Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Fylkesdelplan

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fylkesdelplan 2 0 0 8 2 0 12

Hordaland fylkeskommune har ansvar for å leggje til rette for at folk skal kunne vere fysisk aktive i kvardagen. Dette ansvaret heng saman med aktiv deltaking frå samarbeidspartnarar lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom samarbeid med offentlege, frivillige og private aktørar vert Hordaland eit godt fylke å vakse opp i og å leve i. Fysisk aktivitet har ein positiv verknad på folk sin fysiske, sosiale og mentale helse. Den einskilde av oss har ulike ønskjer og føresetnader for å kunne drive med fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den frivillige idretten gjev eit tilbod til veldig mange gjennom tilrettelagt aktivitet der glede, helse, fellesskap og ærlegdom er kjerneverdiar. Friluftslivsorganisasjonane med naturen som aktivitetsarena, har eit stort spenn i tilbodet om fysisk aktivitet til folk i Hordaland: fjell, brear, fjordar, skjergard, sjø og vassdrag utgjer rammene for det tradisjonelle friluftslivet, som vert nytta av både fastbuande og tilreisande. Kultur- og kyrkjedepartementet krev fylkesdelplanar for idrett og friluftsliv for å delegere det regionale ansvaret for tildeling av spelemidlar til anlegg for idrett og friluftsliv i kommunane. Den nye fylkesdelplanen, vedteken av Fylkestinget 14. oktober 2008, set fokus på og viser veg for aktivitets- og anleggspolitikken i dei neste fire åra. Føremålet er at ressursar vert nytta meir målretta. Midlar til gjennomføring må forankrast i økonomiplan og årsbudsjett. Planen uttrykker visjon, mål, strategiar og tiltak innan fagområdet fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Hovudmålet er at flest mogleg skal kunne vere aktiv kvar dag nært der dei bur. Satsingsområda er fysisk aktivitet (folkehelse), idrett, friluftsliv og anleggsutvikling. Det er utarbeidd eit handlingsprogram og langtidsprogram for anlegg for idrett og fysisk aktivitet fram mot år 2020. Fysisk aktivitet har stor verdi for samfunnet og tre viktige faktorar er skildra i planen; frivillig arbeid, næringsutvikling og miljø. I planprosessen har det vore ei brei involvering og vonleg er dette ein felles plan som mange ulike aktørar har eigarforhold til. Såleis er det mange som har ansvar for å gjennomføre mål, strategiar og tiltak for å nå visjonen om ein aktiv kvar dag i Hordaland. No startar det viktigaste arbeidet å setje den nye fylkesdelplanen ut i livet. Bergen, november 2008 Torill Selsvold Nyborg Fylkesordførar 1

Aktivitet på Slettebakken. (Foto: Jens Harald Garden) 2

1.0 INNLEIING... 4 1.1 Planprosess... 4 1.2 Visjon... 5 1.3 Hovudmål... 5 1.4 Satsingsområde... 5 1.5 Nasjonale føringar... 5 1.6 Framtidsbilete... 6 1.7 Hordaland fylkeskommune si rolle... 7 2.0 IDRETT OG FRILUFTSLIV SIN VERDI FOR SAMFUNNET... 9 2.1 Frivillige organisasjonar... 9 Strategiar i arbeidet med frivillige organisasjonar... 10 Tiltak for Hordaland fylkeskommune... 10 Tiltak for regionale samarbeidspartnarar... 11 Råd til kommunane... 11 2.2 Næringsutvikling... 12 Strategiar for næringsutvikling... 14 Tiltak for Hordaland fylkeskommune... 15 Tiltak for regionale samarbeidspartnarar... 15 Råd til kommunane... 15 2.3 Miljø, lokalisering og utforming... 16 Strategiar for miljø, lokalisering og utforming... 16 Tiltak for Hordaland fylkeskommune... 17 Tiltak for regionale samarbeidspartnarar... 17 Råd til kommunane... 17 3.0 SATSINGSOMRÅDE... 18 3.1 Fysisk aktivitet - Partnarskap for folkehelse... 18 Strategiar for fysisk aktivitet og folkehelse... 20 Tiltak for Hordaland fylkeskommune... 20 Tiltak for regionale samarbeidspartnarar... 20 Råd til kommunane... 21 3.2 Fysisk aktivitet - Idrett... 22 Strategiar i arbeidet med idretten i Hordaland... 23 Tiltak for Hordaland fylkeskommune... 23 Tiltak for idretten i Hordaland... 24 Råd til kommunane... 24 3.3 Fysisk aktivitet - Friluftsliv... 25 Strategiar i arbeidet med friluftsliv i Hordaland... 27 Tiltak for Hordaland fylkeskommune... 27 Tiltak for friluftsorganisasjonane... 27 Råd til kommunane... 28 3.4 Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv... 29 Strategiar i utviklinga av anlegg for fysisk aktivitet... 34 Tiltak for Hordaland fylkeskommune... 35 Tiltak for regionale samarbeidspartnarar... 35 Råd til kommunane... 35 4.0 ANLEGGSUTVIKLING 2008-2020... 37 4.1 Handlingsprogram 2008-2012... 37 4.2 Langtidsprogram (2020)... 48 4.3 Anlegg med fylkeskommunalt investeringstilskot... 55 4.4 Store anlegg som kan få status som regionale/interkommunale anlegg... 56 3

1.0 Innleiing Aktiv kvar dag 2008 2012 er rullering av Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv (2002-2005). Den gir visjon, mål, strategiar og tiltak for arbeidet med fysisk aktivitet i Hordaland fram mot 2013. Planen er ein del av eit fylkeskommunalt plansystem der Fylkesplan for Hordaland 2005 2008 legg føringar for den fylkeskommunale verksemda, og er retningsgjevande for kommunal og statleg planlegging i fylket. Aktiv kvar dag 2008 2012 skal uttrykke politiske ambisjonar og prioriteringar som skal vere gjeldande innanfor arbeidet med fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Hordaland i perioden. Hovudsatsingsområda er partnarskap for folkehelse, tilrettelegging for fysisk aktivitet og anleggsutvikling. Innan fysisk aktivitet er idrett og friluftsliv sentrale område. For anleggsutvikling er bygging og rehabilitering av idretts- og friluftslivsanlegg, finansiering, drift og vedlikehald, sikring, miljø og universell utforming sentrale element for å skape ein aktiv kvardag for folk i Hordaland. Folkehelsearbeidet i Hordaland er konkretisert i Handlingsprogram for folkehelse (2007-2008). Partnarskapsavtalar sikrar eit langsiktig og tverrfagleg arbeid med folk si helse lokalt og regionalt. Hordaland fylkeskommune vil samordne og styrkje samarbeidet mellom det offentlege, dei frivillige og næringslivet for å gje gode føresetnader for kvardagsaktivitet. Gjennom informasjon, rettleiing og motivasjon skal visjonen Aktiv kvar dag realiserast gjennom mål og tiltak i planperioden. 1.1 PLANPROSESS Fylkestinget vedtok 10.10. 2006 oppstart av arbeidet med ny fylkesdelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Fylkestinget vedtok vidare at Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2002-2005 skulle vere gjeldande fram til ny plan vart vedteken. Stig Høgholm vart oppnemnd til saksordførar. 6. september 2006 vart prosjektgruppa konstituert. Dei har gjennomført ni møter der visjon, hovudmål og strategi fram mot 2013 har vore drøfta. Prosjektgruppa har bestått av saksordførar Stig Høgholm, fylkeskultursjef Ingebjørg E. Astrup, fylkesidrettssjef Britt Karen Spjeld, plan- og miljøsjef Gudrun Mathisen (HFK), kulturkonsulent Sylve Rusten, (Stord kommune), ordførar Håkon Matre (Masfjorden kommune), organisasjonssjef Knut Songve (Hordaland idrettskrets), ansv. for naturvern og friluftsliv Sølve Sondbø (Bergen Turlag), dagleg leiar Einar J. Grieg (Bergen Turlag), administrativ leiar Åge Landro (Bergen og Omland Friluftsråd), sivilarkitekt Astrid Rongen (prosjektsekretær, Asplan Viak) og rådgjevar Jens Harald Garden (prosjektleiar, HFK). Fleire ressurspersonar har vore involverte i ulike fasar i planprosessen. Ved oppstarten av planarbeidet kom det innspel frå tolv kommunar. Det har vore gjennomført regionale samlingar der det har vore mogleg å kome med innspel. I tillegg vart planen presentert og diskutert under Dialogkonferansen 12.-14. september og Fylkeskonferansen - fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 16.-17. november 2007. Høyringsutkastet vart sendt ut i slutten av februar 2008. Då fristen for innspel gjekk ut, var det kome inn 25 innspel. Innspela kom frå Fylkesmannen i Hordaland, 10 ulike kommunar, to friluftslivsorganisasjonar, Hordaland idrettskrets, to særidrettskretsar, to idrettsråd og to idrettsforeiningar. 4

1.2 VISJON Visjonen med arbeidet innan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er å skape ein aktiv kvar dag ved å leggje til rette for at alle i Hordaland kan vere meir aktiv i kvardagen. 1.3 HOVUDMÅL Innbyggjarane i Hordaland skal kunne vere aktiv kvar dag etter eigne ønskje og føresetnader på allment tilgjengelege område i naturen og i anlegg i nærleiken av der dei bur. 1.4 SATSINGSOMRÅDE Aktivitet kvar dag har eigenverdi og nytteverdi for den einskilde, og med det også samfunnsverdi. Fylkesplan for Hordaland 2005-2008 har mål om at alle menneske skal kunne nytte ressursane og kompetansen sin til glede og nytte for seg sjølv og samfunnet. Folkehelsa er ei utfordring, og fysisk aktivitet har eit stort potensiale som verkemiddel for å forbetre helsa til folk i Hordaland. Fysisk aktivitet føreset ofte tilrettelagte areal og anlegg og at dei må vere tilgjengelege. Prioriterte satsingsområde 2008-2012: 1. Partnarskap for folkehelse 2. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 3. Anlegg for idrett og friluftsliv Kvart satsingsområde har mål, strategiar og tiltak. Tilstandsrapport for Hordaland skildrar status for aktivitet og anlegg (idrett og friluftsliv). Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2002-2005 er evaluert og grunnlag for den nye planen. Statlege og regionale føringar gjev også bakteppe og retningsliner for utviklinga innan fagfeltet. 1.5 NASJONALE FØRINGAR Nasjonale planar gjev grunnlag for utvikling av ein regional aktivitets- og anleggspolitikk. Dei viktigaste meldingane og planane for å skape ein aktiv kvar dag i Hordaland er: St.meld.nr. 16 (2002-2003), Resept for et sunnere Norge framhevar verdien av fysisk aktivitet for folk si helse og trivnad. Meldinga skildrar folkehelsearbeidet som samfunnet sin samla innsats for å svekke det som medfører helserisiko og styrke det som bidrar til bedre helse ( ) fysisk inaktivitet er framtidens store helseutfordring. Gjennom Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, Sammen for fysisk aktivitet vert det nasjonale ansvaret for fysisk aktivitet som verkemiddel til å betre folkehelsa delt på åtte departement. Handlingsplanen er ( ) en samlet strategi som omfatter tiltak på flere samfunnsområder og arenaer i barnehage, skole, arbeidsplass, transport, nærmiljø og fritid. St.meld. nr. 14 (1999-2000), Idrettslivet i endring seier meir om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet. Den statlege idrettspolitikken skal leggje til rette for at folk har eit breitt spekter av lokalt forankra aktivitetstilbod, både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom eigenorganisert aktivitet. Anleggsutviklinga skal tilpassast 5

aktivitetsprofilen mellom innbyggjarane der barn og unge er prioriterte målgrupper. Retningsliner for anleggsutbygging vert gjeve i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2008. Nasjonale mål for friluftslivet vert skildra i St.meld.nr. 39 (2000-2001), Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet. Det sentrale i denne planen er at alle skal ha høve til å drive med friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvenleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Allemannsretten, sikring av område, utvikling av samanhengande grøntområde og aktivitetstilbod til barn og unge er sentrale tema i planen. Gjennom St.meld.nr. 39 (2006-2007), Frivillighet for alle vert den statlege frivillighetspolitikken synleggjort. Sentrale tema er å leggje til rette for at alle kan delta i frivillig arbeid, betre rammevilkåra for lokalt frivillig arbeid og såleis sikre sjølvstende og mangfald. Å auke kunnskapen og merksemda om frivilligheten sin rolle og verdi for samfunnet vert understreka i meldinga. I tillegg er andre nasjonale og regionale planar nytta som grunnlag for utarbeidinga av ein ny fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2008-2012 aktiv kvar dag. For å få eit best mogleg grunnlag for vegval i planperioden, er det skissert eit mogleg framtidsbilete fram mot 2020. 1.6 FRAMTIDSBILETE av direktør Jan Per Styve, strategi- og næringsavdelinga, Hordaland fylkeskommune Regionordføraren sin tale på desembertinget i Vestlandsregionen i 2020 stadfestar inntrykket av ein livskraftig og attraktiv verdiskapingsregion. Statistikkane ho legg fram dokumenterer at næringslivet har takla omstillinga frå olje- og gassrelatert verksemd til satsing på ny berekraftig energi på ein framifrå måte. Fleire av forskingsmiljøa i Bergen er i front på klimaforskinga. Gjennom samarbeid med næringslivet er regionen no verdsleiande i utvikling av teknologi for å hente og utnytte nye fornybare energikjelder. Den nye regionreforma som vart gjennomført frå 2014 har omsider samla Vestlandet i ein region, og gitt dei regionale folkevalde styresmaktene råderett over kraftfulle verkemiddel for å utvikle regionen vidare både innanfor samferdsel, FoU, regional utvikling, kultur og førebyggjande helsearbeid. Regionen har også fått overført alt ansvar og mynde for å nytte spelemidlane til investeringstiltak innan idrett og kultur. Eit omfattande program for Livskvalitet og helse er eit av flaggskipa i den nye regionpolitikken og inkluderer politikkområde som folkehelse, utdanning, forsking, friluftsliv, idrett og kultur. Det har særleg blitt lagt merke til korleis ein innanfor dette programmet klarar å kombinere tiltak på tvers av sektorar, og å involvere frivillige organisasjonar som framtredande partnarar. Så sterkt er dette partnarskapet at regionen finn det rett å yte store økonomiske tilskot til dei organisasjonane som forpliktar seg til å medverke i programmet. Programmet sitt hovudmål er å gjere regionen attraktiv, helsesterk og livskraftig. Også kommunane spelar ei sentral rolle i dette arbeidet, og nyt godt av tiltaka som også er med å gjere svake kommunar meir attraktive for både folk og næringsliv. Kommunane følgjer opp regionen sine modellar for sterkt partnarskap med frivillige organisasjonar. 6

Det som før vart kalla idrettshallar heiter no Samfunnshallar og tilbyr eit breitt spekter av tilbod innan både idrett, helse og kultur. Fysisk tilrettelegging og merking har gjort at naturen meir enn nokon gong er tatt i bruk for utfalding, utforsking og nyting. Også fjordane er tatt i bruk. Samla har dette gjeve reiselivet på Vestlandet ei ny merkevare og ført til stor auke av internasjonale turistar. Kommunane legg særleg vekt på å tilby ungdomen ein aktiv kvardag, noko som gjer bygdene meir attraktive når det gjeld å halde på og få tilbake ungdomen. Effektane er openberre. Og gjennom stor satsing på universell utforming gjer ein natur og friluftsliv godt tilgjengeleg for alle. Det har overraska mange at dei private treningssentra slit i motbakke i ei tid der fysisk aktivitet, helse og livskvalitet har sterk fokus. Forskarar forklarar dette med ein massiv overgang frå apparatbasert fysisk aktivitet til naturbasert og lagbasert aktivitet. Kyststamvegen, Fjordvegen (rv. 13) og ferjefrie fjordpasseringar knyter regionen godt saman sjølv om avstandane frå sør til nord er store. Gode kommunikasjonar knyter også folk og organisasjonar saman, og gjer at mange lett kan bruke tilbod i nabokommunane. Bergen sentrum vart bilfritt i 2013 og folk nyttar beina som aldri tidlegare. Bybanen er forlenga til Knarvik, Kleppestø, Os og Sotra. Men sterk satsing på sykkelstiar inn mot byen gjer at svært mange nyttar sykkel til og frå jobb. Regionordføraren avslutta sin tale med å minna om at dei positive statistikkane om næringsutvikling og verdiskaping ikkje fortel heile sanninga om Vestlandet. Livskvalitet, levekår og attraktivitet handlar også om verdiar, samkjensle og lykke. Hugs at ikkje alt som kan teljast tel. Og ikkje alt som tel kan teljast, avrunda ho talen med. 1.7 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SI ROLLE Figuren viser samanhengen mellom individet sitt ansvar for eiga helse og samfunnet sitt ansvar for å leggje tilhøva til rette. Hordaland fylkeskommune har ansvar, saman med andre offentlege, private og frivillige aktørar, for at bakken ikkje blir for bratt slik at det vert vanskeleg for individet å ta vare på eiga helse. (Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009) Hordaland fylkeskommune har ei sentral rolle som regional utviklar og har det regionalpolitiske ansvaret for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Fylkeskommunen skal 7

stimulere til at det blir utvikla gode føresetnader for fysisk aktivitet i nærmiljøet til folk i heile fylket. Kultur- og ressursutvalet har ansvar for politikkutforminga og å gje tilrådingar til fylkesutvalet og fylkestinget. Nokre av dei viktigaste arbeidsoppgåvene og utfordringane innan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er: å fremje utviklinga av anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv gjennom ei føremålstenleg forvalting av statlege spelemidlar å leggje til rette for fysisk aktivitet aktiv kvar dag slik at dei aktive vala vert enkle å ta å motivere, informere og rettleie kommunar, lag og organisasjonar å utvikle partnarskap for folkehelse gjennom å samordne og styrkje samarbeidet mellom ulike sektorar (frivillig, privat og offentleg sektor). Deltakar på Vinteraktivitetsdag på Sjusete får rettleiing av instruktør. (Foto: HFK) 8

St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle: Frivillige organisasjoner er en grunnpilar i velferdssamfunnet og demokratiet. Deltakelse i frivillige organisasjoner fremmer sosialt fellesskap, gir læring og kunnskap og bidrar til å utvikle demokratisk kompetanse. 2.0 Idrett og friluftsliv sin verdi for samfunnet 2.1 FRIVILLIGE ORGANISASJONAR Mål: 1. Sikre eit godt eksistens- og samarbeidsgrunnlag med dei frivillige organisasjonane. 2. Inkludere fleire i organisert idrett og friluftsliv Frivillige organisasjonar viktig for demokratiet Frivillige organisasjonar må sikrast gode rammevilkår. Det må bli enklare og meir attraktivt å delta i frivillig arbeid slik at organisasjonane kan tilby eit breitt spekter av aktivitetar for flest mogleg. Organisasjonane er, saman med venekrins, familie, arbeidsplass og skule, arenaer der menneske møtest. Dei frivillige organisasjonane er svært viktige for sosialisering, sosial stabilitet og eit velfungerande demokrati. Eit kjenneteikn ved tradisjonelle frivillige organisasjonar er at dei fleste har ei demokratisk oppbygging med basis i lokale lag. Organisasjonssamfunn i endring Motivasjon for det frivillige arbeidet Ungdom og frivillig arbeid Organisasjonssamfunnet er i endring. Idé- og livssynsbaserte organisasjonar er i sterk tilbakegang, medan aktivitetsorienterte er i framgang. Lokalt baserte fritids- og kulturorganisasjonar, og særleg idrettslaga, er blant dei som greier seg best. Motivasjonen for å gå inn i det frivillige arbeidet er ofte ønske om å drive eigen aktivitet, medverke i eigne barn sine aktivitetar, skape gode møteplassar, eller ein ønskjer eigen utvikling og nye utfordringar. Det er lettare å få folk til å ta på seg prestisjefulle verv og aktivitetar i høve til eigne barn, enn økonomiarbeid, søknadsskjema og papirarbeid. God informasjon, kunnskapsoppbygging, forenkling av søknadsprosedyrar og forutsigbare tilskot kan gje avlasting slik at andre oppgåver kan prioriterast. Ungdomen har ei anna innstilling til dei tradisjonelle frivillige organisasjonane enn tidlegare generasjonar. Nye idrettar som snøbrett, kiting, fristilkøyring og ekstremsport er uttrykk for dette. Mange unge ønskjer aktivitetar som gjev meir spontan glede, opplevingar, større ansvar og reell påverknad. Ungdom er interessert i organisasjonslivet, men laga må sleppe ungdomen til på deira premissar. 9

I nyare idrettslag er trenden at innsatsen er retta mot eigen aktivitet i eit kortare tidsrom uavhengig av lokalmiljøet. Organisasjonane sin samfunnsverdi kan såleis bli mindre viktig (Wollebæk, Selle og Lorentzen 2000). St. meld. nr. 39, Frivillighet for alle Arena for inkludering Mangfaldsåret 2008 Sosial meirverdi St.meld. nr. 39, Frivillighet for alle (2006-2007) rosar den jobben den frivillige sektoren gjer og understrekar det sjølvstende sektoren har. Utfordringar som utviklinga i organisasjonssamfunna, inkludering, folkehelse, internasjonal solidaritet, gode nærmiljø og frivillig sektor si rolle i kommunane er skildra. Fokus er å få alle med i samfunnet. Idretts- og friluftslivsorganisasjonane er ein god arena for integrering av innvandrarar. Reglane er internasjonale. Deltaking i organisasjonar gir innføring i norsk demokrati. Aktivitetsnivået blant ikkje-vestlege innvandrarar er høgare i idrettsorganisasjonar enn i andre frivillige organisasjonar. Likevel er dei underrepresentert i det frivillige arbeidet. Til dømes er halvparten av danskar medlemmer av ein fritids- eller idrettsorganisasjon, medan berre 20 % av dei med ikkjevestleg bakgrunn er medlemmer (5 % er kvinner). Lagslivet i mange land er berre for ein økonomisk- og sportsleg elite. Det er ei utfordring å gi innvandrarane informasjon om dei frivillige organisasjonane og handsame kulturelle og økonomiske hindringar for deltaking. 2008 er mangfaldsår der samarbeid for å inkludere fleire framandkulturelle har fokus. Hovudutfordringa er å skape gode arenaer for det sosiale fellesskapet. Idretts- og friluftslivsorganisasjonane er samfunnsbyggjarar ved å vere kunnskapsformidlarar og eit interessefellesskap. Til dømes lærer vi å setje oss mål, ta avgjerd, løyse konfliktar, organisere, ta omsyn til andre og følgje reglar og retningsliner: ( ) fysisk aktivitet har ein sosial dimensjon som på ulike vis er avgjerande for at einskildmenneske skal trivast ( ) Dette kjem i tillegg til helseeffekten av fysisk aktivitet, og vi kan difor kalla dette ein sosial meirverdi (Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2002-2005). Strategiar Tiltak for Hordaland fylkeskommune Strategiar i arbeidet med frivillige organisasjonar a. Arbeide med å sikre faste økonomiske rammevilkår for regionale frivillige organisasjonar. b. Skape gode møteplassar for kompetanseheving, motivasjon og nettverksbygging. c. Stimulere regionale samarbeidspartar til å motivere endå fleire til å delta i frivillig organisasjonsarbeid (foreldre, ungdom, kvinner, innvandrarar). Tiltak for Hordaland fylkeskommune a. Auke det fylkeskommunale tilskotet til regionale frivillige organisasjonar. 10

b. Utarbeide søknads- og rapporteringsskjema for fylkeskommunalt tilskot til frivillige organisasjonar. c. Arrangere møteplassar der frivillige organisasjonar kan auke kompetansen og utvikle nettverk. d. Målstyring av økonomiske midlar til inkluderande organisasjonsarbeid retta mot eldre, utviklingshemma og innan psykisk helsevern. Tiltak for regionale samarbeidspartnarar Tiltak for regionale samarbeidspartnarar a. Utvikle organisasjonen for å ta vare på ulike gruppers behov med omsyn til deltaking. b. Utarbeide informasjon retta mot særskilde grupper for å få dei med i organisasjonen. c. Ta ungdom med i avgjerd med omsyn til aktivitets- og anleggsutvikling. Råd til kommunane Råd til kommunane a. Vidareføre og auke samarbeidet med lokale frivillige organisasjonar. b. Gje støtte til idretts- og friluftslivsaktivitetar som inkluderer fleire folkegrupper. c. Ta ungdom med i avgjerdsprosessen for aktivitets- og anleggsutvikling i kommunen. Ivrige padlarar på Friluftslivsleiren på Voss. (Foto Jens Harald Garden). 11

2.2 NÆRINGSUTVIKLING Satsingsområde i Regionalt utviklingsprogram for Hordaland 2008 : Profilering av Hordaland mot den nasjonale og internasjonale marknaden, tufta på regional og internasjonal merkevarebygging. Satsinga skal spisse Hordaland sin identitet og byggje opp under idretts-, opplevings-, kultur- og naturbasert reiseliv. Mål: 1. Ved tildeling av tilskot til større anlegg for friluftsliv og idrett skal det også leggjast vekt på ringverknader for lokal og regional merkevarebygging, verdiskaping og næringsutvikling. 2. Arbeide for at større nasjonale og internasjonale arrangement vert lagt til regionen. 3. Hordaland skal vere mellom dei mest attraktive områda for aktiv ferie i Europa. Levedyktige lokalsamfunn Reiseliv og turisme Ringverknader Attraktive idretts- og friluftslivstilbod er med på å skapa trivelege og levedyktige lokalsamfunn. God idrettsaktivitet og eit aktivt friluftsliv skapar ein positiv identitet og medverkar til at både fråflyttingskommunar og tettstader vert meir etterspurde for busetjing og næringsutvikling. Dette medverkar til at ungdom blir verande, og at dei som har flytta får lyst å kome tilbake. Statleg idrettspolitikk for tildeling av spelemidlar føreset at anlegga er opne for alle og ikkje underlagt kommersielle interesser. Idretts- og friluftslivsanlegg som er tilgjengeleg for publikum, gir eit verdifullt supplement til reiseliv og turisme. Samarbeid med turistnæringa om bruk av anlegg som til dømes dagsturhytter, kart, skiløyper, alpinanlegg og symjehallar er ønskjeleg. Store og små arrangement, anlegg og idrettsaktivitet skapar store ringverknader for næringslivet lokalt og i regionen. Dette gjeld til dømes varehandel, overnattingsstader, kafear og restaurantar. Store internasjonale arrangement set staden og regionen på verdskartet. Oppslag i media er god reklame for stadane der arrangementa skjer, og der idrettstoppane kjem frå. Interessa for idretten ser ein også att i viljen til sponsing. Hordaland fylkeskommune støttar store nasjonale og internasjonale idrettsarrangement. Det er ein føresetnad at idrettsarrangementet har ein ringverknad ut over sjølve idrettsaktiviteten. Bygging av anlegg til idrett og friluftsliv skapar stor sysselsetjing i bygg- og anleggsbransjen, i tillegg kjem dugnadsinnsatsen frå frivillige organisasjonar. Service- og utstyrsbransjen retta mot idretten har ein stor internasjonal marknad. Nordsjøløypa Naturen, og det å kunne praktisere eit aktivt friluftsliv, er ein viktig grunn til at turistar vitjar Hordaland. Vern av naturen, merking av ruter, skilting, høve for overnatting og informasjon er avgjerande. Til dømes er Nordsjøløypa ei internasjonal løype" av vandringsvegar i kulturlandskapet langs heile kysten på begge sider av Nordsjøen. 12

Gamle ferdslevegar og nyare turstiar er bundne saman i eit nettverk av offentlege transportmiddel, sykkelvegar, båtar og overnattingsstader i historiske miljø. Nordsjøsykkelruta Vestkystparken Eit anna døme på internasjonale løyper som er tilrettelagde for turistar og fastbuande, er North Sea Cycle Route; Nordsjøsykkelruta. Dette er eit internasjonalt samarbeidsprosjekt om ei sykkelrute som går gjennom åtte ulike land rundt Nordsjøbassenget. Hovudmålet med Nordsjøsykkelruta er å fremje nasjonal og internasjonal sykkelaktivitet, og å vere med å utvikle næringstilbod lokalt og regionalt. Vestkystparken, som er ein del av dei norske skjergardsparkane som strekker seg frå svenskegrensa til grensa mot Sogn og Fjordane, er ei samordna forvaltning av friluftsområda langs kysten av Hordaland og Rogaland. Driftsoperatørane er dei regionale friluftsråda som gjennom kommunal, fylkeskommunal og statleg støtte forvaltar det meste av kysten på Vestlandet. Vestkystparken gjev tilbod om eit aktivt kystfriluftsliv der tilrettelagte båthamner, badeplassar og friluftsområde møter den aktive kystturisten. Private treningstilbod Kommersielle treningstilbod er eit supplement til aktivitetstilbodet elles. Dette gjeld treningsstudio, symje- og badeanlegg, ishallar, skianlegg og ridesentra med fleire. Kommersielle treningssenter har ofte eit variert og godt tilrettelagt aktivitetstilbod til sine medlemmer anten dei vil trene individuelt eller saman med andre. Døme på aktivitetstilbod er trening for gravide, spinning, styrketrening, trening for eldre, symjing, aerobics. Desse tilboda imøtekjem ein etterspurnad og medverkar til at fleire er aktive. 13

Illustrasjon: Fysisk aktivitet og ringverknader for næringslivet Attraktive stader for busetjing og næringsetablering Ringverknader: fysisk aktivitet og næring Hotell Aktiv ferie Turoperatørar Idrett og friluftsliv Treningsstudio Alpinanlegg Badeland Treningsleir Store arrangement Kafear Restaurantar Forretningar Sportsindustrien Byggebransjen Transport (fly, buss, tog, båt) Media Bank og forsikring Strategiar Strategiar for næringsutvikling a. Ved tildeling av tilskot til store anlegg for idrett og friluftsliv skal det også leggjast vekt på ringverknader for lokal og regional næringsutvikling. b. Skape gode møteplassar for kompetanseheving, motivasjon og nettverksbygging. c. Utvikle kompetanse, nettverk og anlegg som fyller krav til store nasjonale og internasjonale arrangement. d. Leggje til rette for og utvikle samanhengande turløyper. e. Utvikle kystturismen langs heile Vestlandet. 14

Tiltak for Hordaland fylkeskommune Tiltak for Hordaland fylkeskommune a. Skipe til og vere med på relevante konferansar. b. Fylkeskommunal arrangementstøtte til store nasjonale og internasjonale seniormeisterskap. c. Utarbeide felles strategi for korleis få store arrangement til Hordaland. d. Utarbeide køyreplan for større nasjonale og internasjonale arrangement. e. Fylkeskommunalt investeringstilskot til prioriterte anlegg. f. Pilotprosjekt i høve til tilrettelegging, informasjon og marknadsføring av turstiar. g. Saman med regionale partnarar avklare og utvikle felles internasjonal standar for merking og skilting. h. Gjennom Vestkystparken marknadsføre friluftsopplevingar langs Vestlandskysten. i. Felles marknadsføring av attraktive område for aktiv ferie. Tiltak for regionale samarbeidspartnarar Tiltak for regionale samarbeidspartnarar a. Bidra til merking og skilting av turløyper og aktivitetsområde etter internasjonal standard, inklusive nivåmerking. b. Friluftsråda som deltek i Vestkystparken skal arbeide saman for å tilrettelegge og synleggjere kystfriluftsområder i Rogaland og Hordaland for turistar. c. Overføre kompetanse og nettverk mellom idrettar som ønskjer å arrangere store meisterskap. Råd til kommunane Råd til kommunane a. Ved søknad om spelemidlar til store anlegg skal det i behovsoppgåva skildrast eventuelle næringseffektar. b. Merke og skilte turløyper med felles internasjonal standard, inklusive nivåmerking. c. Overføre kompetanse og nettverk mellom kommunar som ønskjer å vere vert for store meisterskap. 15

Veileder Miljøriktige idrettsbygg (V-0925): I mal for miljøplan skal byggherrens mål og krav fastsettes. Når byggherren har utarbeidet sin miljøplan, vil byggherrens mål og krav utgjøre grunnlaget for de prosjekterendes miljøplan. 2.3 MILJØ, LOKALISERING OG UTFORMING Mål: 1. Tilrettelegginga av den fysiske aktiviteten skal gje minst mogleg energiforbruk og utslepp av klimagassar. 2. Anleggs- og aktivitetsutvikling skal ta omsyn til natur- og kulturlandskap Miljøoppfølgingsprogram Lokalisering Estetikk Energiutfordringar Avfallsplan Utvikling og drift av anlegg for idrett og friluftsliv kan vere ei utfordring i høve til miljø og estetikk. Når det vert bygd anlegg skal estetiske og miljømessige forhold leggjast vekt på og dette kan få avgjerande tydnad for godkjenning av spelemiddelsøknaden. Ved bygging av store idrettsanlegg, bør det utarbeidast eit miljøoppfølgingsprogram. Anlegget skal vurderast i høve til tomt og omgjevnader, som til dømes lokalt klima, luft- og grunnkvalitet og støy. Samlokalisering av anlegg medverkar til redusert transportbehov. Sikring av trygge gang- og sykkelvegar til barnehage, skule, arbeid og fritidsaktivitetar stimulerer til fysisk aktivitet og reduserer energiforbruket. Estetikk heng saman med miljø. Anlegget sitt eksteriør bør tilpassast omgjevnaden, i tillegg til at det utformast slik at det leggjast til rette for sosial kontakt og gode idrettsfunksjonelle løysingar. Bygningar og anlegg står for ein stor del av den samla energibruken. Ved tildeling av spelemidlar til anlegg vert det stilt krav til energifleksible og energieffektive løysingar. Ein skal så langt råd er nytta fornybare energikjelder. Energibehov til oppvarming og varmtvatn bør i størst mogeleg grad dekkast av andre energiformer enn elektrisitet og/eller fossil brensel. Vassboren varme gjev høg energifleksibilitet. Lokale fornybare energikjelder kan nyttast til å varma opp vatn som sirkulerer i systemet. Bruk av varmeattvinning og varmepumper er eit viktig bidrag til energieffektivitet og god driftsøkonomi i idrettsanlegg. Alle anleggseigarar i Hordaland bør ha eit medvite forhold til avfall og avfallshandtering. Ved bygging av nye anlegg for idrett og friluftsliv, skal det ligge føre ein avfallsplan for bygge- og driftsfasen. Strategiar Strategiar for miljø, lokalisering og utforming a. Følgje opp statlege forskrifter, krav og retningsliner ved planlegging, prosjektering, bygging, drift og rehabilitering av anlegg. 16

b. Leggje til rette for miljøvenlege transportval. c. Auke kompetansen til anleggseigarar med omsyn til miljøriktig anleggsutvikling/drift. Tiltak for Hordaland fylkeskommune Tiltak for regionale samarbeidspartnarar Råd til kommune Tiltak for Hordaland fylkeskommune a. Utarbeide sjekkliste for kommunal- og fylkeskommunal sakshandsaming med omsyn til planar. b. Utarbeide rutinebok for miljøkrav ut frå Forskrifter og bestemmelser (V-0732). c. Synfare anlegg for idrett og friluftsliv for å sjå at dei oppfyller miljøkrav. d. Synleggjere gode døme på miljøriktige og framtidsretta anlegg. e. Skipe til kurs i drift og vedlikehald av idrettsanlegg. Tiltak for regionale samarbeidspartnarar a. Kartleggje behov for miljøkort på kollektiv transport for medlemmer i idretts- og friluftslivsorganisasjonar. b. Utvikle haldningskampanjar for å skape trygge vegar til og frå idretts- og friluftslivsaktivitetar. c. Samordne trenings- og konkurranseaktivitet for å redusere transportbehovet. Råd til kommunane a. Lokalisering av idrettsanlegg må skje i ei samordna areal- og transportsamanheng der det vert lagt vekt på å redusere reiseavstand. b. Ha fokus på energi og miljø ved bygging og drift av anlegg til idrett og friluftsliv. c. Ved godkjenning av anlegg for idrett og friluftsliv, sikre at miljøkrav er oppfylt. d. Vere med på nettverksamlingar knytt til drift og vedlikehald av idretts- og friluftslivsanlegg. Stord idrettspark. (Foto: Stord idrettspark) 17

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009: Sammen for fysisk aktivitet: Mange tror at nordmenn flest har en fysisk aktiv livsstil og at livsstilssykdommer knyttet til fysisk inaktivitet ikke er så fremtredene i Norge. Det er imidlertid grundig dokumentert at også Norge er rammet av det moderne samfunns helsesvekkende livsstil som bl.a inkluderer nedgang i aktivitetsnivået. 3.0 Satsingsområde 3.1 FYSISK AKTIVITET - PARTNARSKAP FOR FOLKEHELSE Mål: 1. Inngå forpliktande partnarskap for folkehelse med kommunar og frivillige organisasjonar. 2. Gjere dei aktive vala enkle med særleg fokus på barn og unge. 3. Få dei inaktive aktive. Særskild tilrettelegging for personar innan psykisk helsevern, utviklingshemma og eldre. Partnarskap for folkehelse Aktivitetsvanar = helsevinst Folkehelsemodellar Barn og unge Haldningar Det er mange faktorar som påverkar folk sitt høve til å ha ei god helse og eit godt liv. Det er viktig å sjå på samanhengen mellom dei ulike faktorane. Då er omgrepet partnarskap sentralt. Det handlar om å få private, frivillige og offentlege aktørar til å samhandle, også tverrsektorielt, for å oppnå endå betre folkehelse i Hordaland. Arbeidet må vere forankra på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Gode aktivitetsvanar gjev helsevinst. Samfunnet er organisert slik at kvardagsaktiviteten er kraftig redusert. Det er ikkje lenger naudsynt, kanskje heller ikkje mogleg, å vere i fysisk aktivitet for å få utført dei oppgåvene som kvardagen krev. Dei fleste livsstilssjukdomar har samanheng med fysisk inaktivitet. Skilnaden mellom dei fysisk aktive og dei som ikkje er det, aukar. Den største utfordringa, og som gjev størst helsevinst, er hos dei som ikkje er i fysisk aktivitet i dag. Folkehelse er eit tema i gjeldande fylkesplan, og det er utarbeidd eit handlingsprogram som skisserer mål og tiltak. Partnarskapskommunane skal utvikle folkehelsemodellar ut frå lokale behov, ressursar og føresetnader. Målet er m.a. å gjere dei aktive og sunne vala enkle for innbyggjarane og såleis redusere helseskilnader mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Regelbunden fysisk aktivitet er avgjerande for funksjonsnivå og livskvalitet. Mange får eit tilbod om fysisk aktivitet gjennom medlemskap i frivillige organisasjonar og hos private aktørar. Nokon fell framleis utanfor desse tilboda. Haldningar og aktivitetsmønster vert innarbeidd i barne- og ungdomstida. Det er viktig å leggje til rette for rimelege og uforpliktande aktivitetstilbod i opne idrettsanlegg for barn og unge. På denne sosiale møteplassen kan barn og unge prøve ulike typar aktivitetar. 18

Aktiv skulekvardag Tilpassa fysisk aktivitet Fysisk tilrettelegging av skulen sitt ute- og inneområde til organiserte og eigenorganiserte aktivitetar gjev grunnlag for ein meir aktiv skulekvardag. Det vert utarbeidd ein aktivitetsbank til inspirasjon for dei vidaregåande skulane. I tillegg finst det tiltak for å betre kosthaldet. I barne- og ungdomsskulen er det utvikla modeller for fysisk aktivitet og måltid i skulen (Helsedirektoratet), der målet er å leggje til rette for ein times dagleg fysisk aktivitet og gode rammer for skulemåltidet. Den aktive kvardagen for barn og unge vert og stimulert gjennom trygge vegar til barnehage, skule og fritidsaktivitetar. Enkelte grupper har trong for særskild tilrettelegging. Hordaland fylkeskommune prioriterer å operativt leggje til rette for fysisk aktivitet for følgjande grupper: utviklingshemma personar innan psykisk helsevern eldre Lågterskeltilbod Utviklingshemma Psykisk helsevern Eldre Desse gruppene skal ha tilbod om lågterskelaktivitet som ikkje stiller for store krav til den einskilde. Tilboda vert gjevne i samarbeid med regionale helseføretak, frivillige organisasjonar og kommunar. I planperioden skal desse gruppene få eit tilbod om ein meir aktiv kvar dag. Auka kompetanse hos personar som jobbar med desse gruppene er prioritert. Treningskontaktar er eit viktig tilbod for brukarane i kommunar som er med i ordninga. Fylkeskommunen arbeider med å overføre ansvaret for gjennomføring av ulike aktivitetsarrangement til lokale og regionale samarbeidspartnarar. Alle særforbund i norsk idrett har ansvar for rekruttering og utvikling av aktivitetstilbod for funksjonshemma. Integrerings- og inkluderingsarbeidet skal skape varige tilbod for alle i lokale idrettslag. Hordaland fylkeskommune har ei kompetansegruppe for å utvikle aktivitetstilbodet innan psykisk helsevern: Utval for tilrettelegging av fysisk aktivitet innan psykisk helsevern i Hordaland (UTFAP). Fokus er på førebyggjande arbeid, utvikling av aktivitetstilbod, heving av kompetansen til dei som jobbar innan psykisk helsevern og stimulere til meir fysisk aktivitet inn i kommunale planar for psykisk helsevern. Godt vaksne/eldre er ei stor og ulik gruppe med omsyn til alder, funksjonsnivå og fysisk form. Hordaland fylkeskommune har ei kompetansegruppe for å utvikle tilbodet om fysisk aktivitet. Gruppa består av representantar frå fylkeseldrerådet, frivillige organisasjonar og kommunar. 19