Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. http://www.udir.no/ Utdrag fra formålet med mat og helse. Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat og måltid som fremjar gode matvanar, kan gjere sitt til å redusere helseskilnader i befolkninga. Matvanane våre reflekterer både individuelle val, kulturelle uttrykk og religiøse overtydingar, og er på den måten ein sentral del av identiteten vår. Faget mat og helse skal som allmenndannande fag medverke til at elevane får innsikt i og evne til å velje og reflektere kritisk rundt mat og måltid, slik at dei får kunnskap til å møte livet praktisk, sosialt og personleg. Som skapande fag skal mat og helse gi rom for eksperimentering og utvikling av kritisk skjønn knytt til mat og måltid. På den måten kan det inspirere elevane til å bruke kompetansen sin utanfor skulen og seinare i livet. Som praktisk fag skal opplæringa i mat og helse stimulere elevane til å lage mat og skape arbeidsglede og gode arbeidsvanar, og til å bli medvitne forbrukarar, slik at dei kan ta ansvar for mat og måltid, både i heim og fritid og i arbeidsliv og samfunnsliv. Grunnleggende ferdigheter i mat og helse: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Å kunne rekne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald. Hovedområder i mat og helse: Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene (mat og livsstil, mat og forbruk, mat og kultur) utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
ÅRSPLAN 2016/2017 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske og det teoretiske arbeidet de gjør gjennom året. Elevene får kontinuerlig tilbakemelding på hvordan de kan forbedre seg i faget. I forbindelse med større prosjekt får elevene en muntlig vurdering. Elevene skriver egenvurderinger hvor de selv vurderer sin måloppnåelse og reflekterer over hvordan de kan utvikle seg videre. Mål fra Kunnskapsløftet 1. planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld 2. samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene 3. bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat 4. informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald 5. vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media 6. vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp 7. drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane gjer 8. utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt 9. vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium 10. planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle 11. lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet 12. gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk 13. skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar Tid Tema Handlingsmål Støttelitteratur Vurdering 33 Regler og arbeidsfordeling. 34 35 Mål og vekt Kunnskapsløftet Vurdering i mat og helse Frukt, bær og grønnsaker «Kostsirkelen» Vitaminer, mineraler, antioksidanter og kostfiber Gjøre seg kjent med målene fra Kunnskapsløftet og hva som legges til grunn for vurdering i faget. Bli kjent med regler og ulike arbeidsoppgaver. Lære å behandle grønnsaker,frukt og bær. Bli kjent med kostsirkelen, spesielt næringsinnholdet i frukt og grønnsaker. (1,2) Kunne vite hvorfor vi bør velge kortreist mat (6) Vurdere varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium (9) matportalen.no egne egne
36 Grønnsaker Næringsinnhold i frukt og grønnsaker. Nyt Norge. Kortreist mat. s.175 matmerk.no egne 37 Korn og karbohydrater Mål og vekt Lære å behandle gjær og bake brød. Kjenne til hvorfor en bør spise mat som inneholder karbohydrater. s.175 (brødskalaen) s.120 (gjær) 38 Matpakke Råd for godt kosthold fra helsedirektoratet. Karbohydrater Merking av mat, nøkkelhull Bli kjent med hva som er anbefalt å spise. (2) Bli bevisst på hva nøkkelhullmerking innebærer, og kunne forstå merking av brød. (2) (kopi s.50-51) 39 40 Potet Fett Vite næringsinnholdet i potet. Kunne forklare om de ulike fettsyrer 41 Høstferie 42 Fett og gelatin Kunne forklare om de ulike fettsyrer s.149 Fettskolen (s.150) egne egne egne 43/44 Individuell teoriprøve, muntlig Vurderingsstopp, uke 43 Teoriprøve med karakter, muntlig Livsstilsykdommer Lære om ulike livsstilsykdommer, og informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som Prøvestoff: vitaminer, karbohydrater, fett, protein, matmerking, bruk av gjær, kostsirkelen, råd for godt kosthold fra helsedirektoratet Vurderingsstopp, uke 44 Elevene skal informere hverandre om ulike livsstilssykdommer.
henger sammen med livsstil og kosthold. (4) Vurderes individuelt ut fra gitte. 45 Protein Lære å behandle rå kylling. Bli bevisst hvilke matvarer som inneholder proteiner, og lage proteinrik mat. Lære hvorfor det er viktig å spise proteiner. 46/47 Kjeksprosjekt Utvikle oppskrift og produsere kjeks. Lage kjekseske med produktinformasjon. Kunne lese produktinformasjon Reklamere for produktet sitt (8, 13) egne egne Vurderingsstopp Kjeksprosjektet vurderes ut fra gitte. 48-49 Luciaforberedelser (noen økter går ut på grunn av tentamener) (lussekatter og søt gjærbakst) 50 Julebakst Bake tradisjonelle julekaker (12, 13) 51 Julegrøt Mål 10 52 Juleferie egne egne 1 Indisk mat Lære å lage indisk mat. (12, 13) 2 Vegetarmat Grønnsaker Mål og vekt Kunne forklare om ulike typer vegetarianere, og lære å lage vegetarmat Kunne forklare hvilke næringsstoffer ulike grønnsaker inneholder Kunne vite hvorfor vi
bør velge kortreist mat (6) Vurdere varer ut fra etiske og bærekraftige kriterium (9) 3 Pasta Lære å lage pasta fra grunn og bruke pastamaskin (12, 13) 4 Arbeidsuke 5 Fastelaven Lage fastelavens- og berlinerboller (10) Lære å bruke smult (13) Lære om bakgrunnen for fastelaven (11) 6 Fisk Lære å lage fiskegrateng (1, 2, 13) 7 Fiskebuffet Lære å lage ulike fiskeretter, både tradisjonelle og nyere retter. (1, 2, 12, 13) 8 Vinterferie 9 Fiskeprosjekt 10 11 Teori/planleggin g av fiskeprosjekt Vite hvilke næringsstoff fisk inneholder Kunne behandle og tilberede fiskefilet Vurdere fiskens kvalitet og holdbarhet (6) Kjenne til hvordan fisk skal merkes, med holdbarhet, opprinnelse og dato for når den er fisket (6) Vurdere hvordan vi blir påvirket av kostholdsinformasjon i media (5, 7) Sammenligne fiskemåltidet med kostholdsrådene fra helsestyresmaktene (2) Bruke Kostholdsplanleggeren til å vurdere energi- og næringsinnhold i Oppskriftshefter Oppskrifter hjemmefra Internett: godfisk.no Vurderingsstopp praktisk og teoretisk arbeid med fiskeprosjektet
måltidet (3) Vurdere og velge fisk og tilbehør ut i fra etiske og bærekraftige kriterium (9) Skape og prøve ut en 2- retters middag med fisk (13) 12 Påskeferie 13 (fri man) Kjøtt Lage kjøttkaker 14 Tapas med kjøtt Lære å lage ulike kjøttretter, både tradisjonelle og nyere retter. (1, 2, 12, 13) 15/16/17 Kjøttprosjekt Vite hvilke næringsstoff kjøtt inneholder Kunne behandle og tilberede et kjøttstykke Vurdere kjøttets kvalitet og holdbarhet (6) Kjenne til hvordan kjøtt skal merkes, med holdbarhet og opprinnelse (6) Vurdere hvordan vi blir påvirket av kostholdsinformasjon i media (5, 7) Sammenligne kjøttmåltidet med kostholdsrådene fra helsestyresmaktene (2) Bruke Kostholdsplanleggeren til å vurdere energi- og næringsinnhold i måltidet (3) Vurdere og velge kjøtt og tilbehør ut i fra etiske og bærekraftige kriterium (9) Skape og prøve ut en 2- retters middag med kjøtt (13) 18 Praktisk prøve mandag, tirsdag og
onsdag. 19 Repetisjon av teori og teoriprøve 20 (17.mai onsdag) 21 (fri tors og fre) Turmat Lage turmat (11) 22 Bake boller til de nye 8.klassingene 23 Pizza og eksotisk fruktsalat Vasking Bake ulik gjærbakst Planlegge og lage pizza Sammenligne næringsinnhold i forskjellige typer pizza (2) Gi eksempler på hvordan matvaner har endret seg og flyttet seg geografisk (12) Prøve ut mat fra andre matkulturer (13) 24 Vasking av kjøkken Praktisk prøve torsdag.