1
2
1 INNLEIING SELSKAPET: Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap (ÅRIM) vart stifta i februar 2009 av dei 12 kommunane Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vestnes, Ørskog og Ålesund. Selskapet er i dag det største interkommunale samarbeidet i Ålesundregionen. Eigarkommunane oppnemner sine representantar til representantskapet i selskapet. REPRESENTANTSKAPET: Representantskapet er øvste organ i styret, og skal sjå til at selskapet vert drive etter føremålet sitt i samsvar med lover, forskrifter og selskapsavtalen. Her er Tore Johan Øvstebø frå Ålesund kommune leiar, med Eva Hove frå Stordal kommune som nestleiar. Representantskapet vedtek budsjett, økonomiplan, rekneskap og strategi for ÅRIM. STYRET: Representantskapet oppnemner også styret i ÅRIM, som er ansvarlege for organiseringa av selskapet si verksemd. Styret skal sjå til at verksemda blir driven i samsvar med selskapet sitt føremål, selskapsavtalen, selskapet sitt budsjett og andre vedtak og retningsliner som er fastlagde av representantskapet. Styret skal også tilsetje dagleg leiar og føre tilsyn med dagleg leiar si leiing av selskapet. Reidar Andresen er styreleiar, Linda Strand Kjerstad er nestleiar. Øystein Solevåg er dagleg leiar. 3
Selskapsavtalen Kommunestyra i eigarkommunane har vedteke ein felles selskapsavtale som legg rammene for ÅRIM. Føremålet med selskapet er: Å utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. Selskapet skal legge vekt på miljøvenleg drift i alle ledd i avfallsbehandlinga. Selskapet avgjer i kva grad drifta skal skje ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap, eller private næringsdrivande. Å gje eit tilbod om innsamling, gjenvinning og behandling av næringsavfall der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. Selskapet skal vere eit rådgjevande organ og kompetansesenter for medlemskommunane. Selskapet skal i nært samarbeid med kommunane drive eit aktivt informasjonsarbeid for å auke innbyggarane sin kunnskap om avfallsreduksjon og miljøvenleg avfallsbehandling. Selskapet kan søkje samarbeid med andre kommunar, regionar og selskap der dette er naturleg, og selskapet kan vere eigar eller medeigar i andre selskap. Å utføre eventuelle andre oppgåver som kommunane er samde om at selskapet skal utføre. 4
Forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen I 2013 vedtok eigarkommunane også felles forskrift om hushaldsavfall og slam. Her blei oppgåvene til selskapet ytterlegare presisert på nokre punkt, i tillegg til at selskapet blei tildelt mynde til å fatte vedtak på vegne av kommunane innanfor enkelte område: ÅRIM skal utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. ÅRIM skal som ein del av dette gje abonnentane eit tilbod om kjeldesortering av hushaldsavfall. ÅRIM skal vidare informere abonnentane om dei ordningane som gjeld, mellom anna tømmedagane ved henting av avfall, og opningstidene for avfall som må leverast til sortering. Ved endringar i tømmerutiner og andre tilhøve i avfallsordninga som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varslast på ein hensiktsmessig måte. Det er ÅRIM sitt ansvar å syte for oppsamlingseiningar til abonnentane, unntaket er oppsamlingseiningar som utgjer faste installasjonar. Bytte og reparasjon av oppsamlingseiningane som følgje av endringar i abonnement, naturleg slitasje eller tilhøve som abonnenten ikkje kan klandrast for, er også ansvaret til ÅRIM. ÅRIM tek avgjerd om kva tid ei oppsamlingseining må reparerast eller fornyast. Innsamlinga av avfall skal gjennomførast slik at abonnentane slepp unødige helse- og miljøulemper som støv, lukt eller støy. Eventuelt søl frå tømminga av oppsamlingseiningar skal fjernast i samband med tømminga. Etter tømming skal oppsamlingseining settast attende på standplass eller minst tre meter frå vegkant. Under transport skal avfallet vere sikra slik at det ikkje fell av. Abonnentar som ønskjer lenger henteavstand enn den som følgjer av dei ordinære reglane i forskrifta (5 meter), har høve til å inngå avtale med ÅRIM om dette. På same måte har eigarkommunane høve til å inngå avtale med ÅRIM om slike tenester. ÅRIM tek over eigarskapet til, og ansvaret for disponeringa av avfallet så snart det er henta inn eller levert gjennom dei avfallsordningane som er oppretta. 5
Historikk Representantskapet og styret starta sitt arbeid i 2009. I 2010 blei selskapet etablert med eigen administrasjon. Frå 2011 tok ÅRIM over ansvaret for innsamling av hushaldsavfall i eigarkommunane, samt for elektrisk og elektronisk avfall («EE-avfall»). Frå 2012 tok ÅRIM over ansvaret for drift av returpunkta samt innsamling av slam frå separate avløpsanlegg («septik»). Frå 2013 tok ÅRIM over ansvaret for behandling av farleg avfall. I 2014 innførte ÅRIM ny mobil innsamlingsordning for farleg avfall i heile regionen. I 2015 tok ÅRIM over ansvaret for drifta av dei bemanna miljøstasjonane (gjenvinningsstasjonane) i Ålesundregionen. I 2016 har ÅRIM hatt to hovudprioriteringar: 1) Effektivisere og profesjonalisere drifta av dei tenestene selskapet har ansvaret for 2) Planleggje nye renovasjonsløysingar som gir auka gjenvinning. 6
2 MÅL FOR ÅRIM Auka satsing på gjenbruk og gjenvinning er i tråd med lokale, nasjonale og internasjonale føringar og ein viktig del av det grøne skiftet. EU sin strategi for sirkulærøkonomi legg grunnlaget for eit nytt tenkesett, der materialar har ei levetid etter at levetida til produktet er over, som materialar i ny produksjon. Produkt må dermed utformast og produserast slik at dei enkelt kan gå inn i kretsløpet og brukast om igjen eller materialgjenvinnast til nye produkt. Gjenbruk og materialgjenvinning vil dermed bidra til å skape nye verdiar. ÅRIM sin visjon: La oss gjenvinne meir! ÅRIM er etablert for å stå for all handtering av hushaldsavfall og slam frå separate avløpsanlegg i Ålesundregionen. Oppgåvene til selskapet blir utført i samsvar med lover, forskrifter, selskapsavtalen, budsjett og andre vedtak og retningsliner som er fastlagde av representantskapet. Retningslinjer selskapet skal vere: Miljøbevisst. Effektivt. Serviceinnstilt. Kunnskapsrikt. I 2016 har selskapet arbeidd etter følgjande mål: 1 ÅRIM skal ha kostnadseffektiv drift. 2 ÅRIM skal ha tilfredse kundar, og eit positivt og truverdig omdøme. 3 ÅRIM skal gi innbyggjarane god informasjon om tenestetilbod og miljø. 4 ÅRIM skal velje miljøeffektiv teknologi som gir best mogleg utnytting av tid og ressursar. 5 ÅRIM skal vere ei regional kompetansebedrift med medarbeidarar som er stolte av å arbeide i ÅRIM. 7
Nye hovudmål frå 2017: I arbeidet med å utforme ein strategi for ÅRIM fram mot 2030 er det utforma nye mål, i tråd med prioriteringane i avfallshierarkiet, der avfallsreduksjon og gjenbruk skal prioriterast høgast, deretter materialgjenvinning og til slutt energiutnytting og deponering. Måla reflekterer også kjernen i ÅRIM si oppgåve som leverandør av kostnadseffektive tenester for innbyggjarane. God tilrettelegging av tenestetilbodet, og dermed nøgde brukarar, vil vere avgjerande for den innsatsen innbyggjarane legg ned i arbeidet med auka gjenbruk og kjeldesortering. 1. Avfallet frå innbyggjarane i Ålesundregionen skal gjenvinnast i tråd med EU sine krav for 2020, 2025 og 2030. 2. Talet på hushald som samarbeider om kjeldesorteringsløysingar skal auke. 3. ÅRIM skal vere eigarkommunane sin foretrukne leverandør for alle oppgåver innan avfall og slam. 4. ÅRIM skal ha ein kostnadseffektivitet i renovasjonstenesta på minst 85 %. 5. ÅRIM skal ha ein kundetilfredsheit på minst 80 %. Indikatorar for rapportering av måloppnåing: Hovudmål Måleindikator 1 Årleg rapportering til Statistisk Sentralbyrå (Kostra) 2 Registrerte hushald i ÅRIM delt på talet på oppsamlingseiningar for restavfall 3 Oppgåver som er overførte til ÅRIM frå eigarkommunane 4 Indikator for kostnadseffektivitet i Renovasjonsbenchmarkinga til Avfall Norge 5 Indikator for kundetilfredsheit i Renovasjonsbenchmarkinga til Avfall Norge 8
3 HOVUDSATSINGAR, 2017-2020 I budsjett og økonomiplan 2017 2020 har ÅRIM innarbeidd justeringar for å effektivisere og profesjonalisere tenestetilbodet. Dette er hovudsatsingane i perioden: 3.1 Effektivisere og profesjonalisere drifta ÅRIM har sidan 2011 samordna og vidareutvikla avfalls- og slamtilbodet til innbyggjarane i Ålesundregionen. Parallelt med dette har selskapet arbeidd for å effektivisere eiga verksemd. I 2016 har ÅRIM delteke i den nasjonale Renovasjonsbenchmarkinga i regi av AvfallNorge. Resultata viser at ÅRIM: hadde framgang frå førre undersøking (basert på resultata i 2013) Har middels eller betre enn middels resultat på 6 av 7 resultatområde. Var mellom dei beste av alle som tok del i undersøkinga på kostnadseffektivitet, og gjorde det også elles bra. Scorar svakare enn gjennomsnittet på miljøstandard 1,0 = høyest/best 0 = lavest/svakest driftseffektivitet 1,0 miljøstandard 0,7 0,4 systemeffektivitet 0,1 arbeidsmiljø -0,2 gebyrnivå tjenestestandard kundetilfredshet 2015 Middel 2013 Forklaring av figuren: 1,0 er høyest score (ytterst) og 0 er lavest score (blå sirkel i midten) Rød linje = ÅRIM sin score for året 2015 Blå linje = Gjennomsnittet av deltakerne i RBM 2016 basert på året 2015 Grå, stiplet linje angir ÅRIM sin score for året 2013 MÅLSETJINGAR: Selskapet arbeider for å nå ein betre miljøstandard, samanlikna med selskapa elles i landet. 9
3.1.1 Innsamling av hushaldsavfall ÅRIM vurderer drifta av innsamlingsordningane i selskapet som godt fungerande. I budsjettet for 2017 blir det berre lagt opp til mindre endringar. MÅLSETJINGAR: For å kunne nå måla om auka gjenvinning vil det vere nødvendig å gjere større endringar i innsamlingsordninga, dette blir drøfta i strategien for selskapet. RENOVASJONSGEBYRET I budsjettet for 2016 blei det lagt opp til ei auke i kostnaden for hushaldsrenovasjonen på 50 kr per basisabonnent. Utviklinga etter første halvår 2016 tilseier at denne auken ikkje er nødvendig, det er foreslått ei reversering. Det er heller ikkje foreslått prisauke i 2017, men det er gjort ei justering for utviklinga i forbrenningskostnadene. Utviklinga etter 2017 vil m.a. vere avhengig av strategiprosessen selskapet har starta. 3.1.2 Hytte- og fritidsrenvasjon Hytte- og fritidsrenovasjon leverer avfallet sitt til eit samlepunkt. I 2015 og 2016 har dei fleste av kommunane i Ålesundregionen innført hytte- og fritidsrenovasjon. UTVIKLING: Undervegs i arbeidet med å innføre tenesta, har ambisjonsnivået for hytte- og fritidsrenovasjon blitt justert ned i tråd med signal frå representantskapet. Det vil framleis vere behov for mindre justeringar i tilbodet. GEBYR FOR HYTTE- OG FRITIDSRENOVASJON Røynslene så langt har vore at innføringa har gitt betre utnytting av eksisterande strukturar, og at kostnadene har blitt lågare enn forventa. ÅRIM legg difor opp til å redusere prisen på tilbodet for 2016 og 2017. 3.1.3 Gjenvinningsstasjonane I Ålesundregionen er levering av ei avgrensa mengde avfall til gjenvinningsstasjonar inkludert i renovasjonsgebyret til hushaldsabonnentane. Levering ut over kvota er mogleg mot betaling, hageavfall kan leverast fritt. ÅRIM har om lag 36 000 hushaldsabonnentar med ei gjennomsnittskvote på 683 kg. Desse leverte i 2015 kvar om lag 400 kg avfall til sortering. Av dette var nesten 90 kg avfall som kan leverast utanfor kvote. Kundeundersøkingar tyder også på at ordninga med ei avgrensa mengde fungerer greitt. ÅRIM legg difor ikkje opp til større endringar når det gjeld kvotestorleik. 10
GJENVINNINGSSTASJONEN I HARAM I budsjettet for 2016 orienterte ÅRIM om at det var utfordringar knytt til tryggleik, både for kundar og tilsette, ved Nøsa miljøstasjon i Haram. Denne stasjonen er den tredje mest besøkte stasjonen i ÅRIM, han manglar fast dekke, har vanskelege trafikktilhøve, problematiske vindforhold (kastevind skapar farlege situasjonar) og usentral plassering. I samråd med Haram kommune har ÅRIM starta arbeidet med å etablere ein ny gjenvinningsstasjon. For å sikre ei betre tilpassing til kundemassen legg ÅRIM opp til å etablere ein slik stasjon nærare Brattvåg sentrum. GJENVINNINGSSTASJON I GISKE Gjøsundneset miljøstasjon i Giske ligg i eit område som er definert som eit strategisk utviklingsområde for marin verdiskaping. Det er difor igangsett ein prosess for å relokalisere stasjonen. I 2017 vil det vere aktuelt å sette i gang arbeid med erverv, regulering og prosjektering av ein ny stasjon. Arbeidet vil skje i samarbeid med Giske kommune. 11
GJENVINNINGSSTASJON I STORDAL Mobil miljøstasjon er ei løysing ÅRIM i 2016 har for Eidsdal, Geiranger og Norddal. Der har kundane fått eit betre, og kundetilpassa miljøstasjonstilbod. Vinjesanden miljøstasjon i Stordal er den miljøstasjonen som har desidert færrast besøk, under halvparten av besøka på Breivika miljøstasjon eller Djupøyna miljøstasjon. Stasjonen er dessutan berre open annakvar onsdag. ÅRIM legg opp til ei omlegging til mobilt miljøstasjonstilbod i Stordal. Dette vil gi innbyggjarane eit betre og meir fleksibelt tilbod, og ÅRIM meir effektiv drift. 3.1.4 Slamtømming ÅRIM har i 2015 og 2016 lagt ned mykje arbeid i å få betre kontroll over kva slamanlegg som finst i Ålesundregionen og kva status er for desse. GEBYR FOR SLAM: Tømmeprisane har ikkje vore justert sidan 2014, i 2017 legg ÅRIM opp til å justere tømmeprisane slik at desse betre reflekterer dei kostnadene ÅRIM har ved tenestene. 12
3.1.5 Næringsverksemd ÅRIM handterer mindre mengder avfall og slam frå verksemder. Denne aktiviteten er definert som skattepliktig næringsverksemd. Medan eventuelle overskot frå hushaldsrenovasjon og -slam er omfatta av sjølvkostregelverket, er overskot frå næringsverksemd «frie midlar» for ÅRIM. MÅLSETJING: ÅRIM legg opp til å få på plass ei endring av selskapsavtalen med sikte på å opne for utbytte frå næringsverksemda i løpet av 2016. Ei konkret vurdering av om det kan utbetalast utbytte frå ÅRIM vil måtte gjennomførast når rekneskapen for 2016 ligg føre. 3.1.6 Planlegging av avfallsløysingar Medan veg, vassforsyning og avløp er grunnleggjande faktorar ved planlegging av nye bustader, har avfallsløysingane vore eit tema som blir løyst etter at bustaden er teke i bruk. Dette fører til meir trafikkfarlege situasjonar, dyrare innsamlingsløysingar og mindre fleksibilitet ved innføring av nye kjeldesorteringstilbod. ÅRIM har sidan oppstarten i 2011 lagt vekt på å vere ein aktiv deltakar i planprosessar i eigarkommunane. ÅRIM gir også råd til arkitektar og planleggarar. MÅLSETJING: ÅRIM vil framover vere meir aktiv for å få betre løysingar. Selskapet vil i samarbeid med eigarkommunane utforme eit felles forslag til renovasjonsteknisk norm som kan nyttast som planleggings- og prosjekteringsgrunnlag i framtidige plan- og byggjesaker. Dette vil sikre at både utbyggarar og kommunane i større grad kan ta omsyn til avfallsløysingar i planlegginga av nye bustader. 3.1.7 Kommunikasjon og kundekontakt DITIGAL KOMMUNIKASJON MED KUNDANE: ÅRIM bruker ein del tradisjonelle kommunikasjonskanalar til abonnentane, dvs. brev og trykksaker i posten. Det sparar både miljø og arbeid å erstatte fleire trykksaker med digital kommunikasjon. Dette skal også avlaste delar av kundekontakten ÅRIM har på telefon og e- post. MÅLSETJING: ÅRIM kan vidareutvikle informasjonen selskapet har i dag, gjennom å hente og kople saman informasjon frå dei ulike systema vi har, og gjere dei tilgjengeleg via kunden sin mobil. I dette arbeidet skal selskapet også vurdere om identifikasjon gjennom mobiltelefon på sikt kan supplere eller erstatte miljøstasjonskortet. Her må vi samtidig lytte til at kundane forventar ein del trykt informasjon. 13
SAMARBEID MELLOM ÅRIM, VØR OG SSR Det er etablert eit samarbeid mellom dei kommunalt eigde renovasjonsselskapa på Sunnmøre, med sikte på å gjennomføre felles kommunikasjonsaktivitetar. I 2016 har samarbeidet fokusert på avfallsreduksjon, særleg knytt til å synleggjere korleis innbyggjarane kan kaste mindre mat. MÅLSETJING: Selskapa samarbeider om oppgåver og prosjekt der selskapa har felles kommunikasjonsbehov, og selskapa har nytteverdi av å gå saman. Matavfall, avfallsreduksjon, marin forsøpling og kjeldesortering, generelt, er aktuelle område. 3.1.8 Redusere matsvinn Ein stor del av det matavfallet som oppstår er spisbart matavfall. Det vil seie at det er mat som på kunne vore spist i staden for at det blei kasta. Svinn av spisbar mat representerer både et økonomisk tap og store negative miljøkonsekvensar. Avfallsstrategien til Regjeringa har difor eit særskilt fokus på matsvinn. Østfoldforskning har gjort ei vurdering av klimanytten ved å redusere matsvinn MÅLSETJING: ÅRIM sine virkemiddel når det gjeld matsvinn er først og fremst knytt til informasjon. Det bør i stor grad kommuniserast direkte med innbyggjarane og fokusere på miljøeffektar og reduserte kostnader utan å moralisere. Samarbeid og samhandling med dagligvarebransjen og andre verksemder lokalt er aktuelt. ÅRIM vil vurdere vidareføring av aktivitetar i tilknyting 14
til den årlege Matfestivalen i Ålesund. Skular, barnehagar og ulike aktørar innan mat er også arena for aktivitetar. 3.1.9 Støtte tiltak og aktivitetar som gir mindre avfall Gjennom å organisere byttedagar for klede eller sportsutstyr, og gjennom å arrangere loppemarknader, bidrar lag og organisasjonar til at produkt får lengre liv og kan nyttast av andre som har bruk for produktet. Utfordringa med slike aktiviteter er at arrangørane ofte får store kostnader til å handtere dei produkta som ikkje blir omsett. ÅRIM tilbyr i dag arrangørar å inngå ein avtale med selskapet om vederlagsfritt mottak av produkt frå slike arrangement, men har ikkje gått aktivt ut med dette. MÅLSETJING: ÅRIM vil vurdere ordningar for å støtte opp om enkeltpersonar, lag og organisasjonar som ønskjer å gjennomføre avfallsreduserande tiltak. 3.1.10 Redusere dobbeltarbeid I lys av den pågåande prosessen med kommunereform og diskusjon om innsamling av næringsavfall i Ålesund vedtok ÅRIM sitt representantskap på årsmøtet i april 2016 å sette i gang ei utgreiing om eigarstruktur og funksjonsfordeling for renovasjonsordninga i Ålesundsregionen. I dette arbeidet er det viktig at ein arbeider på ein måte som sikrar tillit til prosessane og at ein sikrar innsyn og forankring hjå eigarane. Dette arbeidet blir sett i samanheng med det pågåande arbeidet med ny strategi for ÅRIM. ÅRIM har arbeidd for å samordne tenestetilbodet til innbyggjarane i Ålesundregionen. Eit harmonisert tilbod om mest mogleg like tenester til innbyggjarane er ein føresetnad for at det skal vere mogleg å hente ut stordriftsfordelar og effektiviseringsvinst av samarbeidet. Innføringa av eit felles opplegg for miljøstasjonstilbod frå 2015 for alle dei 103 000 innbyggjarane i Ålesundregionen er eit godt døme på at eigarkommunane følgjer opp ambisjonane frå etableringa av selskapet. Resultata frå Renovasjonsbenchmarkinga viser at kostnadene i Ålesundregionen, kostnadsmessig, ligg over andre selskap når det gjeld kundar, service og støtte. Ein viktig grunn til dette er dobbel administrasjon; ÅRIM er etablert for å handtere renovasjonsoppgåvene, samtidig som kommunane opprettheld eigen administrasjon. Fleire renovasjonsoppgåver/støttetenester som blir fakturert over gebyret ligg framleis hos kommunane, til dømes fakturering og tilhøyrande kundekontakt. 15
Figur 6: Hvordan de ulike renovasjonsaktivitetene bidro til gebyrnivået oppsamlingssystem innsamling gjenvinningsstasjoner sentralsortering behandling kunder&service støtte 0 100 200 300 400 500 600 700 800 Forklaring av figuren: Grå = laveste kostnad i gruppen Blå = gjennomsnittet av deltakerne i RBM 2016 Rød = ÅRIM sitt resultat MÅLSETJING: Selskapet vil vere ein pådrivar for å harmonise oppgåvene og tilbodet til innbyggjarane. Mange av harmoniseringstiltaka som kan gjennomførast er avhengige av at den enkelte eigarkommunen tek avgjerd om å tildele ÅRIM ansvaret. Dette gjeld særleg dei oppgåvene som renovasjonsforskrift og / eller selskapsavtale legg til grunn eller opnar for at ÅRIM skal utføre, som: Overtaking av avtalar om energigjenvinning av restavfall. Fakturering av renovasjons- og slamgebyr. Næringsrenovasjon. Nokre av kommunane har teke tak i utfordringa: Sandøy kommune overførte i 2014 alle oppgåver til ÅRIM. Frå 2016 tok ÅRIM over faktureringa av hushaldsrenovasjon og slam i Skodje kommune Frå 2016 tok ÅRIM over drift av gate- og friluftsrenovasjon i Haram kommune. Frå 2017 tek ÅRIM over ansvaret for energigjenvinning av restavfall frå Sula kommune frå 2019 tek ÅRIM over ansvaret for energigjenvinning av restavfall frå Stranda kommune. 16
LOKALISERING: Hovudkontoret til ÅRIM er i dag lokalisert på Moa i Ålesund. Selskapet vil i løpet av 2017 måtte vurdere framtidig lokalisering, i samband med at husleigeavtale her går ut. 3.1.11 Vidareutvikle avfallskompetansen i ÅRIM Gjennom ÅRIM har kommunane lagt opp til å samle avfallskompetansen i eit selskap. ÅRIM skal ha høge krav til kompetanseutvikling. I 2016 starta ei satsing for å sikre at flest mogleg av dei som arbeider i og for ÅRIM har fagbrev i gjenvinningsfaget. Dette arbeidet vil bli vidareført i åra framover. ÅRIM skal ta samfunnsansvar. Som ein del av dette skal selskapet forsøke å leggje til rette for at personar som treng det skal få høve til å kome i kontakt med arbeidslivet gjennom arbeidstrening, hospitering eller andre tilknytingsformar. Selskapet skal også forsøke å få lærlingar; ÅRIM er godkjend lærebedrift i kontorfaget og gjenvinningsfaget. 3.1.12 Bidra til det grøne skiftet I tillegg til å leggje til rette for at det blir enklare for innbyggjarane i Ålesundregionen å gjere meir miljøriktige val i kvardagen, må ÅRIM framover spele ei meir aktiv rolle i arbeidet med å fremje meir miljøriktige løysingar i regionen. ÅRIM vart sjølve miljøfyrtårnsertifisert i 2016. Selskapet arbeider for å få miljøsertifisert fleire av miljøstasjonane i tida framover. Avfallsbransjen i Noreg har i 2016 ei samordna satsing for å auke bruken av fornybar plast og dermed etablere ein marknad for produkt basert på desse materiala. I 2016 har ÅRIM søkt Miljødirektoratet om støtte til å få dekka meirkostnaden ved å bruke avfallsdunkar av fornybar plast. MÅLSETJING: ÅRIM har i dag ei omsetning på over 100 millionar kroner. Ein stor del av denne omsetninga er kjøp av varer og tenester frå underleverandørar. Gjennom ein aktiv innkjøpspolitikk skal ÅRIM vektleggje miljøeffektive løysingar. 17
3.2 Planleggje nye renovasjonsløysingar som gir auka gjenvinning eigen strategi Ifølgje budsjett og økonomiplan 2016 2019 skal ÅRIM vurdere kva tiltak som må gjennomførast for å nå nasjonale og internasjonale mål om meir avfall til gjenbruk og gjenvinning. Som ein del av dette bad representantskapet om ei avklaring av kva avfallstyper ÅRIM skal ha henteordning for og korleis desse avfallstypane eventuelt skal hentast inn, samt ein implementeringsplan for kva endringar som skal gjennomførast når og kvar. I samband med dette strategiarbeidet gjennomfører ÅRIM ein samla gjennomgang av tenestene og aktivitetane ÅRIM utfører, samt tenester og aktiviteter som grensar inn mot ÅRIM sitt ansvarsfelt. Det er eit mål å utforme forslag til korleis arbeidet i ÅRIM kan gjerast på ein måte som best mogleg grad møter framtidige krav til miljø, tenestekvalitet og kostnadseffektivitet. Det er representantskapet i ÅRIM som etter paragraf 8.1 i selskapsavtalen vedtek strategi for selskapet. Styret i ÅRIM rår representantskapet til å leggje forslaget til strategi ut til offentleg ettersyn før endeleg vedtak i representantskapet. I forslaget til strategi, blir det lagt til grunn 5 hovudsatsingsområde som skal byggje opp under dei overordna måla: FEM HOVUDSATSINGSOMRÅDE I STRATEGIPERIODEN 1 Meir avfall til materialgjenvinning og gjenbruk ny kjeldesorteringsløysing for ÅRIM 2 Effektiv innsamling og betre lokalmiljø 3 Mindre avfall meir til gjenbruk 4 Betre kommunikasjon 5 Evaluering og vidareutvikling av ÅRIM som kompetanseselskap 18
Fem hovudsatsingsområde i strategiperioden 1. Meir avfall til materialgjenvinning og gjenbruk omfattar ÅRIM sitt arbeid med å leggje til rette for, og motivere innbyggjarane til å sortere ut meir gjenvinnbare ressursar frå avfallet sitt. Tilrettelegging for nye kjeldesorteringsløysingar vil vere prioritert. 2. Meir effektiv innsamling og betre lokalmiljø omfattar ÅRIM sitt arbeid for å tilpasse innsamlingsordninga i regionen til endringar i bustadstruktur, auka kjeldesortering, tryggleik og estetikk. Tilrettelegging for samarbeid om avfallsløysingar vil være prioriterte tiltak. 3. Mindre avfall meir til gjenbruk er ei drøfting av aktuelle tiltak ÅRIM kan sette i verk for å bidra til at mindre avfall oppstår og kva ÅRIM kan gjere for at produkt som kan gjenbrukast kan bli tilgjengelege for dei som har bruk for dei. 4. Betre kommunikasjon Å få folk til å sortere på nye måtar krev gjennomarbeidd informasjon og motivasjon. Vi må nå ulike målgrupper som må vite kva som skal skje; kvifor, korleis, når. Tida er inne for å tilby barn og unge eit kunnskapsrikt informasjonstilbod. ÅRIM vil utvikle eit attraktivt informasjonsopplegg som informerer skular og barnehagar i regionen om miljø. 5. Evaluering og vidareutvikling av ÅRIM som kompetanseselskap omfattar arbeidet for å vidareutvikle ÅRIM som den aktøren som handterer alle spørsmål knytt til avfall og gjenvinning av hushaldsavfall i Ålesundregionen. Som ein del av dette er auka kundetilfredshet og samfunnsansvar viktige stikkord. Tiltaka som er foreslått i strategien er presentert separat i vedlegg L. Styret i ÅRIM ser det som riktig å revidere budsjett og økonomiplan i samband med representantskapet si eventuelle godkjenning av ny strategi. Målsettinga er at dette skjer i første halvår 2017. Dette vedlegget er difor berre til orientering. 19
Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) 4 TALGRUNNLAG 4.1 Budsjett og økonomiplan 2017-2020 Økonomiplanen legg opp til å jamne ut akkumulerte overskot i samsvar med regelverket for sjølvkost. Økonomiplan for det enkelte området (renovasjon, slam og næring) ligg som vedlegg. Salsinntekter 20 019 14 501 25 750 18 123 18 687 18 517 18 353 Andre inntekter 85 836 97 727 87 806 86 251 91 274 89 609 89 172 Sum drifts-inntekter 105 855 112 228 113 555 104 373 109 961 108 126 107 525 Varekost 71 416 75 002 75 433 71 735 73 588 71 120 73 666 Brutto inntekter 34 440 37 226 38 122 32 638 36 372 37 006 33 858 Løn og andre personalkostnader 13 647 16 097 15 377 17 632 17 632 17 632 17 632 Avskriving varige driftsmidlar 1 445 2 216 1 667 1 699 1 561 1 569 1 392 Kostnader lokale 4 042 4 224 6 303 6 197 6 197 6 197 6 197 Leige maskiner, inventar 425 391 723 515 515 515 515 Verktøy, inventar 1 018 1 206 773 1 083 1 083 1 083 1 083 Reparasjon og vedlikehald 801 500-6 500 500 500 500 Framande tenester 3 114 5 061 4 684 4 561 4 561 4 561 4 561 Kontorkostnader 1 739 2 118 1 411 1 842 1 842 1 842 1 842 Telefon, porto 776 924 752 948 948 948 948 20
Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) Kostnader transport 335 311 426 427 427 427 427 Reise, diett 226 324 355 360 360 360 360 Sal, reklame, representasjon 1 717 2 169 3 304 1 719 1 719 1 719 1 719 Kontingentar og gåver 564 464 239 514 514 514 514 Forsikringar og garantiar 63 126 110 126 126 126 126 Andre kostnader 44 116 107 116 116 116 116 Sum driftskostnader 29 957 36 246 36 225 38 237 38 100 38 107 37 930 Driftsresultat 4 483 980 1 897-5 599-1 727-1 101-4 072 Finansinntekter 1 241 400 922 400 400 400 400 Finanskostnader 139 234 211 234 201 173 149 Netto finansposter 1 102 166 712 166 199 227 251 Resultat før skatt 5 585 1 146 2 609-5 433-1 528-874 -3 820 Skatt 926 236 639 155 170 153 178 Resultat etter skatt 4 659 910 1 970-5 589-1 698-1 027-3 999 21
BALANSE (tal i tusen) Rekneska p 2015 Budsjett 2016 Prognos e 2016 Budsjett 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2020 Eigenkapital EK innskoten 500 500 500 500 500 500 500 EK annan eigenkapital 9 871 11 037 12 555 13 487 14 364 15 170 16 032 EK utjamningsfond - renovasjon 11 629 11 159 11 721 5 779 4 137 2 507-1 391 EK utjamningsfond slam 2 360 3 627 2 607 2 027 1 095 892-71 Sum eigenkapital 25 413 26 323 27 383 21 794 20 096 19 069 15 070 Endringar i eigenkapital Endring annan eigenkapital 1 165 2 683 933 876 806 862 Endring utjamningsfond / sjølvkostfond renovasjon - 1 238-675 - 5 942-1 642-1 630-3 898 Endring utjamningsfond / sjølvkostfond slam 982-38 - 580-933 - 203-963 Sum endring 910 1 970-5 589-1 698-1 027-3 999 Gjeld: Samla lån 12 360 15 186 10 986 9 612 8 238 8 099 6 725 Avdrag 730 730 1 374 1 374 1 374 1 374 1 374 Rentekostnader 125 222 202 234 201 173 149 22
4.2 Føresetnader Det er brukt 2017-kroner i heile planperioden utan løns- og prisvekst (deflator). Inntektene på renovasjon og næring er like i heile planperioden, slam følgjer tømeplan (4-årssyklus). Det er ikkje lagt opp til endringar i personell eller andre kostnader etter 2017. Løpetida på lån er tilpassa avskrivingssatsar og forventa levetid på investeringane. 4.3 Konsekvensar Ei rein framskriving av inntekts-, utgifts- og investeringsnivået for 2017 i resten av økonomiplanperioden ville gi eit større overskot på sjølvkostområdet slamtømming ved utgangen av perioden. For å kunne leggje fram ein økonomiplan i balanse, er framtidige inntekter på slamområdet redusert i form av reduserte prisar. Tilsvarande budsjetterer ÅRIM med eit stort underskot på sjølvkostområdet hushaldsrenovasjon i 2017. Dette er nødvendig for å jamne ut opparbeidde justerings- og sjølvkostfond. Innanfor økonomiplanperioden vil det vere behov for å auke prisane på hushaldsrenovasjon når desse fonda er oppbrukte. Selskapet arbeider aktivt for å identifisere ytterlegare innsparingstiltak, utan at dette er kvantifisert i økonomiplanen. 4.4 Likviditet Økonomiplanen er basert på at selskapet ikkje vil bli tilført ytterlegare kapital. Hovudinntekta til ÅRIM er også i 2017 à konto-innbetalingar frå eigarkommunane, men selskapet har fått auka ansvar for å skaffe inntekter sjølv. Dersom rekningane frå leverandørane blir høgare enn forventa, kan selskapet måtte ta opp likviditetslån for å dekke desse. Likviditeten blir imidlertid vurdert som tilfredsstillande i 2017. For dei kommunane som ikkje har overført oppgåva med fakturering og innfordring av renovasjons- og slamgebyret til ÅRIM, skjer oppgjeret mellom ÅRIM og kommunen på følgjande måte: ÅRIM á kontofakturerer kommunane kvart kvartal, basert på einingspris vedteke av representantskapet og abonnentgrunnlag som går fram av ÅRIM sitt budsjett. I samband med årsavslutninga avreknar ÅRIM oppgjeret for kvar enkelt kommune mot faktisk dunkgrunnlag i kvart kvartal. Dersom den einingsprisen som er sett i budsjettet ikkje samsvarar med reell kostnad for året for sjølvkosttenestene hushaldsrenovasjon og slamtømming, blir over- eller underskot ført som justeringsfond i ÅRIM sin rekneskap. Det er eit mål at justeringsfondet skal gå i balanse innan ein periode på tre fem år. 23
5 INVESTERINGAR I 2017 I budsjettet for 2016 var det lagt opp til å investere 4,32 mill kr. Prognosa tilseier at selskapet vil investere om lag 2,5 mill kr. Investeringane er finansierte med låneopptak. Selskapsavtalen gir selskapet høve til å ta opp lån innanfor ei ramme på samla låneopptak på 100 mill kr. Ved utgangen av 2016 vil samla lån i selskapet vere om lag 11 mill. kr. For 2017 blir det lagt opp til å investere totalt 1,525 mill. kr til utstyr og eigedom for innsamling og gjenvinning av avfall. Investeringane vil bli finansierte med låneopptak. Fordelinga er slik: Inventar/IKT-utstyr 325 000 Innsamlingsutstyr 1 050 000 Prosjektering, utstyr og HMS-tiltak miljøstasjon 150 000 Forslag til strategi for ÅRIM legg opp til ytterlegare investeringar, jf. omtale i vedlegg L. 24
6 VESENTLEGE USIKKERHEITSMOMENT Styret vurderer kontrollen med eksisterande verksemd som god. Omfang og kostnader knytt til innsamling av avfall og slam er relativt forutsigbare kostnader, medan kostnadene knytt til drift av bemanna miljøstasjonar i større grad vil variere ut frå den faktiske bruken av desse stasjonane, avfallsmengder, samansetninga av det avfallet som blir levert inn og prisane selskapet oppnår for dei ulike avfallstypane. ÅRIM har i 2015 og 2016 arbeidd med å få leverandørar til å oppdatere rutinane for rapportering til selskapet. Som del av dette blir det arbeidd med å avklare tilhøve som blir oppfatta som uklåre. I samsvar med reglane i IKS-lova vil representantskapet få melding om vesentleg svikt i inntektene eller vesentleg auke i utgiftene i forhold til budsjett straks slikt eventuelt oppstår. 25
VEDLEGG A) KRAV TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Lov om interkommunale selskaper 18. Årsbudsjettet Representantskapet skal vedta selskapets budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultat av driften. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet for interkommunale selskaper, herunder om dekking av tidligere års underskudd, og om delegasjon av representantskapets myndighet i budsjettsaker. 19. Budsjettavvik Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal selskapets styre straks gi melding om forholdet til representantskapets medlemmer. Representantskapets leder skal sørge for at det avholdes møte i representantskapet til behandling av saken. På møtet skal styret redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge frem forslag til revidert budsjett. 20. Økonomiplan Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved selskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og utgifter til renter og avdrag i planperioden. Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper 2. Årsbudsjett Representantskapet skal innen årets utgang fastsette bindende økonomiske rammer for selskapets drift og investering for kommende kalenderår. Representantskapet fastsetter selv godtgjøringen til styremedlemmene i selskapet. 26
Styret for selskapet fastsetter den nærmere fordeling av de økonomiske rammene. Det fullstendige årsbudsjettet skal bestå av: a) en resultatoversikt utarbeidet på grunnlag av tilsvarende prinsipper og med samme oppstillingsplan som resultatregnskapet b) en oversikt over selskapets investeringer i budsjettåret og hvordan disse skal finansieres utarbeidet på grunnlag av tilsvarende prinsipper og med samme oppstillingsplan som oversikten som skal gis i note til årsregnskapet i henhold til 3 annet ledd. Forskrift om lån og lånevilkår mv. for interkommunale selskaper 2. Avdragsmåte Lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld skal avdras ved like store eller synkende årlige avdrag i lånets løpetid. 3. Avdragstid Løpetiden på lån til kapitalformål kan ikke være lenger enn det som er forsvarlig ut fra låneobjektets levetid. Første avdrag på lån til kapitalformål skal senest belastes året etter at låneobjektet er anskaffet eller tatt i bruk av virksomheten. Lån til likviditetsformål kan ikke ha lenger løpetid enn ett år, likevel slik at lånet er innløst når årsregnskapet avsluttes. Lån ved regnskapsmessig underskudd kan nedbetales over samme tidsrom som underskuddet skal dekkes inn. 27
Selskapsavtalen for ÅRIM 3 Føremål. 3.1 Å utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. 3.2 Selskapet skal legge vekt på miljøvenleg drift i alle ledd i avfallsbehandlinga. 3.3 Selskapet avgjer i kva grad drifta skal skje ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap, eller private næringsdrivande. 3.4 Å gje eit tilbod om innsamling, gjenvinning og behandling av næringsavfall der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. 3.5 Selskapet skal vere eit rådgjevande organ og kompetansesenter for medlemskommunane. Selskapet skal i nært samarbeid med kommunane drive eit aktivt informasjonsarbeid for å auke innbyggarane sin kunnskap om avfallsreduksjon og miljøvenleg avfallsbehandling. 3.6 Selskapet kan søkje samarbeid med andre kommunar, regionar og selskap der dette er naturleg, og selskapet kan vere eigar eller medeigar i andre selskap. 3.7 Å utføre eventuelle andre oppgåver som kommunane er samde om at selskapet skal utføre. 8 Møte i representantskapet 8.1 [ ] Elles skal representantskapet handsame: Budsjett og økonomiplan, inklusive satsane for kommunane si innbetaling til selskapet. Strategi for selskapet, og eventuell felles avfallsplan for kommunane. Eventuelle framlegg om endring av selskapsavtalen. Fullmakter til styret. Eventuelle andre saker som styret vil ha handsama i representantskapet. 8.5 Vedtak i representantskapet må godkjennast av kommunane dersom dette er eit krav i Kommunelova eller andre lover. Budsjett og rekneskap skal sendast medlemskommunane som melding. 28
13 Innskotsplikt, budsjett og låneopptak. Eigenkapitalen er kr. 500 000,- Innskot av eigenkapital skal skje i høve til kommunane sin eigardel, slik denne er fastlagd i 5. Selskapet skal drivast slik at det ikkje er avhengig av tilskot frå kommunane utover eigenkapitalen, og selskapet skal ikkje gje utbyte til eigarane. Selskapet har høve til å ta opp lån til kapitalføremål og konvertering av eldre gjeld innanfor ei ramme for samla låneopptak på kr. 100 mill. Vedtak om låneopptak krev godkjenning av departementet. 14 Avrekning mellom selskapet og kommunane For dei tenestene der kostnaden skal delast likt på innbyggjarane i selskapsområdet, betalar kommunane a-kontosummar kvart kvartal etter rekning frå selskapet. Summen for kvar kommune vert fastlagd på grunnlag av vedteke budsjett og talet på innbyggjarar 1. januar. Medlemskommunane skal krevje inn renovasjonsgebyret og gebyr for slamtøming frå dei abonnentane som går inn i den vanlege innsamlingsordninga for desse avfallstypane. Innkrevjinga kan overførast til selskapet dersom kommunane ønskjer det, og selskapet seier seg viljug til å overta innkrevjinga. Desse gebyra vert fastlagde av kommunane i samsvar med lovverket for slike gebyr. 29
Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) B) ØKONOMIPLANEN FOR 2016 2019 FORDELT PÅ OMRÅDE ØKONOMIPLAN 2016 2019 HUSHALDSRENOVASJON Salsinntekter 7 447 7 275 13 150 11 264 11 828 11 828 11 490 Andre inntekter 72 508 75 111 70 279 74 239 74 239 74 239 72 118 Sum driftsinntekter 79 955 82 387 83 428 81 969 86 067 86 067 83 608 Varekost 56 347 56 926 56 646 59 007 59 007 59 007 59 007 Brutto inntekter 23 608 25 461 26 782 22 962 27 060 27 060 24 601 Løn og andre personalkostnader 9 082 10 624 10 155 11 814 11 814 11 814 11 814 Avskriving varige driftsmidlar 1 256 1 945 1 460 1 507 1 421 1 440 1 281 Kostnader lokale 3 499 3 560 5 361 5 384 5 384 5 384 5 384 Leige maskiner, inventar 365 292 562 412 412 412 412 Verktøy, inventar 880 878 524 796 796 796 796 Reparasjon og vedlikehald 649 392 493 421 421 421 421 Framande tenester 2 279 3 400 3 223 3 383 3 383 3 383 3 383 Kontorkostnader 1 478 1 662 1 100 1 449 1 449 1 449 1 449 Telefon, porto 676 693 574 715 715 715 715 Kostnader transport 269 237 323 348 348 348 348 Reise, diett 156 214 234 241 241 241 241 30
Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) Sal, reklame, representasjon 1 542 1 961 2 769 1 566 1 566 1 566 1 566 Kontingentar og gåver 377 302 154 340 340 340 340 Forsikringar og garantiar 44 85 80 87 87 87 87 Andre kostnader 33 77 70 78 78 78 78 Sum driftskostnader 22 585 26 323 27 082 28 542 28 455 28 475 28 315 Driftsresultat 1 023-862 - 300-5 580-1 395-1 415-3 714 Finansinntekter 955 260 605 260 260 260 260 Finanskostnader 125 204 187 204 174 149 128 Netto finansposter 830 56 418 56 86 111 132 Resultat 1 853-806 118-5 523-1 309-1 304-3 582 31
Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) ØKONOMIPLAN 2016 2019 NÆRINGSVERKSEMD I ÅRIM Salsinntekter 11 884 6 487 11 316 5 000 5 094 4 924 5 098 Andre inntekter 3 435 6 829 3 163 6 764 6 764 6 764 6 764 Sum driftsinntekter 15 319 13 316 14 479 11 764 11 858 11 688 11 862 Varekost 7 834 5 992 6 358 5 803 5 869 5 773 5 875 Brutto inntekter 7 485 7 324 8 121 5 961 5 988 5 915 5 987 Løn og andre personalkostnad er 2 524 3 380 3 225 2 997 2 997 2 997 2 997 Avskriving varige driftsmidlar 112 187 140 135 111 103 83 Kostnader lokale 371 516 818 564 564 564 564 Leige maskiner, inventar 40 82 142 80 80 80 80 Verktøy, inventar 108 253 174 176 176 176 176 Reparasjon og vedlikehald 149 105-500 75 75 75 75 Framande tenester 449 1 090 929 703 703 703 703 Kontorkostnader 113 303 189 222 222 222 222 Telefon, porto 39 143 108 120 120 120 120 Kostnader transport 41 65 94 66 66 66 66 Reise, diett 29 68 74 61 61 61 61 Sal, reklame, representasjon 108 180 459 129 129 129 129 32
Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) Kontingentar og gåver 88 92 47 83 83 83 83 Forsikringar og garantiar 7 26 17 21 21 21 21 Andre kostnader 7 24 24 20 20 20 20 Sum driftskostnader 4 183 6 516 5 939 5 453 5 429 5 421 5 401 Driftsresultat 3 302 808 2 182 508 560 494 586 Finansinntekter 137 88 202 88 88 88 88 Finanskostnader 13 20 18 20 18 15 14 Netto finansposter 125 68 184 68 70 73 74 Resultat før skatt 3 427 875 2 366 576 630 567 661 Skatt 926 236 639 155 170 153 178 Resultat etter skatt 2 501 639 1 727 420 460 414 482 33
Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) ØKONOMIPLAN 2016 2019 SLAM Salsinntekter 688 739 1 284 1 858 1 765 1 765 1 765 Andre inntekter 9 624 15 786 14 363 8 782 10 271 8 606 10 289 Sum driftsinntekter 10 312 16 526 15 648 10 641 12 036 10 371 12 055 Varekost 7 235 12 084 12 429 6 925 8 712 6 341 8 785 Brutto inntekter 3 077 4 442 3 219 3 715 3 324 4 030 3 270 Løn og andre personalkostnad er 1 774 2 093 1 998 2 821 2 821 2 821 2 821 Avskriving varige driftsmidlar 77 84 67 57 29 25 28 Kostnader lokale 172 148 124 248 248 248 248 Leige maskiner, inventar 21 17 19 23 23 23 23 Verktøy, inventar 29 74 75 110 110 110 110 Reparasjon og vedlikehald 4 3 1 3 3 3 3 Framande tenester 387 571 532 476 476 476 476 Kontorkostnader 149 153 123 172 172 172 172 Telefon, porto 61 88 69 113 113 113 113 Kostnader transport 23 8 8 13 13 13 13 34
Økonomiplan 2020 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2018 Budsjett 2017 Prognose 2016 Budsjett 2016 Rekneskap 2015 RESULTAT (tal i tusen) Reise, diett 41 42 48 58 58 58 58 Sal, reklame, representasjon 67 27 77 23 23 23 23 Kontingentar og gåver 99 70 37 91 91 91 91 Forsikringar og garantiar 12 14 13 18 18 18 18 Andre kostnader 3 14 13 18 18 18 18 Sum driftskostnader 2 919 3 407 3 205 4 243 4 215 4 211 4 214 Driftsresultat 158 1 035 14-528 - 892-181 - 944 Finansinntekter 149 52 116 52 52 52 52 Finanskostnader 2 10 6 10 9 8 7 Netto finansposter 147 42 109 42 43 44 45 Resultat 305 1 076 124-486 - 849-137 - 899 35
C) SJØLVKOSTOPPSETT HUSHALDSRENOVASJON Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Prognose 2016 Budsjett 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2020 Inntekter 79 955 82 387 83 428 81 969 86 067 86 067 83 608 Driftskostnader 77 676 81 304 82 268 86 042 86 042 86 042 86 042 Finansposter korrigering Direkte driftskostnader 77 676 81 304 82 268 86 042 86 042 86 042 86 042 Avskrivingskostnad 1 256 1 945 1 460 1 507 1 421 1 440 1 281 Kalkulatorisk rente 135 376 376 362 247 215 184 Direkte kapitalkostnader 1 391 2 321 1 836 1 869 1 668 1 656 1 464 Indirekte kostnader Driftskostnader 1 391 2 321 1 836 1 869 1 668 1 656 1 464 +/- sal og utrangering Resultat 888-1 238-675 -5 942-1 642-1 630-3 898 Utjamningsfond/sjølvkostfond 12 397 11 159 11 721 5 779 4 137 2 507-1 391 36
SLAMTØMMING Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Prognose 2016 Budsjett 2017 Økonomiplan 2018 Økonomiplan 2019 Økonomiplan 2020 Inntekter 10 312 16 526 15 648 10 641 12 036 10 371 12 055 Driftskostnader 10 077 15 407 15 567 11 111 12 898 10 527 12 971 Finansposter korrigering Direkte driftskostnader 10 077 15 407 15 567 11 111 12 898 10 527 12 971 Avskrivingskostnad 77 84 67 57 29 25 28 Kalkulatorisk rente 1 53 53 52 41 23 19 Direkte kapitalkostnader 79 137 119 109 70 48 47 Indirekte kostnader Driftskostnader 79 137 119 109 70 48 47 +/- sal og utrangering Resultat 156 982-38 -580-933 -203-963 Utjamningsfond/sjølvkostfond 2 645 3 627 2 607 2 027 1 095 892-71 37
D) HUSHALDSRENOVASJON: PRISAR FRÅ ÅRIM I 2017 Fastsetjing av gebyret for hushaldsrenovasjon, herunder reglane om full kostnadsdekking (sjølvkost), er regulert i 34 i forureiningsloven. Det er kommunestyret sjølv, som gjer vedtak om renovasjonsgebyret, jf. 15-3 i avfallsforskriften. ÅRIM gir eigarkommunane like prisar for likt arbeid, på oppgåvene selskapet utfører innanfor hushaldsrenovasjon og slam. Kommunane som fakturerer abonnentane sjølve blir á konto-fakturerte kvartalsvis, basert på talet dunkar/abonnentar i budsjettet for 2016. ÅRIM vil i samband med årsavslutning av rekneskapen for 2016 justere for reelt grunnlag per kvartal. Kommunane legg sine kostnader oppå ÅRIM sine. Samla gir dette pris ut til abonnenten. Prisen frå ÅRIM for hushaldsrenovasjon blir sett ut frå det tilbodet ÅRIM leverer til kvar enkelt abonnent, alle prisar er eks. mva. Prisstrukturen for 2017 består av to tabellar: Tabell 1 gir prisen for dei ulike abonnementa ÅRIM handterer. Tabell 1 gir grunnlaget for kommunestyra sine vedtak om renovasjonsgebyr. Tabell 2 er ein oversikt over prisane på nokre faste tilleggstenester. ÅRIM ber kommunane om å vedta tabell 2 uendra som ein del av renovasjonsgebyret til abonnentane. Tabell 1: ABONNENTPRIS FRÅ ÅRIM 2017 Type abonnement Basispris frå ÅRIM per år Tillegg for energigjenvinning Tillegg for fakturering og innkrevjing Standard 1 793 466 100 Samarbeid 1 493 466 100 Kompost 1 493 373 100 Redusert 1 593 373 100 240 l restavfall 3 236 799 100 360 l restavfall 4 879 1 199 100 660 l restavfall 8 965 2 198 100 + 770 l (ikkje tilbod til 14 844 3 663 100 nye kundar) Hytte- og fritid 750 250 50 38
Tabell 2: TILLEGGSTENESTER 2017 Tilbod Pris Kommentar Ekstrasekk for restavfall 50 Oransje sekk, blir henta av renovatøren på renovasjonsruta. Ekstrahenting 1 000 Abonnenten kan tinge ekstra henting av avfall, utanom renovasjonsruta Ekstra henteavstand 5 25 m 250 Årspris. Ekstra henteavstand 25 40 750 Årspris m Ekstra henteavstand 40 60 1 050 Årspris m Ekstra henteavstand 60 100 1 650 Årspris m Ekstra henteavstand Sula 180 Tilbod til Sula kommune Tapt miljøstasjonskort 200 Tvillingkort miljøstasjon 40 Per kort Levering av avfall til miljøstasjon ut over Per tonn Per m 3 kvote: Blanda avfall til sortering 1 831 393 Utsortert metall 0 0 Utsortert trevirke 1 458 300 Utsortert papp og papir 1 220 107 Utsortert plast 1 599 214 Trykkimpregnert trevirke 2 116 546 Asbest 3 708 - Styret i ÅRIM kan fastsetje prisar for levering av andre typar avfall. 39
Tilleggsinformasjon a) ÅRIM sine plikter 1) ÅRIM skal utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. 2) ÅRIM skal som ein del av dette gje abonnentane eit tilbod om kjeldesortering av hushaldsavfall. ÅRIM skal vidare informere abonnentane om dei ordningane som gjeld, mellom anna tømmedagane ved henting av avfall, og opningstidene for avfall som må leverast til sortering. Ved endringar i tømmerutiner og andre tilhøve i avfallsordninga som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varslast på ein hensiktsmessig måte. 3) Det er ÅRIM sitt ansvar å syte for oppsamlingseiningar til abonnentane, unntaket er oppsamlingseiningar som utgjer faste installasjonar. Bytte og reparasjon av oppsamlingseiningane som følgje av endringar i abonnement, naturleg slitasje eller tilhøve som abonnenten ikkje kan klandrast for, er også ansvaret til ÅRIM. ÅRIM tek avgjerd om kva tid ei oppsamlingseining må reparerast eller fornyast. 4) Innsamlinga av avfall skal gjennomførast slik at abonnentane slepp unødige helse- og miljøulemper som støv, lukt eller støy. Eventuelt søl frå tømminga av oppsamlingseiningar skal fjernast i samband med tømminga. Etter tømming skal oppsamlingseining settast attende på standplass eller minst tre meter frå vegkant. Under transport skal avfallet vere sikra slik at det ikkje fell av. 5) Abonnentar som ønskjer lenger henteavstand enn 5 meter, har høve til å inngå avtale med ÅRIM om dette. På same måte har eigarkommunane høve til å inngå avtale med ÅRIM om slike tenester. 6) ÅRIM tek over eigarskapet til, og ansvaret for disponeringa av avfallet så snart det er henta inn eller levert gjennom dei avfallsordningane som er oppretta. b) Abonnenten sine plikter 1) Abonnentane skal sortere avfallet i tråd med reglane i forurensningsloven og retningslinjene til ÅRIM. Avfallet skal plasserast i oppsamlingseiningar. Avfall som ikkje er lagt i oppsamlingseiningar det er betalt gebyr for, kan ikkje påreknast henta. Oppsamlingseiningane skal berre nyttast til sortert avfall i tråd med retningslinjene til ÅRIM. Abonnenten er ansvarleg for skadar på oppsamlingseiningar som skuldast feil bruk. Abonnenten er vidare ansvarleg for reinhald av eigne oppsamlingseiningar. 2) Abonnentane skal syte for at oppsamlingseiningane som skal tømmast ikkje er overfylte, lokket skal kunne lukkast heilt att. Avfallet skal ikkje pakkast fastare enn at eininga lett kan tømmast. Skarpe gjenstandar og støvande avfall må pakkast godt inn. Det er vidare abonnenten sitt ansvar at avfallet ikkje er fastfrose i dunken vinterstid. Abonnenten har også ansvar for opprydding av avfall som vert drege utover av dyr og fuglar ved for dårleg sikring. Avfall som blir henta eller levert kan bli manuelt sortert og kontrollert. Abonnenten er sjølv ansvarleg for at avfall han vil halde konfidensielt er makulert. Er det ved enkelte høve meir avfall enn det er plass til i oppsamlingseininga, kan abonnenten kjøpe sekk for ekstraavfall der gebyr for 40