Fritt tilgjengelige E-bøker i Bibliofil

Selve brukermøtet finner sted på Scandic Asker. Tirsdag kveld er vi så heldige å få omvisning på Asker bibliotek som er «Årets bibliotek». Her blir det velkomstdrink, litt snacks og underholdning. Deretter drar vi tilbake til Scandic Asker. Her spiser vi festmiddag. I tillegg til det faglige programmet, er brukermøtet en god anledning til å møte kolleger i andre bibliotek som jobber med det samme som du gjør. Erfaringsutveksling både i og utenfor det oppsatte programmet er en nyttig, og ikke minst hyggelig, del av møtet. Brukermøtet er åpent for alle som bruker Bibliofil (biblioteksjefer, systemansvarlige, katalogisatorer, veiledningsfolk, skolebibliotekarer m.m.). Les mer om brukermøtet på vår hjemmeside (http://www.arbeidsutvalget.no). Påmeldingsfrist: 19. mars. Leder for Arbeidsutvalget Anders Haukaas, Sandefjordskolene Kristin Flo (Arendal bibliotek) Sverre Helge Bolstad (Bergen off. bibliotek) Rolf Andersen (Deichmanske bibliotek) Reidun Koksvik (Førde bibliotek) Samsok.no på mobilen 16 fylker én enkel URL InfoBrev Anders Haukaas (Sandefjordskolene) 1-2010 Arbeidsutvalget består av: Fritt tilgjengelige E-bøker i Bibliofil Strekkoder på lånekort vær obs Digitale bøker er noe som nå begynner å bli en realitet, etter mange års venting på løsning av opphavsrettslige og tekniske utfordringer. I Norge er vi så heldig å ha en voksende samling med slike verk som blir digitalisert av Nasjonalbiblioteket og gjort fritt tilgjengelig på Alle i bibliotek har et forhold til strekkoder selv i disse RFID-tider (dvs radiobrikketider). Det finnes flere standarder for oppbygging av selve koden; for hvordan streker og mellomrom skal tolkes. Felles for alle er at det skal være et bestemt forhold mellom tykke og tynne streker og mellomrom. Dette må være konstant. Det er også viktig at strekene ikke «gror», men at de har en fast bredde med en skarp overgang til mellomrommet. Dette er veldig teknisk, og man kan ikke forvente at bibliotekene skal vite noe om dette. Det er også helt umulig å kunne avgjøre om koder er dårlige eller gode med det blotte øye; men disse tingene er det standarder for, slik at de som produserer strekkoder kan lage koder som i prinsippet alle strekkodelesere skal kunne lese. Stadig oftere opplever vi likevel at kunder klager til oss fordi noen skannere har problemer med å lese strekkoden på enkelte lånekortserier. Dette er selvsagt et spesielt stort problem i forbindelse Så gjør vi så med dårlige med selvbetjening. strekkoder. De fleste bibliotek kjøper vel nå ferdige kort med strekkoder, f.eks. de nye nasjonale lånekortene. Det er noen få produsenter av slike, og man forventer selvsagt at produsentene har nødvendig kunnskap om hvordan strekkoder produseres. Det er ingen grunn til at ikke nye lånekort skal ha perfekte strekkoder. Når vi så har fått klager fra flere bibliotek, så har vi måttet gjøre grundige tester. Først sjekket vi naturlig nok selve strekkodeleseren. Da det ikke førte fram, testet vi kvaliteten på strekkodene med eget testutstyr. Her fikk vi en stor overraskelse. Ingen av kortene vi har testet har vært perfekte. Svært mange har vært helt i grenseland i forhold til standarden, og noen har falt helt utenfor. Hvorfor? Jo, produsentene kan ikke dette. De har ikke testutstyr for å teste kodene, men foretar testlesing med en vilkårlig skanner. De sender også ofte ut testkort til bibliotekene, og hvis bibliotekene godtar disse, regner produsentene med at kodene er gode. Slik er det altså ikke! Strekkodelesere er i dag veldig gode, og mange kan lese svært dårlige koder. Dette gjelde særlig håndskannere hvor man kan variere avstanden til koden. Men det gjelder altså ikke alle. Noen er innstilt på å lese en fast avstand, og noen kontaktskannere må helt inntil koden. Disse vil være mindre fleksible, og særlig gjelder dette såkalte slottskannere som blir benyttet i mange selvbetjeningsenheter. Selv om skannere generelt er svært gode, så fratar ikke det produsenten ansvaret for å produsere gode koder som er innenfor standarden og hvorfor ikke lage «perfekte» koder? Vi har gått en runde med en av de store produsentene og fått tilsendt kort for test, siden de ikke kan dette selv. Vi har lykkes i å få dem til å lage nær perfekte koder. Det er bra, men produsenten må selv sørge for å skaffe testutstyr for å ta stikkprøver av nye serier. Pass derfor godt på når dere bestiller lånekort, og ta gjerne kontakt med oss for test. I begynnelsen av januar annonserte NB at de la ut boklister slik at andre kunne lenke til disse bøkene. Dette var en nyhet vi hadde ventet på. En uke senere hadde vi den første integreringen på plass i Bibliofil, med lenking til disse postene fra enkelt-titler i websøket. * Lansert 28. mai 2009 (ca 12 000 titler). * Hovedsakelig bøker fra 1790, 1890, og 1990-tallet. * De fleste bøker av forfatter død før 1940 kan lastes ned som pdf. * Bøker fra 1990-tallet er kun tilgjengelig for brukere med norsk IP-adresse. * Hundrevis av nye titler legges til hver uke. På de fleste nyere mobiltelefoner har man nå tilgang til internett, enten via 3G, som er mobilens vanlige nettverk, eller via trådløst nett, som er gratis på mange bibliotek. Dermed kan man bruke Bibliofil-Samsøk nesten som på pcen. Ved å besøke samsøk.no (el. samsok.no) med nettleseren på mobiltelefonen, får man først opp valg av region, etterfulgt av et enkelt søkeskjema. Valgte region vil bli husket neste gang man besøker denne adressen hvis man tillater cookies. Hvis man senere ønsker å søke i bibliotek i en annen del av landet, finner man lenke til å gjøre det på søkesiden. I Samsøk vil fritekstsøk alltid inkludere denne basen med e-bøker, men man kan også velge å søke bare etter disse e-bøkene ved å velge det fra nedtrekkslisten for medietyper. Vi har også gjort andre forbedringer etter den første integreringen av denne tjenesten. Deriblant vises det lenke til e-bøkene allerede i trefflisten, og vi har utvidet e-bokbasen i Samsøk med innhold fra Gutenberg-prosjektet. Der finner man mange klassikere av forfattere som Jules Verne, Sir Arthur Conan Doyle og Shakespeare. Søk og se om du finner noe! Vær oppmerksom på at Samsøk kan medføre nedlasting av mye data, avhengig av hvor lange trefflister man får. Det anbefales at man bruker Wi-Fi og/eller nettleseren Opera Mini. Dersom samsøk.no ikke automatisk oppdager at man bruker en mobiltelefon, kan man også skrive inn den fullstendige adressen manuelt: http://samsok.no/cgi-bin/sok Velg regionalt Samsøk. Ikke uventet fungerte det som en appetittvekker, og vi fikk umiddelbart spørsmål om å gjøre e-bøkene søkbare også. Dette var helt klart noe vi også ønsket å gjøre, men siden dette er en ekstern samling som stadig blir oppdatert med nye titler, måtte vi finne en løsning som ikke er statisk og ikke krever noe jobb av det enkelte bibliotek. Løsningen vi valgte var å samle disse i en base hos oss. Basen blir oppdatert jevnlig og er automatisk med i alle våre regionale samsøk. Dette lanserte vi den 20. januar, drøye to uker etter NBs annonsering av boklistene. Samsøk.no og alle de regionale søkene kan brukes for å søke i bøkene i. Slik kan katalogposten se ut på mobilen. Antall e-bøker vi har søkbare fordelt på antall Gutenberg og antall NB er pr. 19.2: Bokhylla: 28384 Ny løsning: Autentisering av brukere på trådløse nett Løsningen er basert på at bruker av PC som ønsker å benytte Internett, først må logge seg inn ved hjelp av nasjonalt lånenummer, eventuelt lokalt lånenummer, og PIN-kode. Når dette er korrekt angitt, har bruker tilgang til Internett, enten resten av dagen eller for en avgrenset tid (kan styres). Det er mulig å kombinere dette med proxy-server (Squid) slik at all trafikk mellomlagres. Dette vil kunne gi mindre trafikk over nettet og raskere respons. Løsningen krever intet spesielt oppsett på PC, ei heller sikkerhetsinnstillinger eller kryptert trådløst nett. Vi anbefaler dog at det trådløse aksesspunktet som benyttes er D-Link DWL 8200AP, eller tilsvarende som skiller trafikken til de trådløse klientene og vanskeliggjør avlytting av andre sesjoner. Vi anbefaler at det beregnes 10 klienter pr. aksesspunkt for akseptabel ytelse. Websiden for innlogging kan tilpasses og inneholde regler for bruk, eventuelt logo. Bruken kan logges til fil. Dette er en enkel og sikker løsning som bygger på kjente teknikker for håndtering av Internett-trafikk. Det er ingenting i veien for at dette også kan benyttes for stasjonære publikums-pcer så lenge trafikken ledes gjennom Bibliofil-server eller Bibliofil-brannvegg. Gutenberg: 31125 Framover kommer tilbudet av e-bøker helt sikkert til å bli bedre, selv om det er mange problemstillinger rundt opphavsrett som gjør det komplisert. Lesebrett som Kindle, og andre enheter som den kommende Apple ipad, vil gjøre brukerne mer og mer vant til at også bøker konsumeres digitalt. Dette er en utvikling som vi vet norske bibliotekarer følger med på. Vi forventer gode idéer og diskusjoner rundt disse utfordringene på brukermøtet i Asker 4-5 mai. Der vil «Luftlån» dvs, «ikke-fysiske medier» være hovedtema. Det er kjekt med trådløst nett i biblioteket. Fordelene er flere: * Intet oppsett på klientene. Løsningen er helt transparent. * Klienten autentiseres mot Bibliofils brukerdatabase og kan også bruke Nasjonalt lånekort. * Når autentiseringen er foretatt, har bruker uhindret adgang til Internett. * Bruken kan tidsavgrenses hvis ønskelig. * En enkel og sikker løsning. * Kan brukes i kombinasjon med proxy-server for bedret ytelse og redusert linjetrafikk Ta kontakt med oss hvis dere ønsker et tilbud på oppsett. Etablering koster kr. 4.645 (ekskl. moms) pr aksesspunkt. Årlig avgift kr. 1.160 (eksl. moms) Trykk: Prinfo Unique, Larvik «Luftlån» (ikke-fysiske medier) er hovedtemaet på brukermøtet. Vi har også i år ønske om å gi et godt tilbud til skolebibliotekarer, og av den grunn har vi et eget skreddersydd opplegg. Det er altså mulig for skolebibliotekarer å komme bare én dag, med eller uten middag, og allikevel få et godt utbytte av konferansen. De kan også, i likhet med andre deltakere, benytte seg av Bibliotek-Systemers kurstilbud dagen før brukermøtet. Kursene i år: «Påfyll for skolebibliotekarer Nyttige tips og repetisjon av viktige funksjoner for skolebiblioteket» og «Påfyll for veteraner i Bibliofil-bibliotek: Repetisjon og gjennomgang av funksjoner for Webtjenester med blant annet Websøk, MappaMi og statistikk». Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: 33 11 68 00 Telefax: 33 11 68 22 E-post: firmapost@bibliofil.no www.bibsyst.no www.bibliofil.no Årets brukermøte er lagt til Asker tirsdag 4. mai og onsdag 5. mai. Vi har også i år et variert faglig program med presentasjoner fra Bibliotek-Systemer As og ekstern foredragsholder. Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Lill Bjørvik Foto: Gunn Iren Kjøndal Velkommen til Asker, til årets brukermøte

Lokalsamlinger i Bibliofil :: leder :: RDA Enda en tre bokstavs forkortelse: RDA Resource Description and Access. Lær den like godt med en gang! Nå skal AACR2 vekk. Det skal bli slutt på katalogisering basert på beskrivelse av den fysiske enheten, og vi skal over på det strukturelle som verk, uttrykk, manifestasjon og enhet, ispedd en dash med attributter og relasjoner. Hørt det før? Joda, idéen kommer fra FRBR «Functional Requirements for Bibliographical Records». På nynorsk sier vi gjerne «Førber». Tanken er at låneren ikke bryr seg om hvilken utgave eller form verket har og gjerne vil ha daglig leder oversikt over alle variantene; både lydbok, fulltekst eller paperback. Man kan litt forenklet si at man innfører en form for databasestruktur i katalogiseringen. Nå er det ikke gjort over natten å endre katalogiseringspraksis, og inntil man får det på plass, må man velge noen snarveier. I Bibliofil Samsøk har man lenge hatt samlet visning av et verk hvis forfatter og tittel er likt registrert, uavhengig av katalogpost. Dette er et forsøk på «førberisering», selv om det slett ikke er en fullverdig løsning. RDA tar utgangspunkt i katalogiseringsreglene og legger opp til å tilpasse disse til FRBR. Planen er å ha en spesifikasjon klar sommeren 2010. Vi får se om det holder. Man må nok regne med nye måter å katalogisere på, men alt det som allerede er registrert vil neppe bli rettet opp. Vi jobber med å utvikle BibliofilID til nettopp å håndtere strukturen i katalogen på en slik måte at den fremstår som «førberisert». Noe som kanskje er mer interessant, er hvordan man kan koble katalogen mot andre nettressurser. Det kan f.eks. være steder, begivenheter eller personer. Koblingen kunne fremstå som linker ved visning av posten, noe Bibliofil delvis har innført ved å bruke Wikipedia, eller som bilder eller figurer som limes rett inn i visningen. Dette virker jo besnærende, men det er ikke så enkelt som man tror, bl.a. fordi katalogen er for lite presis. Eksempel: Man skal lenke en bok til geografisk visning av sted, f.eks. Oslo. Stedsnavnet Oslo finnes mange steder, bl.a i USA. Derfor må steder beskrives med koordinater, og disse må legges inn i katalogposten hvis dette skal fungere med tilstrekkelig presisjon. Tilsvarende gjelder for navn, for ikke å snakke om titler. Prøv et søk på Knausgårds siste bok, og du vil også få pekere i en helt annen retning, til en fyr som forspiste seg på blåsyre i en kjeller i Berlin. Navn på bildefiler En detalj det kan være verdt å ta med seg er navn på bildefilene. I Windows er det blitt vanlig å bruke lange beskrivende filnavn på dokumenter. Filnavn som inneholder de særnorske tegnene æ/ø/å og mellomrom/ punktum/komma vil gi mange nettlesere problemer med å tolke linken til bildene og resultatet er at postene mangler bilde i websøket. Hvis man vil ha beskrivende filnavn lønner det seg å erstatte mellomrom med en tankestrek eller understrek og endre /æ/ø/å til /a/o/a e.l. Imidlertid så virker det som om de fleste bruker korte nummerbaserte filnavn. Fortsett gjerne med det! Bare det å koble tittelen med forfatter er ikke helt enkelt. Det finnes rett og slett ingen forfatterwiki man kan lenke til. Riktignok er det noe som heter forfatterbloggen, men det er forfattere som blogger selv; antagelig de som ikke får nok av å skrive bøker. Listen inneholder bare 70-80 navn (Knausgård er ikke med). Forlagene har merkelig nok ikke tenkt på saken. De kunne jo ha gjort det for lenge siden i fellesskap. Hvorfor ikke lage en? Det er en smal sak å sette opp nødvendig infrastruktur, og deretter er det bare for hver enkelt bibliotekar å legge inn et par-tre artikler hver, og vips er bloggen ferdig. Så kan alle katalogene lenke til den, og presentere bilder og omtaler av forfatter, kanskje også pekere til artikler og arrangementer. Og kanskje få Trygve Hegnar til å anmelde Hamsuns Gjengangere... Ideen er servert! Gakk hen... Bibliotekmøtet på Hamar 16. 19. mars 2010 Vi deltar også denne gangen i Bibliotekmøtet som hovedsponsor. Vi treffes på stand nr. 27 og 28, hvor dere kan se brikkemaskinen Knut demonstrert. Vi har også med selvbetjeningsenheten Odin og alarmportalen Alma. Vi minner også om vårt seminar onsdag kl 16.15 med tittelen: «RFID i norske bibliotek. Hvor langt har vi kommet?» Benytt anledningen til å bli oppdatert! Husk våre nettsider: www.bibsyst.no www.bibliofil.no I samarbeid med Bærum folkebibliotek utarbeidet Bibliotek-Systemer en løsning for registrering av bilder i 1998/1999. Vi har idag ca 50 installasjoner av Bibliofils bildeløsning. Innholdet i disse basene varierer, selv om de fleste er samlinger av lokalhistoriske bilder. Noen har startet fra bunnen av, skanner bilder og registrerer parallelt. Andre har fått konvertert gamle baser, oftest fra WinRegimus eller registreringer gjort i regneark. Hvem som utfører arbeidet varierer også. Mange steder gjøres arbeidet av lokalhistorisk interesserte i samarbeid med biblioteket. Før man setter igang bør man forsikre seg om at forståelsen av hva som skal gjøres (og hvordan) er til stede, ellers kan mye arbeid være bortkastet! Det gjelder både ved skanning og registrering. Hamar bibliotek i november. Foto: Finn Andersen, Hamar. Ukentlig rapport Det finnes en mulighet for å få tilsendt i epost en ukentlig rapport over poster med feil i linker. Rapporten inneholder tittelnummer, linken som ligger i *856$u og antall ganger sjekkprogrammet har forsøkt linken uten resultat. (Ta kontakt hvis biblioteket ønsker å motta rapporten.) Format Harddisker med større plass kan ta større originaler. Nasjonalbiblioteket anbefalte i 2007 tiff-format og 400dpi (i 2000 var anbefalingen 300dpi) for skanning av farge- og svart/hvit-papirkopier mindre enn A3. For andre format gjelder andre anbefalinger. Lenas morgenvandring. Sommarstemning frå Skåte på Vinnes under krigen. Fotograf: Henning Wernøye (1909-1945) Eksempler på baser Fusa bibliotek, basen inneholder materiale samlet inn til de 3 bindene i bygdebokverket «I heilt andre tider» (2003-2005). Se bilde. Gokstad kystlag holder til i Sandefjord og har blant mye annet også en samling gamle båtmotorer. Båtmotorene er dokumentert i en Bibliofil-base. Terminologien som tas i bruk for å registrere maskiner er selfølgelig annerledes enn det en ordinær bibliografisk base bruker. Her registreres drivstoff, forgassertyper, smøresystem, kjøling, tenningssystem, startanordinger osv. Det var en utfordring å finne passende marctagger! Den mest tilpassede løsningen ble laget for Bergen off. biblioteks store samling noter, fotografier og annet materiale etter Edvard og Nina Grieg. Variasjonen i materialtyper gjorde at man hadde behov for forskjellige måter å behandle typene på. Siden deler av materialet kan lånes, var det også nødvendig å legge Griegsamlingen inn i den ordinære bokbasen. Kirsten Flagstadsamlingen på Hamar er et annet eksempel på en blandet database. Her er tatt i bruk elementer fra bildeløsningen for å vise konsertprogram. Ved å klikke på omslagsbildet i katalogposten blir man tatt videre til en pdf-versjon av hele programmet. Fylkesbiblioteket i Hedmark har samlet lokalhistoriske kilder i et eget websøk. Her er også skanninger av bøker og annet materiale. I post/treffliste vises et bilde av tittelblad e.l. og hele dokumentet er tilgjengelig som pdf. Bærum bibliotek arrangerte i 2009 en fotokonkurranse. Via BibliotekSystemers webregistreringsløsning (regdok) kunne publikum sende inn bilder som ble registrert direkte i bildebasen. Ansvarlig på biblioteket fikk en epost med bildet, marcposten og en link for å godta eller avvise bildet. Fylkesbiblioteket i Hedmark. Katalog fra Aadals brug 1986 http://www.barum.folkebibl.no/voksenavd/fotoinnsamling.html Samsøk i bildebaser Det finnes et eget samsøk for bildebasene: http://bilde.samsok.no Vannmerker og annen type merker Det er 2 muligheter for merking av webkopien: sticker eller vannmerke. Biblioteket bestemmer selv hvor store merkene skal være og plassering i bildet. Bildekvalitet Liste over installasjoner: http://bibliofil.no/kundeliste/bilde. php Et annet moment er bildekvalitet. Publikum har større skjermer og båndbredden er dramatisk høyere enn den var for 10 år siden. Kanskje kvaliteten på webbildene bør økes? Størrelsen på webbildet settes i parameterinstillingen «Maksimal størrelse på bilder i pixler» (modulen Konvbilder i Fellesinnstillinger). 2/3 av basene konverterer til 600 pixler. Lav bildestørrelse kan også være et bevisst valg; man vil ikke at kopier i god kvalitet skal være lett tilgjengelig. Som mye annet er dette en lokal vurdering. Det man imidlertid ikke bør gjøre, er å gå ned på kvaliteten av originalen. En god original sikrer at man ved senere anledninger har valgfrihet. For flere detaljer om bruk se brukerhåndboken for Bildesamlinger, http://bibliofil.no/kundeinfo/dokumentasjon/web/bildesamling. Bildekopier Kjøp av bildekopier. Man kan legge inn et bestillingsskjema i websøket. Skjemaet bruker vårt webmail-program og kan redigeres av biblioteket gjennom f.eks Webmin. Vi bistår gjerne med gratis assistanse her. Det kan nevnes at det nå er mulig å legge inn bildet i bestillingen slik at det er lettere å finne fram originalen. Websøket kan settes opp til å vise originalen («Skal det genereres store bilder?» og parametre for størrelsen av det store bildet). Vi kan sette opp en egen instans av websøket som bare er tilgjengelig internt, for de som vil bruke websøket som utgangspunkt for produksjon av kopier. Gokstad kystlag. Vanlig Elgin grønn fra Sears Roebuck & Co. Produsert i 1946. Vannmerke fra Finnmark. «Sydpolsfarerne 1897» Ellisif Wessel-album datert 1901.

Lokalsamlinger i Bibliofil :: leder :: RDA Enda en tre bokstavs forkortelse: RDA Resource Description and Access. Lær den like godt med en gang! Nå skal AACR2 vekk. Det skal bli slutt på katalogisering basert på beskrivelse av den fysiske enheten, og vi skal over på det strukturelle som verk, uttrykk, manifestasjon og enhet, ispedd en dash med attributter og relasjoner. Hørt det før? Joda, idéen kommer fra FRBR «Functional Requirements for Bibliographical Records». På nynorsk sier vi gjerne «Førber». Tanken er at låneren ikke bryr seg om hvilken utgave eller form verket har og gjerne vil ha daglig leder oversikt over alle variantene; både lydbok, fulltekst eller paperback. Man kan litt forenklet si at man innfører en form for databasestruktur i katalogiseringen. Nå er det ikke gjort over natten å endre katalogiseringspraksis, og inntil man får det på plass, må man velge noen snarveier. I Bibliofil Samsøk har man lenge hatt samlet visning av et verk hvis forfatter og tittel er likt registrert, uavhengig av katalogpost. Dette er et forsøk på «førberisering», selv om det slett ikke er en fullverdig løsning. RDA tar utgangspunkt i katalogiseringsreglene og legger opp til å tilpasse disse til FRBR. Planen er å ha en spesifikasjon klar sommeren 2010. Vi får se om det holder. Man må nok regne med nye måter å katalogisere på, men alt det som allerede er registrert vil neppe bli rettet opp. Vi jobber med å utvikle BibliofilID til nettopp å håndtere strukturen i katalogen på en slik måte at den fremstår som «førberisert». Noe som kanskje er mer interessant, er hvordan man kan koble katalogen mot andre nettressurser. Det kan f.eks. være steder, begivenheter eller personer. Koblingen kunne fremstå som linker ved visning av posten, noe Bibliofil delvis har innført ved å bruke Wikipedia, eller som bilder eller figurer som limes rett inn i visningen. Dette virker jo besnærende, men det er ikke så enkelt som man tror, bl.a. fordi katalogen er for lite presis. Eksempel: Man skal lenke en bok til geografisk visning av sted, f.eks. Oslo. Stedsnavnet Oslo finnes mange steder, bl.a i USA. Derfor må steder beskrives med koordinater, og disse må legges inn i katalogposten hvis dette skal fungere med tilstrekkelig presisjon. Tilsvarende gjelder for navn, for ikke å snakke om titler. Prøv et søk på Knausgårds siste bok, og du vil også få pekere i en helt annen retning, til en fyr som forspiste seg på blåsyre i en kjeller i Berlin. Navn på bildefiler En detalj det kan være verdt å ta med seg er navn på bildefilene. I Windows er det blitt vanlig å bruke lange beskrivende filnavn på dokumenter. Filnavn som inneholder de særnorske tegnene æ/ø/å og mellomrom/ punktum/komma vil gi mange nettlesere problemer med å tolke linken til bildene og resultatet er at postene mangler bilde i websøket. Hvis man vil ha beskrivende filnavn lønner det seg å erstatte mellomrom med en tankestrek eller understrek og endre /æ/ø/å til /a/o/a e.l. Imidlertid så virker det som om de fleste bruker korte nummerbaserte filnavn. Fortsett gjerne med det! Bare det å koble tittelen med forfatter er ikke helt enkelt. Det finnes rett og slett ingen forfatterwiki man kan lenke til. Riktignok er det noe som heter forfatterbloggen, men det er forfattere som blogger selv; antagelig de som ikke får nok av å skrive bøker. Listen inneholder bare 70-80 navn (Knausgård er ikke med). Forlagene har merkelig nok ikke tenkt på saken. De kunne jo ha gjort det for lenge siden i fellesskap. Hvorfor ikke lage en? Det er en smal sak å sette opp nødvendig infrastruktur, og deretter er det bare for hver enkelt bibliotekar å legge inn et par-tre artikler hver, og vips er bloggen ferdig. Så kan alle katalogene lenke til den, og presentere bilder og omtaler av forfatter, kanskje også pekere til artikler og arrangementer. Og kanskje få Trygve Hegnar til å anmelde Hamsuns Gjengangere... Ideen er servert! Gakk hen... Bibliotekmøtet på Hamar 16. 19. mars 2010 Vi deltar også denne gangen i Bibliotekmøtet som hovedsponsor. Vi treffes på stand nr. 27 og 28, hvor dere kan se brikkemaskinen Knut demonstrert. Vi har også med selvbetjeningsenheten Odin og alarmportalen Alma. Vi minner også om vårt seminar onsdag kl 16.15 med tittelen: «RFID i norske bibliotek. Hvor langt har vi kommet?» Benytt anledningen til å bli oppdatert! Husk våre nettsider: www.bibsyst.no www.bibliofil.no I samarbeid med Bærum folkebibliotek utarbeidet Bibliotek-Systemer en løsning for registrering av bilder i 1998/1999. Vi har idag ca 50 installasjoner av Bibliofils bildeløsning. Innholdet i disse basene varierer, selv om de fleste er samlinger av lokalhistoriske bilder. Noen har startet fra bunnen av, skanner bilder og registrerer parallelt. Andre har fått konvertert gamle baser, oftest fra WinRegimus eller registreringer gjort i regneark. Hvem som utfører arbeidet varierer også. Mange steder gjøres arbeidet av lokalhistorisk interesserte i samarbeid med biblioteket. Før man setter igang bør man forsikre seg om at forståelsen av hva som skal gjøres (og hvordan) er til stede, ellers kan mye arbeid være bortkastet! Det gjelder både ved skanning og registrering. Hamar bibliotek i november. Foto: Finn Andersen, Hamar. Ukentlig rapport Det finnes en mulighet for å få tilsendt i epost en ukentlig rapport over poster med feil i linker. Rapporten inneholder tittelnummer, linken som ligger i *856$u og antall ganger sjekkprogrammet har forsøkt linken uten resultat. (Ta kontakt hvis biblioteket ønsker å motta rapporten.) Format Harddisker med større plass kan ta større originaler. Nasjonalbiblioteket anbefalte i 2007 tiff-format og 400dpi (i 2000 var anbefalingen 300dpi) for skanning av farge- og svart/hvit-papirkopier mindre enn A3. For andre format gjelder andre anbefalinger. Lenas morgenvandring. Sommarstemning frå Skåte på Vinnes under krigen. Fotograf: Henning Wernøye (1909-1945) Eksempler på baser Fusa bibliotek, basen inneholder materiale samlet inn til de 3 bindene i bygdebokverket «I heilt andre tider» (2003-2005). Se bilde. Gokstad kystlag holder til i Sandefjord og har blant mye annet også en samling gamle båtmotorer. Båtmotorene er dokumentert i en Bibliofil-base. Terminologien som tas i bruk for å registrere maskiner er selfølgelig annerledes enn det en ordinær bibliografisk base bruker. Her registreres drivstoff, forgassertyper, smøresystem, kjøling, tenningssystem, startanordinger osv. Det var en utfordring å finne passende marctagger! Den mest tilpassede løsningen ble laget for Bergen off. biblioteks store samling noter, fotografier og annet materiale etter Edvard og Nina Grieg. Variasjonen i materialtyper gjorde at man hadde behov for forskjellige måter å behandle typene på. Siden deler av materialet kan lånes, var det også nødvendig å legge Griegsamlingen inn i den ordinære bokbasen. Kirsten Flagstadsamlingen på Hamar er et annet eksempel på en blandet database. Her er tatt i bruk elementer fra bildeløsningen for å vise konsertprogram. Ved å klikke på omslagsbildet i katalogposten blir man tatt videre til en pdf-versjon av hele programmet. Fylkesbiblioteket i Hedmark har samlet lokalhistoriske kilder i et eget websøk. Her er også skanninger av bøker og annet materiale. I post/treffliste vises et bilde av tittelblad e.l. og hele dokumentet er tilgjengelig som pdf. Bærum bibliotek arrangerte i 2009 en fotokonkurranse. Via BibliotekSystemers webregistreringsløsning (regdok) kunne publikum sende inn bilder som ble registrert direkte i bildebasen. Ansvarlig på biblioteket fikk en epost med bildet, marcposten og en link for å godta eller avvise bildet. Fylkesbiblioteket i Hedmark. Katalog fra Aadals brug 1986 http://www.barum.folkebibl.no/voksenavd/fotoinnsamling.html Samsøk i bildebaser Det finnes et eget samsøk for bildebasene: http://bilde.samsok.no Vannmerker og annen type merker Det er 2 muligheter for merking av webkopien: sticker eller vannmerke. Biblioteket bestemmer selv hvor store merkene skal være og plassering i bildet. Bildekvalitet Liste over installasjoner: http://bibliofil.no/kundeliste/bilde. php Et annet moment er bildekvalitet. Publikum har større skjermer og båndbredden er dramatisk høyere enn den var for 10 år siden. Kanskje kvaliteten på webbildene bør økes? Størrelsen på webbildet settes i parameterinstillingen «Maksimal størrelse på bilder i pixler» (modulen Konvbilder i Fellesinnstillinger). 2/3 av basene konverterer til 600 pixler. Lav bildestørrelse kan også være et bevisst valg; man vil ikke at kopier i god kvalitet skal være lett tilgjengelig. Som mye annet er dette en lokal vurdering. Det man imidlertid ikke bør gjøre, er å gå ned på kvaliteten av originalen. En god original sikrer at man ved senere anledninger har valgfrihet. For flere detaljer om bruk se brukerhåndboken for Bildesamlinger, http://bibliofil.no/kundeinfo/dokumentasjon/web/bildesamling. Bildekopier Kjøp av bildekopier. Man kan legge inn et bestillingsskjema i websøket. Skjemaet bruker vårt webmail-program og kan redigeres av biblioteket gjennom f.eks Webmin. Vi bistår gjerne med gratis assistanse her. Det kan nevnes at det nå er mulig å legge inn bildet i bestillingen slik at det er lettere å finne fram originalen. Websøket kan settes opp til å vise originalen («Skal det genereres store bilder?» og parametre for størrelsen av det store bildet). Vi kan sette opp en egen instans av websøket som bare er tilgjengelig internt, for de som vil bruke websøket som utgangspunkt for produksjon av kopier. Gokstad kystlag. Vanlig Elgin grønn fra Sears Roebuck & Co. Produsert i 1946. Vannmerke fra Finnmark. «Sydpolsfarerne 1897» Ellisif Wessel-album datert 1901.

Lokalsamlinger i Bibliofil :: leder :: RDA Enda en tre bokstavs forkortelse: RDA Resource Description and Access. Lær den like godt med en gang! Nå skal AACR2 vekk. Det skal bli slutt på katalogisering basert på beskrivelse av den fysiske enheten, og vi skal over på det strukturelle som verk, uttrykk, manifestasjon og enhet, ispedd en dash med attributter og relasjoner. Hørt det før? Joda, idéen kommer fra FRBR «Functional Requirements for Bibliographical Records». På nynorsk sier vi gjerne «Førber». Tanken er at låneren ikke bryr seg om hvilken utgave eller form verket har og gjerne vil ha daglig leder oversikt over alle variantene; både lydbok, fulltekst eller paperback. Man kan litt forenklet si at man innfører en form for databasestruktur i katalogiseringen. Nå er det ikke gjort over natten å endre katalogiseringspraksis, og inntil man får det på plass, må man velge noen snarveier. I Bibliofil Samsøk har man lenge hatt samlet visning av et verk hvis forfatter og tittel er likt registrert, uavhengig av katalogpost. Dette er et forsøk på «førberisering», selv om det slett ikke er en fullverdig løsning. RDA tar utgangspunkt i katalogiseringsreglene og legger opp til å tilpasse disse til FRBR. Planen er å ha en spesifikasjon klar sommeren 2010. Vi får se om det holder. Man må nok regne med nye måter å katalogisere på, men alt det som allerede er registrert vil neppe bli rettet opp. Vi jobber med å utvikle BibliofilID til nettopp å håndtere strukturen i katalogen på en slik måte at den fremstår som «førberisert». Noe som kanskje er mer interessant, er hvordan man kan koble katalogen mot andre nettressurser. Det kan f.eks. være steder, begivenheter eller personer. Koblingen kunne fremstå som linker ved visning av posten, noe Bibliofil delvis har innført ved å bruke Wikipedia, eller som bilder eller figurer som limes rett inn i visningen. Dette virker jo besnærende, men det er ikke så enkelt som man tror, bl.a. fordi katalogen er for lite presis. Eksempel: Man skal lenke en bok til geografisk visning av sted, f.eks. Oslo. Stedsnavnet Oslo finnes mange steder, bl.a i USA. Derfor må steder beskrives med koordinater, og disse må legges inn i katalogposten hvis dette skal fungere med tilstrekkelig presisjon. Tilsvarende gjelder for navn, for ikke å snakke om titler. Prøv et søk på Knausgårds siste bok, og du vil også få pekere i en helt annen retning, til en fyr som forspiste seg på blåsyre i en kjeller i Berlin. Navn på bildefiler En detalj det kan være verdt å ta med seg er navn på bildefilene. I Windows er det blitt vanlig å bruke lange beskrivende filnavn på dokumenter. Filnavn som inneholder de særnorske tegnene æ/ø/å og mellomrom/ punktum/komma vil gi mange nettlesere problemer med å tolke linken til bildene og resultatet er at postene mangler bilde i websøket. Hvis man vil ha beskrivende filnavn lønner det seg å erstatte mellomrom med en tankestrek eller understrek og endre /æ/ø/å til /a/o/a e.l. Imidlertid så virker det som om de fleste bruker korte nummerbaserte filnavn. Fortsett gjerne med det! Bare det å koble tittelen med forfatter er ikke helt enkelt. Det finnes rett og slett ingen forfatterwiki man kan lenke til. Riktignok er det noe som heter forfatterbloggen, men det er forfattere som blogger selv; antagelig de som ikke får nok av å skrive bøker. Listen inneholder bare 70-80 navn (Knausgård er ikke med). Forlagene har merkelig nok ikke tenkt på saken. De kunne jo ha gjort det for lenge siden i fellesskap. Hvorfor ikke lage en? Det er en smal sak å sette opp nødvendig infrastruktur, og deretter er det bare for hver enkelt bibliotekar å legge inn et par-tre artikler hver, og vips er bloggen ferdig. Så kan alle katalogene lenke til den, og presentere bilder og omtaler av forfatter, kanskje også pekere til artikler og arrangementer. Og kanskje få Trygve Hegnar til å anmelde Hamsuns Gjengangere... Ideen er servert! Gakk hen... Bibliotekmøtet på Hamar 16. 19. mars 2010 Vi deltar også denne gangen i Bibliotekmøtet som hovedsponsor. Vi treffes på stand nr. 27 og 28, hvor dere kan se brikkemaskinen Knut demonstrert. Vi har også med selvbetjeningsenheten Odin og alarmportalen Alma. Vi minner også om vårt seminar onsdag kl 16.15 med tittelen: «RFID i norske bibliotek. Hvor langt har vi kommet?» Benytt anledningen til å bli oppdatert! Husk våre nettsider: www.bibsyst.no www.bibliofil.no I samarbeid med Bærum folkebibliotek utarbeidet Bibliotek-Systemer en løsning for registrering av bilder i 1998/1999. Vi har idag ca 50 installasjoner av Bibliofils bildeløsning. Innholdet i disse basene varierer, selv om de fleste er samlinger av lokalhistoriske bilder. Noen har startet fra bunnen av, skanner bilder og registrerer parallelt. Andre har fått konvertert gamle baser, oftest fra WinRegimus eller registreringer gjort i regneark. Hvem som utfører arbeidet varierer også. Mange steder gjøres arbeidet av lokalhistorisk interesserte i samarbeid med biblioteket. Før man setter igang bør man forsikre seg om at forståelsen av hva som skal gjøres (og hvordan) er til stede, ellers kan mye arbeid være bortkastet! Det gjelder både ved skanning og registrering. Hamar bibliotek i november. Foto: Finn Andersen, Hamar. Ukentlig rapport Det finnes en mulighet for å få tilsendt i epost en ukentlig rapport over poster med feil i linker. Rapporten inneholder tittelnummer, linken som ligger i *856$u og antall ganger sjekkprogrammet har forsøkt linken uten resultat. (Ta kontakt hvis biblioteket ønsker å motta rapporten.) Format Harddisker med større plass kan ta større originaler. Nasjonalbiblioteket anbefalte i 2007 tiff-format og 400dpi (i 2000 var anbefalingen 300dpi) for skanning av farge- og svart/hvit-papirkopier mindre enn A3. For andre format gjelder andre anbefalinger. Lenas morgenvandring. Sommarstemning frå Skåte på Vinnes under krigen. Fotograf: Henning Wernøye (1909-1945) Eksempler på baser Fusa bibliotek, basen inneholder materiale samlet inn til de 3 bindene i bygdebokverket «I heilt andre tider» (2003-2005). Se bilde. Gokstad kystlag holder til i Sandefjord og har blant mye annet også en samling gamle båtmotorer. Båtmotorene er dokumentert i en Bibliofil-base. Terminologien som tas i bruk for å registrere maskiner er selfølgelig annerledes enn det en ordinær bibliografisk base bruker. Her registreres drivstoff, forgassertyper, smøresystem, kjøling, tenningssystem, startanordinger osv. Det var en utfordring å finne passende marctagger! Den mest tilpassede løsningen ble laget for Bergen off. biblioteks store samling noter, fotografier og annet materiale etter Edvard og Nina Grieg. Variasjonen i materialtyper gjorde at man hadde behov for forskjellige måter å behandle typene på. Siden deler av materialet kan lånes, var det også nødvendig å legge Griegsamlingen inn i den ordinære bokbasen. Kirsten Flagstadsamlingen på Hamar er et annet eksempel på en blandet database. Her er tatt i bruk elementer fra bildeløsningen for å vise konsertprogram. Ved å klikke på omslagsbildet i katalogposten blir man tatt videre til en pdf-versjon av hele programmet. Fylkesbiblioteket i Hedmark har samlet lokalhistoriske kilder i et eget websøk. Her er også skanninger av bøker og annet materiale. I post/treffliste vises et bilde av tittelblad e.l. og hele dokumentet er tilgjengelig som pdf. Bærum bibliotek arrangerte i 2009 en fotokonkurranse. Via BibliotekSystemers webregistreringsløsning (regdok) kunne publikum sende inn bilder som ble registrert direkte i bildebasen. Ansvarlig på biblioteket fikk en epost med bildet, marcposten og en link for å godta eller avvise bildet. Fylkesbiblioteket i Hedmark. Katalog fra Aadals brug 1986 http://www.barum.folkebibl.no/voksenavd/fotoinnsamling.html Samsøk i bildebaser Det finnes et eget samsøk for bildebasene: http://bilde.samsok.no Vannmerker og annen type merker Det er 2 muligheter for merking av webkopien: sticker eller vannmerke. Biblioteket bestemmer selv hvor store merkene skal være og plassering i bildet. Bildekvalitet Liste over installasjoner: http://bibliofil.no/kundeliste/bilde. php Et annet moment er bildekvalitet. Publikum har større skjermer og båndbredden er dramatisk høyere enn den var for 10 år siden. Kanskje kvaliteten på webbildene bør økes? Størrelsen på webbildet settes i parameterinstillingen «Maksimal størrelse på bilder i pixler» (modulen Konvbilder i Fellesinnstillinger). 2/3 av basene konverterer til 600 pixler. Lav bildestørrelse kan også være et bevisst valg; man vil ikke at kopier i god kvalitet skal være lett tilgjengelig. Som mye annet er dette en lokal vurdering. Det man imidlertid ikke bør gjøre, er å gå ned på kvaliteten av originalen. En god original sikrer at man ved senere anledninger har valgfrihet. For flere detaljer om bruk se brukerhåndboken for Bildesamlinger, http://bibliofil.no/kundeinfo/dokumentasjon/web/bildesamling. Bildekopier Kjøp av bildekopier. Man kan legge inn et bestillingsskjema i websøket. Skjemaet bruker vårt webmail-program og kan redigeres av biblioteket gjennom f.eks Webmin. Vi bistår gjerne med gratis assistanse her. Det kan nevnes at det nå er mulig å legge inn bildet i bestillingen slik at det er lettere å finne fram originalen. Websøket kan settes opp til å vise originalen («Skal det genereres store bilder?» og parametre for størrelsen av det store bildet). Vi kan sette opp en egen instans av websøket som bare er tilgjengelig internt, for de som vil bruke websøket som utgangspunkt for produksjon av kopier. Gokstad kystlag. Vanlig Elgin grønn fra Sears Roebuck & Co. Produsert i 1946. Vannmerke fra Finnmark. «Sydpolsfarerne 1897» Ellisif Wessel-album datert 1901.

Selve brukermøtet finner sted på Scandic Asker. Tirsdag kveld er vi så heldige å få omvisning på Asker bibliotek som er «Årets bibliotek». Her blir det velkomstdrink, litt snacks og underholdning. Deretter drar vi tilbake til Scandic Asker. Her spiser vi festmiddag. I tillegg til det faglige programmet, er brukermøtet en god anledning til å møte kolleger i andre bibliotek som jobber med det samme som du gjør. Erfaringsutveksling både i og utenfor det oppsatte programmet er en nyttig, og ikke minst hyggelig, del av møtet. Brukermøtet er åpent for alle som bruker Bibliofil (biblioteksjefer, systemansvarlige, katalogisatorer, veiledningsfolk, skolebibliotekarer m.m.). Les mer om brukermøtet på vår hjemmeside (http://www.arbeidsutvalget.no). Påmeldingsfrist: 19. mars. Leder for Arbeidsutvalget Anders Haukaas, Sandefjordskolene Kristin Flo (Arendal bibliotek) Sverre Helge Bolstad (Bergen off. bibliotek) Rolf Andersen (Deichmanske bibliotek) Reidun Koksvik (Førde bibliotek) Samsok.no på mobilen 16 fylker én enkel URL InfoBrev Anders Haukaas (Sandefjordskolene) 1-2010 Arbeidsutvalget består av: Fritt tilgjengelige E-bøker i Bibliofil Strekkoder på lånekort vær obs Digitale bøker er noe som nå begynner å bli en realitet, etter mange års venting på løsning av opphavsrettslige og tekniske utfordringer. I Norge er vi så heldig å ha en voksende samling med slike verk som blir digitalisert av Nasjonalbiblioteket og gjort fritt tilgjengelig på Alle i bibliotek har et forhold til strekkoder selv i disse RFID-tider (dvs radiobrikketider). Det finnes flere standarder for oppbygging av selve koden; for hvordan streker og mellomrom skal tolkes. Felles for alle er at det skal være et bestemt forhold mellom tykke og tynne streker og mellomrom. Dette må være konstant. Det er også viktig at strekene ikke «gror», men at de har en fast bredde med en skarp overgang til mellomrommet. Dette er veldig teknisk, og man kan ikke forvente at bibliotekene skal vite noe om dette. Det er også helt umulig å kunne avgjøre om koder er dårlige eller gode med det blotte øye; men disse tingene er det standarder for, slik at de som produserer strekkoder kan lage koder som i prinsippet alle strekkodelesere skal kunne lese. Stadig oftere opplever vi likevel at kunder klager til oss fordi noen skannere har problemer med å lese strekkoden på enkelte lånekortserier. Dette er selvsagt et spesielt stort problem i forbindelse Så gjør vi så med dårlige med selvbetjening. strekkoder. De fleste bibliotek kjøper vel nå ferdige kort med strekkoder, f.eks. de nye nasjonale lånekortene. Det er noen få produsenter av slike, og man forventer selvsagt at produsentene har nødvendig kunnskap om hvordan strekkoder produseres. Det er ingen grunn til at ikke nye lånekort skal ha perfekte strekkoder. Når vi så har fått klager fra flere bibliotek, så har vi måttet gjøre grundige tester. Først sjekket vi naturlig nok selve strekkodeleseren. Da det ikke førte fram, testet vi kvaliteten på strekkodene med eget testutstyr. Her fikk vi en stor overraskelse. Ingen av kortene vi har testet har vært perfekte. Svært mange har vært helt i grenseland i forhold til standarden, og noen har falt helt utenfor. Hvorfor? Jo, produsentene kan ikke dette. De har ikke testutstyr for å teste kodene, men foretar testlesing med en vilkårlig skanner. De sender også ofte ut testkort til bibliotekene, og hvis bibliotekene godtar disse, regner produsentene med at kodene er gode. Slik er det altså ikke! Strekkodelesere er i dag veldig gode, og mange kan lese svært dårlige koder. Dette gjelde særlig håndskannere hvor man kan variere avstanden til koden. Men det gjelder altså ikke alle. Noen er innstilt på å lese en fast avstand, og noen kontaktskannere må helt inntil koden. Disse vil være mindre fleksible, og særlig gjelder dette såkalte slottskannere som blir benyttet i mange selvbetjeningsenheter. Selv om skannere generelt er svært gode, så fratar ikke det produsenten ansvaret for å produsere gode koder som er innenfor standarden og hvorfor ikke lage «perfekte» koder? Vi har gått en runde med en av de store produsentene og fått tilsendt kort for test, siden de ikke kan dette selv. Vi har lykkes i å få dem til å lage nær perfekte koder. Det er bra, men produsenten må selv sørge for å skaffe testutstyr for å ta stikkprøver av nye serier. Pass derfor godt på når dere bestiller lånekort, og ta gjerne kontakt med oss for test. I begynnelsen av januar annonserte NB at de la ut boklister slik at andre kunne lenke til disse bøkene. Dette var en nyhet vi hadde ventet på. En uke senere hadde vi den første integreringen på plass i Bibliofil, med lenking til disse postene fra enkelt-titler i websøket. * Lansert 28. mai 2009 (ca 12 000 titler). * Hovedsakelig bøker fra 1790, 1890, og 1990-tallet. * De fleste bøker av forfatter død før 1940 kan lastes ned som pdf. * Bøker fra 1990-tallet er kun tilgjengelig for brukere med norsk IP-adresse. * Hundrevis av nye titler legges til hver uke. På de fleste nyere mobiltelefoner har man nå tilgang til internett, enten via 3G, som er mobilens vanlige nettverk, eller via trådløst nett, som er gratis på mange bibliotek. Dermed kan man bruke Bibliofil-Samsøk nesten som på pcen. Ved å besøke samsøk.no (el. samsok.no) med nettleseren på mobiltelefonen, får man først opp valg av region, etterfulgt av et enkelt søkeskjema. Valgte region vil bli husket neste gang man besøker denne adressen hvis man tillater cookies. Hvis man senere ønsker å søke i bibliotek i en annen del av landet, finner man lenke til å gjøre det på søkesiden. I Samsøk vil fritekstsøk alltid inkludere denne basen med e-bøker, men man kan også velge å søke bare etter disse e-bøkene ved å velge det fra nedtrekkslisten for medietyper. Vi har også gjort andre forbedringer etter den første integreringen av denne tjenesten. Deriblant vises det lenke til e-bøkene allerede i trefflisten, og vi har utvidet e-bokbasen i Samsøk med innhold fra Gutenberg-prosjektet. Der finner man mange klassikere av forfattere som Jules Verne, Sir Arthur Conan Doyle og Shakespeare. Søk og se om du finner noe! Vær oppmerksom på at Samsøk kan medføre nedlasting av mye data, avhengig av hvor lange trefflister man får. Det anbefales at man bruker Wi-Fi og/eller nettleseren Opera Mini. Dersom samsøk.no ikke automatisk oppdager at man bruker en mobiltelefon, kan man også skrive inn den fullstendige adressen manuelt: http://samsok.no/cgi-bin/sok Velg regionalt Samsøk. Ikke uventet fungerte det som en appetittvekker, og vi fikk umiddelbart spørsmål om å gjøre e-bøkene søkbare også. Dette var helt klart noe vi også ønsket å gjøre, men siden dette er en ekstern samling som stadig blir oppdatert med nye titler, måtte vi finne en løsning som ikke er statisk og ikke krever noe jobb av det enkelte bibliotek. Løsningen vi valgte var å samle disse i en base hos oss. Basen blir oppdatert jevnlig og er automatisk med i alle våre regionale samsøk. Dette lanserte vi den 20. januar, drøye to uker etter NBs annonsering av boklistene. Samsøk.no og alle de regionale søkene kan brukes for å søke i bøkene i. Slik kan katalogposten se ut på mobilen. Antall e-bøker vi har søkbare fordelt på antall Gutenberg og antall NB er pr. 19.2: Bokhylla: 28384 Ny løsning: Autentisering av brukere på trådløse nett Løsningen er basert på at bruker av PC som ønsker å benytte Internett, først må logge seg inn ved hjelp av nasjonalt lånenummer, eventuelt lokalt lånenummer, og PIN-kode. Når dette er korrekt angitt, har bruker tilgang til Internett, enten resten av dagen eller for en avgrenset tid (kan styres). Det er mulig å kombinere dette med proxy-server (Squid) slik at all trafikk mellomlagres. Dette vil kunne gi mindre trafikk over nettet og raskere respons. Løsningen krever intet spesielt oppsett på PC, ei heller sikkerhetsinnstillinger eller kryptert trådløst nett. Vi anbefaler dog at det trådløse aksesspunktet som benyttes er D-Link DWL 8200AP, eller tilsvarende som skiller trafikken til de trådløse klientene og vanskeliggjør avlytting av andre sesjoner. Vi anbefaler at det beregnes 10 klienter pr. aksesspunkt for akseptabel ytelse. Websiden for innlogging kan tilpasses og inneholde regler for bruk, eventuelt logo. Bruken kan logges til fil. Dette er en enkel og sikker løsning som bygger på kjente teknikker for håndtering av Internett-trafikk. Det er ingenting i veien for at dette også kan benyttes for stasjonære publikums-pcer så lenge trafikken ledes gjennom Bibliofil-server eller Bibliofil-brannvegg. Gutenberg: 31125 Framover kommer tilbudet av e-bøker helt sikkert til å bli bedre, selv om det er mange problemstillinger rundt opphavsrett som gjør det komplisert. Lesebrett som Kindle, og andre enheter som den kommende Apple ipad, vil gjøre brukerne mer og mer vant til at også bøker konsumeres digitalt. Dette er en utvikling som vi vet norske bibliotekarer følger med på. Vi forventer gode idéer og diskusjoner rundt disse utfordringene på brukermøtet i Asker 4-5 mai. Der vil «Luftlån» dvs, «ikke-fysiske medier» være hovedtema. Det er kjekt med trådløst nett i biblioteket. Fordelene er flere: * Intet oppsett på klientene. Løsningen er helt transparent. * Klienten autentiseres mot Bibliofils brukerdatabase og kan også bruke Nasjonalt lånekort. * Når autentiseringen er foretatt, har bruker uhindret adgang til Internett. * Bruken kan tidsavgrenses hvis ønskelig. * En enkel og sikker løsning. * Kan brukes i kombinasjon med proxy-server for bedret ytelse og redusert linjetrafikk Ta kontakt med oss hvis dere ønsker et tilbud på oppsett. Etablering koster kr. 4.645 (ekskl. moms) pr aksesspunkt. Årlig avgift kr. 1.160 (eksl. moms) Trykk: Prinfo Unique, Larvik «Luftlån» (ikke-fysiske medier) er hovedtemaet på brukermøtet. Vi har også i år ønske om å gi et godt tilbud til skolebibliotekarer, og av den grunn har vi et eget skreddersydd opplegg. Det er altså mulig for skolebibliotekarer å komme bare én dag, med eller uten middag, og allikevel få et godt utbytte av konferansen. De kan også, i likhet med andre deltakere, benytte seg av Bibliotek-Systemers kurstilbud dagen før brukermøtet. Kursene i år: «Påfyll for skolebibliotekarer Nyttige tips og repetisjon av viktige funksjoner for skolebiblioteket» og «Påfyll for veteraner i Bibliofil-bibliotek: Repetisjon og gjennomgang av funksjoner for Webtjenester med blant annet Websøk, MappaMi og statistikk». Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: 33 11 68 00 Telefax: 33 11 68 22 E-post: firmapost@bibliofil.no www.bibsyst.no www.bibliofil.no Årets brukermøte er lagt til Asker tirsdag 4. mai og onsdag 5. mai. Vi har også i år et variert faglig program med presentasjoner fra Bibliotek-Systemer As og ekstern foredragsholder. Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Lill Bjørvik Foto: Gunn Iren Kjøndal Velkommen til Asker, til årets brukermøte

Selve brukermøtet finner sted på Scandic Asker. Tirsdag kveld er vi så heldige å få omvisning på Asker bibliotek som er «Årets bibliotek». Her blir det velkomstdrink, litt snacks og underholdning. Deretter drar vi tilbake til Scandic Asker. Her spiser vi festmiddag. I tillegg til det faglige programmet, er brukermøtet en god anledning til å møte kolleger i andre bibliotek som jobber med det samme som du gjør. Erfaringsutveksling både i og utenfor det oppsatte programmet er en nyttig, og ikke minst hyggelig, del av møtet. Brukermøtet er åpent for alle som bruker Bibliofil (biblioteksjefer, systemansvarlige, katalogisatorer, veiledningsfolk, skolebibliotekarer m.m.). Les mer om brukermøtet på vår hjemmeside (http://www.arbeidsutvalget.no). Påmeldingsfrist: 19. mars. Leder for Arbeidsutvalget Anders Haukaas, Sandefjordskolene Kristin Flo (Arendal bibliotek) Sverre Helge Bolstad (Bergen off. bibliotek) Rolf Andersen (Deichmanske bibliotek) Reidun Koksvik (Førde bibliotek) Samsok.no på mobilen 16 fylker én enkel URL InfoBrev Anders Haukaas (Sandefjordskolene) 1-2010 Arbeidsutvalget består av: Fritt tilgjengelige E-bøker i Bibliofil Strekkoder på lånekort vær obs Digitale bøker er noe som nå begynner å bli en realitet, etter mange års venting på løsning av opphavsrettslige og tekniske utfordringer. I Norge er vi så heldig å ha en voksende samling med slike verk som blir digitalisert av Nasjonalbiblioteket og gjort fritt tilgjengelig på Alle i bibliotek har et forhold til strekkoder selv i disse RFID-tider (dvs radiobrikketider). Det finnes flere standarder for oppbygging av selve koden; for hvordan streker og mellomrom skal tolkes. Felles for alle er at det skal være et bestemt forhold mellom tykke og tynne streker og mellomrom. Dette må være konstant. Det er også viktig at strekene ikke «gror», men at de har en fast bredde med en skarp overgang til mellomrommet. Dette er veldig teknisk, og man kan ikke forvente at bibliotekene skal vite noe om dette. Det er også helt umulig å kunne avgjøre om koder er dårlige eller gode med det blotte øye; men disse tingene er det standarder for, slik at de som produserer strekkoder kan lage koder som i prinsippet alle strekkodelesere skal kunne lese. Stadig oftere opplever vi likevel at kunder klager til oss fordi noen skannere har problemer med å lese strekkoden på enkelte lånekortserier. Dette er selvsagt et spesielt stort problem i forbindelse Så gjør vi så med dårlige med selvbetjening. strekkoder. De fleste bibliotek kjøper vel nå ferdige kort med strekkoder, f.eks. de nye nasjonale lånekortene. Det er noen få produsenter av slike, og man forventer selvsagt at produsentene har nødvendig kunnskap om hvordan strekkoder produseres. Det er ingen grunn til at ikke nye lånekort skal ha perfekte strekkoder. Når vi så har fått klager fra flere bibliotek, så har vi måttet gjøre grundige tester. Først sjekket vi naturlig nok selve strekkodeleseren. Da det ikke førte fram, testet vi kvaliteten på strekkodene med eget testutstyr. Her fikk vi en stor overraskelse. Ingen av kortene vi har testet har vært perfekte. Svært mange har vært helt i grenseland i forhold til standarden, og noen har falt helt utenfor. Hvorfor? Jo, produsentene kan ikke dette. De har ikke testutstyr for å teste kodene, men foretar testlesing med en vilkårlig skanner. De sender også ofte ut testkort til bibliotekene, og hvis bibliotekene godtar disse, regner produsentene med at kodene er gode. Slik er det altså ikke! Strekkodelesere er i dag veldig gode, og mange kan lese svært dårlige koder. Dette gjelde særlig håndskannere hvor man kan variere avstanden til koden. Men det gjelder altså ikke alle. Noen er innstilt på å lese en fast avstand, og noen kontaktskannere må helt inntil koden. Disse vil være mindre fleksible, og særlig gjelder dette såkalte slottskannere som blir benyttet i mange selvbetjeningsenheter. Selv om skannere generelt er svært gode, så fratar ikke det produsenten ansvaret for å produsere gode koder som er innenfor standarden og hvorfor ikke lage «perfekte» koder? Vi har gått en runde med en av de store produsentene og fått tilsendt kort for test, siden de ikke kan dette selv. Vi har lykkes i å få dem til å lage nær perfekte koder. Det er bra, men produsenten må selv sørge for å skaffe testutstyr for å ta stikkprøver av nye serier. Pass derfor godt på når dere bestiller lånekort, og ta gjerne kontakt med oss for test. I begynnelsen av januar annonserte NB at de la ut boklister slik at andre kunne lenke til disse bøkene. Dette var en nyhet vi hadde ventet på. En uke senere hadde vi den første integreringen på plass i Bibliofil, med lenking til disse postene fra enkelt-titler i websøket. * Lansert 28. mai 2009 (ca 12 000 titler). * Hovedsakelig bøker fra 1790, 1890, og 1990-tallet. * De fleste bøker av forfatter død før 1940 kan lastes ned som pdf. * Bøker fra 1990-tallet er kun tilgjengelig for brukere med norsk IP-adresse. * Hundrevis av nye titler legges til hver uke. På de fleste nyere mobiltelefoner har man nå tilgang til internett, enten via 3G, som er mobilens vanlige nettverk, eller via trådløst nett, som er gratis på mange bibliotek. Dermed kan man bruke Bibliofil-Samsøk nesten som på pcen. Ved å besøke samsøk.no (el. samsok.no) med nettleseren på mobiltelefonen, får man først opp valg av region, etterfulgt av et enkelt søkeskjema. Valgte region vil bli husket neste gang man besøker denne adressen hvis man tillater cookies. Hvis man senere ønsker å søke i bibliotek i en annen del av landet, finner man lenke til å gjøre det på søkesiden. I Samsøk vil fritekstsøk alltid inkludere denne basen med e-bøker, men man kan også velge å søke bare etter disse e-bøkene ved å velge det fra nedtrekkslisten for medietyper. Vi har også gjort andre forbedringer etter den første integreringen av denne tjenesten. Deriblant vises det lenke til e-bøkene allerede i trefflisten, og vi har utvidet e-bokbasen i Samsøk med innhold fra Gutenberg-prosjektet. Der finner man mange klassikere av forfattere som Jules Verne, Sir Arthur Conan Doyle og Shakespeare. Søk og se om du finner noe! Vær oppmerksom på at Samsøk kan medføre nedlasting av mye data, avhengig av hvor lange trefflister man får. Det anbefales at man bruker Wi-Fi og/eller nettleseren Opera Mini. Dersom samsøk.no ikke automatisk oppdager at man bruker en mobiltelefon, kan man også skrive inn den fullstendige adressen manuelt: http://samsok.no/cgi-bin/sok Velg regionalt Samsøk. Ikke uventet fungerte det som en appetittvekker, og vi fikk umiddelbart spørsmål om å gjøre e-bøkene søkbare også. Dette var helt klart noe vi også ønsket å gjøre, men siden dette er en ekstern samling som stadig blir oppdatert med nye titler, måtte vi finne en løsning som ikke er statisk og ikke krever noe jobb av det enkelte bibliotek. Løsningen vi valgte var å samle disse i en base hos oss. Basen blir oppdatert jevnlig og er automatisk med i alle våre regionale samsøk. Dette lanserte vi den 20. januar, drøye to uker etter NBs annonsering av boklistene. Samsøk.no og alle de regionale søkene kan brukes for å søke i bøkene i. Slik kan katalogposten se ut på mobilen. Antall e-bøker vi har søkbare fordelt på antall Gutenberg og antall NB er pr. 19.2: Bokhylla: 28384 Ny løsning: Autentisering av brukere på trådløse nett Løsningen er basert på at bruker av PC som ønsker å benytte Internett, først må logge seg inn ved hjelp av nasjonalt lånenummer, eventuelt lokalt lånenummer, og PIN-kode. Når dette er korrekt angitt, har bruker tilgang til Internett, enten resten av dagen eller for en avgrenset tid (kan styres). Det er mulig å kombinere dette med proxy-server (Squid) slik at all trafikk mellomlagres. Dette vil kunne gi mindre trafikk over nettet og raskere respons. Løsningen krever intet spesielt oppsett på PC, ei heller sikkerhetsinnstillinger eller kryptert trådløst nett. Vi anbefaler dog at det trådløse aksesspunktet som benyttes er D-Link DWL 8200AP, eller tilsvarende som skiller trafikken til de trådløse klientene og vanskeliggjør avlytting av andre sesjoner. Vi anbefaler at det beregnes 10 klienter pr. aksesspunkt for akseptabel ytelse. Websiden for innlogging kan tilpasses og inneholde regler for bruk, eventuelt logo. Bruken kan logges til fil. Dette er en enkel og sikker løsning som bygger på kjente teknikker for håndtering av Internett-trafikk. Det er ingenting i veien for at dette også kan benyttes for stasjonære publikums-pcer så lenge trafikken ledes gjennom Bibliofil-server eller Bibliofil-brannvegg. Gutenberg: 31125 Framover kommer tilbudet av e-bøker helt sikkert til å bli bedre, selv om det er mange problemstillinger rundt opphavsrett som gjør det komplisert. Lesebrett som Kindle, og andre enheter som den kommende Apple ipad, vil gjøre brukerne mer og mer vant til at også bøker konsumeres digitalt. Dette er en utvikling som vi vet norske bibliotekarer følger med på. Vi forventer gode idéer og diskusjoner rundt disse utfordringene på brukermøtet i Asker 4-5 mai. Der vil «Luftlån» dvs, «ikke-fysiske medier» være hovedtema. Det er kjekt med trådløst nett i biblioteket. Fordelene er flere: * Intet oppsett på klientene. Løsningen er helt transparent. * Klienten autentiseres mot Bibliofils brukerdatabase og kan også bruke Nasjonalt lånekort. * Når autentiseringen er foretatt, har bruker uhindret adgang til Internett. * Bruken kan tidsavgrenses hvis ønskelig. * En enkel og sikker løsning. * Kan brukes i kombinasjon med proxy-server for bedret ytelse og redusert linjetrafikk Ta kontakt med oss hvis dere ønsker et tilbud på oppsett. Etablering koster kr. 4.645 (ekskl. moms) pr aksesspunkt. Årlig avgift kr. 1.160 (eksl. moms) Trykk: Prinfo Unique, Larvik «Luftlån» (ikke-fysiske medier) er hovedtemaet på brukermøtet. Vi har også i år ønske om å gi et godt tilbud til skolebibliotekarer, og av den grunn har vi et eget skreddersydd opplegg. Det er altså mulig for skolebibliotekarer å komme bare én dag, med eller uten middag, og allikevel få et godt utbytte av konferansen. De kan også, i likhet med andre deltakere, benytte seg av Bibliotek-Systemers kurstilbud dagen før brukermøtet. Kursene i år: «Påfyll for skolebibliotekarer Nyttige tips og repetisjon av viktige funksjoner for skolebiblioteket» og «Påfyll for veteraner i Bibliofil-bibliotek: Repetisjon og gjennomgang av funksjoner for Webtjenester med blant annet Websøk, MappaMi og statistikk». Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: 33 11 68 00 Telefax: 33 11 68 22 E-post: firmapost@bibliofil.no www.bibsyst.no www.bibliofil.no Årets brukermøte er lagt til Asker tirsdag 4. mai og onsdag 5. mai. Vi har også i år et variert faglig program med presentasjoner fra Bibliotek-Systemer As og ekstern foredragsholder. Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Lill Bjørvik Foto: Gunn Iren Kjøndal Velkommen til Asker, til årets brukermøte