Produktsammenbinding



Like dokumenter
PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol

Mikroøkonomi del 1. Innledning. Teori. Etterspørselkurven og grenseverdiene

Prisdiskriminering. Litteratur:

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997.

TELENOR bare lave priser?

π = 0. Konkurranse på kort sikt, forts.: Kvantumskonkurranse Pris eller kvantum? - Hva gjør bedriftene? - Hvilken antagelse fungerer? Modell: Duopol.

Mulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere

Sjokkanalyse: Fra sjokk til SSNIP

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Spørsmål: Hvorfor har Norcem hatt en dominerende stilling, og hva er motivasjonen for observerte etableringsforsøk?

VERTIKALE RELASJONER: FINNES DET ENKLE KONKURRANSEPOLITISKE REGLER? Lars Sørgard

Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget STRATEGISKE TREKK

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Oppgave uke 4 - Mikroøkonomi 1. Innledning

Fiendtlige oppkjøp vs. fredelig sammenslåing. Er det lønnsomt for bedriftene å fusjonere? Er en fusjon samfunnsøkonomisk lønnsom?

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn Del 1. Oppvarming Kapittel 0

Kommisjonssalg fra et økonomisk perspektiv

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

Seminaroppgavesett 3

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol

Internasjonal økonomi

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

Tjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Utredningen om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett

MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI

Behov for en matlov?

A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater

I virkeligheten tas ikke alle strategiske beslutninger samtidig.

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd

Office 365, din nye kommunikasjonsplattform og samarbeidsløsning.

Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget SEMIKARTELL

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

eksplisitt samarbeid stilltiende samarbeid vertikalt samarbeid vs. horisontalt samarbeid Konkurransetilsynets arbeid med prissamarbeid

Tvungent koblingssalg av TV og bredbånd i Norge

16 Excel triks det er smart å kunne

16 Excel triks det er smart å kunne

Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004

Markedsutviklingen av fiberbasert bredbånd i Norge struktur, omsetning og inntjening

Følg med på kursets hjemmeside: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

my good friends uke

Moss Industri og næringsforening

PRISMARKEDSFØRING KRAV TIL ANGIVELSE AV MINSTE TOTALPRIS

10/16/2009. Auksjoner på internett. Når brukes auksjoner. Eksempel: Auksjoner på Internett har fått stor utbredelse

16 Excel triks det er smart å kunne

Enkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:

Harald A. Møller AS. Harald A. Møller AS

Elektronisk handel behov for nye distribusjons- og lagerløsninger?

Kom i gang med, grunnopplæring. Lær mer om, videregående opplæring. Kom i gang med, grunnopplæring. Lær mer om, videregående opplæring

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol

Matvareportalen og forbrukervelferd fra et konkurranseperspektiv

Løsningsforslag Obligatorisk

Eksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger

Samfunnsøkonomi eksamen

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Kapittel 5 Lønnsomhetsanalyse

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Repetisjonsoppgaver m/stikkord til løsning OBS: Oppgavene dekker ikke hele pensum og løsningsforslagene er ikke fullstendige!

Fastpris på bøker. Konkurransedirektør Lars Sørgard. BECCLE-seminar 23. oktober Fastpris på bøker 1

Digital konsumpsjon. Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord, 21/3-14. Professor Ole-Andreas Rognstad

Medieplan 2015 NETT & PAPIRANNONSER MØTEPLASSEN FOR DEG SOM TRENER WWWW.TRENINGSFORUM.NO

Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget FLERMARKEDSKONTAKT. Bedrifter møter hverandre i flere markeder

Gå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?

Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse

STYRKEN I ENKELHET. Business Suite

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Markedsmakt i Norge: Må få bedrifter gi svak konkurranse?

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017

a) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Rettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver

Gründertrening. kursinnhold, uke for uke

Etterspørsel, tilbud og likevekt. 24.januar 17

Mikroøkonomi på norsk

Friheten ved å ha Office på alle enhetene dine

Markedet. Tone Ognedal. january 2016

Oppgave 12.1 (a) Monopol betyr en tilbyder. I varemarkedet betraktes produsentene som tilbydere. Ved monopol er det derfor kun en produsent.

På like vilkår - et samfunnsøkonomisk perspektiv Jan Gaute Sannarnes. BECCLE, 7. september 2018

Digital-TV og bredbånd fra RKL

Jobbsøking. Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2

MACAW. Økt profitt med porteføljeoptimalisering. Jon Sederqvist Østmoe, MACAW research

Monopol og markedsmakt

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold

FORBRUKERUNDERSØKELSE OM ANVENDELSE AV EKOMTJENESTER DEL I. Utkast

Transkript:

Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Produktsammenbinding 1. Eksempler på produktsammenbinding 2. Hvorfor produktsammenbinding? Seks ulike motiver 3. Mer om aggregeringsfordeler Monopol Konkurranse Relevant litteratur: Y. Bakos og E. Brynjulfsson (2000): Bundling and Competition on the Internet, Marketing Science, 19(1), s.63-82. http://ebusiness.mit.edu/erik/bci-final.pdf D. W. Carlton og J. F. Perloff (1994): Modern Industrial Organization, Harper Collins College Publishers, Second Edition, deler av kapittel 12. Lars Sørgard 1

1. Eksempler på produktsammenbinding Definisjon: Kan kjøpe ett produkt kun dersom en samtidig kjøper et annet produkt CD-pakke: kjøper to CD er i en pakke CD: Flere sanger på en CD Kabel-TV: Må kjøpe pakker med kanaler Microsoft selger Office-pakke: Word, Excel,... Abonnement på en avis: Flere ulike utgaver av avisen MEN: Mer eller mindre grunn til produktsammenbinding av informasjonsgoder? Lars Sørgard 2

2. Hvorfor produktsammenbinding? (i) Redusere transaksjonskostnadene Hvis alle kjøper begge produkter, hvorfor benytte ressurser på å selge de to separat? (ii) Unngå regulering En vare er regulert, en er uregulert Eks.: Elverk som selger overføring og kraft (iii) Skjulte priskutt Vanskeligere å observere priskutt når en vare er solgt sammen med en annen vare (iv) Sikre kvalitet Kodak: Vi fremkaller filmen vår best Lars Sørgard 3

(v) Prisdiskriminering Eksempel: Ny, revolusjonerende faxmaskin Hvordan tjene monopolprofitt på den? Produktsammenbinding: Fax, fargebånd, vedlikehold, papir,... Pris: Betaler kun for fargebånd/papir Gjennom vedlikeholdsavtalen sjekker en at de ikke kjøper fargebånd fra andre Anta: Nytten proporsjonal med sider mottatt Total nytte Ulike brukere Antall sider per periode Lars Sørgard 4

Sett pris per fargebånd (eventuelt per side) De med høy nytte betaler mest Prisdiskriminering Hvis nytten virkelig er proporsjonal med antallet sider mottatt Kan oppnå perfekt prisdiskriminering (personalisert prising) (vi) Aggregeringsfordeler Flere produkter selges sammen Reduserer heterogeniteten mellom forbrukere Kan trekke ut mer konsumentoverskudd Lars Sørgard 5

3. Mer om aggregeringsfordeler Hvis en kaster en terning, er sannsynlighet for ulike utfall: Sannsynlighet 1/6 1 2 3 4 5 6 Hvis en kaster to terninger, vil fordelingen se slik ut: Sannsynlighet 6/36 3/36 1/36 2 4 6 8 10 12 Lars Sørgard 6

Ved å summere, vil en få mindre spredning Lov om store tall opphopning om middels verdier America Online: Abonnement gir en rekke goder Nyheter Epost Aksjekurser Horoskop De fleste har en høy nytte av en (eller flere) av disse godene, og en lav nytte av de andre godene Mindre spredning i betalingsvilje fra kunde til kunde ved produktsammenbinding enn for hvert enkelt produkt Følgende problemstilling: Når er produktsammenbinding mest lønnsomt? Lars Sørgard 7

Eksempel: Produktene er uavhengige i etterspørselen (eksempelet med terningkast) Pris per gode Pris per gode Pris per gode 1 gode 2 goder 20 goder Profitt per produkt Merk: Arealet under etterspørselskurven er den samme i alle tre tilfellene Når er produktsammenbinding ikke lønnsomt? En kundes betalingsvilje for to produkter er perfekt positivt korrelert Produktsammenbinding gir like stor spredning i betalingsvilje mellom kunder som ingen produktsammenbinding Lars Sørgard 8

Produktsammenbinding er mest lønnsomt når Kunde 1 har høyere betalingsvilje for vare 1 enn for vare 2, og omvendt for kunde 2 Negativ korrelasjon i kjøpernes betalingsvilje Eksempel: Betalingsvilje for 2 CDer: Per Knut CD1 150 80 CD2 50 120 CD1 + CD2 200 200 Hvis produktsammenbinding: P = 200 = 2 200 = 400 Hvis ingen produktsammenbinding: P 1 = 80 og P 2 = 120 = 2 80 + 1 120= 280 Hvis betalingsvilje er positivt korrelert Produktsammenbinding kan fortsatt være lønnsomt Lars Sørgard 9

Alternative måter å aggregere på 1. Lisenser med flere brukere Eksempel: Windows 2000 for bedrifter Server 1.199$ for 10 lisenser Advanced Server 3.999$ for 25 lisenser Kan i prinsippet dra inn alt konsumentoverskuddet for hhv 10 og 25 brukere av lisensen Pris Pris på Server: A Pris på Advanced Server: A + B A B 10 25 Antallet brukere MEN: Den som kjøper inn har neppe god informasjon om betalingsvilje for hver enkelt bruker Lars Sørgard 10

2. Abonnement Abonnerer på et tidsskrift, og har ulik betalingsvilje for ulike nummer av tidsskriftet Ett års abonnement på Encyclopedia Britannica på nettet aggregerer betalingsvilje mer enn f.eks. timesbetaling Kostnadenes betydning Høy grensekostnad i produksjonen: Økte kostnader forbundet med å tilby godet til de som ikke verdsetter det høyt Argument for blandet produktsammenbinding Kan velge mellom å kjøpe pakken og enkeltproduktene Informasjonsgoder har typisk lave grensekostnader Argument for mye produktsammenbinding på Internett? Lars Sørgard 11

Men Internett vil også redusere distribusjonskostnadene Billigere å distribuere et produkt, og å distribuere en pakke En reduksjon i distribusjonskostnad slår mest ut i kostnad ved ingen produktsammenbinding Internett gir incentiv til mindre produktsammenbinding Mer oppsplitting av produkter på Internett? Lettere å ta betaling på Internett enn i tradisjonell handel? Eksempel: Selge enkeltartikler i en avis i stedet for hele avisen Lars Sørgard 12

Produktsammenbinding avhenger av kombinasjonen av grensekostnad og distribusjonskostnad Grensekostnad Ikke noe salg Ingen produktsammenbinding Produktsammenbinding Distribusjonskostnad Blandet produktsammenbinding kan være lønnsom hvis: (i) (ii) (iii) Heterogene kunder benytte prisdiskriminering Høy grensekostnad Få produkter i en produktpakke Produktsammenbinding bør kombineres med annet som avslører betalingsvilje form for prisdiskriminering Betaling per gang bruk av en side Lars Sørgard 13

Produktsammenbinding og konkurranse Lærdom fra over: Desto mer produkter i en pakke opprinnelig, desto mer å tjene på å inkludere ett nytt produkt i pakken Implikasjon: En bedrift som har produktsammenbinding kan ha et konkurransefortrinn overfor andre bedrifter? Eks.: Konkurranse om oppstrøms informasjonsgoder AOL (bundling) versus Slate (tidsskrift) De to konkurrerer om å kjøpe innhold (artikler etc) Hvem har høyest betalingsvilje? Vet at verdien av et mer produkt i pakken øker med antallet produkter opprinnelig i pakken Den med mest produkter har høyest betalingsvilje? AOL har et konkurransefortrinn overfor Slate? Lars Sørgard 14

Hva dersom nedstrøms konkurranse? A selger kun ett produkt (skriverfonter) B selger flere produkter i en pakke (Microsoft) B setter en lav pris på sin pakke Står overfor en priselastisk etterspørsel til middels pris (mange som har middels betalingsvilje) A tvinges til å svare med og å sette en lav pris Ser dermed følgende: Produktsammenbinding vil gjøre en selv mer aggressiv i konkurransen i sluttmarkedet Produktsammenbinding kan bidra til å avskrekke potensielle nykommere? Etterspørselsforholdene kan føre til at noen bedrifter dominerer over andre Lars Sørgard 15