Nye muligheter i havet. Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø

Like dokumenter
Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Hva kan tang og tare brukes til?

Et nytt haveventyr i Norge

Taredyrking som klimatiltak

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Marine næringer i Nord-Norge

Menneskene har fra tidenes

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Marbank Nasjonal marin biobank lokalisert i Tromsø Etablert i nært samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og ulike forskningsinstitusjoner

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Målsettinger og prioriteringer

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

13. Desember Dyrking av havet. Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS

ET HAV AV MULIGHETER

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Taredyrking som klimatiltak

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

Matproduksjon og verdiskapning

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Dyrking av tare i IMTA

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi

Dialogmøte om marin bioprospektering. 22. september 2010 Norges forskningsråd

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud

Høstkonferansen til Nettverk fjord- og kystkommuner, Gardermoen 7.november2017 Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050"

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Innspill til ny nasjonal strategi for bioøkonomi

Massedyrking av store arktiske mikroalger og CO 2 fangst - fra fossil til ferskvare

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Ny marin satsing og forskningsagenda

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Nordnorsk matproduksjon - over middagshøyden eller i bunnen av bakken?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Teknologi og teknologibruk angår deg

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Taredyrking Muligheter, utfordringer og suksessfaktorer

LUFTFARTSKONFERANSE BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Innovasjon Norges satsing på

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Marin bioprospektering

Stø kurs eller full brems?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

OCEAN FOREST ANNO 2016

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring

Satsing på ren energi framover

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Æ er glad for å være her sammen med dere i dag. Havbruksforskning er et svært aktuelt tema.

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Mikroalger til fôr i eit miljøperspektiv. Miljøseminar for akvakulturnæring Florø Gabriel Ossenkamp FjordAlg AS

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

"Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? "

Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning

Formålene til Norsk Algeforening

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

1 million tonn laks, - og hva så?

Transkript:

Nye muligheter i havet Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø

Tidshorisont og muligheter spådommer? Utvikling av industri inn i (fremtidens) bioøkonomien Letevirksomhet prospektering Alger et eksempel fra fossilt til ferskvare Dokumentasjon og verifisering av funnets kommersielle verdi Rekruttering til (marine) realfag en forutsetning

Husker vi 1985 eller 25 år tilbake? Den kalde krigen preger forholdet øst/vest. Syden fortsatt verdens ytterpunkt? Musikken kommer fra LP og kassett. Norsk olje og gass produksjon var 15 20% av dagens nivå. Norsk produksjon av laks og ørret var ca 6000 tonn, tilsvarende 0,6 0,7 % av dagens nivå. 10 år før første SMS. 10 år før PC kommer med Internettleser. Flyttbar mer enn bærbar PC (mobiltelefon).

Fra plankebiter til stål, plast og betong

Merdvolumet har økt de siste 30 årene Dagens merdteknologi, forbedringer og pågående FoU Trond Williksen, AKVA group ASA

En merd omkrets 157 m, volum (30m) kan inneholde en biomasse påp 900 000 kg Et anlegg som avbildet inneholde en biomasse som tilsvarer en gård g med over 4500 kyr

Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk DKNVS og NTVA (1999) eller SINTEF rapporten Nå Nå12 12 år år etter etter Estimatene har har vist vist seg seg forbausende korrekte. En En formidabel dugnad bak bak denne denne utviklingen. Framover?

Mulighetene står i kø noen eksempler Fangst bedre utnyttelse gjennom ny teknologi Fangstbasert akvakultur Høsting i lavere deler av næringskjeden Oppdrett Integrert (fisk, skalldyr, makroalger) oppdrett Dyrking av makro og mikroalger Bioprospektering nye organismer nye stoffer Teknologi for bedre utnyttelse av råstoff Eksport og utnyttelse av kunnskap om effekter av forvaltning og rettighetsproblematikk Markedsføring av merkevarer unike fortrinn, produkter og kompetanse

Kunnskap er en nøkkel i alle disse strategiene

Marin Bioprospektering Tverrfaglige aktiviteter Marbank, Marbio og MabCentSFI Arktiske og sub arktiske organismer (biodiversitet) Innsamling Ekstraksjon Strukturoppklaring Kartlegging av biologisk aktivitet Fraksjonering/ rensing Molekylære mekanismer HO O O O OHO HO O HO OH O 33PelorusideA Ny medisin?

Kartlegging av biologiske aktivitet Antioksidant Anti diabetes Immunstimulering Antiinflammatorisk Hemming av kreftceller Antibakteriell Anti virale Enzymer Inhibitorer

Våroppblomstring (April) og innsamling i Barentshavet MabCent SFI Tromsø

100 000 arter Avl: generasjon på 1224 timer per år altså maks 730 generasjoner per år Arvestoffet (oppskrifter) er 10 100 ganger større enn det humane

Dyrking av alger kan være en mulighet De mest produktive organismene på jorda Kan doble biomassen på ett døgn Nordlige arter har høy produksjon ved svakt lys, lav næringstilførsel og lav temperatur Kan inneholde 5060 % marine oljer, 2030 % proteiner, karbohydrater og medisinske komponenter Svært effektive CO 2 bindere Kan brukes til medisiner, næringsmidler, fôr og biobrensel etc Porosira glacialis

Noen anvendelser av algebiomasse Bioaktive Bioaktive forbindelser forbindelser antimikrobielle, antioksidanter, antiinflammatoriske antimikrobielle, antioksidanter, antiinflammatoriske Bioenergi Bioenergi makroalger makroalger bioetanol bioetanol mikroalger mikroalger biodiesel biodiesel Mat Mat og og fòr fòr Vitaminer og mineraler, jod Vitaminer og mineraler, jod Mangel på marine oljer Mangel på marine oljer Bindemidler Bindemidler og og konsistensgivere konsistensgivere Alginat Alginat (E400 E405), (E400 E405), agar agar (E406) (E406) og og karragenan karragenan (E407) (E407) Selvrensing Selvrensing (bioremediation) (bioremediation) samlokalisering samlokalisering med med andre andre oppdrettsarter/ oppdrettsarter/ integrert integrert havbruk havbruk kloakk kloakk rensing rensing bryte bryte ned ned organiske organiske miljøgifter miljøgifter som som PCB PCB og og PAH. PAH. binde binde tung tung metaller metaller / / radioaktive radioaktive isotoper. isotoper.

Produkter med helsepåstand krever dokumentasjon og verifisering: In vitro (reagensrør) studier Dyremodeller Store Store begrensninger begrensninger eller eller umulig umulig å ekstrapolere ekstrapolere til til mennesker mennesker Cellulære, Cellulære, biokjemiske biokjemiske Viktig Viktig i i tidlig tidlig fase fase Kan Kan gi gi retninger retninger for for videre videre studier studier Humane kliniske studier Den Den beste beste dokumentasjonen dokumentasjonen kontroll kontroll med med diett, diett, lengde lengde på på intervensjon, intervensjon, type type individer individer etc. etc. dyrt dyrt umulig umulig å å gjennomføre gjennomføre for for enkelte enkelte sykdommer sykdommer antall antall studier, studier, antall antall individer individer og og styrke styrke i i resultatene resultatene Begrensning Begrensning i i ekstrapolering ekstrapolering til til mennesker mennesker Svært Svært god god kontroll kontroll med med forsøksbetingelsene forsøksbetingelsene Innsikt Innsikt i i design design av av humane humane studier studier

Realisering av mulighetene krever: Storstilt satsing på muligheter innen bioøkonomi Overførbar teknologi fra andre sektorer for bedre utnyttelse av marin biomasse til foredlede matprodukter og et uendelig antall produkter basert på organisk råstoff Krever en annen inndeling av programmer/tiltak Alt henger sammen med alt Dugnad ved hjelp av industri og kunnskapsmiljøer I dag tar det 1020 år å kommersialisere en del av produktene Nye mekanismer for risikoavlasting prospektering og avklaring drivbare funn Mekanismer etter mønstre fra oljeindustrien? Økte rammer for Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Nå 1,7 milliarder kroner (20072019) Sammenligning /inndekning 56 stk F35 jagerfly med en antatt (2011) kostnadsrammene på 72 milliarder kroner (1.3 milliarder per stk). Kan antallet reduseres?

en god start på dagen: en del av nasjonalformuen kan dere se i speilet hver dag Kristin Halvorsen ved åpning av universitetsåret 2011 Takk for oppmerksomheten!!