Regnskaps- og budsjettanalyse Hurtigguider - prosess Sist redigert 20.04.2009 Øk effektiviteten i analysearbeidet og kvaliteten på konklusjonene gjennom et strukturert rammeverk. Få en steg for steg beskrivelse med praktiske tips og eksempler. Per Thoresen Partner i DHT Corporate Services AS "En forretning man ikke tjener penger på, er ingen forretning. " - Henry Ford (1863-1947). Amerikansk bilfabrikant. Innhold Introduksjon... 2 Om prosessen... 2 1. Innhente grunnlagstall... 3 2. Kvalitetssikre og korriger tallene... 5 3. Grupper og still opp tallene... 8 4. Analyser... 9 5. Presenter konklusjonene... 13
Introduksjon Hvorfor måtte en bedrift som gikk i pluss legge ned? Hadde den for store lån? Hadde den inntektsført leveranser som den ikke har fått oppgjør for? Hadde den vokst for fort med for lite kapital og for lange kredittider? For ledere er det viktig å kunne se helheten i egen og andre bedrifters økonomi. Dersom du er i stand til å lese regnskap og budsjett riktig, vil du kunne få mye informasjon om en bedrifts lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet. Noen ganger kan det være bruk for en grundig og detaljert analyse, andre ganger vil overordnede trekk være tilstrekkelig. Kvaliteten på konklusjonene vil imidlertid alltid være avhengig av kvaliteten på det du "putter inn". Årsakssammenhengen og fallgruvene er også mange, og spesielt når tallgrunnlaget blir omfattende. Viser bedriften god lønnsomhet fordi den ikke har skrevet ned ukurante varer? "Scorer" to bedrifter ulikt i analysen bare fordi de har brukt ulike prinsipper og/eller vurderinger i regnskapsføringen? Om prosessen Din evne til å se og forstå sammenhenger vil alltid være det avgjørende. Et strukturert og godt rammeverk for arbeidsprosessen er en god hjelp for en effektiv og kvalitativt god analyse. Analysens generelle målsetting er å komme bak tallene i regnskap og budsjett for bedre å forstå helheten i bedriftens økonomiske resultat og utvikling. Her er forhold som lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet sentrale. Et godt praktisk rammeverk for analysen vil bidra til å høyne effektiviteten i arbeidet og kvaliteten på konklusjonene. Et slikt rammeverk kan struktureres i følgende fem steg: Steg 1: Innhente grunnlagstall. En ekstern analyse baserer seg på offentlig tilgjengelig informasjon. En intern analyse baserer seg på all tilgjengelig informasjon. Regnskaps- og budsjettanalyse 2 av 14
1. Innhente grunnlagstall Steg 2: Kvalitetssikre og korrigere tallene. Baser analysen på gode og sammenlignbare tall. Sjekk forhold som skattemessige vurderinger og reserver i regnskapene. Steg 3: Gruppere og stille opp tallene. Strukturer tallmaterialet i forhold til behovet. Beregn relevante nøkkeltall. Steg 4: Analysere. Sett fokus på lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet. Benytt deg av teknikker som bruk av nøkkeltall, kontantstrømanalyse og identifisering av krisetegn. Steg 5: Presentere konklusjonene. Sørg for å formidle de viktigste konklusjonene til de som skal bruke analysen. Vis sammenhenger mellom konklusjoner og aktuelle tiltak. Det første du må gjøre, er å skaffe tilveie et tallmateriale som er bra nok til den analysen du skal gjøre. Fakta Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige. Regler for offentlighet og innsending av regnskap er gitt av regnskapslovens kap. 8. Regnskaps- og budsjettanalyse 3 av 14
Tips Selv om du ved interne analyser kan basere deg på all tilgjengelig informasjon, vil du også her ha begrensninger. Det er for eksempel ikke "rett fram" å vurdere lønnsomheten på et produkt dersom kostnadene for utvikling føres i en felles pott på en utviklingsavdeling med ansvar for flere produkter. Bedriftens interne analysemuligheter er med andre ord styrt av hvordan den interne regnskapsstrukturen (kontoplanen) er bygget opp for postering av inntekter og kostnader. Det skilles gjerne mellom interne og eksterne analyser. Ved en intern analyse vil du ha ubegrenset tilgang til regnskapsmaterialet. Materialet vil også kunne kontrolleres og du vil også ha tilgang på opplysninger som setter tallene i sammenheng med driftsmessige forhold som vil være nyttig bakgrunnskunnskap for analysen. En ekstern analyse bygger i prinsippet bare på offentlig tilgjengelig økonomisk informasjon. Grunnlagstallene finner du først og fremst gjennom årsregnskap bestående av resultatoppstilling balanse kontantstrømoppstilling noteopplysninger årsberetning revisjonsberetning I tillegg gir enkelte selskap ut utfyllende informasjon til sine interessenter, for eksempel i form av en årsrapport. Dette gjelder spesielt børsnoterte selskap. Ved tilgang til intern informasjon fra selskapet, vil spesielt følgende ekstra grunnlagsmateriale være nyttig: Supplerende regnskapsinformasjon, som Alminnelig næringsoppgave Takster Økonomiske planer, i form av Resultatbudsjett/-prognose Likviditetsbudsjett/-prognose Balansebudsjett/-prognose Ved en grundig intern analyse, ønsker du gjerne også å bryte ned informasjon på faktorer som ulike virksomhetsområder, produkter, resultatenheter og eventuelle definerte kritiske parametere for bedriften. Gangen i analysearbeidet er i prinsippet likt ved både intern og ekstern analyse. Forskjellen ligger bare i detaljnivået og muligheten for å avdekke interne sammenhenger. Regnskaps- og budsjettanalyse 4 av 14
2. Kvalitetssikre og korriger tallene Anbefalinger Delårsregnskapet Mer- og mindreverdier i balansen Kvalitetssikring av årsregnskapet Enkel sjekk av budsjettet [Kan åpnes via lederkilden.no] Regnskapsanalysens kvalitet avhenger av kvaliteten på tallmaterialet analysen bygger på. Ulike regnskapsprinsipper vil dessuten gi ulike nøkkeltall. Brukerne av regnskapet bør derfor vurdere de benyttede regnskapsprinsipper for å kunne danne seg et bilde av om nøkkeltallene er som forventet. Eksempelvis vil et selskap som har vokst organisk kunne ha helt andre nøkkeltall enn et ellers identisk selskap som har vokst ved oppkjøp av virksomhet. Før du kommer til den endelige analysen av et regnskap, bør du derfor være inneforstått med hva som ligger til grunn for tallene i regnskapet. Kanskje må du gjøre noen korreksjoner? Det kan skyldes direkte feil, eller at du må gjøre endringer for å kunne basere en sammenligning av tall på ensartede prinsipper. Eksempler på områder det kan være spesiell grunn til å være oppmerksomme på, er skattemessige vurderinger versus bedriftsøkonomiske, samt problemstillingen med skjulte reserver. La oss se på disse. Skattemessige vurderinger versus bedriftsøkonomiske vurderinger Det regnskapet som leveres til ligningsmyndighetene er styrt av skatteloven, og ikke av regnskapsloven. Ved innlevering av årsregnskapet til Regnskapsregisteret, er det imidlertid regnskapslovens regler som skal legges til grunn, basert på bedriftsøkonomiske vurderinger. Loven er for så vidt klar. I praksis er det imidlertid mange gråsoner som bevisst eller ubevisst vil kunne gi et skjevt bilde av bedriftens økonomiske stilling. Tips Søppel inn = søppel ut! Sørg for å ha tilstrekkelig kvalitet på tallene du benytter for analyse. La meg ta et eksempel med vurdering av varelager: Skatteloven krever bruk av realisasjonsprinsippet. Dette innebærer at du ikke får skattemessig fradrag for tap på grunn av prisfall eller ukurans før varen er solgt, tilintetgjort eller kastet. Her er det en åpenbar fare for at bedriften derfor unnlater å gjøre fradrag for ukurans i varebeholdningen også i det bedriftsøkonomiske regnskapet, selv om dette skulle vært gjort etter regnskapsloven. Bedriften får uansett ikke skattefradrag, og ved å unnlate å redusere varebeholdningen for ukurans, blir resultatet bedre og egenkapitalen høyere. Varelagervurdering er ett område. Andre områder hvor tilnærminger til skattemessige vurderinger lett kan skje er Avsetninger etter god regnskapsskikk Utestående fordringer Varekontrakter Regnskaps- og budsjettanalyse 5 av 14
Langsiktige tilvirkningsoppdrag Avskrivninger Utsatt skattefordel/utsatt skatt En utfordring for en analytiker er at ulikhetene i de skattemessige og bedriftsøkonomiske vurderingene lett stimulerer til kreative føringer i regnskapet for å optimalisere enkelte forhold. For å få et riktig bilde av den økonomiske utviklingen, må imidlertid slike skjevheter rettes opp eller synliggjøres forut for analysen. Skjulte reserver Reserver i regnskapet er et annet område som lett gir et skjevt bilde av økonomien i en bedrift. En skjult reserve oppstår dersom følgende ikke går frem av regnskapet: poster på balansens eiendelsside er oppført med en lavere verdi enn virkelig poster på balansens egenkapital- og gjeldsside er oppført med en høyere verdi enn den virkelige Et eksempel på en slik reserve kan være en aksjepost som står oppført til kjøpsverdi, men hvor verdien av aksjene har økt betydelig i ettertid uten at dette er justert i balansen. Regnskapet gir dermed ikke et korrekt bilde av bedriftens reelle eiendeler og egenkapital. Noen ganger vil slike reserver være synlig i form av noteopplysninger. Da vil du i så fall ha grunnlag for å korrigere disse i tallmaterialet før du gjør en analyse. I svært mange tilfeller vil imidlertid denne typen informasjon kun være tilgjengelig i form av intern informasjon. For en ekstern analytiker vil dette da være en skjult reserve som det er vanskelig å korrigere for. I konklusjonene fra analysen er det i så fall viktig å ta høyde for at slike reserver faktisk kan finnes bak tallene. For å korrigere for en reserve, korrigeres resultatet med endringen fra en periode til en annen, mens balansen korrigeres med hele reserven. Som hjelp til å gjøre eventuelle korreksjoner i regnskap og budsjett, finner du følgende sjekklister i verktøykassen: Årsregnskapet - kvalitetssikring Budsjettet - kvalitetssikring Uavhengig av om du gjør konkrete korreksjoner i tallene, vil disse gjennomgangene også gjøre deg kjent med hvilke forutsetninger og prinsipper som ligger til grunn for tallmaterialet. Feilkilder i delårsregnskaper Det er ikke bare avsluttede årsregnskap som er aktuelle å analysere. Det kan også være aktuelt å analysere kortere perioder, for eksempel måned, kvartal, halvår e.l. Ved analyse av slike perioder må du også ta høyde for at tallene ikke er av samme presisjonsnivå som et avsluttet årsregnskap. Forhold som du typisk må ta hensyn til er Regnskaps- og budsjettanalyse 6 av 14
Vareforbruk: Det foretas vanligvis ikke vareopptelling så ofte, så du vil ikke få et reelt bilde av vareforbruket i perioden. Periodiseringer av diverse kostnader og inntekter: Kostnader/inntekter som gjelder hele året, blir ofte kostnadsført/inntektsført på den perioden de faktureres/betales. Dersom det er store skjevheter mellom betalingsstruktur og regnskapsmessige vurderinger, må du periodisere disse ut over året. Feriepenger: Hvordan håndteres feriepenger? Kostnadsføres de ved utbetaling? For å få et reelt bilde av lønnskostnadene måned for måned, må du også innberegne kalkulerte feriepenger hele veien. Avskrivninger: Disse beregnes for mange først i forbindelse med årsavslutningen. For å få et riktig bilde av resultatet i en periode, må du også estimere avskrivningene for perioden. For at du skal kunne danne deg et bilde av den økonomiske situasjonen underveis i året, er det derfor nødvendig med en del tilleggsspørsmål til delårsregnskapet. Regnskaps- og budsjettanalyse 7 av 14
3. Grupper og still opp tallene Anbefalinger Resultatoppstilling for analyse Balanseoppstilling for analyse Finansielle nøkkeltall Kontantstrømoppsti lling for analyse [Kan åpnes via lederkilden.no] Tips Rund av tall til hele tusen når du analyserer. Dette gjør det mer oversiktlig. Detaljering ut over dette er sjelden vesentlig for å gi et bilde av en bedrifts økonomiske stilling og utvikling. Den offisielle oppstillingen av regnskapene er gitt i regnskapsloven. Hensikten med resultatregnskapet er å vise hvordan resultatet av selve driften er kommet fram. Balansen skal vise eiendeler, gjeld og egenkapital på et gitt balansetidspunkt. Kontantstrømoppstillingen skal gi en oversikt over innbetalinger og utbetalinger og forklare likviditetsendringer. For analyseformål kan det imidlertid være andre oppstillingsformer og begreper du vil ha behov for. Eksempler på dette er Synliggjøre dekningsbidrag/bruttofortjeneste i resultatoppstillingen Synliggjøre mer- og mindreverdier i balansen Inkludere kassekreditten som en del av likviditetsreserven i kontantstrømoppstillingen Vise mer detaljert oppdeling for viktige poster i regnskapet Synliggjøre prosentvise sammenligninger Beregne ulike nøkkeltall som viser sammenhenger og forhold mellom ulike størrelser i regnskapet Synliggjøre utviklingen over flere år, gjerne også med en blanding av historiske tall og framtidsplaner (regnskap for de siste år + budsjett framover) Vise resultat i forhold til mål og eventuelle avvik Sammenligning med bransjetall eller andre normer det er naturlig å se tallene i forhold til I verktøykassen finner du mer detaljerte anbefalinger og eksempler på bedriftsøkonomisk analyse av resultatoppstilling balanseoppstilling kontantstrømoppstilling Du finner også oversikt over de vanligste finansielle nøkkeltall, inkludert kortforklaringer og definisjoner. En sentral del av analysen er å bruke nøkkeltall til å se sammenhenger mellom ulike størrelse i regnskapet. Nøkkeltall betegnes også forholdstall. Regnskaps- og budsjettanalyse 8 av 14
4. Analyser Anbefalinger Krisetegn i regnskap Regnskapsanalyse med risikovurdering Krisetegn i finansieringen av en virksomhet [Kan åpnes via lederkilden.no] Med en ferdig oppstilling av kvalitetssikrede og eventuelt korrigerte tall, samt ferdig beregnede nøkkeltall, er du klar til å gjøre en analyse. I praksis er du også allerede godt i gang, da bearbeidingen så langt ofte vil ha gitt deg et visst innblikk i grunnlagstallene. Gjennom analysen vil du belyse ulike sider ved en bedrifts virksomhet. Det er vanlig å dele dette inn i lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet. Lønnsomhet har med bedriftens evne til å tjene penger å gjøre. Dette er på sikt bærebjelken i bedriftens økonomi, og i det lange løp må inntektene være større enn kostnadene. Ved en lønnsomhetsvurdering vil du se på forholdet mellom inntekter og kostnader, du vil se på forholdet mellom avkastning og investert kapital (rentabilitet) og du vil se på ulike produktivitetsmål. Likviditet beskriver bedriftens evne til å betale gjeld etter hvert som den forfaller. Finansiering, eller finansieringsstruktur, beskriver hvordan bedriftens eiendeler er finansiert med egenkapital og gjeld (langsiktig og kortsiktig). Soliditet forteller om bedriftens evne til å tåle tap over tid og også dens beredskap for å kunne foreta strategiske investeringer. Tips Lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet beskriver ulike sider ved en bedrifts virksomhet. Samtidig har de også nær sammenheng. Tips Nøkkeltall som beskriver finansielle sider ved et selskap, betegnes gjerne finansielle nøkkeltall. Som analytiker har du ulike teknikker til disposisjon. I sum skal disse både gi deg en forståelse av bedriftens økonomiske utvikling og stilling, men også kunne vise hvor skoen trykker og hvor tiltak bør settes inn. Jeg skal her ta for meg tre av de vanligste analyseteknikkene: 1. Analyse med finansielle nøkkeltall. Viser sammenhenger og forhold mellom størrelser i regnskapet og budsjettet 2. Kontantstrømanalyse. Følger de faktiske inn- og utbetalinger over tid og er også viktig for å forklare endringene i likviditetsreserven 3. Identifisere krisetegn. Går rett på potensielle problemområder for å avdekke mulige faresignaler Analyse med finansielle nøkkeltall Nøkkeltallene er beregnede forholdstall som beskriver sammenhenger mellom de ulike størrelsene i regnskapet og budsjettet. La meg ta utgangspunkt i to selskap som begge har et resultat på 1 million kroner. Tenk deg at det ene selskapet har milliardomsetning og eiere som har investert flere hundre millioner, mens det andre har omsatt for 5 millioner, og hvor eierne har ubetydelige investeringer ut over en innskutt aksjekapital på 100 000 og opparbeidet egenkapital på noen titusener. Resultatet er isolert sett det samme, mens lønnsomheten er vidt forskjellig, både sett i forhold til inntekter og investert kapital. Resultatgrad er et Regnskaps- og budsjettanalyse 9 av 14
nøkkeltall som sier noe om lønnsomheten ved å se resultatet i forhold til inntektene, mens rentabilitet er et nøkkeltall som ser resultatet i forhold til investert kapital. Nøkkeltallene bidrar med andre ord til å gi deg et helhetsbilde av bedriftens økonomi. Generelt sett vil jeg si at nøkkeltallenes viktigste oppgavene er å Vise trender: belyse hvorvidt bedriftens økonomi er inne i en positiv eller negativ utvikling Advare på et tidlig tidspunkt: "lyse rødt" Føre til handling: Vise mulige og nødvendige tiltak For å kunne bruke nøkkeltallene aktivt på denne måten, må du imidlertid se dem i forhold til "noe". Det er ofte heller ikke entydig hvilke tall som er gode eller dårlige. Er 20 % bra eller dårlig? Det kommer an på så mye. Du kan regne ut at en bedrift har en egenkapitalandel på 20 %. Dette kan isolert sett si noe om selskapet, men det er mye mer interessant dersom du samtidig kan se at egenkapitalandelen i fjor var på 28 %, og at gjennomføring av budsjetterte planer innebærer en ytterligere nedgang fra 20 % til 17 %. Dersom du i tillegg ser at selskapet har satt seg som mål å ha en egenkapitalandel på 50 %, begynner du å få et bilde som er interessant. Generelt sett måles nøkkeltallene opp i mot "noe". Eksempler på dette kan være: sammenligninger med tidligere perioder (viser utviklingen over tid) sammenligninger med andre bedrifter eller bransjen (bedriftens relative konkurransekraft) sammenligninger med ulike mål og/eller normer Eksempel Dersom du tar for deg de fire analyseområdene som jeg introduserte ovenfor, vil følgende være eksempler på nøkkeltall som sier noe om hvert av de fire områdene: Lønnsomhet (rentabilitet) Resultatgrad, kapitalens omløpshastighet, totalkapitalens rentabilitet, rentedekningsgrad Finansiering Rentebærende gjeld, arbeidskapital, langsiktig lagerfinansiering, gjennomsnittlig lagertid Likviditet Likviditetsreserve, likviditetsgrad, gjennomsnittlig kredittid kunder, gjennomsnittlig kredittid leverandører Soliditet Egenkapitalandel, egenkapital/rentebærende gjeld Regnskaps- og budsjettanalyse 10 av 14
I verktøykassen finner du oversikt over de vanligste finansielle nøkkeltallene, med korte forklaringer og definisjoner. For å kunne utnytte den informasjonen som nøkkeltallene gir, kreves det også innsikt i de ulike faktorene som påvirker nøkkeltallene: Hvorfor har likviditeten forverret seg? Her kommer blant annet kontantstrømanalysen inn. Kontantstrøm-oppstillingen viser bare de inn- og utbetalinger som faktisk er foretatt (eller vil bli foretatt i budsjettet), og er ribbet for "tro, håp og kjærlighet". Kontantstrømanalyse For å kunne få et tilstrekkelig bilde av dynamikken og utviklingen, må vi gå nærmere inn på endringene fra et tidspunkt til et annet. Enkontantstrømanalyse følger de faktiske inn- og utbetalingene som er skjedd eller planlegges i løpet av en periode. Denne tar blant annet for seg sentrale spørsmål som Skyldes en økning i likviditetsreserven tilførsel fra driften, tilført egenkapital (emisjon), opptak av lån eller utvidet kassekreditt? Er kontantstrømmen fra den ordinære driften tilstrekkelig til å dekke avdrag på lån? Dekker den tilbakeholdte likviditeten fra driften den nødvendige selvfinansieringen av planlagte investeringer? Generelt er det viktig å se hvor pengene kommer fra og hvordan de benyttes. Dette inkluderer også å ta hensyn til forhold som kassekreditt, da dette kan være en viktig kilde til likvider for bedriften. Kontantstrømanalysen gir også annen viktig tilleggsinformasjon til det ordinære regnskapet og nøkkeltallene. Det er noe som heter at "det som måles blir gjort", og mange ledere måles både direkte og indirekte på størrelser som driftsresultat (lønnsomhet) og egenkapital. Avhengig av hvilken fase en bedrift eller leder befinner seg i, kan bedriften og/eller lederen ha interesse av å optimalisere slike størrelser i en positiv eller negativ retning. Det er da viktig å være bevisst at en bedrift kan vise positive resultater og positiv egenkapital ved blant annet å: Vurdere varelageret for høyt/undervurdere ukurans og prisfallsrisiko Unnlate å nedskrive debitorer Aktivere anskaffelser som burde vært utgiftsført Overvurdere eiendelenes økonomiske levetid Belaste for små avskrivninger Ikke avsette tilstrekkelig for påløpne forpliktelser Unnlate nødvendige nedskrivninger av eiendelene Ikke belaste for påløpne, men urealiserte tap Innregne urealistiske gevinster i en turbulent periode De faktiske kontantstrømmene er imidlertid ikke gjenstand for slike vurderinger. Kontantstrømoppstillingen viser bare de inn- og utbetalinger som faktisk er foretatt (eller vil bli foretatt i budsjettet), og er ribbet for "tro, håp og kjærlighet". Her vil det faktisk framkomme om kundene betaler det de har fått fakturert. En analyse med utgangspunkt i Regnskaps- og budsjettanalyse 11 av 14
kontantstrømoppstillingen vil derfor være et viktig utgangspunkt for å få et nøytralt bilde av den økonomiske utviklingen i selskapet. I verktøykassen finner du kontantstrømoppstilling for bedriftsøkonomisk analyse. Den inkluderer også en oppstilling over viktige spørsmål som analysen må besvare, samt et kommentert talleksempel. Krisetegn Hvilken utvikling og hvilke sammenhenger er det som indikerer mulige problemer i en bedrift? Se for deg at en bedrift har hatt en rekke større leveranser som er fakturert, men hvor betalingen drar ut på grunn av påpekte mangler fra kundenes side. Dersom dette skyldes et gjennomgående kvalitetsproblem, kan slike fordringer akkumulere seg over tid, helt til bedriften en dag må innse at deler av leveransene aldri vil bli betalt. Alternativt må bedriften kanskje iverksette kostnadskrevende tiltak for å få leveransene i havn. Dersom bedriften fortløpende har inntektsført disse leveransene uten å gjøre nødvendige tapsavsetninger, vil dette kunne utgjøre en tikkende tapsbombe i et regnskap som ellers kan vise en tilsynelatende god resultatutvikling. Tilsvarende vil en finansiell gjennomgang kunne avdekke at det for eksempel ikke finnes likvider eller belåningsreserver i bedriften til å gjennomføre nødvendige investeringer. Diagnosen kan være komplisert, og behandlingen likeså. Kanskje viser det seg også at en frykt er ubegrunnet. For bedrifter med problemer, vil du imidlertid ofte finne symptomer i regnskapene. Ved å lære å kjenne igjen disse vil du lettere kunne iverksette nødvendige tiltak i tide. I verktøykassen finner du idelistene Krisetegn i regnskap og Krisetegn i finansieringen av en virksomhet. Spesielle forhold å være oppmerksom på Ved en regnskapsanalyse er det ulike forhold som bidrar til å komplisere bildet noe. Jeg skal ikke ta for meg disse i detalj her, men vil likevel gi deg oversikt over noen problemstillinger det er nyttig å være klar over. Konsern Analyser av konsern og/eller selskaper som inngår i konsern er utfordrende og krever normalt kjennskap til de økonomiske avtaleforholdene mellom selskapene. Et selskap kan for eksempel ha lav egenkapital og isolert sett virke lite solid. Dersom morselskapet har tilstrekkelig egenkapital, trenger ikke dette i realiteten å bety noe som helst annet enn at konsernet har valgt å forvalte mest mulig kapital sentralt. Regnskapet under prisstigning I en vanlig analyse av regnskap eller budsjett, sees det ofte bort fra effekten av prisstigning da denne vurderes som uvesentlig. I perioder med høy prisstigning, enten i form av generell prisstigning (inflasjon) eller på spesielle varer som er viktig for bedriften, vil dette imidlertid kunne påvirke Regnskaps- og budsjettanalyse 12 av 14
vurderingen av tallene i vesentlig grad. Avhengig av kravet til nøyaktighet i analysen, kan da dette være et moment som må inkluderes. Skatt Selskapets skatteposisjon vil ha betydning for å kunne vurdere et selskaps resultater, og også dets forventede framtidige resultater. Et selskap vil for eksempel gjennom egne historiske underskudd eller via oppkjøp kunne ha betydelige fradrag på skatt i de påfølgende årene. I andre tilfeller, for eksempel ved større investeringer, kan forskjellen på skattemessige og bedriftsøkonomiske vurderinger (i dette tilfellet avskrivningene) bli så store at vanlige "tommelfingerregler" for vurdering av skatt på overskudd i de påfølgende år blir vesentlig feil. Slike skattemessige forhold vil blant annet ha betydning for vurderingen av det ordinære resultatet (etter skatt) og egenkapitalsituasjonen i selskapet. 5. Presenter konklusjonene Etter å ha gjennomgått ulike analyser, er tiden kommet til å formidle konklusjonene. Dersom du ikke gjør analysen for egen kunnskap og innsikt, men for å dele den med flere, er presentasjonen svært viktig. For det første er det viktig hva analysen skal brukes til. For styring av egen bedrift vil det være sentralt å svare på spørsmål som: Hvordan har bedriftens økonomi utviklet seg de siste årene? Hvordan er bedriftens økonomiske situasjon i dag? Hvilke tiltak bør settes inn? Hvem vil være ansvarlig for gjennomføring av tiltakene? Når bør tiltakene være gjennomført? Ved andre formål, for eksempel kredittvurdering, konkurrentanalyser, oppkjøpssituasjoner mv., vil det kunne være andre og ulike ting som bør vektlegges. Analysen er også av liten verdi dersom konklusjonene ikke blir kommunisert på en forståelig måte til de(n) som skal bruke analysen. Noen sentrale punkter i den sammenheng: Fokuser på noen få sentrale konklusjoner Beskriv de viktigste vurderingene som ligger til grunn for disse Presiser de forutsetninger som ligger til grunn for analysen, inkludert vedlegg eller konkretisering av det tallmaterialet som analysen bygger på Regnskaps- og budsjettanalyse 13 av 14
Inkluder visuelle framstillinger av de sentrale sammenhenger som du ønsker å formidle (grafiske framstilleringer) Dette dokumentet er hentet fra lederkilden.no Din guide til EFFEKTIV styring og utvikling av bedriften. Ekspertene gir deg veiledning, inspirasjon og praktiske verktøy for å LYKKES. Daglig ledelse Eierendringer Selskapsetablering og kapitalendringer Strategi og virksomhetsutvikling Styrearbeid Økonomi og rapportering www.lederkilden.no - Utgiver: Nettopp Media AS - Tlf: 4000 2886 - E-post: kontakt@lederkilden.no Regnskaps- og budsjettanalyse 14 av 14