Utvikling i holdninger til barnevernet 2003-2006. Gjennomført for Barne, - Ungdoms,- og Familiedirektoratet



Like dokumenter
Besøksandelen er noe større i Oslo/Akershus enn i andre deler av landet. De som bor i byene går i større grad på teaterforstillinger.

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

områdene av landet enn i spredtbygde områder. Vi finner også at det er i Oslo/ Akershus flest besøker et museum i løpet av året.

Menn og likestilling

Museum. pensjonister er de som i minst grad går på museum.

KLIKK MOTOR Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008

Teater/musikal/revy år har i større grad vært på teater siste 12 måneder enn personer i andre familiefaser.

Folkebibliotek. de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen.

Museum. Akershus flest besøker et museum i løpet av året.

UNDERSØKELSE VEDRØRENDE PRIVAT BRUK AV FYRVERKERI MAI, 2019 DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB)

5 Utdanningsnivå i SUF området økende kjønnforskjeller

Arbeidsmarkedet for ingeniører Rapport fra MMI v/terje Svendsen April 2005

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Nordmenns holdninger til å være fosterhjem og kunnskap om muligheten til å bli fosterforelder

Hovedfunn handlinger og holdninger

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

dette kulturtilbudet enn de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen.

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

Facebook i Norge har profil (81,5 %) 47 % 53 % er brukere (81,5 %) Andel profiler i %

Befolkningens mening om bevilgninger over statsbudsjettet til norsk landbruk

MEDBORGERNOTAT #8. «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden »

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Holdningsstudie for Reform 2017

Boligmeteret februar 2014

SOSIALE MEDIER TRACKER

Teater. Eldre og enslige over 44 år har i mindre grad enn andre vært på teater, musikal eller revy.

Virke Trening. De viktigste funnene fra Virke Trenings befolkningsundersøkelse knyttet til trening og mosjon

KLIKK FORELDRE. Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck November Om undersøkelsen

11. Deltaking i arbeidslivet

Rapport forbrukerholdninger tilkoblede produkter. Mars 2019

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk Personlige behov

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Forbrukere om forsikring 2001

Undersøkelse om frivillig innsats

Privates kjøp av svart arbeid

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

EVALUERING AV FORBRUKERRÅDETS SVARTJENESTE NOVEMBER 2007

Forskjellene er for store

KLIKK MAT Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Desember 2008

Forskjellene er for store

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.

3. Egenaktivitet på kulturområdet

Ballett. Norsk kulturbarometer 2004

Kulturfestival. Av de som har vært på kulturfestival siste 12 måneder, var 76 prosent på en musikkfestival. Norsk kulturbarometer 2008.

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Klassisk konsert. Norsk kulturbarometer 2004

Fjernsyn Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst.

Konserter. Dernest følger klassisk/opera, kirkemusikk og visesang. En av fem var på konsert som inneholdt korsang sist de var på konsert.

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

Boligmeteret oktober 2014

Holdninger til Europa og EU

SOSIALE MEDIER TRACKER

*KORRIGERT VERSJON SOSIALE MEDIER TRACKER

MEDBORGERNOTAT #3. «Holdninger til boring i olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen i perioden »

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus mai Oppdragsgiver: Legeforeningen

Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen. Bergen omnibus desember 2012 Bergen Kommune

8. Tidsbruk på ulike steder

for HelseSør Øst RHF

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Opera/operette. 7 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år hadde i 2008 vært på opera eller operette

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

Dato: Formål: september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Norsk Folkehjelp - Atomvåpen. Nevjard Guttormsen Prosjektledelse og analyse

Handlinger og holdninger

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NORGES SKOGEIERFORBUND

Befolkningens kjennskap og holdninger til universell utforming

Ballett. benytter går i liten grad på ballett- eller danseforestillinger i forhold til andre grupper.

Radio. Norsk mediebarometer 2008

Hjemmeboende eldres matvaner

Radio. Norsk mediebarometer 2009

Jobbskifteundersøkelsen 2013 For ManpowerGroup

Boligmeteret Juni 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler

Utdanning har liten sammenheng med besøk på idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement.

7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk

KLIKK BOLIG Brukerundersøkelse Desember 2008

Boligmarkedet i Bergen. Bergen omnibus november 2018

Radio. Norsk mediebarometer 2010

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

KLIKK TEKNOLOGI Brukerundersøkelse gjennomført av Innsikt v/ Marta Holstein-Beck Januar 2009

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Boligmeteret juni 2014

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Fjernsyn. De eldre ser helst nyheter og debatter, de unge ser helst serier og popmusikk. Seere en gjennomsnittsdag: 85 pst.

1. Aleneboendes demografi

8. Tidsbruk på ulike steder

Solvaner i den norske befolkningen

Fjernsyn. Seere en gjennomsnittsdag: 84 pst.

Idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement. Mer enn tre av fem ser på fotballkamp når de er på idrettsarrangement.

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

Gift, samboer eller «bare» kjæreste?

Fjernsyn. Norsk mediebarometer 2008

Politiets innbyggerundersøkelse

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Dokumentasjonsrapport for. innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni Politikk og samfunn

2. Inntektsgivende arbeid

Transkript:

Utvikling i holdninger til barnevernet 03-06 Gjennomført for Barne, - Ungdoms,- og Familiedirektoratet Rapport fra MMI v/wenche Berntsen Mars 06

Bakgrunn, formål og metode Som et ledd i kommunikasjonsstrategien for 05 07 har Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) de siste par årene gjennomført et større antall kurs blant ansatte i det kommunale og det statlige barnevernet. Kursene har blant annet gått ut på å gi de ansatte trening i presentasjonsteknikk og mediehåndtering. Ønsket er å kvalifisere de ansatte til å praktisere større åpenhet i forhold til omgivelsene når det gjelder å informere om barnevernet og dets virksomhet. Forhåpentligvis kan dette i siste instans bidra til å forme befolkningens holdinger til barnevernet. Nå ønsker Bufetat å undersøke om det har skjedd endringer i nordmenns av barnevernet de siste tre årene. Problemstillingen undersøkes ved hjelp av data fra MMIs undersøkelse Norsk Monitor 03/04 og 05/06. Side 2

Bakgrunn, formål og metode I Norsk Monitor blir holdninger til barnevernet målt ved hjelp av et spørsmål der folks skal angi hvor godt eller dårlig de har av ulike firmaer, selskaper og organisasjoner deriblant barnevernet. De angir sitt langs følgende svarskala: - Meget godt - Ganske godt - Verken godt eller dårlig - Litt dårlig - Meget dårlig Ved tolkningen av resultatene er andelen som har et godt av barnevernet forstått som de som har et meget + ganske godt. De som har et dårlig er forstått som de som har et litt + meget dårlig av barnevernet. Side 3

Det er delte meninger om barnevernet her til lands, og de negative holdningene er noe mer utbredt (%) enn de positive (%). 100 90 Nordmenns av barnevernet i 06 80 70 60 50 40 10 0 2 21 32 8 Meget godt Ganske godt Verken godt eller dårlig Litt dårlig Meget dårlig Vet ikke/kjenner Side 4

Positive holdningsendringer fra 03 til 06. Endringene er ikke så store, men de er signifikante. Andelen som har et dårlig har falt med prosentpoeng. Andelen som har et godt har økt med 5 prosentpoeng, og det er en tilsvarende økning i andelen har et nøytralt (verken godt eller dårlig ) av barnevernet. 100 90 80 70 60 50 40 10 0 18 Nordmenns av barnevernet i 03 versus 06 Godt 27 Verken godt eller dårlig 44 32 Dårlig 12 Vet ikke/kjenner Side 5

Andelen som har et godt av barnevernet er større blant kvinner enn blant menn. Menn forholder seg i større grad nøytralt. 100 90 80 70 60 50 40 10 0 Holdninger til barnevernet blant menn og kvinner i 06 Godt 32 35 27 29 Verken godt eller dårlig Dårlig 15 Vet ikke/kjenner Total Menn Kvinner Side 6

Økningen i andelen med godt er større blant kvinner enn blant menn. Økningen i andelen med godt signifikant både blant kvinner og menn. Utvikling i kvinners holdning til barnevernet Utvikling i menns holdning til barnevernet Godt 19 27 Godt 15 Verken godt eller dårlig 25 29 Verken godt eller dårlig 35 Dårlig 44 Dårlig 44 Vet ikke/kjenner Vet ikke/kjenner 11 15 Side 7

Andelen som har et godt er klart lavere blant folk over 60 år enn blant folk som er yngre Det betyr ikke at de eldste har et dårlig av barnevernet, men heller at de ikke vet/ikke kjenner til saksområdet. 100 90 80 70 60 50 40 10 0 25 27 Holdninger til barnevernet i ulike aldersgrupper i 06 24 18 Godt 32 34 33 29 29 32 Verken godt eller dårlig Dårlig 19 7 11 21 Vet ikke/kjenner Total 15-24 år 25-39 år 40-59 år 60 år + Side 8

Det er størst økning i andelen med godt blant folk i alderen 40-59 år. Andelen med dårlig har gått mest tilbake i den eldste aldersgruppen. Blant de eldste er det flere som har fått et nøytralt av barnevernet (fra 21% i 03 til % i 06. Utvikling i andelen med GODT INNTRYKK i ulike aldersgrupper Utvikling i andelen med DÅRLIG INNTRYKK i ulike aldersgrupper 15-24 år 25 25 15-24 år 29 29 25-39 år 22 27 25-39 år 41 40-59 år 15 24 40-59 år 32 48 60 år + 11 18 60 år + 49 Side 9

Det er ingen signifikante forskjeller landsdelene i mellom når det gjelder av barnevernet. 100 90 80 70 60 50 40 10 0 Holdninger til barnevernet innen ulike landsdeler i 06 24 26 22 Godt 32 35 33 32 28 33 Verken godt eller dårlig Dårlig 16 14 12 14 Vet ikke/kjenner Total Oslo Øvrig Østl Vestl Møre&Roms/Trønd Nord-Norge Side 10

Andelen med godt har økt omtrent like mye i samtlige landsdeler. Over alt i landet har det også blitt klart færre med dårlig, mest tydelig i Oslo. Utvikling i andelen med GODT INNTRYKK i ulike landsdeler Utvikling i andelen med DÅRLIG INNTRYKK i ulike landsdeler Oslo Øvrig Østl Vestl Møre&Roms/Trønd Nord-Norge 18 24 16 19 26 15 22 18 Møre&Roms/Trønd Nord-Norge Oslo Øvrig Østl Vestl 48 41 32 28 42 44 49 33 Side 11

Folk med universitets- / høgskoleutdannelse er mer positive til barnevernet enn folk med annen utdanning. 100 90 80 70 60 50 40 10 0 16 Holdinger til barnevernet på ulike utdanningsnivå i 06 21 21 27 Godt 32 33 33 32 29 Verken godt eller dårlig Dårlig 27 19 15 8 Vet ikke/kjenner Total Folkeskole Ungd/realsk Vid.g. skole Univ/Høgsk Side 12

Andelen positive har økt signifikant på alle utdanningsnivå, unntatt det laveste. Størst reduksjon i andelen negative (19 prosentpoeng) finner vi blant de som har utdanning på ungd./realskole-nivå. Utvikling i andelen med GODT INNTRYKK etter utdanningsnivå Utvikling i andelen med DÅRLIG INNTRYKK etter utdanningsnivå Folkeskole 11 16 Folkeskole 35 Ungd/Realsk 12 21 Ungd/Realsk 29 48 Vid.g. skole 14 21 Vid.g. skole 45 Univ/Høgsk 27 Univ/Høgsk 42 Side

Spurte i husstander med hjemmeværende barn er noe mer positive til barnevernet enn spurte i husstander uten barn 100 90 80 70 60 50 40 10 0 Holdninger til barnevernet i husstander med og uten barn i 06 26 21 Godt 32 32 32 Verken godt eller dårlig Dårlig 11 17 Vet ikke/kjenner Total Barn i husstanden Ikke barn i husstanden Side 14

Andelen positive har økt signifikant i begge typer husstander. Reduksjonen i andelen negative er litt større i husstander uten hjemmeværende barn enn i husstander med hjemmeværende barn. Utvikling i andelen med GODT INNTRYKK i husstander med og uten barn Utvikling i andelen med DÅRLIG INNTRYKK i husstander med og uten barn Husstander med barn 19 26 Husstander med barn 42 Husstander uten barn 16 21 Husstander uten barn 45 Side 15

Holdningen til barnevernet er den samme enten man bor i en by, på et tettsted eller på landet. 100 90 80 70 60 50 40 10 0 Holdninger til barnevernet i byer, tettsteder og på landet i 06 24 24 Godt 32 32 34 29 Verken godt eller dårlig Dårlig 15 Vet ikke/kjenner Total By Tettsted Land Side 16

Det er signifikante endringer i positiv retning både i byer, på tettsteder og på landet. Størst reduksjon i andelen negative (17 prosentpoeng) finner vi blant folk som bor på tettsteder Utvikling i andelen med GODT INNTRYKK i byer, tettsteder og på landet Utvikling i andelen med DÅRLIG INNTRYKK i byer, tettster og på landet By 19 24 By 44 Tettsted 16 24 Tettsted 29 46 Land 17 Land 41 Side 17