FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: 14.01.2015 Tid: kl. 19.30 SAKSPAPIRER MED VEDTAK FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 14/812 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK TIL LEID SETER PÅ SKARDBEKKSETRAN I KAKELLDALEN 2/15 15/10 SØKNAD OM KONSESJON PÅ 48/35 OG 48/10 FOLLDAL, 15.01.2015 Kolbjørn Kjøllmoen leder Eventuelt forfall skal godkjennes av leder. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler leder om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum.
Sak 1/15 Sak 1/15 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK TIL LEID SETER PÅ SKARDBEKKSETRAN I KAKELLDALEN Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 14/812 Saksbehandler: Synnøve S. Bakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/15 Forvaltningsstyret 14.01.2015 Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Håkon Strømbu, 2580 FOLLDAL Kopi: Folldal fjellstyre v/odd Enget, 2584 DALHOLEN Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen, Postboks 4034, 2306 HAMAR Per Bjarne Moseng 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK TIL SETERSTUE, datert 28.11.2014 2. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK TIL SETERSTUE PÅ SKARDBEKKSETRAN, datert 09.12.2014 Saksopplysninger: Håkon Strømbu søker om tillatelse til motorferdsel i utmark til leid seterhus, Johannesplasseteren på Skardbekksetran i Kakelldalen. Han søker om selv å foreta transporten med snøskuter for transport av ved og proviant. Kjøretrasè er oppgitt Johannesplass/bom Kakelldalen- Kakelldalsveien/Floveien etter føreforhold til Skardbekksetra. Fører er oppgitt Håkon Strømbu. Håkon Strømbu søker om tre turer pr.år for årene 2015-2016 og 2017. Håkon Strømbu har skriftlig leiekontrakt på seterhuset i tidsrommet 19.08.2014 til 19.08.2019. Tidligere hadde Randi og Per Bjarne Moseng skriftlig avtale om leie/disposisjonsrett til det nyeste seterhuset i Kakelldalen fram til 31.12.2017. Denne avtalen er nå opphørt. Hjemmel for vedtak Søknaden behandles i Folldal kommune etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 6. Søknaden skal også vurderes etter Naturmangfoldloven 8-12 jf. 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Rådmannens saksvurdering: Etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5c) og Folldal kommunes retningslinjer for motorferdsel i utmark kan eier av hytte/seter som ligger minst 2,5 km fra brøyta bilveg, når det i området ikke er innført leiekjøring, gis dispensasjon for inntil 3 turer pr. sesong for transport av bagasje og utstyr. Forskriftens 5c) gjelder kun eier av hytte/seter. I og med at søker ikke eier setra må søknaden behandles etter nasjonal forskrift 6: «I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 2 av 9
Sak 1/15 bestemmer- etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søker påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.» Tidligere hadde Randi og Per Bjarne Moseng skriftlig avtale om leie/disposisjonsrett til det nyeste seterhuset i Kakelldalen. Denne avtalen er nå opphørt. Forvaltningsstyret behandlet søknad om motorferdsel i utmark fra Randi og Per Bjarne Moseng i sak 63/13 den 18.11.2013. De fikk tillatelse til å kjøre med snøskuter for transport av bagasje og utstyr for inntil 3 turer pr. vintersesong i 2013/2014, 2014/2015, 2015/2016 og 2016/2017. Forutsetningen for å kunne gi tillatelse til motorferdsel i utmark til Randi og Per Bjarne Moseng er ikke lenger til stede og vedtaket må derfor oppheves. Rådmannen er av den oppfatning at leietaker av hytte/seter som har en langsiktig avtale, bør behandles på samme måte som eier av hytte/seter i motorferdselsaker. Det spesielle i denne saken er at også den nye eieren har en dispensasjon fra forbudet om motorferdsel i utmark for kjøring til samme setereiendom. Av den grunn kan saken sees på som prinsipiell. Skal det åpnes for flere dispensasjoner til samme seter/hytte ved bortleie av enkelthus? Hver enkelt søknad som måtte komme skal behandles av forvaltningsstyret. Som regel er det ved leie av seter/hytte kun leier som bruker eiendommen, slik at dette vil gjelde noen få eiendommer. I område der det er innført leiekjøring kan leiekjører kjøre på oppdrag uavhengig av hvem som eier hytta/setra. I og med at Håkon Strømbu har fått disposisjonsrett til seterhuset i 5 år, mener rådmannen at det kan gis tillatelse til egen transport av bagasje og utstyr til setra. Søker påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Samtidig må tidligere vedtak om motorferdsel i utmark til nevnte seterhus som ble gitt Randi og Per Bjarne Moseng oppheves. Etter Naturmangfoldloven 7 skal videre saken vurderes etter 8-12: 8 forhold til kunnskapsgrunnlag: Artskart, naturbase og viltrapport for Folldal kommune er vurdert. 9 føre-var-prinsippet: Anses som mindre aktuelt da kunnskapsgrunnlaget er oppdatert og det foreligger tilstrekkelig kunnskap om området. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning: Transport/ferdsel - liten betydning.. 11 kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Ikke relevant. 12 pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Kjøringen skal foregå langs eksisterende kjøretrase og under tilfredsstillende snøforhold. Ut fra vurderingene i hht forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og naturmangfoldloven finner rådmannen at det kan gis dispensasjon. Side 3 av 9
Sak 1/15 Rådmannens innstilling: Vedtak i sak 63/13, om tillatelse til motorferdsel i utmark til Per Bjarne Moseng, oppheves. Håkon Strømbu gis tillatelse etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag til bruk av snøskuter til transport av proviant til leid seterhus, Johannesplasseteren, gid 230/1/73, på Skardbekksetran i Kakelldalen. Tillatelsen gjelder for inntil 3 turer pr. vintersesong i 2015, 2015/2016 og 2016/2017. Sesongslutt er det som faller sist av 20. april eller 3. påskedag. Kjøring skal skje etter denne traseen: Kakelldalsveien, evt. vinterveien (Floveien) til Skardbekksetra og retur. Motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Det kreves tilfredsstillende snøforhold. Vilkår: All kjøring skal, hvis mulig, foregå virkedager eller utenom utfartstider og helligdager. Det skal føres kjørebok som sammen med denne tillatelse bringes med under kjøring og legges fram ved kontroll. Innehaver av dispensasjonen / fører, skal fylle inn dato og klokkeslett før turen starter. Og dato og klokkeslett når turen er avsluttet. Ikke utfylt kjørebok betraktes som ulovlig kjøring. I tillegg til denne dispensasjonen fra lovverket må søker skaffe seg kjøretillatelse fra grunneier. På statsallmenning er ikke det nødvendig. Behandling i Forvaltningsstyret 14.01.2015: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret 14.01.2015: Vedtak i sak 63/13, om tillatelse til motorferdsel i utmark til Per Bjarne Moseng, oppheves. Håkon Strømbu gis tillatelse etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag til bruk av snøskuter til transport av proviant til leid seterhus, Johannesplasseteren, gid 230/1/73, på Skardbekksetran i Kakelldalen. Tillatelsen gjelder for inntil 3 turer pr. vintersesong i 2015, 2015/2016 og 2016/2017. Sesongslutt er det som faller sist av 20. april eller 3. påskedag. Kjøring skal skje etter denne traseen: Kakelldalsveien, evt. vinterveien (Floveien) til Skardbekksetra og retur. Motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Det kreves tilfredsstillende snøforhold. Side 4 av 9
Sak 1/15 Vilkår: All kjøring skal, hvis mulig, foregå virkedager eller utenom utfartstider og helligdager. Det skal føres kjørebok som sammen med denne tillatelse bringes med under kjøring og legges fram ved kontroll. Innehaver av dispensasjonen / fører, skal fylle inn dato og klokkeslett før turen starter. Og dato og klokkeslett når turen er avsluttet. Ikke utfylt kjørebok betraktes som ulovlig kjøring. I tillegg til denne dispensasjonen fra lovverket må søker skaffe seg kjøretillatelse fra grunneier. På statsallmenning er ikke det nødvendig. Side 5 av 9
Sak 2/15 Sak 2/15 SØKNAD OM KONSESJON PÅ 48/35 OG 48/10 Arkiv: GARD 48/35 0g 10 Arkivsaksnr.: 15/10 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/15 Forvaltningsstyret 14.01.2015 Vedlegg: Ingen. Melding om vedtak sendes til: EiendomsMegler 1, Boks 358, 2403 ELVERUM Helge Johan Kristiansen, Haakon Odd Christiansens veg 27, 7048 TRONDHEIM Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV EIENDOM GID 48/35 OG 10, datert 05.01.2015 Saksopplysninger: Søker: Helge Johan Kristiansen, Haakon Odd Christiansens Veg 27, 7048 Trondheim Selger: Ingvald Plassens dødsbo v/per Gunnar Plassen, Finstadlia 169, 1475 Finstad Kjøpesum: 420.000 Helge Johan Kristiansen søker om konsesjon på eiendommen Holmstad gnr 48 bnr 10 og gnr 48 bnr 35. I følge konsesjonssøknaden er formålet med ervervet fast bosetting på eiendommen. Vedlagt konsesjonssøknaden er skifteattest der det er redegjort for arvinger etter avdøde Ingvald Plassen og tidligere avdøde Signe Plassen. I alt er det 8 arvinger etter Signe Plassen og to arvinger etter Ingvald Plassen. Skifteattesten gir to av arvingene Per Gunnar Plassen og Heidi K. Krokmoen fullmakt til å overta ansvaret for avdødes forpliktelser, og forestå det private Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 6 av 9
Sak 2/15 skiftet sammen eller ved fullmektig. Kjøpekontrakten datert 03.01.2015 er underskrevet av begge disse to arvingene Per Gunnar Plassen og Heidi K Krokmoen, som da i følge skifteattesten er gitt fullmakt til å forestå det private skiftet. Eiendommen det søkes konsesjon på består av følgende: -Enebolig, bindingsverk, byggeår 1964, en etasje med bygningsteknisk areal på 86m2, og kjeller på bygningsteknisk areal 34m2.. -Stabbur, byggeår 1988, 10m2 bygningsteknisk areal. -Garasje, byggeår ukjent, 43 m2 bygningsteknisk areal. Eneboligen og øvrige bygninger ligger på 48/35 med cirka 2 dekar tomt. -To skogteiger beliggende på 48/10. I følge takst som følger konsesjonssøknaden består skogteigene av følgende arealer: -115 dekar produktiv skog. -127 dekar uproduktiv skog. -Cirka 2 dekar øvrig areal. Eiendommens totalareal med begge matrikkelnumrene 48/10 og 48/35 er til sammen 246 dekar. Rådmannens saksvurdering: Den samlede eiendommen er over 100 dekar, og er derfor konsesjonspliktig. I og med at eiendommen har to skogteiger vil det være rimelig å definere eiendommen som en landbrukseiendom. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon på landbrukseiendom skal det i henhold til konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på: 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Videre gir rundskriv M-2/2009 utdypende retningslinjer for saksbehandlingen. Det skal legges vekt på hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Retningslinjer for vurdering av hva som er en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling er gitt av landbruksdepartementet i rundskrivene M-2/2012, M-1/2010, M-2/2009, M-4/2004, M- 3/2002 og M-7/2002. Når eiendommen er bebygd, skal det foretas priskontroll hvis eiendommen har mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar skog. Selv om arealgrunnlaget overstiger disse grensene, skal priskontroll likevel ikke foretas hvis avtalt pris ikke overstiger 2 500 000 og eiendommen er bebygd med et bolighus som har en brukbar standard. I dette tilfellet skal det da ikke foretas priskontroll, både fordi avtalt pris er godt under grensen på 2,5 million, og fordi eiendommen ikke har tilstrekkelig med produktive arealer av jord eller skog. Eiendommen det søkes konsesjon på ligger i et område der det vil være grunnlag for å legge særlig vekt på bosettingshensynet, etter kriteriene gitt i rundskriv M-2/2009 sidene 24 og 25. Det er fare for ytterligere befolkningsnedgang og kommunen ønsker å styrke bosettingen. Det bør da kunne vurderes om det vil være etter konsesjonslovens formål å sette vilkår om personlig eller upersonlig boplikt. Eiendommen ville ikke hatt boplikt dersom den hadde blitt overdratt innenfor nær slekt etter konsesjonslovens 5, i og med at den ikke har over 25 dekar dyrka mark eller over 500 dekar produktiv skog. Dette momentet vil kunne trekke i retning at det ikke bør settes boplikt som konsesjonsvilkår. Dersom en mener det bør settes vilkår om Side 7 av 9
Sak 2/15 boplikt, bør vurderes om eiendommens begrensede ressursgrunnlag tilsier at upersonlig boplikt bør være tilstrekkelig. Med to relativt små skogteiger vil det være muligheter for å forvalte eiendommen på en god måte, uavhengig av om eieren er personlig bosatt på eiendommen. I henhold til rundskriv M-2/2009 er det et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer i følge rundskrivet at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse drifta til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelse og fysisk utforming av eiendommene er viktige virkemidler for å oppnå dette. I denne konsesjonssaken har eiendommen svært begrensede landbruksressurser, noe som gir et begrenset potensiale dersom eiendommens landbruksressurser skulle vært benyttet til å styrke driftsgrunnlaget på naboeiendommer med aktiv landbruksdrift. Hva som gir en tilstrekkelig god driftsmessig løsning er likevel et kriterium der kommunen har et handlingsrom for skjønn, og der det er mulig å ende opp med ulike konklusjoner, alt etter hva en ønsker å vektlegge. Det skal legges vekt på om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Det er ingen merknader til søkers skikkethet, etter de kriterier som er gitt i rundskriv M-2/2009. Det siste moment som skal vurderes er hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. I følge rundskriv M-2/2009 skal en blant annet vurdere hvilken virkning et eierskifte har for ressursene på eiendommen, både i forhold til jord- og skogarealer, bygninger og øvrige deler av eiendommen. Ressursene skal i følge rundskriv M-2/2009 side 27 disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Eiendommens ressurser er både et bolighus og to skogteiger. En tilflytting til eiendommen vil være en fornuftig disponering av bolighuset. Konklusjon: En konsesjonssøknad skal vurderes til fordel for søker. I dette ligger at en annen løsning skal være klart bedre før kommunen har adgang til å omstøte en kjøpsavtale ved å nekte konsesjon. Det vil kunne innebære at ulike og motsatte løsninger vil kunne ha mulighet for å få konsesjon, så lenge en annen løsning enn den omsøkte ikke er klart bedre. I dette konkrete tilfellet vil etter saksbehandlers vurdering både et salg av eiendommen samlet, og et salg av skogteigene som tilleggsressurs til aktiv landbrukseiendom og bolighuset for seg, kunne gi tilstrekkelig gode driftsmessige løsninger. Det er i den forbindelse lagt vekt på at eiendommen har små produktive skogressurser, og at skogteigene derfor ville hatt begrenset potensiale som styrking av ressursgrunnlaget til naboeiendommer med aktiv drift. Videre er lagt vekt på at skogteigene ikke har særlig hogstmoden eller snart hogstmoden skog, og at et kjøp derfor vil ha en lang tidshorisont før det blir økonomisk avkastning. Det finnes likevel ingen fasit på disse vurderingene, og kommunen vil nok også ha adgang innenfor gjeldende lov og rundskriv til å vurdere saken slik at det vil gi en klart bedre driftsmessig løsning at skogteigene heller legges ut til salg til en landbrukseiendom i området med egen landbruksdrift. Under noe tvil innstilles det på ikke å gi boplikt som konsesjonsvilkår. Dette begrunnes med at eiendommen har svært små produktive arealer, og at eiendommen ikke hadde fått boplikt ved overdragelse innenfor nær slekt. Side 8 av 9
Sak 2/15 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 innvilges Helge Johan Kristiansen konsesjon på gnr 48 bnr 10 og gnr 48 bnr 35 som omsøkt. Behandling i Forvaltningsstyret 14.01.2015: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret 14.01.2015: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 innvilges Helge Johan Kristiansen konsesjon på gnr 48 bnr 10 og gnr 48 bnr 35 som omsøkt. Side 9 av 9