REGIONALAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skarpeid Trysfjorden Gnr/Bnr 36/2,3, 35/7 og 37/4 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen og Bente Isaksen
2
RAPPORT FRA ARKEOLOGISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gårdsnavn: Gårdsnummer: Bruksnummer: Søgne Skarpeid, Trysfjord 35/7 36/2,3 37/4 Tiltakshaver: Udvaar Invest AS /på vegne av Thomas P. Borøy Adresse: Eikeveien 151, 4640 Søgne Navn på sak: Utvidelse av planområdet for småbåthavn Skarpeid-Trysfjorden Gnr 36/2 m/fler i Søgne kommune. Saksnummer: 09/00649 Registrering utført: Ved: Bente Isaksen For- og etterarbeid: Ved: Hege Andreassen og Bente Isaksen Rapport sluttført: Ved: Bente Isaksen Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: 87632,91247,114472,1 15961,115962,144787, 144789 Nyere tids kulturminner i området: 144790,144792,144794 144796 Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg.12.08 Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: Det ble foretatt en visuell overflateregistrering, det avkreftet at det var en mulig gravhaug i planområdet, og observert en brønn som ligger godt utenfor trassen. 3
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 4 Figurliste... 4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 5 Natur- og kulturmiljø i området... 6 Naturmiljø... 6 Kulturmiljø... 7 Undersøkelsesmetoder... 8 Resultat av registreringen... 8 Overflateregistrering... 8 Prøvestikking... 10 Konklusjon... 11 Vedlegg... 12 Litteraturliste... 12 Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver.... 13 Vedlegg 2: Oversikt over registrerte kulturminner.... 15 Vedlegg 3: Strukturliste... 17 Vedlegg 4: Prøvestikkliste.... 18 Vedlegg 5: Kart med innmålinger fra tidligere registreringer i området.... 19 Forsideillustrasjon: Bua mot vannkanten. Figurliste Figur 1: Kartutsnitt hentet fra Statens kartverk knutepunkt sørlandet. Viser Skarpeid i Søgne kommune.... 6 Figur 2: Flyfoto hentet fra Norge i Bilder, viser det aktuelle området på Skarpeid og Åsan.... 6 Figur 3: Kartutsnitt hentet fra Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase, viser distribusjonen av registrerte kulturminner i området.... 7 Figur 4: Kartutsnitt av funn under registreringen.... 8 Figur 5: Foto av den mulig gravrøysa. Til venstre sett mot nord, til høyre sett mot vest.... 9 Figur 6: Foto av brønnen.... 9 Figur 7: Foto av bu ved vannkanten, med deler av ei gammel brygge og et steingjerde.... 10 Figur 8: Til venstre: området hvor det ble tatt to prøvestikk. Til høyre: Prøvestikk 1.... 10 Figur 9: Kart over hvor prøvestikkene ble tatt.... 11 4
Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ble i brev datert den 03.04.2009 og senere brev med utvidet planområde datert 31.01.2012 varslet om reguleringsplanarbeid for Skarpeid Trysfjorden Gnr 36/2 m/fler i Søgne kommune. Følgende gnr/bnr berøres av planen: 36/2, 36/3, 35/7 og 37/4. Hensikten med reguleringsplanen er opplyst å være tilrettelegging for småbåthavn med ca. 350 båtplasser, adkomstvei, parkeringsplass, lager bygg og brygger for ilandtaging/utsetting av båter. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den 27.04.2012 Rapporten ble skrevet den 02.05.2012 Området som skulle undersøkes var på 25 000 m². 5
Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Skarpeid ligger om lag 24 kilometer vest for Kristiansand, i Søgne kommune. Rett vest for planområdet ligger det smale sundet Skarpeid. Selve området består av kupert terreng med bratte fjell, mindre dalganger i nordøstlig-sørvestlig retning. Området består av et nes med hav i sørøst, sør og sørvest. Deler av området er bevokst med blåbærlyng, lauvtrær og en blanding av gran og furutrær. Figur 1: Kartutsnitt hentet fra Statens kartverk knutepunkt sørlandet. Viser Skarpeid i Søgne kommune. Figur 2: Flyfoto hentet fra Norge i Bilder, viser det aktuelle området på Skarpeid og Åsan. 6
Kulturmiljø Skarpeid ligger ved Trysfjorden nord for Trysnes. Navnet Skarpeid kommer trolig fra det gammelnorske ordet skarp som betyr tørr eller ufruktbar. Muligens henspiller dette navnet på jordkvaliteten (Kjell J. Bråstad 1989:69). Eid kommer av norrønt: eið, som referer til et landområde med vann eller sjø på begge sider som er bindeledd mellom to landområder. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor selve planområdet, men rett på andre siden av veien, nord for planområdet ble det i 1993 funnet flint i pløyd mark (id:115962). Det er fra tidligere registreringer også registrert et flintfunn rett nord for plangrensen og noen nyeretidsminner innenfor planområdet i form av en sti/ferdselsvei og steingjerder (se vedlegg 7). Lengre nord for planområdet på Trollneset er det registrert to hellere (id: 144787, 144789 ), og fire nyeretids kulturminner bestående av en hustuft og tre sommerfjøs (id: 144790, 144792, 144794 og 144796 ).Et stykke vest for planområdet på Røsstad er det registrert et automatisk fredet gårdstun med stabbur (id: 87632) og ved Røsstadveien en stor Heller med flintfunn (id:114472). Nordvest for planområdet ved Sjøbudalen er det registrert et gravfelt bestående av to rundrøyser med krater/plyndringsgrop (id 91247). Et stykke nordøst for planområdet ved Lian er det blitt funnet en gjenstand i stein ca. 40 cm lang og 5 cm brei, med firkanta tverrsnitt, tilspissa i den ene enden og butt i den andre (id:115961). Figur 3: Kartutsnitt hentet fra Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase, viser distribusjonen av registrerte kulturminner i området. 7
Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Prøvestikking innebærer at det graves mindre prøveruter på ca. 40x40 cm. Rutene har varierende dybde der regelen er at man graver seg ned til berg eller steril undergrunnsmasse som for eksempel leire. Massen i prøverutene ble vannsollet/tørrsollet. Resultat av registreringen Overflateregistrering Det ble foretatt en visuell overflateregisterering av området. Denne resulterte i ei mulig gravrøys, en brønn, et kulturmiljø ved vannkanten og flere moderne steingjerder. Det ble også sett et område hvor det var kunne være mulighet for en steinalder bosetting, denne blir diskutert under prøvestikk kapittelet. Figur 4: Kartutsnitt av funn under registreringen. Dette er ikke nøyaktige målinger, da trær og fjell hindret gode GPs 'signaler. 8
Den mulige gravrøysa var sirkulær og hadde en diameter på omtrent 4 meter, den var 3 meter høy. Mot N, S og V var det en tydelig steinhaug, mens mot Ø var det tydelige at den sprang ut av fjellet, her var den ikke høyere enn 50 cm. Steinene i haugen hadde en ujevn størrelse og så frostsprengte ut. Når steinene ble tatt nærmere i øyesyn viste de seg å passe sammen, og det var ikke langt ned til grunnfjellet. Det er dermed snakk om frostsprengt fjell og ikke en gravhaug. Figur 5: Foto av den mulig gravrøysa. Til venstre sett mot nord, til høyre sett mot vest. Ved en tidligere befaring ble det også funnet en tidligere brønn. I dag er det ikke mer enn en sirkulær fordypning i bakken, da brønnen har blitt fylt igjen. Grunneier Thomas Petter Borøy opplyste om at det tidligere hadde gått kuer i området og at det var drevet skoghogst og jordbruk. Dette kan være gode grunner til å lage en brønn. Figur 6: Foto av brønnen. 9
Ned mot vannkanten, sør i planområdet er det ei gammel bu, med et steingjerde rundt. Det ser også ut som om det har vært ei lita brygge til. Bak bua er det et åpent område og et fundament til et hus. Grunneier opplyste at ved en befaring av området med en tidligere fylkeskonservator var det blitt opplyst om at dette var en gammel husmannsplass. Figur 7: Foto av bu ved vannkanten, med deler av ei gammel brygge og et steingjerde. Prøvestikking I en av de små dalene ble det tatt to prøvestikk. Denne dalen hadde en svak helling ned mot veien, og med høyere vannstand kan det på et tidligere tidspunkt ha vært vann i bunnen av dalen. Går en opp i terrenget er det muligheter for å plukke bær og jakte. Begge prøvestikkene var svært grunne og negative. Figur 8: Til venstre: området hvor det ble tatt to prøvestikk. Til høyre: Prøvestikk 1. 10
Figur 9: Kart over hvor prøvestikkene ble tatt. Konklusjon Det ble sett nøyere på det som kunne være en gravhaug, men det viste seg at dette var frostsprengt fjell. Brønnen ligger godt utenfor traseen, og vill ikke være til noe hinder. Kulturmiljø helt i vannkanten ble det opplyst under befaringen at skulle bli et grøntområde med benker. Prøvestikkene viste hellere ikke noe spor etter tidligere mennesker. Kristiansand 02.05.2012 Bente Isaksen 11
Vedlegg 1. Kart over planområdet fra tiltakshaver 2. Oversikt over registrerte kulturminner 3. Strukturliste 4. Prøvestikkliste 5. Kart med innmålinger fra tidligere registreringer i området Litteraturliste 1989: Søgneboka. Bind 2. Gårds- og slektshistorie. Gårdsnr. 31-74, samt 75 og 83. Utgitt av Søgne kommune. 12
Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver. Det nye forslaget 13
Et gammelt forslag til detaljregulering. 14
Vedlegg 2: Oversikt over registrerte kulturminner. ID nr. Navn Kulturminne Beskrivelse 87632 Røstad 47/1 91247 Sjøbudalen 48/1 114472 Digerhelleren 47/3 115961 Liane 34/2 115962 Skoddebakken 35/25 144787 Trollneset 35/3 144789 Trollneset 35/3,30 37/5 144790 Trollneset 35/30 Gårdstun Gravfelt Funnsted Funnsted Bosetningaktivitetsområde Bosetningaktivitetsområde Bosetningaktivitetsområde Bosetningaktivitetsområde AUT. Stabbur. AUT. Samling gravrøyser NØ-SV ca. 35m, NV- SØ ca. 10m. Lengst i NØ:1. Rundrøys, klart markert. Bygd av bruddstein og rundkamp. Krater i midten, d ca. 2m, dybde 0,5-0,75m. Mosegrodd. Midt i krateret en bjørkebusk. D ca. 7m, h 0,5-0,75m ca. 22m SV for 1:2. Rundrøys, klart markert. Bygd av bruddstein og rundkamp. Kraftig omrotet i midten. En del stein utkastet i NV. Bevokst med mose, lyng og bjørkekratt. D ca. 6m, h 0,5-0,75m. Folkene på Frøisland har alltid ment at dette er gravrøyser, ogoppigjennom Sjøbudalen skal den gamle veien til Frøysland ha gått. AUT. Helleren ligger på høyre siden av riksveien (Søgne - Frøysland), ca. 650 meter etter Skarpeidbro, og ca. 35 meter før parkeringsplass (Frøysland kryss). Helleren er utrolig fantastisk og synlig fra riksveien. Den er ca. 10 meter i lengden, 3 meter i bredden, 10 meter i høyden, og ligger ca. 20 meter over havet. Funnet på bakken et avslag av brun flint når område ble befart den 22. februar 2008. I tillegg, ligger en annen heller ca. 36 meter nordøst. FJE. Her fant Ernst Skarpeid, Stausland, Søgne, rundt 1935 en gjenstand av stein, ca. 40 cm lang og 5 cm brei, med firkanta tverrsnitt, tilspissa i den ene enden og butt i den andre. AUT. Her fant May Delbekk Skarpeid i 1993 flint i dyrka mark. AUT. Heller 1. AUT. Heller 2 IKKE. Sommerfjøs 1 15
144792 Trollneset 37/5 144794 Trollneset 37/5 144796 Trollneset 37/5 Bosetningaktivitetsområde Bosetningaktivitetsområde Bosetningaktivitetsområde IKKE. Sommerfjøs 3 IKKE. Sommerfjøs 2 IKKE. Hustuft. 16
Vedlegg 3: Strukturliste Str. nr. Tolkning Beskrivelse 1 Mulig gravhaug Avkreftet 4 dm bred og tre meret høy steinhaug, men ujevnt stor stein. Like unde kom grunnfjellet fram. 3 Brønn 1,5 dm sirkulær forsekning i bakken. Ikke helt steinsatt, men der var nok stein rundt til å si at det er menneskeskapt og ikke natulig. 17
Vedlegg 4: Prøvestikkliste. Prøvestikk 1: 40 * 40 * 20 cm Torv. Prøvestikk 2: 40 * 40 * 15 cm Torv. 18
Vedlegg 5: Kart med innmålinger fra tidligere registreringer i området. Registrering 2009 (Saknr 09/01607), et positivt prøvestikk, Ps 10. Flintavslag. Rett nordvest for nåværende plangrense. 19
Registrering 2007 (Saknr 2007/03238) registrering av en sti/ferdselsvei og rester etter steingjerde. Fire negative prøvestikk ble tatt innenfor nåværende planavgrensning. 20