Årsplan i Mat & helse Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Like dokumenter
ÅRSPLAN 2014/2015 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Lærings-mål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Jeg vet hvorfor god hygiene er viktig på kjøkkenet. Jeg vet hvordan jeg skal holde orden

Halvårsplan i mat og helse våren 2017

Mat og helse- kjennetegn på måloppnåelse etter 10.trinn.

LÆREPLAN I MAT OG HELSE SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET

Sandefjordskolen. planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE

Mat & helse haust Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

Årsplan i Mat og helse 9.klasse Veke: Kompetansemål: Emne: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s Teoriboka s Kokeboka s.11

Grunnleggende ferdigheter

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Årsplan i mat og helse 2011/2012

VEKE TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s Teoriboka s Kokeboka s.11

HALVÅRSPLAN M&H 9. klasse, hausten 2017

Gjennomgående plan i mat og helse for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Bli kjent på kjøkkenet Grønnsaker

Veke Emne Kompetansemål Vurderingsform Teori, lærebok Evaluering 34 Velkommen til Mat og Helse

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Mat og helse. Trinn: 9. trinn

HALVÅRSPLAN mat og helse 9. klasse, våren 2018

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret Faglærer Heidi Angelsen. Informasjon Lage tomatsuppe med brødkrutonger s.

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Mat og helse Klasse:9. og /2015 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Annette Kjøllesdal, Anne-Guro Tretteteig, Lena Veimoen

Års- og vurderingsplan 2017/2018 Mat og helse Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse TRINN

Kompetansemål Innhald/ Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering

Elevene vil i grunnskolen gjennom teori og praksis bli presentert for et sunt og balansert vegetarisk kosthold.

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Planlegge å lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

Årsplan skoleåret 2016/2017

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse. Skoleåret Faglærer Heidi Angelsen

Mat og helse Klasse:9A og 9B 2015/2016 Lærere: Hanne Marie Haagensen, Anniken Løvdal, Lena Veimoen

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2013/14

Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn

Årsplan i mat og helse

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Årsplan 9.trinn Mat og helse

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2014/15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Mat & helse for 9. trinn 2015/2016

Årsplan Mat og helse Klasse:9A og 9B 2016/2017 Faglærer: Lena Veimoen

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN

MAT OG HELSE. Elverum Ungdomsskole

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN

ÅRSPLAN MAT OG HELSE 6.TRINN 2016/2017. Det tas forbehold om endringer.

UKE DATO GRUPPE MÅL/ EMNE / TEMA. ELEVAKTIVITETER

ÅRSPLAN MAT OG HELSE

ÅRSPLAN MAT OG HELSE Ukenr Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Årsplan: Mat og helse Skole: Skudenes ungdomsskole. Årstrinn: 9. trinn Skoleår: Læreverk: Takk for mat.

Årsplan i Mat og helse for 6. trinn Fagerholt skole

Årsplan i Mat og helse for 6. trinn Fagerholt skole

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR 9. TRINN

ÅRSPLAN MAT OG HELSE 6.TRINN 2018/19. Det tas forbehold om endringer.

ÅRSPLAN MAT OG HELSE 9. TRINN

Elevene har kokeboka KOKEBOK FOR ALLE og der det er henvist i planen med sidetall er oppskriftene fra Kokeboka for alle

Halvårsplan i mat og helse 6. trinn for Nylund skole, høsten 2016

Lokal læreplan mat og helse 4. trinn

Informasjon, orientere oss i skuffer og skap, lære ord og begrep (samtale og vise) Lage salat. Vaske opp og rydde etter oss

Årsplan i Mat og helse Veke: Kompetansemål: Innhald/lærestoff: Arbeidsmåtar: Vurdering:

Årsplan Mat og helse 9. trinn 2015/2016. Bryne ungdomsskule

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR kl. BREIVIKBOTN SKOLE

Vurdering for læring. - samtale, oppgaver - vurdere om det praktiske arbeidet gjøres riktig, sjekke at oppvask er ren

Årsplaner for 6 klasse, Mat og Helse ved Krossen Skole 2016/2017

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE. Teoriboka s Kokeboka s

2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

ML 1 lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kostholdet

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15

Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse, 2011/2012. Fagertun skole.

Årsplan i mat og helse 6. trinn 2016/17

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 1 Næringsstoffa planleggje og lage trygg og Teoriboka s.11-17, Teoriboka s Kokeboka s.

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Læreplan i mat og helse - kompetansemål

Lokal læreplan trinn i Mat og helse for Sunnland skole

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. TRINN 2017/2018 Lærebok: Matopedia Lærer: Marte Ingebretsen

HALVÅRSPLAN MAT OG HELSE

MAT OG HELSE. Formålet med faget er å

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 34 Kjøkkenet som arbeidsplass. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 103.

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 34 Kjøkkenet som arbeidsplass. Teoriboka s.6-9 Kokeboka s. 103.

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

Lærerveiledning 4. Måltidene

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

TEMA MÅL KJELDER ARBEIDSMÅTAR VURDERING VEKE 1 Næringsstoffa planleggje og lage trygg og Teoriboka s.11-17, Teoriboka s Kokeboka s.

Transkript:

1. Bli kjent på kjøkkenet og rutiner som vi følger. Vi lager et enkelt brødmåltid. planleggje og lage trygg og Snakke om hva faget består av, hva vi forventer og hvorfor vi har dette faget. Omvisning på kjøkkenet. Utdeling av bøker Lage et enkelt brødmåltid. Gjennomgå oppvask reglene, prate om hygiene. Fordele faste telleoppgaver. Informasjon om rutiner og regler som vi bruker på kjøkkenet. Praktisk jobbing med brødmåltidet og oppvask. Fortløpende vurd. av teoretisk og praktiske ferdigheter. Teoriprøve og teorioppgave + en praktisk prøve i løpet av høsten. 2. Havregrøt, frokostblandi ng og smoothie Planleggje og lage trygg og samanlikne måltid ein sjølv lagar, bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat forklare hvordan kjøkkenredskaper og teknikker eller matvarer har endret seg over tid, eller flyttet seg geografisk og forklare hvordan det har flyttet seg inn på livet til folk. Snakke om viktigheten av en god frokost og måltidsrytme Snakke kort om næringsstoffgruppene våre. Test din frokost med frokostkalkulatoren på melk.no/frokostkalkulator Lekse til neste gang: Kunne de 6 næringsstoffgruppene og deres oppgaver skjema s. 12 Repeterer rutiner og regler som vi bruker på kjøkkenet. Gjennomgang av praktisk oppgave. Praktisk jobbing. Utdeling av teorihefte / kokebok.

Snakke om leksa fokus på vitaminer Gjennomgang av praktisk oppgave. 3. planleggje og lage trygg og og mineraler + kortreist mat. Praktisk jobbing. LAPSKAUS Forklarer / viser ulike måleenheter. Vise stell og kutting av grønnsaker. OG GROVE Stell og deling av grønnsaker. SCONES Blir kjent med bruk av komfyr. samanlikne måltid ein sjølv lagar, Buk av bakepulver. Lekse til neste gang: Repetere de seks vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium næringsstoffene. Les også om vitaminer og mineraler s. 14 i teoriboka 4. GROVE RUND- STYKKER, GJÆR- BAKST. planleggje og lage trygg og. samanlikne måltid ein sjølv lagar, Vi skal lære om gjærbakst. Vi snakker om karbohydrater, gjær, korn og kornprodukter Lekse til neste gang: Lag noe av gjærdeig Skriv i arbeidsboka hva du laget og få en voksen til å signere(skrive under) Gjennomgang av praktisk oppgave. Demonstrere laging av gjærdeig. Praktisk jobbing. Selvstendig jobbing: Teori om karbohydrater s. 12 Teori om korn, kornprodukter og gjær 5. Søt, fin og grov gjærbakst. Planlegge og gjennomføre måltider i forbindelse med høytider eller fest og ha en vertskapsrolle. Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan mat. Lære å lage grov og søt deig. Lære å ha en vertskapsrolle. Selvstendig jobbing, alle lager hver sin deig og har ansvaret for å servere hver sin gruppe.

6. planleggje og lage trygg og Lære å lage paibunn og ulike måter Praktisk jobbing. Pai m/ost og å fylle denne paien på. Viser kutting av grønnsaker. skinke +salat. lære og kutte salat. Vise utforming av pai. Utfra et mangfoldig varemarked når en planlegger innkjøp. Drøfte hvordan ulike markedsførinnngsmetoder kan påvirke valg av matvarer som forbukerne gjør. 7. Pølse og makaroni grateng og grove horn. planleggje og lage trygg og. samanlikne måltid ein sjølv lagar, Lære å skille egg og piske eggehvite stiv. Lære å lage hvit saus. Lære å forme horn. Individuell jobbing Demonstrere skilling av egg 8. Laksefilet med urtesaus. Planlegge og lage trygg og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder. Informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold. Å lage en enkel og god fiskerett. Lære å lage saus med maisenna. Lære om mettet og umettet fett. Lære å koke hele poteter Teori Samtale Individuell jobbing

9. Pannekaker Planlegge og lage trygg og Lære å lage pannekakerøre uten Teori om egg forklare miksmaster Alle lager sin røre og alle steker sine hvilke næringsstoffer matvarene Lære å regulere temperatur når en pannekaker. inneholder steker. 10. teori Planlegge og lage trygg og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Hvilke næringsstoffer vi har Hvilke oppgaver næringsstoffene har i kroppen Hvilke matvarer vi finner de ulike Forelesning Samtale Gruppejobbing Oppgavejobbing Teoriprøve etter avtale med kontaktlærere. Uke? Informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold. næringsstoffene i Bruke digitale verktøy til å vurdere energi og næringsinnhold i mat og drikke og gjøre seg nytte av resultatene 11. praktisk prøve 12. Ernæring smessig vurdering når en lager mat. Teste elevens kunnskaper innenfor tillaging og stell av matvarer. Planlegge og lage trygg og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sammenlikne måltider en selv lager med kostholdsråd fra Bruke digitale verktøy yil å vurdere energi og næringsinnhold i mat og drikke og gjøre nyte resultatene når en lager mat Lese oppskrift på egenhånd Å jobbe selvstendig og effektivt. Beregne tiden og Smake til maten Lage estetisk fin mat til andre Servere andre, vertskapsrolle Lære å bruke data til å finne næringsinnhold Skrive en ernæringsmessig vurdering av et måltid Individuelt Halve klassen om gangen Halvparten er hjemme, og får på forhånd oppgaver av lærer. Individuell karakter Individuell jobbing Individuell skriftlig

13. Komper Lage mat for ulike sosiale sammenhenger og drøfte hvordan Lære å anvende poteter på en annen måte enn i kokt og stekt form. Alle skreller, kutter, kverner, vrir og former komper sammen mat Lære å kverne og vri poteter Skape og prøve ut nye retter ut i fra ulike råvarer, teknikker og matkulturer. 14. Reserveøkt Spaghetti bolognese, salat og baguetter 15. Planlegge og lage trygg og Lære behandling av rå kylling. Individuell Kyllingwok Kutting av grønnsaker til wok grupper og eplekake forklare hvilke næringsstoffer Steking av grønnsaker matvarene inneholder Lettvint og rask eplekake Skape og prøve ut nye retter ut i fra ulike råvarer, teknikker og matkulturer. 16. julekaker planleggje og gjennomføre måltid i Lære om juletradisjoner Individuell og grøt samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle Hva en må passe på når en koker melk grupper lage mat for ulike sosiale skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar

17. juletapas planleggje og gjennomføre måltid i Lære å bruke og kombinere råvarer Individuell samband med høgtider eller fest og som de kanskje ikke er så vant til. grupper ha ei vertskapsrolle Lære å pynte og dandere maten fint lage mat for ulike sosiale på fat skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk 18.Pizza og kjøkkennedvask planleggje og lage trygg og Lære at hygiene er viktig, spesielt der hvor en er i kontakt med mat og mange forskjellige folk spiser Det å ha det rent og pent rundt seg Samarbeid i grupper Fortløpende muntlig samanlikne måltid ein sjølv lagar, kan være med å øke trivselen Lære å kutte løk gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk Lære litt om næringsinnhold i det som for mange har blitt hverdagsmat

19.Kjøttkaker, planleggje og lage trygg og Lære om norsk tradisjonsmat Noe individuell jobbing og noe Fortløpende muntlig kålstuing, poteter og Lære å lage brun saus, samt repetere hvit saus samarbeid i grupper appelsinfromasj samanlikne måltid ein sjølv lagar, Lære teknikk for forming av Lære å krydre og spe ut kjøttdeig kjøttkaker Lære teknikk for bruk av gelatin lage mat for ulike sosiale 20. Bollefrikase og sjokoladefromasj 21.Fastelavns boller og kakao planleggje og lage trygg og samanlikne måltid ein sjølv lagar, lage mat for ulike sosiale planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle samanlikne måltid ein sjølv lagar, Lære om norsk tradisjonsmat Repetere teori om næringsinnhold i grønnsaker Trene på stell og kutting av grønnsaker Repetere teknikk for forming av farseboller (samme som kjøttkaker) Lage lys saus Repetere teknikk for bruk av gelatin Repetere oppkoking av melk Repetere gjærbakst Trene på utforming av gjærbakst Lære å lage vaniljekrem Lære å fylle boller Trene på selvstendig jobbing Noe individuell jobbing og noe samarbeid i grupper Individuell jobbing. Alle lager sin porsjon. Fortløpende muntlig Fortløpende muntlig

22. Fisk i løk planleggje og lage trygg og Lære ulike måter å tilberede fisk på Samarbeid i grupper Fortløpende muntlig og paprikasaus + Lære en ny teknikk på hvordan en kan lage saus gele Repetere teknikk for bruk av gelatin samanlikne måltid ein sjølv lagar, Lage vaniljesaus lage mat for ulike sosiale 23.Teori planleggje og lage trygg og samanlikne måltid ein sjølv lagar, bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald Hvilke næringsstoffer vi har Hvilke oppgaver næringsstoffene har i kroppen Hvilke matvarer vi finner de ulike næringsstoffene i Lære hvilken sammenheng det er mellom den maten vi spiser og den helsen vi får og evt sykdommer som kan oppstå Forelesning Samtale Gruppejobbing Oppgavejobbing

24.Teori informere andre om korleis Lære hvilken sammenheng det er Forelesning Skriftlig prøve med matvanar kan påverke sjukdommar mellom den maten vi spiser og den Samtale karakter som heng saman med livsstil og helsen vi får og evt sykdommer som Gruppejobbing kosthald kan oppstå vurdere kosthaldsinformasjon og Lære hvordan reklame aktivt brukes Oppgavejobbing reklame i media for å påvirke kjøpere vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium Lære om merking av matvarer, som f.eks: nøkkelhull, kortreist mat, fair trade 25.Påske-lunsj planleggje og lage trygg og samanlikne måltid ein sjølv lagar, planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle lage mat for ulike sosiale Lære å lage, samt steke luftig sufflet. Repetere det å skille egg og stivpiske og behandle eggehviten Repetere gjærbakst, samt lære å forme fletteloff. Repetere næringsinnhold og annet teoristoff om egg Påsketradisjoner Det er både individuelt og samarbeid Fortløpende muntlig

26.Mat og kultur-prosjekt vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle lage mat for ulike sosiale skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar Lære om ulike matkulturer i ulike land i verden, samt sette seg inn i deres tradisjoner og finne ut av hvilke råvarer som er vanlig å bruke i disse landene Lage handleliste/behovsliste, samt beregne og vurdere pris ut i fra et gitt budsjett. Prøve ut nye matretter og tillagingsmetoder Samarbeid i grupper både om planlegging, teoristoff og den praktiske matlagingen. Får en vurdering uten karakter. (Muntlig/skriftlig) 27. Ernæring smessig vurdering Planlegge og lage trygg og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder Sammenlikne måltider en selv lager med kostholdsråd fra Bruke digitale verktøy yil å vurdere energi og næringsinnhold i mat og drikke og gjøre nyte resultatene når en lager mat Lære å bruke data til å finne næringsinnhold Skrive en ernæringsmessig vurdering av et måltid Individuell jobbing Individuell skriftlig med karakter.

28. praktisk Teste elevens kunnskaper innenfor Lese oppskrift på egenhånd Individuelt Individuell karakter prøve tillaging og stell av matvarer. Å jobbe selvstendig og effektivt. Halve klassen om gangen Beregne tiden. Halvparten er hjemme, og får på Smake til maten forhånd oppgaver av lærer. Lage estetisk fin mat til andre Servere andre, vertskapsrolle 29. 30. 31..