Peer to peer lending Direct lending og crowdfunding Christian Berg Meland, advokat Oslo, 12. oktober 2016
Agenda 01 02 03 04 05 Formål og innledning Direct lending Utlånsbasert crowdfunding Regulering Avslutning 2
01 Formål og innledning Formålet med foredraget Introduksjon til peer to peer lending - fokus på direct lending og utlånsbasert crowdfunding Skissering av rammeverket for gjeldende regler i Norge og Europa Litt om fremtiden og mulige utfordringer Skal være interessant for de som ikke kjenner temaet og de som har kjennskap fra før 3
01 Formål og innledning Innledning Alternative Financing Peer to peer lending Direct lending og utlånsbasert crowdfunding to underkategorier Peer to peer lending er utlån utenfor tradisjonelle finansinstitusjoner 4
01 Formål og innledning Innledning forts. Svært aktuelt tema - øker i omfang fra år til år Europeiske online alternative finansmarkedet EUR 5,4 milliarder i 2015, opp 92 % fra 2014 Norge ligger langt etter 5
02 Direct Lending
02 Direct Lending Hva er Direct Lending? Lån fra ett eller flere selskaper som ikke er finansforetak direkte til et annet selskap Kan være flere parter involvert Långiverne oppnår direkte avkastning i form av rente Ikke investering i et verdipapir eller et finansielt instrument 7
02 Direct Lending Aktørene Agent/ mellommann Investor/ Långiver Låntaker 8
02 Direct Lending Hvorfor oppstod Direct Lending? Det var etterspørsel... Strengere regulering av banker etter finanskrisen Bankenes utlån risikovektes SME med begrenset tilgang til kapitalmarkedene Uten tilgang til bankmarkedet og kapitalmarkedet var det behov for en alternativ finansieringskilde for SME. 9
02 Direct Lending Hvorfor oppstod Direct Lending forts.... og en tilbudsside Flere fordeler! Og noen ulemper... Direkte eksponering mot lån de selv velger Forutsigbar avkastning i form av rente Høyere avkastning enn mange andre investeringer Seniorlån Illikvid plassering - sitter til forfall og mangler et fungerende annenhåndsmarked Obligasjonsmarkedet bedre alternativ ved behov for likviditet I motsetning til en obligasjonsportefølje kan man være eksponert mot bare en låntaker Diversifisering - reduserer risikoen i porteføljen 10
02 Direct Lending Investorene Hvem er långivere? Det norske markedet: Livselskaper, penjonskasser ol. Konsesjonen dekker utlånsvirksomhet I USA og UK er det flere private equity fond og hedgefond som driver med DL KKR lånte ut mer enn en halv milliard dollar i 2015 Direct Lending-fond 11
02 Direct Lending Agent og mellommann Nytteverdi Kompetanse og erfaring Kapasitet og administrasjon Långiverne kan mangle nødvendig apparat for oppfølging Nordic Trustee er et eksempel på mellommann påtar seg roller som minner om rollene de har i obligasjonsmarkedet Facility agent (bond trustee-ekvivalent likevel ingen representant) Sikkerhetsagent Kalkulasjonsagent 12
03 Utlånsbasert crowdfunding
03 Utlånsbasert crowdfunding Hva er crowdfunding? Fire ulike hovedmodeller Donasjonsbasert Belønningsbasert Utlånsbasert Egenkapitalbasert Ren donasjon hvor investor ikke forventer noe tilbake. Sammen med belønningsbasert den tradisjonelle formen for crowdfunding (Kickstarter, bidra.no). Investor mottar noe i retur for investeringen typisk produktet man finansierer. Investor låner ut penger - tema for dette foredraget. Aksjetegning i et selskap gjerne bedrifter i oppstartsfasen for å få tilgang til kapital. Visse utfordringer i Norge fordi man innbyr allmenheten til tegning og dermed må være et ASA. I tillegg mulige prospektkrav. 14
03 Utlånsbasert crowdfunding Utlånsbasert crowdfunding - Innledning Innebærer utlån fra en ubestemt gruppe investorer (the crowd) til en låntaker ofte via en elektronisk plattform Plattformen legger til rette for at investorer kan investere i et lån og administrerer låneprosessen Alle typer låntakere - privatperson, selskap, organisasjon Lånet kan gis til både spesielle og generelle formål 15
03 Utlånsbasert crowdfunding Innledning forts. Ofte usikrede og av begrenset størrelse Gunstig rente og enkelt oppsett/dokumentasjon Ved crowdfunding kan SME få tilgang til kapital banken ikke vil gi Utvidet tilgang til kapital for oppstartsselskaper og SME er også et av hjertebarna til EUs kapitalmarkedsunion (CMU). 16
03 Utlånsbasert crowdfunding Markedets størrelse Crowdfundingplattformer i EU i 2015 EUR 1 milliard EUR 3,2 milliarder EK Lån Største enkeltprosjekter: EK: EUR 6,1 millioner Gjeld: EUR 5 millioner UK det desidert største markedet i EU for utlånsbasert crowdfunding. Stor vekst i USA og Asia i tillegg. 17
03 Utlånsbasert crowdfunding Aktørene Långivere Långivere Långivere Långivere Plattform Låntaker 18
03 Utlånsbasert crowdfunding Plattformen Møteplass for investor og låntaker 19
03 Utlånsbasert crowdfunding Plattformen Långivere Långivere Långivere Långivere Plattform Låntaker Foreløpig - i stor grad nasjonale Registrerte selskaper oppretter elektroniske plattformer Investere direkte i lån til privatpersoner og bedrifter 20
03 Utlånsbasert crowdfunding Plattformen Hvordan de opererer Både investorer og låntakere må registrere seg. KYC. Mottar ikke innskudd og låner ikke ut egne penger. Ingen renteinntekter tjener på gebyrer I utgangspunktet ingen kapitalkrav og ingen lån i balansen Mislighold? 21
03 Utlånsbasert crowdfunding Investeringen Investor Långivere Långivere Risikoprofil Lån Lån Plattform Lån Lån 22
04 Regulering
04 Regulering Behovet for regulering Aktørene Långiver/investor Plattformen Låntaker Sikkerhetsagent Betalingsagent 24
04 Regulering Behovet for regulering Formålet med regulering Investor- og låntakerbeskyttelse Effektiv konkurranse og likebehandling Finansiell stabilitet 25
04 Regulering Behovet for regulering Risikofaktorer Kredittrisiko Hvitvasking Svindelrisiko Mangel på innsyn og transparens IT-risiko/Hacking Juridisk risiko Likviditetsrisiko Operasjonell risiko 26
04 Regulering Regulering i Norge Generelt Ikke noe eget regelverk i Norge eller EU Noe selvregulering - European Crowdfunding Network med Code of Conduct Fraværet av spesialtilpasset regelverk bruke eksisterende regelverk Tillatt? Konsesjonskrav? Hvilke eksisterende lover kommer til anvendelse? Passporting? 27
04 Regulering Regulering i Norge Typiske trekk med betydning for reguleringen P2P-plattformer: Mellommenn som ikke låner ut egne penger Mottar ikke innskudd, ingen garanti for investorenes investerte midler Håndterer ikke midlene som kommer inn fra investorene Håndterer en stor mengde personopplysninger Direct Lenders: Låner ut egne midler Ofte regulert gjennom annet regelverk Har konsesjon 28
04 Regulering Regulering i Norge Finansforetaksloven Trådte i kraft 1. januar 2016 i Norge. Flere lover på finansområdet ble samtidig opphevet. Forenkling og modernisering av regelverksstrukturen for aktørene i finansbransjen. Samlet regulering av kravene til konsesjon for: Banker Kredittforetak Finansieringsforetak Betalingsforetak E-pengeforetak Forsikringsforetak (liv, skade, kreditt og gjenforsikring) Pensjonskasser Innskuddspensjonsforetak Låneformidlingsforetak 29
04 Regulering Regulering i Norge Finansforetaksloven P2P-Plattform Finansieringsvirksomhet? "Formidler kreditt og garantier" Forestår "annen medvirkning ved finansiering av annet enn egen virksomhet" Finansforetaksloven 2-18 Unntak for ervervsmessig formidling av lån eller garanti for lån etter melding til Finanstilsynet 30
04 Regulering Regulering i Norge Verdipapirhandelloven P2P-Plattform Investeringstjenestevirksomhet? Vanligvis ikke avhenger av struktur Aktuelt ved fonddstruktur, eierskap i kredittinstitusjon eller ved formalisering av kreditten som omsettelige gjeldsinstrumenter 31
04 Regulering Norsk regulering Betalingstjenester Krav til konsesjon som betalingsforetak? Hovedregel Betalingstjenester kan kun utføres av banker eller betalingsforetak med konsesjon Betalingstjenester nærmere definert i lov om finansavtaler 11 og 12 Outsourcing 32
04 Regulering Regulering i Norge Krav til investorene Investorene må ha konsesjon for å gi lån. Forbud mot at private selskaper og privatpersoner uten konsesjon som finansforetak yter peer to peer-lån i Norge Unntak for "enkeltstående tilfeller" Unntak for smålån? Konsesjonskrav gjør at investorkretsen i Norge er meget begrenset Dealbreaker'n for klassiske P2P-oppsett i Norge 33
04 Regulering Regulering i Norge Bakgrunnen og utvikling Norsk reguleringstradisjonen kreditt som rasjonert gode Frislippet på 1980-tallet medførte at bankene ble fristilt i sin utlånsvirksomhet Ikke hatt kommersiell privat utlånsvirksomhet av betydning i Norge Peer to peer-lån ikke vært gjenstand for rettspolitiske vurderinger Hva med ny finansforetakslov? Teknisk lovreform Konsesjonskravet for utlånsvirksomhet ikke nærmere vurdert 34
04 Regulering Norsk regulering P2P-plattformer i Norge? Tradisjonell struktur ikke mulig To mulige løsninger: Plattformen får konsesjon som verdipapirforetak og verdipapiriserer lånene Prospektplikt? Plattformen oppretter fond som investorene investerer i og deretter låner fondene ut penger til låntakere Rentefond med høyere risiko og potensiell avkastning. 35
04 Regulering Utenlandske tilbydere i Norge Hvor langt rekker det norske konsesjonsregimet i en global teknologisk verden? Finansieringsvirksomhet rettet mot Norge Norsk rett gjelder. Hvordan behandles transaksjoner der en norsk investor eller norsk låntaker deltar på en P2P-plattform operert utenfor Norge? "Initial approach" vs "reverse soliciation" Lov om finansavtaler 3 - kodifikasjon av "initial approach" prinsippet 36
04 Regulering Regulering i UK Et skreddersydd regime Lovregulering innført av FCA i 2014 Vilkåret for anvendelse: Elektronisk system som brukes til å matche investorer og låntakere for utlånsformål Plattformene må autoriseres av FCA Krav til at en investor ikke kan investere mer enn 10 % av årlig inntekt Lån fra ett selskap til et annet faller utenfor 37
04 Regulering Regulering i UK Krav til selskapet som driver P2P-plattformen: Tilfredsstillende systemer og rutiner Egnethetskrav til ansatte Kapitalkrav (langt unna banker) Tekniske løsninger som håndterer tilbakebetalinger ved kollaps av plattformen Krav til å holde penger atskilt Tvisteløsningsmekanismer Informasjonskrav 38
05 Avslutning
05 Avslutning Utfordres bankene av DL og P2P? Bankenes fordeler: Billig finansiering Beskyttende regelverk Nettverk for finansiering Fordeler for P2P: Avanserte kredittvurderingssystemer som benytter seg av "Big Data" Langt lavere kapitalkrav Mindre regulering 40
05 Avslutning Utfordres bankene av DL og P2P? Boliglån gjennom P2P-plattformer? Bankene tilbyr flere tjenester enn P2P P2P-plattformenes kredittvurdering kan være fremtiden Hvordan vil plattformer og direct lenders takle misligholdssituasjoner og "dårlig vær"? P2P-plattformene kan bli mindre konkurransedyktige i et "normalt" renteklima. 41
05 Avslutning Hva kan bankene gjøre? Samarbeide med plattformer Legge til rette for enklere og raskere prosesser ved små lån Videreutvikle kredittvurderingsmodellene Tilby betalingstjenester for plattformene Direct Lenders som långivere sammen med bankene? 42
05 Avslutning Mulige utfordringer for P2P Mislighold og restrukturering Refinansiering Due diligence Regulering Hvitvaskingsrutiner 43