Radon News: Implementering av radonstrategien + regulering av radon og helsevern i Norge Hans Haavind og Will Standring FHM Miljø og helsedagene: Årskonferanse i Drammen 26. april 2010
Oversikt Del 1 Om Statens strålevern Radon og helse Nasjonal radonstrategi Strålevernets nye anbefalinger for radon Implementeringen av radonstrategien Radontrygge byggeråstoffer Målestandardisering skoler og barnhager Kartlegging: effektivitet av tiltak etter flere år Del 2 regulering av radon og helsevern i Norge
Kort om Statens strålevern Rolle: Landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet. Sorterer under Helse og omsorgsdepartementet, men skal betjene alle departementer i spørsmål som angår stråling. Ansvarsområder: Forvaltnings og tilsynsansvar ved all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning. Overvåke naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv. Øke kunnskap om forekomst, risiko og effekt av stråling. Leder, har sekretariat og operasjonslokaler for den nasjonale atomulykkesberedskapen.
Illustrasjon: Statens strålevern/monica Egeli Radon Kilder til radon i inneluft Byggegrunnen Vann fra borebrønn Byggematerialer Inhalasjon fører til bestråling av luftveiene. Gruvedata og fellesstudier gir et overveldende vitenskapelig materiale: Radoneksponering gir økt risiko for lungekreft. Synergieffekt mellom radon og røyking. viste at majoriteten av lungekrefttilfeller som induseres av radon forårsakes av denne synergieffekten. Andre helseskader fra radon er studert (bl.a. barneleukemi, hudkreft, Multippelsklerose (MS), magekreft), men i for lite omfang og med sprikende resultater. Ingen bevis for åbekrefte eller avkrefte andre helseeffekter forårsaket radoneksponering.
Radonrisiko i Norge 4,5 4 Relativ risiko som funksjon av radonkonsentrasjon Frekvensfordeling, landsomfattende kartlegging 2000/2001 (tot. 29100 målinger) 3,5 5000 RR 3 2,5 2 1,5 1 0 500 1000 1500 2000 2500 Midlere radonkonsentrasjon (Bq/m 3 ) Relativ risiko øker proporsjonalt med radoneksponering uten en nedre terskelverdi. Frekvens (antall 4000 3000 2000 1000 0 10 50 90 130 170 210 250 290 330 370 410 450 490 Intervall (radonkonsentrasjon Bq/m 3 ) Radonnivåene i norske boliger er lognormalt fordelt. De fleste bor ved lave eller moderate nivåer.
Radonrisiko i Norge 4,5 4 Relativ risiko som funksjon av radonkonsentrasjon Frekvensfordeling, landsomfattende kartlegging 2000/2001 (tot. 29100 målinger) RR 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0 500 1000 1500 2000 2500 Midlere radonkonsentrasjon (Bq/m 3 ) I Norge dør ca. 300 mennesker årlig hvor radon er medvikende årsak. Relativ risiko øker proporsjonalt med radoneksponering uten en ikke nedre bare terskelverdi. de høye nivåene. Frekvens (antall 5000 4000 3000 2000 1000 0 10 50 90 130 170 210 250 290 330 370 410 450 490 Intervall (radonkonsentrasjon Bq/m 3 ) Radonnivåene i norske boliger er lognormalt fordelt. Ca. 70 % av radondødsfallene skyldes radonnivåer under 200 Bq/m 3. For å redusere antallet krefttilfeller fra radon vesentlig, må derfor alle radonnivåer senkes; De fleste bor ved lave eller moderate nivåer. Dette gjelder alle kategorier bygninger og lokaler (arbeidsplasser, skoler, barnehager).
Nasjonal radonstrategi Regjeringens nye radonstrategi ble lagt frem 1. juli 2009. Basert på rapport fra Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon (2007 2008). Todelt mål: Alle bygninger i Norge under gitte grenseverdier for radon. Radonkonsentrasjonene så lave som praktisk mulig. Inndelt i delstrategier med egne målsetninger og tiltak for ulike deler av radonarbeidet.
Seks delstrategier Strategien inndelt i delstrategier, hver med egne mål og forslag til tiltak: Illustrasjon: Statens strålevern/monica Egeli Radon i arealplanlegging Radon i forbindelse med oppføring av nye bygninger Radon i eksisterende boliger Lokalsamfunn i Norge med særdeles alvorlige radonproblemer Radon i bygninger og lokaler der allmennheten har adgang Radon i arbeidslokaler
Strålevernets nye anbefalinger for radon Strålevernet publiserte sine nye anbefalinger for radon 11.09.2009 : Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: 1. Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 2. Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 Så lave nivåer som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen Alle bygninger radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radonmålinger utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger er årsaksspesifikke, rettes mot identifiserte radonkilder og søker å oppnå så lave som mulige radonnivåer etter tiltak Se StrålevernInfo 25:09: http:///applications/system/publish/view/showlinks.asp?ips=1&archive=1004207
Implementering av radonstrategien 2009 2014 Det er opprettet en Koordineringsgruppe. Sikre koordinering og at arbeid blir gjort i en hensiktsmessig rekkefølge. Det skal opprettes arbeidsgrupper for separate deler av implementeringsarbeidet, ledet av Koordineringsgruppen. Koordineringsgruppen: Arbeidstilsynet, Helsedirektoratet, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges geologiske undersøkelse, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Statens bygningstekniske etat, Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Bærum kommune, Oslo kommune, Røyken kommune og Statens strålevern.
Utfordringer ved implementeringsarbeidet Regelverksarbeid, lage veiledere. Målestandardisering: Standarder for hvordan radon skal måles i ulike bygninger (Norsk Standard). Sikre kvalitet på radonmålinger. Påbegynt: Pilotprosjekt på målestandardisering av radon i skoler/barnehager. Tiltaksløsninger: Kunnskapsutvikling og minimumskrav til radonreduserende løsninger Sikre kvalitet på diagnostikk og tiltak. Kompetanseheving i blant annet kommuner, fylke, byggebransjen og radonbransjen. Kunnskapsutvikling og kvalitetsforbedringer: Utvikling av gode produkter: Måling og tiltak. Påbegynt: Metodeutvikling for radonklassifisering av byggeråstoffer. Informasjon til befolkningen.
Tre prosjekter som er i gang Radontrygge byggeråstoffer Målestandardisering i skoler og barnehager Holdbarheten av radontiltak
Radontrygge byggeråstoffer NGU og Statens strålevern samarbeider om å utrede/utvikle en standardisert målemetodikk for dokumentasjon og klassifikasjon av byggeråstoffer mht. radon. Formål: Unngå at tilslagsmateriale blir brukt på en slik måte at det bidrar til økt konsentrasjon av radon i inneluft og derved bidrar til helseskader i befolkningen. Mål: Etablere målemetoder i felt/laboratorium for å klassifisere tilslagsmaterialer i forhold til radonfare. Etablere velbegrunnede grenseverdier for radioaktivitet og radonfare i tilslagsmateriale som brukes til husbygging. Tilrettelegge for at målemetodene kan iverksettes i stor skala (foreslå etablering av konkrete rutiner, med navngitte aktører og rollefordeling) og for rutinene for forvaltning og formidling av måleresultatene. Forberede standardiseringsarbeid for målemetodene.
Målestandardisering av skoler og barnehager Mål: En anbefalt beskrivelse av hvordan radonnivået bør fastsettes i skoler og barnehager, som etter hvert kan utvikles til en standard. Bakgrunn: Det er i forslag til ny strålevernforskrift foreslått grenseverdier for radon i skoler og barnehager. Illustrasjon: Statens strålevern/monica Egeli Pilotprosjekt i gang: Samarbeid med SINTEF Byggforsk
Målestandardisering av skoler og barnehager Pilotprosjekt med SINTEF Byggforsk: Fase 1: Litteraturstudier (ferdig). Fase 2: Utprøving Måler i stor skala radon med sporfil og elektroniske loggere i totalt fem skoler. Måleperioden er over 2 måneder og avsluttes i månedsskiftet mai/juni. Rapport fra SINTEF i juni. Ny anbefaling fra Strålevernet i løpet av høsten 2010.
Holdbarheten av radontiltak Bakgrunn: Under Nasjonal kreftplan (1999 2003) ble det gitt tilskudd til radontiltak i boliger hvor det var målt for høye radonkonsentrasjoner. Mål: Ønsker åfinner ut hvor holdbare radontiltak er etter flere år. Prosjekt: Måler radon i boliger som har fått gjort tiltak under tilskuddsordningen. 440 boliger (2 målebrikker hver) Målinger fra Fredrikstad til Vardø Målebrikkene returneres nå 70% svareprosent foreløpig Rapport planlagt ferdig sommer/høst 2010
Oppsummering Del 1 Radon er en helsefare i Norge. Betydelig potensiale for å redusere helsekonsekvensene. Strålevernet har revidert anbefalingene om radon for alle bygninger: tiltaksgrense 100 Bq/m 3 maksimumsgrense 200 Bq/m 3 så lave nivåer som mulig Implementeringen av regjeringens nasjonale radonstrategi er i gang.
Del 2 Regulering av radon og helsevern i Norge regelverk helt sentralt i Regjeringens radonstrategi hvilke regelverk; bygningsmyndighetenes, Arbeidstilsynets, Strålevernets, kommunenes regelverkene før 2009; radon kun direkte omtalt i bestemmelse i gamle TEK forskrift under plan /bygningslov hendelser i 2009/ 10; høring av forslag til to nye strålevernforskrifter vedtagelse av ny TEK (teknisk forskrift under plan /bygningsloven) status /planer for nye strålevernforskrifter og endring av forskrift om ioniserende stråling i arbeidslivet
Ny TEK (vedtatt mars 2010) Teknisk forskrift til plan og bygningsloven (Statens bygningstekniske etat): Ikrafttredelse: 1. juli 2010 13 5. Radon (1) Bygning xxx.. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. (2) Følgende skal minst være oppfylt: a) xx b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3.
Ny strålevernforskrift (forventet vedtatt i juni) 2. Saklig virkeområde Forskriften omfatter også menneskelig aktivitet som i seg selv innebærer forhøyet naturlig ioniserende stråling fra omgivelsene eller som leder til slik stråling. Dette omfatter blant annet radon i eksisterende bygninger og lokaler hvor mennesker kan oppholde seg. Forskriften gjelder ikke a) radon og annen forhøyet naturlig stråling i boliger og fritidsboliger hvor eier selv bor eller oppholder seg b) arbeidsgivers plikter i forhold til radonnivåer i arbeidslokaler
Ny strålevernforskrift Grenseverdiene for radon i skoler, barnehager og utleieboliger vil antagelig endelig foreslås/vedtas åtre i kraft i 2014. Grenseverdiene refererer til en gitt målestandard, dvs. en bestemt måte åmåle/fastsette radonnivået. Arbeidet som skal lede til denne standarden er påbegynt: Pilotprosjekt på målestandardisering av radon i skoler/barnehager.
Radon i takstlovutvalgets NOU (høring var i 2009) Et samlet utvalg går inn for at tilstandsrapporten skal inneholde generell informasjon om radon i kommuner hvor kartlegging er tilgjengelig. Utvalget delt i synet på om tilstandsrapporten også bør inneholde opplysninger om radon fra korttidsmålinger. Uansett, opplysningsplikt jf. avhl. 3 7: Om radon er målt må det opplyses om dette. Under behandling i Justisdepartementet.
Mer om TEK Den gamle bestemmelsen TEK 8 33 Forurensinger / 4. Radon: Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker som oppholder seg i et byggverk ikke eksponeres for radonkonsentrasjoner i inneluften som kan gi forhøyet risiko for helseskader. Den nye bestemmelsen TEK 13 5. Radon: (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. (2) Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3. (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. virkeområde bestemmelsene : Nybygg påbygg ombygg, (ikke eksist./gamle bygg); men hva med pålegg om retting med hjemmel i plan- og bygningsloven for nye bygg med vesentlige mangler / feil?
TEK, mer om ikrafttredelse /overgangsbestemmelser 17 1. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. juli 2010. 17 2. Overgangsbestemmelser (1) Med unntak for bestemmelser i kapittel 4, samt 9 4 og 9 6 til 9 9 kan tiltakshaver fram til 1. juli 2011 velge om hele tiltaket skal følge forskriften eller bestemmelsene i forskrift 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk.
Forslagene til to nye strålevernforskrifter De to forskriftsforslagene på Strålevernets område som var på høring i 2009 (i regi av Miljøverndepartementet og Helsedepartementet), innebar utskilling av bestemmelsene for ytre miljø til egen forskrift Radon får en mye viktigere og konkret regulering i ny strålevernforskrift, men ikke for arbeidsgivers plikter, som fortsatt vil ligge i regelverket som forvaltes av Arbeidstilsynet
Mer om forslaget til ny strålevernforskrift (Gjeldende forskrift; ingen konkrete bestemmelser om radon, men i forslag som nevnt: Virkeområdet i 2 nå foreslått presisert utrykkelig med bestemmelse om radon i eksist. bygninger /lokaler der mennesker kan oppholde seg. ) Høringsforslaget, 6 siste ledd: Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3. Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler.
Fremdriftsplan nye stråleforskrifter Planlagt forskriftsvedtak for strålevernforskrift og forskrift om anvendelse av forurensingsloven på stråling; før fellesferien
Kommunenes forskrift, sammenheng med foreslått 6 siste ledd i ny strålevernforskrift Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 19. Inneklima/luftkvalitet Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturregulering og ventilasjon skal være tilpasset bruksområdet og årstidsvariasjoner. Den relative luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelser ikke forekommer. Ioniserende stråling skal ikke overskride et alment akseptert nivå. Hvordan vil ny str-v-forskrift kunne påvirke kommunenes tilsynsoppgaver når den blir vedtatt?
Arbeidstilsynets regler Arbeidsmiljøloven og egen forskrift om ioniserende forskrift gjelder; har henvisning til gjeldende strålevernforskrift 21 / dosegrenser yrkeseksponering. Arbeidstilsynet i gang med åutarbeide forslag / endring sin forskrift, for tilpasning til ny strålevernforskrift (ikke bare mhp radon). Usikkert hvordan denne i første omgang blir mht radon.
Særlig om plansaker etter PLB loven Bestemmelser ikraft fra 2009 om ROS analyser og hensynssoner, herunder Sikrings, støy og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko., jf PBL loven 11 8. Departementets offisielle lovkommentar s. 98 fastslår at radon hører med blant denne kategori soner, sammen med bl.a sone utsatt for skred, ras, flom, akutt forurensning, støysone, kraftlinje område mv. Se også s. 38 om 4 3 ROS (risiko/sårbarhetsanalyser)der radon opgså er nevnt.
Oppsummering Del 2 Overlappende regelverk også i forslagene til ny strålevernforskrift; kommunen og Strålevernet, tilsyn kommunen og Arbeidstilsynet, tilsyn Kommunene har en viktig rolle Kommunene har en viktig rolle ved åta hensyn til radon ved arealplanlegging, reguleringsplaner og i byggesaksbehandling, oppfølging i forhold til forskrift om miljørettet helsevern og informere innbyggerne om radon.