Muligheter for forberedelse til amming i svangerskapet? Ammeveiledning trinn I mandag 17. oktober 2016 Mette Ness Hansen NKA jordmor, IBCLC, MPH
Sunn fornuft tilsier at det må være viktig å snakke med alle gravide om spedbarnsernæring for å forberede dem på denne delen av moderskapet Evidence for the ten steps to successful breastfeeding WHO 1998
MBVI trinn 3 3. Bidra til å spre informasjon til gravide om fordelene ved brysternæring og om hva de kan gjøre for å få til ammingen http://whqlibdoc.who.int/publications/2004/9241591544_eng.pdf
Retningslinjer for svangerskapsomsorgen 2005 Informasjon som fremmer amming bør gis i svangerskapet Tilfredshet med svangerskapsomsorgen i Norge. Rapport fra en bruker us.2003: 40% mente at de fikk for lite informasjon om amming under svangerskapet http://www.kunnskapssenteret.no/publik asjoner/brukererfaringer-medsvangerskaps-fodsels-og-barselomsorgennasjonale-resultater
Svangerskapsomsorgen Jordmødre og fastleger har: Unik anledning til informere om amming Vi informerer, gir råd og veileder Kvinnen skal kunne ta informerte beslutninger Viktigste forberedelse er å ville amme
Hvordan kan svangerskapsomsorgen bidra til å gi kvinner praktisk kunnskap om amming og legge til rette for en god ammestart? Tilbud om samtaler om amming. I grupper eller individuelt. Praktisk og teoretisk informasjon og undervisning om morsmelk og amming Støtte og veiledning gitt av kvinner med ammeerfaring som for eksempel Ammehjelpen
1. trimester/1.konsultasjon Notere ammeerfaring på helsekortet Når i svangerskapet er det informert om amming Obs gravide med negativ ammeerfaring eller brystplastikk Hva kan de gravide forvente av et Mor-barnvennlig sykehus Retningslinjer for svangerskapsomsorgen 2005
MBVI / AMMEKYNDIG HELSESTASJON Trinn 3 / Punkt 3 Bidra til å spre informasjon til gravide om fordelene ved brysternæring og om hva de kan gjøre for å få til ammingen Ha en skriftlig oversikt over hva som skal tas opp Hvordan du ammer ditt barn Dette kan du vente av et Mor-barn-vennlig sykehus som støtter amming
MBVI trinn 3 Hva bør det legges vekt på: Belyse fordelene ved brysternæring Ammingens gunstige effekter for barnet Ammingens gunstige effekter for mor http://www.utposten-stiftelsen.no/portals/14/utposten11/up11_5/10_13_amming_utp_5_2011.pdf Tidsskr Nor Lægeforen nr. 18, 2007; 127 : 2395-2398
MBVI trinn 3 Hva bør det legges vekt på: forts Tidlig ammestart Uforstyrret hudkontakt i minst én time eller til barnet er rede til å die Spedbarnet får bruke sine medfødte reflekser og finne veien til brystet Søkerefleks Skubbe seg og kravle i retning av brystet Mor barn kontakten etableres Oxytocinproduksjonen stimuleres; utdrivningsrefleks og etterrier Være sammen med barnet det meste av døgnet Moore ER, Anderson GC, Bergman N. Early skin-to-skin contact for mothers and their halthy newborn infants. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007 http://www.magicalhour.com/aboutus.html
MBVI trinn 3 Hva bør det legges vekt på: forts Riktig plassering ved brystet Sugetak: nese peker mot brystknoppen, gape høyt, mye bryst i munnen, haka i brystet, nesen fri, se sugebevegelsene i kinnmusklene
MBVI trinn 3 Hva bør det legges vekt på: forts Ammestillinger Ammestillinger: Ligge og sitte Madonna/klassisk Hode i hånd Tvilling Tilbakelent
MBVI trinn 3 Hva bør det legges vekt på: forts Prinsipper for hvordan mor kan øke og opprettholde melkeproduksjonen Betydningen av å unngå bruk av tillegg, smokk og flaske den første tiden til ammingen er godt etablert
MBVI trinn 3 Hva bør det legges vekt på: forts Forberede mor på: Hyppige måltider hva er det? Lite melk? Uavbrutt søvn Ammesjekkliste for mødre den første uken etter fødsel http://www.oslouniversitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/nasjonal-kompetansetjenesteforamming_/documents/fagstoff/g%c3%a5r%20ammingen%20bra_m%c3%b8d re.pdf
Fysisk forberedelse Forberedelse av brystknoppene er unødvendig og uhensiktsmessig Ingen dokumentasjon for at kvinner med lys hud, rødt hår og fregner har økt risiko for såre brystknopper De fysiske forberedelsene klarer kroppen best selv Tillate at huden kan puste og brystknoppen strutte
Den klinisk undersøkelse av gravide Kan ikke anbefale rutinemessig undersøkelse av brystene under svangerskapet for å fremme amming Retningslinjer for svangerskapsomsorgen 2005
Tøyning av innadvendte brystknopper NB! Uegnet ved risiko for prematur fødsel samråd med gynekolog
Piercing fjerne i god tid arrvev infeksjon lekkasje
Eksem viktig å behandle før ammestart
Medikamenter Kartlegge bruk i svangerskapet! I svangerskapet og etter fødsel Etter fødsel Norsk legemiddelhåndbok RELIS.no Medications and Mothers Milk, Hale TW www.tryggmammamedisin.no
Helsetilsynet. LAM Amming som prevensjonsmetode. Rapport fra et seminar i Statens helsetilsyn 31 oktober 1996. Statens helsetilsyn; 1996 Shaaban OM,Glasier AF; Pregnancy during breastfeeding in rural Egypt, Contraception. 2008 May;77(5):350-4
Innvandrerkvinner
Kartlegge grupper med risiko for tidlig ammeslutt 4 uavhengige faktorer Varighet av skolegang Tidligere ammeerfaring Self efficacy=tiltro til å kunne overvinne ammeproblemer Tro på egen evne til å produsere melk Hanne Kronborg DK
Ammeforekomst og faktorer som påvirker amming i Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) N: 19 240 Faktorer assosiert med lav ammeforekomst ved fire måneder: Lav paritet Mødre med undervekt, overvekt og fedme Keisersnittforløsning Ung Lav utdanning Røykere Ugifte Ref. Anna-Pia Häggkvist, Masteroppgave i helsefagvitenskap, UiO, 2006
Dokumentasjon Dokumentere på helsekortet at informasjon er gitt Rundt 28. svangerskapsuke
Sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Brev til føde/barselavd. hvis mor har tidligere ammeproblemer Samarbeide med helsesøster/lage en plan
Nesoddtangen helsestasjon Individuell informasjon Samtalekveld uke 36. Mor og partner. Gratis Helsesøster og / eller jordmor gir ammeveiledning alle dager
Tiltak som har effekt Kvinner som har hatt mulighet til å snakke om amming før fødsel, ammer lengre Skriftlig informasjon er ikke tilstrekkelig Involvere gravide i samtale om amming Kontinuitet mellom svangerskap- fødsel og barselomsorgen Mer amming generelt Mer amming spesielt de første 6 mnd
Informasjon i svangerskapsomsorgen 2014 6. Mars 2015
Takk for meg!
Referanser http://whqlibdoc.who.int/publications/2004/9241591544_eng.pdf Lumbiganon P, Martis R, Laopaiboon M, Festin MR, Ho JJ, Hakimi M. Antenatal breastfeeding education for increasing breastfeeding duration. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 9. Art. No.: CD006425. DOI: 10.1002/14651858.CD006425.pub3. Renfrew MJ, McCormick FM, Wade A, Quinn B, Dowswell T. Support for healthy breastfeeding mothers with healthy term babies. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 5. Art. No.: CD001141. DOI: 10.1002/14651858.CD001141.pub4. Kronborg H et al (2011): Antenatal training to improve breast feeding: a randomised trial. Midwifery [Internet]. Oktober 2011 [citeret 13. September Mattar CN et al (2007): Simple antenatal preparation to improve breastfeeding practice: A randomized controlled trial. Obstetrics and Gynecology 109: 73-80. Su L-L et al (2007): Antenatal education and postnatal support strategies for improving rates of exclusive breastfeeding: randomised controlled trial. British Medical Journal 335. Haroon S, Das JK, Salam RA, Imdad A, Bhutta ZA. Breastfeeding promotion interventions and breastfeeding practices: a systematic review. BMC Public Health. 2013;13 Suppl 3:S20. doi: 10.1186/1471-2458-13-S3-S20. Epub 2013 Sep 17. Hannula L, Kaunonen M, Tarkka MT. A systematic review of professional support interventions for breastfeeding. J Clin Nurs. 2008