AMMEHJELPEROPPGAVEN Søknad om godkjenning som ammehjelper. Ammehjelpen h21

Transkript

1 AMMEHJELPEROPPGAVEN Søknad om godkjenning som ammehjelper Ammehjelpen h21

2 Innhold Velkommen til Ammehjelpen 3 Praktisk informasjon 4 Hvordan søke om og levere politiattest 4 Hvordan fylle ut og levere ammehjelperoppgaven 4 PENSUM: Rådgivningssituasjonen 5 PENSUM: Om medisinske spørsmål og alt som er i grenseland 8 Ammehjelperoppgaven 10 Del 1: Avkrysningsspørsmål 10 Del 2: Faktaspørsmål 13 Del 3: Spørsmål om organisasjonen 14 Del 4: Veiledningssituasjonen 14 2 Innhold

3 VELKOMMEN TIL AMMEHJELPEN Så flott at du vil bli ammehjelper! I dette heftet får du informasjon om hva det vil si å være ammehjelper. Du finner også praktisk informasjon, deler av pensum og en kopi av Ammehjelperoppgaven. Du må regne med å bruke noen dager på å lese pensum og gjøre oppgaven. Ta kontakt med veilederen din dersom det er noe du er usikker på. Kontaktinformasjon finner du i eposten du fikk tilsendt da du bestilte ammehjelperpakken. Oppgaven kan kanskje virke overveldende, men det er ikke meningen at du skal kunne alt om amming og ammerelaterte problemstillinger etter å ha lest pensum. Når oppgaven er godkjent, så står en hel gjeng av ammehjelpere klare til å hjelpe deg videre! Du vil få tildelt en fadder som du kan spørre om råd når du skal svare på dine første henvendelser. Du får også tilgang til vår interne Facebookgruppe. Der er det god takhøyde, og du kan spørre de andre ammehjelperne om alt du lurer på. Ammehjelpsgruppen på Facebook er en fin arena for å lære om amming og øve seg på å veilede andre. Dersom du ikke allerede er medlem, meld deg inn nå! Ammehjelpsgruppen drives av Ammehjelpen og har som mål å gi råd og veiledning om amming og morsmelk til gravide og ammende. Det finnes aktive lokalgrupper flere steder. Kontaktpersonen i din nærmeste gruppe var satt på kopi i eposten du fikk tilsendt da du bestilte ammehjelperoppgaven. Ta gjerne kontakt med henne for å få vite mer om aktiviteten i lokalgruppa. Én gang i året er det landstreff og fagseminar - der ammehjelpere fra hele landet treffes og får faglig påfyll og inspirasjon. Alle aktive ammehjelpere får dekket fagseminaret, og Ammehjelpen kan også dekke deler av reise og opphold men dette avhenger av Ammehjelpens økonomi fra år til år. Når oppgaven er godkjent får du tilsendt innloggingsinfo til din egen side på Der kan du krysse av for om du vil være tilgjengelig på e-post og/eller telefon. Du finner også en kalender der du kan merke av perioder der du ikke er tilgjengelig. Det er helt greit å være mer eller mindre aktiv i perioder, avhengig av hva som skjer ellers i livet ditt. Det viktigste er at du i utgangspunktet har lyst og mulighet til å bidra til at enda flere får kvalifisert ammehjelp. Ammehjelpen får stadig flere henvendelser, i mange ulike kanaler. Vi trenger flere engasjerte ammehjelpere, og vi håper derfor du gir deg i kast med de tre punktene under, så snart du kan: 1. Søk om politiattest 2. Les pensum 3. Levér ammehjelperoppgaven Vi krysser fingrene for at vi om ikke så lenge kan ønske deg velkommen i den fine gjengen av ammehjelpere! Beste hilsen Anne Sigstad Daglig leder i Ammehjelpen Ammehjelpen ammehjelpen@ammehjelpen.no 3

4 PRAKTISK INFORMASJON Denne informasjonen (med lenker direkte til dokumenter og sider) ligger også i eposten du fikk tilsendt da du bestilte ammehjelperpakken. For å bli godkjent ammehjelper, må du forevise politiattest uten merknader. Det tar omkring én uke fra du søker til du får svar. Politiattesten er gyldig for fremvisning i tre måneder. Hvordan søke om og levere politiattest: 1) Fyll ut følgebrevet som lå i eposten du fikk, med ditt fulle navn og personnummer. 2) Fyll ut søknad om politiattest: 3) Vent på svar. Du kan sjekke status for søknaden din underveis ved å logge inn på samme side i dagene etter innsending. Du får som regel svar innen en ukes tid hvis du har en digital postkasse. For brev i posten kan det ta lengre tid. 4) Politiattesten er gyldig for fremvisning i tre måneder etter at den er utstedt. Om du ikke rekker å få ferdig oppgaven innen det, kan du sende politiattesten i forveien slik at den blir registrert. Du får politiattesten i retur sammen med godkjenningspakken. Ammehjelpen skal ikke oppbevare den. 5) Politiattesten sendes i posten som vanlig brev til denne adressen: Ammehjelpen, postboks 19, 2832 Biri. 6) Mens du venter på politiattesten kan du lese pensum og gjøre ferdig ammehjelperoppgaven. Hvordan fylle ut og levere ammehjelperoppgaven: 1) Les pensumboka og pensumartiklene i informasjonsheftet. Les Ammehjelpens retningslinjer og vedtekter. 2) Les gjennom ammehjelperoppgaven i informasjonsheftet. 3) Skriv svarene dine inn i et tekstredigeringsprogram (Word, Notater, TextEdit osv). Grunnen til dette er at det ikke er mulig å lagre underveis i den elektroniske versjonen av ammehjelperoppgaven. 4) Lurer du på noe underveis? Da kan du kontakte veilederen din, se kontaktinfo i eposten du fikk da du bestilte ammehjelperoppgaven. 5) Når du er helt ferdig med oppgaven, foretrekker vi at du limer inn svarene dine i den elektroniske versjonen av ammehjelperoppgaven: Husk å lese ansvarskontrakten, og laste opp et bilde av deg selv til et ammehjelper Id-kort. 6) Klikk send. Dersom det er vanskelig å få til, så kan den sendes som vedlegg i en epost. Husk å få med alle delene. 7) Når oppgaven er levert, blir den sendt til veilederen din. De fleste får svar i løpet av to uker på om oppgaven er godkjent. 8) Ammehjelperoppgaven kan i enkelte tilfeller også leveres på papir eller muntlig. Ta kontakt dersom du ønsker dette. Du kan også velge å løse oppgaven sammen med andre, men dere må likevel sende inn hver deres besvarelse. 4 Praktisk informasjon

5 PENSUM: Rådgivningssituasjonen Hjelpende ord fra mor til mor Ammehjelpen arbeider for å verne og fremme amming. Mødre skal få all den hjelp og støtte de trenger til å amme så lenge de selv ønsker, til beste for barnas og mødrenes helse og samfunnet for øvrig. 1 Formålsparagrafen Ammehjelpens rådgivning skal i størst mulig grad ha preg av tilbud. Vi skal gi tilfredsstillende informasjon slik at den ammende mor selv kan vurdere sin situasjon. Rådgivningen skal ikke bære preg av overtalelse. Ammehjelpens etiske retningslinjer, pkt. 2 Hva betyr «hjelpende ord fra mor til mor»? Rådgivningssituasjonen er kjernen i Ammehjelpens virksomhet. Vi skal gi «hjelpende ord fra mor til mor». Det er her kravet om egen ammeerfaring kommer inn: Som ammehjelper skal du ha kjent ammingen på kroppen for å kunne gi råd om amming til andre mødre. Ammehjelpere gir råd om amming og morsmelk med utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis. Det betyr at rådene du gir skal springe ut fra kunnskap fra forskning og teori (pensumboka), artiklene på ammehjelpen.no, pluss egen/andres praktiske erfaring og tilpasses mors ønsker og behov. Vær bevisst på hvordan du bruker dine egne ammeerfaringer og holdninger. Egne meninger og erfaringer bør kun uttrykkes der de er til støtte og oppmuntring for mor, og i tråd med gjeldende retningslinjer og råd fra Helsedirektoratet og Ammehjelpens vedtekter og etiske retningslinjer. Du skal altså gi gode, kunnskapsbaserte råd. Samtidig skal du være et støttende medmenneske som oppmuntrer mor og gir henne selvtillit. Hvordan komme til kjernen av problemet? Start med å takke for at mor henvender seg til Ammehjelpen, gratuler henne med babyen, eller si noe annet hyggelig. Så går du videre til å nøste opp i problemstillingen. Hva er det egentlig mor spør om? Les nøye det hun har skrevet, eller lytt til det hun forteller deg. Spør henne dersom du er usikker på bakgrunnen for henvendelsen. Du og mor skal sammen komme fram til en mulig løsning på problemet for eksempel ved at dine spørsmål hjelper mor til å resonnere seg frem til hva som best kan hjelpe henne. Noen ganger er det bare små justeringer som skal til før det løsner. Og av og til er problemstillingen mye mer kompleks enn den ser ut til i starten. Som ammehjelper har du vanligvis ikke mulighet til å observere ammesituasjonen. For å kartlegge hva som er årsaken til problemet er det ofte nødvendig å hente inn mer informasjon. Spørsmål som begynner med hva, hvor, hvordan eller hvorfor gir ofte fortellende svar. På denne måten får du vite mer enn om du bare stiller ja/nei-spørsmål. Ofte kamufleres det egentlige problemet bak noe annet, og ved å stille åpne spørsmål hjelper du mor med å komme til kjernen: Ligger problemet hos mor? Er det hos barnet? Eller er det omgivelsene som skaper et problem? PENSUM 5

6 Nyttige spørsmål: Hvordan var fødselen? Fødselsvekt? Utskrivelsesvekt? Fikk de en god start på ammingen rett etter fødsel? Hvor ofte ammer hun? Hører mor at barnet svelger? Blir brystet mykere etter amming? Hvor ofte tisser og bæsjer barnet? Avføringens farge og hyppighet? Ser barnet ut til å trives? Hvordan er vektoppgangen? Sårhet, blir det verre eller bedre? Smerter under eller etter amming? Hvordan løses eventuelle problemer (brystskjold, salver osv)? Flergangsfødende: Tidligere ammeerfaring? Hvor mye forhåndskunnskap har hun? Hvilke råd er allerede gitt? Hvilken effekt hadde disse? Endringer av ammemønster pga forandringer i familien? Flytting? Barnedåp? Ungen sover natten gjennom? Be gjerne om å få tilsendt bilder eller film, eller bruk FaceTime eller Skype om du og mor er komfortable med det. Levende bilder gjør det ofte enklere å avdekke om problemet kan fikses med justering av ammestillingen eller hvordan barnet legges til brystet. Vær oppmerksom på at vi kan ha ulike oppfatninger om betydningen av forskjellige ord og utsagn. For eksempel: Når en mor sier at barnet «er fornøyd», bør dette følges opp med spørsmål om hva hun mener med denne beskrivelsen. Hvordan gi råd til mor? Når du har fått svar på spørsmålene må du finne ut hvor i prosessen du kan foreslå tiltak eller endringer. Ta utgangspunkt i mors ønsker og kunnskapsnivå når du gir råd, og sørg for at hun forstår det du prøver å formidle. Vær lydhør for hennes ønsker og for hvordan hun opplever situasjonen. For eksempel: Mor ber om hjelp til å slutte å amme et barn på seks måneder. Personlig syns du kanskje dette er for tidlig, men det er viktig at du ikke lar det skinne gjennom når du gir henne råd. Dersom du er i tvil om bakgrunnen for for at hun ønsker å slutte å amme, så kan du be henne om å utdype for at du skal kunne hjelpe henne best mulig. Noen ganger bunner det i et genuint ønske om å slutte, mens andre ganger bunner det i misforståelser og press fra omgivelsene. Vær oppmerksom på at enkelte mødre ikke tør å si rett ut at de ønsker å slutte å amme, og at de derfor finner på ulike grunner til at de må slutte. Begrunn rådene du gir. Det gjør at de blir lettere å forstå, og dermed lettere å følge. Bruk formuleringer som «det kan høres ut som» og «kanskje du kunne prøve å?» i stedet for å komme med skråsikre løsninger og svar. Det er viktig at mor opplever mestring i situasjonen. Gi henne positiv tilbakemelding på det hun har gjort og tenkt som er riktig. Noen ganger vil du oppleve at mor har urealistiske forventninger til seg selv eller barnet. Mange har dessuten et bilde av at amming skal være enkelt og ukomplisert. Da kan det være fint å opplyse om at mange mødre opplever utfordringer av forskjellig slag: Amming er naturlig, men det er også en læringsprosess, både for mor og barn. 6 PENSUM

7 Dersom det er mange problemer bør du i samarbeid med mor prioritere hva som er viktigst å få orden på først. Sett opp en plan i samarbeid med foreldrene der dere er enige om konkrete og oppnåelige mål for den videre prosessen. Det kan også være fint å sette en tidsbegrensning på hvor lang tid dere tenker at prosessen bør ta, hvem som eventuelt skal kobles inn, og evaluere tiltakene underveis. Dersom du ikke får svar fra mor: Ikke vær redd for selv å ta initiativ til å få tilbakemelding på om rådene du har gitt har hatt ønsket effekt. Spør andre ammehjelpere om hjelp Ammehjelpere skal gi tilfredsstillende informasjon slik at den ammende mor selv kan vurdere sin situasjon. Det er derfor viktig at vi holder oss oppdatert på ny kunnskap og retningslinjer. Men ikke alle kan vite alt, og noen har mer erfaring med ulike problemstillinger enn andre. Det kan være lurt å spørre andre ammehjelpere om innspill dersom du er usikker. Bare husk å be mor om tillatelse til å dele informasjonen hun har gitt deg før du kontakter andre. Det er også viktig å anonymisere henne og barnet, uansett om du spør en annen ammehjelper direkte eller på Ammehjelpens interne side på Facebook. Ammehjelperen har en selvpålagt (moralsk) taushetsplikt. Det vil si at vi ikke deler informasjon vi får uten personens samtykke, og ikke på en slik måte at personen kan bli identifisert. Ammehjelp i ulike kanaler Noen henvendelser består av et enkelt spørsmål fra mor, og et enkelt svar fra deg. Andre blir til lange korrespondanser, enten i én kanal, eller i en blanding av flere. Ammehjelpere kan veilede over telefon, sms, epost, FaceTime/Skype, Ammehjelpsgruppen på Facebook, i andre sosiale medier og på hjemmebesøk. Du kan selv velge hvilke kanaler du vil bruke, og du kan veksle mellom dem så ofte du vil, alt etter hva som passer for deg og din livssituasjon. Uansett kanal, så er det viktig at du holder det du lover, og at du svarer på henvendelser fra mødrene du er eller har vært i kontakt med. Dersom det blir for mye for deg, så er det lov å spørre andre ammehjelpere om å ta over saken, eller å melde seg av telefon- og e-postlistene for en stund. Hovedaspektene i rådgivningssituasjonen er omtrent like uansett hvilken kanal du veileder i. Men det finnes noen individuelle fordeler og ulemper ved de ulike kanalene. Dette får du mer informasjon om når du er godkjent ammehjelper. PENSUM 7

8 PENSUM: Om medisinske spørsmål og alt som er i grenseland Ammehjelperen gir generelt ikke råd som kan være av medisinsk art. Ved spørsmål om diagnostisering og behandling av medisinske tilstander skal mor oppfordres til å oppsøke helsepersonell. Ammehjelpere som har sitt daglige virke og/eller er utdannet innenfor relevante fag, kan gi råd i tilfeller som dekkes av deres fagkunnskap. De skal i så fall opplyse om dette til rådsøker. Rådene skal gis i samsvar med Ammehjelpens vedtekter og retningslinjer. Ammehjelpens etiske retningslinjer, punkt 4 Mange henvendelser om amming vil befinne seg i grenseland mellom rene ammerelaterte spørsmål og medisinske problemstillinger. Det kan av og til være en utfordring å vite hvor grensene skal trekkes i den saken du behandler. Dersom du er usikker kan du spørre erfarne ammehjelpere om råd. I spesielle tilfeller kan du som ammehjelper kontakte Nasjonal Kompetansetjeneste for amming (NKA) på vegne av mor. NKA har også en fin database med info om medisinske brystkomplikasjoner som du kan henvise til. Her er en oversikt over vanlige problemstillinger: 1. Bruk av medisiner 2. Tilstoppede melkeganger/brystbetennelse 3. Såre brystknopper 4. Mistanke om stramt tungebånd 5. Mistanke om sykt barn 6. Vektoppgang/vekstkurver 7. Tilleggsernæring/fast føde 8. Barneoppdragelse 9. Søvn/nattamming 10. Erfaringsbaserte råd 11. Psykiske utfordringer 1. Bruk av medisiner Ammehjelpere kan vise til allerede utarbeidede skriv om medisinsk behandling fra NKA (Nasjonal kompetansetjeneste for amming). Mor kan i tillegg be sin behandler kontakte RELIS (produsentuavhenging legemiddelinformasjon for helsepersonell). Dersom amming frarådes i medikamentets pakningsvedlegg, bør dette alltid dobbeltsjekkes med Relis eller Trygg mammamedisin. Det er veldig få legemidler som ikke er forenlig med amming, men dette må avgjøres av helsepersonell. Ammehjelpere kan ikke råde mødre om bruk av spesifikke medisiner ved amming. Vi kan og bør informere mor om Der kan mødre også få råd om naturlegemidler og urter. Ammehjelpere som er utdannet innen helse kan gi råd i tilfeller som dekkes av deres fagkunnskap, men de skal i så fall opplyse om dette til rådsøker. 2. Tilstoppede melkeganger/brystbetennelse Det kan være vanskelig å skille mellom tilstoppede melkeganger og brystbetennelse. Hvis en mor har symptomer på tilstoppede melkeganger/brystbetennelse, gir du råd som hjelper henne uansett hva du tror årsaken er. En god og generell regel er at hvis mor ikke blir bedre i løpet av 24 timer til tross for tiltak, bør hun kontakte lege. Hvis feberen blir svært høy og allmenntilstanden forverret i løpet av disse 24 timene, skal hun ta kontakt med lege umiddelbart. 8 PENSUM

9 3. Såre brystknopper Som ammehjelper kan du gi mor praktiske råd ved såre brystknopper, som å sikre riktig ammeteknikk og ammestilling. Hvis sår på brystknoppen ikke gror, og ammingen er smertefull selv om ammestillingen er korrigert, bør mor henvises til ammepoliklinikk eller ammekyndig person i helsevesenet. Vedvarende smerte og sårhet kan være tegn på en infeksjon som må behandles av lege. 4. Mistanke om stramt tungebånd De siste årene har det vært mye fokus på stramt tungebånd og ammeproblemer knyttet til dette. Foreløpig er ikke fagmiljøene enige om hvordan stramt tungebånd diagnostiseres og behandles. Ammehjelpen har egne retningslinjer om hvordan vi forholder oss til stramt tungebånd. Vi har også en artikkel om stramt tungebånd og amming. Ammehjelpere kan verken diagnostisere eller behandle stramt tungebånd. Vårt ansvar er å støtte mor slik at hun kan gi barnet sitt morsmelk, enten ved å amme eller på andre måter. Vi kan veilede mor omkring optimalisering av sugetaket, og fortelle hvordan hun kan opprettholde melkeproduksjonen og gi barnet morsmelk på andre måter dersom barnet ikke dier effektivt, eller ikke dier i det hele tatt. For diagnostisering henvises mor til helsestasjon eller fastlege. Hvis lege eller helsesøster har spørsmål om vurdering av stramt tungebånd kan de kontakte Nasjonal Kompetansetjeneste for amming (NKA). 5. Mistanke om sykt barn Hvis informasjonen fra mor tyder på at barnet er sykt, skal du henvise til lege for undersøkelse. Som ammehjelper kan du hjelpe mor til å opprettholde ammingen/melkeproduksjonen gjennom barnets sykdom, dersom dette er mulig. 6. Vektoppgang/vekstkurver Ammehjelpere gir ikke anbefalinger om hvordan et barn med vekstavvik skal følges opp, og det forventes ikke at ammehjelpere skal tolke vekstkurver. Dette skal gjøres av helsepersonell. Dersom et barn ikke vokser som forventet kan ammehjelperens rolle være å hjelpe mor å med å opprettholde/øke melkeproduksjonen selv om barnet kan ha behov for tilleggsernæring. 7. Tilleggsernæring/fast føde Vi kan gi støtte og praktiske råd til mødre som trenger å supplere med morsmelkerstatning og/eller innføre fast føde, slik at barnet kan få mest mulig morsmelk så lenge som mulig, dersom mor ønsker dette. Vi gir ikke råd om hvilken morsmelkerstatning eller mat barnet bør ha, men kan henvise til Nasjonale retningslinjer for spedbarnsernæring og oppfordre til dialog med helsestasjonen. 8. Barneoppdragelse Vi kan normalisere spedbarns- og babyadferd, for eksempel ved å si at det er normalt at et barn trenger å være inntil foreldrene for å roe seg, og at det kan trenge hjelp til å regulere seg med amming/bæring. Vi gir ikke generelle råd om barneoppdragelse, og skal i stedet henvise til helsesøster eller annet tilbud som finnes lokalt. 9. Søvn/nattamming Vi gir ikke generelle råd om søvn, men vi kan normalisere adferden og søvnmønsteret hos fullammede barn, for eksempel at de kan trenge påfyll av morsmelk relativt ofte, og at amming er mer enn mat for babyen. Vi kan normalisere nattamming og eventuelt opplyse om fordelene ved nattamming (relatert til mors melkeproduksjon og barnets alder) slik at mor kan ta en informert avgjørelse når hun ønsker å slutte. 10. Erfaringsbaserte råd Om kunnskapsbaserte råd ikke strekker til, så kan det være aktuelt å informere om at det finnes behandlinger utenom skolemedisin, men vi gir ikke råd om konkrete behandlere. Vi har ikke dokumentasjon på at slike behandlinger har god effekt i alle tilfeller, men vi har tilbakemeldinger fra PENSUM 9

10 mødre som sier at det kan fungere. Råd om kosttilskuddet lecithin er også i denne kategorien: Vi har tilbakemeldinger fra ammende mødre på at det fungerer mot tette melkeganger, men det finnes lite forskning som støtter dette. 11. Psykiske utfordringer Som ammehjelper kan du være en samtalepartner i forhold til utfordringer rundt amming og det å være en ammende mor. Men noen ganger opplever vi at det ikke er amming, men for eksempel depresjon eller annen psykisk belastning som er hovedproblemet, og dette ligger helt klart utenfor en ammehjelpers område. Du kan da henvise til helsestasjon, fastlege eller en hjelpetelefon, og på denne måten sette en grense for hva du som ammehjelper kan bidra med. Dersom du er bekymret for om mor er i stand til å ta seg av barnet, så kan du kontakte helsestasjonen, eventuelt barnevernet. Luft bekymringene dine med mer erfarne ammehjelpere før du eventuelt gjør dette. Ammehjelperoppgaven Del 1: Avkrysningsspørsmål Det er kun ett riktig svar pr. spørsmål. NB! Les spørsmålene nøye! 1. Hvilket utsagn er korrekt hvis en ammende mor er forkjølet eller har influensa? c Hun må gi flaske fordi hun kan smitte barnet ved amming c Hun bør bare amme til noen av måltidene slik at hun kan få hvilt seg c Hun kan amme som før. Barnet får antistoffer mot sykdommen gjennom morsmelken c Hun bør la noen andre passe barnet til hun har blitt frisk 2. Hvilket utsagn er korrekt? c Økende nivå av miljøgifter i morsmelk gjør at langtidsamming ut over to år ikke anbefales c Kvinner som har født og ammet kan ha redusert risiko for brystkreft c Amming gir hengepupper c Barn som ammes får ikke astma og allergi 3. Hvilket utsagn er korrekt dersom en ammende mor røyker eller snuser? c Hun bør amme rett etter hun har tatt en røyk/snus c Hun bør amme rett før hun tar en røyk/snus c Hun bør ikke amme, men heller gi morsmelkerstatning c Røyking/snusing har ingen betydning for ammingen 4. En kvinne med et fem måneder gammelt barn lurer på om hun kan drikke et par glass vin i et familieselskap. HVILKET av følgende utsagn skal din informasjon til henne inneholde? c Alkohol vil øke melkeproduksjonen hennes c Alkohol går ikke over i morsmelken c c Alkoholkonsentrasjonen i brystmelken avspeiler konsentrasjonen i mors blod Hvis hun pumper seg etter å ha drukket vin går alkoholkonsentrasjonen i melken raskere ned 5. Hva svarer du som ammehjelper hvis en mor ringer og spør om hun kan bruke medisiner når hun ammer? c Alle legemidler går over i melken. c Det er trygt å bruke paracet og lignende som kan kjøpes reseptfritt. c Hun må rådføre seg med kompetent helsepersonell, f.eks. lege eller farmasøyt eller kontakte c Hun bør ikke ta medisiner i det hele tatt når hun ammer 10 Ammehjelperoppgaven

11 6. Hvor mye vann bør en ammende mor drikke? c To liter vann pr. dag c Tre liter vann pr. dag c Når hun er tørst c Ett glass vann hver gang hun legger til barnet 7. Hva er karakteristisk for en soppinfeksjon i brystet? c Det kommer alltid hvis mor har en soppinfeksjon i skjeden c Det forekommer bare i begynnelsen av ammeperioden c Kvinnen beskriver en brennende smerte i brystet, også mellom ammingene c Barnet har tydelige tegn på trøske i munnen 8. En mor er adskilt fra sitt to måneder gamle fullammede barn på grunn av et sykehusopphold. Hun ønsker å opprettholde melkeproduksjonen mens hun er på syke huset. Hva er det beste rådet du kan gi henne? c Hun bør pumpe seg hver andre til tredje time på dagtid, og minst én gang i løpet av natten c Hun bør ikke pumpe på natten fordi hun trenger hvile c Hun bør pumpe seg seks ganger i døgnet c Hun bør pumpe seg minst en halv time på hver side, hver gang hun pumper 9. Hvilket utsagn er korrekt? c Tint morsmelk holder seg tre døgn i kjøleskap c Tint morsmelk skal varmes i mikrobølgeovn c Det kommer bakterievekst i morsmelken i løpet av 1-2 timer hvis den oppbevares i romtemperatur c Morsmelk kan fryses i 3-6 måneder 10. Hvilket utsagn er korrekt? c Når barnet blir over seks måneder er det ikke mer antistoffer i morsmelken c Barn som ammes er mindre utsatt for tarminfeksjoner enn barn som får morsmelkerstatning c De sykdomsforebyggende stoffene i morsmelken har liten betydning for barn i rike land, for eksempel Norge c Barn som blir ammet får aldri smittsomme sykdommer som for eksempel luftveisinfeksjoner og diaré 11. Hvilket utsagn er korrekt hvis en kvinne bruker brystskjold ved amming? c Såre brystknopper heles raskere c Det gjør det enklere å amme c Melkemengden barnet får i seg kan bli redusert c Det er uunnværlig hvis kvinnen har innadvendte brystknopper 12. Hvilket utsagn er korrekt for en kvinne som har foretatt brystreduksjon? c Hun har større risiko for brystbetennelser c Hun kan ha problemer med utdrivningsrefleksen c Hun kan ikke fullamme c Hun må gi tillegg fra ca tre måneders alder 13. Hva er ikke et punkt i MBVIs Ti trinn for vellykket amming? c Gi aldri morsmelkserstatning til et nyfødt barn c Gi mor og barn anledning til å være sammen 24 timer i døgnet c Sørg for at mor og barn etter en normal fødsel kan ha uforstyrret hudkontakt i minst en time, eller til ammingen er etablert c Oppmuntre til amming etter behov, såkalt selvregulering Ammehjelperoppgaven 11

12 14. Hva er korrekt om behandling av trøske/sopp? c Hvis mor har såre brystknopper pga. sopp, men barnet ikke har tegn på trøske, så holder det at mor behandles c Førstevalget ved behandling av trøske hos spedbarn er å pensle munnen til barnet med Farris c c Både mor og barn skal alltid behandles, uansett hvem som har symptomer Pumpemelk som er melket ut i perioden med soppinfeksjon, bør ikke fryses og gis på et senere tidspunkt. 15. Hvilket utsagn er korrekt om utskillelsen av prolaktin? c Det skjer fra hypofysen c Det styres av progesteron c Det øker lite under amming c Det styrer utskillelsen av oxytocin 16. En kvinne med et fire måneder gammelt fullammet barn har akkurat hatt sin første menstruasjon etter fødselen. Hun regner med at hvis hun fortsetter å fullamme vil hun ikke bli gravid. Hva vil du informere henne om? c Hvis hun ikke ønsker en ny graviditet bør hun bruke annen prevensjon c For å unngå en ny graviditet må hun amme barnet enda hyppigere enn nå c Så lenge hun fullammer til barnet er seks måneder er det ingen risiko for ny graviditet c Det er bare overtro at amming beskytter mot graviditet 17. Hva er det tydeligste tegnet på at et barn ikke får nok melk? c Barnet gråter hele tiden c Barnet går ikke opp i vekt c Barnet sover hele tiden c Det lekker ikke melk fra brystene 18. Hvilket utsagn er korrekt? c Fettinnholdet i morsmelken er konstant c Morsmelk inneholder ikke sukker c Om lag 50 prosent av kaloriene i morsmelk kommer fra fett c Proteininnholdet i morsmelk er mye høyere enn i kumelk 19. Hvilket utsagn er korrekt med hensyn til anbefalinger for spedbarnsernæring? c Alle spedbarn bør fullammes i seks måneder c Smaksprøver bør introduseres fra fire måneder for at barnet skal venne seg til nye smaker og konsistenser c Morsmelk alene inneholder alt barnet trenger de første 4-6 månedene c Veiledning omkring introduksjon av fast føde skal tilpasses det enkelte mor-barn par 20. En fire måneder gammel baby som vanligvis sover fem-seks timer hver natt våkner nå mye oftere. Barnet virker ellers fornøyd og spiser ca. hver fjerde time på dagtid. Mor har i utgangspunktet et ønske om å fullamme i seks måneder, men synes nettene har blitt slitsomme. Hvilket råd bør du gi moren i første omgang? c Hun bør la far gi barnet drikke på natten slik at mor får hvile c Hun bør begynne med grøt på kvelden c Hun bør amme oftere på dagtid c Hun bør drikke minst tre liter væske for å få mer melk 12 Ammehjelperoppgaven

13 21. Hvilket utsagn er korrekt? c Kvinner med store bryster får mer melk c Kvinner med innadvendte brystknopper kan ikke amme c Gravide kan ha råmelk i brystene i flere måneder før fødselen c Kvinner med små bryster får ikke nok melk 22. Hva ligger til grunn for kvinners rett til fri fra jobb når de ammer? c Kvinnens tariffavtale c Barnets alder c Legeattest c Arbeidsmiljøloven 23. Hva er det viktigste tegnet på at en tre uker gammel fullammet baby får nok morsmelk? c At barnet spiser ofte c At barnet har minst to bæsjebleier i døgnet c At barnet suger lenge ved hver amming c At barnet har mange våte bleier i døgnet 24. En kvinne er bekymret fordi hennes ti dager gamle barn vil ammes hver andre time hele dørgnet. Hun lurer på om hun må begynne å gi morsmelkerstatning. Hva er det første du bør fortelle henne? c At barnet bør få morsmelkerstatning etter hver amming for å være sikker på at han får nok mat c At hun har litt lite melk og bør amme enda oftere for å få opp produksjonen c c At barnet bør få smokk slik hun kan drøye det litt mellom hver amming At så små barn trenger mye nærhet og hudkontakt, og den hyppige ammingen er med på å sikre en god melkeproduksjon Del 2: Faktaspørsmål 1. Ammingens fysiologi a) Forklar kort hvordan utdrivningsrefleksen virker b) Nevn hvilke faktorer som kan påvirke utdrivningsrefleksen både positivt og negativt c) Nevn forskjellige faktorer som kan påvirke melkeproduksjonen både positivt og negativt 2. Sugetak og ammestillinger a) Hva kjennetegner et godt sugetak? b) Beskriv kort hvordan barnet får de beste forutsetninger for å få et godt sugetak c) Hva er prinsippene for tilbakelent amming (biological nurturing)? d) Beskriv kort fire forskjellige ammestillinger e) Nevn tilfeller der forskjellige ammestillinger kan være spesielt nyttige 3. Håndmelking og koppmating a) Beskriv kort hvordan man kan stimulere utdrivningsrefleksen b) Beskriv kort teknikken ved håndmelking c) Beskriv kort teknikken ved koppmating av spedbarn 4. Såre brystknopper, tilstoppede melkeganger og brystbetennelse/mastitt a) Nevn mulige årsaker til såre brystknopper b) Foreslå tiltak til bedring c) Forklar kort symptomene på tilstoppede melkeganger d) Forklar kort symptomene på brystbetennelse e) Beskriv forskjellene på tilstoppede melkeganger og brystbetennelse f) Nevn mulige årsaker i begge tilfeller g) Foreslå tiltak til bedring i begge tilfeller Ammehjelperoppgaven 13

14 5. Overproduksjon a) Hvilke symptomer kan oppstå hos mor og barn ved overproduksjon av morsmelk? b) Beskriv tiltak for å regulere dette 6. Tungebånd a) Hvordan kan symptomer på kort tungebånd vise seg? b) Hva er din rolle som ammehjelper hvis du mistenker et stramt tungebånd? 7. Medisinske spørsmål Som Ammehjelper skal du ikke svare på medisinske spørsmål. I hvilke situasjoner er det du skal henvise videre, og til hvem? Del 3 : Spørsmål om organisasjonen 1. Hvilken paragraf er viktigst i Ammehjelpens vedtekter? 2. Hva er kriteriene for å være ammehjelper? 3. Hva kan føre til at en ammehjelper blir ekskludert fra Ammehjelpen? 4. I etiske retningslinjer pkt. 3 står det at Ammehjelpere har plikt til å holde seg faglig oppdatert. Hvordan tenker du at du kan holde deg oppdatert? 5. Du blir kontaktet av VG i en aktuell sak om amming. Hva gjør du? 6. Ammehjelperen har en selvpålagt taushetsplikt. Du får et spørsmål fra mor som du vil ta opp med de andre ammehjelperne på internsiden på Facebook. Hva må du ta hensyn til i forhold til taushetsplikten? Del 4: Veiledningssituasjonen I denne delen skal du svare på eksempler på henvendelser du kan få som ammehjelper. Du skal svare mer utfyllende enn i delen med faktaspørsmål, men du kan gjerne vise til denne delen for å unngå gjentakelser, for eksempel «se svar på spørsmål 2b» hvis du skal forklare om ammestillinger. Gjennom å stille spørsmål og å tilpasse svar/nye spørsmål ut fra opplysningene mor gir, så kommer du forhåpentligvis stadig nærmere kjernen av problemet. Hvilken form dette har er avhengig av hvilken kanal du veileder i. Hvilke spørsmål vil du stille moren for å få mer å vite om situasjonen? Hvilke råd vil du gi henne, avhengig av hvilke opplysninger du får fra henne? Svar på følgende henvendelser: a) «Babyen min er en uke i dag, og jeg får han ikke til å spise. Han sovner ved puppen hele tiden. Han tar bare et par tak, og så sovner han.» b) «Jeg trenger litt råd angående babyen min. Han er tre uker i morgen, og jeg synes han gråter så mye. Han er hele tiden urolig, og så sover han så lite om gangen.» c) «Barnet mitt på fire måneder nekter å ta brystet. Det har gått helt fint frem til for to dager siden. Vi var på en vektkontroll for en uke siden, og frem til da har han har gått tilfredsstillende opp i vekt, og jeg føler jeg har nok melk. Vi fikk anbefalt å starte med grøt, men jeg føler det er litt tidlig. Hva skal jeg gjøre?» 14 Ammehjelperoppgaven

15 Eksempel: «Kan du hjelpe meg, jeg sliter med ammingen av min to uker gamle datter. Brystknoppene mine er så såre, og det blir egentlig bare verre og verre. Jeg gruer meg til å legge henne til, så vondt er det.» Eksempel på svar: Først vil jeg gratulere henne med barnet. Jeg vil trøste henne og si at jeg skjønner at det er vondt å amme akkurat nå. Deretter vil jeg stille henne noen spørsmål. Hvilken rekkefølge jeg vil stille de ulke spørsmålene vil være avhengig av svarene hun gir meg.gjennom å stille spørsmål er det viktig å finne ut nøyaktig hva problemet er, slik at vi sammen kan finne den beste løsningen for henne. - Er det er vondt hele ammestunden, eller bare når barnet tar de første takene? - Er hun «bare» sår/øm, eller har hun faktiske sår på brystknoppene? - Har hun vært sår helt fra starten, eller har det oppstått nylig? - Hva mener hun når hun sier at det blir «verre og verre»? - Hvilken ammestilling bruker hun mest? - Hvordan er sugetaket? - Hvor ofte spiser barnet? - Hvor mange tisse- og bæsjebleier har barnet i løpet av en dag? - Viser barnet trivselstegn? - Er det noe ved brystet/barnet som kan være årsaken til problemet? Dersom det bare er vondt de første takene, kan hun prøve å sette i gang utdrivningen først (3a), slik at barnet ikke trenger å suge så hardt i starten. Dersom det er vondt hele tiden, så vil jeg stille henne spørsmål om sugetaket (2a og 2b). Jeg vil også høre med henne om hun kan forklare hvordan hun legger til barnet: For eksempel om nesen er mot brystknoppen, om barnet gaper, om mor venter på stort gap og så videre. Jeg vil fortelle henne at det er vanlig at det er litt ømt de første dagene/ ukene, men at sår/revner på brystknoppene er ikke normalt, og at det kan tyde på at sugetaket bør evalueres/sees på (2a og 2b). Dersom sårheten har kommet plutselig vil jeg spørre henne om noe har blitt endret den siste tiden for eksempel om hun har endret ammestilling (2d) eller ammevaner. Et tiltak kan eventuelt være å prøve tilbakelent amming, som ofte stimulerer til et bedre sugetak (2c). Jeg vil be henne om å utdype hva hun mener når hun sier at «det blir verre og verre». Jeg vil forklare at når det er så vondt at hun gruer seg til å legge til barnet, så kan det være lett å instinktivt dra barnet unna, i stedet for å dra det tett inntil seg - noe som vil virke inn på sugetaket. Er dette noe hun kan kjenne seg igjen i? Et dårlig sugetak kan gjøre at barnet ikke får i seg melken det har behov for. Jeg vil derfor spørre henne litt omkring antall tisse- og bæsjebleier, om barnet ser ut til å trives, og om barnet har blitt veid siden de kom hjem fra sykehuset. Overproduksjon og spreng kan gjøre det vanskelig for barnet å få godt tak på brystet. Jeg vil høre om hun kjenner seg igjen i symptomene på overproduksjon (5a), og om hun evt har forsøkt tiltak mot dette (5b). Jeg vil beskrive Cottermans grep for henne kanskje det kan gjøre at barnet får bedre sugetak? Hvis hun beskriver godt sugetak og gode ammestillinger vil jeg råde henne til å kontakte lege og/eller helsestasjon for finne ut om det kan være en infeksjon som gjør at sårene ikke gror. Dersom alle de vanligste grunnene til sårhet er utelukket, vil jeg høre om det kan være noe med tungen/tungebåndet (6a), eller om det kan være noe med brystet, for eksempel innadvendte brystknopper eller brystknopper med «smilehull» som kan skape problemer. Smerter hos barnet, for eksempel ved skjevstillinger i nakke og rygg, vil også kunne bidra til problemer med sugetaket. Ammehjelperoppgaven 15