Bergskjæringer og bergskråninger, revisjon av veiledning. Teknologidagene, Trondheim 21-24.okt. 2013 Terje Kirkeby, Vegdirektoratet
Hva er status i dag? Hb 018 Vegbygging ligger i bunn Hb 274 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger er veiledning til 018. Tidligere kapittel om «Skråninger og skjæringer i berg» er tatt ut. Deler av dette temaet finnes nå i VD-rapport nr. 32: «Sikring av veger mot steinskred»
VD-rapport nr.32; Sikring av veger mot steinskred. Innhold: Sikringsfilosofi Utløsning av steinskred Skredfarevurdering Sikringsmetoder Praktisk gjennomføring, eksempler
Hva sier 018 Vegbygging om bergskjæringer? NA-rundskriv 2009/11B (er i dag innarbeidet i håndbok Hb 018 (Skjæringer h 10m er geoteknisk kategori 3, krav til kontroll, bemanning, rapportering som for tunneler) Kap. 20 Generelt: 202: Planlegging og prosjektering (geotekn.kategori, kontroller, grunnundersøkelser/stabilitet) 203: Kvalitetssikring, skjæringer (risikovurderinger, restriksjoner ved sprengning, konsekvenser av valg/tiltak, kontrollomfang/toleranser, dokumentasjon av utført kvalitet)
Hva sier 018 Vegbygging om bergskjæringer? 22 - Skråninger og skjæringer i berg 221. Generelt Spesielle krav til høye skjæringer (>10m) Forundersøkelser, geologiske rapporter 222. Funksjonskrav Sikkerhetsnivå (bygging, trafikk/drift, gjerde på skjæringstopp) Stabilitet (ingen tiltak før etter 20 år)
223. Sikring av bergskråninger Vurdering av stabilitet og rasfare Tiltak og sikringsmetoder Hva kan et inngrep føre til?
fra Rv.33 ved Mjøsa, Oppland
223. Sikring av bergskråninger Vurdering av stabilitet og rasfare Tiltak og sikringsmetoder Hva kan et inngrep føre til? Se VD-rapport nr. 32
224. Avdekning før sprengning Hvor grundig (ulike klasser)? Hvor langt inn bak skjæringstopp? Stabilitet løsmasser innenfor skjæringstopp?
224. Avdekning før sprengning Hvor grundig (ulike klasser)? Hvor langt inn bak skjæringstopp? Stabilitet løsmasser innenfor skjæringstopp? 225. Utforming av skjæringsprofilet Normalt er skjæringsveggen 10:1 men alltid ta hensyn til geologiske forhold Oppfylling mot berg, sikkerhetsavstand Krav som gjelder skjæringer > 10 m
fra E18 ved Lillesand, Vest-Agder
226. Sprengning Minst mulig skade på gjenstående berg!
fra Evert Hoek: «Practical Rock Engineering» Nøyaktig boring og redusert lading mot kontur til venstre, til høyre kun benyttet salvehull uten tettere boring mot kontur.
226. Sprengning Minst mulig skade på gjenstående berg! og ingen skade på omgivelsene!
226. Sprengning Minst mulig skade på gjenstående berg! og ingen skade på omgivelsene! Må planlegges godt, og utføres enda bedre Mange hensyn å ta Feil i Hb 018, kapittel 226 Sprengning, skal rettes. Se NA-rundskriv 2013/04 (Tiltak for å unngå sprengningsulykker)
NA-rundskriv 2013/04 regulerer hvordan Statens vegvesen som byggherre skal forholde seg ved planlegging, prosjektering og oppfølging av sprengningsarbeider for å unngå alvorlige ulykker. 3 skjema-vedlegg: risikovurdering bergsprengningsarbeid
Risikovurderingen skal være en del av samhandlingsprosessen med entreprenøren
NA-rundskriv 2013/04 regulerer hvordan Statens vegvesen som byggherre skal forholde seg ved planlegging, prosjektering og oppfølging av sprengningsarbeider for å unngå alvorlige ulykker. 3 skjema-vedlegg: risikovurdering bergsprengningsarbeid sjekkliste bergsprengningsarbeid
NA-rundskriv 2013/04 regulerer hvordan Statens vegvesen som byggherre skal forholde seg ved planlegging, prosjektering og oppfølging av sprengningsarbeider for å unngå alvorlige ulykker. 3 skjema-vedlegg: risikovurdering bergsprengningsarbeid sjekkliste bergsprengningsarbeid prosedyre bergsprengningsarbeid
NA-rundskriv 2013/04 regulerer hvordan Statens vegvesen som byggherre skal forholde seg ved planlegging, prosjektering og oppfølging av sprengningsarbeider for å unngå alvorlige ulykker. 3 skjema-vedlegg: risikovurdering bergsprengningsarbeid sjekkliste bergsprengningsarbeid prosedyre bergsprengningsarbeid mht. sprengningsplan, salveplan og salverapport henvises til maler utarbeidet av «Bransjeråd for fjellsprengning».
NA-rundskriv 2013/04 regulerer hvordan Statens vegvesen som byggherre skal forholde seg ved planlegging, prosjektering og oppfølging av sprengningsarbeider for å unngå alvorlige ulykker. 3 skjema-vedlegg: risikovurdering bergsprengningsarbeid sjekkliste bergsprengningsarbeid prosedyre bergsprengningsarbeid mht. sprengningsplan, salveplan og salverapport henvises til maler utarbeidet av «Bransjeråd for fjellsprengning». presisering: Svv skal ikke godkjenne sprengningsplaner eller andre planer fra Entreprenør, kun gi tilbakelding på kvaliteten, spesielt om de etter byggherrens mening ikke holder mål.
226. Sprengning Minst mulig skade på gjenstående berg! og ingen skade på omgivelsene! Må planlegges godt, og utføres enda bedre Mange hensyn å ta Sprengningsplaner i 018-kapitlet feil: blir revidert. Se også NA-rundskriv 2013/04 (Tiltak for å unngå sprengningsulykker) 227. Rensk av bergskjæringer Pigging, spettrensk, spyling
228. Sikring av bergskjæringer Rensk Bolting, oftest spredt bolting av låsblokker Fjellband og steinsprangnett Sprøytebetong, evt. også bolter Fanggrøft, rasvoll VD-rapport nr. 32 229. Issikring av bergskjæringer Bred grøft, nett eller drenering
Ny veiledning under utarbeidelse: Bergskjæringer, en veiledning til Hb 018 skal gi utfyllende informasjon til 018 - Vegbygging, kapittel 20 (Planlegging og prosjektering, kvalitetssikring) kapittel 22 (Skråninger og skjæringer i berg). med vekt på høye skjæringer, dvs. høyder over 10 meter Skal være en praktisk veileder, hovedsakelig på forundersøkelser/ prosjektering og sprengning/bygging, og sluttrapportering. Utfyllende i forhold til VD-rapport Sikring av veger mot steinskred Deler av dette var tidligere i Hb274 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger), men nyeste utgave (april 2012) ivaretar nå kun geoteknisk prosjektering (løsmasser). - Sikring av veger mot steinskred er i VD-rapport nr.32 (2011). - Ny håndbok 215 (Bolter og stag) er også under revisjon (2014).
Av innholdet: Geoteknisk kategori etter eurokode 7. (Husk: høye skjæringer er i utgangspunktet alltid i kategori 3, men kan nedgraderes dersom forholdene tillater det (enkel geologi, ingen bebyggelse, el.lign.). Hjelpemiddel for bestemmelse av geoteknisk kategori.
Løsberga ved Steinkjær, juni 2008
Arendal sentrum, august 2004 (nytt kjøpesenter)
Av innholdet: Geoteknisk kategori etter eurokode 7. (Husk: høye skjæringer er i utgangspunktet alltid i kategori 3, men kan nedgraderes dersom forholdene tillater det (enkel geologi, ingen bebyggelse, el.lign.). Hjelpemiddel for bestemmelse av geoteknisk kategori. Geologiske undersøkelser (kartgrunnlag, nødvendige tverrprofiler, vann, hva er viktig å se etter, etc.) Geologisk rapport (avhengig av planfase og geotekn. kategori, hva må/bør være med (sjekkliste). Justere traséen? evt spesielle forhold eller vanskeligheter, en annen skjæringsutforming, forventet sikringsomfang og -metode, sprengningsproblemer/anbefalinger? Pallhøyder/salvestørrelser? Rasfare? m.m.
Naturlige fjellskråninger nevnes kun, det er bergskjæringer som er hovedtema. Bergmassekvalitet og stabilisering endre helningsvinkel og skjæringshøyde drenere grunnvannet skånsomme sprengningsmetoder og alminnenlig bergsikring (VD-rapport nr.32). Utvidelse av eksisterende skjæringer behandles som ny skjæring, men det vil være spesielle forhold som lett tilgjengelig geologisk informasjon (om berget ikke er dekket av f.eks spr.betong eller støttemurer), mye trafikk, HMS, store høyder/fallsikring. E-kapittelet (prosesser med generell/spesiell tekst) Hvilke prosesser bør/må være med? Hva er viktig å få med i teksten?
Stabilisering ved avtrapping. Sideling Hill, Maryland, USA.
Gunstig sprekkeplan. R.13 Målandsdalen, Ryfylke.
Sprengning og sprengningsmetoder må nødvendigvis bli et ganske omfattende kapittel. Hvilke muligheter og metoder finnes? Hvilke metoder passer best hvor? Hva må en passe på?
Sømboring. Påhugg for Bjølstadtunnelen i Fredrikstad
Presplitt i godt berg.
Saget flate, E18 sør for Drammen.
Sprengning og sprengningsmetoder må nødvendigvis bli et ganske omfattende kapittel. Hvilke muligheter og metoder finnes? Hvilke metoder passer best hvor? Hva må en passe på? Kontroll i byggefasen blir derfor også et viktig kapittel. Skjemaveldet (hva er kravene, hva er spesielt viktig?) NA-rundskriv 2013/04: Tiltak for å unngå sprengningsulykker, med vedlegg Hva skal k.ing./geolog gjøre, og passe spesielt på?
Kontroll i byggefasen. 2 konturhull slått sammen til bare ett hull, ikke på linje.
Boravik. Så galt kan det gå.
Sprengning og sprengningsmetoder må nødvendigvis bli et ganske omfattende kapittel. Hvilke muligheter og metoder finnes? Hvilke metoder passer best hvor? Hva må en passe på? Kontroll i byggefasen blir derfor også et viktig kapittel. Skjemaveldet (hva er kravene, hva er spesielt viktig?) NA-rundskriv 2013/04: Tiltak for å unngå sprengningsulykker, med vedlegg Hva skal k.ing./geolog gjøre, og passe spesielt på? Sikringsmetoder Bergsikring, her gjelder VD-rapport nr. 32, og Hb 215 Fjellbolting (Bolter og stag). Issikring, egen rapport/hefte (ikke i håndbok-serien)
Sikringsmetoder, forts. Oppfølging av arbeidssikringen (vekt på utførelse) Bestilling og oppfølging av permanentsikringen. Sluttrapporteringen Teknisk / geologisk sluttrapport (kategori 2 og 3) - geologiske forhold - dokumentasjon av utført sikring - erfaringer fra byggingen (utførelsesmetoder, oppfølgingsmetodikk, bemanning, etc) - evt. overraskelser som en støtte på underveis - erfaringer med kontrakten/e-kapittelet - framtidige inspeksjonsbehov og rutiner (hva skal inspiseres, hvordan, og hvor ofte?) 20 år? VI bør ha en felles mal for sluttrapport
UTKAST INNHOLD VEILEDNING BERGSKJÆRINGER: Geoteknisk kategori Geologiske undersøkelser Kartgrunnlag Rapport, reguleringsplan og konkurransegrunnlaget Utforming/stabilitet, i planfasen Begmassekvalitet Stabilisering (ved linjepålegg, helningsvinkel/høyde, drenering av grunnvann, forsiktig sprengning, sikring) Vann og is, sikringsmetoder Sprengning Tiltak mot steinsprut Sprengningsmetoder ved kontursprengning Tunnelforskjæringer og byggegroper Utvidelse av eksisterende skjæringer Kontroll i byggefasen Etter sluttføring Sluttrapport Drift og vedlikehold Ordliste, Referanser
Videre arbeid Tunnel og betongseksjonen i Vegdirektoratet har gode folk, men ikke mange nok. Svv-ansatte fra andre avdelinger inviteres til innspill Noen som melder seg spesielt? Sluttføring en gang i 2014(?)