Midtveisrapport Bibliotek et i lomma Av: Julie Holmøy, Agnethe Stensrud Heggelund, Rebekka Bjørneberg Castro, Rita Johnsen og Lena Lome Risvik. 1. Intro 1.1 Forskningsspørsmål 1.2 Mål 1.3 Motivasjon 1.4 Forskning tilknyttet prosjektet 2. Metoder og teknikker 2.1 Spørreundersøkelse 2.2 Brukertester 3. Design 3.1 Sitemap 3.2 Wireframes 3.3 Grafisk design 4. Teknologi 4.1 Tekniske utfordringer og vårt fokus 4.2 Utvikling i prosjektet 5. Veien videre 6. Litteratur 1. Intro 1.1 Forskningsspørsmål Hvordan få biblioteket mer mobilt og brukervennlig? 1
1.2 Mål Vi vil gjøre biblioteket mer tilgjengelig og moderne for studenter, og har derfor valgt å utvikle en mobil applikasjon for Realfagsbibilioteket ved UIO. Vi antar at de mest relevante funksjonene vil være lån av litteratur, søk av litteratur, reservere bøker, fornye lån av bøker, oversikt av grupperoms tilgjengelighet, og reservere grupperom. Dette vil vi undersøke nærmere gjennom en spørreundersøkelse. Resultatene i applikasjonen vil baseres på brukerundersøkelser og brukertester som vi utfører under prosjektet. Vi vet at en applikasjon er et ønske fra biblioteket, og antar at dette også er et ønske fra studenter ved UIO. 1.3 Motivasjon Vi vil lage en mobilapplikasjon for Realfagsbiblioteket, fordi det har vært et klart fokus og ønske fra biblioteket selv å fornye seg. De har gjennomgått en oppussing av det fysiske biblioteket, og har også begynt å bruke moderne teknologi som RFID-koder for utlån av bøker. Vi som prosjektgruppe mener det vil være nyttig å ha en mer effektiv og mobil måte å benytte seg av bibliotekets tjenester på. Vi ser også en tendens i markedet at store biblioteker utvikler mobile applikasjoner. Da prosjektgruppen besøkte biblioteket opplevde vi at det var vanskelig å finne frem til de ulike emnene og bøkene. Vi mener skiltingen er for lite brukervennlig, og at det kunne lønne seg med for eksempel implementere et interaktivt kart i den mobile applikasjonen. Lån av bøker og fornying kan også effektiviseres med en mobil applikasjon, i tillegg til at brukere blir påminnet om frist for levering. Å designe en slik applikasjon vil også være en nyttig erfaring til senere prosjekter og i arbeidslivet der vi må forholde oss til en kunde, som her er Realfagsbiblioteket. I tillegg vil vi være med på å få biblioteket mer tilgjengelig for studenter, som vi selv også er. 1.4 Forskning tilknyttet prosjektet Vi vil se på eksisterende løsninger, forskning på brukervennlighet og mobilitet, og forskningsmetoder som kan være nyttig i utviklingen av prosjektet. Mobilitet er et svært komplekst og stort tema, og vi må begrense oss til emner som kan være av betydning for vårt prosjekt. Vi kommer til å se nærmere på typiske og brukervennlige design av mobilapplikasjoner, hva denne mobilapplikasjonen kan gjøre for brukerne, og teste ulike grensesnitt- og design-forslag på potensielle brukere. I universell design er det viktig å tenke på brukervennlighet, men også «image» og verdier som produktet formidler. Et produkt som fremtrer som bare for blinde kan for eksempel bli forkastet av de tiltenkte brukerne, fordi de ikke vil føle seg annerledes. 2
Universiell design bygger på prinsippet om at det ikke skal spesialiseres til en del av befolkningen, men passe brukere flest. (Plos et. al., 2006. ) Vår intensjon er å gjøre studentlivet enklere ved at man lettere kan nå bibliotekets tjenester uten å være fysisk tilstede. Å utvikle en applikasjon som er tilgjengelig for alle vil ikke være mulig for oss på grunn av en tidsbegrensning, men vi vil ta det til etterretning så godt det lar seg gjøre.vi skal studere brukeres behov når det kommer til brukervennlighet, men også fokusere på å ha et appelerende grafisk design. Vår målgruppe er alle brukere av Realfagsbiblioteket som har en smarttelefon, men også fremtidige brukere av Realfagsbiblioteket. Det er viktig å ta med representative brukere i brukertesten for å få et mer nøyaktig resultat (Lazar et. al, 2010). Vi har tatt en nærmere titt på mobilitetskonseptet og hva dette innebærer. I Kakhira (2001) argumenteres det for at mobiliseringsbegrepet ikke bare er fysisk bevegelse, men hvordan kommunikasjonen og interaksjonen mellom mennesker foregår i deres sosiale liv. De utvider begrepet mobilitet ved å se på 3 dimensjoner av menneskelig interaksjon: Spatial, temporal og contextual. Begrepet spatial kan i vår sammenheng menes med at mobilen er et reisende objekt. Mange unge har i dag med telefonen når de forflytter seg fra et sted til sted. Det kan også argumenteres for at biblioteket i seg selv blir et reisende objekt, ved at bibliotekets materiale blir tilgjengelig på mobilen. Plutselig har man tilgang til elektroniske artikler hvor enn man befinner seg, så lenge man har en internettforbindelse. Uttrykket temporal brukes om den tidsmessige dimensjonen av menneskelig interaksjon, og at mobiliteten stiger ved påvirkninger av forskjellige teknologier. Mennesker trenger ikke lenger å dele samme tidsperioder for å interagere. Bibliotekets mobilitet øker ved å utvikle en applikasjon med tilgang til bibliotekets tjenester. Brukerne kan lese en artikkel på mobilen eller nettbrett, uten å være innlogget på universitetet. Dette vil føre til at de sparer tid og øker mobiliteten. Brukerne sparer tid, fordi de kan lese elektroniske artikler hvor de vil og når det passer en selv, fremfor å være tilstede på det fysiske biblioteket eller UIO-området. Ordet contextual sier noe om at konteksten rundt danner grunnlaget for samhandling og hvordan mennesker interagerer med hverandre. Kulturell bakgrunn, bestemte situasjoner eller stemminger, grad av gjensidig anerkjennelse og lignende, er kontekster som former interaksjonen og samspillet med andre. Dette er spesielt viktig i menneskelig interaksjon. Det kan derfor være viktig som utvikler å tenke på hvordan mennesker allerede interagerer med hverandre eller objekter. Vi må ta utgangspunkt i dette når vi utvikler applikasjonen. Eksempler på dette er at applikasjonen, med tanke på gamle brukere, ligner litt på det fysiske biblioteket. Objekter og bilder, som har blitt brukt i biblioteksammenhenger før, kan brukes som inspirasjon til applikasjonsikoner. Dette gjør at brukeren i større grad gjenkjenner meningen bak ikonene og vil gjøre det lettere å bruke applikasjonen. 3
Av eksisterende løsninger i Norge, finnes for eksempel BI sin mobilapplikasjon (BI, 2011). Dette er en applikasjon for hele Handelshøyskolen BI og ikke biblioteket, men det har biblioteksfunksjoner integrert. Vi mener dette er det nærmeste vi kommer en løsning som ligner på vår tiltenkte applikasjon idag. Her har de inkludert flere av de samme funksjonene som vi har tenkt til å implementere i applikasjonen til RFbiblioteket. BI-applikasjonen har løsninger som lån/fornyelse av lån, kollektivtransport, reservering av grupperom, artikkelsøk, kart, bestill en bibliotekar også videre. Etter å ha foretatt en spørreundersøkelse på Realfagsbiblioteket så vi at BI-applikasjonen har en del funksjoner som virker irrelevante i vår applikasjon. For eksempel funksjoner som kollektivtransport og videoer, og andre funksjoner som timeplan som er relevant i forhold til skolen. Vi har også sett på ulike artikler om andre biblioteks-applikasjoner. Deichmanske bibliotek (Svartberg, 2011) har blant annet lagt ut et blogginnlegg angående biblioteksapplikasjoner. Vi tenker denne kan gi oss inspirasjon til design og grensesnitt som kan være viktige å få med i vår applikasjon. Dette vil vi undersøke nærmere i tillegg til de brukeundersøkelsene vi har tenkt å gjennomføre. 2. Metoder og teknikker Vi har kommet frem til at vi i dette prosjektet først skal lage en spørreundersøkelse, og deretter utføre to brukertester. Spørreundersøkelsen vil vi bruke for å kartlegge brukernes behov og hvilke funksjoner de kan tenke seg i en applikasjon for Realfagsbiblioteket. Brukertestene skal benyttes mer til å finne en passende struktur og et fint design. 2.1 Spørreundersøkelse Etter gruppen hadde levert inn undringsdokumumentet, satte vi i gang med å lage en elektronisk spørreundersøkelse som vi skulle sende ut på mail. Dette gjorde vi sammen med en annen masterstudent som skriver sin masteroppgave om Realfagsbibilioteket. Spørreundersøkelsen ble laget i Google Docs, og skrevet for både engelske og norske studenter. Undersøkelsen ble godkjent av Datatilsynet og bibliotekets ansatte. Vi erfarte at det tar tid å utvikle en slik spørreundersøkelse, i tillegg til at dataen også skal samles inn og analyseres. Vi mener allikevel det er nødvendighet for å kartlegge behovene til brukere. Vi forstod etterhvert at vi ikke hadde mulighet til å vente på at undersøkelsen skulle bli godkjent av administrasjonen, sendt ut, for så å vente to uker til på tilstrekkelig med svar. Vi revurderte derfor prosjektet kjapt og kom frem til at vi heller skulle lage en papirutgave og gå fysisk rundt i Vilhelm Bjerkes hus for å samle inn svar. På denne måten kunne vi komme videre i den stagnerte prosessen, og få et grunnlag å starte 4
med. Vi fikk til slutt vite at spørreundersøkelsen ikke ble godkjent av administrasjonen grunnet liten oppslutning fra tidligere erfarte spørreundersøkelser. Vi føler derfor vi tok en rett avgjørelse ved å trekke oss ut. Hovedtrekkene fra spørreundersøkelsen var at flertallet (25 av 30 deltakere) hadde en smarttelefon. Flertallet (25 av 30 deltakere) benyttet seg heller ikke av Realfagsbiblioteketes nettsider. Deltakerne mente også at BIBSYS var vanskelig å bruke, blant annet fordi søkefunksjonen er rotete. Flertallet (21 av 30 deltakere) fant heller ikke bøkene de lette etter i det fysiske Realfagsbiblioteket. 25 av 30 deltakere hadde ikke lånt bøker fra Realfagsbiblioteket enda. 29 av 30 av deltakere var interessert i en mobil applikasjon for Realfagsbiblioteket. De ønskede funksjonene var søk (bøker, forfatter, plassering, tittel, sted, tilgjengelighet, reservering, oversikt over lån (profil, lånedato, levering, påminnelse om levering, favoritter, fornying), generell informasjon om biblioteket (oppdaterte åpningstider, adresse, telefonnummer etc.), nyheter og arrangementer (om biblioteket og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet), kart, ledige pcer og plasser/ grupperom, hjelp til å finne bøker (lett), åpningstider, scanning av strekkode. Det var 14 menn og 16 kvinner som deltok i undersøkelsen. Aldersgruppen var fra 18 til 29 år. 2.2 Brukertester Hvorfor vi skal bruke brukerteste? En brukertest kan si noe om hvor enkelt et system er i bruk, det vil si, hvor brukervennlig systemet er. I følge Lazar, Feng og Hochheiser (2010) er målet med brukertesting å forbedre et brukergrensesnitt ved å finne feil ved det. Det vanligste tidspunktet å brukerteste på er før lansering. Målet med brukertestingen er å teste funksjonalitet og avdekke om brukerne forstår hvordan de skal bruke applikasjonen. Plan for brukertesting Antall personer: For å avdekke flest mulig feil ved systemet bør vi arrangere to brukertester. I hver test bruker vi tre testpersoner, vi må derfor rekruttere seks personer fra målgruppen. Vi vil tilby deltakerne kompensasjon for at de stiller opp. I følge Jakob Nielsen (2000) kommer de...beste resultatene fra testing av ikke mer enn 5 brukere. Han sier også at når man kommer til den tredje testpersonen vil man få repetert mye av de foregående resultatene, og få noe nytt. Vi valgte derfor å ha tre testdeltakere på grunn av tidsbegrensning og fordi vi antar at dette vil gi oss nok data for å komme videre i prosessen. 5
Sted: Vi vil holde brukertesten i Vilhelm Bjerknes hus siden det er enklere å få studenter til å delta dersom de slipper å reise langt. Rekruttering: Vi vil rekruttere deltakere blant realfagstudenter som bruker Realfagsbiblioteket og Vilhelm Bjerknes hus jevnlig. Vi vil forsøke å rekruttere både bachelor- og masterstudenter, jenter og gutter. Utstyr: I følge Toftøy-Andersen og Vold (2011) kan testing av brukergrensesnitt for mobiltelefoner være en utfordring fordi det er vanskelig å se hva som skjer på en liten skjerm. På grunn av dette vil vi bruke low fidelity papirprotyper i første test og high fidelity prototyper laget i HTML/CSS i den siste testen. Gjennomføring av testene: Vi vil be testpersonene gjennomføre et sett med oppgaver under hver test. Målet med dette er å finne ut om de viktigste funksjonene er gjennomførbare. Før hver oppgave vil vi gi testpersonene et scenario som forklarer bakgrunnen for oppgaven. Under testen vil vi observere deltakerne og be dem tenke høyt slik at vi forstår hva de tenker når de gjennomføre oppgavene. Vi vil notere hva som blir sagt og muligens også filme deltakerne. 3. Design 3.1 Sitemap Før vi begynte med å sette opp innholdet kartla vi hvordan de forskjellige sidene skulle være organisert. Grunnlaget til hvilke sider og funksjoner som ble inkludert i applikasjonen fikk vi fra resultatene av spørreundersøkelsen. 6
3.2 Wireframes Etter at vi har laget et sitemap basert på spørreundesøkelsen er det et naturlig steg å lage wireframes, altså skisser over innholdsplasseringen. Wireframes brukes til å vise strukturen på en nettside og lages gjerne før noe av det grafiske. De skal lages så nøytrale som mulig, slik at brukeren ikke blir distrahert av farger, bilder og andre grafiske elementer. Formålet blir derfor å lage plantegninger/skisser som viser hvordan den aktuelle siden skal struktures og hvor de ulike elementene skal plasseres i forhold til hverandre.vi valgte å lager wireframes i form av papirskisser var for å ha en rask og effektiv prosess der vi lett kunne sammenligne flere forslag. Vi begynte å skissere på helt blanke ark. Grunnen til dette var at vi ikke skulle ha noen begrensninger i den kreative prosessen og kunne jobbe fritt uten å bli påvirket av noen rammer. Her kom vi frem til flere forskjellige designforslag på elementene applikasjonen skulle inneholde. Etter skisseringen på blanke ark valgte vi å printe ut en mal i iphonestørrelse som vist i figur 1. Grunnen til at vi valgte å printe ut disse var fordi vi da kunne forestille oss størrelsen på den mobile applikasjonen, og hva det ville være plass til i grensesnittet. I tillegg var disse skissene noe vi kunne bruke i en brukertest. Figur 1: Mal til wireframes. Her tegnet vi inn med penn menypunkter, knapper, bilder og hvordan de forskjellige sidene knyttes til hverandre. Forklarende tekst kunne noteres under for å bedre forstå 7
hva vi hadde tenkt. På grunn av at ikke alle i gruppen deltok i denne prosessen, var dette en enkel måte å vise forslagene til de andre gruppemedlemmene i etterkant. Vår teori er at det er enklere for de andre gruppemedlemmene og/eller brukere å se for seg applikasjonen når den er rammet inn i en representasjon av en smarttelefon. 3.3 Grafisk design Det grafiske designet har vi planlagt å utforme i photoshop og illustrator. Her skal farger, fonter, ikoner og bilder klargjøres. Dette vil gi et godt grunnlag for videre utvikling i form av programmering. 4. Teknologi Realfagsbiblioteket ønsker en applikasjon og ideer til hva denne bør inneholde. Gruppen har også hatt en tett dialog med teknisk ansvarlig Kyrre Traavik Laaberg som skal implementere applikasjonen videre. Under Webdagene i 2012 snakket Josh Clark om 7 myter innenfor mobil, der en av mytene omhandlet at CMS og APIer er for databasenerder. I Netlife Research sin blogg (Aalen, 2012) gjenforteller hun det Josh Clark har fortalt:...alle som jobber med å lage gode digitale tjenester, burde bry seg om dette, fordi APIene har så mye å si for hva som i det hele tatt er mulig å gjøre. Vi synes derfor der er viktig å ha en oversikt over hvilke muligheter vi har og hva som er realistisk. 4.1 Tekniske utfordringer og vårt fokus Etter en samtale med Kyrre fikk vi en oversikt over hva som er mulig å ha med av teknisk funksjonalitet i applikasjonen. Nå skal vi ta for oss litt av informasjonen vi fikk av Kyrre. Bøker Å låne bøker er en funksjon som ikke er mulig å ha på telefonen på grunn av tekniske begrensninger. Dette er heller ingen nødvendighet da dette er noe man gjør da man er på biblioteket der det er utlånsterminaler enkelt tilgjengelig. Det som vil være nyttig å ha når man er utenfor biblioteket er å kunne fornye lånene og reservere bøker man ønsker å låne. Dette er noe som også vil være teknisk mulig. VPN Å ha tilgang til artikler og elektronisk materiell fra biblioteket uten å være tilkoblet skolens nett er en funksjon vi ser på som essensiell og nyttig. Prosjektet vårt heter Biblioteket i lomma og tilsier derfor at man skal ha tilgang til bibliotekets ressurser hvor som helst, ved å ta opp mobilen fra lomma. Da vi spurte Kyrre om muligheten til å koble seg på VPN via applikasjonen så man automatisk har tilgang konstant, forklarte han at dette var noe han ikke hadde sett på, men at han var ganske sikker på at dette skulle være mulig. Vi velger derfor å ha med dette i applikasjonen, på 8
bakgrunn av at det vil være mulig i nærmeste fremtid og ved utvikling av applikasjonen. BIBSYS BIBSYS har et API som gjør at vi kan hente informasjon fra databasene og lignenede uten å gå igjennom webgrensesnittet som allerede finnes. Dette gjør så vi kan designe applikasjonen uten å ta hensyn til hvordan BIBSYS sin søkeside ser ut nå. Vi får dermed frihet til å lage en brukervennlig søkefunksjon i vår applikasjon, der vi også kan avgjøre hvordan søkeresultatene skal vises. 4.2 Utvikling i prosjektet Utviklingen i prosjektet er begrenset til at vi lager en high-fidelity prototype i HTML, CSS og eventuelt Javascript/JQuery for å simulere funksjonalitet. Dette gir oss muligheten til å brukerteste applikasjonen på mobilen i et naturlig miljø, slik at brukerne oppfatter den som et reelt produkt. Da det gjelder å utvikle et reelt produkt er dette opp til biblioteket og ikke noe vi vil vurdere videre. Vi antar at applikasjonen blir tilgjengelig på flere plattformer, for eksempel ios og Android, og derfor blir tilgjengelig for alle brukerne. 5. Veien videre I prosessen videre vil vi ferdiggjøre papirprototypen, planlegge en brukertest til denne og utføre brukertesten. Basert på resultatene fra denne vil i utvikle en high-fidelity prototype som vi videre kan utføre den andre brukertesten på. 6. Litteratur Aalen, I. 2012. Josh Clark: 7 mobile myter. Netlife Research sin firmablogg iallenkelhet, [blog] 28. September. Tilgjengelig fra: <http://iallenkelhet.no/2012/09/28/josh-clark-7- mobile-myter/> BI 2011, Bibliotektjenester i iphone, sett 8. oktober 2012, <http://www.bi.no/bibliotek/ Om-biblioteket/Nyheter/arkiv-2011/Bibliotektjenester-i-iPhone--app/> Kakihara, M. & Sørensen, C.: Expanding the 'Mobility' Concept, 2001. SlGGROUP Bulletin December 2001 Vol. 22, No.3. 9
Lazar, J., Feng, J. H., & Hochheiser, H.: Research Methods in Human-Computer Interaction, 2010, s. 252. John Wiley & Sons Ltd. Nielsen, J. 2000. Why You Only Need to Test with 5 Users, sett 16. oktober 2012, <http://www.useit.com/alertbox/20000319.html> Plos, A., Buisine, S: Universal design for mobile phones: a case study, 2006. ACM. Svartberg, J. 2011, Bibliotek i lomma, Drammen, sett 11 Oktober 2012, <http:// digital.deichman.no/blog/2011/01/03/biblioteket-i-lomma/> Toftøy-Andersen, E. og Wold, J. G.: Praktisk bruketesting, 2011. Cappelen Damm Akademisk. 10