Her er jeg trygg! Margareth Næs (88) stortrives i sitt nye hjem. Hun ble med på flyttelasset fra gamle Skien sykehjem til Lyngbakken bo- og behandlingssenter. Nå har hun med seg sin egen mobile trygghetsalarm som et smykke rundt halsen hvor hun enn oppholder seg på Lyngbakken. Margareth sier at etter hun flyttet til Lyngbakken bo- og behandlingssenter har dagsrytmen endret seg. Med sin individuelt tilpassede trygghetsalarm som sitt halssmykke, føler hun seg trygg og ivaretatt hvor hun enn oppholder seg inne som ute. Den mobile trygghetsalarmen gjør at når hun trykker på knappen og varsler personalet om at hun trenger hjelp, sporer datateknologien hvor hun er på et blunk. Trygghet gir god helse - Om jeg er i min egen lille leilighet, i fellesarealene eller ute i sansehagene for å kose meg i sola, trykker jeg inn knappen på halssmykket når jeg trenger assistanse. Jeg slipper å vente lenge på hjelp. Personalet vet hvor jeg befinner meg når jeg trykker på knappen. Det gjør meg trygg og gir god helse! sier Margareth. I sin leilighet har hun også tilgjengelig alarmsnor. Men hun liker ikke å bruke det fastmonterte alarmsystemet. Hun er klar på at trygghetsalarmen - hun varsler selv aktivt med å trykke - vil hun ha med og på seg hele døgnet. Sover med alarmsmykket - Jeg sover med smykket om natta. Da føler jeg meg trygg hvis noe skulle skje meg. Margareth bor på avdelingen Syrin i første etasje og stortrives i sitt nye hjem. - Det er åpent, mye lys og når jeg sitter i fellesstua føler jeg at jeg sitter ute i hagen. Jeg spaserer litt i sansehagen vår når jeg har lyst. Eller jeg sitter på verandaen og prater med medboere. Vi har det så trivelig, atte.
Noen må passe på meg! Rolf B. Høiseth (83) er klar på at han ikke klarer seg alene. Likevel vil han ikke ta i bruk mobil trygghetsalarm eller andre mobile trygghetsløsninger nå. Det er bra som det er, mener han. - Jeg er avhengig av at noen kan passe på meg. Men det er bra nok med signalsnora i leiligheten min som trygghetsalarm. Jeg er komfortabel med det. Kanskje jeg skal ta i bruk en mobil trygghetsalarm senere. Men ikke nå, sier Rolf. Trimmer i sansehagene Rolf har sin egen individuelt tilpasset leilighet i avdelingen Konvall. Han forteller han stortrives på Lyngbakken bo- og behandlingssenter. Det er spesielt uteområdene han har blitt glad i. - Sansehagene, de grønne plenene og blomsterbedene. Og ikke minst muligheten til å se travhester løpe på treningsbanen på den andre siden av gjerdet, gjør dagen min fin. Jeg liker å se på hester, men jeg har aldri interessert meg for gambling. Jeg kombinerer hestetitting med å holde kroppen i form ved å gå turer på gangstiene. Det er flott. Rolf forteller overgangen fra gamle Skien sykehjem til Lyngbakken er stor. Solbrun - På Skien sykehjem var det nærmest umulig å komme seg ut en tur. Bygget var ikke funksjonelt. Her på Lyngbakken er det annerledes. Her kan jeg rusle alene på gangstiene og glede meg over naturen. Og jeg bestemmer selv når jeg vil rusle meg en tur. Etter at han flyttet til Lyngbakken har han blitt sprekere. Han forteller han også har kommet i bedre humør. - Det er ikke bare jeg som sitter mye ute i sola. Jeg ser at jeg og mange beboere med meg har fått fin brunfarge i ansiktet. Det å kunne bevege seg ute i fine hager, kjenne sola brune ansiktet, ja, det gjør meg blid.
Trådløst sykesignalanlegg skaper ro på avdelingen Borte er blinkende lys og klokker som ringer i gangene. Stressede pleiere som løp fra rom til rom for å finne ut hvor en alarm kom fra, er også historie. Overgangen fra alarmsnorsystem ved nedlagte Skien sykehjem, til mobilt trådløst sykesignalanlegg på Lyngbakken bo- og behandlingssenter, har gått overraskende greit. Lyngbakken bo- og behandlingssenter er høyteknologisk. Sensorer er montert på vegger i bygget og i bakken utendørs. Når en beboer varsler enten ved å dra i en snor, eller ved å trykke på sitt mobile alarmsmykke, ringer det dempet i mobiltelefonen pleierne på avdelingen har med seg i lomma. All varsling via sykesignalanlegget kommer inn som beskjeder på pleierens trådløse DECTtelefon. Pleierne kan deretter besøke eller ringe opp beboer i leiligheten. Klokkealarm som uromoment - De gamle alarmklokkene bråkte og var konstant et uromoment for oss pleiere. Beboerne ble urolige av høy klokkeringing. En alarm stoppet ikke før en pleier løp til beboerrom og stoppet varselet. Nå har jeg stålkontroll med denne lille trådløse mobiltelefonen. Ingen som varsler på avdelingen bør lenger vente på assistanse, sier sykepleier Anita Hansen på Blåveisavdelingen. Hun mener roen har senket seg over sykehjemmet. Det fordi bråkete ringeklokker er borte, avdelingene er mindre og sykehjemmet ligger i naturskjønne omgivelser. Mer tid sammen med beboerne - Nå har jeg mer tid sammen med beboerne på min avdeling. Jeg er roligere og har bedre oversikt med å ha hele sykesignalanlegget i min lomme. Min ro smitter over på beboerne. Jeg vil påstå at som følge av ny mobil sykesignalteknologi her på Lyngbakken, har både pleiere og beboere blitt mer harmoniske. Vi har senket skuldrene alle sammen, sier hun. I de første ukene etter innflyttingen fungerte ikke det trådløse sykesignalanlegget optimalt. Beboerne ble lært opp til å bruke alarmsmykket rundt halsen. Barnesykdommene er i bedring nå. Alarmsnorene fungerer igjen. Det meste er på stell. - Vi ansatte går veien sammen og vi lærer sammen. Om litt tid har vi blitt enda flinkere til å bruke de nye duppedingsene, sier Anita.
Sammen er vi best! Fagsykepleier Cathrine Rossvang på Lyngbakken bo- og behandlingssenter forteller om økende trivsel for ansatte etter flyttingen fra gamle Skien sykehjem. Utstrakt samarbeid på tvers av avdelingsgrenser, har vi blitt flinkere til. Det øker personalets faglighet, og som igjen gir ny trygghet i arbeidshverdagen. Nettopp trygghet er viktig for våre beboere, sier Cathrine. Hun synes arbeidshverdagen har blitt spennende etter flyttingen til Lyngbakken: - Vi jobber på en annen måte nå enn hva vi gjorde på gamle Skien sykehjem. Det fordi Lyngbakken er et moderne bygg, formet for nåtidens ønsker og krav. Samhandling på tvers av avdelinger og fløyer, gjør at vi ansatte blir mer trygge i jobben, sier Cathrine. Mer tid med beboerne Hun trives godt med trådløst, mobilt sykesignalanlegg, som gjør kommunikasjonen mellom ansatte og beboere enklere. Og ikke minst frigir teknologien mulighet for mer tid sammen med beboerne. - Vi hjelper hverandre. Lyngbakken har åtte avdelinger med åtte beboere i hver avdeling. To ansatte jobber på hver avdeling. To avdelinger deler kjøkken. Istedenfor å være to ansatte på åtte som er en tøff utfordring, er vi nå fire ansatte på seksten beboere. Det utgjør en stor forskjell å kunne samhandle på en ny måte, sier Cathrine fornøyd. Hun forteller at når en beboer varsler og personalet på deres avdeling er opptatt, går varselet videre etter to ring til naboavdelingen. Stressnivået synker hos personalet som nå vet at det er kollegaer som kan ta i mot et varsel når de er opptatt. Trygge ansatte overfører trygghet til beboerne. Gode oppskrifter på arbeidsrutiner - Vi har hatt startproblemer med det trådløse, mobile sykesignalanlegget. Men det stresser ikke oss i personalgruppa. Vi løser oppgavene sammen og har satt oss mål å videreutvikle den trådløse plattformen. Cathrines hovedoppgave som fagsykepleier er å skape gode arbeidsprosedyrer og rutiner for og med de ansatte på avdelingene. Hennes mål er at gode rutiner i en avdeling, må raskt spres til de andre avdelingene. Gjennom innovasjon skapes nyutvikling. - Gode oppskrifter gjør noe med oss mennesker. Vi blir trygge på det vi gjør, og det vi gjør sammen med andre. Det er lettere å gjøre en god jobb for beboerne våre, når personalgruppa har samme holdning. Det etablerer vi med oppskrifter om hvordan vi kan jobbe. Cathrine liker ordtaket det jobbes etter på Lyngbakken: - Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best!
Vandrealarm gjør Torleifs hverdag trygg Torleif Aasebø (84) føler seg trygg med vandrealarmen han har som et smykke rundt håndleddet. Vandrealarmen fungerer også som en aktiv trygghetsalarm. - Skjer det meg noe og jeg trenger hjelp, så trykker jeg på smykket og sykepleier Carmen Pena styrter til, sier Torleif og ler. Torleif forteller han stortrives i ny leilighet og i nye omgivelser på Lyngbakken boog behandlingssenter. Han er en av åtte beboere ved avdelingen Konvall. Her deler han og medboere frokost og en god latter hver dag. Han har merket seg at det nye sykesignalanlegget nærmest ikke er å få øye på - bare armbåndsmykket her gjør samme jobben som de gamle snorene på gamle Skien sykehjem. - Det ække møe piping og bråk i gangene lenger nå som alarmene kommer inn på en datamaskin. Ikke veit jeg åssen alarmen virker, sier han og humrer. Vandrealarm Sykepleier Carmen forteller om innkjøringsproblemer i forhold til vandrealarmer på hennes avdeling. Men nå fungerer datateknologien som den skal. I avdelingen bærer fire av åtte beboere vandrealarm som et smykke rundt håndleddet. Hver enkelt alarm er individuelt tilpasset i samarbeid med beboer og pårørende. - Avhengig av individuell tilpasning, kan en vandrealarm varsle når beboer forlater sitt rom. En annen beboer har tilpasset sin alarm slik at den varsler når han eller hun forlater fellesarealene eller sykehjemmet. Det flotte med det nye trådløse, mobile sykesignalanlegget er at straks en vandrer er utenfor avtalt område, blir vi varslet på telefonen. Det er god trygghet for beboer og trygger oss personalet i jobben vi gjør. Trygg alarm - Vandrealarmen fungerer også som en aktiv trygghetsalarm. Beboer må trykke inn knappen i smykket når uforutsigbare situasjoner oppstår. Flere av avdelingens beboere, og som har denne vandrealarmen, har falt på badet når de har vært alene. De har klart å aktivere alarmen og raskt fått hjelp. Da fungerer velferdsteknologien som vi ønsker den skal. Som trygghet for beboer og oss i personalgruppa, sier sykepeleir Carmen Pena.
Utfordres av ny velferdsteknologi Personalgruppene ved de åtte avdelingene på Lyngbakken bo- og behandlingssenter utfordres daglig av ny velferdsteknologi. Gammelt, fastmontert sykesignalanlegg er erstattet av trådløs, mobil teknologi. Som første sykehjem i Norge som tar i bruk moderne sykesignalteknologi, balanserer personalet på en knivegg i forhold til å utvikle og avdekke feil og mangler ved teknologien på den ene siden, og ivareta beboernes trygghet og sikkerhet på den andre. Ressursgruppa ved sykehjemmet består av elleve utvalgte ressurspersoner på de åtte avdelingene. Deres oppgave er blant annet å avdekke feil og mangler som oppstår. Ny teknologi skaper usikkerhet - Det er klart at et sykesignalanlegg som ikke er utprøvd før i Norge, har barnesykdommer. Vår oppgave er å finne nye løsninger som kanskje er enklere å bruke for personalet. Det er en utfordring for alle, også for beboerne, når trygghetsanlegget ikke virker som forventet. Ny teknologi skaper usikkerhet i forhold til nye arbeidsrutiner for personalet. Beboerne blir utrygge når ulike mobile trygghetsalarmer ikke virker. Når vi avdekker feil ved ulike alarmsignal, ja, da blir det litt kaotisk, sier styrer Mona Nordseth. jobber likt, er en utfordring. Det tar tid å endre innarbeidede arbeidsformer. Det er likevel spennende og utfordrende med ny teknologi. Men vi må ta riktige steg, i riktig retning, sammen. Utvikling er tidkrevende, sier styreren. Ressursgruppa viktig Ressursgruppa er viktig for å støtte personalgruppa i forhold til bruken av sykesignalanlegget. Kanskje bør de ulike alarmsignalene endres og forenkles, slik at teknologien fungerer bedre i personalets arbeidshverdag? Det er slik her at hver ansatt har sitt «mobile sykesignalanlegg i lomma», i form av en liten DECT-telefon. - Ressursgruppa fungerer også som diskusjonsforum her på Lyngbakken i forhold til den nye, uprøvde teknologien. Det er ikke bare nye arbeidsrutiner som skal endres. Det å bli trygg på og bruke ny teknologi riktig, og at personalgruppa Trygghet og sikkerhet Ressursgruppa tar i mot ny teknologi med åpne armer. De ser at det trådløse, mobile sykesignalanlegget vil gi personalet og beboerne økt trygghet og sikkerhet. Men først må barnesykdommene avdekkes og plukkes bort. Målet er å nå definisjonen av velferdsteknologi: at det nye sykesignalanlegget skal være assistanse som bidrar til økt trygghet og sikkerhet for beboerne og personalet. Og at beboer skal få økt sosial deltagelse, bedre mobilitet, fysisk og kulturell aktivitet. Og at teknologien skal styrke den enkelte beboers evne til å klare mer på egenhånd i hverdagen.
Nyperosa i ny drakt Dagavdelingen Nyperosa ble med på flyttelasset fra gamle Skien sykehjem til Lyngbakken bo- og behandlingssenter. Små, trange stuer og skumle, bratte trapper er erstattet med åpne, solfylte vindusflater og direkte tilgang til sansehagene rundt sykehjemmet. Borte er også forstyrrende piping og blinking i stuer og ganger som følge av nytt trådløst, mobilt sykesignalanlegg. Sykesignalanlegget har hver og en pleier «i lomma» i form av en Dect-telefon hvor alle alarmer og varslinger kommer inn. Brukerne av dagavdelingen forteller at det har blitt roligere i stuer og ganger. Forstyrrelsen med piping og blinking er borte for godt. Det tok brukerne noen korte uker å tilvenne seg nye omgivelser. Siden har personalet ikke hørt et ord om det gamle sykehjemmet. Andakt og bingo - Vi har hundre og ti brukere fordelt på fem dager som har vedtak på dagavdelingsplass. De første ukene var det selvsagt noen som savnet det gamle. Nå er savnet borte. Her har vi det flott, sier Gunnvor Isaksen. Sammen med et team av ansatte og frivillige tilrettelegger hun aktivitetstilbudene for brukerne. Spennvidden i aktivitetene er stor. - Vi arrangerer andakt og bingo. Trimog gåturer i de flotte sansehagene og Gunnvor Isaksen tilrettelegger aktivitetstilbudene for brukerne. områdene rundt sykehjemmet. Vi har konserter og dans. Foredrag fra gjester og brukere. I dag var det ei dame på 90 år som holdt foredrag om sin oppvekst i et lite skogbrukssamfunn utenfor Skien. Så har vi utlodning, og mange av brukerne har med premier de har laget selv. Og ikke minst hygger vi oss sammen med frokost, kaffe og middag, forteller Gunnvor. Brukere som tidligere ikke kom seg ut av avdelingen, kan nå alene spasere tur i sansehagene og glede seg i flotte omgivelser. Hun forteller at også sykehjemmets beboere er flittige brukere av dagavdelingens arrangementer. Mange frivillige Frivillighetsfaktoren er stor på Nyperosa. Teamet som gjør dagen innholdsrik for brukerne, er en lett blanding av språkelever, uførepensjonister og ansatte. For språkelevene oppleves arbeidsdagen positiv. De kommer fra et annet land og får praktisert norsk med brukerne, samtidig som de gjør en viktig jobb. - Det er lett å være på jobb i slike omgivelser som her. Vi har stor boltreplass inne og ute. Ingen trapper, ingen heis brukerne må benytte. Med direkte tilgang til uteområdet har hverdagen endret seg for mange brukere. De har nå mulighet til å sanse naturen gjennom hageanlegget. Gleden over de mange nye mulighetene til aktiviteter og bevegelse har gjort at dagavdelingen Nyperosa har endret drakt. Og det er vi glade for, sier Gunnvor. Det er en sprudlende gjeng ansatte og frivillige som overfører glede til dagavdelingens brukere. Tidligere var det umulig å få til utendørs-arrengementer. Nå er det bare å åpne glassdørene i stua, og vips er brukerne ute.