Samtykkekompetanse og tvangshjemler Randi Rosenqvist Ila fengsel randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no 1
Psykiatrien har hatt «tvangshjemler» siden 1848 «Innleggelse uten eget samtykke» Pårørende (tutor), overlege og innleggende lege måtte være enige Klage til Kontrollkommisjonen «Innleggelse uten samtykke» ble til «tvangsinnleggelse» i 2001 stadig tre aktører og klage til Kontrollkommisjonen Fra 2007 falt pårørendes tutel bort, vanlig henvisning fra lege eller psykolog Men offentlig myndighet kan også i dag være innleggelsebegjærer. 2
Somatikken fikk først tvangshjemler og regler om samtykkekompetanse i 2001 Pasientrettighetsloven, kap 4 om samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven (2006 ) kap 4 A om helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Helse og omsorgstjenesteloven (kap 9, psykisk utviklingshemmede) kap 10 (rusmisbrukere) 3
Før dette Paternalisme (var det bare doktoren som var «informert»?) Presumert samtykke Implisitt samtykke Protester ble ignorert I noen tilfeller, behandling med makt 4
Informert samtykke 4-1 For at samtykket skal være gyldig må pasienten har fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen 4-2 samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Implisitt eller eksplisitt, i noen tilfeller skriftlig Tidligere snakket man også om «presumert samtykke» Antatt samtykke er begrepet i 4-6 (om pas som ikke har samtykkekompetnse) 5
4-3 Hvem har samtykkekompetanse Myndige personer, med mindre noe annet følger av lov Mindreårige etter fylte 16 år «Samtykkekompetanse kan falle bort helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Den som yter helsehjelp (den faglig ansvarlige) avgjør om samtykkekompetanse bortfaller 6
Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf. 3-5. Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell. 7
Vil det si? For hvert element av helsehjelp må det vurderes om pasienten har samtykkekompetanse? Nei, men det kan vurderes at en pasient har samtykkekompetanse i forbindelse med behandling av an brukket arm, men ikke i forbindelse med kirurgi med mulighet for alvorlige komplikasjoner. Må hver eneste helsepersonell vurdere samtykkekompetanse? Nei, en enhet ledet av en faglig ansvarlig vil være ansvarlig for vedtak fattet etter samråd med annen helsearbeider, men en privatpraktiserende fotterapeut skal vurdere dette selv. 8
Når vedtak om manglende samtykkekompetanse for voksne skal fattes, skal pårørendes mening høres, men det er den medisinsk faglig ansvarlig som bestemmer. Skal pårørende uttale seg om hva pas ville synes dersom han var i en annen tilstand, eller hva de synes pas burde mene? Med andre ord: individets rettigheter/behov ivaretas til syvende og sist av helsepersonell og ikke av pårørende 9
Kriterier for samtykkekompetanse, IS-8/2015, s 38 Evne til å uttrykke valg Evne til å forstå informasjon som er relevant for beslutning om helsehjelp Evne til å anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon, spes i forhold til egen lidelse og konsekvens av ulike behandlingsalternativ Evne til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene 10
Psykisk helsevern Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler samtykkekompetanse etter annet ledd og som har eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse eller motsetter seg helsehjelpen, kan bare skje med hjemmel i psykisk helsevernloven kapittel 3. Men dersom alvorlig sinnslidende pasient ikke motsetter seg innleggelse/behandling skal han tas imot som frivillig pasient (phvl kap 2) og har derved også krav på å få trekke sitt samtykke med mindre han utgjør en alvorlig fare for eget eller andres liv og helse (forbud mot konvertering fra kap 2 til kap 3) 11
Dersom en alvorlig sinnslidende person motsetter seg somatisk behandling på psykotisk grunnlag, skal reglene om helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp, Pas- og brukerrettighetsloven kap 4 A 12
Kapittel 4 Konklusjon Pasienter skal kunne gi et informert samtykke. H.dir er heller uklar på hva det vil si å gi et informert samtykke. Dersom samtykket ikke er informert, skal det egentlig fattes et vedtak om helsehjelp ved representert samtykke fra helsepersonell (men om dette blir gjort er heller tvilsomt). (Er det greit å si at pasienten har samtykkekompetanse når han er enig med oss, men ikke har når han motsetter seg behandling?) 13
4A-3 Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg 1. Før helsehjelp gis, må tillitsskapende tiltak være forsøkt eller åpenbart formålsløst 2. ved opprettholdt motstand, vedtak dersom a) En unnlatelse av å gi helsehjelp kan før til vesentlig helseskade for pasienten, og b) Helsehjelpen ansees nødvendig, og c) Tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelp 3. «klart beste løsning» pasienten vil ikke i gjenvinne samtykkekompetansen i nær fremtid 14
4-9.Pasientens rett til å nekte helsehjelp i særlige situasjoner Pasienten har på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter eller til å nekte å avbryte en pågående sultestreik. Dersom helsepersonell er i tvil om grunnlaget for å nekte blodoverføring, om pasienten er overbevist eller om pasienten har innsikt i konsekvensen av sin beslutning, så kan behandling gis (s 56 IS-8/2015) 15
En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling. Er en døende pasient ute av stand til å formidle et behandlingsønske, skal helsepersonellet unnlate å gi helsehjelp dersom pasientens nærmeste pårørende tilkjennegir tilsvarende ønsker, og helsepersonellet etter en selvstendig vurdering finner at dette også er pasientens ønske og at ønsket åpenbart bør respekteres. Pasienten kan motsette seg livsforlengende behandling, ikke pleie og omsorg (s 56, IS 8/2015) Hva er behandling, hva er pleie om omsorg? 16
Eksempler Undersøkelse blodprøver Forebygging - tannbehandling Helsebevaring - hindre at tilstanden forverres Smertelindring i forbindelse med terminalpleie Pleie og omsorg fotstell hos diabetikere. Innleggelse og tilbakeholdelse i helseinstitusjon når dette er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen (obs- omsorgsbolig omfattes ikke av dette) 17
Kommunal omsorgs- og helsetjenesteloven «Beslutningskompetanse» = (samtykkekompetanse?) Konkrete forutsetninger for at personen ansedes for å ha beslutningskompetanse er at personen har evne til å uttrkke valg, evne til å forstå informasjon som er relevant for besluttningen, evnen til å relatere informasjonen til egen situasjon og mulige konsekvenser av ulike beslutningsalternativer 18
Kommunal omsorgs- og helsetjenesteloven Kapittel 9 (tidligere 4 A) Kun for psykisk utviklingshemmede Nødsituasjoner Skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner Planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nørsituasjoner 19
Problem Personer i kommunal omsorg som ikke er psykisk utviklingshemmede kan ikke underkastes slike tvangsvedtak, selv om de fungere med tilsvarende kognitiv svikt. «løsninger» definere at pas ikke får gå ut alene som «helsehjelp» etter pas- og brukerloven «Løsning» :Fengselsdom ved aggressive handlinger 20
Spennende, kort roman om å fatte vedtak på andres vegne Ian Mc Ewan: The Children Act, paperback 2014, Vintage Barneloven, 2015 21