Informasjonsmøte 2. september 2016 for årets INFRASTRUKTUR-utlysning

Informasjonsmøte 2. september 2016 for årets INFRASTRUKTUR-utlysning Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Solveig Flock, spesialrådgiver Roar Skålin, spesialrådgiver Odd Ivar Eriksen, spesialrådgiver Kirsti Solberg Landsverk, seniorrådgiver Kristine Brekke Harrison, seniorkonsulent

Hensikten med møtet & Praktiske forhold Informere om årets utlysning av midler i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Belyse viktige føringer i relativt omfattende søknadstype Belyse spesifikt det som er nytt/endret i årets utlysning Møtet strømmes; vi må derfor bruke mikrofon ved spørsmål Vi inviterer til spørsmål også fra de som følger oss på nettet På nettsiden for denne info-dagen finner du E-postadresse for spørsmål og disse lysarkene 2

Dette møtets form Gjennomgang på lysark; spørsmålsrunde på passende tidspunkt «Mingle-lunsj» i ca. en time mulighet for spørsmål Formell møteslutt kl. 14, men Forskningsrådets rådgivere vil være tilgjengelige for individuelle spørsmål frem til kl. 16 3

Agenda 10:10 Hva det kan søkes om 10:40 Hva som er nytt/endret - Gjennomførbarhet og prosjektledelse - Kriterier for å vurdere ovenstående - Mal for prosjektbeskrivelsen 11:10 Øvrige føringer i utlysningen I 11:45 «Mingle-lunsj» 12:45 Øvrige føringer i utlysningen II 14:00 Individuelle samtaler 16:00 Slutt 4

Hva det kan søkes om Vitenskapelig utstyr Store forskningsfasiliteter Elektronisk infrastruktur Tilretteleggelse av: Vitenskapelige databaser Vitenskapelige samlinger Kun infrastruktur av nasjonal viktighet (ikke «basisutstyr»): Skal støtte opp under nasjonale forskningsprioriteringer Skal legge grunnlag for internasjonalt ledende forskning Skal forefinnes ett eller få steder i landet Skal gjøres tilgjengelig for alle relevante brukere Krav om samarbeid og arbeidsdeling mellom relevante aktører 2 mill. kr < søknadsbeløp < 200 mill. kr 5

Hva det kan søkes om (forts.) Det kan søkes støtte til forskningsinfrastruktur som: Støtter opp under nasjonalt prioritert forskning, se områdestrategiene i Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2016 Er viktig for grunnleggende og/eller anvendt forskning av høy kvalitet Norsk veikart for forskningsinfrastruktur, sist oppdatert i 2016: 1.Områdestrategier: Beskrivelser av det strategiske grunnlaget for Forskningsrådets tenkning og prioriteringer; tar utgangspunkt i forskningsmål, eksisterende forskningsinfrastruktur og behov 2. En presentasjon av store og nasjonalt viktige infrastrukturer som har mottatt finansiering etter 2014-utlysningen eller tidligere, eller som Forskningsrådet har vurdert som støtteverdige 6

Litt mer om Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Norsk veikart for forskningsinfrastruktur, sist oppdatert i 2016: 1.Områdestrategier: Beskrivelser av det strategiske grunnlaget for Forskningsrådets tenkning og prioriteringer; tar utgangspunkt i forskningsmål, eksisterende forskningsinfrastruktur og behov 2. En presentasjon av store og nasjonalt viktige infrastrukturer som har mottatt finansiering etter 2014-utlysningen eller tidligere, eller som Forskningsrådet har vurdert som støtteverdige Veikartets formål og funksjon: Kommunisere Forskningsrådets beslutningsgrunnlag før utlysninger Synliggjøre store og viktige infrastrukturer, inkl. de internasjonale Veilede offentlige og private finansiører Å være særskilt presentert på veikart gir ingen «fortrinnsrett» Også «veikartprosjekter» må skrive full, ny søknad der det gjøres rede for eventuelle endringer sammenlignet med tidligere søknad 7

Hva INFRASTRUKTUR ikke støtter (eksempler) Det kan ikke søkes om midler til basisutstyr som det er rimelig at flere forskningsinstitusjoner har Det kan ikke søkes om midler til infrastrukturer der det primære formålet er å etablere og vedlikeholde nettverk mellom mennesker, selv om hensikten med nettverket er å legge grunnlag for forskning eller yte assistanse til forskning Det kan ikke søkes om støtte til eventuelle bygningsmessige behov som infrastrukturen måtte ha, bortsett fra eventuelle merkostnader forbundet med tekniske installasjoner som er nødvendige for selve infrastrukturetableringen Men søknaden må gjøre rede for slike (eventuelle) behov, samt hvordan de er tenkt finansiert og ivaretatt 8

Hvem som kan søke UH-institusjoner Forskningsinstitutter Offentlig finansierte forvaltere av forskningsinfrastruktur som samarbeider nært med norske forskningsinstitusjoner 9

To mekanismer i Forskningsrådet for finansiering av forskningsinfrastruktur 1. INFRASTRUKTUR: Egen finansieringsordning spesifikt rettet mot forskningsinfrastruktur Gjelder primært etablering/fornyelse; støtte til drift i særskilte tilfeller 2. Prosjektstøtte i alle Forskningsrådets finansieringsordninger: Utgifter til bruk av infrastruktur, herunder avskrivninger på egne investeringer i infrastruktur (i forhold til bruk), er støtteberettiget Hovedregel: De prosjekter som anvender en forskningsinfrastruktur skal finansiere «sin andel» av driftskostnadene Er legitime kostnader i alle prosjektsøknader til Forskningsrådet INFRASTRUKTUR kan unntaksvis, og etter særskilt vurdering, bidra med en grunnfinansiering av drift (se senere lysark) 10

«Sannsynlighet» for tildeling År for utlysning Antall søknader Antall søknader innvilget Omsøkt beløp* [MNOK] Tildelt beløp* [MNOK] Tildelt/ omsøkt beløp 2009 250 22 6500 500 7,7 % 2010 150 19 4000 500 13 % 2012 70 13 2700 500 19 % 2014 88 32 4500 1400 31 % 2016??? *) Inntil femårige prosjekter Inntil 1000? 11

Gjennomførbarhet og prosjektledelse: Krav til søknaden 1. Prosjektbeskrivelsen skal skrives i hht. til mal som tydeliggjør: Prosjektplan med arbeidspakker, milepæler og ressursforbruk Prosjektledelsens kompetanse i etablering og drift av infrastruktur, samt søkerinstitusjonen(e)s administrative støtteapparat Risiko og tiltak for å håndtere risiko 2. Søknadsvurderingen: Eksperter vil vurdere teknisk, kompetansemessig, personellmessig og økonomisk gjennomførbarhet Forskningsrådets administrasjon vil vurdere administrative støttefunksjoner, ansvarsfordeling mellom samarbeidspartnerne, samt forretningsmodellen for infrastrukturens drift 13

Mal for prosjektbeskrivelsen (ny i 2016) 1. Relevance to the call for proposals 2. Status of current research and infrastructures 3. Description of the Research Infrastructure 4. Impacts of the Research Infrastructure 5. Importance of the research infrastructure for various user groups 6. Plan for access and knowledge management 7. Data management 8. Partners 9. Project management 10. Work plan, time-schedule and deliverables 11. Risk analysis and mitigation measures 12. Cost- and funding plan 13. Environmental and ethical perspectives 14

Gjennomførbarhet og prosjektledelse: Kontraktsforhandlingsfasen 1. Søknader som ikke har scoret tilstrekkelig høyt på kriteriet Gjennomføringsplan og ressursbehov: Vil bli anmodet om å revidere prosjektplanen på dette punktet Vi vil innhente eksterne råd i forkant av forhandlingene (hvis behov), eller for å vurdere reviderte gjennomføringsplaner 2. Søknader som ikke har scoret tilstrekkelig høyt på kriteriet Faglige og teknologiske løsninger: Kan bli bedt om å gjennomføre et forprosjekt 15

Søknadsvurdering i to trinn 1.Utenlandske eksperter vurderer: Science case Prosjektledelse Gjennomførbarhet Teknisk Kompetansemessig Personellmessig Økonomisk Rådgivende, dog krever vi karakter 5, 6, eller 7 (7 er best) 2. Forskningsrådets administrasjon vurderer: Strategisk betydning Forretningsplan Hvorvidt infrastrukturen er av nasjonal viktighet 16

Etablering, drift og tilgjengeliggjøring Realistisk fremdriftsplan en fordel for alle! Nasjonal forskningsinfrastruktur har ofte mange og «ulike» partnere; fordeling av midler forutsettes likevel avklart på søknadstidspunkt Tidkrevende anbudsregimer Avklaring av eventuelle bygningsmessige forhold (dekkes [normalt] ikke av Forskningsrådet; ei heller av KD) Inngåtte kontrakter termineres ved manglende fremdrift (Eventuell tildeling vil kunne dekke investeringer i omsøkt infrastruktur foretatt etter søknadsfrist, men før tildeling) Infrastrukturen skal gjøres tilgjengelig for alle relevante brukere, også de utenfor egen/eget institusjon/konsortium; i søknaden: Redegjøre for hvem som er relevante brukere Plan for håndtering av data som infrastrukturen produserer Må ha: god prosjektledelse og tydelig institusjonelt eierskap 18

Budsjettering Forskingsrådet forventer såkalt totalkost-budsjettering Budsjettet skal splittes i to; jf. eget regneark: Etableringsfase + driftsfase Begge faser kan inneholde både personell- og andre kostnader Både for etablerings- og driftsfasen: Spesifisere hva som inngår i kostnadene Spesifisere hvordan de totale kostnadene er tenkt finansiert, herunder eventuelle egenbidrag Ved søknadsbeløp > 30 MNOK skal søker redegjøre for alternative investeringsnivåer forutsatt at dette gir faglig mening 19

Budsjettering av driftsfasen Estimat for kommende ti år etter eventuell tildeling Relevante finansieringskilder for driftsfasen: Inntekter fra prosjekter som anvender infrastrukturen Eventuell grunnfinansiering fra eierinstitusjonen(e) Eventuell grunnfinansiering fra Forskningsrådet Merk: FoU-prosjekters driftskostnader er støtteberettigede i alle Forskningsrådets programmer og øvrige finansieringsordninger Søker velger selv hva som skal inngå i infrastrukturen/leiestedet; den kan gjerne innbefatte mer enn det som inngår i søknaden 20

Grunnfinansiering til drift fra INFRASTRUKTUR INFRASTRUKTUR kan bidra til finansiering av drift i en oppstartsfase, men er restriktiv med langsiktig driftsstøtte De som søker om langsiktig driftsstøtte, må argumentere for at alle de følgende punktene er oppfylt: 1. Forskningsinfrastrukturen kan klassifiseres som «storskala» 2. Forskningsinfrastrukturen er svært kostbar i drift 3. Det vil være umulig å fullfinansiere driften gjennom bidrag fra «bruker-prosjekter» og grunnfinansiering fra eierinstitusjonene 4. Infrastrukturen har, eller vi ha, høy grad av utnyttelse 5. Det er implementert hensiktsmessige budsjetterings- og regnskapsprinsipper for driften av infrastrukturen (leiested) 6. En forretningsmodell som legger opp til at «bruker-prosjektene» bidrar 7. Eierinstitusjoner med stor basisbevilgning bidrar til grunnfinansieringen 8. INFRASTRUKTUR har bidratt til infrastrukturens etablering/oppgradering 21

Internasjonal infrastruktur og ESFRI Det kan søkes støtte til: Etablering av og/eller investering i den norske delen (noden) av internasjonalt distribuert infrastruktur Norsk bidrag til lokalisert internasjonal infrastruktur eller felles tjenester/installasjoner Nytt eller forlengelse av eksisterende nasjonalt medlemskap i internasjonale forskningsinfrastrukturer Søknader om norsk deltagelse i prosjekter på ESFRI Roadmap: Må være koordinert med arbeidet i det europeiske konsortiet Eget vedlegg må fylles ut 24

Distribuerte internasjonale infrastrukturer Utgangspunkt og forutsetninger: Norske forskningsinfrastrukturer utgjør en (eller flere) node(r) Medlemskontingenten utgjør en svært liten del av driftskostnadene Nodens driftskostnader skal i stor grad dekkes av «bruker-prosjekter» Forskningsrådet krever forretningsplan for infrastrukturer som støttes Forskningsrådets policy: Det norske medlemskapet forankres i den norske noden Medlemskontingenten inngår i den norske nodens driftskostnader Må søke INFRASTRUKTUR om etablering/forlengelse av medlemskap Forskningsrådet gir råd til Dpt. på etter å ha vurdert søknaden Finansiering av driftskostnadene for norsk node: Prosjekter som anvender noden (i hht. til norsk forskningspolitikk) Grunnfinansiering fra egen institusjon (ikke et krav, men skjer ofte) Grunnfinansiering fra Forskningsrådet (kun i spesielle tilfeller) 25

Utvikling av utstyr og programvare Normalt skal utstyr og programvare som finansieres gjennom INFRASTRUKTUR, være «standardløsninger» som kan kjøpes Ved søknad om midler til utvikling av utstyr og programvare må søker argumentere for følgende: At det skal etableres og settes i drift en tjeneste for forskning i regi av prosjektet At det ikke finnes egnede løsninger på markedet Hvem som er brukerne og at brukermiljøet har et uttalt behov for utstyret/programvaren At metoden/teknologien som ligger til grunn for utviklingen er vist å fungere i et relevant miljø (Technology Readiness Level 6) 27

Infrastrukturer for tilgjengeliggjøring av data INFRASTRUKTUR kan støtte: Anskaffelse og etablering av utstyr og verktøy (herunder IT-verktøy) for å samle inn data for forskning Tekniske systemer for kvalitetssikring og klargjøring, så vel som for arkivering og tilgjengeliggjøring, av data for bruk i forskning Andre kostnader knyttet til datainnsamling, støttes ikke av INFRASTRUKTUR Det må dokumenteres hvem som er brukerne av dataene, og at brukerne har et uttalt behov for dataene i sin forskning Infrastrukturer som genererer større mengder data, skal ha en plan for datahåndtering, lagring og tilgjengeliggjøring av data 28

Statsstøtte Statlig støtte til ikke-økonomisk aktivitet er ikke statsstøtte Statlig støtte til økonomisk aktivitet begrenses av regelverket Forskningsinfrastruktur som benyttes både i økonomisk og ikkeøkonomisk aktivitet, må ha egne regnskap for de to aktivitetene Dersom > 20 % av årlig kapasitet benyttes i økonomisk aktivitet: Den delen som benyttes i økonomisk aktivitet kan motta maksimalt 50 % offentlig støtte til investering Det kan ikke gis støtte til drift av den delen som benyttes i økonomisk aktivitet Forskningsrådet vil beregne øvre grense for lovlig støtte i forbindelse med kontraktsinngåelse 30

Merverdiavgift Merverdiavgift ved anskaffelse av forskningsinfrastruktur: Institusjoner i UoH-sektor og helseforetak må betale merverdiavgift på anskaffelsen; utgiften til merverdiavgift kan inngå i søknaden om midler fra Forskningsrådet Ikke-statlige forskningsinstitusjoner vil normalt ha fradrag for inngående merverdiavgift; de som har fradrag for inngående merverdiavgift, skal ikke ta med denne kostnaden Denne forskjellen gjør at det i noen tilfeller kan være rimeligere å investere i ikke-statlig sektor, men da vil offentlige institusjoner måtte betale merverdiavgift ved bruk av infrastrukturen Forskningsrådet ønsker ikke at avgiftsmessige forhold bestemmer eierskap og lokalisering av forskningsinfrastrukturer Konsortiene bør avgjøre eierskap ut fra faglige vurderinger og forventet bruk 31

Hvem bør delta i et konsortium? Det er en fordel at alle institusjoner som er eller kan bli store brukere deltar som samarbeidspartnere i prosjektet fra starten Dette vil sikre at disse brukerne kan benytte seg av tjenestene fra infrastrukturen til lavest mulig kostnad Det er dog en forutsetning at alle samarbeidspartnerne i konsortiet bidrar til og er delansvarlig for resultatene i prosjektet Det kan være i strid med Regelverket for offentlige anskaffelser dersom leverandører av varer og tjenester deltar som samarbeidspartnere i søknaden Deltagelse fra samarbeidspartnere som driver økonomisk aktivitet kan føre til at støtten fra Forskningsrådet blir regnet som statsstøtte; dette kan begrense omfanget av støtten Forskningsrådet kan tildele 32

Gjennomføring av søknadsbehandling Innkomne søknader sorteres etter fag-, tema- og teknologiområde Bioteknologi Internasjonale eksperter Klima og miljø Internasjonale eksperter Humaniora Internasjonale eksperter Etc. Bioteknologi «Administrasjonspanel» (NFRs administrasjon) Klima og miljø «Administrasjonspanel» (NFRs administrasjon) Humaniora «Administrasjonspanel» (NFRs administrasjon) Etc. Forskningsrådets administrasjon utarbeider en helhetlig innstilling som så kommuniseres bredt i internt i Forskningsrådets administrasjon og kvalitetssikres i vår øverste ledelse Styreutvalget for forskningsinfrastruktur fatter vedtak om hvilke prosjekter som inviteres til kontraktsforhandlinger Kontraktsforhandlinger 34