RAPPORT FOR EVALUERING AV OPPTAKSPRØVER System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole
Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Deltagere... 3 1.2 Spørreskjemaene... 4 2 Resultater... 4 2.1 Juryenes evaluering av opptaksprøvene... 4 2.2 Studentobservatørenes evaluering av opptaksprøvene... 7 2.3 Akkompagnatørenes evaluering av opptaksprøvene... 10 2.4 Opptakskoordinators evaluering av opptaksprøvene 11 3 Oppsummering og vurdering.....12 2
1 Innledning Evaluering av opptaksprøvene inngår som en del av NMHs kvalitetssikringssystem, beskrevet på følgende måte i pkt.1.3: Alle ledd av opptaksprøven skal gjennom en årlig evaluering. Dette krever - at alle opptaksjuryer evaluerer opptaksprøvens relevans, innhold, form og den praktiske gjennomføringen - at alle studentobservatører evaluerer gjennomføringen av opptaksprøvene - at alle akkompagnatørene evaluerer forberedelsene til og gjennomføringen av opptaksprøvene Prøvene skal være egnet til å velge ut de som er best kvalifisert for et studium ved NMH, og de finner sted fast i uke 8 for master og uke 11 for bachelor. Juryene, akkompagnatørene og studentobservatørene blir bedt om å evaluere opptaksprøvene. Juryene fyller ut et evalueringsskjema i løpet av opptaksuka, mens studentobservatørene får tilsendt et webbasert evalueringsskjema i etterkant av prøvene. Akkompagnatørene evaluerer opptaksprøvene muntlig i sitt fagrådsmøte, og oversender i etterkant referat til kvalitetskoordinator, som tar deres evaluering med i rapporten. 1.2 Deltagere Nedenfor følger en oversikt over antall juryer og studentobservatører som ble invitert til å evaluere opptaksprøvene 2013, samt antall besvarelser og svarprosent for de ulike gruppene. Antall inviterte Antall besvarelser Svarprosent Juryer bachelor 46 28 61 % Juryer master 21 14 67 % Studentobservatører 43 21 49 % Akkompagnatører Evaluert muntlig i fagrådsmøte Neste tabell viser oversikt over svarprosenten fra 2009-2012: 2009 2010 2011 2011 2012 Juryer bachelor 77 % 78 % 58 % 58 % 47 % Juryer master 79 % 82 % 87 % 87 % 72 % Studentobservatører 75 % 60 % 55 % 55 % 60 % 3
1.3 Spørreskjemaene Spørreskjemaene som ble brukt i denne evalueringen er begge korte, og inneholder en kombinasjon av spørsmål med åpne og lukkede svaralternativer (appendiks I og II). Skjemaet til juryene ble distribuert på papir sammen med øvrig informasjon, mens undersøkelsen til studentobservatørene var webbasert og ble sendt til deres email-adresser. 2 Resultater Evalueringen tar sikte på å kartlegge følgende områder: - En vurdering av opptaksprøvenes innhold og relevans - En vurdering søkernes deltakelse - En vurdering av gjennomføringen Spørsmål om prøvenes innhold og relevans, samt søkernes deltakelse rettes til jurymedlemmene i denne evalueringen. Både jury, studentobservatører og akkompagnatører, oppfordres til å vurdere kvaliteten på selve gjennomføringen av opptaket. 2.1 Juryenes evaluering av opptaksprøvene 2.1.1.Opptaksprøvenes innhold og relevans På spørsmål om i hvilken grad mener juryen man får målt det man ønsker å måle gjennom de eksisterende opptaksprøvene, oppgir samtlige av bachelor - juryene i stor grad. Samtlige av disse juryene vurderer også at prøvene i stor grad skiller ut de mest egnede søkerne, og det fremsettes ikke behov for endring av innhold eller forslag til nytt innhold, utover et forslag om andre sanger i gitarbesifring. 12 av de 14 masterjuryene vurderte også at prøven i stor grad målte det man ønsket å få målt, og 13 av de 14 juryene opplevde at prøvene i stor grad skiller ut de beste søkerne. En av juryene oppgav at prøvene i middels grad skilte ut de beste, og begrunnet dette med at når en har få søkere med ganske personlig innretning, er det vanskelig å vurdere hva slags nivå en skal se etter. Tabellen under viser prosentvis fordeling av svarene som ble gitt på spørsmålene knyttet til innhold og relevans. I hvilken grad eksisterende opptaksprøvene måler det man ønsker å få målt I hvilken grad prøvene skiller ut de mest egnede søkerne Bachelor Master Bachelor Master I stor grad 100 % 86 % 100% 93 % I middels grad 0 % 14 % 0 % 7 % I liten grad 0 % 0 % 0 % 0 % 4
2.1.2 Søkernes deltakelse Juryene blir også spurt om hvor godt orientert virket søkerne om hva de skulle gjøre, og som det fremgår av tabellen er flertallet av søkerne godt orientert, men mastersøkerne er bedre orientert enn søkere til bachelor: Bachelor Master Svært godt 46 % 57 % Godt 39 % 36 % Middels 11 % 0 Dårlig 4 % 0 Svært dårlig 0 0 ( En av master-juryene har ikke besvart spørsmålet) Juryene blir også bedt om å oppgi misforståelser som gjelder flere søkere, og juryen for bachelor horn oppgir at flere søkere kom en dag tidligere til 2.runde. For bacheloropptaket til musikkpedagogikk klassisk peker juryen på at få kandidater er kjent med at de skal ha innstuderingsoppgave og at de får 45 min på denne oppgaven. Juryen for musikkpedagogikk jazz/pop/rock opplevde også at mange ikke var orienterte om hva som var obligatorisk for prøven. Juryen for jazzgitar oppgir også at flere ikke har fylt ut søknadsskjemaet fullstendig. På masternivå oppgis det av klaverjuryen at noen av søkerne til kammermusikk skulle prøves i både kammer og solorepertoar, mens en av jazz-søkerne ønsket seg rytmeseksjon på selve prøven, men hadde ikke oppgitt dette på forhånd. 2.1.3 Den tekniske gjennomføringen Med hensyn til tid og informasjon, anser de aller fleste juryene at det er gitt tilstrekkelig. Bachelorjury for sang mener det var satt av for mye tid til pauser og at de opplevde mye venting, mens en jazzjury opplevde at det var satt av for lite tid til rigging. På master er det juryene for klaver og fløyte/obo som opplever at det er satt av for lite tid til pauser. Bachelorjuryene for jazz etterlyser motivasjonsbrev, og klaver oppgir at noen av søkerne mangler målsetting og informasjon om studiene. Masterjuryene for jazz og folkemusikk har også besvart at det var informasjon de savnet, og jazzjuryen utdyper dette med at det ble levert inn dårlige prosjektbeskrivelser, og at det må sjekkes på forhånd at de faktisk har levert prosjektbeskrivelse fordi noen leverer svært mangelfulle. Juryen i folkemusikk oppgir også at de kunne trengt mer omfattende prosjektbeskrivelser. Sang påpeker at det manglet søkermapper for søkerne fra BDM, samt at de ønsker seg at fødselsdato pluss kort CV settes på første side. Tilstrekkelig med tid per søker Tilstrekkelig informasjon om søkerne Bachelor Master Bachelor Master For mye 4 % 0 0 0 Tilstrekkelig 92 % 79 % 82 % 71 % For lite 4 % 14 % 11 % 21 % ( En av master-juryene har ikke besvart spørsmålene, samt en av bachelor-juryene 5
har utelatt å besvare spørsmålet om info) 2.1.4 Avsluttende kommentarer/forslag til endringer Under gjengis de kommentarene som juryene har gitt avslutningsvis i undersøkelsen: Bachelorjury for musikkpedagogikk : innstudering bør være likt for alle = komposisjon/impro-oppgaven Bachelorjury for sang: Altfor lange pauser. Vi har ventet nærmere 4 timer i dag, på tross av at bare 5 kandidater har trukket seg. Bachelorjury for jazz; De studentene som må rigge ( gitar, trommer, bass) trenger eg litt lengre tid ( 5 min?) Bachelorjury for jazzgitar: Bandet ( kompet) ønsker mobiltelefon til søkere Bachelorjury for jazz : Studentene bør orienteres om at det er mulig å prøve med kompet på forhånd Bachelorjury for klarinett: Juryen er enige om at kandidater til MP burde fått spille en 2- runde, dvs, mer enn 1 stykke, på linje med utøvende søkere Bachelorjury for Tuba/horn: Vil gjerne ha større rom, spesielt for tuba-prøvespill Masterjury for jazz: Ingenting var rigget klart på tross av at adm hadde fått beskjed om hva trengtes. Adm hadde ikke sjekket at ting var på plass. Dette gjentar seg ofte, og må kunne gjøres bedre. Juryen måtte trå til selv, med hjelp fra driftsavdelingen som kom etter hvert. Masterjury for dirigering: Vi går ut for samme rammetider hvert år. Tar høyde for at innføring i folkemusikk er ferdig før orkesteropptaket. Foretrekker Levinsalen 1.dagen, Lindemann 3 runde. 6
2.2 Studentobservatørenes evaluering av opptaksprøvene 21 av de 43studentene som fikk invitasjon til å evaluere opptaksprøvene besvarte undersøkelsen. 95 % av de som svarte deltok i bacheloropptaket, mens 9 % (det er mulig å delta i begge) satt i en masterjury. På spørsmål om hvordan de ble rekruttert som studentobservatør, oppgir flertallet at de selv meldte seg, men en god andel ble også rekruttert av Studentutvalget: Hvordan ble du studentobservatør? 2.2.1 Juryens behandling av søkerne Evalueringen omfatter to spørsmål om hvordan studentobservatøren opplevde at juryen behandlet søkerne. Som det fremgår av diagrammene under, opplevde samtlige at juryene var imøtekommende og vennlige overfor søkerne, men ikke alle mener at juryene behandlet søkerne sine likt. I en av fritekstkommentarene avslutningsvis i undersøkelsen foreslår en av observatørene at prøvene burde foregå bak forheng slik at det ikke er kjent for juryen hvem som spiller. Hvor enig/uenig er du i følgende påstand? 1 betyr at du er helt uenig og 5 betyr at du er helt enig: - Juryen var imøtekommende og vennlig overfor søkerne 7
Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? 1 betyr at du er helt uenig og 5 betyr at du er helt enig: - Alle søkerne ble behandlet likt av juryen 2.2.2 Juryens behandling av studentobservatøren Evalueringen tar også for seg hvordan studentobservatøren opplevde at juryen behandlet ham/henne, og diagrammene under viser at det store flertallet av de som har svart opplevde at de ble behandlet med respekt, og ble godt tatt i mot. I en fritekstkommentar avslutningsvis i undersøkelsen oppgir en av observatørene at det var mindre plass til hans/hennes synspunkter i en av juryene enn de to andre som studenten også hadde deltatt i. For disse spørsmålene er det derfor viktig at både student og jury deler oppfatning av hva rollen som studentobservatør innebærer. Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? 1 betyr at du er helt uenig og 5 betyr at du er helt enig: - Jeg opplevde at juryen behandlet meg med respekt 8
Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? 1 betyr at du er helt uenig og 5 betyr at du er helt enig: - Jeg følte meg godt tatt i mot av juryen 2.2.3. Informasjon Mens flertallet oppgir at de fikk tilstekkelig med informasjon, har 5 av observatørene oppgitt at de manglet informasjon om følgende: Tider Det meste Nøyaktig tidspunkt for hva som skulle skje, f.eks fikk jeg bare tidene for når selve prøvespillet inne for jury startet for bachelor obo, ikke når første kom for å hente notene til innstudering. Var bare helt tilfeldig at jeg kom innom tidlig og kunne vise første kanditat til øverommet for innstudering. Ville jo gjerne være der og ta imot kandidatene når de kommer. Mine oppgaver Rom, tidspunkt, varighet Hvordan var informasjonen som du fikk i forkant av opptaksprøven? 9
2.2.4 Avsluttende kommentarer Til slutt i undersøkelsen ble studentene oppfordret til å skrive en kommentar hvis de hadde andre eller utdypende tanker rundt rollen som studentobservatør og 8 av de 21 som deltok, besvarte med en fritekst som er gjengitt under: Veldig ryddig gjennomført. Alle søkere ble tatt seriøst, selv om det var store sprik i nivået på søkere. Positivt overrasket over juryens arbeid! Når det gjelder bacheloropptaket snakket vi om å ikke ha akkurat samme repertoar på folk som søker 2.avdeling, for de har jo tross alt allerede studert litt.. Iallefall kutte ut kreutzer for dem, men kanskje legge til noe annet.. :) Juryen tok seg god tid til å argumentere seg fram til et resultat. Flinke! Jeg mener det er viktig at det er en studentobservatør tilstede ved prøvespill, og synes det er dumt at det ikke var noen på 1. Runde obo bachelor. Jeg ble spurt om dette i siste liten kvelden før og hadde dessverre ikke mulighet til å stille. Spør i god tid! Generelt er det er en fin erfaring for studentene å observere opptaksprøvene. Jeg føler at juryen bør OPPFORDRES på forhånd til å inkludere studenøbservatøren i samtaler og disusjoner. I de tre juryene jeg deltok, var to veldig inkluderende og dermed også veldig interressante og givende (for alle parter). I den tredje var det mindre plass til mine synspunkter og min rolle kjentes overfladisk ut. Da følte jeg tiden jeg brukte var kun bortkastet tid. Jeg trodde ikke juryen skulle gjøre narr av deltakerne som ikke var så flinke etter at de forlot rommet. Det var ubehagelig. Jeg synes prøvespill burde foregå bak forheng, da jeg opplevde (og har hørt lignende historier) at søkerne ble behandlet forskjellig, utfra om juryen kjente de prøvespillende fra før. Dette synes jeg er ganske alvorlig, alle søkere bør bli behandlet likt og man burde ikke få fordel/ulempe av å kjenne juryen fra før. Dessverre er dette etter min erfaring noen ganger tilfelle. 2.3 Akkompagnatørenes evaluering av opptaksprøvene Akkompagnatørenes evaluering av opptaksprøvene ble gjennomført muntlig på møte i fagråd for akkompagnement, samt per email i etterkant. Referat ble i oversendt av fagrådsleder til kvalitetskoordinator, og gjengis nedenfor. 2.3.1 Akkompagnatørenes rolle På grunn av de spesielle kravene til fleksibilitet, mobilitet og tildels sirkulerende virksomhet i opptaksprøveukene er ingen tjent med at akkompagnatørene formelt sett har juryansvar. Det hender dessuten at NMH må engasjere enkelte vikarer som kan mangle tilsvarende erfaring og kompetanse som finnes i den faste staben. 10
Derimot står vi alle bak ønsket om at vanlig praksis skal være at pianisten har en udiskutabel rett til å uttale seg. Med dette mener vi en uavviselig rettighet til å delta i jurymøter og - drøftelser samt komme med bestemte oppfatninger underveis dersom akkompagnatøren opplever det som påkrevd. Bak dette ligger mange års erfaringer med at faglig relevante kommentarer om kandidaters prestasjoner slik vi opplever det gjennom vårt samspill med kandidaten må holdes tilbake, fordi det pr i dag mangler en naturlig plass for dem i vår relasjon til juryen. Samtidig må det sies at noen har erfart annet, nemlig å bli rådspurt, lyttet til, og på annet vis trukket inn i evalueringen av kandidatenes prestasjoner. Av og til rent spontant, i andre tilfelle som resultat av innarbeidet praksis for akkurat den juryen. Dette synes å ha fungert bra for alle parter, og kan stå som eksempel på at det er fullt mulig å få til en generell uttalerett for akkompagnatørene uten for mye problematisering. Det skal også nevnes at NMH har en praksis der pianisten blir innlemmet som spillende medlem av juryen når et oppnevnt jurymedlem melder forfall. Erfaringen er at dette også fungerer utmerket. 2.3.2 Øvrige innpill - Kontaktnummer til kandidaten på vår kopi av forsiden. Som det er i dag får vi vite kontaktnummer til pårørende, men ikke til kandidaten. - Dessuten vil vi at det blir kommunisert tydelig hvilke kandidater som søker 2. Avdeling. - I forhold til bachelor- prøvespill, er det ønskelig med spesifikasjon av hvilke satser, og at søkere ikke setter opp mer repertoar enn det de faktisk har anledning til å spille - Et møte i forkant mellom opptakskontoret og akkompagnement 2.4 Opptakskoordinators evaluering av opptaksprøvene Opptakskoordinator opplevde årets opptak som godt og rimelig problemfritt i gjennomføringen. På grunn av lavere søkertall ble vi tidligere ferdig med å behandle søknadene, og vi kunne følge opp søkerne på enn bedre måte enn jeg opplevde at vi klarte i forkant av opptak 2012. Dette gjorde også at romfordelingen var lettere å få på plass, og de fleste juryene fikk de lokalitetene de ønsket og trengte. En stor utfordring i forkant av begge ukene var å få på plass juryene, særlig i forbindelse med bachelor-opptaket. Behov og begrensninger til fagpersonene gjorde jurysammensettingen til et nærmest umulig puslespill. Mange jurymedlemmer har små stillinger på NMH og har derfor engasjementer utenom. Dette må vi jo ta hensyn til, men i noen tilfeller virker det som om opptaksarbeid ikke blir prioritert. Ved to tilfeller måtte 2. runde utøvende gå med to jurymedlemmer, noe som er svært uheldig. Det at jurylisten kommer på plass så sent får også følger for hele opptaksprosessen. Pianstfordelingen kan ikke gjøres, slik at de ikke får tilstrekkelig tid til forberedelse. Planen kan ikke sendes til søkerne og dette byr på en ekstra belastning for de i studieseksjonen som svarer på søkerhenvendelser. 11
3 Oppsummering og vurdering Opptaksprosessen evalueres årlig av juryene, studentobservatørene, akkompagnatørene og opptakskoordinator, og hvert tredje år gjennomføres også en undersøkelse hvor samtlige søkere inviteres. Det er nå 3 år siden forrige runde, så søkerundersøkelsen vil bli gjennomført om kort tid denne våren. Funnene i denne evalueringen indikerer at prøvene generelt sett fungerer bra. Juryene mener opptaksprøvene er godt egnet til å skille ut de beste søkerne, og etterspør kun små justeringer. Akkompagnatørene ønsker at det etableres en praksis der de har rett til å delta i jurymøter. Det er studentobservatører til stede i de fleste juryene, og flertallet melder at prøvene går riktig for seg, men noen har også rapportert at enkelte juryer kunne behandlet søkerne mer likt. Denne tilbakemeldingen bør følges opp videre av fagseksjonslederne. Opptakskoordinators kommentarer til de andre innspill: Både kompegrupper og akkompagnatører etterlyser søkernes telefonnummer på følgeskjemaets første side. Det skal vi forsøke å få til neste år. Opptakskoordinator stiller seg imidlertid tvilende til om vi burde markedsføre muligheten for at søkerne skal kunne møte kompegruppen. Dette kan potensielt føre til forskjellsbehandling av søkere da noen vil få prøve med gruppen, mens søkere som kommer langveisfra ikke vil få denne muligheten. Dette kan vi imidlertid diskutere nærmere. Musikkpedagogikkjuryen mener at en del av søkerne ikke er tilstrekkelig orientert om hva de skal gjennom. Disse prøvene er komplekse, og det vil nok alltid være noe som ikke når gjennom eller som kan misforstås. Vi vil forsøke å gjøre studieinformasjonen enda klarere til neste er slik at søkerne er bedre forberedt. Det at rommene jazzjuryen skulle bruke under masteropptaket ikke var klare skyldtes kommunikasjonssvikt. Dette skal vi sørge for at ikke skjer igjen. Meldingene som kommer fra studentrepresentantene om latterliggjøring og forskjellsbehandling er svært alvorlig, og er noe vi må ta tak i. Mai 2013 Silje H. Nygaard Opptakskoordinator Cecilie Flaatin Kvalitetskoordinator 12