AÅ RSRAPPORT MERKUR-PROGRAMMET 2014

AÅ RSRAPPORT MERKUR-PROGRAMMET 2014 NOTAT Til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Frå: Programstyret i Merkur

ÅRSRAPPORT FOR MERKUR-PROGRAMMET 2014 1. Innleiing Merkur-programmet er eigd av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og er eit utviklingsprogram for butikkar i distrikts-norge. Årsrapporten for 2014 gir eit bilete av arbeidet som er gjort i perioden 1.1. - 31.12. 2014. Hovudmålet for Merkur-programmet er å medverke til at daglegvarebutikkar i distrikta kan gje eit kvalitativt best mogleg tenestetilbod til folk i distrikta. Merkur-programmet skal bidra til å styrkje den butikkfaglege kompetansen og butikken si stilling i lokalsamfunnet. Ein viktig del av arbeidet i Merkur-programmet er å få ulike tilleggsoppgåver til butikkane. Programmet arbeider også med å utvikle samspelet mellom butikken og lokalsamfunnet. Merkurbutikkane skal leite etter samarbeid med andre lokale utviklingsaktørar, med sikte på å vidareutvikle butikken og bygda. 1 2. Styrets arbeid Merkur-programmet har hatt følgjande styre i 2014: Inge Ryan, Fylkesmann i Nord Trøndelag, leiar Ingunn Laumann, kjøpmann i Dønna, nestleiar Bjørnar Sellevold, Andøy kommune Frode Kristensen, Matmerk Kjell Arne Bjerklund, Norgesgruppen Sylvi Berg Holene, Telemark fylkeskommune Øivind Dahl, ICA Norge Trine Stensen, Bokhandlerforeningen Judith Kortgård har vore Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin observatør. KMD har engasjert Mentor AS, Førde, som sekretariat for styret. Helge Schei er dagleg leiar. Det har i 2014 vore avvikla 6 styremøte og handsama 110 saker. Tre av møta vart halde på Gardermoen, to i KMD sine lokale i Oslo og eit i Skorovatn i Namsskogan. Protokoll frå styremøta er sendt departementet kort tid etter møta. I samband med styremøtet på Gardermoen i mai vart det gjennomført eit strategimøte. Styremøtet i Skorovatn var kombinert med studietur til butikkar i Trøndelag og Jämtland. Desse butikkane vart besøkt: Skorovas Samvirkelag (Namsskogan), Kvelibua (Lierne), Valsjöbua (Krokom) og Karl Ors Bua (Hallen). Styret hadde også møte med representantar frå dei aktuelle kommunane, pluss Tillväxtverket som har ansvar for distriktsbutikkar i Sverige. 3. Viktige saker i 2014 Søkt om seks nye hovudprogram Programstyret har godkjent tre nye hovudprogram, med 10 deltakarar i kvart program. Dei nye programma vart starta i Hordaland/Sogn, Rogaland og Nordland. Styret har fått søknader om godkjenning av ytterlegare fire hovudprogram, i Midt-Norge, Sogn og Fjordane/Sunnmøre, Hordaland/Sogn og Agder. Styret har stilt seg positive til å løyve midlar til fleire hovudprogram, men realitetsbehandlinga av desse søknadene har blitt utsett til 2015 på grunn av den store pågangen 1 Jfr. Statsbudsjettet 2014 Oppdragsbrev til Mentor AS Årsrapport for Merkur-programmet 2014 Side 2

etter midlar. Konsulentane har fått lov til å halde fram med planleggingsarbeidet. Til samanlikning vart det starta seks hovudprogram i 2013. Dei fleste av desse programma vart ikkje avslutta før i 2014. Tabell: Hovudprogram 2013-2014 Region/ Butikkkonsulent tal 2013 Nordland/Troms: Ole Svedenborg Agder: Roy Michaelsen Sogn og Fjordane/Sunnmøre: Ronny Mowatt Finnmark/Nord Troms: Elisabeth Gamst Mathisen Midt Norge: Stig Olson 2014 Hordaland/Sogn: Per Spillum Rogaland: Lars Helgeland Nordland/Helgeland: Line Tellemann Snittomsetn. mill. kr Snittavstand km Tal på kommunar Kjeder 10 5,5 15 10 Joker, Coop, Matkroken Nærbutikken 10 6 13 7 Joker, Coop Nærbutikken 10 5 13 10 Joker, Coop Nærbutikken, Uprofilert 10 4,6 30,2 7 Joker, Coop Matkroken, Nærbutikken 10 5,2 14,9 10 Joker, Coop Matkroken, Nærbutikken 10 5 13 10 Joker, Coop Nærbutikken 10 9,6 16 10 Coop, Joker, Nærbutikken, Uprofilert 10 5 13 10 Joker, Coop, Nærbutikken, Matkroken Merkur Bok Merkurs tilbod til bokhandlar i distrikts-norge omfattar hovudprogram, besøksordning, omstillingsordning, konferansar og prosjektarbeid. I 2014 vart det gjennomført to regionkonferansar, for Nord-Norge i Tromsø (7 deltakarar) og for Sørvestlandet i Haugesund (15 deltakarar). Fleire av bokhandlane har jamleg kontakt med sine Merkur-konsulentar for rådgjeving og oppfølging. Det er søkt om godkjenning av ein ny regionkonferanse for Sørvestlandet for 2015, men styret utsette saka fordi det ikkje var disponible midlar tilgjengeleg. Styret ønskjer å drøfte bokhandelens plass i Merkur på det planlagde strategimøtet i mars. Bokhandelen som sosial og kulturell arena: Tre bokhandlar på Sørvestlandet har deltatt i eit pilotprosjekt for utvikling av bokhandelen som sosial og kulturell arena i lokalsamfunnet. Det gjeld Libris Farsund, Horjen Libris Sokndal og Ryfylke Bok og IT i Suldal. Prosjektet har blitt leia av Merkur-konsulent Lars Helgeland. Bokhandlane har satsa på forfattar-besøk og kulturarrangement, slik at bokhandelen blir ein endå viktigare kulturell møteplass for lokalsamfunnet. Dette har gitt ein markert vekst i omsetninga, etter fleire år med nedgang. Bokhandlane har også blitt meir synlege i lokalmarknaden og har langt på veg profilert seg som kommunens «litteraturhus». Kommunane har i større grad brukt den lokale bokhandelen som innkjøpsstad. Ein av bokhandlane har fått tilbake skuleboksalet. Det er i ei målsetting at dei gode erfaringane med prosjektet skal implementerast i den generelle arbeidet med Merkur Bok. Figur 1: Bokhandelen i Farsund arrangerte "Smak av Italia" med forfattaren Klaus Hagerup. Årsrapport for Merkur-programmet 2014 Side 3

Oppfølging av butikkane 580 distriktsbutikkar er registrert som Merkur-butikkar, ifølgje den siste oppdateringa av Butikkregisteret (jfr. Nøkkeltal). Talet på registrerte Merkur-butikkar har auka med 14 i 2014, medan 2013 gav ein tilvekst på 31 butikkar. Den relativt største tilveksten dei to siste åra har kome i Møre og Romsdal/Sør Trøndelag og har samanheng med opprydding i registeret for denne regionen. Ein del av veksten i Hordaland er eit resultat av re-etablering av tidlegare nedlagde butikkar. Elles har fleire distriktsbutikkar som tidlegare stod utanfor Merkur-programmet, søkt kontakt med Merkur etter at departementet forbetra regelverket for investeringsstøtte i 2013. Hausten 2014 var det registrert 1006 aktive distriktsbutikkar i Norge, i følgje ein rapport frå Institutt for Bransjeanalyser (IBA). 583 av desse butikkane, eller 58 prosent av landets distriktsbutikkar, vart definert som Merkur-butikkar. Denne prosent-andelen har vore stigande dei siste åra. Det totale talet på distriktsbutikkar har gått litt ned, medan talet på Merkur-butikkar aukar. Merkur-programmet overtok i 2014 sjølv ansvaret for butikkregisteret. Registeret blir vedlikehalde av sekretariatet i samarbeid med Merkur-konsulentane. Før dette kjøpte ein denne tenesta frå IBA. Ein vil framleis samarbeide med IBA på område som statistikkproduksjon i høve til omsetningsutvikling og oppkopling mot Statistisk Sentralbyrå. Besøksordninga Besøksordninga er ein viktig del av arbeidet i Merkur-programmet. Konsulentane skal ha eit årleg besøk i kvar butikk og elles vere tilgjengelege for spørsmål og oppfølging på ulike måtar. Det vart i 2014 løyvd eit relativt stort beløp til denne ordninga, 2 270 000 kroner. Fordelinga dei ulike konsulentane og regionane i mellom er teke ut frå ei vurdering av talet på butikkar og bokhandlarar halde opp mot reiseavstandar. Men ordninga er også slik at konsulentane kan utføre ein del oppgåver frå kontoret. Besøksordninga fungerer som ei form for grunnfinansiering for konsulentane sitt arbeid. Det er laga reglar, vedtekne av programstyret, for rapportering og korleis tenesta skal utførast. Dette inneberer at konsulentane nærast til ei kvar tid er tilgjengelege for butikkar/lokalsamfunn og kommunar. Omstillingsordninga Fleire lokalsamfunn har fått nytte av omstillingsordninga der ein Merkur-konsulent blir engasjert når det oppstår krevande situasjonar i form av butikk-nedlegging, re-etablering, generasjonsskifte, eigarskifte eller nyetablering. Konsulentane har ein kompetanse på å drive prosessar kombinert med kunnskap om butikkdrift, tilleggsfunksjonar, bygdemobilisering og lokalsamfunnsutvikling som er svært verdifull. Konsulentane jobbar i skjeringspunktet mellom bedriftsutvikling og lokalsamfunnsutvikling. Kombinasjonen av kunnskap/forståing av både butikkog bedriftsøkonomiske prosessar og lokalsamfunnsprosessar er neppe ein daglegdags ressurs som norske bygder kan nyte godt av. Vi meiner at denne kompetansen er unik. Omstillingsordninga vart av Møreforsking i evalueringsrapporten trekt fram som kanskje det mest effektive av alle verktøya i Merkur. Alle konsulentane nyttar Figur 2: Stamnes-bygda i Vaksdal kommune fekk tilbake lokalbutikken etter sterk bygdemobilisering, og ved hjelp av Merkurs omstillingsordning. Årsrapport for Merkur-programmet 2014 Side 4

seg av dette og brukar denne ordninga når besøksordninga ikkje strekkjer til i høve til ressursbruk pr. butikk. Det har vore gjennomført 8 regionale konferansar for daglegvarebutikkar, på følgjande stader: Bodø, Førde, Kristiansand, Tromsø, Trondheim, Suldal, Biri og Bergen. Samla deltakartal ligg på nær 400, med eit gjennomsnitt på 50 personar på kvar samling. Til samanlikning vart det i 2013 gjennomført 4 konferansar med eit samla deltakartal på 180 personar. Konferansane er eit viktig verktøy for fagleg utvikling og nettverksbygging for kjøpmenn som elles har lite kontakt med kollegaer. Butikken som sosial arena (BSSA) 13 kommunar og 14 butikkar i Nordland og Trøndelag har deltatt i eit nasjonalt prøveprosjekt for butikken som sosial arena (BSSA). Prosjektet starta i 2012 og vart avslutta hausten 2014. Følgjande kommunar i Trøndelag har deltatt: Roan, Nærøy, Verran, Namsskogan, Lierne, Fosnes og Høylandet. Følgjande kommunar i Nordland har deltatt: Dønna, Herøy, Meløy, Nesna, Vefsn og Grane. Prosjektleiar Line Tellemann la fram gode resultat på avslutningskonferansen 20.august. Butikkar som har utvikla møteplass-funksjonar og tilleggstenester, har erfart at det løner seg å satse. Omsetninga har auka og butikkane har fått større inntening. Bygdefolket har fått eit større aktivitetstilbod og eit sterkare eigarforhold til lokalbutikken. Fleire butikkar har bygt opp små kafear/pub med godkjent kjøkken som kan tilby servering på dagtid og kveldstid. Nokre har satsa på produksjon av lokalmat. Mange har rusta opp ein trong og nedsliten kaffikrok og tilbyr no ein trivelegare møteplass og servering frå ein moderne kaffimaskin. Nokre butikkar har Figur 3: Kjøpmann Håvard Skeie har starta med middagsservering ved butikken på Foldereid i Nærøy kommune. fått treningsstudio og kajakkutleie eller leige av hytte og sykkel. Andre tilbyr gratis lån av nettbrett og trådlaust nett. Området utanfor butikkane har også blitt opprusta, med sitjeplasser, grill-tilbod og leikeplass. På denne måten har butikkane blitt meir attraktive både for fastbuande og turister. Fleire butikkar har etablert og vidareutvikla samarbeid med kommunen. Butikkar organiserer skyss-teneste for eldre som har behov for å komme til butikken for å handle. Fleire butikkar formidlar turistinformasjon og kommunal informasjon. Det er laga ein fyldig rapport om erfaringane med prosjektet. Det er eit mål at idear som er prøvd ut gjennom BSSA, skal ha overføringsverdi og at kjøpmenn i andre delar av landet kan få inspirasjon til å utvikle sine butikkar som bygdas møteplass. Erfaringane med dette prosjektet vil også bli implementert i Merkurs hovudprogram. Rapporten er oversendt KMD. Evaluering av Merkur Møreforsking la våren 2014 fram ei evaluering av Merkur-programmet, på oppdrag frå Kommunalog regionaldepartementet. Formålet med evalueringa var å skaffe kunnskap om kor effektivt Merkurprogrammet er med tanke på resultat og forvaltning. Evalueringa dokumenterer at butikkar som deltar i Merkur, har betre omsetnadsutvikling enn andre distriktsbutikkar. Dei butikkane som får investeringsstøtte, har betre omsetnadsutvikling enn andre Merkur-butikkar, men ikkje så tydeleg som ikkje-økonomiske verkemiddel. Dette tyder på at både kompetanseprogrammet og støtteordningane fungerer etter formålet. Evalueringa viser at utvikling av tilleggstenester er den faktoren som har størst betydning for lønnsemd. Dette gjeld særleg såkalla entreprenørielle tilleggstenester som marina, pub/kafé og turistanlegg. Omstillingsmidlane blir karakterisert som eit effektivt verkemiddel for å sikre fortsatt butikkdrift i lokalsamfunn der butikken står i fare. Møreforsking vurderer dagens organisering av Årsrapport for Merkur-programmet 2014 Side 5

departementets satsing på utkantbutikkar som kostnadseffektiv, samtidig som den gir stor tilpassingsevne og tilstrekkeleg kontroll, legitimitet og forankring. To rapportar frå IBA Institutt for bransjeanalyser (IBA) har utarbeidd ein analyse av omsetninga for Merkur-butikkane i 2013, pluss ein utvida rapport med fakta og vurderingar. Rapportane dokumenterer at Merkurbutikkane hadde ein omsetnadsvekst på 2,5 pst i 2013, medan øvrige distriktsbutikkar hadde ein vekst på 2,1 pst. Når ein tar med i vurderinga at Merkur-butikkane er langt mindre enn andre distriktsbutikkar og at folketalsveksten er låg i store deler av distrikts-norge, så er dette ein indikasjon på at Merkur-butikkane har makta å halde oppe ein god vekst. IBA meiner at Merkurprogrammet sannsynlegvis har bidratt til denne positive trenden. Den utvida rapporten frå IBA gir eit godt oversyn over økonomi, marknadssituasjon og lokalisering for distriktsbutikkane i Norge. Den gjennomsnittlege Merkur-butikken har ei årsomsetning på 7 mill.kr og ein avstand på 17 km til nærmaste konkurrent. Dei fleste butikkane er lokalisert til mindre bygdesenter eller område med spreidd busetnad. Merkurbutikkane har ein gjennomsnittleg marknad på 256 innbyggjarar. Marknadsdekninga ligg på 78 prosent. Merkur-butikkane tilbyr gjennomsnittleg 3-4 tilleggstenester, utover sal av daglegvarer. Det mest vanlege er tippetenester, utlevering av apotekvarer, sal av drivstoff og post i butikk. Rapportane er oversendt til KMD. Investeringsstøtte-ordningane Det var svært stor interesse for å søkje om støtte til butikk-investeringar, utviklings- og aktivitetsstøtte eller investeringsstøtte til drivstoffanlegg også i 2014. 200 daglegvarebutikkar fekk tilsegn om støtte til viktige investeringar gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine støtteordningar som blir forvalta av Merkur. Det er nesten like mykje som i rekordåret 2013, då 214 butikkar fekk hjelp gjennom investeringsstøtte-ordningane. Resultatet av støtteordningane er at butikkane blir meir attraktive og robuste - og kan gi eit betre tenestetilbod til folk i lokalsamfunnet. Totalt sett vart det fordelt 38,5 mill. kr i 2014, mot 43, 8 mill. kr i 2013. I statsbudsjettet var det sett av 30 mill. kr til støtteordningane. Men i tillegg vart det overført ledige midlar frå tidlegare år. Tre fylke peika seg ut med ekstra stor investeringsvilje, det var Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. Tilskota frå Merkur fordelte seg på til saman 18 fylke og 130 ulike kommunar. Kvinnherad i Hordaland fekk mest støtte, med 1,7 mill. kr fordelt på 6 butikkar. På dei neste plassane kom Flora i Sogn og Fjordane og Loppa i Finnmark. Innvilga søknader fordelte seg slik på dei ulike støtteordningane: Figur 4: Bjarne og Marion Berntsen ved Matkroken Indre Årsnes i Lillesand tok imot pris for beste Merkur-butikk på Sørlandet av kommunalminister Jan Tore Sanner. Støtteordning Tilskot Prosent Butikkar Ordinær investeringsstøtte 31 177 000 81 176 Investeringsstøtte til drivstoffanlegg 5 113 000 13 23 Utviklings- og aktivitetsstøtte 1 676 000 5 49 Butikken som sosial arena 480 000 1 5 38 446 000 100 200 * * Mange butikkar søkte og fekk tilskot frå fleire støtteordningar 31,2 mill. kr vart fordelt til ordinær investeringsstøtte til daglegvarebutikkar. Gjennomsnittleg investeringsstøtte pr. butikk låg på 177.000 kr. 5,1 mill. gjekk til investeringsstøtte til drivstoffanlegg, Årsrapport for Merkur-programmet 2014 Side 6

fordelt på 23 anlegg. Interessa for å satse på drivstoff var noko mindre enn i 2012 og 2013, då det vart formidla støtte til høvesvis 41 og 30 anlegg. Det er store kostnader knytt til etablering av eit nytt drivstoffanlegg og lite forteneste på sal av bensin og diesel. Derfor er det mange butikkar som vegrar seg for slike investeringar, dersom dei ikkje greier å få til eit spleiselag der kommune og lokalsamfunn går inn med betydelege midlar i tillegg til butikken. 1,7 mill. kr gjekk til utviklings- og aktivitetsstøtte, fordelt på 49 butikkar. Gjennomsnittleg støtte pr. butikk låg på 34.000 kr. 0,5 mill. kr gjekk til prosjektet Butikken som sosial arena, som vart avslutta i 2014. Det var oppretta 435 søknader gjennom nettstaden RF 13.50. 291 søknader vart innvilga, medan 11 søknader vart avslått. Resten av søknadene vart trekt, sletta eller var under arbeid ved årsskiftet. Gjennomsnittleg sakshandsamingstid for ein søknad var 14 dagar. RF 13.50: Merkur gjekk i februar 2014 over til elektroniske søknadsskjema for å få raskare og betre sakshandsaming. Støtteordningane for småbutikkar er lagt inn på portalen regionalforvalning.no, etter noko tilpassing av det standardiserte søknadsskjemaet der. Overgangen frå papirbasert skjema til elektronisk skjema har gått forholdsvis bra. Men fleire kjøpmenn kjenner seg usikre på korleis dei skal fylle ut skjemaet riktig, og ein relativt stor del av søknadene må sendast tilbake til søkjar på grunn av feil eller manglar. Mange krav om utbetaling er også mangelfulle. Dette har medført mykje ekstraarbeid både for søkjarane og for sakshandsamer for støttesaker i sekretariatet. Det har også blitt behov for ekstra opplæring, både for konsulentar og kjøpmenn. Vidare er det behov for å tilpasse RF 13.50 ytterlegare til Merkurs behov. Forvaltning av tilskotsordninga er fordelt på fleire medarbeidarar hos Mentor AS. Dette skuldast både den store auken i saksomfanget, men òg behovet for å sikre ein optimal prosess i forvaltninga. At det er ulike personar som handsamar og fattar vedtak, samt står for kontroll og utbetaling, gjer også til at systemet er gjennomsiktleg og hindrar moglege uønskte konsekvensar. I tillegg blir det leigd inn eksterne ressursar for autorisert rekneskapsføring, og ein kan i tillegg nytte ressursar i Mentor AS til å foreta stikkontrollar som ein del av internkontrollen. Risikovurdering og minimering knytt til tilskotsordninga, har vore eit fokus også i 2014. Rutinane som gjeld rapportering/attestasjon og kontroll før utbetaling av tilsegn, blir stadig forbetra i samråd med departementet. Konsulentane blir oppmoda om å rapportere inn kjapt ved nedlegging/avvikling av butikkar, slik at det ikkje blir utbetalt tilskot til ein butikk som er avvikla. Handle lokalt-kampanje Laurdag 1.november vart det gjennomført ein landsomfattande kampanje for lokal handel, under slagordet «Handle lokalt velg nærbutikken». 240 butikkar melde seg på og fekk tilsendt materiell i form av plakatar, flyers, ballongar og klistremerke. Aldri tidlegare har så mange butikkar deltatt i Merkurs nærbutikk-kampanje. I 2013 deltok 160 butikkar i ein tilsvarande aksjon. Merkur tok kontakt med Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag for å få eit strategisk og praktisk samarbeid på Handle lokalt-dagen. Begge organisasjonane var positive og fleire stader har lokalbutikkane samarbeidd aktivt med dei to bygde-organisasjonane. Partane ønskjer å utvikle samarbeidet med tanke på ein ny kampanje hausten 2015. Dei fleste butikkane markerte dagen med stand og aktivitetar. Kjøpmannen spanderte kaffi, brus, is og kaker til kundane. Gjennom store plakatar og flyers vart det sett fokus på kor viktig det er for bygda at kundane handlar så mykje som mogleg i den lokale butikken. Tilbakemeldingane frå butikkane er eintydige når det gjeld ønsket om å satse på ein ny kampanje i 2015. Butikkane har elles Årsrapport for Merkur-programmet 2014 Side 7

rapportert om auka omsetnad og god stemning. Kampanjen har også fått lokale media til å setje positivt søkjelys på nærbutikk og lokalhandel. Kommunikasjons-arbeid Merkur har dei siste åra satsa sterkare på kommunikasjonsarbeid for at resultata som Merkurprogrammet og investeringsstøtte-ordningane oppnår, skal bli aktivt formidla. Kommunikasjonsrådgjevar har det overordna ansvaret for informasjon og samfunnskontakt. Viktigaste oppgåvene har vore planlegging og gjennomføring av informasjonstiltak mot kjøpmenn, presse og offentlege styresmakter, utvikling og drift av nettstaden til Merkur, drift av intranett, kampanje for lokal handel, profilering og marknadsføring. Rådgjevaren har eit nært samarbeid med dagleg leiar, konsulentane og pressesenteret i departementet. Han deltek også aktivt i administrasjonen av Merkur-programmet med førebuing av saker til programstyret, deltaking på styremøter og strategiske drøftingar. Kring 1/3 av arbeidstida blir brukt til administrativt arbeid. Merkur-programmet har blitt meir kjent dei siste åra. Men det er framleis stort behov for informasjonsarbeid mot kommunar og andre som bør ha kunnskap om butikkens viktige rolle som lokalt servicesenter og Merkurs rolle som støttespelar for bygda og butikken. Media viser bra interesse for Merkurs arbeid. Dette gjeld spesielt distriktsavisa Nationen, fagblada Handelsbladet og Daglegvarehandelen og mange lokalaviser. Det har også kome gode oppslag om distriktsbutikkar i NRK Dagsrevyen, NRKs distriktssendingar og viktige regionaviser. Men den økonomiske krisa i avisbransjen har ført til omfattande nedbemanning i alle avisredaksjonar. Dette gjer det vanskelegare å få spelt inn gode saker til avisene. Nettside: Trafikken på Merkurs nettside har auka kraftig etter sida vart modernisert og tilpassa responsiv design hausten 2013. Veksten har halde fram utover 2014. Talet på brukarar har auka med 250 prosent og talet på sidevisningar har auka med 100 prosent i løpet av to år. Nettsida er Merkurs viktigaste kommunikasjonskanal mot kjøpmenn, presse og andre interesserte. Sida har både statisk informasjon om hovudprogram og støtteordningar og dynamisk informasjon om aktuelle saker. Det er ei målsetting å løfte fram suksess-historier om gode kjøpmenn. Facebook har etter kvart blitt ein viktig mediekanal for Merkur. Talet på følgjarar har auka frå 400 til 700 i løpet av 2014. Det blir lagt ut ca. 5 meldingar pr. veke. Erfaringa viser at når gode meldingar blir delt vidare til venner og kjende, kan du nå langt ved hjelp av sosiale medium. Det er ikkje uvanleg at ei melding når fram til 5.000 personar. Målsettinga med FB er å informere og inspirere distriktskjøpmenn. Facebook er ein viktig døropnar til nettsida. Alle nyhende-saker på nettsida blir delt via FB. Merkur har i dag den viktigaste sida på Facebook for kjøpmenn og andre som er interesserte i framtida til distriktsbutikkane. Nyheitsbrev var eit nytt tilbod i 2014. Kvar månad vart det sendt ut eit gratis nyheitsbrev på epost til kjøpmenn, kommunerepresentantar og andre som har vore i kontakt med Merkur. Nyheitsbrevet er linka til nettsida, slik at abonnentane på denne måten får med seg den viktigaste informasjonen som blir lagt ut der. Ved utgangen av året hadde nyheitsbrevet 430 abonnentar. Samarbeid med KMD Sekretariatet i Merkur har hatt ein tett og god dialog med regionalpolitisk avdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det har også vore godt samarbeid med pressesenteret, ikkje minst når det gjeld utspel frå den politiske leiinga. Styret opplever at Merkur-programmet har stor legitimitet i heile det politiske systemet. Årsrapport for Merkur-programmet 2014 Side 8

Lokal mat i lokal butikk Merkur-konsulent Vigdis Myhre Næsseth har arbeidd med prosjektet «Lokalprodusert mat ut i butikk» i Hedmark/Oppland i 2013 og 2014. Målsettinga har vore å gi ekstra draghjelp til lokalmatprodusentar slik at dei kan få produkta sine ut i lokale butikkar. Prosjektet vil bli avslutta i 2015. Offentlege innkjøp Merkur-konsulent Ronny Mowatt arbeider med eit prøveprosjekt for offentlege innkjøp i distriktsbutikken. Prosjektet gjeld leveransar av skulebøker og mat/frukt til skular og barnehagar i Sogn og Fjordane. Målet med prosjektet var å vise i praksis at det er muleg for distriktsbutikkar å delta i/vinne ein anbodskonkurranse. Butikkane som leverte anbod i 2014, nådde ikkje fram i konkurransen. Men prosjektet gav likevel nyttige erfaringar. Norsk Tipping Programstyret meiner i prinsippet at alle Merkur-butikkar som ønskjer det, bør få anledning til å bli kommisjonærar. Norsk Tipping er ikkje samd i dette. Avtalen mellom Merkur og Norsk Tipping som vart underskriven i 2011, har blitt forlenga ut 2014. Ny avtale skal etter planen vere på plass 1. kvartal 2015. Ny kontrakt med Mentor AS Konsulentfirmaet Mentor AS i Førde har fått fornya oppdraget med å vere sekretariat for Merkurprogrammet. Mentor har fått i oppdrag å drive sekretariats-funksjonen for Merkur frå 2015 til 2017. I same periode skal firmaet også ha ansvar for drift og administrasjon av investeringsstøtte-ordninga for utkantbutikkar. I avtalen mellom departementet og Mentor ligg det også ein opsjon på at avtaleperioden kan bli forlenga med ytterlegare eit år, ut 2018. 3. Nøkkeltal Merkur-butikkar, fordelt på fylke (2012-2014) (Kjelde: Butikkregisteret) Fylke 2014* 2013 2012 Differanse 20 Finnmark 28 33 30-2 19 Troms 44 43 37 + 7 18 Nordland 71 69 68 + 3 17 Nord-Trøndelag 30 27 30-16 Sør-Trøndelag 26 22 19 + 7 15 Møre og Romsdal 41 35 28 + 13 14 Sogn og Fjordane 48 45 45 + 3 12 Hordaland 67 61 58 + 9 11 Rogaland 48 50 45 + 3 10 Vest-Agder 34 31 30 + 4 09 Aust-Agder 27 29 29-2 08 Telemark 26 26 25 + 1 07 Vestfold 2 2 2-06 Buskerud 10 11 11-1 05 Oppland 48 51 48-04 Hedmark 28 26 25 + 3 02 Akershus 3 3 3-01 Østfold 2 2 2 - Totalt 580 566 535 + 45 * Oppteljing pr. 10.2.2015 Årsrapport for Merkur-programmet 2014 Side 9

Oversyn over tilskot som det er gitt tilsegn om i 2014: Fylke BSSA Drivstoffanlegg Investeringar Utvikling Sum tilsegn Andel 20-Finnmark kr 2 072 000 kr 325 000 kr 2 397 000 6 % 19-Troms kr 500 000 kr 1 375 000 kr 80 000 kr 1 955 000 5 % 18-Nordland kr 51 000 kr 765 000 kr 2 518 000 kr 242 000 kr 3 576 000 9 % 17-Nord-Trøndelag kr 429 000 kr 482 000 kr 1 520 000 kr 26 000 kr 2 457 000 6 % 16-Sør Trøndelag kr 500 000 kr 1 254 000 kr 1 754 000 5 % 15-Møre og Romsdal kr 1 039 000 kr 2 034 000 kr 50 000 kr 3 123 000 8 % 14-Sogn og Fjordane kr 34 000 kr 4 000 000 kr 392 000 kr 4 426 000 12 % 12-Hordaland kr 525 000 kr 4 712 000 kr 296 000 kr 5 533 000 14 % 11-Rogaland kr 426 000 kr 2 109 000 kr 50 000 kr 2 585 000 7 % 10-Vest-Agder kr 1 463 000 kr 50 000 kr 1 513 000 4 % 09-Aust-Agder kr 6 000 kr 1 037 000 kr 50 000 kr 1 093 000 3 % 08-Telemark kr 155 000 kr 2 032 000 kr 32 000 kr 2 219 000 6 % 07-Vestfold kr 390 000 kr 390 000 1 % 06-Buskerud kr 373 000 kr 373 000 1 % 05-Oppland kr 1 390 000 kr 1 390 000 4 % 04-Hedmark kr 465 000 kr 2 437 000 kr 83 000 kr 2 985 000 8 % 02-Akershus kr 216 000 kr 400 000 kr 616 000 2 % 01-Østfold kr 61 000 kr 61 000 0 % Totalsum kr 480 000 kr 5 113 000 kr 31 177 000 kr 1 676 000 kr 38 446 000 100 % 6 000 000 INNVILGA STØTTE PR. FYLKE 2014 5 000 000 SUM STØTTE 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 0 01-Østfold 02-Akershus 04-Hedmark 05-Oppland 06-Buskerud 07-Vestfold 08-Telemark 09-Aust-Agder 10-Vest-Agder 11-Rogaland 12-Hordaland 14-Sogn og Fjordane 15-Møre og Romsdal 16-Sør Trøndelag 17-Nord-Trøndelag 18-Nordland 19-Troms 20-Finnmark 4. Oppsummering 2014 har vore eit aktivt år for Merkur-programmet, med stor interesse både for kompetanseprogram/oppfølging og støtteordningane som Merkur forvaltar. Styret måtte utsette løyving til fleire nye hovudprogram til 2015 på grunn av stort press på budsjettet. 200 butikkar fordelt på 130 kommunar har fått tilsegn om økonomisk støtte til utvikling og modernisering. Pilotprosjektet for utvikling av butikken som sosial arena er avslutta med godt resultat. Det er ei målsetting at erfaringane som er gjort i Nordland og Trøndelag skal overførast til butikkar over heile landet. Eit liknande prosjekt for utvikling av bokhandelen som sosial- og kulturell arena i lokalsamfunnet har også gitt positive resultat. Årsrapport for Merkur-programmet 2014 Side 10

Merkur-programmet fekk ei god evaluering av Møreforsking. Både kompetanseprogrammet og støtteordningane ser ut til å fungere etter formålet. Dette blir også langt på veg stadfesta av IBArapporten som analyserer dagens situasjon for Merkur-butikkane. Den landsomfattande kampanjen for lokal handel engasjerte 240 butikkar og vart godt mottatt av kjøpmenn og lokalsamfunn. Det blir arbeidd aktivt for å kommunisere kor viktig butikken er som infrastruktur og service-tilbydar i distrikts-norge. Merkur har eit svært kompetent konsulent-korps som gjer ein viktig jobb som rådgjevarar og støttespelarar for kjøpmenn og lokalsamfunn i distrikts-norge. Styret opplever at Merkur i dag står sterkare enn nokon gong i det politiske miljøet. Programstyret har også dette året hatt ein konstruktiv og svært god dialog med dagleg leiing og Kommunal- og regionaldepartementet ved regionalpolitisk avdeling. Støtte og forståing frå departementet er heilt avgjerande i arbeidet med å skape levande butikkar og levande bygder. Med helsing for programstyret Inge Ryan (sign.) Styreleiar Helge Schei Dagleg leiar Framside-foto: Løkta Kolonial i Dønna kommune har blitt ein samlingsplass for folket på øya. Butikken har vore aktivt med i prosjektet «Butikken som sosial arena». Årsrapport for Merkur-programmet 2014 Side 11