Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2015/2016

Like dokumenter
Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2014/2015

Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2013/2014

Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2012/2013

Politisk måldokument

Politisk måldokument. Politisk måldokument 2017/2018

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

Prinsipprogram Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av Parlamentet Side 1 av 8

Prinsipprogram StOr Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Politisk dokument om internasjonalisering.

Styringsdokument Politisk dokument

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Fakultet for kunstfag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Arbeidsprogram. studieåret 2016/2017. Studentorganisasjonen StOr

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Politisk dokument Studiekvalitet

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Andre spørsmål fra Studiebarometeret

PRINSIPPROGRAM FOR SOT

Forskningsnær utdanning med høy kvalitet

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Andre spørsmål fra Studiebarometeret. Overordnet tilfredshet. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4

UTDANNINGSSTRATEGI

MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13. Dato: Møtetid: Møtested: Rådsalen, Hovedbygget

Studieplan 2018/2019

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Arbeidsprogram studieåret 2013/2014

Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden

Studieplan 2017/2018

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Studieplan 2018/2019

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Endringsforslag og vedtak fra møte i Studentparlamentet 18.mars Sak 23/15 Vedtekter. Vedtektene. Forslag nr 3 Kapittel 2

Nettpedagogikk i fleksible studier

STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2017/2018

STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

Arbeidsprogram 2017/2018. Studentorganisasjonen StOr

Arbeidsprogram for Studenttinget 2017

Politisk plattform for Studenttinget 2015

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Stillingsbeskrivelser

Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole

Studieplan 2016/2017

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

Spørsmålsbank for emneevaluering

Studieplan 2019/2020

Prinsipprogram StOr Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

ÅRSPLAN 2006 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Regional samskaping av kompetanse

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

Studieplan 2004/2005

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Mastergradsprogram i sosiologi

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg

R E F E R A T Møte i Studentparlamentet Møtedato: Onsdag 26.april 2017, klokken 16.15

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Studieplan 2011/2012

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan 2014/2015

Rapport fra «Evaluering av bachelorprogrammet i samfunnsgeografi 2013/2014»

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Handlingsplan for studieåret

Master i spesialpedagogikk

Kjære HiST-student! Bakgrunnsinformasjon: Kryss av ett svaralternativ. Kryss av ett svaralternativ. Kryss av ett svaralternativ.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Høgskolen i Oslo og Akershus

Studieplan 2015/2016

Emneplan Småbarnspedagogikk

Transkript:

Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2015/2016

Innhold: Politiske prioriteringer 2015/2016... 4 Studentene den viktigste ressursen... 5 A : Fag- og forskning... A-1 1 Akademisk tilrettelegging:... A-1 A.1.1 Studentene Den viktigste ressurs... A-1 A.1.2 Kvalitet fremfor kvantitet... A-1 A.1.3 TRES-, Y-vei- og fagskoleordningen... A-1 A.1.4 Informasjon om kostnader... A-1 A.1.5 Forventninger til arbeidsmengde... A-1 A.1.6 Arbeidsmengde i studiepoeng... A-1 A.1.7 Obligatorisk innlevering... A-2 A.1.8 Relevant praksis på alle studier... A-2 A.1.9 Kvalitet i praksis... A-2 A.1.10 Tilrettelegging av praksissted... A-2 A.1.11 Obligatorisk undervisning utenfor campus. A-2 A.1.12 Forutsigbarhet... A-2 A.1.13 Undervisningsfri onsdager kl.14-16... A-2 A.1.14 Åpningstider... A-2 2 Faglig læringsmiljø:... A-3 A.2.1 Variert undervisning... A-3 A.2.2 Forelesningene... A-3 A.2.3 Kompetente undervisere... A-3 A.2.4 Læring er sosialt... A-3 A.2.5 Pensum... A-3 A.2.6 Undervisningsmateriell og utstyr... A-3 A.2.7 Tilstrekkelig med rom... A-4 A.2.8 Undervisningsrom... A-4 A.2.9 Grupperom... A-4 A.2.10 Leseplasser... A-4 A.2.11 Booking... A-4 A.2.12 Studentene har førsteretten... A-4 A.2.13 Digitalisering... A-4 3 Eksamen... A-4 A.3.1 Eksamensform... A-4 A.3.2 Gjennomføring av eksamen... A-5 A.3.3 Anonyme besvarelser... A-5 A.3.4 Eksamensdatoer... A-5 A.3.5 Vurderingsform/Karaktersetting... A-5 A.3.6 Feil ved eksamen... A-5 A.3.7 Kvalitet... A-5 A.3.8 Eksamen i parallelle emner... A-5 A.3.9 Overholdelse av tidsfrister... A-5 A.3.10 Klagehåndtering... A-6 A.3.11 Kvalitetssikring... A-6 4 Universitetets råd, styrer og utvalg... A-6 A.4.1 Mer synlig ledelse... A-6 A.4.2 Studentrepresentasjon... A-6 A.4.3 Studentmedvirkning... A-6 A.4.4 Kontinuerlig forbedring... A-6 A.4.5 Kvalitetsindikatorer... A-6 A.4.6 Tillitsvalgte... A-7 A.4.7 Oppfølging av evalueringer... A-7 A.4.8 Handlingsplaner... A-7 5 Forskning... A-7 A.5.1 Forskning inn i undervisningen... A-7 A.5.2 Forskningsprosjekter... A-7 A.5.3 Interaktivitet... A-7 A.5.4 Formidling... A-7 A.5.5 Oppfølging og veiledning... A-8 A.5.6 Spisskompetanse og talentutvikling... A-8 A.5.7 Grupper... A-8 B : Velferd... B-1 1 Velferdsmessig tilrettelegging... B-1 B.1.1 Tilrettelegging... B-1 B.1.2 UiA som en del av det offentlige rom... B-1 B.1.3 Oppbevaringsplass... B-1 B.1.4 Studentboliger... B-1 B.1.5 Gjennomførelse av utdannelsen... B-1 B.1.6 Stellerom... B-1 B.1.7 Åpningstider i Hokus Pokus barnehage... B-1 B.1.8 Miljø og Klima... B-2 B.1.9 Støyfrie soner... B-2 2 Priser... B-2 B.2.1 Studentrabatter... B-2 B.2.2 Priser i kantine, bokhandel, på kopikort etc. B-2 B.2.3 Obligatorisk utstyr... B-2 B.2.4 Kollektivtransport... B-2 3 Helse... B-2 B.3.1 Informasjon... B-2 B.3.2 Psykisk helse... B-2 B.3.3 Ernæring... B-3 C : Internasjonal politikk... C-1 1 Internasjonalisering... C-1 C.1.1 Internasjonal orientering... C-1 C.1.2 Internasjonalisering av Campus... C-1 C.1.3 Skolepenger... C-1 Politisk måldokument 2015/2016 1

C.1.4 Informasjon og inkludering... C-1 C.1.5 Emner og språkkurs... C-1 C.1.6 Undervisning på fremmedspråk... C-1 C.1.7 Utvekslende studenter... C-1 C.1.8 Utvekslingsavtaler... C-2 C.1.9 Ansattmobilitet... C-2 Politisk måldokument 2015/2016 2

Politisk måldokument 2015/2016 3

Politiske prioriteringer 2015/2016 Studenttall kvalitet fremfor kvantitet Universitetet i Agder har et stadig økende studenttall. Situasjonen i dag oppleves som at studenttallet er for høyt i forhold til universitetets fysiske utforming. Overfylte forelesningssaler, mangel på grupperom og dårlig plass i lesesaler er blitt dagligdags for en stor del av studentene. Det antall studenter universitetet hvert år tar inn må ses i sammenheng med den kapasiteten og de ressursene universitetet har. Fokuset må være å tiltrekke seg flest mulig søkere, men ikke nødvendigvis flest mulig nye studenter. Mangel på grupperom i kombinasjon med alt for dårlige åpningstider utgjør et stort problem for studentene. Antallet grupperom som tilbys må opp, og åpningstidene må utvides. Et tilstrekkelig 24-timers tilbud forventes på et moderne universitet som Universitetet i Agder. I tillegg må de generelle åpningstidene utvides slik at studentene får tilgang til universitetets ressurser etter det til enhver tid gjeldende behov. Det forventes god og tilstrekkelig tilgang til alle universitetets ressurser for alle studenter. Psykisk helse Antallet studenter som sliter med alvorlige psykiske symptomplager har økt de siste årene, og andelen er høyere enn normalbefolkningen i samme aldersgruppe. Det er viktig at alle med tilknytning til universitetet har et fokus på denne økende utfordringen, og at de til enhver tid jobber med å ha tilstrekkelig ansatte til å dekke studentenes økende behov. Alle med tilknytning til universitetet skal ha et fokus på forebyggende arbeid, for å sørge for at andelen reduseres. Terskelen for å søke hjelp må oppleves lavere enn den er i dag og det er viktig at det jobbes med å skape åpenhet rundt studentenes psykiske helse. Et godt faglig læringsmiljø Et godt faglig læringsmiljø er avgjørende for å oppnå gode læringsprosesser, mestringsfølelse og resultater hos studenter. Er det faglige læringsmiljøet godt vil det legge grunnlaget for et godt studiemiljø, skape motiverte studenter og bidra til å redusere frafallet i høyere utdanning. Forelesere skal legge til rette for et godt faglig læringsmiljø ved å variere sin undervisning. Forelesere skal ha høy didaktisk og pedagogisk kompetanse, og skal være kritiske, kreative og motiverte. Kombinasjonen av kompetente forelesere og variasjon i bruk av læringsmetoder vil gi økt studiekvalitet, læringsutbytte og motiverte studenter. Motiverte studenter vil ha bedre forutsetninger til å fullføre graden på normert tid. Politisk måldokument 2015/2016 4

1 2 3 4 5 6 7 8 9 Studentene den viktigste ressursen Universitetet i Agder rekrutterer studenter med stor bredde i forhold til bakgrunn, kompetanse og ambisjonsnivå. Denne studentmassen er Universitetet i Agders viktigste ressurs, og skal representeres i alle råd, styrer og utvalg der studentenes interesser blir berørt. Ved utarbeidelse og implementering av planer, og ved valg og avgjørelser, skal det legges betydelig vekt på det som medfører positive endringer for studentene. 10 11 Med dette mener vi at: Politisk måldokument 2015/2016 5

12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 A : Fag- og forskning 1 Akademisk tilrettelegging: A.1.1 Studentene Den viktigste ressurs Ledelse, administrasjon og ansatte ved Universitetet i Agder skal anerkjenne studentene som universitetets viktigste ressurs og universitetets formål skal være å legge til rette for best mulig utdannelse. Samarbeidet mellom studenter, lærere og forskere skal gjennomføres med gjensidig respekt for hverandres kompetanse. A.1.2 Kvalitet fremfor kvantitet Ved universitetets opptaksordninger må det legges vekt på å sikre seg de potensielt beste studentene. Det skal fokuseres på kvalitet fremfor kvantitet, og man må ta hensyn til samfunnets behov for kompetanse ved opptak og etablering av studieplasser. Det studenttallet som hvert år tas inn må i stor grad ses i sammenheng med de ressurser universitetet har. Skal studenttallet opp må også tilgangen på rom, forelesere og andre ressurser økes. A.1.3 TRES-, Y-vei- og fagskoleordningen Enkelte av utdanningene ved universitetet i Agder tar i dag imot søkere gjennom TRES-, Y- vei- og fagskoleordningen. Dette bidrar til å sikre universitetet flere studenter med interesse for faget og bidrar samtidig til et variert og stimulerende fagmiljø. Opptak gjennom TRES-, Y-vei- og fagskoleordningen er svært positivt, og må implementeres i flere av universitetets mange utdanninger på en faglig forsvarlig måte. A.1.4 Informasjon om kostnader Søkere skal til enhver tid kunne finne lett tilgjengelig, oppdatert og detaljert informasjon om kostnader studiet vil eller kan medføre. Det skal være spesifisert hva som er obligatorisk og hvilke alternativer studenten har. A.1.5 Forventninger til arbeidsmengde Studentene skal informeres tilstrekkelig om forventet arbeidsmengde gjennom hele semesteret fra den enkelte foreleser. A.1.6 Arbeidsmengde i studiepoeng Arbeidsmengden i de enkelte emner, og hvert semester i studieprogrammet, skal vurderes i forbindelse med emne -og programevalueringen. Politisk måldokument 2015/2016 A-1

49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 A.1.7 Obligatorisk innlevering Omfanget av de obligatoriske innleveringene må ses i sammenheng med antall studiepoeng emnet gir, og hvilket formål innleveringen har. Det må så langt det lar seg gjøre være opp til den enkelte student å avgjøre om oppgaven skal leveres individuelt eller i gruppe. I oppgaver som krever eller oppfordrer til gruppearbeid skal foreleser legge til rette for dette. Obligatoriske innleveringer skal ha en konstruktiv tilbakemelding, og skal fordeles jevnt utover i semesteret. A.1.8 Relevant praksis på alle studier Det forventes at alle praksisplasser med tilknytting til Universitetet i Agder er relevante, og gir studentene et godt læringsutbytte. I utdanninger med praksis forventes det at Universitetet i Agder forholder seg til nasjonale rammeplaner. A.1.9 Kvalitet i praksis Ansatte og studenter ved Universitetet i Agder skal bidra til innovasjon i privat og offentlig sektor, og relevant samarbeid og nettverksbygging mellom universitet og arbeidsliv. Bruk av praksis for studenter innenfor alle fagområder er viktig for at UiAs forsknings- og utviklingsarbeid skal komme til anvendelse for samfunnet. A.1.10 Tilrettelegging av praksissted Foreldre med barn under 16 år, alene forsørgere, studenter som er politisk aktive, og andre med særskilte behov skal få tildelt praksisplass i nærheten av bosted. A.1.11 Obligatorisk undervisning utenfor campus Obligatorisk undervisning utenfor campus skal ikke medføre ytterligere utgifter for studentene. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, laboratoriebesøk, praksis, prosjekter og studieturer. Med ytterligere utgifter menes utgifter som kommer i tillegg til de utgiftene studentene ville hatt ved obligatorisk undervisning på campus A.1.12 Forutsigbarhet Den akademiske kalenderen skal være forutsigbar. Dersom endringer inntreffer, skal det gis tydelig informasjon i god tid til hver enkelt student. A.1.13 Undervisningsfri onsdager kl.14-16 Onsdager klokken 14.00 til 16.00 skal holdes undervisningsfritt, slik at studentene får mulighet til å møte i institusjonsutvalg ved UiA. A.1.14 Åpningstider Alle universitetets fasiliteter må være åpne til 23 på normale hverdager. Det må også, sikres tilgang til disse fasilitetene også lørdager og søndager. Dette er spesielt viktig i forbindelse med eksamensavviklingene. Denne informasjonen skal være lett Politisk måldokument 2015/2016 A-2

89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 tilgjengelig for studentene. 2 Faglig læringsmiljø: A.2.1 Variert undervisning Undervisning skal tilrettelegges etter studentenes behov. Det må legges opp til en variert og god undervisning på alle plan. A.2.2 Forelesningene Forelesningene er en av de viktigste undervisningsressursene en student har. Ingenting kan erstatte den personlige kontakten mellom deltagere i en forelesning/undervisningssituasjon. Forelesninger skal bidra til at studentene får en bedre forståelse av pensum. A.2.3 Kompetente undervisere Universitetet skal gi tilstrekkelig opplæring i pedagogikk, didaktikk og digitale undervisningsmetoder for alle undervisere. A.2.4 Læring er sosialt Læring er en sosial affære og det er viktig at dette er noe det legges opp til ved alle aspekter av utdanningen. Det må fra universitetets side legges opp til at studentene har et personlig oppmøte i forelesninger, og stimuleres til faglig samarbeid studenter imellom. Dette gjelder også på tvers av studieretningene. A.2.5 Pensum En av de viktigste kildene studentene har til utfyllende kunnskap om det aktuelle studiet er det tilbudet av pensum som tilbys studenten. Det må settes i gang tiltak som sikrer at det pensum som presenteres for studenten er både godt og tidsaktuelt. Med godt og tidsaktuelt menes det at undervisningsmateriell som regnes som pensum må kunne introdusere studenten for oppdatert forskning og kunnskap innenfor emnet. Pensumet må være akseptert av både bransjen og fagmiljøene som aktuelt og nyttig for faget, og gi den uteksaminerte kandidaten grunnlag for å bli ettertraktet i det aktuelle arbeidsmarkedet. A.2.6 Undervisningsmateriell og utstyr Det undervisningsmateriell og utstyr universitetet tilbyr til bruk i undervisning må kunne forventes å være av god kvalitet, i god stand og tilgjengelig i tilstrekkelig kvanta. Politisk måldokument 2015/2016 A-3

124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 A.2.7 Tilstrekkelig med rom Fra universitetets side må det sikres at det finnes tilstrekkelig med undervisningsrom, grupperom og andre fellesarealer. A.2.8 Undervisningsrom Alle registrerte studenter skal sikres en reell rett på den undervisningen de har krav på. Undervisningsrommene må være utstyrt med nok plasser til det registrerte studenttallet i emnet til enhver tid. A.2.9 Grupperom Et tilstrekkelig antall grupperom er en selvfølge for ethvert universitet. Det er viktig at tilgang på grupperom og andre fellesarealer ses i sammenheng med studenttallet som tas inn hvert semester. A.2.10 Leseplasser Studentene må sikres et tilstrekkelig antall leseplasser, både på biblioteket og på egne lesesaler A.2.11 Booking Administrering av undervisningsrom, grupperom og fellesarealer må være strukturert og oversiktlig, og informasjonen tydelig, lett tilgjengelig og korrekt. Studentene må sikres tilstrekkelig tilgang til bygningene på campus. Derfor må bygningene på campus åpnes slik at studentene har tilgang 24 timer i døgnet, også i helgene. A.2.12 Studentene har førsteretten De registrerte studentene skal alltid ha førsteretten på plassene i undervisningsrom, grupperom og på leseplasser. A.2.13 Digitalisering Universitetet i Agder skal være et foregangsuniversitet på digitalisering. Digitalisering skal gjøres for å styrke faglig kvalitet og brukervennlighet der det er nyttig og fornuftig. Digitalisering skal ikke være en erstatning for undervisning på campus, men skal fungere som en valgmulighet for studentene. 3 Eksamen A.3.1 Eksamensform Digital eksamen skal være en prioritet ved Universitetet i Agder, og skal ikke medføre ekstrakostnader for studentene. Likevel skal det være opp til hver enkelt student å velge å utføre eksamen for hånd. Politisk måldokument 2015/2016 A-4

163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 A.3.2 Gjennomføring av eksamen Studenter, forelesere og eksamensvakter må sikres tilstrekkelig kompetanse rundt gjennomføring av eksamen. Tekniske utfordringer skal aldri gå ut over studentenes eksamensforsøk. A.3.3 Anonyme besvarelser Alle skriftlige eksamener, med unntak av bachelor- og masteroppgaver, skal leveres med kandidatnummer. A.3.4 Eksamensdatoer Eksamensdatoer skal offentliggjøres i rimelig tid. Dette inkluderer ordinær og utsatt eksamen, samt endring av eksamensdato. Det forventes at studenter får tilstrekkelig med tid mellom hver eksamen. A.3.5 Vurderingsform/Karaktersetting Faglærer skal ikke sensurere eksamensoppgaver fra eget fag alene. Ekstern sensor skal være delaktig for å sikre kvalitet på eksamen og korrekt sensur. Vurdering og karaktersetting skal gjenspeile studentens kunnskaper, erfaring og refleksjoner i forhold til pensum på en objektiv måte, og ikke i forhold til nivået på det aktuelle kullet. Sensuren på eksamen skal gjøres på bakgrunn av skriftlige retningslinjer som studentene er kjent med på forhånd. A.3.6 Feil ved eksamen Studentene skal kunne forvente å motta eksamener uten feil. A.3.7 Kvalitet Eksamenene skal være av høy kvalitet, i tråd med nyere forskning, og gjenbruk av eksamener skal unngås. A.3.8 Eksamen i parallelle emner I emner som går parallelt på flere campus skal eksamen avholdes på samme dag, med lik eksamen. A.3.9 Overholdelse av tidsfrister Tidsfrister for vurdering på innleveringsoppgaver og eksamen skal overholdes av studenter, ansatte og sensorer tilknyttet Universitetet i Agder. Politisk måldokument 2015/2016 A-5

199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 A.3.10 Klagehåndtering Studentene skal i en klageprosess få en ny, selvstendig vurdering, hvor klageinstans ikke har kjennskap til tidligere karaktersetting. A.3.11 Kvalitetssikring Klageprosessen må kvalitetsikres jevnlig, og man må se på hvilke endringer som er nødvendig for å bedre sensur og klagehåndtering. 4 Universitetets råd, styrer og utvalg A.4.1 Mer synlig ledelse Både den faglige og den administrative ledelsen ved Universitetet i Agder skal være synlig, og holde god kontakt med studentene. Studentene forventer en ledelse ved universitetet som engasjerer seg i studentenes situasjon og hverdag, og som aktivt bidrar til studentenes og de ansattes oppslutning om råd, styrer og utvalg. A.4.2 Studentrepresentasjon Studentene skal være representert i de råd og organ som utarbeider, utformer og evaluerer det som angår kvaliteten på de tjenester og produkt som påvirker studentene. Lovfestet studentrepresentasjon må ansees som et minimum. A.4.3 Studentmedvirkning Studentene skal ha en sentral og betydningsfull rolle i kvalitetssikringssystemet. Det skal gjennomføres både midtveis- og sluttevaluering A.4.4 Kontinuerlig forbedring Kvalitetssikringssystemet skal legge til rette for klare mål og metode i arbeid med forbedringer. Videre skal kvalitetssikringssystemet sikre et minimumsnivå av oppfølging, og gi konsekvenser dersom uttrykt forbedringsområder ikke blir gjenstand for handling. A.4.5 Kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorer skal bidra til en klar, felles forståelse av hva man ønsker å oppnå med systemet. Det skal skapes klarhet med henhold til ansvar, prioriteringer og bruk av ressurser. Studentene skal være med på å utforme slike kvalitetsindikatorer. Politisk måldokument 2015/2016 A-6

235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 A.4.6 Tillitsvalgte Ledere ved fakultetene og Avdeling for lærerutdanning skal ha et tett samarbeid med de tillitsvalgte. A.4.7 Oppfølging av evalueringer Fakultetene og Avdeling for lærerutdanning har ansvaret for etablering og oppfølging av rutiner for bruk av evalueringer i planlegging av nytt semester. Disse rutinene skal bidra til utveksling av erfaringer mellom fagmiljøer. Studentene, gjennom tillitsvalgt, skal delta i en slik utveksling av erfaringer. A.4.8 Handlingsplaner Det skal utarbeides en handlingsplan på bakgrunn av innholdet i studentevalueringene og emnerapportene, og denne skal gjøres tilgjengelig for studentene. Denne handlingsplanen skal følges tett opp av studenttillitsvalgte sammen med faglærer og instituttleder, for eksempel i samtale ved studentevalueringer. 5 Forskning A.5.1 Forskning inn i undervisningen Tidsaktuell forskning må i større grad inn i den daglige undervisningen. For at studentene skal sikres den mest aktuelle opplæringen, er det viktig at ny og relevant forskning implementeres i undervisningen. Forskning må inngå i undervisningen for å supplere den eksisterende undervisningen og bli preget av universitetets forskningsmiljø. A.5.2 Forskningsprosjekter Studenter på bachelor- og mastergradsnivå skal inkluderes i aktuelle forskningsprosjekter. A.5.3 Interaktivitet All aktivitet på universitetet skal være et samarbeid mellom studenter, forelesere og forskningspersonell. Det er viktig at de ulike gruppene representeres i hverandres fora, og aktivt er med på å forme hverandres hverdag. Utdanning og forskning er ikke to separate områder, og skal i sin helhet foregå som en interaktivitet mellom studenter og vitenskapelig tilsatte. Disse områdene må i større grad enn i dag være influert av hverandre. A.5.4 Formidling Universitetet i Agder må bidra til at forskning tilgjengeliggjøres og synliggjøres i en mye større grad gjennom åpne kanaler som for eksempel Open Access. Politisk måldokument 2015/2016 A-7

271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 A.5.5 Oppfølging og veiledning Studentene skal følges opp og veiledes på en god og realistisk måte i de enkelte emnene. A.5.6 Spisskompetanse og talentutvikling På et universitet som Universitetet i Agder må det kunne legges til rette for utvikling av spisskompetanse og talentutvikling. Ekstraordinære innsatser og gode resultater må oppfordres og anerkjennes. Det må aktivt legges til rette for at studenter skal kunne dyrke sin kompetanse og universitetet skal så langt det lar seg gjøre bidra til at denne kompetansen kan utvikles til sitt fulle. A.5.7 Grupper Det må nedsettes grupper som skal ha til hensikt å både dyrke spisskompetanser og å utvikle talentet på tvers av fagmiljøene. Slike grupper skal kunne være et eksempel på at det nytter å engasjere seg for og med sin kunnskap, samtidig som de skal kunne være en reklame for universitetet utad. Dette kan ses i sammenheng med universitetets satsning på å tilegne seg et senter for fremragende utdanning. Slike grupper vil være en naturlig del av universitetets satsning på forskning, og skal fullfinansieres av universitetet. 290 291 292 Politisk måldokument 2015/2016 A-8

293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 B : Velferd 1 Velferdsmessig tilrettelegging B.1.1 Tilrettelegging Det må legges til rette for faglige, kulturelle, sportslige og sosiale aktiviteter. Hovedansvaret ligger hos Studentsamskipnaden i Agder. B.1.2 UiA som en del av det offentlige rom Campus skal tilrettelegges for alle brukere. Dette inkluderer blant annet studerende foreldre, utvekslingsstudenter, studenter med syns-, hørsels- og bevegelseshemninger, eller med astma og allergi. Undervisningsrom, grupperom, lesesaler og bibliotek skal anses som offentlige rom, der gjeldende lover, forskrifter og anbefalinger skal tas hensyn til. B.1.3 Oppbevaringsplass Som en del av tilretteleggingen må det gjøres tilgjengelig oppbevaringsplass til de studentaktiviteter som har behov for dette. B.1.4 Studentboliger Det skal tilbys nok studentboliger til å dekke etterspørselen fra studentene. Studentboligene skal være av god standard og høy kvalitet. Prisene skal til enhver tid gjenspeile studentenes økonomi, og ikke dra opp prisene på det private markedet. B.1.5 Gjennomførelse av utdannelsen Studenter med barn skal ikke oppleve det som unødvendig vanskeligere å gjennomføre utdannelsen sin enn studenter uten barn. Dette krever tilpasning fra universitetets side. B.1.6 Stellerom Det må gjøres tilgjengelig stellerom på campus. Dette av praktiske og hygieniske årsaker. B.1.7 Åpningstider i Hokus Pokus barnehage Åpningstidene i Hokus Pokus barnehage må tilpasses generelle undervisningstimer. Politisk måldokument 2015/2016 B-1

326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 B.1.8 Miljø og Klima Universitetet skal ha en tydelig miljø- og klimaprofil som gjelder for alle fasiliteter og personer som oppholder seg på/er på/bruker campus. Det skal være fokus på smarte og innovative miljø- og klima løsninger ved UiA. B.1.9 Støyfrie soner Det må sikres en rekke støyfrie soner for studenter. 2 Priser B.2.1 Studentrabatter Både private og offentlige aktører skal tilby gode studentrabatter i tråd med Universitetsbysatsningene. Informasjon om disse rabattene skal finnes lett tilgjengelig for studentene. B.2.2 Priser i kantine, bokhandel, på kopikort etc. Prisene på varer og tjenester på campus skal være like og lave for å gjenspeile studentenes økonomi. B.2.3 Obligatorisk utstyr Det forventes at universitetet fremskaffer gode og rimelige tilbud på obligatorisk utstyr. B.2.4 Kollektivtransport Det skal tilbys egne, lave priser på kollektivtransport for studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Grimstad kommune og Kristiansand kommune skal være to separate soner hvor de tilbys egne, lave busspriser. 3 Helse B.3.1 Informasjon Informasjon om SiA Helse og kommunale helsetjenester skal til enhver tid være synlig og tilgjengelig på campus. B.3.2 Psykisk helse Det skal til enhver tid være tilstrekkelig med ansatte i den kommunale helsetjenesten og i SiA Helse som arbeider med psykisk helse for å dekke studentenes etterspørsel og behov. Alle med tilknytning til Universitetet i Agder skal ha et fokus på psykisk helse. STA mener det skal tilbys åpen dør for psykisk helsetilbud på campus for studentene. Det er grunnleggende viktig at velferdstjenester, spesielt de som omhandler psykisk Politisk måldokument 2015/2016 B-2

361 362 363 364 365 helse, er nær studentene, og at terskelen for å få hjelp skal være lav. B.3.3 Ernæring Sunn, variert og miljøvennlig mat skal tilbys til lave priser på Campus, også til allergikere. 366 Politisk måldokument 2015/2016 B-3

367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 C : Internasjonal politikk 1 Internasjonalisering C.1.1 Internasjonal orientering Universitetet i Agder skal fremme internasjonalisering og ha internasjonalt anerkjente studier. Det skal legges til rette for mobilitet for både innreisende og utreisende studenter, samt ansatte. Internasjonalt samarbeid, og økt inn- og utveksling skal anses som viktige ressurser og mål. C.1.2 Internasjonalisering av Campus UiA skal jobbe for internasjonalisering av campus. Global dimensjon skal være tilbud til alle på UiA, ikke bare studenter som utveksler. C.1.3 Skolepenger Internasjonale studenter ved Universitetet i Agder skal ikke betale skolepenger for å kunne studere. C.1.4 Informasjon og inkludering Alle dokumenter som er rettet mot studenter, skal gjøres tilgjengelig på engelsk. Universitetet har et ansvar for å inkludere internasjonale studenter i det lokale studentmiljøet, og å jobbe målrettet for at internasjonale studenter kan delta i studentdemokratiet gjennom valg og møtedeltakelse. Det skal tilrettelegges for at internasjonale studenter skal kunne være tillitsvalgte i emner, råd, styrer og utvalg. C.1.5 Emner og språkkurs Universitetet skal styrke og videreutvikle tilbudet av emner som er tilpasset internasjonale studenter. I emner som foregår på engelsk skal foreleser ha tilstrekkelig kompetanse i det engelske språk. Universitetet skal tilby gode norskkurs for nybegynnere og viderekommende til alle interesserte studenter og ansatte. C.1.6 Undervisning på fremmedspråk Emner tilpasset internasjonale studenter skal gjennomføres, og ha relevant pensumlitteratur, på engelsk. C.1.7 Utvekslende studenter Informasjon om utveksling skal være lett tilgjengelig, og det skal være en klar ansvarsfordeling mellom internasjonal avdeling og fakultetene og Avdeling for Politisk måldokument 2015/2016 B-1

405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 lærerutdanning slik at studenten får best mulig hjelp. Studenter som kommer hjem fra utveksling skal få god praktisk og psykososial oppfølging. C.1.8 Utvekslingsavtaler Fakultetene, avdeling for lærerutdanning og internasjonal avdeling skal jobbe kontinuerlig for at UiA skal tilby gode utvekslingsavtaler, med høy faglig kvalitet. Det skal legges fokus på kvalitet fremfor kvantitet når avtaler inngås eller fornyes. C.1.9 Ansattmobilitet Universitetet skal oppfordre ansatte til å reise ut for å få internasjonal erfaring og kunnskap. Slik ansattmobilitet vil gi et økt kompetansenivå og et styrket internasjonalt læringsmiljø på universitetet. 417 Politisk måldokument 2015/2016 C-2