Bransjens klima- og næringspolitiske utfordringer EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen, EBL Vinterkonferansen 4. april 2008
Innhold Norges nasjonale klimamål Hva kan fornybar energi bidra med Virkemidler og målkonflikter Fremtidsrettet nettpolitikk Veien videre
EUs klimamål 20% reduksjon i drivhusgasser 20% mer energieffektiv 20% andel fornybar energi
Utslippsreduksjoner i Norge 2020 Avfall Jordbruk Prosessindustri 49,3 2 5 14 54 1 4 9 9 59,2 3 % 2 4 10 9 Klimaforliket: Reduksjon 15-17 mill. tonn Oppvarming 8 18 22 Transport 14 Petroleumsvirksomhet 7 13 12 Ikke-energi (40%) Energi (60%) 1990 2005 2020 Kilde: SFT/SSB/referansebanen. Tall i mill. tonn CO 2 -ekviv.
Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Netto energibruk i Norge: 243 TWh (2005) Andel fornybar: 47 % 128 TWh fossil energi 115 TWh fornybar energi Mer effektiv energibruk! Konverter fossil til fornybar!
Fornybar- direktivet: Fordeling av mål på medlemslandene og Norge Norge 50% 45% Genomsnitt EU = 11,5% * länder med krav över genomsnitt 9,2% 40% 7,1% 35% 30% 2020 2005 * 10,7% 9,5% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 10,8% 10,1% 10,1% 10,0% 6,1% 2,2% 0,9% 0,0% 6,9% 8,7% * 11,6% 7,3% 6,7% 2,4% 7,8% 2,9% 4,3% 7,2% * * 13,7% 1,3% 12,2% 11,3% 6,6% 11,8% 11,1% 9,4% 12,9% 3,1% * 5,2% * 5,8% * 8,0% 12,7% 10,3% 6,9% 8,7% 15,0% 10,5% 13,0% 7,0% 6,2% 9,0% 18,0% 17,8% 16,0% 17,0% 23,3% 20,5% 28,5% 34,9% 39,8% Malta Luxemburg Belgium Czech Republic Cyprus Hungary Netherlands Slovak Republic Poland United Kingdom Bulgaria Ireland Italy Germany Greece Spain France Lithuania Romania Estonia Slovenia Denmark Portugal Austria Finland Latvia Sweden
Norges nasjonale krav CO2- reduksjoner Styrt av klimaforliket: 15-17 mill. tonn Reduksjon av fossil energibruk: Fornybar Antar krav som Sverige (økning 9.2%) Økning i fornybar, gitt konstant totalforbruk Energieffektivisering 20 % reduksjon av BAU 2020 Redusert energibruk: Omlag 30 TWh Omlag 22 TWh Omlag 50 TWh Fortsatt usikkerhet om de konkrete mål, men ikke større enn at vi bør øke fokuset på virkemidlene. Kun 11,5 år igjen!
Fremdeles mye å hente på effektivisering Kostnader (kr/kwh) 1,40 Forbrukstiltak Bygningsendringer og omlegging 1,20 1,00 0,80 bygg Rehabilitering Varmepumper Boliger 0,60 0,40 0,20 Husholdninger Industri Annen næring Nærings- 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 TWh Transport og petroleum ikke inkludert
Fyringsolje kan erstattes år Kilde: St. meld. nr. 34 (2006-2007) 1000 mill. liter lettolje tilsvarer 10 TWh varme
De store punktutslippene dominerer StatoilHydro, Melkøya StatoilHydro, Heidrun StatoilHydro, Åsgård StatoilHydro, Snorre StatoilHydro, Gullfaks StatoilHydro, Troll StatoilHydro, Oseberg Naturkraft, Kårstø StatoilHydro, Grane StatoilHydro, Sleipner ConocoPhilips, Ekofisk BP, Valhall Kilde: Zero
De store punktutslippene dominerer Eier Utslippsenhet Utslipp (tusen tonn CO 2 -ekviv) 1 StatoilHydro Mongstad-raffineriet, Hordaland 1728 2 Naturkraft Gasskraftverket på Kårstø 1300 3 StatoilHydro Statfjord 1179 4 Gassco Kårstø gassterminal, Rogaland 1092 5 StatoilHydro Oseberg 1084 6 StatoilHydro Gullfaks 958 7 StatoilHydro Melkøya gasskraftverk, Finnmark 920 8 StatoilHydro Åsgard 894 9 StatoilHydro Sleipner 873 10 Norcem Brevik Sementproduksjon, Grenland 764 11 ConocoPhilips Ekofisk 715 12 Yara Porsgrunn Gjødselproduksjon, Grenland 686 13 StatoilHydro Troll 630 14 Norsk Hydro Aluminiumsverk, Sunndalsøra 587 15 Norsk Hydro Aluminiumsverk, Karmøy 530 Kilde: Zero Utslipp fra fossil energi Utslipp fra industriprosesser
Olje- og gassproduksjon krever mer energi. Totalt energiforbruk (TWh) 40 Bygg ut fornybar produksjon og nett i tide 35 30 25 Land Norge Nye funn (opp til ODs langsiktige bane) 20 15 10 Offshore sokkel 5 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kilde: Econ Pöyry
Økt etterspørsel må dekkes av nett og produksjon Store regionale underskudd i 2010. Bygg ut mer produksjon og nett i tide. -10 Bergens-området** TWh 9 Forbruk Produksjon 7 m/energi-verk 9,6 Mongstad 5 3 1-1 -3-4,6-5 Netto kraftbalanse Kilde: Nordel, Statnett, BKK * = Gjennomsnitt av Statnett-scenarier ** = Vest for Evanger og Samnager transformatorstasjoner *** = Nord-Troms og Finnmark 5 TWh 25 20 15 10 5 0-5 Midt-Norge Produksjon 14,1 Forbruk* 23,1-9 Netto kraftbalanse Nord-Norge*** TWh 5 Produksjon 4 4,9 Forbruk 3 3,8 2 1 1,9 0 Netto kraftbalanse
Utslippene fra transport er størst og vokser Andel av utslipp (prosent) 100 90 80 70 17,7 mill. tonn CO 2 -ekviv Luft 6 % Annet 12 % Sjø 23 % 60 50 40 30 20 Vei 59 % 10 0 Kilde: Lavutslippsutvalget, SFT, SSB 2005
Transportutslippene kan snart reduseres betydelig Nye batterier gir mulighet for bruk av mer strøm fra nettet Plugg- inn hybrider kommer fra 2010 70% av kjøringen på strøm Hver mil på strøm gir 75% lavere energibruk 100% reduksjon av CO2 Energipris: 2 kroner Muligheter også for el til busstransport
Plugg-inn-biler gir økt effektivitet og reduserte utslipp Baseline 2020: 28 TWh Energiforbruk (TWh) 25 20 15 10 5 Redusert fossilt forbruk fra energieffektivisering Fossilt forbruk Plugg inn-hybriders markedsandel Redusert utslipp (mill. tonn CO 2 ) Fornybart forbruk 0 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 1,6 3,2 4,8 6,4 Kilde: Econ Pöyry for EBL
Fornybar er nødvendig for å nå klimaforlikets mål 15-17 3 Klima forlikets reduksjonsmål Olje til fornybar 2,4-5,4 Fornybar el til ny olje/gassvirksomhet 1-5 Reduksjon: inntil 13 mill. tonn Fornybar el i transport Rest
Framtidige beslutninger må koordineres Fossil energi kan erstattes fyringsolje olje-/gassproduksjon transport For lite fornybar Nok fornybar Fortsatt utslippsvekst Utslippsreduksjon
Potensialet er stort - mot 2020 og videre Ramme/støtte FoU Langtids grensekostnad (kr/kwh) 2.00 1.80 1.60 1.40 1.20 1.00 0.80 0.60 0.40 0.20 - Vannkraft Modent Vindkraft onshore Bio Vindkraft offshore Umodent CCS Andre 0 10 20 30 30 TWh 40 50 Produksjonsvolum (TWh)
Energiselskapene ser store muligheter Investeringsundersøkelsen 2008 Prosjekter under planlegging Sannsynlighet, 10 års periode Klimamålene gir stort behov for fornybar energi 25 Vann av det som er lettest realiserbart Høstens skatteendringer stopper 4-6 TWh TWh 20 15 10 5 Vind Vann Vind: Stoppes av manglende støtteordninger 0 Høy Over middels Under middels/vet ikke
Virkemidler og målkonflikter- nasjonale mål Tiltak CO2- red. Fornybar ENØK Gasskraft uten rensing - - - Gasskraft med rensing + - - - ENØK, strøm 0 - + ENØK, oljeprodukter + + + Fra fossilt til fornybart + + (+) El i transport ++ ++ ++
Fremtidsrettet nettpolitikk Energi- og klimapolitiske mål Norge skal ta en lederrolle i å utvikle et klimavennlig samfunn og gå foran med betydelige egne utslippreduksjoner Ivareta lokalt miljø Øke fornybar kraftproduksjon Øke energieffektiviteten Energipolitikken skal sikre høy forsyningssikkerhet og bidra til næringsutvikling I første rekke nasjonalt, men også internasjonalt Energiforsyningen i Norge skal være samfunnsøkonomisk rasjonell Gode markedsløsninger er et viktig virkemiddel
Nye utfordringer for kraftnettet Ved reformen Politiske mål i dag Effektivitet Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Effektivitet Naturvern Klima Naturvern Klima
Fremtidsrettet nettpolitikk Energi- og klimapolitiske mål Fremtidsrettet nettpolitikk (ny) Regulatoriske tiltak Utfordringer Velfungerende marked Leveringssikkerhet Regional utvikling/verdiskaping Ny produksjon inn i regional- og distribusjonsnett Fornying/opprusting Nybygg Utenlandsforbindelser Parallell infrastruktur Kostnadsfordeling Fremtidsrettet nettpolitikk krever politisk forankring EBL lanserer innspill våren 2008
Veien videre: Lang vei, kort tid, ny retning Grønne sertifikater Midlertidig støttesystem som virker Investeringsnøytral beskatning Fremtidsrettet nettpolitikk Energieffektivisering Effektivisering av konsesjonsbehandlingen Forbedre kvaliteten i konsesjonsbehandlingen for å få frem riktigere beslutninger Kombiner revisjon av vannkraftkonsesjoner med opprusting og utvidelser Rammebetingelser for fjernvarmeutbygging og bio- satsing Økning i forskning på fornybar energi.