RAMMER OG FAMILIESPRELL

Like dokumenter
Kirker og bedehus som arena for opplevelse og læring Øystein Dahle, KA

Vi ber for Forbønnsopplegg

- en smak av himmel. Norsk Søndagsskoleforbund i samarbeid med Frikirkelig Barne- og Ungdomsunion.

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

SPRELL LEVENDE- SAMLINGEN

5. s. i påsketiden 2018, Luk 13, Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Lukas i det 13. kapitlet:

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Lovsang, Bønne og Fastedager i INRI - Kirken. Når dere faster. Matt 6,16

Hvert opplegg starter med en ISBRYTER som er relatert til temaet. Isbryteren er særlig viktig når ikke alle i gruppen kjenner hverandre så godt.

«Reformasjonen» Sprell levende info til foreldre

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO

Foto: Marie Saxegaard

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Da Jesus tok imot barna, tok han imot disse små menneskene som fortsatt liknet på de menneskene Skaperen hadde drømt at

Vi synger pinsedagens høytidsvers på nr. 228: O lue fra Guds kjærlighet.

Gode spor oppdrag Moqattam

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Da Jesus ble født. en julekalenderbok. Bruk av boken i menigheten

Tema: Dele tid FAMILIE- MIDDAG

2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst!

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

Andakt forberedelse og gjennomføring

ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG

BIBELENS LÆRE En forenklet katekisme

Plan for Vestavind høsten/vår

INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: (Første vers gjentas inntil alterbordet er dekket) 2. 3.

OKTOBER bildøy bibelskole

Konfirmantsamling 6 JESUS

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Vigsel i Den norske kirke Forenklet liturgihefte for prest og andre medvirkende.

FYLLINGSDALEN MENIGHET

Bibelen for barn presenterer. Himmelen, Guds herlige hjem

Himmelen, Guds herlige hjem

FYLLINGSDALEN MENIGHET

MARIA OG ELISABET Lukas 1,39 45 ( 56)

Januar Introduksjon: Film om kirken:

Hvem er Den Hellige Ånd?

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser.

Supersetning JOSEF OG BRØDRENE HANS I EGYPT nov. 1. Mosebok 45,1 15 og 50,14 21 (angir de mest sentrale delene av fortellingen) Salmene 37,5

Lesninger Festen for Kristi legeme og blod (år A) - søndag 18.juni 2017

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta

Periode referat for førskolebarna uke

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Spørreundersøkelse MUV Gjerdrum og Heni menighet. 1. Det er vanskelig å få informasjon om hva som foregår i min lokale kirke

Lag din egen Barnebibel En veiledning

Vi er alle Frelsesarmeen for dem vi møter. Helt siden 1800-tallets England William og Catherine Booths tanker

I møte med tweens. Tweens trenger trygge voksne som er nysgjerrige på deres syn på verden og som kan åpne for samtaler og undring om troen og livet.

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 16. kapitlet:

ORDNING FOR KONFIRMASJON

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

BARN, UNGE og VOKSNE

Joh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet:

Sverre er blitt storebror til en baby som heter Ragna.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for. Hjartevarmen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Plan for Sønnavind

spise. Populariteten og interessen rundt Jesus hadde økt merkbart på en god stund nå. GUDSTJENESTE MED DÅP OG NATTVERD 3. søndag i påsketiden

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom!

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Bibelen for barn. presenterer. Den første påsken

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor

Store ord i Den lille bibel

DEL TROEN >3 6 ÅR. hjemme Å FØLGE JESUS FOR FØRSKOLEBARN

I. MOTTAKELSE TIL DÅP

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare år.

September 2016 Håndtrykket

Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste vedtatt av Kirkemøtet 2017

SAMLINGER FOR ALLE LITURGIER

Strategiplan for SØNDAGSSKOLEN NORGE for perioden

Opplegg til samling. Tema: Hvordan kan jeg møte Gud?

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK JANUAR 2017

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

September 2017 Håndtrykket

Dick Krommenhoek Kommandør Leder for Frelsarmeen i Norge, Island og Færøyene Mars 2016

UKM 07/18 HOVEDGUDSTJENESTEN VEDTAK

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten

Progresjonsplan fagområder

VIGSEL. 3. Handlingen finner sted i kirken eller et annet gudstjenestested som etter biskopens avgjørelse kan brukes til vigsel.

Barnehagen mål og satsingsområder.

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

TRO PÅ HJEMMEBANE Verktøy til å starte familiegrupper

Oppmuntringen. Oppfordringen. - Intern markering - Ekstern markering. Tips. Ressurser

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

Transkript:

RAMMER OG FAMILIESPRELL Enten dere skal starte opp en ny søndagsskole, eller dere har holdt på en stund, er det fint om dere som ledergruppe tar en stopp og vurderer de rammene dere driver søndagsskole innenfor! Hva slags forhold har dere som søndagsskole til den menigheten eller forsamlingen dere er en del av? Er dere en del av planarbeidet i menigheten? Hadde det vært lettere for flere barn og familier å benytte seg av søndagsskoletilbudet hvis dere var samlet på et annet tidspunkt, eller med nye rammer? Hva slags ramme skaper søndagsskolerommet for deres søndagsskole? Søndagsskolen som del av menigheten og lokal trosopplæringsplan De fleste søndagsskoler drives ut fra en menighet eller forsamling. Da er det viktig at planlegging av søndagsskolens drift skjer i samarbeid med menighetens ledelse, ansatte og utvalg som har med trosopplæring og gudstjenesteliv å gjøre. For søndagsskolen er ikke først og fremst ditt personlige ansvar. Du gjør ditt arbeid for barna som en tjeneste i den kristne menighet og kan derfor forvente støtte og hjelp både praktisk og åndelig. Vi oppmuntrer deg til å være frimodig og be om hjelp. Menigheten har ingen fremtid hvis man ikke satser på barna! Altfor ofte har det vært fokusert mest på arbeidet blant voksne. Tiden er inne for at barna får den plassen i Guds rike som Jesus selv har gitt dem! I Den norske kirke og flere andre kirkesamfunn lager menighetene sin lokale trosopplæringsplan. Planlegg sammen med menighetene hvordan søndagsskolene kan være et godt tilbud til alle og en del av denne planen! Særlig der hvor søndagsskolen ikke samles underveis i gudstjenesten, men til et fast tidspunkt, kan den være et kontinuerlig tiltak med lav terskel. Legg en god plan for synliggjøring av søndagsskolen sammen med menigheten (se tips i artikkelen Lokal markedsføring og pressekontakt). Ved: SPRELL LEVENDE-redaksjonen Planlegging Søndagsskoleåret bør planlegges både på kort og lang sikt. Det er også viktig å få satt sammen en god ledergruppe. For barna betyr det mye å bli kjent med de voksne i søndagsskolen. Møter barna nye voksne hver gang, går det snart ut over trivselen. Derfor bør det helst ikke være mer enn to-tre ledergrupper som deler på oppgavene. I den langsiktige planleggingen bør dere også ta hensyn til kirkeårets rytme. Er det noe spesielt dere vil arrangere i forbindelse med høytider som jul eller Foto: Ingunn Rise Kirkeby 1

påske? Kan dere få markert pinsen på en eller annen måte? (Den kommer sent i søndagsskoleåret og vil lett falle ut.) Er det andre spesielle merkedager dere bør ta hensyn til? Når skal det være familiegudstjeneste? Hvordan kan søndagsskolen sette sitt preg på gudstjenesten eller familiegudstjenesten? (Les mer om søndagsskolen og gudstjenesten, og om SPRELL LEVENDE gudstjenester, i håndboka, side 16 17). Den norske kirke anbefaler en rekke spennende breddetiltak for avgrensede aldersgrupper, som Tårnagenthelg for tredjeklassinger i samarbeid med SØN- DAGSSKOLEN NORGE. Det er flott om søndagsskolene har ressurser til å være med i gjennomføringen av breddetiltak for barn i søndagsskolealder og bli kjent med barn og foreldre som er med! Dette er en veldig viktig rekrutteringsarena for det kontinurlige arbeidet. Inviter deltakere på tårnagenthelg til neste tårnagentsamling, og gjør den ekstra festlig! Tidspunkt og form Hvor ofte bør søndagsskolen samles? Tidligere var det mer eller mindre en selvfølge at det var søndagsskole hver eneste søndag i skoleåret. Fremdeles er det slik mange steder, og det er positivt. Men travelhet og tidspress gjør dette vanskelig å gjennomføre for mange i våre dager. Dessuten har den voksne også behov for egen oppbyggelse og må få anledning til å være med i gudstjenesten, som kanskje foregår samtidig med søndagsskolen. I SPRELL LEVENDE kommer én ny bibelfortelling annenhver uke (med forslag til to samlinger). Samtidig kommer også en ny utgave av barnebladet BARNAS (eget abonnement). Dere som møtes annenhver uke, får altså med dere alle fortellingene. Noen har samlinger så sjelden som én gang i måneden. Da kan dere vurdere abonnementet Online liten, som har fem fortellinger (med forslag til ti samlinger). Søndagen har tradisjonelt vært samlingsdag for søndagsskolen. Etter hvert har flere og flere tatt i bruk andre ukedager. Mange steder har en samling for eksempel på lørdag vært redningen for den lokale søndagsskolens eksistens. Selv om vi ser det viktig å samles om Guds ord på søndag, er det viktigste tross alt at barna kommer! Søndagsskolen kan også kobles sammen med annen type virksomhet, for eksempel sangkor. Vanligvis holdes det alminnelige korøvelser der en legger inn formidling av bibelfortellingen og andre elementer fra søndagsskolens opplegg. Andre steder tar en utgangspunkt i en eller annen hobby, for eksempel drama eller «mekking», og formidler bibelfortellinger fra SPRELL LEVENDE. «Utesøndagsskole» er en variant der alt skjer utendørs. Det gir spesielle muligheter til å oppleve bibelfortellingen i mer «riktige» omgivelser enn innenfor fire vegger. Ute kan dere for eksempel merke opp Noahs ark i riktig størrelse. Kanskje barna kan være sauer som vil gjemme seg, men som til slutt blir glad for å bli funnet? Dere kan ha fysiske konkurranser og aktiviteter som både gutter og jenter setter pris på. Mange typer søndagsskoler kan bruke elementer fra SPRELL LEVENDE! 2

FamilieSPRELL Dersom dere driver et spennende barnearbeid men opplever at oppslutningen er dårlig, kan det altså være viktig å tenke gjennom om dere samles på det riktige tidspunktet og på den rette måten. Vår levemåte og våre vaner endrer seg hurtig. Som kirke må vi være tilpasningsdyktig for å møte mennesker der de er! Fresh Expressions er en bevegelse innenfor kirken i England, som arbeider med hvordan kirken kan være kirke på forskjellige måter for forskjellige mennesker i forskjellige situasjoner. Inspirert av dette, og av konseptet Messy Church, som nå også brukes av Danmarks Folkekirkelige Søndagsskoler, anbefaler Søndagsskolen FamilieSPRELL som en ny ramme å drive søndagsskole og SPRELL LEVENDE innenfor! Målet vårt er å i større grad møte familien der de er i livet og også gjøre kirke og forsamlingshus til et naturlig sted for familier å samles. Slik kan vi også inspirere de til å tro mer frimodig sammen med barna sine (se artikkelen Tro i hjemmet). Livet for en moderne småbarnsfamilie består av en rekke nettverk. Grensene mellom ulike områder og sosiale settinger er mer flytende enn før. Mennesker forplikter seg også i mindre grad enn før på å tilhøre en sammenheng. Kanskje er det positivt at også menigheten har et tilbud hvor grensene mellom «innenfor» og «utenfor» er mindre klare, et tilbud der ingen avkreves et svar på om «de er med» eller ikke. I dette rommet kan mennesker også nærme seg Gud i det tempo og gjennom de steg som er godt for den enkelte. Lucy Moore skriver: Der vil også være mange mer stille øyeblikk, hvor Guds Hellige ånd trekker oss litt lengere inn i sin favn gjennom et barnesmil, en opplevelse av naturens undere, en ny tanke om en gammel historie i Bibelen eller omsorgsfulle ord fra en av våre medvandrere. Det kan kanskje virke litt rotete, men en Gud, som kan finne på å lage en sjøpølse, og som velger å arbeide gjennom mennesker som deg og meg, må vel på den annen side være i besittelse av en form for rotete kreativitet. 1 FamilieSPRELL er: å samle familier i kirken, menighetshuset, bedehuset eller i et hjem en hverdag, like etter arbeid, barnehage og SFO. å servere et enkelt måltid, for eksempel pølser i brød en kjærkommen enkel middagsløsning for en travel familie. Å spise sammen skaper fellesskap. å gå i aldersdelte grupper (gullivergjeng og tårnagenter) mens foreldrene enten følger med barna sine, eller småprater for seg. Dette er også en fin anledning til å samle foreldre og gi dem ressurser og tips til kveldsbønn, BARNAS-lesing eller andre gode rutiner hjemme. Det kan være flott å ha et opplegg også for de aller minste barna slike ettermiddager. Vi anbefaler for eksempel babysang-oppleggene fra Frelsesarmeen eller IKO. å samle familiene til en liten avslutning, gjerne i et kirkerom. Her kan dere tenne lys, velsigne hverandre, kanskje synge en kveldsang? Dere finner et forslag til innhold til denne avslutningen under Alternativer, til samlingsdelen Velsignelsen i boka SPRELL LEVENDE veiledninger (post-abonnement) eller i online planleggingsverktøy (online-abonnement). Foto: PhotoAlto 1 Lucy Moore 2009, s. 11 (oversatt fra dansk av redaksjonen) 3

FamilieSPRELL er ikke et eget programopplegg. Bruk SPRELL LEVENDE som det er, aldersdelt i sammenhenger hvor det er ressurser. For å få FamilieSPRELL opp å gå, må mange være med å gjøre en begrenset oppgave. Les artikkelen Rekruttering av ledere for noen gode tips. Behov for ressurser avhenger av hvor ofte dere har samlinger. Noen steder kan det være fornuftig å starte med for eksempel èn FamilieSPRELL-samling i måneden. Søndagsskolerommet Det som synliggjøres i søndagsskolerommet, er en del av totalformidlingen. SPRELL LEVENDE vil bidra til økt bevissthet om hvordan et rom taler til dem som oppholder seg i det. Rommet kan fortelle om barna er velkomne og verdsatt, om vi tar barna på alvor som målgruppe, og det kan være med å formidle bibelfortellingene. De færreste menigheter ville innby voksne mennesker til samlinger i trange og utrivelige kjellerrom. Skal vi ta barna og barnearbeidet på alvor, må vi også satse på å gi barna plass rent fysisk i form av gode lokaler! Det ansvaret hviler ikke først og fremst på søndagsskolens ledere, men på lederne i kirke og bedehus. Mange søndagsskoler samles i trivelige rom. Svært ofte må rommet deles med andre grupper, slik at søndagsskolens materiell må pakkes ned for hver gang. Det går som regel bra, men vi nevner likevel at forskning viser at barna får best utbytte av samlingene hvis lokalet og stedet de oppholder seg er stabilt og gjenkjennelig. Det gir en opplevelse av trygghet og gjør dem bedre i stand til å møte ukjente ting som måtte dukke opp i forhold til tekstene, og de lærer bedre. Et eget og godt rom for barna, bør ha høy prioritet. Rommet formidler visuelt Rommet taler visuelt det synliggjør og tydeliggjør et budskap med andre virkemidler enn det verbale språket. I forbindelse med noen få og utvalgte temaer kan visualisering brukes i stor målestokk, som en scenografi eller ramme rundt det som skal formidles (gjennom for eksempel veggteppet og supersetningsplakater). Visualisering kan åpne for Guds «fargelegging» av budskapet på individuelle måter overfor hver og en av de tilstedeværende. På en vanlig søndagsskolesamling kan dere synliggjøre poenget eller budskapet i mindre målestokk, ved bevisst bruk av et symbol, et bilde, en gjenstand, en farge, osv. Det visuelle kan være et verktøy som peker på Jesus. Og merk at alt dette som regel ikke bør kommenteres. Det kan få tale for seg selv. Et visuelt språk i rommet kan være en viktig hjelp for barna til å forstå og oppleve budskapet, og til å relatere temaet til eget liv og egen virkelighet. Også lys, skygge og forskjellige lyder kan bidra til å skape liv i rommet. Aktivitetene kan ledsages av bakgrunnsmusikk. Lyder fra naturen kan gi en opplevelse av skaperverket. Duft fra blomster eller røkelse skaper også assosiasjoner eller nye inntrykk. 4

Veggbildet SPRELL LEVENDE-veggbildet og plakatene med supersetningene foreslår vi at dere henger opp hver gang, så sant det er praktisk mulig. De bidrar til å skape et søndagsskolerom uansett hvordan rommet ellers ser ut. Veggbildet har en løpegang øverst, som er til å tre en tynn stang, list eller et rør gjennom til oppheng. La stangen hvile på kroker på veggen, eller fest sene eller tau i endene på stangen og heng teppet fra en taklist (evt to fester) eller krok/skrue over bildet. Veggbildet egner seg godt som utgangspunkt for samtale om hvem Jesus er, symboler i Bibelen (lammet, liljene på marken, livets tre, ), skaperverket, livet osv. Dere kan samtale om bildet og spørre: Hva ser dere på bildet? Hva betyr det dere ser? Står det noe om dette i Bibelen? Hva slags merke har Jesus i hånden? Hva tror dere Linnea i hytta tenker på? osv. Ved spesielle anledninger (for eksempel jul og påske) kan dere henge noe ekstra ved siden av, eller på, veggbildet. Foran veggbildet kan dere eventuelt plassere et lavt bord pyntet med ting som passer til høytiden. Plakater med supersetninger Størrelsen på supersetningplakatene er A2. Det er i alt 10 bilder i stående format. Plakatene kan bli et flott billdegalleri med sentrale bibelord. De er gjennom både bilde og tekst stadige formidlinger om sentrale deler av troen. Ta derfor godt vare på bildene. Om dere vil gi dem stor verdi, så spander glass og ramme på bildene! Plakatene har tosidig trykk med bokmål og nynorsk tekst på hver sin side. De 10 supersetningene vil bli brukt som supersetninger i flere år. De er valgt for å dekke en bredde av teologiske emner og av livserfaringer. Supersetningene er: 1 Mosebok 1,27 Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. Salmene 9,3 Salmene 37,5 Salmene 38,10 Matteus 25,40 Markus 10,14 Lukas 10,27 Johannes 3,16 Jeg vil glede og fryde meg i deg. Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste. Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn. Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg. Jesus sier: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg. Jesus sier: La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 5

Johannes 10,14 Johannes 14,6 Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Annet utstyr i rommet Prøv å samle oppmerksomheten framme i lokalet. Den grunnleggende romutsmykningen og -oppstillingen kan være den samme fra gang til gang. Men når det passer, kan dere ta inn nye gjenstander, gjerne noe som kan gi assosiasjoner til dagens fortelling. Heng for eksempel opp en snor som kan brukes til tegninger barna lager, bønneemner eller illustrasjoner til dagens tema. Dersom dere har Undring med stillesteder, er det fint om stillestedene har sin faste og trygge plassering. Dere trenger også et romslig bord som dere kan bruke til lysene og kristuskransen. Her kan dere pynte med blomster, eller plassere gjenstander dere trenger å ha tilgjengelig underveis i opplegget. Annet utsyr dere ofte trenger i rommet er flanellograftavlen, CD-spiller, DVD-spiller og TV eller datamaskin/projektor med lerret. I samlingen har også skattkisten en viktig plass. I den ligger alltid gjenstander som har noe med dagens fortelling å gjøre. Hvis barna er med på første del av gudstjenesten sammen med de voksne, kan ideen brukes til å vise foreldrene hva som skal være tema på søndagsskolen. Skattkista kan lages ved å dekorere en fin eske, eller man kan få kjøpt spennende bokser eller små kister på IKEA eller andre interiørbutikker. Det bør være en selvfølge at menigheten eller forsamlingen koster de tingene søndagsskolen til enhver tid trenger. Viktige vurderinger Snakk sammen i ledergruppa om hvordan dere kan lage gode rutiner, slik at barna får gode forhold for læring, og slik at barna også opplever at søndagsskolen er den samme selv om lederne bytter på å være til stede. Mange har erfart at barna sitter roligere på stoler enn på puter/matter på gulvet. Å sitte i én ring inkluderer alle på en bedre måte enn å sitte i rekker, dersom det er mulig. Kan rommet deles inn i seksjoner: en lekeplass, en lytteplass, eget rom for tårnagent-aktiviteter osv.? Tenk godt igjennom: Hvordan får vi rommet og/eller samværet til å åpne for en god atmosfære og god kommunikasjon? Hva får barna til å åpne seg, våge å delta og få tillit til å kunne ta imot? Hva gjør en med barna som ikke vil delta? Hvordan få tilstrekkelig ro der det er nødvendig? Bør dere bli enige om barna om noen kjøreregler (snakking, løping, rekke opp hånda osv.)? Hva slags rolle vil dere at foreldrene skal ha under samlingen? (Se håndboka side 56 57) Litteratur Lucy Moore: Messy Church for hele familien. Fredericia: Lohse/Danmarks Folkekirkelige Søndagsskoler, 2009. 6