Leder «Bevar ditt hjertet fremfor alt du bevarer, for livet går ut i fra det.» Det handler om å leve helhjertet med vårt liv og i forhold til våre medmennesker Hvordan gjør man det i Norge? Hvordan gjør man det i andre land som er totalt annerledes enn vårt land? Våren er kommet og med den kom også alle våre studenter tilbake fra lange opphold på tre ulike kontinenter. De er fulle av opplevelser og gode minner. Spesielt den første tiden er de veldig preget av dette og har mye å formidle til den som vil lytte! Det som er et gjennomgående tema i mange samtaler er opplevelsen av at de har følt på det gode liv på helt vanlig dager blant helt vanlig mennesker. De forteller hvordan menneskene tilpasser seg det livet de har og evner å leve godt med seg og sine medmennesker til tross for daglige utfordringer. De lever helhjertet! Og noen trenger ekstra hjelp til å lære å leve helhjertet Bjarte og Kristian skriver om spennende utfordringer i et land der korrupsjon er ei stor utfordring. Så har ikke vi de samme daglig utfordringen som mange i andre deler av verden har. Vår utfordring er ikke det daglige brød. Vår utfordring er å se de goder vi har. Sofia peker på det som skiller seg ut hos oss i forhold til andre land mange muligheter for en god samtale, flott natur, og muligheter for å utvikle de interesser og gaver vi har fått. Vi har mange muligheter til å leve helhjertet, være tro mot oss selv i forhold til hvordan vi er skapt. Britt Jorunn Neerland Den dagli Sofia Yifan Lu er fra Kina og bor nå i Bejing med ca 20millioner innbyggere. Hun har bodd i Oslo og jobbet for NMS dette året, og er tilbake på Hald til vårkurset. Her deler hun sine tanker om hva hun som utlending en kort tid i landet tenker om mulighetene for et godt liv i Norge. Hvilke refleksjoner gjør du deg vedrørende goder vi har i Norge? Hun tenker litt, men ganske raskt ler hun og sier: «Det første som slår meg er at folk er sosiale og at dere har mange varianter av sosiale sammenkomster. Selskaper, kaffe-pauser, sosiale turer, lunsj-pauser stadig en mulighet til en god samtale. Samtaler er en god måte å finne nye venner på. Jeg blir stadig overrasket når jeg snakker med andre mennesker, de er så utrolig ulike. Jeg opplever at ulikhetene kommer bedre fram i Norge enn i Kina. Der er vi mer en stor homogen masse. Dere har så mange ulike erfaringer, men de samme vakre hjertene. Så har jeg forstått at nordmenn elsker naturen, selv i byene finner man skog! Det er helt utenkelig i en storby i Kina. Det er en opplevelse å se folk løpe i skogen mens de hilser hverandre med et hei. Og vinteren det er som et bilde tatt ut av et eventyr å se skogen dekket med snø. Jeg må heller ikke glemme fenomenet med hytter i Norge. Å tilbringe tid på hytta
ge kunsten å leve er en god måte å rense hjertene fra støy i byen og fra teknologi avhengigheten. Det gir folk muligheten til å roe seg ned og finne seg selv. Jeg har også reflektert over at nordmenn har mange interesser. De spiller instrumenter, synger og maler. Dette er gode gaver fra Gud og hvis man oppdager hva man liker og er god til og i tillegg tar det i bruk, så kan det bli en dyrebar del av livet.» Når jeg spør henne hva hun tenker om våre muligheter til å leve godt og helhjertet i vår rikdom grubler hun litt lenger før hun langsomt prøver å formulere sine refleksjoner høyt til meg. «Et godt liv avhenger ikke av hvor mye man eier, men mer av hvor lite man ønsker seg. Når vi er takknemlige for små vakre ting og små opplevelser i livet, så kan vi oppnå et godt liv. Norge er et rikt land, noe som gjør at menneskene ikke trenger å leve under et konstant press for å overleve eller prestere. Norge er vakkert og fredfullt og har mange fordeler i forhold til andre land. Men spørsmålet er om man klarer å tenke at livet er godt som det er? Eller klarer man ikke å nyte disse godene man allerede har? Blir vi rørt av en varm hilsen fra en venn? Blir vi oppløftet av å nyte en dag i godt vær? Finner vi glede i den daglige «kunsten», en kopp varm kaffe, et smil? Kanskje mange opplever en slags «hjertesykdom» - hjertene er for harde til å bli berørt av disse vakre stundene i livet? Nå for tiden har folk en tendens til å tenke på livet som noe som hele tiden passerer mens de søker spenning. Vi må ta en «timeout» og føle på hjertene våre hva kan fylle de opp? Hva gjør livet vårt meningsfullt, hvilken vei ønsker vi å gå? Livet er en gave, så lenge vi elsker oss selv så er vi også i stand til å elske andre, og så lenge vi elsker livene våre så vil vi erfare at livene våre er mye bedre enn vi kan drømme om.» Tekst: Sofia Yifan Lu, Connect-student 2012-2013/ Britt Jorunn Neerland
Idag er et frø sådd Utdanning! Utdanning er svaret på mange av problemene vi finner i verden i dag. Fattigdom, arbeidsløshet, korrupsjon, er problemer som kan reduseres gjennom utdanning og kunnskap til folket. Og det er det vi, Bjarte Boge og Kristian Døble, har jobbet med i år gjennom CHRISC, som står for Christian Sports Contact. CHRISC er KRIK sitt internasjonale arbeid, og vi har gjennom Strømmestiftelsen sin linje på Hald Internasjonale Senter, jobbet i Tanzania i syv måneder. Her har vi vært med og hjulpet på CHRISC-aktiviteter, startet opp nye aktiviteter, kommet med nye ideer, og dette året har gitt oss fantastiske og uforglemmelige minner. Men selv om vi hadde det utrolig fint og lærte mye, la vi også merke til noen av problemene som finnes i Øst-Afrika. De fleste barna går på barneskole, men det er et stort behov blant befolkningen for å få utdanning og ny kunnskap angående de sosiale problemene som finnes i landet. Dette jobber CHRISC aktivt for å forbedre gjennom forskjellige seminarer, treninger og andre samlinger. Her blir det undervist i blant annet ledertrening, HIV/AIDS, førstehjelp og «ta ansvar for ditt eget liv». Vi fikk beskjed at vi skulle reise til de ulike byene CHRISC Tanzania opererer i, for å holde et to-dagers seminar for volontørene der. Etter en stund fant vi ut at vi ville undervise CHRISC-volontørene om hva korrupsjon er, og hvordan bekjempe korrupsjon. Korrupsjon er et veldig stort problem i omtrent hele den tredje verden, og det er ett av de største hindrene mot utvikling i et land. Derfor mener vi i CHRISC at det er viktig å drive et aktivt arbeid mot korrupsjon, både innad i organisasjonen og ut til samfunnet og befolkningen. Målet er at CHRISC først utdanner og lærer opp staben og volontørene, slik at CHRISC blir et korrupsjonsfritt område. Deretter vil volontørene videreformidle kunnskapen til deltakerne og medlemmene for å spre holdningene og tankene mot korrupsjon. Og i tillegg er volontørene opplært til å være gode forbilder, slik at flest mulig av medlemmene blir korrupsjonsmotstandere. I løpet av oppholdet vårt holdt vi anti-korrupsjonskurs i tre ulike distrikt til CHRISC Tanzania: Arusha, Tanga og Haydom. Noe vi valgte å fokusere på i kursene var å få deltakerne til å tenke selv i stedet for å kaste på dem masse tall og fakta. Metoden vi da brukte var «Case studies». Der får deltakerne høre en historie og får en problemstilling som de må svare på. Her kan dere se et eksempel på en typisk historie som vi brukte: Datteren din er alvorlig syk og ligger på sykehus. Du har betalt for sykeoppholdet, men likevel sier datteren din at legene ikke gir henne den nødvendige hjelpen. Derfor tar du kontakt med en av legene som sier at hvis du gir ham litt ekstra penger, kan han sørge for at datteren for den hjelpen hun trenger for å bli frisk.. Hva gjør du? Hva er rett å gjøre? Dette er et veldig vanskelig dilemma, som er krevende å svare på. Mange vil nok betale doktoren ekstra for å redde datteren, men hva blir da konsekvensene? - Doktoren finner ut at dette er en lettvint måte å tjene penger på, og er dermed med å opprettholde korrupsjon. - Doktoren må kanskje gå fra en annen pasient fordi du betalte han for det. Kanskje et annet barn dør, fordi du betalte. Er du da skyld i mord? Responsen fra deltakerne var utrolig gøy å oppleve fordi de var veldig interesserte i å lære om temaet korrupsjon. Flere nevnte at dette var problemer mange opplever i dagliglivet, men fordi man ikke vet nok om hvordan man skal bekjempe korrupsjon blir det lett bare å følge strømmen. Disse tilbakemeldingene var veldig interessante å få fordi det viste oss at korrupsjon og Afrika ikke trenger å være synonymer. Det er selvfølgelig mye korrupsjon, men folk flest misliker dette og har et sterkt ønske om å bekjempe korrupsjon. Vi håper og tror at de tankene vi la igjen om bekjempelse av korrupsjon, vil bestå og utvikle seg i løpet av noen år. Raphael Kallaghi, distriktleder i CHRISC Arusha, ser stor framtid i denne utdanningen. «I dag er et frø sådd. Likevel kan vi ikke forvente å se forandringer i morgen, men etter et par år kan dette frøet vokse, blomstre og bære frukt.» Tekst og foto: Bjarte Boge og Kristian Døble, Act Now-studenter 2012-2013
Det gode Vanskeligheter, trøbbel, sult og fattigdom. Dette er temaer vi hører masse om fra bistandsorganisasjoner og media. Men hva med gleder, gode opplevelser og gode samtaler som forteller oss at man kan være glade, å leve godt på tross av hverdagslige utfordringer. Er det ikke mulig å ha et godt liv selv om man bor under vanskelige omstendigheter? Selv har jeg ofte hørt mange fortelle at de som lever i fattige land, med få egne ressurser, utstråler en helt spesiell glede. Men det å oppleve det selv, og se det med egne øyne gjør bildet av smilende mennesker, både barn, ungdom og voksne til en virkelighet. Nå er det ikke lenger bare noe jeg har hørt om, nå er det noe jeg selv har levd i og opplevd personlig. Etter å ha bodd og jobbet i den aller fattigste delen av Bangkok har jeg forstått ennå bedre enn tidligere at glede ikke kommer av alt du har, men av hvordan du bruker det du har. Som fattig i Bangkok er man veldig undertrykt i samfunnet. Mange store sosiale problemer er med
liv med relasjoner på å forme hverdagen til de fattige, og det er åpenbart tøft for et barn å vokse opp under slike omstendigheter. Men det betyr ikke at de har et trist liv, eller at de ikke opplever glede og latter. Min opplevelse var tvert imot! Glede og latter fyller opp hverdagen, og det er tydelig at de finner glede i det meste. I barnehagen ble jeg møtt med store nydelige smil som ikke på noen måte viste at hverdagen for dem var vanskelig og utfordrende. På tross av at veldig mange ikke bor sammen med foreldre og får omsorgen de burde hatt i hjemmene sine, så har barna i slummen andre muligheter til å få kjærlighet og omsorg fra de er små. I barnehagen viser barnehagetantene en enorm kjærlighet til barna, og den kjærligheten og omsorgen de får der er med på å forme dem for resten av livet. Det å bo i slummen betyr ikke et liv uten muligheter. Det betyr ikke et liv i elendighet, uten smil, glede og gode relasjoner. Glede finner de kanskje lettere enn det vi gjør, og smil deles ut til alle, kjente eller ukjente. Etter 6 måneder sammen med disse menneskene innser jeg hva glede egentlig handler om. De har et godt liv på tross av omstendighetene de lever i. De bruker det de har til å gjøre noe godt ut av dagene. De bruker hverandre og setter stor pris på å være sammen. De er smilende og glade; kanskje mer enn hva vi hjemme i Norge er. De gir hverandre muligheter til å vokse, barna får gode muligheter i barnehagen til å utvikle seg positivt, og det virker! Og ikke minst; de vet ikke om noe annet. For dem er det livet de har et godt liv, uavhengig av hva vi tenker. Et godt liv for oss betyr nødvendigvis ikke et godt liv for dem. Vi som nordmenn kan lære noe av dette. De menneskene jeg møtte satte stor pris på det de hadde og viste en enorm takknemlighet over å ha hverandre og det som virkelig betyr noe; relasjoner. Tekst: Kristin Mongstad, Connectstudent 2012-2013
Lev helhjertet uans Andrè er fra Brasil og har dette året deltatt i vår sør-sør utveksling sammen med Fabiana fra Brasil og Stephen og Eva fra Kenya. Det vil si at de har deltatt på høst- og vårkurs i Norge, men har hatt praksisperiode i henholdsvis Kenya og Brasil. Vi har spurt Andrè om hvilke tanker han har gjort seg om hvordan nordmenn, kenyanere og brasilianere lever for å oppnå en best mulig hverdag. Dette året har jeg vært så heldig å få muligheten til å bo på to forskjellige kontinenter, i tillegg til mitt eget, som en sør-sør student. Det har vært en utrolig erfaring og en mulighet til å forstå hverdagslivet i disse landene med utveksling som utgangspunkt. Jeg vil prøve å dele noen tanker og erfaringer jeg har fått etter dette eventyret av et år. Det betyr at teksten er mine personlige tanker, de er også begrenset av periodene og stedene jeg har besøkt i henholdsvis Norge og Kenya, men også Brasil. I løpet av de oppstykkede tre månedene jeg har bodd i Norge, så har jeg forstått, spesielt blant de unge, at all aktivitet dreier seg om å «ha det gøy». Man kan ikke tilbringe ei helg uten å ha det gøy; det er ingen entusiasme for et møte hvis man ikke samtidig skal ha det gøy; enhver oppgave dreier seg om å ha det gøy! Selv om det dreier seg om en enkel, daglig oppgave så kan den bli gøy hvis man lager et koselig miljø rundt den. På en måte så er det en god måte å nyte livet på. Tenk hvor kjedelig livet blir hvis man bare skal gjøre oppgaver bare for oppgavens skyld? Tilbake i Brasil, som er en varm og relasjonsorientert kultur, vil det å nyte livet si; å dele med hverandre. Den brasilianske dansen, musikken, feriene, maten, sportsaktivitetene, lekene, alt handler om å samles. Ingenting av dette er gøy hvis man ikke har venner å dele det med. Og brasilianerne ser alltid etter en grunn til å feire! En forfremmelse, en bursdag, avsluttende eksamen, uansett grunn så er det en mulighet til å møte familie, venner, koke mat, nyte drinker, spille musikk og danse. Men å bo i Brasil er ikke alltid en fest. Det er også motgang, korrupsjon, nød, ulikheter etc. Men på tross av alle disse utfordringene så liker jeg måten brasilianerne takler dem på ved positive holdninger og et håp om et bedre land i framtiden. Dette er også det jeg opplevde i Kenya
ett land i løpet av de seks månedene jeg bodde der. Menneskene våknet opp tidlig om morgenen med stor entusiasme for å arbeide for sitt daglige brød, selv om de ikke kunne være sikre på at dagen vil bringe nettopp dette. Det er også veldig vanlig å finne familier som bor uten nødvendige fasiliteter som vann og elektrisitet. Men det er uvanlig å høre dem klage over det! Det er fantastisk å se hvor lykkelige og takknemlige kenyanerne er til tross for at de er omgitt av mange vanskeligheter. Jeg har bodd og arbeidet i et kristent miljø, men har forstått at hendelser ofte har åndelig mening; hvis det er bra, så priser de Gud; hvis det er dårlig, så klandrer de djevelen. Hvis det er gøy så kan vi enten velsigne Gud eller forbanne djevelen, det kommer an på morsomheten! Jeg anser meg selv for å være heldig siden jeg basert på disse erfaringene har flere grunner til, og måter, å nyte livet på. Uansett om det er Norge, Brasil eller Kenya, så handler det om å leve helhjertet. Livet er for kort til å fylles med tomhet, det er en gave fra Gud og vi burde sørge for at det blir verdifullt. Tekst og foto: Andrè Prado Riberio do Valle, Focus sør-sør-student 2012-2013
Du vet når du opplever øyeblikkene hvor alt bare er som det skal være og du tenker at «dette må være himmel på jord»? For syv måneder siden var mine gode øyeblikk gjerne sammen med gode, vellykkede venner på verandaen, god mat i magen og et glass vin i hånden, eller midt i en gedigen, bråkete folkemengde som rølpet i vei mer eller mindre i utakt med artisten. Aldri hadde jeg trodd at jeg kunne finne en slik lykke på andre siden av verden blant studenter med en månedslønn som utgjør det én enkelt konsertbillett koster i Norge. En månedslønn som skal dekke studentmat, skolepenger til yngre søsken, medisinutgifter til en syk mor, husleie, skolesaker mm. Jeg hadde heller ikke trodd at en slik «sånn-skal-verden-være-følelse» skulle treffe meg så sterkt på et barnehjem i Nairobi. Alle de 25 barna har på en eller annen måte blitt forlatt, kastet ut av hjemmene sine i slummen og blitt overlatt til skjebnen. Eller de har i årevis flyttet fram og tilbake mellom forskjellige barnehjemsinstitusjoner fordi ingen maktet å ta vare på dem. Det var ikke i min villeste fantasi at mine nye forbilder skulle være disse barna. For eksempel Esther på syv år som var så underernært da barnehjemmet fant henne som femåring at verken kroppen eller hjernen hennes hadde klart å utvikle seg mer enn til treårsstadiet. Og litt eldre Sammy som grunnet traumer fra da han var mindre nå har vanskelig for å henge med de andre barna på skolen, siden han ikke klarer å huske det læreren sier. I stedet for at disse barna, som deler rom med 8 andre små krabater, tenker på hva de kunne hatt, er bitre over hva de har opplevd, usikre på om de er verdt noe eller sinte over at de ikke har noen som er bare deres, viser de en takknemlighet uten like. De smiler når de kan, og ler masse. De tar vare på alle i søskenflokken på 25, både de som krever lite og mye oppmerksomhet. De setter sin lit til Gud og nyter at de er levende beviser på at Han ikke svikter dem Han elsker, nemlig deg og meg. Han har skapt oss til å leve tett på hverandre og dele alt broderlig. Når jeg tenker tilbake på uteoppholdet mitt i Kenya ser jeg tilbake på lykkelige mennesker som totalt uoppfordret åpnet seg og gjorde seg selv sårbare for hverandre på en måte jeg sjelden har sett maken til. Ikke fordi de ville ha sympati, penger eller noe annet, men fordi det ligger i deres natur som mennesker å dele livene sine med hverandre. Uten at jeg tror de selv er klar over det connecter de med hverandre på et helt annet nivå enn jeg har gjort med mine venner tidligere. De gjør seg selv avhengige av hverandre, betingelsesløst. Der eksisterer ikke janteloven. Fasaden er ikke opprettholdt på samme måte som i Norge. Mitt og ditt finnes ikke, men de viser hverandre en respekt som gjør at alle føler seg verdsatt. Ingen er mer vellykket enn en annen for vi er alle Guds barn og skapt helt perfekt. Så hvorfor er vi ikke lykkeligere? Kan det være så enkelt som at vi er skapt til å være «mislykkede» sammen? For å bli lykkelige må vi kanskje klare å ta oss selv mindre høytidelig, tørre å være avhengige av hverandre? Da trenger ikke fokus være at jeg som norsk, ung kvinne skal opp og fram, klare meg selv og klappe meg selv på skulderen når jeg sitter vellykket på min egen veranda. Tekst og foto: Karoline Sand Haarberg, FOCUS Kenya 2012/13
Det er klart at Hald har gjort et dypt inntrykk på meg, og det var på mange måter tungt å flytte tilbake til Bergen, og skulle stake ut en ny retning etter en sånn erfaring. Jeg studerer nå antropologi ved Universitet i Bergen, og skal tilbake til Madagaskar på feltarbeid den 25. Juni. Det er en direkte konsekvens av at jeg gikk på Hald. Hald er et sted hvor du blir oppfordret til å gjøre en forskjell i verden, og jeg tror enda på det. Men først og fremst gir Hald deg forhåpentligvis en følelse av ydmykhet, eller å bli som et barn igjen, uttrykt i bibelske ord, og det er nok det viktigste jeg har tatt med meg videre. Hald er derfor bare en begynnelse på kanskje den viktigste og tyngste reisen i livet, særlig for oss som vokser opp med å bli fortalt at vi bor i det rikeste, mest moderne, mest utdannede og høyteknologiske landet i verden. Hva blir alle andre land i verden i forhold da? Vi i Norge blir fort kameler som ikke kommer gjennom ydmykhetens nåløye. Jeg fikk oppleve at i et land som med norsk standard var fullstendig håpløst og ubrukelig, bodde det mennesker som levde minst like meningsfulle liv som det jeg gjorde i Norge. Og det med en utrolig evne til å leve og overleve i omstendigheter som jeg tenker at jeg aldri kunne klart. Vi snakket ofte om Hald som en boble oss elever imellom. Jeg har funnet ut at det ikke er riktig å kalle det en boble. Min opplevelse er at Hald er mye mer relevant utenfor haldbobla enn det man tror. Et dypdykk i en fremmed kultur er det ikke alle som har tilgang på ellers i samfunnet, derfor er det mange spørsmål og tanker som en haldstudent har som andre trenger å høre. Derfor er det en reise som aldri tar slutt! Alexander MEST BETYDNINGSFULLE FORANDRING Å bo i en annen kultur i 6 mnd kan skape store forandringer på lang sikt. Derfor vil vi i denne spalten hver gang spørre en tidligere student det åpne spørsmålet: Hva var den mest betydningsfulle forandringen etter året på Hald Internasjonale Senter?
Hald Internasjonale Senter Halseveien 37, 4517 Mandal www.hald.no Tlf.: 38 26 01 00 Fax: 38 26 01 01 E-mail: hald@hald.no Gavekonto: 3075.10.99114 Redaktør: Britt Jorunn Neerland Layout: Øystein Ruud Forsidefoto: CHRISC Uganda Fotograf: Øystein V. Sørensen Hald Internasjonale Senter eies av Hald Hald Sommerpensjonat Hald har gangavstand til idylliske Mandal sentrum og det prisbelønte friluftsområdet Furulunden. For deg som skal på ferie til Sørlandet er Hald Sommerpensjonat et rimelig og flott sted å tilbringe noen dager. Vi har åpent 21.juni 11.august. Priser fra kr 280,- pr døgn inklusiv en flott frokost. Se www.haldpensjonat.no eller ring 38 26 01 00 Focus, Connect og Act Now er utvekslingsprogrammer innenfor Fredskorpset-ung. Fredskorpset bistår i utvikling av programmene, kvalitetssikrer og finansierer deler av utvekslingen. fredskorpset Ansatte på Hald Internasjonale Senter: Inger Johanne Aa Shealy Daglig leder inger.johanne.shealy@hald.no Øystein Ruud Leder for Focus oystein.ruud@hald.no Agnar Aasland Leder for Connect Agnar.aasland@hald.no Harald Eikeland Leder for Act Now harald.eikelandl@hald.no Ettåringer: Ola Hellenes Sophie Moke Moteke Britt Jorunn Neerland Kontorsekretær britt.jorunn.neerland@hald.no Siri Telstø Skeie Programmedarbeider Focus siri.skeie@hald.no Monica Kragholm Programmedarbeider Connect monica.kragholm@hald.no Nine Justvik Programmedarbeider Act Now nine.justvik@hald.no EVS-voluntører: Luis Nogueira de la Muela, Spania Martin Paliocha, Tyskland