ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET Studieåret 2011/12 November 2012 1
Innholdsliste 1 Innledning... 4 2 Høgskolens kvalitetspolitikk... 5 3 Studier og studieproduksjon... 7 3.1 Studenttall og studiepoengsproduksjon... 7 3.1.1 Antall studenter... 7 3.1.2 Studiepoengproduksjon... 8 3.2 Karakterfordeling og strykprosent... 10 3.2.1 Strykprosent... 10 3.2.2 Karakterfordeling (bokstavkarakterer)... 13 3.3 HiMolde sammenlignet med sektoren... 15 4 Høgskolens kvalitetstiltak... 19 4.1 Oppfølging av tiltak nevnt i årsrapporten 2010/11... 19 4.2 Tiltak for studentene... 19 4.2.1 Internasjonale studenter... 19 4.2.2 Praktisk organisasjonsopplæring for studenttillitsvalgte... 21 4.2.3 Studiemiljøpris... 22 4.3 Tiltak for de ansatte... 22 4.3.1 Pedagogisk forum og fagseminarer... 22 4.3.2 Kvalitetsutviklingsmidler... 22 4.3.3 Pedagogisk opplæringsprogram... 22 4.3.4 Pedagogisk pris... 23 4.4 Generelle kvalitetstiltak... 23 4.4.1 Kvalifikasjonsrammeverket... 23 4.4.2 Bibliotekets bidrag til studiekvalitet... 23 5 Evaluering av studiekvalitet... 25 5.1 Kvalitetsteam... 25 5.2 Prosess for emne- og studieevaluering... 25 5.3 Avdeling for helse- og sosialfag... 27 5.4 Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag... 32 5.5 Andre evalueringer... 35 6 Revisjon av kvalitetssystemet... 36 7 Oppsummering og tiltak... 37 8 Referanser... 38 9 Vedlegg... 39 9.1 Studieprogrammet studieåret 2011/12... 39 9.2 Kvalitetssikrede studieplaner i 2011/2012... 40 9.3 Emneevalueringer ØIS... 40 2
Liste over tabeller Tabell 3-1: Totalt antall registrerte studenter. Høstsemester 2005-2012... 7 Tabell 3-2: Antall registrerte studenter ved HiMolde pr. 1. oktober regnet om til heltidsekvivalenter... 8 Tabell 3-3: Studiepoeng (60-poengsenheter) 2005-2011 (kalenderår).... 8 Tabell 3-4: Gjennomsnittlig antall studiepoengproduksjon pr student (heltidsekvivalent) pr kalenderår, 2002-2011... 9 Tabell 3-8: Studenter (egenfinansierte) fordelt på studienivå 2011... 15 Tabell 3-9: Masterstudier 2011... 15 Tabell 3-10: Bachelorstudier HS 2011... 16 Tabell 3-11: Bachelorstudier ØIS 2011... 17 Tabell 3-12: Gjennomføring og frafall på bachelornivå... 18 Tabell 3-13: Gjennomføring og frafall på mastergradsnivå... 18 Tabell 3-14: Studenter (heltid) per faglige årsverk... 18 Tabell 4-1: Utvekslingsstudenter 2011... 20 Tabell 5-1: Nye studiepoeng per student sortert på fagområder... 33 Tabell 9-1: Emner evaluert høsten 2011 på ØIS... 40 Tabell 9-2: Emner evaluert våren 2012 på ØIS... 41 Liste over figurer Figur 3-1 Gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent i perioden 2002-2011... 10 Figur 3-2 Strykprosent ved Høgskolen i Molde 2006-2011... 11 Figur 3-3 Strykprosent ved avdeling HS og avdeling ØIS 2006-2011... 12 Figur 3-4 Prosentvis karakterfordelingen i 2011 fordelt på institusjonstype... 13 Figur 3-5 Karakterfordeling ved avdeling ØIS og MSc i logistikk 2011... 14 Figur 4-1 Andel utenlandske studenter... 21 Figur 5-1 Studie- og emneevaluering... 26 3
1 Innledning Utvikling av høgskolens kvalitetssikringssystem er et kontinuerlig arbeid. Den første utgaven av kvalitetshåndboka var ferdig i juni 2005, og revidert første gang i 2008. I 2012 ble håndboka revidert på nytt, samtidig som det er gjennomført en omfattende endring i det elektroniske kvalitetssystemet. Kvalitetshåndboka er nå en overordnet beskrivelse av kvalitetssystemet. Arbeidsmåten og prinsippene en arbeider etter i kvalitetssikringsarbeidet gjennom prosessene er: Planlegging, gjennomføring, evaluering og forbedring (jfr. Demings sirkel). Årsrapport om studiekvalitet utarbeides årlig som en del av høgskolens kvalitetsarbeid. Rapporten oppsummerer forrige studieårs arbeid med studiekvalitet både på avdelingsnivået og sentralt. I tillegg gjøres det analyserer av nøkkeltall om interne forhold og sammenliknet med sektoren. Studiesjefen har ansvar for å utarbeide rapporten med innspill fra avdelingene. Rapporten skal oppsummeres med tiltak til kommende studieårs arbeid med studiekvalitet. Studieutvalget gjennomgår rapporten før den legges frem for styret til behandling. 4
2 Høgskolens kvalitetspolitikk Høgskolens styre vedtok våren 2012 en ny strategisk plan for perioden 2012 2020. Arbeidet med strategisk plan har pågått over en lengre periode med involvering av ansatte, avdelingene og styret. I strategisk plan for 2012-2020 står det bl.a. annet under høgskolens formål: Høgskolen i Molde er en statlig vitenskapelig høgskole i logistikk, hvor de faglige basisområdene er helse- og sosialfag, sport- og event, ledelse, logistikk, samfunnsfag og økonomi. Høgskolen skal tilby utdanning, forskning og formidling av høy internasjonal kvalitet, og utføre egen FoU-aktivitet i samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. For hovedområdet Utdanning er bl.a. følgende strategier beskrevet: Høgskolen skal tilby forskningsbasert, fremtidsrettede utdanninger av høy kvalitet og ha særlig fokus på syke- og vernepleieprofesjonsutdanningene, samt vurdere utvikling av nye fleksible studier rettet inn mot samfunnets behov. Høgskolen skal sikre god rekruttering av nasjonale og internasjonale studenter, tilby internasjonale studier og øke studentutvekslingen. Høgskolen skal sikre opptak av godt kvalifiserte og motiverte studenter samt et godt lærings- og studiemiljø, slik at flest mulig gjennomfører sine studier på normert tid. Høgskolens forskerutdanning skal holde internasjonalt nivå og synliggjøre høgskolens hovedprofiler. Den skal være en integrert del av høgskolens forskningsaktivitet og bidra til rekruttering av høyt kvalifiserte vitenskapelig personell. For hovedområdet Formidling og samfunnskontakt er bl.a. følgende strategier beskrevet: Høgskolen skal sammen med interne og eksterne partnere, videreutvikle Molde Campus som møteplass for kunnskapsbygging, forsterke høgskolens identitet, omdømme og attraktivitet, og bidra til at Molde videreutvikles som studentby. Høgskolen utarbeider årsplaner og setter styringsparametere på grunnlag av strategisk plan. Rapportering gjøres årlig i forbindelse med høgskolens rapport og planer til departementet. Høgskolens arbeid med kvalitetssikringssystemet har gjort det lettere å foreta systematiske evalueringer som kan sammenlignes over tid. Dette gir kunnskap om hva institusjonen både er dyktige på, hva som bør videreutvikles og hva som må forbedres. Studieutvalget Studieutvalget har fått ansvar for å følge opp kvalitetssikringsarbeidet. I tillegg til de oppgaver studieutvalget har i følge kvalitetshåndboka, er studieutvalgets møter en arena for informasjonsutveksling og dialog på tvers av avdelingene. Dette er viktig for å få innsikt og kunnskap om det som er felles for avdelingene og det som er avdelingenes egenart. Arbeidet med utvikling av kvalitetssystemet har vært med på å bygge bro mellom avdelingene og gjennom dette arbeidet har vi fått til et felles system for hele institusjonen. Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget (LMU) har i følge Lov om universiteter og høgskoler ( 4-3, tredje ledd) et særlig ansvar for oppfølging og utvikling av læringsmiljøet ved høgskolen. LMU rapporterer direkte til styret, og de lager en årsrapport hver høst. Læringsmiljøutvalget er avhengig av å få tilbakemelding fra studentene om hva de mener må forbedres, og dialogknappen er en av de mulighetene studentene har til å gi både ros og ris. 5
Alle universiteter og høgskoler er pålagt å tilfredsstille kravene til universell utforming. Universell utforming betyr at institusjonene skal tilrettelegge slik at studenter med nedsatt funksjonsevne kan kunne delta i undervisning/studietilbud på lik linje med andre. Dette prinsippet er nedfelt i høgskolens strategiplan. LMU har blant annet som oppgave å se til av høgskolen oppfyller disse kravene for studenter som har behov for det. Våren 2010 utarbeidet LMU ny handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010-2013, som ble vedtatt av styret i april 2010. 6
3 Studier og studieproduksjon I studieåret 2011-2012 tok høgskolen opp studenter til 6 masterstudier, 11 bachelorstudier, 12 årsstudier og videreutdanninger og ett phd-studium. Oversikt over studiene finnes i vedlegg 9.1. 3.1 Studenttall og studiepoengsproduksjon Studenttallet ved HiMolde fortsetter å stige, og høsten 2012 er det høgeste tallet registrert noen gang ved høgskolen. Per 1. oktober 2012 er det registrert totalt 2432 studenter ved HiMolde. Dette er en økning på 18,7 % i forhold til studenttallet høsten 2011. I tallet har vi inkludert studenter som deltar på studiepoenggivende betalingsstudier i regi av EUV. Det er også studenter tilknyttet EUV som står for den største økningen i studenttallet i forhold til høsten 2011. Det er blant annet satt i gang et bachelorstudium i rettsvitenskap i samarbeid med Folkeuniversitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø med totalt 295 studenter. Høsten 2012 er det i tillegg registrert 32 doktorgradsstudenter i logistikk. 3.1.1 Antall studenter Tabell 3-1 viser totalt antall registrerte studenter (antall hoder) ved Høgskolen i Molde høsten 2005-2012. I tabellen er studenter på både internt- og eksternt finansierte studier (for eksempel videreutdanning i psykososialt arbeid barn/unge og betalingsstudier under EUV) inkludert. Tabell 3-1: Totalt antall registrerte studenter. Høstsemester 2005-2012 Avdeling 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Avdeling HS 486 670 626 696 677 752 668 655 Avdeling ØIS 980 891 863 912 926 986 1150 1146 Emnestudenter, utvekslingsstud. og EVU stud. 155 166 224 268 205 223 231 631 Sum HIM 1621 1727 1713 1876 1808 1961 2049 2432 kilde: Database for statistikk over høgre utdanning. underlagt ØIS, men er her skilt ut fra avdelingen. NB! De fleste emnestudenter, EVU-studenter og utvekslingsstudenter er studenter ved Tabell 3-1 viser at vi i oddetallsårene fram til 2009 totalt har en liten nedgang i studenttallet i forhold til tallet foregående år. Dette skyldes at vi på de fleste videreutdanninger og deltidsutdanninger ved avdeling HS har opptak av studenter kun annet hvert år. Av samme grunn er det nedgang i studenttallet ved avdeling HS høsten 2011. På grunn av stort opptak ved avdeling ØIS økte likevel det totale studenttallet ved høgskolen høsten 2011 i fht. tallet 2010. Høsten 2012 ble det igjen tatt opp studenter til videreutdanninger og masterstudiet ved avdeling HS. Til tross for at antall nye opptatte studenter ved avdelingen økte fra 272 høsten 2011 til 445 høsten 2012, så er det totale antall studenter ved avdelingen lavere enn det en skulle forvente ut fra tidligere års "topper" i oddetallsår med opptak på videreutdanningene. Nedgangen skyldes nedgang i tallet på antall studenter på heltidsstudiet i sykepleie, og avviklingen av deltidsstudiet i sykepleie der de siste studenter ble uteksaminert våren 2012. Ved avdeling ØIS er det registrert en jamn økning i studenttallet fra høsten 2007 til høsten 2011 med en utflating i 2012. Studenttallet på bachelor i logistikk har hatt størst økning de 7
siste årene. Høsten 2007 var det registrert bare 38 studenter på dette studiet, mens studenttallet høsten 2012 var på 130. En stor andel av de som er registrert som emnestudenter er studenter fra Høgskolen i Ålesund som tar emner fra studiet i internasjonal logistikk som valgfag. De fleste emnestudenter, EVU-studenter og utvekslingsstudenter er knytta til studier og emner som er underlagt avdeling ØIS. Legger vi dette til grunn er det en betydelig økning av studenttallet ved denne avdelingen i forhold til høsten 2011. En del av studieprogrammene ved Høgskolen i Molde er lagt opp som deltidsstudier. For at studenter på disse studiene ikke skal telle på lik linje med heltidsstudentene når det gjelder for eksempel studiepoengproduksjon per student, blir deltidsstudentene regnet om til heltidsekvivalenter. Deltid vernepleie over 4 år har 75 % progresjon i forhold til heltidsstudiet, og en student på dette studiet tilsvarer da 0,75 heltidsekvivalent. Tabell 3-2 viser tallet på heltidsekvivalenter ved Høgskolen i Molde per 1. oktober. Tabell 3-2: Antall registrerte studenter ved HiMolde pr. 1. oktober regnet om til heltidsekvivalenter Avdeling 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Avdeling HS 428 525 495 546 539 581 546 512 Avdeling ØIS 917 875 819 849 878 943 1064 1085 Emnestud., utvekslingsstud. og EVU stud. 64 70 88 99 75 84 86 415 Sum 1409 1470 1402 1494 1492 1608 1696 2012 kilde: Database for statistikk over høgre utdanning 3.1.2 Studiepoengproduksjon Antall studiepoeng som studentene produserer er et viktig bidrag i finansieringen av høgskolen. Tabell 3-3 viser total studiepoengproduksjon (målt i antall 60-studiepoengh enheter) for studentene ved HiMolde i årene 2005-2011. I tallene inngår også studiepoengproduksjon for eksternt finansierte studier. Tabell 3-3: Studiepoeng (60-poengsenheter) 2005-2011 (kalenderår). Avdeling / År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Avdeling HS 436,5 432,8 451 405 521,3 451,8 476,3 Avdeling ØIS 660 706,2 675 661,7 709,6 735,9 797,7 Emnestud., utvekslingsstud. 6,8 10,2 0,5 9,6 2,4 14,2 og EVU student SUM HIM 1103,3 1149,2 1126,6 1076,3 1230,9 1190,1 1288,1 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning. NB! Emnestudenter og utvekslingsstudenter er lagt under HSM Uspesifisert enhet til 2008. Fra 2009 har DBH lagt disse inn under den avdeling hvor emnene de avlegger eksamen i hører til). I 2011 ble det totalt produsert 1288,1 nye 60-studiepoengenheter ved Høgskolen i Molde. Dette er en økning på 8,2 % i fht den totale produksjonen i 2010. I tabellen er produksjonen ved eksternt finansierte studier inkludert. Ser vi på studiepoengproduksjonen for internt finansierte studenter, så økte den fra 1179,5 60-studiepoengs enheter i 2010 til 1247,3 enheter i 2011. Dette gir en økning i produksjonen på 5,7 %. 8
3.1.2 Studiepoengproduksjon per student Dersom vi ser på studiepoengproduksjonen i forhold til studenttallet, så vil dette kunne gi et bilde for hvor effektive studentene ved Høgskolen i Molde er. En fulltidsstudent skal normalt avlegge i gjennomsnitt 60 studiepoeng per år dersom han/hun skal kunne fullføre studiet på normert tid. Skal vi kunne sammenligne slike tall over tid, må vi se på noenlunde sammenlignbare tall. Dette kan til en viss grad gjøres ved å se på studiepoengproduksjonen per heltidsekvivalent student i perioden. I Tabell 3-4 har vi sett på den totale studiepoengproduksjon hvert kalenderår dividert med gjennomsnittlig antall heltidsekvivalenter høst/vår det aktuelle kalenderåret. Vi må uansett være klar over at ulike forhold kan gjøre det vanskelig fullt ut benytte studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent som et mål for kvalitet og effektivitet. Vi vet f.eks. at selv om mange studenter er registrert på et heltidsstudium, så er de i praksis deltidsstudenter fordi de jobber ved siden av studiene. Dette gjelder spesielt studenter ved avdeling ØIS. Tabell 3-4: Gjennomsnittlig antall studiepoengproduksjon pr student (heltidsekvivalent) pr kalenderår, 2005-2011 Avdeling / År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Avdeling HS 56,2 51,6 54,6 48,4 57,4 50,6 52,3 Avdeling ØIS 43,2 45,7 46,4 45,7 47,7 47,2 47,8 SUM HIM 48,2 48,2 49,8 46,8 51,3 48,0 47,8 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning Tabell 3-4 viser en gjennomsnittlig produksjon per student på mellom 45 og 51 i perioden. Mens det for studenter ved avdeling ØIS er en relativt stabil poengproduksjon per student, er det stor variasjon ved avdeling HS. En del av forklaringen er studieopplegget på en del av studiene ved avdeling HS der studiepoengene ikke er likt fordelt for vår- og høstsemesteret. På flere studier er det større poenguttelling i vårsemesteret enn i høstsemesteret. Siden dbhstatistikken ovenfor viser studiepoengproduksjon per kalenderår i stedet for per studieår, vil dette kunne gi slike utslag, spesielt for deltidsstudiene. I tabellen er emnestudenter og EVU holdt utenfor pga av at disse ikke kan omregnes til heltidsekvivalenter. 9
70 60 50 40 30 20 Avd. HS Avd. ØIS HiMolde totalt 10 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 3-1 Gjennomsnittlig antall studiepoeng per heltidsekvivalent i perioden 2002-2011 Ideelt sett burde studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent per år vært tilnærmet lik 60. Som nevnt ovenfor kan det være mange sammensatte årsaker til at studiepoengproduksjonen ikke er større enn det tabellen ovenfor viser. I tillegg til stryk og problemer med å følge studieopplegget, kan det være både sykdom og jobb ved siden av studier som gjør at studentene ikke følger "normal" studieprogresjon. For å kunne analysere de faglige problemene som studentene har, er det derfor viktig også å se på strykprosenter og karakterfordeling på de eksamener studentene melder seg opp til. 3.2 Karakterfordeling og strykprosent 3.2.1 Strykprosent I denne delen skal vi se nærmere på strykprosenter ved Høgskolen i Molde sammenlignet med strykprosenter totalt for universitets- og høgskolesektoren og sammenlignet med de statlige vitenskapelige høyskolene totalt. Videre vil vi også gi en oversikt over utviklingen av strykprosent innenfor avdelingene. 10
12 10 9,7 9,5 8 8,58,4 8 8,5 7,6 7,5 7,47,5 7,4 7,6 6 4 5,8 4,8 4,6 4,8 3,7 4,1 Statlige vitenskapelige høyskoler HiMolde Alle institusjoner 2 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 3-2 Strykprosent ved Høgskolen i Molde 2006-2011 Figur 3-2 viser at strykprosenten ved Høgskolen i Molde har vært litt høgere enn gjennomsnittet for alle institusjoner sett under ett fram til 2009. De to siste årene har strykprosenten vært så vidt under gjennomsnittet for alle institusjoner. Som oversikten ovenfor viser så har strykprosenten ved HiMolde i hele perioden vært mye høyere enn strykprosenten ved de statlige vitenskapelige høyskolene sett under ett. Sammenlignet med de statlige høgskolene kommer vi bedre ut. Strykprosenten ved de statlige høgskolene har de to siste årene vært på hhv. 7,8% og 8,2% En årsak til at Høgskolen i Molde tidligere har hatt høyere strykprosent enn gjennomsnittet for sektoren, kan være at det i perioden fram til våren 2010 ikke har vært begrensninger for antall ganger en student kan melde seg til eksamen. Dette kan ha ført til at terskelen for å melde seg til eksamen uten å ha lest pensum tilstrekkelig har vært lavere enn for høgskoler med begrensing på antall forsøk. Fra våren 2010 er det innført begrensning på 3 eksamensforsøk per emne ved Høgskolen i Molde. Det ser derfor ut til at ordningen med begrenset antall eksamensforsøk har fått en positiv virkning på strykprosenten siden studenter som ikke har tilstrekkelig kunnskaper trolig vil trekke seg før eksamen og dermed trekke strykprosenten ned. 11
14 12 11,7 10 8 6 6,5 9,7 8,5 9,2 9,3 9,6 8,1 6,7 7,8 6,2 8,2 Avdeling for helse og sosialfag Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag 4 2 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 3-3 Strykprosent ved avdeling HS og avdeling ØIS 2006-2011 Figur 3-3 angir strykprosent ved avdeling HS og avdeling ØIS i årene 2006-2011. Strykprosenten ved avdeling HS har variert en del de siste årene, mens prosenten ved avdeling ØIS har vært relativt stabil. Det er vanskelig å gi en god forklaring på dette. I 2009 var strykprosenten ved de to avdelingene tilnærmet lik. Spesielt ved avdeling HS er det stor variasjon i strykprosent mellom de ulike studietilbud. Det er størst strykprosent på bachelor i sykepleie. Her var strykprosenten på 9,3 % i 2011. Det er spesielt eksamen i anatomi, fysiologi og anatomi og eksamen i medikamentregning som bidrar til høy strykprosent på dette studiet. På de fleste av videreutdanningene ved avdeling HS er strykprosenten lav. 12
3.2.2 Karakterfordeling (bokstavkarakterer) I denne delen skal vi se på karakterfordelingen ved HiMolde sett i sammenheng med andre høgere utdanningsinstitusjoner. Høgskolen i Molde hadde både i 2010 og 2011 har en karakterfordeling som er tilnærmet lik fordelingen i universitets- og høgskolesektoren totalt. Dersom vi studerer karakterfordelingen nærmere, vil vi finne store variasjoner mellom de ulike utdanningstyper, mellom de enkelte institusjoner, og også innen de enkelte avdelinger ved den enkelte institusjon. Sum 11,5 26,7 30,9 15,6 7,4 8 Universiteter 12,3 26,7 31,7 15 6,9 7,4 Statlige vitenskapelige høyskoler 15,3 34,3 29,9 11,9 4,73,9 Karakter a Karakter b Statlige høyskoler 10,5 25,9 31 16,5 7,7 8,5 Karakter c Karakter d Private vitenskapelige høyskoler 10,9 25,3 27,7 16,1 9,2 10,8 Karakter e Karakter f Private høyskoler 10,6 29 34,1 15,5 5,45,5 Kunsthøyskoler 8,8 34,4 40,9 14,9 0,9 0 0 20 40 60 80 100 120 Figur 3-4 Prosentvis karakterfordelingen i 2011 fordelt på institusjonstype Figur 3-4 viser at statlige vitenskapelige høyskolene sett under ett har en fordeling med større andel A og B enn sektoren totalt. Sammenlignet med de statlige vitenskapelige høyskolene sett under ett, så har HiMolde også en mindre andel A og B. Oversikter over karakterfordeling for den enkelte institusjon finner en på hjemmesidene til DBH. 13
Karakterfordelingen ved Høgskolen i Molde Som nevnt ovenfor er det forskjeller i karakterfordelingen for de enkelte institusjoner, og også innen de ulike avdelinger ved den enkelte institusjon. Det er stor forskjell mellom avdelingen når det gjelder fordelingen av karakterer. Avdeling ØIS benytter øvre del av karakterskalaen i større grad enn avdeling HS. Igjen er det variasjon også på karakterfordelingen innen det enkelte studieprogram. Ved Høgskolen i Molde er det masterstudiet i logistikk som skiller seg ut når det gjelder bruk av øvre del av karakterskalaen. Figur 3-5 viser karakterfordelingen ved master i logistikk sammenlignet med fordelingen ved avdeling ØIS totalt. Hele 70,9 % av studentene ved master i logistikk ble tildelt karakterene A eller B (71,4% i 2010). Ved avdeling ØIS sett under ett var det til sammen 38 % som fikk disse karakterer. Avd ØIS 12,8 25,9 27,5 16,8 8,7 8,3 Karakter a Karakter b Karakter c Karakter d Karakter e Karakter f Master of Science in Logistics 31,2 39,7 21,1 3,8 1,9 2,3 0 20 40 60 80 100 120 Figur 3-5 Karakterfordeling ved avdeling ØIS og MSc i logistikk 2011 14
3.3 HiMolde sammenlignet med sektoren Tilstandsrapporten for høyere utdanning, med fokus på Høgskolen i Molde Departementet har de siste årene utarbeidet en tilstandsrapport for høyere utdanning. I DBH (Database for høyere utdanning) og NOKUT-portalen kan man sammenligne institusjoner, og egen institusjon mot sektoren for øvrig. I det påfølgende har vi sammenlignet HiMolde med alle institusjoner, universiteter, statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler. Tabell 3-5: Studenter (egenfinansierte) fordelt på studienivå 2011 Alle Universiteter Statlige Vitenskapelige HiMolde høgskoler høgskoler Antall studenter 217 921 98 240 79295 7954 1 995 Andel kvinnelige studenter 0,60 0,58 0,65 0,51 0,61 Andel bachelor studenter 0,53 0,39 0,70 0,44 0,59 Andel kvinnelige bachelor 0,60 0,59 0,63 0,49 0,62 studenter Andel master studenter 0,27 0,44 0,08 0,41 0,12 Andel kvinnelige master studenter 0,56 0,55 0,67 0,50 0,53 Andel Phd studenter 0.04 0.08 0.00 0,05 0.02 Andel kvinnelige Phd studenter 0,50 0,50 0.50 0,50 0,31 Andel utenlandske studenter 0.08 0,11 0.05 0,11 0,08 Andel kvinnelige utenlandske studenter 0,56 0,55 0,60 0,53 0,56 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning Høgskolen i Molde har nær 2000 egenfinansierte registrerte studenter, og som vi ser i Tabell 3-5 utgjør disse 25% av alle studenter registrert ved de vitenskapelige høgskolene. HiMolde har høyere andel kvinnelige studenter og bachelorstudenter, og lavere andel master-, phd- og utenlandske studenter enn de vitenskapelige høgskolene. Mens HiMolde har høyere andel master-, phd- og utenlandske studenter enn de statlige høgskolene. Tabell 3-6: Masterstudier 2011 Alle Vit.h Master ØIS Master logistikk Master SOL Master Event Team Sport Master HS Studentopptak 18 595 1 339 113,0 63,0 27 * 11 * Registrerte studenter 34 720 2 470 232,0 113,0 69 9 11 12 Kvinneandel studenter 58,2 42,6 50,9 51,3 65,2 77,8 9,1 100 Nye studiepoeng per student (heltidsekvivalent) 46,6 48,5 50,5 58,3 34,0 62,7 34,5 32,0 Studentutveksling andel innreisende 2,6 8,3 10,8 22,1 Studentutveksling andel utreisende 2,6 11,0 Strykprosent 5,5 1,7 2,7 2,5 2,1 5,6 3,7 6,7 Andel eksamenskarakterer A + B 55,5 62,0 67,8 72,7 50,4 72,4 26,9 Ferdige kandidater 9 044 1 005 47 38 6 1 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning *Ikke opptak høsten 2011 15
Tabell 3-6 viser at HiMolde i 2011 rekrutterte 8,5% av studentene og har nær 10% av de registrerte masterstudentene ved de vitenskapelige høgskolene. Kvinneandelen er noe høyere enn ved de vitenskapelige høgskolene, men lavere enn ved alle institusjonene. Høgskolens masterstudenter avlegger i snitt 49,9 studiepoeng, mens snittet i hele sektoren er 46,6 og ved de vitenskapelige høgskolene 48,5. Av egne masterstudier er det Master i Event som ligger høyest med 62,7 stp per heltidsekvivalent studenter, mens Master i helse- og sosialfag er lavest med 32 stp per heltidsekvivalent. Det er vanskelig å trekke konklusjoner vedrørende studiepoengproduksjon bare på grunnlag av et studieår, siden dette spesielt for deltidsstudiene vil være avhengig av plassering av poenggivende eksamener i utdanningsplanen. Ved Master i logistikk er 22 % av studentene internasjonale utvekslingsstudenter, mens snittet blant de vitenskapelige høgskolene er 8,3. Ved de vitenskapelige høgskolene reiser 11 % av studentene ut på utveksling, mens ingen av våre masterstudenter reiser ut. Strykprosenten ved HiMolde ligger under sektoren, men ett prosentpoeng over de vitenskapelige høgskolene. Det er studenter ved Master i helse- og sosialfag og Master i Event Management som har høyest strykprosent, og Master i samfunnsendring som har lavest. HiMolde produserte 4,7 % av de ferdige kandidatene ved de vitenskapelige høgskolene. Tabell 3-7: Bachelorstudier HS 2011 Alle Statlige høgskoler Vit. Høgskoler HS Sykepleie Vernepleie Karakterpoeng blant nye studenter 40,5 39,0 43,2 36,0 35,8 37,7 Kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass 1,6 1,6 3,1 1,0 0,8 1,6 Studentopptak 43 927 19 769 1 340 143 103 39 Registrerte studenter 108 047 49 570 3 526 440 276 106 Kvinneandel - studenter 59,4 61,6 48,7 92,0 94,2 87,7 Nye studiepoeng per student (heltidsekvivalent) 47,0 49,6 50,1 50,3 46,2 58,6 Studentutveksling - andel innreisende 0,4 0,8 0,2 Studentutveksling - andel utreisende 3,0 2,5 4,7 1,1 0,7 2,8 Strykprosent 9,2 9,4 4,9 7,8 9,3 4,7 Andel eksamenskarakterer A + B 37,5 37,6 47,3 22,0 21,4 25,8 Ferdige kandidater 20 824,0 11 299,0 783,0 101,0 71,0 30 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning 16
Tabell 3-8: Bachelorstudier ØIS 2011 Bachelor 2011 ØIS Int.log IT/log Jussadm Logistikk Petlog Revisjon Sport økadm Siv.øk Karakterpoeng blant nye studenter 37,0 35,9 34,4 36,4 36,0 39,8 36,2 36,2 38,0 39,2 Kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass 1,1 0,5 1,0 0,9 1,7 2,8 0,3 1,2 0,9 1,6 Studentopptak 305 30 28 33 48 38 20 26 65 17 Registrerte studenter 736 62 48 70 121 108 44 75 163 34 Kvinneandel - studenter 44,2 43,5 18,8 70 30,0 41,7 56,8 20,0 62,6 41,2 Nye studiepoeng per student (heltidsekvivalent) 48,0 45,1 38,4 48,4 49,7 49,4 38,7 49,6 44,3 47,7 Studentutveksling - andel innreisende 4,5 Studentutveksling - andel utreisende 0,5 3,3 Strykprosent 10,2 5,9 16,9 3,5 9,9 8,4 15,2 8,0 13,7 6,2 Andel eksamenskarakterer A + B 34,8 45,7 27,4 42,6 38,7 38,1 25,6 31,3 28,2 44,0 Ferdige kandidater 129,0 13,0 19 15 26 8 14 26 5 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning Tabell 3-7 og Tabell 3-8 viser at nye studenter i snitt har 36,0 i karakterpoeng på HS og 37,0 ved ØIS. Snittet i sektoren er 40,5, mens det for de vitenskapelige høgskolene er på 43,2. Ved HiMolde er det nye studenter på bachelor i IT og logistikk som har lavest snitt med 34,4, mens bachelor i petroleumslogistikk har høyest med 39.9. Det er bachelor i sykepleie som har flest registrerte studenter ved HiMolde med 276 studenter, etterfulgt av bachelor i økonomi og administrasjon (163 studenter) og bachelor i logistikk og SCM (121). De studiene med færrest registrerte studenter er siviløkonom 1.avd. (34 studenter), bachelor i revisjon (44 studenter) og IT og logistikk (48 studenter). Både siviløkonom 1. avd. og IT og logistikk er vedtatt avviklet, mens revisjonsstudiet er samkjørt med bachelor i økonomi og administrasjon. Ved HiMolde avlegger hver heltidsekvivalent bachelorstudent 48,8 studiepoeng, fordelt med 50,3 på HS og 48 på ØIS. Dette er i snitt mindre enn de vitenskapelige høgskolene (50,1) og de statlige høgskolene (49,6), mens det er litt høyere enn for universitetene. Det er vernepleiestudentene som har flest antall studiepoeng med 58,6, mens IT- og logistikkstudentene er lavest med 38,4 studiepoeng. I sektoren er det 37,5 % av bachelorstudentene som får A+B-karakterer, mens på HiMolde er det 32,4% (34,8% på ØIS og 22% på HS). Det er studenter på bachelor i internasjonal logistikk som har høyest andel av A+B-karakterer med 45,7 %, mens det på sykepleie bare er 21%. I tilstandsrapport for høyere utdanning er det er det sett på gjennomføringstall basert på individdata. Tallene tar utgangspunkt i hvor mange studenter som møtte til studiene som gjennomførte på normert tid. Studenter som bytter institusjon regnes som frafall, men ikke de som bytter studium internt. Departementet tar forbehold om datakvaliteten i tabellen, og departementet mener den reelle frafallsprosenten er noe lavere enn i tabellen. 17
Tabell 3-9: Gjennomføring og frafall på bachelornivå Institusjon Høst 2008 Vår 2011 Opptakskull (møtt) Fullført grad %fullført grad Fortsatt student %fortsatt student Frafall % frafall Statlige høgskoler 14517 7524 51,8 3425 23,6 3568 24,6 Universiteter 13715 3913 28,5* 5245 38,2 4557 33,2 Statlige vitenskapelige 895 401 44,8 315 35,2 179 20 høgskoler Høgskolen i Molde 315 130 41,3 95 30,2 90 28,6 Norges handelshøgskole 449 197 43,9 203 45,2 49 10,9 *) Feilkilde ved at studenter går direkte videre på masterstudier uten å bli registrert som fullført bachelor Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2012 Tabell 3-9 viser at HiMolde har lavere andel som fullfører en bachelorgrad på normert tid enn snittet for de statlige høgskolene og de vitenskapelige høgskolene, og en høyere frafallsprosent. Tabell 3-10: Gjennomføring og frafall på mastergradsnivå Institusjon Høst 2009 Vår 2011 Opptakskull Fullført grad %fullført grad Fortsatt student %fortsatt student Frafall % frafall Statlige høgskoler 952 258 27,1 471 49,5 223 23,4 Universiteter 5657 2178 38,5 2614 46,2 865 15,3 Statlige vitenskapelige 805 423 52,5 319 39,6 63 7,8 høgskoler Høgskolen i Molde 57 33 57,9 12 21,1 12 21,1 Norges handelshøgskole (NHH) 589 309 52,5 243 41,3 37 6,3 Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2012 Tabell 3-10 viser at 57,9 % av HiMoldes masterstudenter fullfører graden på normert tid, som er betydelig høyere enn de statlige høgskolene og noe høyere enn de vitenskapelige høgskolene. Frafallsprosenten ved HiMolde er litt lavere enn ved høgskolene, men betydelig høyere enn ved de vitenskapelige høgskolene. Sammenlignet med Norges handelshøgskole har HiMolde høyere fullføringsgrad, men over tre ganger så høyt frafall. NHH har mer enn 10 ganger så mange masterstudenter som HiMolde, og den laveste frafallsprosenten blant de statlige institusjonene. Tabell 3-11: Studenter (heltid) per faglige årsverk Studenter per faglige årsverk Andel administrative ansatte Faglige årsverk (inkl stip) totalt Alle institusjoner 14,8 0,26 18534,4 Statlige høgskoler 16,7 0,29 4965,4 Universiteter 12,1 0,24 11622,3 Statlige vitenskapelige 12,7 851,9 høgskoler Høgskolen i Molde 17,1 0,21 120,1 Norges handelshøgskole 21,6 0,27 229,9 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning Tabell 3-11 viser at HiMolde har 17,1 studenter per faglige årsverk. Dette er høyere enn gjennomsnittet for alle de tre institusjonskategoriene, men sammenlignet med NHH er det lavere. HiMolde har 120 faglige årsverk og en administrasjonsandel på 0,21 som er blant det laveste i sektoren. 18
4 Høgskolens kvalitetstiltak I løpet av studieåret gjennomføres flere tiltak for å øke kvaliteten ved ulike sider av høgskolens virksomhet. Tiltakene rettes mot både studenter og ansatte, og de evalueres etter gjennomføring. Høgskolen forholder seg også aktivt til de mer generelle føringer som omfatter UH-sektoren, noe som belyses under punktet Generelle tiltak. 4.1 Oppfølging av tiltak nevnt i årsrapporten 2010/11 Avdeling HS har fulgt opp tiltakene som skal bidra til økt rekruttering og gjennomstrømning. Avdelingen har beskrevet dette i kapitel 5.3.4 Høgskolen kvalitetssystemet er evaluert av NOKUT og godkjent i august 2012. Studieutvalget har gjennomgått og oppdatert prosessen for studie- og emneutvikling, med fokus på hvordan nye og eksisterende studieplaner skal kvalitetssikres. Den overordnede beskrivelsen av kvalitetssystemet er oppdatert. I forbindelse med utarbeidelse av ny strategiplan fra 2012 er det utarbeidet strategier og målsettinger for å styrke utdanningskvaliteten og utviklet målbare parametere for utdanningsområdet. Det er startet opp et arbeid med å gjøre Årsrapport om studiekvalitet mer analytisk. Studentundersøkelser høsten 2011 er gjennomført med fokus på studentenes engasjement og aktiviteter utenom studiene. Det ble arrangert en fagdag for vitenskapelig ansatte våren 2012. Studieutvalget har kvalitetssikret at alle nye og eksisterende studieplaner er beskrevet iht. til kravene i kvalifikasjonsrammeverket. 4.2 Tiltak for studentene En del av tiltakene knytter seg til høgskolens årshjul, det vil si de mer administrative oppgavene som gjentas hvert studieår. Eksempler på slike repeterende oppgaver vi stadig prøver å forbedre, er forhold rundt studiestart, dvs. opptak og mottak av de nye studentene våre. Høgskolen jobber kontinuerlig med å forbedre informasjonen til de nye studentene. Alle nye studenter mottar et infohefte som er fylt med relevant informasjon som studiekatalog, brukernavn etc. Studentene må selv aktivt ta i bruk de elektroniske studentsystemene (StudentWeb, Fronter) fra første dag. De registrerer seg, melder seg på emner og eksamen på egenhånd gjennom disse systemene. Den elektroniske løsningen har den store fordelen for studentene at de til enhver tid kan søke opp den informasjonen de trenger. 4.2.1 Internasjonale studenter Handlingsplan for internasjonalisering ble vedtatt av høgskolestyret høsten 2010. I handlingsplanen er det satt som mål at 10 % av høgskolens studenter skal ha minst ett semester ved et av våre samarbeidsinstitusjoner. I studieåret 2011/12 var det 11 studenter som hadde et utvekslingsopphold som en del av sine studier, selv om dette er en økning fra 2010/11 (4) er det fremdeles langt fra målet. Som vi ser i tabellen nedenfor har HiMolde en andel utreisende utvekslingsstudenter på 0,4, som er mye lavere enn sektoren for øvrig. Høgskolen har som mål å ta i mot 80 utvekslingsstudenter per år. Studieåret 2011/12 hadde vi 39 innkomne utvekslingsstudenter, hvorav 10 i to semester. Det var totalt 24 utvekslingsstudenter i høstsemesteret og 25 på våren. I Tabell 4-1 ser vi at HiMolde har en 19
andel innreisende utvekslingsstudenter på 3,3 som er litt høyere enn andelen i sektoren, men lavere enn andelen for de vitenskapelige høgskolene. Høgskolen har som mål at 10-15 fagansatte skal reise på utvekslingsopphold ved en samarbeidsinstitusjon. I 2011/12 var det 3 ansatte som reiste på utvekslingsopphold. Tabell 4-1: Utvekslingsstudenter 2011 Andel innreisende utvekslingsstudenter Andel utreisende utvekslingsstudenter Alle institusjoner 2,6 2,4 Statlige høgskoler 1,5 1,7 Universiteter 3,5 2,8 Statlige vitenskapelige 5,5 5,8 høgskoler Høgskolen i Molde 3,3 0,4 Norges handelshøgskole 8,2 11,2 Kilde: Database for statistikk over høgre utdanning For å nå målet om flere studenter ut på utveksling er det viktig å få på plass flere attraktive avtaler om utveksling. Fagmiljøene har startet dette arbeidet og det er inngått flere nye samarbeidsavtaler. Bl.a. er det inngått en ny Erasmusavtale med ICN Business School, Nancy i Frankrike, hvor vi allerede har hatt flere studenter på utveksling både innenfor logistikk og økonomi. Det er også inngått nye avtaler med institusjoner i Tyskland og Italia, hvor det kommer utvekslingsstudenter innenfor logistikk. Avdeling HS har vært på institusjonsbesøk i Etiopia, og det er inngått en avtale med Addis Abeba University (AAU). I februar reiste 6 sykepleierstudenter til Etiopia på praksisopphold i 4 uker. Avtalen omfatter også samarbeid om kvoteordningen, og det ble tatt opp en student fra AAU på MSc Logistics høsten 2011 som følge av denne avtalen. I tillegg til gode avtaler, er det nødvendig med bedre informasjon til studentene om muligheten for utenlandsopphold. Studentundersøkelsen gjennomført høsten 2010 viser også at 62 % av studentene sier at dette er viktig informasjon som må være tilgjengelig på høgskolens nettsider. Internasjonal dag har fokus på utveksling, og det ble holdt to informasjonsmøter om utveksling for de norske studentene i løpet av studieåret. De internasjonale studentene ble involvert i arrangementet ved at de hadde stand hvor de informerte om sin hjemmeinstitusjon og serverte mat fra sine hjemland. Arrangementet bør videreutvikles til i større grad involvere de faglige ansatte og også samarbeidsinstitusjoner. Bl.a. kan vi invitere gjesteforelesere fra samarbeidsinstitusjoner som også kan bidra til å informere om sin hjemmeinstitusjon og deres studietilbud. Høgskolen fikk etter søknad til SiU høsten 2010 tildelt 18 årsplasser finansiert under kvoteordningen for perioden 2011-2013. Studentene blir rekruttert fra høgskolens samarbeidsinstitusjoner i Sør og Øst. Høsten 2011 ble det tatt opp 7 nye studenter fra Sør og 5 nye fra Øst på MSc i Logistics, og en på PhD in Logistics. Øvrige plasser er videreføring av studenter som allerede tatt opp. Nye samarbeidsinstitusjoner er St. Petersburg State University, Russian State Social University, Moskva og Addis Ababa University (AAU), Etiopia. Høgskolen fikk våren 2011 etter søknad til SIU tildelt 4 stipendplasser under det nye Eurasia programmet for 2011-2012 samt videreføring. De nye studentene er fordelt på følgende studieprogrammer: 1 PhD in Logistics, 2 MSc in Logistics og 1 sandwich MSc in Logistics 20