Framskriving av folkemengden 213-3 1
Forord Hensikten med framskrivingen er å vise hvilken befolkningsutvikling vi får ved valg av ulike forutsetninger. De historiske sporene av fødsler, dødsfall og flyttinger gir grunnlag for analyser og forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flyttinger. Mer enn andre forutsetninger teller boligbyggeprogrammet», jf. http://www.stavanger.kommune.no/templates/edemokrati/services/dokumenthandlersru.ashx?dokumenti d=158828&journalpostid=1312184. Dersom boligbyggeforutsetningene ikke slår til, slår heller ikke framskrivingen til. Det gjelder både kvantitet og kvalitet, antallet boliger og fordelingen på småboliger og familieboliger. Programmet påvirker både befolkningsveksten og befolkningssammensetningen. Historien viser at også uforutsigbare hendinger endrer demografiske vilkår. Eksempler er lav oljepris og stor utflytting ved århundreskiftet og den seinere store arbeidsinnvandringen fra nye EU/EØS land. Framskrivingen føres fra 1. januar 213 til 1. januar 23 på kommunenivå og lavere nivå. Kommunen er delt i 14 framskrivingsområder. I denne rapporten omtales områdene, mens tabellvedlegget inneholder tall både for områdene og de sju bydelene. Rådmannen tar sikte på å revidere framskrivingen hvert år i tredje kvartal. Framskrivingen skal bygge på boligforutsetninger som skal revideres hvert år i andre kvartal. Rapporten presenterer de viktigste resultatene fordelt på aldersgrupper og de 14 framskrivingssonene. Rapporten går også gjennom forutsetninger. SSBs framskriving av folkemengden for 212-24 omtales. I vedlegg framstilles framskrivingen i tabellform. Framskrivingen er utført ved bruk av prognoseverktøyet Kompas. Statistisk sentralbyrå har levert data. Stavanger, 15. august 213 Kristine C. Hernes Konstituert rådmann Halvor S. Karlsen Direktør Gunn Jorunn Aasland Kommuneplansjef Einar Skjæveland Saksbehandler 2
Innhold FORORD 2 FIGURER 4 SAMMENDRAG 6 STAVANGER NÅR 177 INNBYGGERE I 23 7 Optimisme i næringslivet 7 Jevn vekst i 4 år 7 Fra 26 har arbeidsinnvandring gitt høgere vekst 7 Befolkningen er blitt yngre og mer vekstkraftig 7 Minimum 125 nye boliger per år 7 177 innbyggere per 1. januar 23 8 Framskrivinger utført av Statistisk sentralbyrå 8 Alle aldersgrupper øker de eldste øker mest 1 Forsørgelsesbyrden øker 11 FRAMSKRIVINGEN FORDELT PÅ ALDERSGRUPPER 11 -åringer 11 Førskole (1-5 år) 12 Barneskole (6-12 år) 12 Ungdomsskole (13-15 år) 13 Videregående skole (16-19 år) 13 Utdanning og etablering (2-34 år) 14 Utvikling og gjennomføring (35-49 år) 14 Konsolidering (5-64 år) 15 Nedtrapping og pensjonisttilværelse (65-79 år) 15 De aller eldste (8+ år) 16 FRAMSKRIVINGEN FORDELT PÅ FRAMSKRIVINGSOMRÅDER 16 Hundvåg bydel 19 Tasta bydel 2 Eiganes og Våland bydel 21 Eiganes 21 Kampen og Våland 22 Madla bydel 23 Sunde 23 Revheim 24 Madlamark 25 Storhaug bydel 26 Nordøstre del av Storhaug 26 Sørøstre del og øyane 27 Hillevåg bydel 28 Tjensvoll 28 Kvalaberg 29 Hinna bydel 3 Vaulen 3 Jåttå 31 Forus 32 3
ARBEIDSSTYRKEN OG ARBEIDSPLASSENE 33 Framskriving av arbeidsstyrkens størrelse 33 Nye arbeidsplasser 33 Viktige samfunnsmessige funksjoner 33 Petroleumsnæringen 34 Konkurranseutsatte næringer 34 Arbeidsmarkedsregionen 34 Konsekvenser ved ubalanse mellom arbeidsstyrke og arbeidsplasser 34 Arbeidsreiser 34 Hva kan gjøres innenfor Stavangers grenser? 34 FORUTSETNINGER FOR FRAMSKRIVINGEN 35 Boligforutsetninger 35 Levekårsaspektet 36 Framskrivingen har basis i 1. januar 213 36 Kvinnene utsetter fødselen 37 Levealderen øker, mest for menn 38 Hver sjette person flytter årlig 38 Arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa har økt sterkt 38 Flere nettoutflyttinger til resten av landet 39 Innvandringen mer enn oppveier de innenlandske nettoutflyttinger 41 SSBS FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN 42 EVALUERING AV STAVANGER KOMMUNES FRAMSKRIVINGER 43 VEDLEGG: TABELLER 45 Figurer Figur 1 Folkevekst 2-229. Absolutte tall.... 8 Figur 2 Folkevekst 2-229. Prosent.... 8 Figur 3 Stavangers folkemengde per 1. januar 225 i SSBs framskrivinger 25-212.... 9 Figur 4 Folkevekst basert på statistikk 1965-213 og framskrivinger 214-23.... 9 Figur 5 Folkemengdens utvikling basert på statistikk for 1965-213 og framskrivinger 214-23. 1. januar.... 9 Figur 6 Folkemengdens utvikling basert på statistikk for 213 og framskrivinger for 214-23. 1. januar.... 1 Figur 7 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper basert på statistikk for 1994-213 og framskriving 214-229. 1. januar.... 1 Figur 8 Forsørgelsesbyrden i Stavanger kommune 213-23.... 11 Figur 9 -åringer etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar.... 11 Figur 1 Førskolebarn etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar.... 12 Figur 11 Barneskolebarn etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar.... 12 Figur 12 Ungdomsskoleelever etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar.... 13 Figur 13 Elever ved videregående skole etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar.... 13 Figur 14 2-34 åringer etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar.... 14 Figur 15 35-49 åringer etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar.... 14 Figur 16 5-64 åringer etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar.... 15 Figur 17 65-79 åringer etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar.... 15 Figur 18 8-89 og 9+ åringer etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar.... 16 Figur 19 Bydeler og framskrivingsområder... 17 Figur 2 Befolkningsutvikling fordelt på framskrivingsområdene etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar... 18 Figur 21 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23.... 19 Figur 22 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23... 19 Figur 23 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23.... 2 Figur 24 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23... 2 Figur 25 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1994-213. Framskriving 214-23.... 21 4
Figur 26 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1994-213. Framskriving 214-23... 21 Figur 27 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23.... 22 Figur 28 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23... 22 Figur 29 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23.... 23 Figur 3 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23... 23 Figur 31 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23.... 24 Figur 32 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23... 24 Figur 33 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23.... 25 Figur 34 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23... 25 Figur 35 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23.... 26 Figur 36 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23... 26 Figur 37 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23.... 27 Figur 38 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23... 27 Figur 39 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23.... 28 Figur 4 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23... 28 Figur 41 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23.... 29 Figur 42 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23... 29 Figur 43 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23.... 3 Figur 44 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23... 3 Figur 45 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23.... 31 Figur 46 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23... 31 Figur 47 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23.... 32 Figur 48 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23... 32 Figur 49 Sysselsatte og nettoinnpendling i Stavanger. 4. kvartal. Registrert og framskrevet.... 33 Figur 5 Arbeidsplassoverskudd fordelt på framskrivingssonene. 212 og 23.... 35 Figur 51 Arbeidsplassoverskudd. 212 og 23.... 35 Figur 52 Samlet fruktbarhetstall i Norge, Rogaland og Stavanger 1846 (1971)-212.... 37 Figur 53 Fødsler etter mors alder 1972-212.... 37 Figur 54 Forventet levealder ved fødselen for kvinner og menn i Norge og Rogaland. 1821(1971)-212.... 38 Figur 55 Nettoinnvandring per 1 innbyggere til Norge og Stavanger. 1986-212.... 39 Figur 56 Nettoinnflyttinger fra resten av landet til Stavanger. 1986-212.... 4 Figur 57 Nettoinnflyttinger fra storbyområdet til Stavanger. -211... 4 Figur 58 Nettoinnflyttinger fra fylket til Stavanger. -211... 4 Figur 59 Nettoinnflyttinger fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge til Stavanger. -211... 41 Figur 6 Nettoinnflyttinger fra Østlandet og Agder til Stavanger. -211... 41 Figur 61 Nettoinnflytting i alt, fra utlandet og resten av landet til Stavanger. 1986-212.... 42 Figur 62 Registrert utvikling, SSBs framskrivinger 28-211 og anbefalt framskriving. Vekst i prosent.... 43 Figur 63 -åringer. Registrert utvikling i 1994 213 og SSBs framskrivinger i 213. 1. januar.... 43 Figur 64 Stavanger kommunes framskrivinger 28-211. Vekst i prosent.... 44 5
Sammendrag Hensikten med framskrivingen er å vise hvilken befolkningsutvikling vi får ved valg av ulike forutsetninger. De historiske sporene av fødsler, dødsfall og flyttinger gir grunnlag for analyser og forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet og flyttinger. Mer enn noen andre forutsetninger teller boligbyggeprogrammet. Dersom boligbyggeforutsetningene ikke slår til, slår heller ikke framskrivingen til. Det gjelder både forutsetninger om kvantitet og kvalitet, om antall boliger og fordeling på småboliger og familieboliger. Stavanger er i en privilegert situasjon når det gjelder førstkommende tiårs utsikter til deltakelse i arbeidsmarkedet og verdiskaping. Utviklingen gir oss muligheter, men gjør oss også sårbare blant annet i forhold til konjunktursvingninger. Folketilveksten blir ifølge framskrivingen i gjennomsnitt 1,9 prosent per år i perioden 213-23. Den forventede veksten avhenger av fortsatt omfattende innvandring fra land med lett adgang til det norske arbeidsmarkedet (EØS og/eller EFTA). Den foreslåtte framskrivingen gir en folkemengde i 23 på 177 som vist på figurene 5 og 6. Den forventede veksten er vesentlig større enn veksten i Statistisk sentralbyrås alternative framskrivinger og veksten som har forekommet tidligere i Stavanger kommune. Alle aldersgrupper har betydelig vekst i framskrivingsperioden, men aldersgruppene 65-79 år og 8+ øker i særklasse mest. Personer i 8-åra øker sterkest av alle grupper i slutten av perioden. Fruktbarheten antas å øke til et høgt nivå. Førskolebarnas vekst tilsvarer 2 nye store barnehager. Grunnskoleelevenes vekst tilsvarer 1 store skoler. Folkeveksten øker arbeidsstyrken med 23 personer. Framskrivingen viser at Madla og Hundvåg har store arbeidsplassunderskudd. Det bør utredes om etablering av arbeidsplasser i bydelene vil redusere transportbehovet. Framskrivingen baseres på boligbyggeprogram med nærmere 14 fullførte boliger per år. Av disse er 1 per år studentboliger. Framskrivingen tar utgangspunkt i kommuneplanens forutsetning om at ca. 3 prosent av boligbyggingen skal foretas i felt i ikke-utbygd område. Boligbyggingen skal samordnes med skoletilbudet. Boligbyggingen skal også tilpasses demografiske endringer i befolkningen. Gjennom boligbyggingen skal vi også bidra til mindre levekårsforskjeller mellom kommunens 69 levekårssoner. Med basis i bydelsgrensene deler framskrivingen kommunen i 14 områder. Dersom framskrivingens boligbyggeforutsetninger slår til vil Jåttå og Forus i Hinna bydel, Revheim i Madla bydel og nordøstre del av Storhaug bydel ta størsteparten av kommunens vekst i perioden. Veksten kommer som følge av utbygging i byomformingsområder i Jåttåvågen, østre deler av Forus og Storhaug samt feltutbygging på Revheim. 6
Stavanger når 177 innbyggere i 23 Optimisme i næringslivet Petroleumsvirksomheten dominerer det regionale arbeidsmarkedet. Nyere funn har gitt økt optimisme om mengden utvinnbare ressurser. Ressursene er likevel begrenset og næringens betydning vil avta på lengre sikt. Utviklingen framover er usikker. Vi må i alle tilfeller være forberedt på at aktiviteten i petroleumsvirksomheten vil kunne svinge betydelig i perioder, også i en nedbyggingsfase. 1 Utviklingen gir oss muligheter, men gjør oss også sårbare blant annet i forhold til konjunktursvingninger. Innvandringen framover blir påvirket av den økonomiske og politiske utviklingen her og i utlandet. Den økonomiske utviklingen blir trolig bedre i Norge enn i de fleste land i flere år framover. Etter hvert som olje- og gassinntektene minker, regner Statistisk sentralbyrå med at innvandringen vil avta. SSB legger til grunn at inntektsnivået i Norge i forhold til resten av verden synker i takt med synkende petroleumsinntekter og etter hvert blir liggende 1 prosent over OECD-nivået. Da vil innvandringen til Norge gå ned. SSB regner med at nettoinnvandringen på lang sikt vil ligge på 1-15 personer årlig. Dagens nivå er nær 5 personer årlig. Bedriftene ser for seg en investeringsøkning i olje- og gassindustrien og offshoremarkedet på 5 prosent fram til 22. Dette gir store forretningsmuligheter for bedriftene og økning i antall arbeidsplasser. I tillegg til flere arbeidsplasser direkte i petroleumsvirksomhet, kommer mange arbeidsplasser i leverandørbedrifter og tjenesteytende næringer. Jevn vekst i 4 år Stavanger hadde en årlig folkevekst på,9 prosent fra 1965 til 25. Figur 5 viser at veksten var nærmest lineær. Sammenhengen mellom aktiviteten i oljerettet virksomhet og antall nettoinnflyttinger var samtidig tydelig, og ga kortvarige perioder med lav og høg vekst i takt med oljeprisen. Fra 26 har arbeidsinnvandring gitt høgere vekst Perioden 26-21 var preget av rekordhøg innvandring fra land med direkte adgang til det norske arbeidsmarkedet (EØS og/eller EFTA) sammen med stort og økende innenlandsk flyttetap. Folkeveksten i perioden 26-21 var 1,8 prosent per år. Samtidig hadde vi en periode med finanskrise og økning i arbeidsløsheten blant de største innvandringsgruppene, uten at det påvirket innvandringen. De siste to år har veksten ligget på 1,2 1,3 prosent. Veksten etter 1965 har variert mellom ytterpunktene, prosent i 2 og 1,9 prosent i 27. Over 5-års perioder har ytterpunktene vært,6 prosent i 1986-9 og 1,8 prosent i 26-1. Befolkningen er blitt yngre og mer vekstkraftig Den unge voksenbefolkningen har blitt stor etter flere titalls år med sterk innflytting. Stavanger har fått relativt mange unge i fruktbar alder og få eldre med høg dødelighet. Minimum 125 nye boliger per år Bystyret har vedtatt at det for Stavanger «er målsetting å bygge minimum 125 boliger i gjennomsnitt i året fra 214 og ut kommuneplanperioden». Boligbyggeprogrammet i saken «Boligbygging i Stavanger» inneholder nærmere 14 fullførte boliger per år i gjennomsnitt, jf. avsnitt under om boligforutsetninger. Blant de 14 1 Meld. St. 12 (212 213) Perspektivmeldingen 213 7
boligene er 1 studentboliger per år. Når botettheten i form av personer per bolig beholdes, gir boligbyggeprogrammet en større folkevekst enn noen gang tidligere. 177 innbyggere per 1. januar 23 Stavanger kommunes framskrivinger la fra 28 til 212 til grunn en folkevekst på 1,2-1,3 prosent per år. Statistisk sentralbyrås framskrivinger fra samme periode har et gjennomsnitt på om lag på samme nivå. Den foreslåtte framskrivingen gir en folkemengde per 1. januar 23 på 177 etter en folkevekst på i gjennomsnitt 1,9 prosent per år. Figurene 1, 2, 4, 5 og 6 viser folkeveksten per år fra århundreskiftet og ut den neste kommuneplanperioden. Slik vekst forutsetter betydelig innvandring og redusert innenlandsk flyttetap i hele kommuneplanperioden. 4 3 2 1-1 2 25 21 215 22 225 Fødselsoverskudd Flytteoverskudd Folkevekst Figur 1 Folkevekst 2-229. Absolutte tall. 2% 1% % -1% 2 25 21 215 22 225 Fødselsoverskudd Flytteoverskudd Folkevekst Figur 2 Folkevekst 2-229. Prosent. Framskrivinger utført av Statistisk sentralbyrå SSB har utarbeidd framskrivinger i hvert av årene 25, 28, 29, 21, 211 og 212. Figur 3 viser at resultatene har variert sterkt. 8
1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 215 22 225 23 1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 215 22 225 16 155 15 145 14 135 13 25 28 29 21 211 212 Figur 3 Stavangers folkemengde per 1. januar 225 i SSBs framskrivinger 25-212. Statistisk sentralbyrås 212-framskriving er gjengitt i figurene 4, 5 og 6. SSB opererer med alternativene middels nasjonal vekst (MMMM), høg nettoinnvandring (MMMH) og lav nettoinnvandring (MMML). Mer om SSBs framskrivinger i eget kapittel. 3% 2% Registrert og framskrevet folkemengde MMMH212 1% MMMM212 % MMML212 Figur 4 Folkevekst basert på statistikk 1965-213 og framskrivinger 214-23. Rød linje viser Stavanger kommunes framskriving. 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Registrert folkemengde Stavanger kommune MMMH212 MMMM212 MMML212 Figur 5 Folkemengdens utvikling basert på statistikk for 1965-213 og framskrivinger 214-23. 1. januar. 9
1994 1995 1996 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 18 17 16 15 14 13 Stavanger kommune MMMH212 MMMM212 MMML212 12 Figur 6 Folkemengdens utvikling basert på statistikk for 213 og framskrivinger for 214-23. 1. januar. Alle aldersgrupper øker de eldste øker mest Figur 7 gir samlet presentasjon av de siste års utvikling og framskrevet utvikling fordelt på aldersgrupper. Alle aldersgrupper har betydelig vekst i framskrivingsperioden, men aldersgruppene 65-79 år og 8+ øker aller mest. De aller eldste - over 8 år - har i særklasse sterkest prosentvis vekst i slutten av kommuneplanperioden. Fruktbarheten antas å bli høg, og vil kreve mange nye barnehager og skoler. Kommunen blir stilt overfor sterkere utfordringer i forhold til geografisk samordning mellom boligbygging og skolekapasitet. 45 4 35 3 25 2 15 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 1-5 16-19 13-15 8-89 9+ 5 Figur 7 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper basert på statistikk for 1994-213 og framskriving 214-229. 1. januar. 1
1994 1995 1996 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Forsørgelsesbyrden øker Forholdet mellom antall personer over yrkesaktiv alder (67+) og antall personer i yrkesaktiv alder (2-66) er kalt forsørgelsesbyrden. Figur 8 viser at forsørgelsesbyrden med denne framskrivingen øker fra 19 til 23 prosent i framskrivingsperioden. For landet øker forsørgelsesbyrden fra 22 til 29 prosent i samme periode ifølge Statistisk sentralbyrås hovedalternativ. Uten nettoinnvandring ville landets forsørgelsesbyrde økt til 34 prosent. 12 3 % 1 25 % 8 6 4 2 % 15 % 1 % 67+ år 2-66 år Forsørgelsesbyrde 2 5 % 2132142152162172182192222122222322422522622722822923 Figur 8 Forsørgelsesbyrden i Stavanger kommune 213-23. % Framskrivingen fordelt på aldersgrupper -åringer -åringer per 1. januar er barn født i foregående år. På grunn av nettoutflytting av -åringer, vil antallet - åringer per 1. januar være mindre enn fødselstallet i foregående år. Fødselstallene varierer. De falt betydelig fra 199-tallet til 22 både på grunn av redusert fruktbarhet og færre kvinner i fruktbar alder. Deretter har antall fødsler økt på grunn av større fruktbarhet. I 26 og 21 var fødselstallet særlig høgt. Så falt fruktbarheten slik at andelen -åringer i 213 er den laveste som er registrert. Framskrivingen legger til grunn at boligbyggeprogrammet tilrettelegger for redusert flyttetap av kvinner i fruktbar alder. Fruktbarheten øker fra 1,8 til 2, barn per kvinne i framskrivingsperioden. Antall -åringer øker både som følge av økt fruktbarhet og flere kvinner i fruktbar alder. 3 2 1 Figur 9 -åringer etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar. 11
1994 1995 1996 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 1994 1995 1996 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Førskole (1-5 år) Lave fødselstall rundt 22 reduserte aldersgruppa fra et toppnivå i til en bølgedal rundt 25. Førskolegruppa øker i hele framskrivingsperioden. Veksten er i gjennomsnitt 1,9 prosent per år. Antall førskolebarn øker med 33 i perioden 213-23. Det tilsvarer 2 store barnehager med 15 barn. 125 1 75 5 25 Figur 1 Førskolebarn etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar. Barneskole (6-12 år) Barneskolegruppa har for flere år siden avsluttet en sterk vekstperiode forårsaket av høg fruktbarhet tidlig på 199-tallet. De siste år merkes de etterfølgende års reduserte fruktbarhet. Vi har passert bølgedalen og står foran ny vekst. Antall barneskoleelever ligger i slutten av framskrivingsperioden 41 over dagens nivå. Gjennomsnittlig årsvekst er 1,9 prosent. Veksten tilsvarer 8 store skoler med 5 elever. 15 1 5 Figur 11 Barneskolebarn etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar. 12
1994 1995 1996 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 1994 1995 1996 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Ungdomsskole (13-15 år) Lave fødselstall seint på 7- og tidlig på 8-tallet ga bølgedal for ungdomsskolegruppa på 9-tallet. Etter den tid økte gruppas størrelse sterkt fram til 26 og i mindre målestokk fram til 21. Vi får en bølgedal med bunn i 216. Antall ungdomsskoleelever øker likevel i perioden 213-23 med 11 personer eller med 1,2 prosent per år. Det tilsvarer 2 store skoler med 5 elever. 6 5 4 3 2 1 Figur 12 Ungdomsskoleelever etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar. Videregående skole (16-19 år) Lave fødselstall rundt 198 ga bølgedal for ungdomsskolegruppa på 9-tallet. Videregående skolegruppa følger sjølsagt ungdomsskolegruppas utvikling med tidsforskyvning. Aldersgruppa hadde en sterk økning fra 23 til 29. Økningen flater deretter ut, passerer bølgedal rundt 22. Gruppa øker likevel i framskrivingsperioden med 12 eller med i gjennomsnitt 1, prosent per år. Veksten tilsvarer 2 skoler. 8 6 4 2 Figur 13 Elever ved videregående skole etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar. 13
1994 1995 1996 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 1994 1995 1996 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Utdanning og etablering (2-34 år) Kullene som skulle inn på arbeidsmarkedet i perioden 2-21 var på landsnivå 2 prosent mindre enn tidligere kull. De første år i den perioden ble gruppas størrelse redusert. Deretter har veksten vært større enn noensinne på grunn av arbeidsinnvandring fra nye EU-land. Framskrivingen forutsetter i gjennomsnitt en årlig vekst på 1,8 prosent for denne gruppa. Forutsetninger for veksten er gjennomføring av boligbyggeprogrammet, redusert innenlandsk flyttetap og stor innvandring i hele framskrivingsperioden. Befolkningsøkningen i framskrivingsperioden for aldersgruppa er på 14 personer. 5 4 3 2 1 Figur 14 2-34 åringer etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar. Utvikling og gjennomføring (35-49 år) Kullene fra siste del av 196- og 197-tallet går ut av aldersgruppa i framskrivingsperioden, mens kullene fra 198-tallet og første del av 199-tallet kommer inn. Aldersgruppas størrelse øker i perioden med i gjennomsnitt 1,7 prosent per år eller med 97 personer. Forutsetningen om slik vekst avhenger av gjennomføring av boligbyggeprogrammet, redusert innenlandsk flyttetap og betydelig innvandring. 4 3 2 1 Figur 15 35-49 åringer etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar. 14
1994 1995 1996 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 1994 1995 1996 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Konsolidering (5-64 år) De store kullene fra 195- og første del av 196-tallet går ut av aldersgruppa og erstattes av mindre kull fra siste del av 196- og 197-tallet. Aldersgruppas størrelse øker i perioden med i gjennomsnitt 1,7 prosent per år eller med 73 personer. 3 2 1 Figur 16 5-64 åringer etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar. Nedtrapping og pensjonisttilværelse (65-79 år) Antallet yngre pensjonister øker sterkt når store kull fra 195-tallet og det tidlige 196-tallet kommer i pensjonsalderen, samtidig som små kull fra siste del av 193-tallet og 194-tallet forlater aldersgruppa. Økningen i perioden er i gjennomsnitt 3, prosent per år eller 75 personer. Antall personer som forlater arbeidslivet øker med andre ord sterkt i perioden. 2 15 1 5 Figur 17 65-79 åringer etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar. 15
1994 1995 1996 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 De aller eldste (8+ år) De små kullene fra 193-tallet passerer 9 år i 22-åra. Aldersgruppa får stor økning fra 22-åra når store kull fra 194-tallet kommer inn. Aldersgruppas størrelse øker med i gjennomsnitt 2,5 prosent per år eller med til sammen 24 personer. I slutten av perioden øker aldersgruppa mer enn noen annen gruppe. 8 6 4 2 Figur 18 8-89 og 9+ åringer etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar. Framskrivingen fordelt på framskrivingsområder Figur 19 viser bydelene og områder på lavere nivå enn bydelen; flere av de sju bydelene har en slik form og/eller størrelse at det har vært hensiktsmessig å dele kommunen i 14 framskrivingsområder. Områdene er: 1. Hundvåg bydel 2. Tasta bydel 3. Eiganes i Eiganes og Våland bydel 4. Kampen og Våland i Eiganes og Våland bydel 5. Sunde i Madla bydel 6. Revheim i Madla bydel 7. Madlamark i Madla bydel 8. Nordøstre del av Storhaug bydel 9. Sørvestre del og øyane i Storhaug bydel 1. Tjensvoll i Hillevåg bydel 11. Kvalaberg i Hillevåg bydel 12. Vaulen i Hinna bydel 13. Jåttå i Hinna bydel 14. Forus i Hinna bydel 16
Hundvåg Tasta Sunde Eiganes Kampen og Våland Nordøst Storhaug Sørvest Storhaug og øyane Revheim Madlamark Tjensvoll Kvalaberg Vaulen Jåttå Forus Figur 19 Bydeler og framskrivingsområder 17
1994 1995 1996 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Figur 2 viser befolkningsutviklingen i områdene i framskrivingsperioden. Dersom boligbyggeprogrammet slår til, vil nordøstre del av Storhaug bydel, Kvalaberg i Hillevåg bydel, Revheim i Madla bydel, Jåttå i Hinna bydel og Forus i Hinna bydel ta størsteparten av veksten i perioden. Veksten kommer i hovedsak som følge av utbygging i byomformingsområder i bybåndet Sandnes-Stavanger og feltutbygging på Revheim. 25 Kvalaberg 2 Hundvåg Tasta Kampen og Våland Storhaug nordøst 15 Forus Jåttå Revheim Eiganes 1 Sunde Vaulen Madlamark Storhaug sv og øyane 5 Tjensvoll Figur 2 Befolkningsutvikling fordelt på framskrivingsområdene etter statistikk for 1994-213 og framskriving 214-23. 1. januar. 18
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Hundvåg bydel Hundvåg bydel hadde betydelig boligbygging på 9-tallet særlig knyttet til Hundvåg øst, Hunstein, Bjørnøy og Grasholmen. Oppstart av Husabø-feltet ga stor boligbygging i 22. Hundvåg bydel vil i midtre av programperioden ha betydelig boligbygging, særlig som feltutbygging i Husabøområdet og i noen prosjekter blant annet på Pynteneset og Klasaskjæret. Siden har bydelen hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på 1,2 prosent per år. Framskrivingen gir en folketilvekst på i gjennomsnitt 1,5 prosent i perioden. Folkemengden øker til 16 7 personer i 23. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 Boligbygging Folkevekst Figur 21 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23. Aldersgruppene 8-89 og 65-79 år vil ha sterkest vekst i perioden. Ingen aldersgrupper reduseres. 4 3 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 22 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23. 19
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Tasta bydel Tasta bydel hadde stor utbygging på 9-tallet, i stor grad knyttet til Nedre Tasta, men også til flere spredte felt og prosjekter. Boligfeltene på Tastarustå utbygges i perioden. Siden har bydelen hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på,8 prosent per år etter at den årlige veksten på 9-tallet var 4 prosent. Bydelen har fått et godt tiår til å konsolidere seg før Tastarustå bygges ut. Folkemengden i 23 blir ifølge framskrivingen 17 3 personer etter en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,1 prosent. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 Boligbygging Folkevekst Figur 23 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23. Innflytterne til hovedutbyggingsområdene på 198- og 199-tallet har blitt eldre, og barnetallet har sunket. De eldre øker mest. Utbygging av Tastarustå fører til stabilt barnetall etter en periode med betydelig reduksjon. 4 3 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 24 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23. 2
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Eiganes og Våland bydel Eiganes og Våland bydel deles i Eiganes samt Kampen og Våland. Eiganes Stokka terrasse, Eiganes 181 og Stavanger stadion er de største prosjekter som er utbygd i de seinere år. Gjenværende del av Stavanger stadion og Holmeegenes er viktigste nye prosjekter. Siden har Eiganes hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på,9 prosent per år. Folkemengden i 23 blir ifølge framskrivingen 12 1 personer etter en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,3 prosent. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 Boligbygging Folkevekst Figur 25 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk 1994-213. Framskriving 214-23. Aldersgruppene 8-89 og 65-79 vokser mest. 3 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 26 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk 1994-213. Framskriving 214-23. 21
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Kampen og Våland Prosjekt i Lagårdsveien, Sverdrup Terrasse og Straen Terrasse ga stor boligbygging rundt 21. Mange boliger blir oppført i byomformingsområde i Paradis, som studentboliger ved Bjergsted og som prosjekter i Kalhammaren. Siden har Kampen og Våland hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på 1,5 prosent per år. Fram til 23 antas folkemengden å øke til 18 2 personer etter en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,8 prosent. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 Boligbygging Folkevekst Figur 27 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23. Redusert antall personer i 9-åra gir generasjonsskifte. Aldersgruppa 65-79 vokser betydelig. 6 5 4 3 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 28 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23. 22
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Madla bydel Madla bydel deles i Sunde, Revheim og Madlamark. Sunde De siste tiår har Sunde hatt lite boligbygging. Boligbygging i programperioden vil skje som feltutbygging på Nore Sunde og som prosjekt i Kvernavik lokalsenter. Siden har Sunde hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på,2 prosent per år. Framskrivingen øker folkemengden til 9 i 23 etter en årlig gjennomsnittlig vekst på 1,9 prosent. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 Boligbygging Folkevekst Figur 29 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23. De aller eldste er den mest voksende aldersgruppe. Dessuten øker barneskoleelevene betydelig i antall. 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 3 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23. 23
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Revheim Revheim hadde lite boligbygging før hovedutbyggingsområdet Søra Bråde og Madlastokken ble utbygd etter 24. Boligbygging i programperioden vil i stor grad skje som feltutbygging i Madla-Revheim og i område langs Revheimsveien som i dag er avsatt som LNFR-område. Dessuten blir prosjekt i Møldalsveien utbygd. Siden har Revheim hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på 1,1 prosent per år. Framskrivingen øker folkemengden til 13 7 i 23 etter en årlig gjennomsnittlig vekst på 3,8 prosent. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 Boligbygging Revheim Figur 31 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23. De unge voksne og førskolebarna øker mest som følge av utbyggingen. 4 3 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 32 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23. 24
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Madlamark De siste tiår har Madlamark bare hatt enkelte prosjekter. De nye boligene vil bli bygd somstudentboliger i Ugleveien og som ifylling. Siden har Madlamark hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på,9 prosent per år. Framskrivingen øker folkemengden til 8 i perioden fram til 23 ved en vekst på,5 prosent per år. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 Boligbygging Folkevekst Figur 33 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23. Pensjonistene er aldersgruppa med størst vekst i perioden. 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 34 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23. 25
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 Storhaug bydel Storhaug bydel deles i nordøstre del og sørvestre del med øyane. Nordøstre del av Storhaug Boligbygging i byomformingsområder dominerer. Den dominerende boligstørrelse på 1-2 rom, rekrutterer en stor andel unge enslige. Storparten av disse boligene vil fungere som permanente gjennomgangsboliger. Mange flytter når de kommer i barnefamiliesituasjon. Folkemengden i Storhaug bydel ble redusert med 9 prosent på 8-tallet og økte nesten like mye på 9-tallet. Siden har folketilveksten i framskrivingsområdet vært 2,7 prosent per år. Framskrivingen øker folkemengden i området med i gjennomsnitt 2,4 prosent per år til 15 2 i 23. 5 25 4 2 3 2 1 15 1 5 Boligbygging Folkevekst Figur 35 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23. Framtidig boligbygging i framskrivingsområdet er meget usikker, både i omfang og forholdet mellom familieboliger og småboliger. Etter omfattende utbygging av småboliger og tilsvarende økning av husholdninger i aldersgruppa 2-34 år uten barn, flater veksten for gruppa muligens ut dersom det ikke tilføres ytterligere boliger av denne typen. Og barne- og ungdomstallene vil kunne øke ved bygging av familieboliger. Aldersgruppa 65-79 øker sterkt. 6 5 4 3 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 36 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23. 26
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 Sørøstre del og øyane De siste tiår har framskrivingsområdet bare hatt enkelte små boligprosjekter. De fleste nye boligene vil bli bygd på Vassøy. Siden har området hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på,9 prosent per år. Framskrivingen øker folkemengden i denne delen av bydelen med i gjennomsnitt 1,1 prosent per år til 6 3 i 23. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 Boligbygging Folkevekst Figur 37 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23. Aldersgruppa 65-79 øker sterkt. 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 38 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23. 27
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Hillevåg bydel Hillevåg bydel deles i Tjensvoll og Hillevåg. Tjensvoll Studentboliger i universitetsområdet har bidratt og vil bidra til mesteparten av boligbyggingen. Folkemengden på Tjensvoll har holdt seg stabil i lang tid. I framskrivingsperioden vil denne utvikling fortsette. Folkemengden når 58 i 23. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 Boligbygging Folkevekst Figur 39 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23. Pensjonistene har vekst i perioden. 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 4 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23. 28
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Kvalaberg Marieroalleen bidro til stor utbygging i 23. Byomforming i Hillevåg og Mariero vil bidra til mesteparten av boligbyggingen. Folkemengden i Hillevåg bydel ble sterkt redusert på 8-tallet fra 19 6 til 17. Etter har denne delen av bydelen hatt en vekst på 1, prosent. I framskrivingsperioden vil folkemengden øke til 2,3 prosent per år. I 23 er folketallet i denne del av bydelen 21 3. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 Boligbygging Folkevekst Figur 41 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23. Aldersgruppene 65-79 og 6-12 øker mest. 6 5 4 3 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 42 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23. 29
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Hinna bydel Hinna bydel deles i Vaulen, Jåttå og Gausel. Vaulen Boligbyggingen på Vaulen de siste ti år har i stor grad vært knyttet til prosjekter i Sørflåtveien. I framskrivingsperioden skjer boligbyggingen som ifylling og som byomforming i slutten av perioden. Siden har Vaulen hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på 1,1 prosent per år. Framskrivingen forutsetter at veksten fortsetter med i gjennomsnitt 1,5 prosent per år. Folkemengden når 74 i 23. 5 25 4 2 3 2 15 1 Boligbygging Folkevekst 1 5 Figur 43 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23. Antall pensjonister vil øke sterkt. 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 44 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23. 3
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Jåttå Boligbyggingen på Jåttå de siste ti år har særlig vært knyttet til Jåttåvågen. I framskrivingsperioden blir boligbyggingen trolig omfattende, og dominert av feltutbygging i Jåttå øst, Jåttå nord og byomforming i Jåttåvågen. Siden har Jåttå hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på 2,3 prosent per år. Framskrivingen forutsetter at veksten fortsetter med i gjennomsnitt 3,9 prosent per år og at folkemengden når 11 9 i 23. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 Boligbygging Folkevekst Figur 45 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23. Alle aldersgrupper øker sterkt i framskrivingsperioden. Særlig vil antall barneskoleelever og pensjonister øke. 3 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 46 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23. 31
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 227 229 Forus Boligbyggingen på Forus de siste ti år har i stor grad vært knyttet til feltutbygging på Godeset, Gauselbakken, Frøystad Gård og Forusstranda sør. Etter betydelig boligbygging de seinere år får området et pusterom før sterk utbygging i flere store byomformingsområder på Forus. Siden har Forus hatt en gjennomsnittlig folketilvekst på 2,7 prosent per år. Framskrivingen forutsetter at veksten fortsetter med i gjennomsnitt 1, prosent per år og at folkemengden når 14 1 i 23. 5 4 3 2 1 25 2 15 1 5 Boligbygging Folkevekst Figur 47 Boligbyggeantakelser og framskriving av folkemengden. Statistikk -213. Framskriving 214-23. Antall pensjonister øker sterkt. Flere aldersgrupper reduseres i første del av perioden. 4 3 2 1 2-34 35-49 5-64 65-79 6-12 13-19 1-5 8-89 9+ Figur 48 Folkemengdens utvikling fordelt på aldersgrupper. Statistikk -213. Framskriving 214-23. 32
Arbeidsstyrken og arbeidsplassene Framskriving av arbeidsstyrkens størrelse Figur 49 viser med rød linje antall sysselsatte med arbeidssted i Stavanger uavhengig av bosted. Mange av disse bor i andre kommuner. Rød linje viser med andre ord antall arbeidsplasser i Stavanger. Diagrammet viser med blå linje sysselsatte som bor i Stavanger uavhengig av arbeidssted. Mange arbeider i andre kommuner. Differansen mellom arbeidsplasser i Stavanger og sysselsatte som bor i Stavanger er arbeidsplassoverskuddet eller nettoinnpendlingen til Stavanger. Antall arbeidsplasser og sysselsatte som bor i Stavanger har økt med henholdsvis 19 5 og 16 fra århundreskiftet. Nettoinnpendlingen har samtidig variert rundt 1. I figur 49 er antall sysselsatte som bor i Stavanger framskrevet. Andel sysselsatte i 6 aldersgrupper innenfor intervallet 15-74 år er beholdt på dagens nivå. Arbeidsstyrken øker under disse forutsetninger med 23 i perioden fram til 23. 1 8 6 4 Arbeidsplasser i Stavanger Sysselsatte i Stavanger Nettoinnpendling til Stavanger 2 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 22 222 224 226 228 Figur 49 Sysselsatte og nettoinnpendling i Stavanger. 4. kvartal. Registrert og framskrevet. Nye arbeidsplasser Viktige samfunnsmessige funksjoner Sysselsettingen som er knyttet til 2 nye barnehager og 1 nye skoler ligger på nærmere 15 årsverk. Også eksisterende deler av undervisningssektoren - herunder universitet og høgskoler - krever trolig økt sysselsetting. Helse- og sosialtjenester sysselsetter i dag 12. Økt levealder vil forhåpentligvis føre til en friskere alderdom, men kan også gi lengre perioder med varige lidelser som gir redusert boevne og økt tjenestebehov. Endringer i sammensetningen av befolkningen bidrar trolig til en økning i sysselsettingsbehovet også i helsesektoren. Økt ressursinnsats i helsesektoren har bedret helsetilstanden.. Utvikling av ny teknologi åpner trolig for nye behandlinger som gir bedre helse, men samtidig større ressursbehov. Dersom behovet i helse- og omsorgstjenestene øker i takt med folkeveksten, har denne sektoren behov for mer enn 4 nye stillinger. Dette innebærer at sysselsettingsveksten ikke holder følge med veksten i antall eldre. Blant tiltak som kan forsvare at ressurstilgangen øker mindre enn antall eldre, er tiltak i boligmarkedet som bidrar til å styrke boevnen til eldre og pleietrengende. Undervisningssektoren og helse- og sosialsektoren vil ved disse forutsetningene legge beslag på en tredel av veksten i arbeidsstyrken. Legger vi til andre nye stillinger i offentlig og privat sektor med viktige samfunnsmessige funksjoner i et stort bysamfunn i sterk vekst, når vi fort halvparten av arbeidsstyrkens vekst. 33
Petroleumsnæringen I tilknytning til arbeidet med «Forus-visjonen» er det uttalt at Forus kan øke fra 4 til 1 arbeidsplasser. 22park vil ferdig utbygd inneholde rundt 12 kontorarbeidsplasser. Hinna park bygger 92 m 2 og prosjekterer 4 m 2 kontorlokaler som gir plass for 2-3 arbeidstakere. Hillevåg næringspark skal gi plass for 3 6 5 1 kontorarbeidsplasser. I tillegg planlegges næringsutvikling i Kalhammaren, Dusavik, Madla-Revheim, Buøy næringsområde og en del steder i Stavanger sentrum. Konkurranseutsatte næringer Arbeidsgivere i andre konkurranseutsatte næringer har også ambisjoner om å rekruttere deler av den nye arbeidsstyrken. Ifølge Perspektivmeldingen 213 må vi være forberedt på at aktiviteten i petroleumsvirksomheten vil kunne svinge betydelig i perioder, også i en nedbyggingsfase. Kravet til en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor vil bli mer synlig når petroleumsnæringen etter hvert bygges ned. Også da må vi ha lønnsomme næringer som bidrar til sysselsetting. Arbeidsmarkedsregionen Arbeidsplasser i Stavanger betjenes av personer fra hele arbeidsmarkedsregionen. I Stavanger-regionen inngår 14 kommuner fra Hå i sør til Hjelmeland i nord. De siste ti år økte folkemengden i regionen med 2,6 prosent til 323 personer. Den årlige veksten var i gjennomsnitt 1,9 prosent. En del kommuner rapporterer om økonomiske utfordringer knyttet til veksten, bl.a. i form av et raskt voksende behov for nye skole- og barnehageplasser. Statistisk sentralbyrås alternativ MMMH Høg innvandring gir regionens kommuner, utenom Stavanger, en årlig vekst på 2,2 prosent i perioden fram til 23. Dersom sysselsettingsandelen i den yrkesaktive del av befolkningen beholdes, øker arbeidsstyrken i perioden fram til 23 med nærmere 4. Sammen med Stavangers arbeidsstyrke blir den totale økningen på 63 personer. Av disse vil nok en betydelig andel bli knyttet til undervisningssektoren, helse- og sosialsektoren og andre viktige samfunnsmessige funksjoner. Lokale arbeidsgivere har også ambisjoner om å rekruttere deler av den nye arbeidsstyrken. Det er neppe realistisk å anslå at mer enn 2 nye arbeidstakere fra regionen utenfor Stavanger vil betjene arbeidsplasser i Stavanger og Forus. Konsekvenser ved ubalanse mellom arbeidsstyrke og arbeidsplasser Visjoner og planer for etablering av mange arbeidsplasser, ikke minst i petroleumsvirksomheten, skaper utfordringer dersom arbeidsplassene utvikles i raskere takt enn økningen av arbeidsstyrken. Konkurranseutsatte næringer og viktige samfunnsmessige funksjoner er utsatt dersom høg etterspørsel fra petroleumsnæringen etter arbeidskraft bidrar til å trekke opp lønninger og boligpriser. Etableres færre arbeidsplasser enn forutsatt, kan boligetterspørselen og folkeveksten bli lavere enn framskrivingen viser. Arbeidsreiser Allerede i dag har regionen utfordringer knyttet til arbeidsreiser. 34 pendler inn til Stavanger mens 22 pendler ut. En utvikling som omtalt over kan føre til en vesentlig økning av transportbehovet. En bevisst lokalisering av arbeidsplasser og arbeidstakere/boliger i samsvar med mål om samordnet arealbruk og transport vil kunne redusere veksten i transportbehovet og bidra til et reisemønster som utnytter vegkapasitet og transportmidler bedre. I tillegg kreves en sterk overføring av transport til transportformer som er mindre arealkrevende enn personbilen. Hva kan gjøres innenfor Stavangers grenser? Figur 5 viser arbeidsplasser fratrukket arbeidstakere i framskrivingssonene. Differansen kan kalles arbeidsplassoverskudd eller nettoinnpendling. Søyler over aksen viser arbeidsplassoverskudd eller nettoinnpendling. Søyler under aksen indikerer arbeidsplassunderskudd eller nettoutpendling. Dagens 34
Hundvåg Tasta Eiganes Kampen og Våland Sunde Revheim Madlamark Nordøstre del av Storhaug Sørvestre del og øyane i Storhaug Tjensvoll Kvalaberg Vaulen Jåttå Forus situasjon er vist sammen med 23-situasjonen der bare nye arbeidstakere og ikke nye arbeidsplasser er lagt til. Sentrumssonene, Kvalaberg og Forus har overskudd på arbeidsplasser eller nettoinnpendling også uten at arbeidsplasser legges til. Dersom også arbeidsplasser legges til, vil arbeidsplassoverskuddet eller nettoinnpendlingen i Forus øke radikalt. De andre sonene har underskudd eller nettoutpendling. 2 15 1 5 212 23-5 -1-15 Figur 5 Arbeidsplassoverskudd fordelt på framskrivingssonene. 212 og 23. I figur 51 er framskrivingssonene aggregert til større områder: Hundvåg (Hundvåg bydel), Tasta (Tasta bydel), Madla (Madla bydel og Eiganes), Sentrum (Kampen og Våland samt nordøstre del av Storhaug bydel) og bybåndet (Kvalaberg og Hinna bydel). Madla og Hundvåg får en betydelig økning av allerede store arbeidsplassunderskudd uten nye arbeidsplasser. 25 2 15 1 5-5 -1-15 -2 Hundvåg Tasta Madla Sentrum Bybåndet 212 23 Figur 51 Arbeidsplassoverskudd. 212 og 23. Det bør utredes om transportbehovet blir redusert ved bedre balanse mellom arbeidsplasser og arbeidsstyrke i disse områdene. Vil etablering av arbeidsplasser med god kontakt med hovedkollektivtraséene i sonene gi redusert transportbehov? Forutsetninger for framskrivingen Boligforutsetninger Framskrivingen fordeler den framtidige folkemengden geografisk på eksisterende boligmasse og nye boliger. Boligbyggingen bidrar derfor sterkt til den bydelsvise fordelingen av folkemengden. Framskrivingen bygger på 35
boligbyggeforutsetninger i form av antall boliger fordelt på fullføringsår og bydel. Dessuten må de nye boligenes type og størrelse fastsettes og det må angis antall, kjønn og alder på de nye beboerne. Boligbyggeforutsetningene blir premissgivende, ikke bare for skoleutbyggingen, men også for andre store utbyggingsprosjekter. Rådmannen tar sikte på at kommunen fra 213 skal ta stilling til boligbyggeforutsetningene hvert år i andre kvartal. Forutsetningene skal forankres i kommunens administrative og politiske organer. Boligforutsetninger ble gitt av et enstemmig formannskap i møte 13. juni 213 i saken «Boligbygging i Stavanger»: Boligprogram slik det framgår av saken utgjør et egnet grunnlag for framskriving av folkemengden og skal benyttes ved kommende framskriving for perioden 213-229. Sak om dette legges fram i 3. kvartal. Saken hentes her. Levekårsaspektet Bystyret gjorde slikt vedtak i møte 29. oktober 212 under behandling av den femte levekårsundersøkelsen: 1. Den femte levekårsundersøkelsen tas til etterretning. 2. Levekårsundersøkelsen skal legges til grunn i all kommunal planlegging, dvs. at levekårsaspektet skal innarbeides i kommuneplaner, handlings- og økonomiplaner, utbyggingsplaner, frivillingshetsmelding etc. 3. Resultatene skal brukes i arbeidet med å utbedre situasjonen i områder med dårlige levekår og til å snu utviklingen i områder med uheldig utvikling. 4. På bakgrunn av levekårsutfordringer iverksettes et forprosjekt der hensikten er å gi i utvalgte soner i Storhaug bydel et levekårsløft i tråd med Husbankens metodikk for områdeløft. Som en del av områdeløftet for Storhaug ønsker en beplantning av trær i bygatene. Det skal være et mål å plante ut 6 trær over en fireårsperiode. Planen skal utarbeides i samarbeid med bl.a. Storhaug bydelsutvalg. Det bes om at områdeløft inneholder 1 nye felles uterom som oppgraderes og gjøres mer brukervennlige. Det velges ut fem egnede plasser for skulpturer/figurativ kunst som utgjør en del av planen for områdeløft. 5. Rapportering på oppfølgingen av levekårsundersøkelsen skal inkludere status over framdrift for de forskjellige områdene med tilhørende tiltak. Stavanger har ujevn fordeling av levekår med lappeteppestruktur. Minst gunstig ut kommer sentrumsnære levekårsoner i nordre og østre del av Storhaug bydel og i Hillevåg bydel. I tillegg kommer enkelte levekårsoner i de ytre delene av kommunen mindre gunstig ut. Når utviklingen skal studeres, settes fokus på levekårsoner som kommer dårlig ut og samtidig har forverring. Nordøstre del av Storhaug, Bjergsted og enkelte soner i Tasta, Madla og Hundvåg bydeler bør følges nøye. En utfordring er å dempe opphopingen av befolkningsgrupper med levekårsproblemer. Det skal legges til rette for en mer variert befolkningssammensetning. Områder med levekårsproblemer skal gjøres mer attraktive, slik at ressurssterke grupper også ønsker å bosette seg der. Framskrivingen har basis i 1. januar 213 36
1846-5 1851-55 1856-6 1861-65 1866-7 1871-75 1876-8 1881-85 1886-9 1891-95 1896-191-5 196-1 1911-15 1916-2 1921-25 1926-3 1931-35 1936-4 1941-45 1946-5 1951-55 1956-6 1961-65 1966-7 1971-75 1976-8 1981-85 1986-9 1991-95 1996-21-5 26-1 28 29 21 211 212 Framskrivingen baseres på folkemengden per 1.1.213 fordelt etter årskull og grunnkrets. 62 personer er ikke fordelt på geografisk på sonene, men plassert under ukjent adresse. Kvinnene utsetter fødselen Fruktbarhetsnivået påvirkes av familiepolitikken og andre forhold av økonomisk, sosial og politisk karakter. Fra 196- til 197-tallet ble fødsler utsatt. Mange kvinner tok seg utdanning og skaffet seg arbeid før de etablerte seg og fikk barn. Det førte til en periode med sterkt fallende fruktbarhet mot et minimumsnivå i 1983-1984. Fra tidlig på 196-tallet til tidlig på 198-tallet sank fruktbarhetstallet i Norge fra 2,94 til 1,66 barn per kvinne. Deretter steg fruktbarheten fram til 1991 da den flatet ut. På 199-tallet lå fruktbarhetstallet i landet på 1,85-1,9 og det har siden steget til nærmere 2 barn per kvinne. Etter å ha ligget relativt høgt har fruktbarhetsnivået sunket noe de siste to år. Vi vet ikke om en landsomfattende nedadgående trend har begynt. Men det er ikke lenger sikkert at fruktbarheten vil holde seg i nærheten av to barn per kvinne. SSB legger fruktbarhetstallet på 1,9 i hovedalternativet i sine framskrivinger. Stavangers fruktbarhetstall har ligget noe over landets fruktbarhetstall. De siste fem år har det variert mellom 1,8 og 2,1, med laveste tall de to siste åra. I 213 hadde Stavanger den laveste andelen -åringer som er registrert. Dette året er Stavangers fruktbarhetstall lavere enn landets. Modellen framskriver antall fødte ved hjelp av antall kvinner i aldrene 15-44 år og fødselsrater for hver ettårig aldersgruppe. 5 4 3 2 1 Norge Rogaland Stavanger Figur 52 Samlet fruktbarhetstall i Norge, Rogaland og Stavanger 1846 (1971)-212. Fødselsratene for kvinner over 35 år er mer enn fordoblet siden siste del av 198-tallet. Figur 53 Fødsler etter mors alder 1972-212. 37
Boligbyggeprogrammet forutsettes å redusere det innenlandske flyttetapet. Denne framskrivingen legger derfor til grunn et fruktbarhetstall som stiger fra 1,9 til 2, i løpet av fem år. Framskrivingen legger videre til grunn at mors alder ved fødselen fortsatt vil øke noe, men ikke slik som i de siste tiår. Levealderen øker, mest for menn Levealderen har økt nesten uavbrutt i 2 år, i gjennomsnitt med,2 år i året. De siste 1 årene har levealderen i Norge økt med 2,8 år for menn og 1,9 år for kvinner. Forskjellen mellom menns og kvinners levealder har minket fra 7 år på 198-tallet til 4,5 år. Jenter født i 212 kan forvente å bli 83,4 år, mens gutter kan forvente å bli 79,4 år. Norge er blant de 8-1 land i verden som har lavest dødelighet. Japan har lenge hatt den høgeste kvinnelige levealderen i verden. I 211 kunne en nyfødt japansk jente forvente å bli hele 86,4 år. Høyeste levealder for menn i 21 hadde Island, med 8,7 år. Figur 54 Forventet levealder ved fødselen for kvinner og menn i Norge og Rogaland. 1821(1971)-212. Forutsetningene om dødeligheten framover er gjort på grunnlag av en såkalt Lee-Carter-analyse av data for perioden 195-21. Levealderen fram til 23 forutsettes å øke til 82,1 år for menn og 85,7 år for kvinner. Hver sjette person flytter årlig Flytting er det fenomenet som endrer bosettingsmønsteret sterkest. Vi opererer med: inn- og utvandring innenlandske flyttinger over kommunegrensa internflyttinger (innenfor kommunen) Til sammen utgjør flytterne vel en seksdel av folkemengden, eller forenklet sagt; hver sjette person flytter hvert år. Arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa har økt sterkt Den registrerte nettoinnvandringen til Norge og Stavanger er vist på figur 55. 38