Amming Hyppighet av måltider Økedager Fullamming i 6 mndr Helsefordeler for mor/barn Brystspreng/ Håndmelking Tegn/forebygge brystbetennelse Barnet Avføring/urin Bading Navle Tilknytning Påkledning/innetemperatur/ tur ute Sovestilling og samsoving Mor Rifter Livmor/blødning Bekkenbunnstrening Barseltårer/psykiske forandringer Ro/hvile Livsstil Prevensjon Praktiske opplysninger Føllingsprøve Nettovekt Utreisepapirer Helsestasjon Amme- barselpoliklinikk Utreise/ Utsjekk Kvinneklinikken Fødeavdelingen Momentliste for utreisesamtale -gruppe
Teoribakgrunn for utreisetimen Amming Hyppighet av måltider: Barnet skal selv få bestemme måltidene, men det bør ikke gå mer enn 4 timer mellom amming på dagtid. La barnet få suge på et bryst til det slipper taket. Den feteste og mest mettende melka kommer på slutten av måltidet. Noen barn tømmer brystet raskt og andre behøver lang tid. Vær oppmerksom på at barnet har et godt sugetak. Noen behøver begge bryst, mens andre blir fornøyd med et bryst. De fleste nyfødte vil ha hyppige måltider, i gjennomsnitt 8-12 måltider i døgnet de første to ukene. Det tar litt tid før man kjenner sitt barns behov. Så snart melken kommer øker barnet i vekt, og de fleste barn har tatt igjen fødselsvekten etter en til to uker. Hyppigheten av måltidene vil synke noe etter hvert, men det er individuelle variasjoner. Økedager: Flere ganger i løpet av ammeperioden vil de fleste oppleve at barnet spiser oftere i noen dager. Det skyldes at barnet har økt matbehov, og vil suge mer for å øke produksjonen. Det er bra å la barnet suge på natten da det øker produksjonen av ammehormoner. Fullamming: Det anbefales fullamming de første 6 måneder. Helsefordeler: Amming gir store helsefordeler for mor og barn. For barnet: Minsker risiko for infeksjonssykdommer, spesielt diare, mellomørebetennelse og luftveisinfeksjoner, Minsker risiko for allergiske sykdommer, noen tarmsykdommer, diabetes 1 og har også betydning for barnets generelle utvikling. For mor: Minsker risiko for brystkreft og eggstokk-kreft Brystspreng: To til fire dager etter fødselen vil de fleste få brystspreng. Brystene blir harde og vonde, fordi melkeproduksjonen kommer i gang. Etter noen dager vil hevelsen gi seg.. For å unngå tette melkeganger er det viktig å få tømt brystene hyppig. La barnet suge ofte, evt. vekk barnet om natta for amming. Det er viktig å holde brystene varme med f.eks ull ammeinnlegg. Det kan gi bra avlastning å massere brystene mens du tar en varm dusj. Håndmelking: Det er viktig å kunne håndmelking hvis man får brystspreng, tette melkeganger, brystbetennelse og hvis barnet får problemer med å få godt tak på brystet. Håndmelking er mer skånsomt for brystknoppene enn pumping hvis man er sår. Håndmelking og/eller pumping praktiseres hvis man midlertidig skilles fra barnet, eller hvis barnet har sugeproblemer
Ved brystspreng, og hvis barnet ikke får godt sugetak er det ikke nok å melke ut noen dråper,- håndmelk til det renner. Spør om mødrene er trygge på håndmelking. Tilby å vise mor etter timen. Tegn/forebygge brystbetennelse: Tette melkeganger merkes som ømme harde klumper i brystet. Brystet kan bli rødt og hovent og man kan få feber. Det kommer av at brystet tømt godt eller ofte nok. Dette kan forekomme når som helst i ammeperioden. Risikofaktorer: Overproduksjon, stram bh (ikke sov med bh), feil sugeteknikk, press av finger mot brystet, trekk/kulde, man slutter med nattamming. Symptomene på brystbetennelse er de samme som ved tette melkeganger, men i tillegg er det høy feber og sykdomsfølelse. Brystbetennelse kan være bakteriell, for eksempel ved såre brystknopper, eller den kan være forårsaket av tette melkeganger som ikke er blitt tømt. Det viktigste hvis man har tette melkeganger er å få tømt brystet hyppig, minst hver andre til tredje time på dagtid og minimum to ganger pr natt. Det beste er å la barnet suge. Varier ammestilling for å få brystet bedre tømt. Barnet Avføring/Urin: Avføringen forandrer farge gradvis fra svart barnebek til gul kornete avføring. Urinmengden økes gradvis etter som barnet drikker mer. Etter 5-6 dager bør barnet ha 5-6 våte bleier i døgnet, og minst 1-2 avføringer hver dag. Detter er et godt tegn på at barnet får nok mat. Etter noen uker er det normalt at det hos diebarn kan gå flere dager mellom avføring. Badestell: Er foreldrene trygge i forhold til badestell? Bruk tid til å bli kjent med barnets signaler Bading: Er de som ønsker det blitt vist bading? Hvis ikke tilby, avtal tid. Bading er greit 2-3 ganger i uka, også før navlestumpen er falt av. Vær varsom med produktanbefalinger. Navle: Vaskes med lunkent vann, tørkes godt etterpå. Stumpen faller av etter 4-14 dager. Tilknytning: Øyekontakt. Snakke med barnet. Påkledning/innetemperatur/ tur ute: Kjenn på barnets nakke/rygg om barnet kjennes passe varmt. Bruk teppe den første tiden, og lue ute. Det er ikke nødvendig med høy temperatur inne. Kle barnet etter behov. Frisk luft på soverommet er bra, men unngå trekk. Man kan ta med barnet ut fra det er nyfødt, men følg med vær og vind. Barnet må ha klær med ikke for mye. Man skal ikke ta med barnet ut når det er under 10 minusgrader. Unngå direkte sollys.
Vær oppmerksom på at temperaturen nede i vogna kan bli høy. Åpne opp tøy, evt ta av klær inne på kjøpesenter og lignende. Sovestilling og samsoving Mor Rifter: Hvis man er blitt sydd, er det brukt en tråd som forsvinner av seg selv i løpet av 10-12 dager. Vi kan sjekke sting før hjemreise. Ta også gjerne et speil og se selv. Er stingene veldig stramme, og du har problemer etter hjemkomst, ta kontakt med avdelingen. Livmor/blødning: Det første døgnet etter fødselen har vi kjent på magen din for å sjekke at livmora er godt sammentrekt. De første 3-4 dagene er det frisk blødning, og det er fint å ligge på magen slik at livmora får trukket seg godt sammen. Etter noen dager blir blødningen mer brunaktig og avtar. Etter 10-12 dager kan det komme en ny frisk blødning. Det har sammenheng med at sårskorpa som har dannet seg der morkaka har sittet har løsner. Det er individuelt hvor lenge renselsen varer. Vanligvis er den slutt i løpet av de seks første ukene. Kontakt lege/jordmor om du tror noe er unormalt (vond lukt, rikelig blødning.) Bekkenbunnstrening: Bekkenbunnsmuskulaturen ligger innvendig i bekkenet, og danner gulvet i bukhulen. Den omslutter urinrør, skjede og endetarm og skal sammen med lukkemusklene utøve lukke og åpne-kontroll. I tillegg skal den bære urinrør, urinblære og livmor oppe og motstå alle økninger i buktrykket som oppstår ved under anstrengelse. Under graviditeten vil tyngden av barnet belaste bekkenbunnen og gjøre den svakere. Under fødselen blir musklene i bekkenbunnen svært tøyd og vil svekke bekkenbunnnen ytterligere. Det er viktig å starte trening med en gang etter fødsel. Barseltårer/psykiske forandringer: Den psykiske tilstanden hos mor kan variere fra glede til fortvilelse. Dette er normalt, og kommer av forandringene i kroppen. Foreldrerollen fører med seg mange nye tanker og følelser. Mellom 50-70% av kvinnene kan føle seg triste urolig eller nervøse etter fødselen. Dette er normalt og går over av seg selv. Fødselsdepresjon er en mer alvorlig tilstand, og tror man at det er en depresjon må man søke hjelp. Barseltårer: I det ene øyeblikket kan man føle seg høyt oppe, og i det neste bryte ut i gråt uten å vite hvorfor. Dette er hyppigst i de første ukene etter fødselen, og topper seg rundt 3-7 dag.
Ammetåke: Skyldes hormonelle forandringer. Melkehormonet prolaktin virker søvndyssende, og det kan være en fordel ved nattamming, men kan også føre til at man opplever å bli glemsk. Menn kan også oppleve å føle seg følelsesmessig forandret etter at de har blitt far. Søvn/hvile: Husk at barseltiden varer i 6 uker. Det er viktig at du bruker denne tiden til å hvile og komme til krefter. Man får ikke sove sammenhengende over lang tid. Hvil derfor når barnet sover, både dag og natt. Ikke legg store planer for aktiviteter de første ukene. Livsstil: Bruk av tobakk, alkohol og snus. Kosthold i ammeperioden. Fysisk aktivitet Prevensjon: Amming som prevensjon. Informasjon om ulike prevensjonsmetoder Praktiske opplysninger: Nyfødtscreening: Barnet skal ha sugd før blodprøvetaking, og føttene bør være varme. Kom helst ut før frokost. Hvis prøven ikke kan tas før hjemreise avtales poliklinisk time ved hjemreise. Nettovekt: Tas hjemreisedag Utreisepapirer: Gjøres ferdig fra morgenen. Helsestasjon: Fødselsrapport sendes helsesøster som ta kontakt med deg innen en uke. Du kan selv kontakte helsestasjon ved behov. Telefonnummer: Sammen med utreisepapirene får dere med telefonnummer til avdelingen her. Kan kontaktes de to første ukene. Telefonnummer til amme/barselpoliklinikken: 72 57 39 34. Informasjon om avdelingens hjemmesider (www.stolav.no) og Ammehjelpen (www.ammehjelpen.no) Utreise: før kl 12 Hotellet: Utsjekking i hotellresepsjonen før kl 12.00 Vedlegg til EQS-prosedyre 3165: Utreisesamtale på barselavdelingen. Versjon 1.5