Velkommen til BARSELAVDELINGENE

Transkript

1 Velkommen til BARSELAVDELINGENE

2 VELKOMMEN TIL BARSELAVDELINGEN Til lykke med det nyfødte barnet En ny periode i livet har begynt, dere har blitt foreldre til et lite barn. Barnet trenger stell, mat, varme og kjærlighet. Under oppholdet på barselavdelingen får dere veiledning og trening i barnestell og amming. Den dagen du reiser hjem skal du være trygg på at du får dette til hjemme. På barselavdelingen er det lagt til rette for at mor og barn skal få være sammen hele døgnet. På denne måten blir du kjent med barnet ditt. Besøkstider i avdelingen: Kun far/ledsager kan besøke avdelingen. Søsken til det nyfødte barnet har besøkstid mellom kl alle dager. Mor og barn behover mest mulig ro de få dagene de er i barselavdelingen. Dersom man likevel ønsker å ta imot annet besøk, anbefaler vi at det foregår i Glassgata. Besøk på hotellet: Far/partner eller annen ledsager og barnets søsken, er velkommen til besøk på barselhotellet. Vi håper du får et nyttig og lærerikt opphold her hos oss. Vi har kunnskap og erfaring vi ønsker å dele med deg. 2

3 INNHOLD Innhold Rutiner i avdelingene 4 Generelle opplysninger 5 Amming 7 Barnestell 16 Tips fra barnelegen ved hjemreise 18 Barseltid 20 Tips fra fysioterapeuten 22 Barnets bevegelser de første månedene 25 Morsmelkmottaket 26 Sjekkliste for ammeveiledning 27 Menneskelig nær - faglig sterk 3

4 VELKOMMEN TIL BARSELAVDELINGEN Rutiner Barselavdeling 405 Kl Barnelegeundersøkelse Kl Gynekolog kommer til avdelingen Kl Besøk av søsken Spisetider i buffetområdet Frokost hverdag Frokost helg Mellommåltid hverdag Mellommåltid helg kl kl kl kl Kl Mødergruppe/utreisesamtale Middag kl Aftensmat kl Kl Fedre/partner må forlate avdelingen. Suppe hverdag Suppe helg kl kl Barselhotell Kl Barnelegeundersøkelse Kl Mødregruppe Kl Veiledning i bade- og barnestell i barnelegerommet. Kl Foreldre/partnere og søsken må forlate avdelingen. Spisetider i kaféen Frokost kl Lunsj kl Middag kl Aftensmat i avdelingen

5 GENERELLE OPPLYSNINGER Generelle opplysninger Mor-barn vennlig Akershus universitetssykehus HF er godkjent som et mor-barn vennlig-sykehus, bsert på Verdens Helseorganisasjons (WHO) ti punkter for vellykket amming. Det betyr at mor og barn skal være sammen hele døgnet og at vi vektlegger veiledning og opplæring i amming. Dette legger et godt grunnlag for vellykket amming. Barselavdeling og barselhotell Vi har to barselavdelinger på sykehuset hvor du treffer jordmødre og barnepleiere med bred kompetanse i barselomsorg. For deg som har hatt en ukomplisert fødsel til termin vil du få ditt barselopphold i hotellet. Dataskjerm/telefon På barselavdelingen har hver pasientseng egen dataskjerm med telefon, TV, radio, internett, spill, regulering av lys og intern informasjonskanal. På barselhotellet er du hjertelig velkommen til å medbringe egen pc og mobiltelefon. Hjemreise Vi tilpasser liggetiden etter dine behov. Vanlig liggetid er to-tre døgn, og noe lenger for de som har gjennomgått keisersnitt. Hjemmreisedagen må du forlate rommet ditt innen kl , både på hotellet og barselposten. Velkomstsamtale Vi gjennomfører velkomstsamtale når du ankommer barselhotellet. Mødresamtale i gruppe Alle får tilbud om mødresamtale i gruppe med jordmor. Vi ønsker at du deltar her. 5

6 GENERELLE OPPLYSNINGER Generelle opplysninger Barselpoliklinikk Vi kan tilby konsultasjon på barselpoliklinikk etter hjemreise. Her kan vi hjelpe deg med ammeproblemer eller hvis det oppstår andre problemer for deg eller barnet. Ønsker du å reise ekstra tidlig hjem etter fødsel, kan barselpoliklinikken bistå med råd og hjelp. Barselpoliklinikken ligger i Glassgata i føde/gynekologisk poliklinikk. Åpningstider: Hver dag (enkelte dager til 21.30). Telefon: (ring for timebestilling). Er barselpoliklinikken stengt, kan barselavdelingen kontaktes på telefon: /barselhotellet telefon: Helsestasjon Familien får en avtale med helsesøster/jordmor på helsestasjonen eller et hjemmebesøk en til to uker etter hjemkomst. Ønsker du å snakke med helsesøster før den tid, må du selv ta kontakt. Ammehjelpen Ved ammeproblemer er det også mulig å kontakte ammehjelpen. Mange kommuner har egne ammehjelpere. Se telefonregister for mer informasjon. Medbrakt mat I følge Mattilsynet og smittevernavdelingen på sykehuset, kan mat tilberedt utenfor sykehuset ikke medbringes til barselavdelingen. Har du spesielle behov, kan vi ordne spesialkost. 6

7 AMMING Amming Amming tar naturlig nok en stor del av tiden og tankene dine når du er på barselavdelingen. De fleste barn er våkne og vil ha kontakt i timene etter fødselen og vil gjerne suge. Et friskt barn født til termin og med normal vekt, gir stort sett selv beskjed når det vil ha mat. Det første døgnet sover barnet mye og suger ikke så ofte. Friske barn trenger vanligvis ikke annen næring enn det de får av deg. Rett etter fødselen, skjer det en endring i hormonene i kroppen din. Det gjør at brystene begynner å produsere melk. Melkeproduksjonen er avhengig av to hormoner: Prolaktin som styrer selve produksjonen av melk. Det kommer fra hypofysens forlapp. Oxytocin - et hormon som gjør at melka drives ut. Det kommer fra hypofysens baklapp. Oxytocin får også livmoren til å trekke seg sammen etter fødselen. Menneskelig nær - faglig sterk 7

8 AMMING Den første melka kaller vi råmelk. Selv om brystet kjennes normalt ut etter fødselen er råmelken der. Hver gang barnet suger på morens bryst, blir oksytocin skilt ut i blodet. Dette hormonet gjør at melkeutdrivningen kommer i gang. Styrken på utdrivningsrefleksen varierer. Noen vil kjenne dette som en stikkende, nesten smertefull følelse i brystene, andre som en svak kribling. Noen kjenner ingenting. De første dagene etter fødselen er melken ekstra fet og søt og full av antistoffer. Det er stoffer som beskytter den nyfødte mot sykdom. Den første melka kaller vi råmelk. Selv om brystet kjennes normalt ut etter fødselen er råmelken der. 2-4 dager etter fødselen vil de fleste kjenne at brystet blir tungt og varmt. Det skyldes at melkeproduksjonen kommer i gang. Noen får melk etter 1-2 døgn. Andre trenger 5-8 døgn eller enda lenger. Når barnet suger og tømmer brystet, går det en beskjed til kroppen din om å produsere mer melk. Derfor bør barnet få suge så ofte det vil og lenge nok til å tømme brystet. Brystet vil da lage akkurat passe mye melk til akkurat ditt barn. Ditt barns behov vil styre produksjonen. Samtidig som produksjonen av melk starter, vil blodtilførselen til brystet øke. Brystene kan kjennes sprengte og ømme. Det varer som regel 1-2 døgn. Det lønner seg å holde brystene varme. Vi har fettvatt som kan legges på brystet for å isolere kroppsvarmen. Lett og forsiktig massasje kan også hjelpe. Det er viktig at du får tømt brystene ofte når du har brystspreng, slik at ikke melkegangene blir tette. Hvis du får kuler i brystet, kan du ta en varm dusj og massere for å få ut melk. Personalet hjelper deg. 8

9 AMMING Hyppigheten av måltidene vil avta etter hvert som barnet vokser. Amming etter barnets behov I løpet av andre til tredje døgnet vil barnet bli mer våkent og ønsker mat oftere. Du kan amme så ofte barnet vil. De fleste nyfødte vil ha mat ofte, i gjennomsnitt 8-12 måltider i døgnet de første ukene. Det er viktig at barnet spiser ofte, for da lager du enda flere hormoner som er bra for ammingen. Lengden på et brystmåltid varierer fra barn til barn. Barnet bør få suge til det slipper brystet. Noen barn blir mette i løpet av minutter, andre bruker 1/2 time på hvert bryst før det blir ferdig. Noen barn trenger begge bryst for å bli mette, mens andre er fornøyd etter ett bryst. Hyppigheten av måltidene vil avta etter hvert som barnet vokser. Nattamming Det er bra å la barnet få suge om natten. Produksjonen av ammehormonet prolaktin er størst om natten. Amming om natten øker derfor melkeproduksjonen. I tillegg gjør amming om natten deg og barnet søvnige. Søvnmønsteret ditt forandres i slutten av svangerskapet og i barseltiden. Du vekkes lettere, men kvaliteten på søvnen er likevel god. Økedager Flere ganger i løpet av ammeperioden vil de fleste oppleve at barnet spiser oftere i noen dager. Det skyldes at barnet har et økt behov for mat og vil suge mer for å få produksjonen av melk til å øke. Nyfødte barn går ned i vekt de første døgnene etter fødselen, til melkeproduksjonen kommer skikkelig i gang. De fleste barn har tatt igjen fødselsvekten i løpet av 1-2 uker. 9 Menneskelig nær - faglig sterk

10 AMMING Spedbarnet har best av å få morsmelk som eneste ernæring de første seks måneder. 10 Morsmelkens enestående egenskaper Morsmelk som mat: Morsmelken er den aller beste maten for et menneskebarn. Selv de beste morsmelkstillegg mangler en mengde av de verdifulle stoffene som finnes i brystmelken. Et par eksempler: Fettet i morsmelken er gunstig for utviklingen av hjertet og synet. Jernet i morsmelken tas lett opp av barnet, i motsetning til jernet i morsmelkstillegget. Morsmelken inneholder hormoner og vekstfaktorer som gir ideell utvikling av tarmen. I morsmelken finnes protein, sukker og fett i perfekt blanding, som forandrer seg med barnets alder og behov. Spedbarnet har best av å få morsmelk som eneste ernæring de første seks måneder. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler at barn fortsetter å få morsmelk i tillegg til annen mat til de er to år. Morsmelk som forebyggende medisin Morsmelken beskytter barnet mot en lang rekke infeksjoner, fordi mor lager antistoffer som bekjemper både bakterier og virus, og gir det videre til barnet gjennom melken. Slike antistoffer er spesielle for mennesket, og finnes ikke i de morsmelkstilleggene som du kjøper, fordi de er basert på kumelkprodukter. Det tar tid før spedbarnet klarer å lage disse antistoffene selv. Derfor er brystbarn som får dette gjennom morsmelken mindre utsatt for infeksjoner som for eksempel: Hjernehinnebetennelse og blodforgiftning Lungebetennelse, bronkitt, forkjølelse og ørebetennelse Infeksjoner i urinveiene.

11 AMMING Morsmelk er også fint ved øyesekresjon og på sår hud. Barn som får morsmelk de første seks måneder har: Lavere risiko for utvikling av sukkersyke senere i livet. Mindre og senere utbrudd av symptomer hvis de er disponert for allergi. Mindre risiko for diaré, forstoppelse og omgangssyke. Husk at morsmelk kan brukes som nesedråper dersom barnet blir tett i nesen. Morsmelk er også fint ved øyesekresjon og på sår hud. Oppbevaring av morsmelk Holdbar seks måneder i fryser og tre dager i kjøleskap Tin fryst morsmelk i kjøleskapet. Holdbarhet inntil tre døgn. Melk som er tint i romtemperatur eller vannbad må brukes med en gang etter at det er varmet opp. Melken varmes i vannbad, ikke bruk mikrobølgeovn, for det ødelegger de verdifulle antistoffene. 11 Menneskelig nær - faglig sterk

12 AMMING Når du skal legge barnet til brystet er det viktig å finne en godt stilling enten du sitter eller ligger. Ammestilling Når du skal legge barnet til brystet er det viktig å finne en god stilling enten du sitter eller ligger. De første dagene etter fødselen synes mange det er best å ligge på siden fordi det er vondt å sitte. Det er viktig at skulderen hviler helt ned på madrassen, og at du har pute bare under hodet. Barnet skal ligge på siden godt inntil kroppen din, mage mot mage. Du kan gjerne støtte barnet med den ene armen som ligger ned mot madrassen, da har du øverste armen fri til å hjelpe barnet til å hekte seg fast på brystet. Noen synes det er best å sitte å amme, spesielt hvis du har store bryster er dette gunstig. Velger du å sitte å amme bør du sitte godt oppreist. Hvis du sitter for mye lent bakover, flates brystet ut, og det blir vanskeligere for barnet å få tak. Før du setter deg til å amme er det viktig å bygge opp under barnet med pute eller barnedyna, slik at du får god støtte for arm og skulder. Uten støtte er det lett at barnet synker lengre og lengre ned, slik at det til slutt blir hengende på brystknoppen. Da kan du få såre brystknopper. Ammeteknikk Før barnet legges til brystet masseres brystknoppen i 1-2 minutter med rene fingre. Da settes hormonene i sving slik at utdrivningsrefleksen kommer lettere i gang. Barnet skal ligge med ansikt og skuldre rett mot brystet så det slipper å vri hodet. Munnen skal være i høyde med brystknoppen. For å få barnet til å gape kan en forsiktig stryke brystknoppen mot barnets lepper, når barnet gaper drar du barnet inn til deg. 12

13 AMMING Det er viktig at barnet har så mye bryst som mulig inn i munnen. Det er viktig at barnet har så mye bryst som mulig inn i munnen, nesten hele det brune området rundt brystet skal inn i barnets munn. Tegn på at barnet er godt hektet på brystet: Barnet gaper høyt, ingen trutmunn. Underleppen er krøllet litt oppover. Munnen er full av bryst. Kjevemusklene arbeider rytmisk helt bak til ørene. Er du i tvil om barnet ditt har riktig sugeteknikk, ber du en fra personalet om å se på når det suger. I så fall kan du ta barnet fra brystet ved å stikke lillefingeren din inn i barnets munnvik så vakuumet oppheves og prøve på nytt igjen. Amming kan være litt ømt og uvant de første dagene, men hvis du merker at du begynner å bli sår, spør du personalet om råd. Du kan forebygge såre brystknopper ved å lufttørke brystene etter ammingen. Obs! Rene hender før du berører brystknoppen. Det å melke ut noen dråper før barnet tar tak kan også virke avslappende på en sår brystknopp (barnet slipper å suge så lenge før melka kommer). Såre brystknopper Amming skal ikke gjøre vondt! Hvis det gjør vondt kan det være at barnet har dårlig tak. Menneskelig nær - faglig sterk 13

14 AMMING Håndmelking kan også brukes mellom ammingene for å øke melkemengden, eller for å melke ut overskudd. 14 Håndmelking Håndmelking er en enkel teknikk som du lett kan bruke for at barnet lettere kan få tak på et overfylt bryst. Håndmelking kan også brukes mellom ammingene for å øke melkemengden, eller for å melke ut overskudd. Slik går du frem: Rull brystknoppen 1-2 minutter med rene fingre. I overgangen mellom det brune området (kalt areola) og resten av brystet sitter melkesjøene, og det er i dette området du skal klemme for å få ut melka. Klem sammen og slipp med et intervall som kan minne om barnets sugemønster. Når melken drypper/spruter, melk videre på samme sted så lenge det kommer noe. Flytt deretter fingrene rundt til det er mykt rundt hele. Underveis tar du pauser og stryker nedover brystet, kuler kan masseres underveis. Melka samles opp i en ren kopp. Amming etter brystoperasjoner Reduksjonsplastikk - operasjoner for å få mindre bryster: Du kan amme etter en slik operasjon, men hos enkelte kan fullamming være vanskelig. Enten fordi en del utførselsganger er skadet, eller fordi noen nerver ikke lenger gir signal om utdrivningsrefleksen. Når du ammer er det viktig at barnet får riktig sugetak på brystet. Tilby brystet ofte, også om natten. Behovet for å gi tillegg ved siden av morsmelk må vurderes etterhvert. Brystforstørrelser - operasjon med innlegg av silikon eller saltvannsproteser: Ammingen går som regel greit, men en må regne med å amme ofte fordi det er dårligere plass til lagring av melk i brystene.

15 AMMING Røykere produserer mindre av hormonet prolaktin, som har til oppgave å styre melkemengden. Røyking/Snusing Det beste for en ammende mor er selvsagt å ikke røyke/snuse, men dersom du velger å fortsette å røyke/ snuse mens du ammer, bør du røyke rett etter amming. Mange av de stoffene fra sigarettene, for eksempel kullos, blåsyre og tjære, går over i melken. Nikotin går spesielt lett over i melken, slik at konsentrasjonen i morens melk er høyere enn i blodet hennes. Røykere og de som bruker snus produserer mindre av hormonet prolaktin, som har til oppgave å styre melkemengden. Alkohol Når mor drikker alkohol vil brystmelken inneholde minst like høye promille som blodet til moren. Melka blir promillefri samtidig som mors blod. Et spedbarn har ikke samme evne til nedbrytning av alkohol som voksne. Derfor bør du ikke drikke alkohol. Utdrivningsrefleksen kan hemmes hvis du drikker et glass vin. Det betyr at det blir vanskeligere selv når morsmelken har lav promille. Barnet drikker litt mindre og sover mer urolig etterpå. Det beste for barnet er at mor unngår alkohol. Barn av kvinner som røyker eller snuser har lettere for å få kolikk, de er gjerne mer urolige, og legger senere på seg enn barn av ikke-røykende kvinner. Det anbefales likevel at kvinner som røyker/snuser også ammer slik at barnet får i seg de viktige antistoffene melka inneholder. 15 Menneskelig nær - faglig sterk

16 BARNESTELL Barnestell 16 Ta deg god tid Du kan få god kontakt med barnet ditt under barnestellet. Ta deg derfor god tid. Barn liker å bli tatt på av kjærlige hender. Øyekontakt og prat mellom deg og babyen vil styrke tilknytningen mellom dere som er viktig for barnets utvikling. Bad og bleieskift På barselavdelingen får alle tilbud om å stelle barnet med veiledning. Det kan være lurt at også far får stelt barnet på barselavdelingen. Da er dere begge tryggere når dere kommer hjem. Bruk ikke såpe og krem ved barnestell. Både såpe og krem vil tørke ut huden. Bruk salver bare når huden er sår. Vær nøye med egen håndhygiene før stell av barnet. Vask hendene før stell. Navlestell Navlen vil skrumpe inn og falle av i løpet av 5-10 dager etter fødselen. Navlen bør vaskes når den er fuktig eller omgitt av puss/blod. Bruk en q-tips og tørk godt etter vask. Bruk bare vann hvis du ikke får beskjed om annet. Dersom navlen blir rød og irritert etter hjemkomst, ta kontakt med helsetasjonen. Prøver som blir tatt av barnet Følling: Alle barn som fødes i Norge blir undersøkt med henblikk på to stoffskiftesykdommer: Føllings sykdom og hypothyreose. Prøven tas etter at barnet har fyllt 48 timer, ved et stikk i barnets hæl. Foreldrene får ikke svar på denne prøven hvis alt er normalt. Hørselscreening: I løpet av de første dagene vil vi undersøke hørselen hos det nyfødte barnet. Målingen utføres ved å sette en liten propp i barnets øregang. Det sendes små klikkelyder inn i øret som kommer tilbake som målbare ekko på vårt måleutstyr. Målingen er rask og smertefri.

17 BARNESTELL SAO2/SPO2: Vi måler surstoffmetningen i blodet til alle de nyfødte etter 4 timer. Dette er for så tidlig som mulig å kunne utelukke hjertefeil hos barnet. Målingen skjer ved at vi fester en elektrode på barnets fot eller hånd som igjen koples til et lite apparat, og fra det kan vi avlese verdien. Dette er en helt smertefri undersøkelse. Sikring av barn i bil Det er påbudt i Norge å sikre barna i bil. Du kan leie eller kjøpe sikkerhetsutstyr i de flese butikkene som selger barneutstyr. Forsikringsselskapene har også utstyr. TC (trans cutan måling) : En måte å måle om barnet har gulsott på. Vi bruker et lite apparat som måler bilirubin gjennom huden ved hjelp av lys, uten at vi behøver å ta blodprøve av barnet. Dersom TC verdien er høy, taes en blodprøve. Ved verdier over en viss grense, må barnet lysbehandles. Lyset gjør at bilirubinet brytes raskere ned. Hyppige amminger de første dagene øker utskillelsen av bilirubin, slik at barna blir mindre gule. 17

18 TIPS FRA BARNELEGEN Tips fra barnelegen ved hjemreise 18 Mating og trivsel Nyfødte sover ofte mye, men våkner og vil ha mat med 2-6 timers mellomrom. Et barn som etter gjentatte forsøk ikke vil spise på 6-8 timer, bør undersøkes. Dere trenger kanskje hjelp med hvordan barnet skal legges til brystet for å suge. Et barn som er urolig og ikke lar seg trøste når det har fått nok mat og er nystelt, eller som er vanskelig å vekke, bør også undersøkes. Urin, avføring og kjønnsorganer De første avføringene er som regel nesten sorte, kalt bek. Siden blir den grønn eller gul etter hvor fort maten passerer gjennom tarmen. Det varierer hvor ofte nyfødte og spedbarn har avføring. Det kan ta inntil ett døgns tid før den første urinen kommer. I bleien ses av og til rustfargede flekker som skyldes utfelling av urinstoff, et naturlig nedbrytningsprodukt. Tung bleie er tegn på nok væske. Jenter kan ha forbigående utflod fra skjeden og noen ganger litt blødning eller utvekst av slimhinnen som skyldes mors hormoner. Hud Nyfødte får ofte et forbigående kviselignende utslett eller mer flyktige, elveblestlignende flammer i huden som ikke betyr noe spesielt. Navlen bør holdes ren og tørr. Ved mistanke om navleinfeksjon bør barnet undersøkes, særlig hvis det viser tegn til mistrivsel eller har feber (temperatur over 38 grader). Hudfarge Nyfødte har en meget høy blodprosent. Huden har derfor vanligvis en rosa farge, særlig når barnet skriker. Hender og føtter blir lett rødblå ved avkjøling. Blå eller gråaktig hudfarge er unormalt og barnet må undersøkes raskt. De fleste nyfødte blir litt gule i løpet av de første levedagene på grunn av den raske nedbrytningen av røde blodlegemer etter fødselen. Noen vil derfor trenge lysbehandling, vanligvis i ett døgn. Gulsotten kan vare i flere uker uten spesiell grunn, men hvis barnet også blir slapt eller har fargeløse avføringer, bør sykehuset kontaktes.

19 TIPS FRA BARNELEGEN La barnet sove i ryggleie. Unngå mage- eller sideleie. Ryggleie reduserer risikoen for pluselig uventet spedbarnsdød ( krybbedød ). Pustemønster Et nyfødt barn puster inntil ganger i minuttet. Barnet kan ta pauser i pustingen på inntil sekunder og puste raskere rett etterpå. Pressing for å få ut avføring er normalt. Rask og eller stønnende pust er ellers unormalt. Barnet bør undersøkes raskt. Temperatur Nyfødte har liten evne til å regulere kroppstemperaturen og må derfor kles etter temperaturen i omgivelsene, spesielt i varmt vær og innendørs. Barnet må ikke utsettes for sterkt sollys eller annen stråle-varme. Krybbedød La barnet sove i ryggleie. Unngå mage- eller sideleie. Ryggleie reduserer risikoen for pluselig uventet spedbarnsdød ( krybbedød ). Andre viktige råd for å forebygge krybbedød er at barnet ikke utsettes for tobakksrøyk (røykestopp i hjemmet!), unngå at barnet blir for varmt (unngå sterk sol, for mye klær eller sengetøy etc.) og unngå at det ligger for trangt nedpakket i vogn, bag eller seng. Barnet må kunne røre seg fritt. Morsmelkernæring synes også å beskytte mot krybbedød. Barnet bør sove i egen seng hvis: Mor røykte under svangerskapet. Mor eller far røyker. Betydelig overvekt hos mor eller far i samme seng. Sykdom hos mor eller far som sover i samme seng. Mor eller far er påvirket av medikamenter eller rusmidler. Dersom ingen av disse risikofaktorene foreligger, kan barnet sove i foreldrenes seng. (Barnet i ryggleie, ansiktet fritt for sengetøy. Annet Tett nese er vanlig. Drypp med morsmelk eller med saltvannsdråper fra apoteket. Litt renning fra øynene er også normalt og behandles på samme måte. Mye puss fra øynene er tegn på infeksjon og skal behandles med antibiotikadråper. 19

20 BARSELTID Barseltid - forandringer i kropp og sinn 20 Blødning Blødningen etter fødselen kalles renselse. Den består blant annet av blod, sårveske og slimhud fra livmoren. Blødningsmønsteret kan variere fra kvinne til kvinne. De fleste vil oppleve at blødningen arter seg som en rikelig menstruasjonsblødning som begynner å avta etter 4-5 dager. Noen kvinner vil oppleve en ny frisk blødning etter dager etter fødselen. Dette er helt normalt. Enkelte kvinner vil kunne oppleve at det kommer levret blod, som kan inneholde rester fra fosterhinnen eller morkaken. Gi personalet beskjed slik at behandlling kan bli igangsatt hvis nødvendig. Det er vanlig å ha utflod opp til 6 uker etter fødselen. Etterrier Etter fødselen trekker livmoren seg sammen og blir litt mindre dag for dag. Sammentrekningene blir kalt etterrier, og kan være ubehagelige de første dagene, spesiellt for fleregangsfødende. Når du ammer eller ligger på magen, er sammentrekningene spesielt effektive. Tarmfunksjon Rikelig drikke er viktig for at tarmfunksjonen skal gå normalt. Kli, svisker og linfrø kan være en god hjelp hvis tarmen er treg. Sting Du må regne med en viss grad av ubehag hvis du er sydd nedentil i forbindelse med fødselen. Si i fra til personalet hvis du har ubehag så vi kan få sett på stingene. Det kan av og til være behov for smertestillende medisiner. Stingene skal ikke taes, de går i oppløsning av seg selv 7 10 dager etter fødselen. Keisersnitt Et keisersnitt er et kirurgisk inngrep hvor barnet blir forløst gjennom en operasjon inn i bukhulen. I tillegg til de vanlige endringer barselkvinnen opplever med sin kropp, vil en kvinne som har blitt forløst med keisersnitt ha sårsmerter og vil også trenge lenger tid til å restituere seg etter operasjonen.

21 BARSELTID Ikke vent at du skal forelske deg i barnet ditt med en gang. Å elske et barn er akkurat som med andre kjærlighetsforhold. Noen ganger er det en plutselig overveldende følelse. Andre ganger kommer kjærligheten langsommere. Noen ganger er du ikke klar over at du elsker før det skjer noe som truer å skille dere fra hverandre (Sheila Kitzinger) Hygiene I barseltiden har både mor og barn økt tendens til infeksjoner. Vær derfor ekstra nøye med håndhygienen. God hygiene nedentil er også viktig. De første dagene etter fødselen kan det være greit å bruke intimdusjen etter toalettbesøk. 6 ukers kontrollen Det anbefales at du går til etterkontroll hos din fastlege eller jordmor 6 8 uker etter fødselen. Da vil legen se at stingene er grodd og at livmoren din har trukket seg normalt sammen. Når du kommer til denne kontrollen er det å anbefale at du har tenkt igjennom om du ønsker å begynne med noen form for prevensjon, og i så fall gjøre deg opp noen tanker om hva du kan tenke deg. Parforholdet Det å ha født et barn betyr at hovedpersonen i livet ikke lenger er oss selv, men et lite nytt menneske. Det betyr en rekke omstillinger i livet vårt. Vi må finne nye måter å fungere på både i forhold til oss selv og i forhold til en eventuell partner. De første dagene etter fødselen utvikler det seg sterke bånd mellom mor og barn. Dette skjer mye på grunn av det tette samværet i forbindelse med ammingen. Pappaen til barnet kan gå en tid i møte, da han kan føle seg litt hjelpesløs og litt utenfor det tette fellesskapet mellom mor og barn. Barseltiden er en spesiell tid, og både mor og partner kan oppleve å ha store humørsvingninger. Par forholdet kan stå i fare for å bli skadelidende hvis dere ikke har en god og åpen dialog dere imellom. Det er mange måter å vise nærhet på. Etter at dere har fått barn, kan det variere fra uker til flere måneder når kvinnen er klar for samleie igjen. Følelser Mange føler at de etter en fødsel kjører i en følelsesmessig berg - og dalbane. Det er korte intervaller mellom latter og gråt. Morskjærligheten kommer ikke alltid med det samme. Noen får raskt varme følelser for barnet sitt, men andre synes det er vanskelig å føle noe som helst den første tiden. Ta det med ro, - kjærligheten trenger tid. 21

22 TIPS FRA FYSIOTERAPEUTEN Tips fra fysioterapeuten Hva skjer med kroppen nå? Nå er det på tide å bli kjent med kroppen på nytt igjen. Noen er i fin form rett etter fødselen, men andre bruker lang tid på å kunne bevege seg lett og ledig igjen. Sammenlign deg derfor ikke med andre, men prøv deg fram, og finn ut hvor mye aktivitet som er godt for nettopp deg. De første dagene: Pusten: Du skal puste annerledes nå enn da du var gravid. Prøv å slippe pusten lengre ned, slik at magen og nedre del av brystkassen beveger seg når du puster. Bli kjent med bekkenmusklene Bekkenbunnsmusklene ligger rundt urinrør, skjede og endetarm, og sørger for å klemme igjen disse åpningene når det trengs. Disse musklene danner gulvet i kroppen og er med på å støtte og bære vekten av blære, livmor og endetarm. Musklene tøyes ut og blir svakere under svangerskapet og fødselen. For å unngå urinlekkasje, bør du trene musklene. Hovne bein: Hevelsen i bena går vanligvis over av seg selv etter noen dager eller uker. Du kan gjerne legge bena høyt når du ligger eller sitter, og beveg mye på bena, for eksempel bøy og strekk i ankelledd. 22 Er du stiv og støl i kroppen: Dette er normalt for de fleste. Vær gjerne i aktivitet, men kjenn etter om du trenger en hvilepause. Mange korte pauser i løpet av dagen er bra.

23 TIPS FRA FYSIOTERAPEUTEN Ikke gi deg selv om det tar tid før du får tak i musklene. Det skal ikke være smertefullt, men mange vil kjenne litt ubehag i starten. Slik starter du Finn en stilling hvor du kan slappe godt av. Så prøver du å stramme rundt urinrør, skjede og endetarm. Slapp av i sete, mage og lår, og prøv å legge merke til det lille løftet innover i kroppen. Start rolig, det er fort gjort å presse bekkenbunnen nedover med magemusklene i stedet for å løfte oppover med bekkenbunnen. Hvis du ikke får det til, kan du ta en pause og prøve igjen senere på dagen. Ikke gi deg selv om det tar tid før du får tak i musklene. Det skal ikke være smertefullt, men mange vil kjenne litt ubehag i starten. Etter hvert skal du kjenne at du kan holde sammentrekningen lengre. Det er også lurt å trekke sammen bekkenbunnen når du skal løfte tungt, nyse eller hoste. Slik kan du teste om du finner de riktige musklene: Prøv å stanse strålen når du tisser. Dette er lettest på slutten av vannlatingen. Klarer du dette har du fått tak i de musklene du skal stramme når du trener. Det er viktig å tømme blæra helt, ikke stopp strålen ofte. Hold et par fingre på området mellom skjede og endetarm. Når du trener bekkenbunnen skal du kjenne bevegelse her. Når du blir sterkere vil du kjenne at området trekker seg innover i kroppen. Senere kan du kjenne med en finger i skjeden. Da vil du kjenne at musklene trekker seg sammen rundt fingrene når du trener. De første ukene og månedene Systematisk bekkenbunnstrening: Du kan bruke forskjellige stillinger når du trener, for eksempel sittende, liggende og stående. Det kan være lurt å ha bena litt fra hverandre, da er det lettere å unngå å bruke musklene på innsiden av lårene. Ikke bruk setemusklene, og prøv å puste underveis. 23