Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005
- Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg er utviklingen i sammenliknet med et sett referansekommuner. Datagrunnlaget i rapporten er en regnskapsdatabase med regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge i perioden 1998-2003. I tillegg brukes en del statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Analysen er gjennomført av Knut Vareide, og rapporten er skrevet av samme person. 29. mars 2005 Knut Vareide 2
- Næringsanalyse - FORORD 2 BEFOLKNING 5 Folketallsutvikling 1986-2004 5 Befolkningsutvikling i og referansekommunene 5 Endring i folketall siste ti år, og referansekommuner 6 Befolkningsendringer siste år 6 NÆRINGSSTRUKTUR 7 Næringsstruktur i 7 Sysselsetting i hovednæringer 7 SYSSELSETTING 8 Antall arbeidsplasser i prosent av folketall 8 Endringer i den private sysselsettingen etter 2000 8 Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis 9 Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer 9 PENDLING 10 Pendling ut fra 10 Pendling inn til 10 Netto pendling 11 Endringer i netto pendling 11 VEKST 12 Andel vekstforetak i 12 Utvikling andel vekstforetak, og nabokommuner 12 Andel vekstforetak i og andre kommuner 13 Andel vekstforetak bransjevis 13 3
- Næringsanalyse - NYETABLERINGER 14 Utvikling nyetableringer 14 Etableringsfrekvens i og andre kommuner 14 Etableringsfrekvens i perioden 2000-2004 15 Etableringer i ulike næringer 15 LØNNSOMHET 16 Lønnsomhetsutvikling 16 Lønnsomhetsutvikling i forhold til referansekommuner 16 Lønnsomhet i kommunene i Telemark 17 Bransjevis lønnsomhet 17 Egenkapital i næringslivet 18 Egenkapital i og referansekommuner 18 NÆRINGSLIVSINDEKSEN 19 De fire indikatorene i næringslivsindeksen 20 Utvikling av næringslivsindeksen i 20 4
- Næringsanalyse - BEFOLKNING 4 700 4 600 Befolkning Folketallsutvikling 1986-2004 4 500 4 400 4 300 Befolkningen i var ganske stabil på 70-tallet. På 80- og 90-tallet sank befolkningen en del, for så å stabiliseres igjen på slutten av 90-tallet. 4 200 4 100 Antall innbyggere pr 1. januar 2005 er omtrent likt med antall innbyggere i 1998. 4 000 3 900 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Figur 1: Utviklingen av folketallet i 1970-2005. Datakilde: SSB. Det var 4143 innbyggere i 1. januar 2005. Befolkningsutvikling i og referansekommunene 120 115 110 105 100 95 90 85 80 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Figur 2: Folketallsutvikling i og referansekommuner, indeksert slik at folketall 1 jan 1970=100. Datakilde: SSB. Vi kan sammenlikne folketallsutviklingen i med referansekommunene ved å indeksere folketallet, slik at folketallet 1. jan 1970 blir gitt verdien 100. På den måten kan veksten i folketallet sammenliknes med andre kommuner. Vi kan se at utviklingen av folketallet i er ganske lik en del av nabokommunene, som, og. Befolkningsutviklingen i har vært mer positiv, men også har hatt synkende befolkning de siste årene. En kommune som har imidlertid klart bedre befolkningsutvikling. og er i utgangspunktet ganske like, med mye jordbruk, stor utpendling og omtrent samme innbyggertall. Antakelig har dratt nytte av en mer positiv utvikling hos naboene Bø og Notodden, og innbyggerne har hatt bedre nærhet til gode arbeidsmarkeder enn tilfellet er i. 5
- Næringsanalyse - -5,4-5,3-3,0-3,0-1,5-0,9-0,4 Kviteseid -6,0-5,0-4,0-3,0-2,0-1,0 0,0 Figur 3: Prosentvis endring i innbyggertall siste ti år, fra 1. jan 1996 til 1. jan 2005. Datakilde: SSB. Endring i folketall siste ti år, og referansekommuner En kan også betrakte den prosentvise endringen i folketallet i og referansekommuner i de siste ti årene, som vist i figur 3. har mistet tre prosent av innbyggerne i de siste ti årene. Dette er likt med, og bedre enn kommuner som Kviteseid og. Kommuner som, og har imidlertid hatt en mindre nedgang enn. Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto flytting innenlandsk Befolkningsendringer siste år -1,5-0,8-0,7-0,6-0,5 0,6-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Figur 4: Befolkningsendring i 2004, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Tallene helt til venstre er samlet befolkningsvekst i 2004. Datakilde: SSB. Det kan være interessant å se nærmere på de enkelte komponentene bak endringene i folketallet. I figur 4 er befolkningsendringene i 2004 blitt fordelt på fødselsoverskudd (antall fødte antall døde), innvandring (tilflytting fra utlandet utflytting til utlandet) og netto flytting innenlands. En kan se at veksten i befolkningen i i 2004 var på -0,7 prosent. Denne veksten er summen av naturlig befolkningsvekst på -0,3 prosent, innenlandsk flytting på -0,5 prosent og innvandring på +0,1 prosent. Alle sammenliknbare kommuner har netto innenlandsk utflytting, og nesten alle har fødselsunderskudd (flere døde enn fødte). En del kommuner kompenserer imidlertid for dette gjennom positiv innvandring fra utlandet. Det er liten netto innvandring til i forhold til f eks og. 6
- Næringsanalyse - Forr tjeneste 2 % Finans/eiendo m 4 % Transport 13 % Pers tjeneste 6 % Primær 16 % Industri 8 % NÆRINGSSTRUKTUR Næringsstruktur i Hotell & rest 12 % Bygg og anlegg 16 % Hvis vi tar utgangspunkt i sysselsettingen i det private næringslivet i, og fordeler antall ansatte på hovednæringer, vil vi få en fordeling som vist i figur 5. Handel 23 % Figur 5: Fordeling av antall arbeidsplasser i privat næringsliv i på hovednæringer i 2003. Datakilde: SSB. Handelen er største næring i, og står for 23 prosent av sysselsettingen i det private næringslivet. Bransjene bygg og anlegg og landbruket er like store, og utgjør begge 16 prosent av den private sysselsettingen i kommunen. Norge Telemark Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Pers tjeneste Forr tjeneste Finans/eiendom Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Figur 6: Fordeling av antall arbeidsplasser i på hovednæringer, både privat og offentlig, 2003. Datakilde: SSB. Sysselsetting i hovednæringer I tillegg til hovednæringene i privat sysselsetting, kan vi også se på sysselsettingen i offentlig sektor, som er delt opp i undervisning, helse og administrasjon. Offentlig sektor omfatter både kommune, fylke og stat. I figur 6 er sysselsettingsandelene i private og offentlige hovednæringer illustrert. har større andel av sysselsettingen enn fylkes- og landsgjennomsnittet i primærnæringene, bygg og anlegg, transport, hotell & restaurant og helse og sosiale tjenester (offentlig). Det er relativt få arbeidsplasser i industri, handel og tjenesteytende næringer. 7
- Næringsanalyse - Porsgrunn Bø Seljord Skien Tinn Notodden Kviteseid Vinje Bamble Tokke Hjartdal Siljan Privat Offentlig 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Figur 7: Antall arbeidsplasser i prosent av folketall, privat og offentlig, 2003. Datakilde: SSB. -12,1-5,3-5,0-3,5-1,9 5,3 2001 2002 2003-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Sysselsetting Antall arbeidsplasser i prosent av folketall Antall arbeidsplasser må ses i forhold til folketallet. Enkelte kommuner har overskudd på arbeidsplasser slik at personer pendler inn til kommunen, mens i andre kommuner er en andel av befolkningen avhengige av å pendle ut av kommunen for å få arbeid. I figur 7 er antall arbeidsplasser målt i prosent av folketallet i kommunene i Telemark. Antall private arbeidsplasser i tilsvarer 15,6 prosent av folketallet. Dette er nest lavest i Telemark. Endringer i den private sysselsettingen etter 2000 Figur 10 viser endringen i antall arbeidsplasser i privat næringsliv i 2001, 2002 og 2003 i og sammenliknbare kommuner. Det er bare av disse kommunene som har hatt en økning i antall ansatte i privat næringsliv i perioden. I sank antall ansatte i privat næringsliv fra 2002 til 2003. Andre kommuner hadde større tilbakegang i privat sysselsetting. I sank antall ansatte i privat næringsliv med hele 12,1 prosent. Figur 8: Endring i antall arbeidsplasser i 2001, 2002 og 2003 i privat sektor. Tallene helt til venstre viser prosentvis endring i hele perioden 2000-2003. Datakilde: SSB. 8
- Næringsanalyse - -48-30 -27-1 1 4 4 8 8 11 15 70 Helse- og sosial Bygg og anlegg Handel Undervisning Hotell & rest Pers tjeneste Finans/eiendom Forr tjeneste Primær Transport Industri Offentlig adm -100-50 0 50 100 Figur 9: Endringer i antall arbeidsplasser i fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, privat og offentlig. Datakilde: SSB. Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis Det er interessant å få belyst hvilke bransjer som har vekst i sysselsetting, og hvilke bransjer som har nedgang i antall arbeidsplasser. I figur 9 er endringene i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2003 i hovednæringene illustrert. Det er helse- og sosialtjenester som har klart størst vekst, samtidig som offentlig administrasjon har størst nedgang. Av privat næringsliv er det bygg og anlegg, handel og hotell og restaurant som har størst vekst, men det er snakk om ganske få arbeidsplasser. Antall industriarbeidsplasser har sunket med 30, og innen transport har det blitt 27 arbeidsplasser mindre. Offentlig adm Undervisning Helse- og sosial Pers tjeneste Forr tjeneste Finans/eiendom Transport Hotell & rest Handel Bygg og anlegg Industri Primær Norge Telemark -60,0-40,0-20,0 0,0 20,0 40,0 Figur 10: Endringer i antall arbeidsplasser i prosent fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, privat og offentlig. Datakilde: SSB. Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer Vi kan sammenlikne endringene i antall arbeidsplasser i med Telemark og Norge, ved å analysere de prosentvise endringene i antall arbeidsplasser i de ulike hovednæringene. Vi ser at de store endringene i offentlig administrasjon og helse- og sosial bare gjelder i og ikke på landsbasis. Det kan være at en del stillinger har blitt omdefinert i perioden, uten at det har skjedd reelle endringer. Nedgangen i transport og industri har også skjedd i Telemark og landet for øvrig, men har vært sterkere i. 9
- Næringsanalyse - Skien Oslo Porsgrunn Bamble Tønsberg Kristiansand Kviteseid Bø 2003 2002 2001 2000 0 50 100 150 200 250 Pendling Pendling ut fra I figuren til venstre er de kommunene med flest arbeidstakere fra vist. er den kommunen som sysselsetter flest fra. Det var 220 personer som pendlet fra til i 2003. Det er også mange, 169 personer, som pendler fra til Skien. Dernest er det Oslo, Porsgrunn og Bamble som har flest pendlere fra. Figur 11: Antall personer som bor i, og som har arbeidssted i andre kommuner, 2000-2003. Datakilde: SSB. Pendling inn til Skien Bamble Gjerstad 2003 2002 2001 2000 Antall personer som pendler inn til fra ulike kommuner er vist i figur 12. Det er langt færre som pendler inn til enn som pendler ut. Det er først og fremst som har mange personer som pendler til. Det var 61 pendlere fra i 2003. Ingen andre kommuner har mer enn 20 personer som pendler til. Porsgrunn 0 20 40 60 80 Figur 12: Antall personer som bor utenfor, og som har arbeidssted i, 2000-2003. Datakilde: SSB. 10
- Næringsanalyse - Porsgrunn Bø Skien Notodden Tinn Seljord Vinje Tokke Kviteseid Bamble Hjartdal Siljan -59,9-34,4-36,7-22,3-22,5-25,0-26,8-15,2-18,2-10,4-11,1-11,8-3,0-3,6-5,6-1,2 0,5 7,9-80,0-60,0-40,0-20,0 0,0 20,0 Figur 13: Netto innpendling i prosent av arbeidsstyrken 2003. Datakilde: SSB. -70-13 -2-5 7 34-100 -50 0 50 Figur 14: Prosentvis endring av netto innpendling i prosent av antall arbeidstakere, 2000-2003. Datakilde: SSB. Netto pendling Begrepet netto pendling forteller om et område har overskudd eller underskudd på arbeidsplasser. Dersom et område har positiv netto innpendling, innebærer dette at området har flere arbeidsplasser enn arbeidstakere. I figur 13 ser vi netto innpendling i kommunene i Telemark. I pendler 36,7 prosent av de sysselsatte ut av kommunen. Endringer i netto pendling Det er også mulig å få fram hvordan netto pendling har forandret seg de siste årene. I figur 14 er endring i netto pendling fra 2000 til 2003 vist. I har netto pendling holdt seg ganske stabil de fire siste årene. Netto pendling har blitt forverret med kun to personer fra 2000 til 2003. I samme periode har antall sysselsatte som er bosatt i økt med 22 personer, og antall arbeidsplasser har økt med 20. I og har netto pendling blitt forbedret i perioden. Men dette skyldes først og fremst at det har blitt færre sysselsatte personer i disse kommunene siden 2000. I, og har netto pendling blitt forverret siden 2000, og i disse kommunene har både antall arbeidsplasser og antall sysselsatte gått ned. 11
- Næringsanalyse - 45 40 35 30 25 20 Telemark Norge 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Vekst I denne rapporten har vi målt vekst som antall foretak med minst ti prosent vekst i omsetning det siste året. Dette gir et bedre grunnlag for å få fram forskjeller i vekst mellom områder enn å se på samlet omsetningsvekst, da dette oftest reflekterer utviklingen i de største bedriftene. Andel vekstforetak i Diagrammet viser prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over ti prosent i, Telemark og Norge i perioden 1998 2003. Figur 15: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning over ti prosent. Data: Foretaksregisteret. Andelen foretak i med over ti prosent vekst har vært sterkt synkende. 50 45 40 35 30 25 20 1998 1999 2000 2001 2002 2003 I 2003 hadde 24,4 prosent foretak med over ti prosent vekst i omsetning, men andelen vekstforetak i Telemark og Norge var 32,1 og 34,3 prosent. Utvikling andel vekstforetak, og nabokommuner I diagrammet er andelen vekstforetak i i perioden 1998-2003 sammenliknet med referansekommunene. hadde mange vekstforetak tidlig i perioden, men i de siste årene har andelen foretak med over 10 prosent vekst vært blant de laveste. Figur 16: Andel foretak med over 10 prosent vekst. Data: Foretaksregisteret. I 2003 hadde også og få vekstforetak, mens hadde flere vekstforetak enn gjennomsnittet. 12
- Næringsanalyse - siste 5 år 2003 337296360419161265197342346329148286275262194165382124 Seljord Vinje Skien Hjartdal Bø Tinn Bamble Notodden Porsgrunn Kviteseid Tokke Siljan 38,7 38,2 32,7 37,1 38,0 36,0 37,4 34,9 36,0 33,3 35,7 32,9 35,5 32,1 38,3 31,0 34,5 30,5 34,0 30,5 34,2 27,0 37,4 26,8 35,9 26,1 38,1 25,0 30,5 24,4 33,5 21,4 35,4 20,7 34,3 50,0 Andel vekstforetak i og andre kommuner Andelen vekstforetak i i 2003 kan sammenliknes med de andre kommunene i Telemark, slik som vist i figuren. Det var bare to kommuner i Telemark som hadde lavere andel vekstforetak enn i 2003: Siljan og. Hvis vi ser på gjennomsnittet over de siste fem årene, er det bare Tokke og som har hatt mindre andel vekstforetak. 0 10 20 30 40 50 60 Figur 17: Prosentvis andel av foretakene med minst ti prosent omsetningsvekst. Datakilde: Foretaksregisteret. Norge 2003 Andel vekstforetak bransjevis 5 4 9 6 4 14 3 Personlig tjeneste Forretingsm tjeneste Transport Hotell- og Restaurant Handel Bygg og anlegg Industri 0,0 0,0 33,3 40,8 28,6 37,4 36,4 36,2 22,2 31,9 31,0 40,0 29,8 50,0 De bransjevise variasjonene i andel vekstforetak er vist i figur 18. Her er andelen vekstforetak i ulike bransjer i sammenliknet med landsgjennomsnittet. Det er bare 45 foretak i som har omsetning i 2002 og 2003, dermed blir statistikken ganske tilfeldig når vi bryter tallene ned på bransjer. Ingen av foretakene innen transport og hotell og restaurant hadde over ti prosent vekst i omsetning fra 2002 til 2003. 0 20 40 60 Figur 18: Prosentvis andel av foretak med omsetningsvekst fra 2002 til 2003 innenfor ulike hovednæringer. Tallene til venstre angir totalt antall foretak i utvalget. Datakilde: Foretaksregisteret. 13
- Næringsanalyse - 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Norge Telemark 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 19: Etableringsfrekvens i, Akershus og Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. Vinje Tokke Bamble Siljan Seljord Bø Notodden Skien Porsgrunn Tinn Hjartdal Kviteseid 3,7 4,4 5,7 5,5 5,4 7,0 6,8 6,7 6,7 7,1 8,5 8,1 8,8 8,7 9,1 9,7 9,6 10,0 0 2 4 6 8 10 12 Figur 20: Etableringsfrekvens i 2004. Datakilde: Foretaksregisteret. Nyetableringer For å måle etableringsaktiviteten i næringslivet kan vi se på framveksten av nye bedrifter. En metode er å se på antallet nyregistrerte foretak i foretaksregisteret i forhold til eksisterende antall foretak. Utvikling nyetableringer har hatt lavere etableringsfrekvens enn både Telemark og landsgjennomsnittet, men i 2004 har hatt høyere etableringsfrekvens enn både fylket og landet ellers. I 2004 hadde en etableringsfrekvens på 8,8 prosent, mens tilsvarende for Norge var 7,7 og Telemark 7,1 prosent. Etableringsfrekvens i og andre kommuner I figuren er etableringsfrekvensen i i 2004 sammenliknet med andre kommuner i Telemark. Etableringsfrekvensen i var ganske høy i 2004, og bare fire kommuner i fylket hadde høyere etableringsfrekvens. Etableringsfrekvensen i i 2004 var 8,8 prosent, det vil si at det ble registrert 20 nye foretak, og at det var 227 eksisterende foretak i kommunen som var registrert i foretaksregisteret. 14
- Næringsanalyse - 8,5 Bamble 8,3 Seljord 8,2 Porsgrunn 7,7 Vinje 7,7 Bø 7,6 Skien 7,6 Notodden 7,5 Tinn 7,4 7,3 Tokke 7,1 Siljan 6,8 6,6 6,3 6,1 Kviteseid 6,0 5,9 Hjartdal 4,9 0 2 4 6 8 10 Etableringsfrekvens i perioden 2000-2004 Etableringsfrekvensene varierer fra år til år, og det er derfor hensiktsmessig å se på gjennomsnitt over en lengre periode for å avgjøre om et område har høy eller lav etableringsfrekvens. Dette er gjort i figur 21, hvor gjennomsnittlig etableringsfrekvens i perioden 2000-2004 er målt for og andre kommuner i Telemark. Her kommer langt svakere ut, enn om vi betrakter etableringsfrekvensen for 2004. Etableringsfrekvensen i de siste fem årene er på 5,9 prosent, som er nest dårligst av alle kommunene i Telemark. Figur 21: Gjennomsnittlig etableringsfrekvens for perioden 2000-2004. Datakilde: Foretaksregisteret. Pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell- og Restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Primær Foretaksreg Enhetsreg Etableringer i ulike næringer I figur 22 ser vi i hvilke bransjer det blir registrert nye foretak. Det var registrert 20 nye foretak i foretaksregisteret, mens ytterligere 21 foretak ble registrert i enhetsregisteret uten registrering i foretaksregisteret. Det er flest etableringer innen personlig tjenesteyting (7), handel (8) og forretningsmessig tjenesteyting (9). 0 2 4 6 8 10 Figur 22: Antall nyregistreringer i foretaksregisteret i ulike hovednæringer i i 2003. Datakilde: Brønnøysundregistrene. 15
- Næringsanalyse - 75 70 Telemark Norge Lønnsomhet Lønnsomhetsutvikling 65 60 55 50 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 En måte å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder, er å måle hvor stor andel av alle foretak som har overskudd. I diagrammet er andel lønnsomme foretak i sammenliknet med gjennomsnittet for Telemark og Norge. Ettersom har relativt få regnskapspliktige foretak varierer denne andelen en del fra år til år. Figur 23: Andel foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret. Andelen lønnsomme foretak i har vært litt under gjennomsnittet i de siste to årene. 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Lønnsomhetsutvikling i forhold til referansekommuner I figur 24 er andelen foretak med positivt resultat før skatt i sammenliknet med referansekommunene. Alle kommunene har varierende rangering når det gjelder lønnsomhet, gjorde det spesielt dårlig i 1997 og 1999, men har i de siste årene plassert seg omtrent midt på treet blant kommunene i Norge. 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 24: Kommunenes rangering mht andel lønnsomme foretak blant de 434 kommunene i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. 16
- Næringsanalyse - Skien Tinn Bø Hjartdal Seljord Porsgrunn Vinje Notodden Kviteseid Tokke Bamble Siljan siste 5 år 2003 56,8 55,2 59,7 62,7 60,5 60,5 60,9 60,0 60,8 58,8 57,4 59,8 63,5 68,8 65,2 68,4 64,7 65,6 63,3 64,2 64,0 63,9 62,0 63,4 63,6 63,2 63,9 62,2 62,1 70,2 66,9 69,8 68,8 66,3 74,0 82,6 40 50 60 70 80 90 Figur 25: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret. 6 4 10 6 4 18 3 Pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri Norge 2003 25,0 33,3 50,0 52,9 66,7 67,0 64,6 50,0 66,6 83,3 69,0 65,2 72,2 0 50 100 100,0 Figur 26: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt i 2003. Tall til venstre angir antall foretak i utvalget. Datakilde: Foretaksregisteret. Lønnsomhet i kommunene i Telemark I figur 25 er lønnsomheten i og andre kommuner i Telemark illustrert ved andelen overskuddsforetak i 2003, og gjennomsnitt for perioden 1999-2003. En ser at lønnsomheten i næringslivet i er noe lavere enn gjennomsnittet i Telemark, både når det gjelder 2003 og siste fem års gjennomsnitt. Seks kommuner i Telemark har imidlertid dårligere lønnsomhet i 2003. Bransjevis lønnsomhet Vi kan også sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i med landsgjennomsnittet innenfor hver enkelt bransje. Lønnsomheten varierer en del mellom de ulike bransjene. Det var 51 regnskapspliktige foretak som hadde omsetning i 2003 i. Statistikken blir dermed ganske tilfeldig når en bryter tallene ned på bransjer. I bygg og anlegg har alle foretakene i overskudd, men det dreier seg totalt om bare fire foretak. Det er flest regnskapspliktige foretak innen forretningsmessig tjenesteyting. Her er det også ganske god lønnsomhet, ettersom 83,3 prosent, dvs 15 av 18 foretak hadde overskudd. I de andre bransjene var andelen foretak med overskudd lavere enn landsgjennomsnittet. 17
- Næringsanalyse - 88 % 86 % 84 % 82 % 80 % 78 % 76 % Telemark Norge 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Egenkapital i næringslivet Bedriftenes egenkapital er differansen mellom verdien av eiendelene og gjelden. Høy egenkapital gjør foretakene mer robuste for å tåle perioden med økonomiske vansker. Foretak med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs, dersom ikke foretaket begynner å gå med overskudd, eller eierne ikke går inn med mer egenkapital. I figur 27 er utviklingen i andelen foretak med positiv egenkapital vist for, Telemark og Norge. Figur 27: Andel foretak med positiv egenkapital i, Telemark og Norge i perioden 1998-2003. Datakilde: Foretaksregisteret. 390 396 378 370 358 338 317 314 292 264 224 214 197 185 177 103 55 13 Tinn Vinje Bø Skien Porsgrunn Hjartdal Siljan Kviteseid Notodden Seljord Tokke Bamble 81,6 % 81,5 % 80,3 % 78,6 % 77,4 % 76,5 % 75,0 % 75,0 % 89,3 % 87,3 % 85,3 % 85,1 % 84,9 % 84,6 % 84,4 % 83,3 % 82,5 % 92,6 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 28: Andel foretak med positiv egenkapital i 2003. Tallene til venstre angir kommunens rangering blant de 434 kommunene i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret. I har andelen foretak med positiv egenkapital vekselvis ligget over og under gjennomsnittet for Telemark og Norge. I de to siste årene har det imidlertid vært større andel foretak med negativ egenkapital i enn fylkes- og landsgjennomsnitt. Egenkapital i og referansekommuner Vi kan også sammenlikne andelen foretak med positiv egenkapital i med andre kommuner i Telemark, slik som i figur 28. I har 82,5 prosent av alle foretak positiv egenkapital. Dette er omtrent middels nivå i Telemark. I forhold til de andre kommunene i landet, er rangert som nr 292 av 434 kommuner. 18
- Næringsanalyse - snitt fem år 2003 Næringslivsindeksen 428 408 402 370 301 299 296 262 252 245 236 207 145 96 71 63 46 22 Seljord Bø Skien Porsgrunn Tinn Notodden Bamble Vinje Hjartdal Tokke Kviteseid Siljan 5,8 5,4 5,6 5,8 5,5 5,7 5,5 5,7 5,4 5,8 5,3 5,5 5,1 5,5 4,9 5,4 4,9 5,4 4,9 4,7 4,8 4,6 4,7 5,5 4,7 4,7 4,7 5,3 4,2 4,8 3,8 4,3 3,6 5,0 3,1 4,5 Det er mulig å lage en indeks over "vellykkethet" for næringslivet i ulike områder. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Indeksen er konstruert slik at den kommunen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt. I figur 29 er næringslivet i kommunene i Telemark rangert med hensyn til denne næringslivsindeksen. er rangert tredje sist av kommunene i fylket. Poengsummen som oppnådde i 2003, 3,8 poeng, rangerer kommunen som nr 402 av de 434 kommunene i landet. 0 1 2 3 4 5 6 7 Figur 29: Rangering av næringslivet i kommunene i Telemark, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Kommunens rangering blant alle 434 kommuner i Norge er vist helt til venstre. 19
- Næringsanalyse - De fire indikatorene i næringslivsindeksen 6 5 4 3 2 3,7 2003 Snitt 4,4 4,0 2,6 4,9 4,9 2,2 I figur 30 er verdien på de fire delindikatorene for næringslivet i vist for 2003, og for gjennomsnitt for 1999-2003. Indikatoren for næringslivets størrelse, antall ansatte i privat sektor i forhold til folketallet, endrer seg langsomt, og er derfor bare utregnet for 2003. 1 0 Vekst Nyetabl. Lønnsomhet Størrelse Figur 30: Score på delindikatorene for næringslivsindeksen 2003 og gjennomsnitt 1999-2003,. 0 50 100 150 Næringslivet i skårer under gjennomsnittet for alle delindeksene. Når det gjelder lønnsomhet ligger nesten på gjennomsnittet av kommunene i landet, mens for nyetableringer og vekst skårer næringslivet i godt under gjennomsnittet. Indikatoren for næringslivets størrelse er svært lav i, ettersom det private næringslivet sysselsetter ganske få personer sett i forhold til folketallet i kommunen. Utvikling av næringslivsindeksen i 200 250 300 350 400 450 283 346 371 419 417 402 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Næringslivsindeksen kan utregnes for de foregående årene, og i figur 31 ser vi hvordan næringslivet i er rangert i hvert av årene 1999-2003. Rangeringen for næringslivet i har vandret mellom nr 283 i 1999, til nr 419 i 2000. Næringslivet i har i nesten alle årene vært blant de 20 prosent dårligste kommunene i Norge. Figur 31: Rangeringen av næringslivets utvikling i, næringslivsindeksen, i forhold til de 434 kommunene i Norge. Når det gjelder tallene for 2004, er det foreløpig bare nyetableringene som er kjent. Her gjorde det ganske bra og skåret langt over gjennomsnittet. s plassering for 2004 vil dermed kunne blir kraftig forbedret. 20