Materialstrømsanalyse Byggavfall

Like dokumenter
Materialstrømsanalyse byggavfall

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

Gjenvinning og Deponienes fremtidsutsikter. Håkon Bratland og Hans-Martin Rønning

Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan?

Resirkulert tilslag en ressurs på avveie. Jacob Mehus Norges byggforskningsinstitutt Gjenbruksprosjektets informasjonsdag 2004

Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs

Er avfallshånderingen endret?

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Byggavfallskonferansen 2017 Næringens nye mål og tiltak i Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall nr. 4; NHP4

Avfallsplan og sluttrapport

Miljøutfordringer, private fyllinger mm. Bjørn Wattne Østerhus Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder miljøvernavdelingen

Avfallsstatistikk - KOSTRA

Avfallsplan og sluttrapport

Orienteringer: 1 - Status for arbeidet med veiledning for bruk av lett forurenset betong. 2 - Mellomlagring av forurensete masser

Gips Recycling Norge AS. Produsentansvarsdagen 2017

Kildesortering i Vadsø kommune

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Håndtering av betong som avfall og behovet for EPD er som dokumentasjon

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter

Regler for gjenvinning og nyttig bruk av avfall

Avfallsplan og sluttrapport

Byggavfall fra problem til ressurs

Avfallsplan og sluttrapport

Rev.: 013 Styringssystem Dokumentansvarlig: Persson, Karl Rickard Instruks Godkjent av: Haugen, Tov Aamund Side: 1 av 6

Hvordan håndteres overskuddsmasser? Gjenvinning eller avfallsanlegg? Regelverk og erfaringer.

MILJØRINGEN. 25. mai 2016-Hamar. Regelverk ved mottak av forurensede masser.(b/a Bransjen) Mottak av alunskifer. Bjørn Rosenberg

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014


Avfallsplan og sluttrapport

Verdal kommune Sakspapir

Sirkulærøkonomi i praksis: Regelverk og metode. Pål Spillum, Frantz Nielsen, Thomas Hartnik

Gjenvinning av avfall i et teknisk og globalt perspektiv. Dag Ausen, senior rådgiver SINTEF IKT (prosjektleder BIA-prosjekt GjenVinn )

Byggavfall fra problem til ressurs

ØKT MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL

Hvordan kan vi hindre at overskuddsmasser blir et forurensningsproblem?

Rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning AS Lersbrygga gjenvinningsstasjon i Sande kommune

Byggavfallskonferansen10 år

Intensjonsavtale - Ettersorteringsanlegg

M U L T I C O N S U L T

Massedisponering i en sirkulær økonomi. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning, Miljødirektoratet

Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo

Norsk Gjenvinning AS - konkurranseloven 3-9, jf. 3-1 og dispensasjon til prissamarbeid og markedsdeling

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

Byggavfall fra problem til ressurs

Disponering av betongavfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Deponiseminar Avfall Norge

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema

Rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning AS gjenvinningsstasjon på Rygg, Tønsberg kommune

Problemstillinger knytte til utfylling av raviner

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

SKIFTE VINDU? Isolerglassvinduer fra perioden kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall.

KRAVSPESIFIKASJON FOR LEVERING AV ISOLERGLASSRUTER / VINDUER 12/003

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

Teknisk rådgivning. Håndtering av vinduer og isolerglass som skal gjenvinnes. Glass og Fasadeforeningen. En veileder fra:

Treindustrien inn i framtida -Sirkulær økonomi

AVFALLSHÅNDTERING AV BYGNINGSGLASS

Norsk Industri. Konkurranse på like vilkår. Gunnar Grini. Bransjesjef - gjenvinning.

Overskuddsmasser. - gjenbruk og mellomlagring

Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet:

Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund

16 Forenklet miljøregnskap

Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt

Kartlegging av materialstrømmer fra små og mellomstore bygge-, rive- og rehabiliteringsprosjekter

Prioriterte tilsyn avfall Hva har dette avdekket?

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene?

Revidert søknad om fornyet utslippstillatelse og behandling av farlig avfall

multiconsult.no Betongveilederen Silje Skogvold for Forum for miljøkartlegging og - sanering

Nyttiggjøring av avfall muligheter og begrensninger

MILJØ OG ØKONOMISK GEVINST MED RESIRKULERT TILSLAG FRA BA GJENVINNING

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Nyttiggjøring av avfall - hvordan gjenvinne uten å spre forurensning? Rita Vigdis Hansen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Materialgjenvinning av byggavfall. Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen

Inspeksjonsrapport. Inspeksjonsrapport nummer: Saksnummer: 05/2502

Beskrivelse av løsning/tiltak/ gjennomføring. Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Miljøhandlingsplan

NYTTIGGJØRING AV BETONG

Forurensningsregelverket

Hvordan håndtere de ulike fraksjonene forsvarlig?

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Forenklet miljøregnskap 2015

Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall?

Overordnete tiltak for å øke materialgjenvinning av avfall

Står kildesortering for fall i Salten?

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga

Statistikk over BA-avfall Beskrivelse av materialstrømmer. Gjennomgang av kilder for statistikk.

Plan- og bygningsloven og avfallsplaner.

BREEAM-NOR 2012 Wst 1 Avfallshåndtering på byggeplass 256. Ant. poeng tilgj. Minstestandard

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Vedlegg A. Kravspesifikasjon fra oppdragsgiver. Transport og avsetning av gipsavfall. Saksnr.: 16 / 112

Avfallsplan og sluttrapport

GEOreCIRC Barrierer som hindrer nyttiggjøring av overskuddsmasser /geomaterialer

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

Vi viser til søknad av 12. april 2013 om fastsettelse av returandel.

Transkript:

Materialstrømsanalyse Byggavfall Betong Gips Vindusglass Andreas Brekke, Østfoldforskning

Innhold Formål Byggavfallsstatistikk Betongavfall Mengder Disponering Gipsavfall Mengder Disponering Glassavfall Mengder Håndtering

Formål Mål om 70 % gjenvinning av BA-avfall Materialgjenvinning av betong essensielt for å nå målet Hvor mye oppstår? Hvor mye samles inn og hvordan disponeres det? Hvordan vil mengdene utvikle seg? Hvordan vil mengdene gipsavfall utvikle seg i fremtiden og hvilke muligheter finnes for økt gjenvinning? Fører dagens håndtering av vinduer til at glass materialgjenvinnes og at farlig avfall håndteres forsvarlig?

Byggavfallsstatistikk

Avfall fra byggeaktivitet tunge materialer

Avfall fra byggeaktivitet lette materialer

Betongavfall

Årlig betongforbruk (1000 tonn) Årlig generering av tungt byggavfall (1000 tonn) Betongforbruk og betongavfall i Norge 1993-2013 100000 Betongforbruk Betongavfall 100000 10000 10000 1000 1000 100 100 1990 1995 2000 2005 2010 2015 År

Estimering av fremtidig betongavfall

Disponering av betongavfall - oversikt Tilbakefylling på stedet Knuseverk på stedet Massemottak i nærheten Betongavfall Gjenvinningsanlegg Interndeponi Interndeponi Gjenvinning og bruk på stedet Gjenvinning og bruk andre steder Gjenvinning og bruk på deponi Deponi for inert eller ordinært avfall Deponi for farlig avfall

Betongavfall fra anleggsfasen - Resultater Virksomhet Mengde Datagrunnlag Kilde Statens vegvesen 6647 Gjennomsnitt 2013-2015 EL rapp SVV Jernbaneverket 5242 Gjennomsnitt 2011-2013 Miljørapport JBV 2014 NVE Ingen totaloversikt Ikke relevant NVE Total 11888

Betongavfall fra anleggsfasen - ved enkelte tiltak Tiltak Aktivitetstype Betongavfall (tonn) Disponering Skjeggestad bru (SVV) Riving 5708 Ikke angitt Granfosstunellen (SVV) Rehabilitering 0 Ikke angitt Smestadtunellen (SVV) Rehabilitering 1492 Ikke angitt Fellesprosjektet E6- Dovrebanen (JBV/SVV) Nybygging 4767 Nedknust og gjenvunnet

Betongavfall fra anleggsfasen - oppsummering Betongavfall generert ved anleggstiltak hos Jernbaneverket og Statens vegvesen kan enkelt fanges opp i SSB. Mengden generert varierer veldig med type tiltak (f. eks. Skjeggestad bru og Smestadtunellen). NVE har 1718 betongdammer. Avfall generert ved rehabilitering og riving kan generere store volumer som bør fanges opp av SSB.

Gjenbruk og sluttbehandling Gjenvinning og bruk på stedet mye nyttiggjøring i form av tilbakefylling og andre utfyllingsformål. Materialgjenvinning for bruk i veier og plasser: forekommer sjelden der det stilles krav til dokumentasjon av tekniske egenskaper. Nyttiggjøring på deponi: forekommer ofte ved bruk i tilsluttende veier og som dekkmasser og drensmasser. Gjenvinning ved bruk i ny betong: Forekommer ikke i dag. Betongstasjoner gjenvinner tilslaget i ferskbetongrester. Betongelementprodusenter kan nedknuse vrakproduksjon for å benytte dette i ny produksjon.

Gjenvinningsgrad beregnet fra SSB statistikk Betongavfall (1000 tonn) Gjenvinningsgrad (%) År Fra alle kilder Fra byggeaktivitet For totalt betongavfall For betongavfall fra byggaktivitet 2013 814 747 74 79 2012 840 772 75 Ikke beregnet 2011 710 664 85 84

Gjenvinningsgrad basert på tilbakemeldinger Mellom 60-80 % gjenvinning på stedet eller i nærområdene ved riving og rehabilitering. Mellom 30-50 % av generert betongavfall sendes til godkjent mottak. Det antas at derfor at 40 % sendes til mottak og at det oppnås en gjenvinningsgrad på 50-70 %. Dette gir en total gjenvinningsgrad på 55-75 % for betongavfallet.

Gipsavfall

Økt material gjenvinning - utfordringer Påstand 1: Statistikken fanger ikke opp alt gipsavfall Gipsavfall havner i restavfallsbeholderne, knuses i sorteringsanlegg og «blir borte» Husholdningenes gipsavfall registreres ikke i BA-statistikken Total gipsavfallsmengde antas å være 100.000 tonn, ikke 67.000 Påstand 2: Deponerer mer enn nødvendig (for) lav pris interkommunale deponier

Tonn Gipsavfall Gipsforbruk Gipsavfall (SSB) 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000-2004 2005 2006 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 ca. 22 % av forbruket

Estimater gipsavfall og bruk av gjenvunnet gips 200 000 Gipsavfall (SSB) Gipsavfall estimert basert på omsatt mengde gips (22%) Wærner 2012 høy Wærner 2012 lav Gipsavfall estimert basert på omsatt mengde gips (35%) Bruk av gjenvunnet gipsavfall (dagens teknologi) Bruk av gjenvunnet gipsavfall (fremtidig teknologi) Tonn 150 000 100 000 50 000 Potensialet for materialgjenvinning 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Glassavfall/Vindushåndtering

Glass (fra forurensede og ikke-forurensede vinduer), mengder Statistikken sier 9 314 tonn bygningsglass i 2013 Tidligere kilder: Rundt 50 000 tonn/år i perioden 1988 1995 (Skogesal 1997) 4 675 tonn i 1998 (Rønningen 2000) Ulike typer vinduer (men vinduer er ikke bare glass) Koblede (mangler produksjonsstatistikk og avfallsstatistikk) PCB-holdige isolerglassruter (registreres i henhold til retursystem) Klorparafinholdige isolerglassruter (registreres som farlig avfall) Isolerglassruter etter 1990 (ulik praksis) Annet bygningsglass Umulig å anslå hvor mye glassavfall som faktisk genereres uten nærmere undersøkelse

Glass (fra forurensede og ikke-forurensede vinduer), behandling Fører dagens praksis til forsvarlig håndtering? God kontroll på PCB- og klorparafinholdige isolerglassruter Glass går til materialgjenvinning, karmer til forbrenning (på Sør- og Østlandet). Ellers i landet går alt til forbrenning (evt. noe glass på deponi) Litt varierende praksis om isolerglassruter produsert etter 1990 behandles som farlig avfall eller som glass (restavfall)

Glassparadokset Vinduer som ikke sorterer under farlig avfall gir ikke materialgjenvinning av glass, men blir oppgitt som glass i byggavfallsstatistikken Vinduer som sorterer under farlig avfall gir materialgjenvinning av glass, men blir ikke oppgitt som glass i byggavfallsstatistikken Revurdere kategorien glass i statistikken da den ikke gjenspeiler relevant gjenvinning? Revurdere avfallssystemer for vinduer for å øke mengden glass til gjenvinning?

Konklusjon Byggavfallsstatistikk Fornuftig med arealstatistikk og avfallsfaktorer (kan forbedres med flere avfallsdelstrømmer) Betong Utvikle system for registrering av anleggsavfall basert på absolutte mengder Disponering av betongavfall Gips Anleggsveier, mindre veier, tilbakefylling, utfylling og tildekning både på og utenfor deponier (størstedel utenfor deponi) Ikke ny produksjon og lite i større veiprosjekter Avfallsstrømmer faller utenfor statistikken Innen 2020: materialgjenvinne ca. 80 % av det framskrevne gipsavfallet Vindusglass Er nesten meningsløs i dagens statistikk Materialgjenvinning kan økes med mindre fare for lekkasje av farlige stoffer