SEPTEMBER 2015 LNS NYTT Åpen dag på Bjarkøyforbindelsene Vi er i rute på Grønland Nye muligheter med Kleberstein LNS-NYTT 1
Frodes hjørne Mai 2015 Konkurransen er beintøff. Jeg har tidligere vært inne på at norske entreprenører har økt kapasiteten betydelig, samtidig med at mange utenlandske aktører har kommet inn i markedet og har gitt priser på prosjekter som de i varierende grad har kompetanse på. Dette er LNS og bransjens hovedutfordring nå. Feriepenger ved fratredelse Berit Lyngra, HR-medarbeider LNS Vi endrer på rutinene angående utbetaling av feriepenger ved fratredelse, og gjør det heretter på følgende måte: Når en arbeidstaker slutter hos oss, for eksempel for å begynne hos en annen arbeidsgiver eller gå av med pensjon, skal opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag i ansettelsesforholdet. Dette med hjemmel i ferieloven 11-3. Det som skal utbetales er: Vi har noen utfordringer... Årets anbudsfangst har så langt vært av det svært magre slaget. Vi kan ikke skryte på oss å ha fått et eneste større anbud så langt i år. Når vi da i tillegg har avsluttet et stort prosjekt samt hatt gjennomslag på flere andre prosjekter samtidig sier det seg selv at vi sliter med sysselsettingen. Vi har gjort noen rokeringer på en del av våre ansatte til andre prosjekter, men har ikke klart å plassere alle. Det har dessverre medført at vi har måttet gå til det uvanlige skritt i LNS å iverksette permitteringer. Aktiviteten, og følgelig omsetningen, går ned og det får også konsekvenser for hovedkontoret og hovedverkstedet. Også her blir det dessverre permitteringer. Beintøff konkurranse Det skal imidlertid svært lite til for at det hele snur og derfor velger vi ikke å gå til oppsigelser. LNS har flere anbud inne nå som vi ennå ikke vet resultatet på. I tillegg skal vi inn med flere store anbud i løpet av september og oktober. Konkurransen er beintøff. Jeg har tidlig- ere vært inne på at norske entreprenører har økt kapasiteten betydelig, samtidig med at mange utenlandske aktører har kommet inn i markedet og har gitt priser på prosjekter som de i varierende grad har kompetanse på. Dette er LNS og bransjens hovedutfordring nå. Kleberstein LNS skrev i august under på en utviklingskontrakt av Linnajavrre-forekomsten på Hamarøy. Grunneier og kontraktspart er Statskog. Linnajavrre er en stor klebersteinsforekomst. Kleberstein er et merkelig materiale som kan sages ut med vanlig motorsag, samtidig som det er relativ slitesterk. Det mest kjente byggverket som består av kleberstein er Nidarosdomen. Det er imidlertid ikke klebersteinen som er mest interessant, men talken. Nå er det opp til LNS å finne ut om denne er drivverdig. Linnajavrre er uten tvil Nord-Europas største klebersteinsforekomst og regnes som unik i verdenssammenheng. Men det er noen år frem i tid før vi eventuelt kan ta første spadestikk. Jeg kan forsikre om at permitteringene berører meg personlig. Dette oppleves som veldig tungt. Jeg kan forsikre alle om at vi gjør alt som er mulig for at vi skal få nye oppdrag. Vi har vært maksimalt uheldig, men nå er det fan i meg vår tur! Og nå har høstjakta startet! Feriepenger opptjent i foregående år Feriepenger opptjent i inneværende år Ikke avviklede feriedager som arbeidstaker tidligere er trukket i lønn for. Dette kan både være feriedager for inneværende år og feriedager som er overført fra tidligere år. Fra redaktøren Hovedoppslaget denne gangen er en suksessfull publikumsdag vi hadde i samarbeidet med Statens vegvesen på Bjarkøyforbindelsene med godt over 200 besøkende. Dette er et samferdselsprosjekt som befolkningen har ventet på i mange år, og de ser veldig fram til å kunne passere Kvernsundet under sjøen en gang i 2017. Vi har også gjennomført den syvende fotball skolen i samarbeid med Bodø/Glimt, og for å sitere Stig Johansen, tidligere Glimt-profil, - dette er den beste fotballskolen vi har gjennomført sammen med LNS. Og det lover godt for fortsettelsen. Vi fortsetter prosjektet med helse og livsstil i LNS og nå står kosthol- Noen vil kanskje oppfatte dette som en ulempe, da det vil bli trukket skatt av feriepengene opptjent i inneværende år. At det ikke gjennomføres foskuddstrekk i feriepengene betyr imidlertid ikke at feriepengene er skattefrie. Feriepengene regnes med til den skattbare inntekten, men forskuddstrekket fordeles på lønnsutbetalingene resten av året. det på anleggene for tur. I samarbeid med ISS catering vil vi gjøre maten sunnere, mer om dette på side 18. Vi har et intervju med kompetanseansvarlig Geir Høve, som har lagt om livsstilen med stort hell. Et eksempel til etterfølgelse. I Alta er E6-prosjektet i sluttfasen og anleggsleder Kuno Jolanki er imponert og stolt over hvordan LNS Saga utfører etterarbeidene, også et eksempel til etterfølgelse. På Grønland er rubinprosjektet i rute og produksjonen forventes å starte i løpet av høsten. Vi gleder oss. Utsis skråblikk omhandler denne gangen om viktige valg som skal tas i nærmeste framtid, også for LNS. God lesning :-) Opphør av «fast forskudd» Som en følge av nedbemanning på hovedkontoret vil ordningen med utbetaling av et «fast forskudd» opphøre fra og med oktober 2015. Siste og eneste utbetaling av forskuddet etter ferien, vil bli 15. september, dette for at de ansatte som har forskudd skal kunne endre på eventuelle belastningsdatoer. Brita Erlandsen, informasjonsansvarlig. 2 LNS-NYTT LNS-NYTT 3
Publikumssuksess på Bjarkøyforbindelsene En av de eldste fremmøte var nok Magnar Horsevik på 91 år, som opprinnelig er fra den ene av to gårdene i Horsevika. (også kjent som Farmen gården i 2003, red anm.). Han ser frem til at tunnelen blir ferdig og han gleder seg til å ta turen gjennom. Søndag 6 september inviterte Statens Vegvesen (SVV) og LNS til åpen dag på Bjarkøyforbindelsene. Godt over 200 fastboende og andre interesserte stilte seg i kø ved innkjøringen til anlegget. Der ble tatt imot av LNS og SVV og kjørt inn til tunnelinnslaget i minibusser. Det hele ble innledet med taler og byggeleder Ole Sollied fra SVV introduserte dagen og hva som skulle skje. HMS leder hos LNS Knut Ness snakket om sikkerhet i forhold til tunnelbesøket, og fylkesråd for samferdsel og miljø i Troms Knut B. Prestbakmo snakket om prosjektet som helhet. Tunnelen som har fått navnet Kvernsundtunnelen er drevet vel 740 meter og publikum ble kjørt inn i mindre grupper (ca 70 meter) inn i tunnelen, der anleggsleder hos LNS Stein Erik Myre fortalte om tunneldriften. Det var mange nysgjerrige og engasjerte blant de besøkende. Felles for de alle var at de var utrolig glade for vår tilstedeværelse og alle mulige støyplager som LNS måtte komme til å forårsake var helt greit. Dette samferdselsprosjektet har de ventet på i mange år, og etter en lang kamp der de også er blitt en del av Harstad kommune, er de overmodne for bedre forbindelser mellom øyene. LNS hadde kjørt boreriggen inn i verkstedteltet og de som ville fikk ta seg en tur opp i den. Dette var spesielt populært hos de minste. Det var flere av de yngste som ble nysgjerrig på hvordan det er å jobbe i tunnel, og det var flere som var helt bestemte på at de skulle bli maskinkjørere når de ble store. Gjett hva jeg skal bli når jeg blir stor Knut Ness HMS leder LNS Bjarkøyforbindelsene og byggeleder Kaffe og kaker ble servert. fra SVV Ole Sollied 4 LNS-NYTT LNS-NYTT 5
Spennende sommerjobb i LNS Spente for tunnelbesøk. Vi skal bli maskinkjørere når vi blir store.. Fra venstre Arne 6 år, Isak 11 år og Kim Andre 11 år. Fakta: Bjarkøyforbindelsene skal knytte øyene Bjarkøy, Sandsøy og Grytøy sammen. Den består av undersjøisk tunnel mellom Grytøy og Bjarkøy, sjøfylling/bru mellom Grytøy og Sandsøy, samt tre bruer. Humør som alltid. Ivar B. Prestbakmo Denne sommeren har Helle Nilsen hatt sommerjobb i to perioder på TBM en i Røssåga. Helle går andre året sivilingeniørlinja Bygg og Miljøteknikk på NTNU, og hun planlegger å spesialisere seg innenfor Bygg og Anlegg med hovedfokus på geologi. I første periode fra 8.-19. juni var det driftssjef Tobias Andersson som hadde hovedansvaret for opplæringen. Hun jobbet da sammen med skift en og skift fire. Helle fikk prøve seg på stort sett alt arbeid på TBM en. jeg fikk prøve meg på det aller meste, men jeg skiftet ikke cuttere, de veier nesten 200 kg, så det overlot jeg til de erfarne, og jeg er imponert over hvor elegant de jobbet med å bytte de tunge cutterne. Tobias sier Helle var meget dyktig og veldig interessert i å lære og vi hadde veldig god nytte av henne. - I den første perioden fikk hun en spesialjobb med støvmåling, noe som hun utførte helt eksemplarisk hun sto ikke tilbake for Brita Erlandsen, informasjonsansvarlig LNS de som vanligvis gjør den jobben. - jeg hadde ansatt henne på flekken avslutter han. I vår bransje er det en stor overvekt av menn, også på Røssåga, hvordan synes du det var? Når jeg kom første dagen, fikk jeg spørsmål om jeg var kokk, og da måtte jeg si at jeg syns synd på de hvis jeg skal være kokk.. Tror de ble litt overrasket når de så meg senere i arbeid. På dette prosjektet er det mange nasjonaliteter. Gikk det greit å kommunserie? Det gikk mest i engelsk, og det gikk etter hvert veldig bra og det ble helt naturlig. Jeg fikk også øvd meg litt på spansken, og det var bare artig. Du er 4. generasjon Nilsen i LNS og har vel fått denne bransjen inn med «morsmelka». Ser du for deg et yrkesliv i anleggsbransjen? - Vanskelig spørsmål. Jeg er veldig usikker på hvor jeg havner til slutt, men akkurat nå virker bygg og anleggsbransjen veldig spennende. Tror ikke det er helt realistisk for meg å sitte på et kontor resten av livet, jeg har lyst til å være med på prosjekter der jeg ser fremgangen - ikke får beskjed på e-post hva som skjer. Det hadde også vært gøy å prøve noe annet enn entreprenørbransjen, så kanskje i en fremtidig sommerjobb er jeg hos en byggherre istedenfor? Heldigvis er jeg enda ung, og trenger ikke å ta en avgjørelse enda. Den andre perioden var fra 6. til 17. juli sammen med skift fire og da var formann Siv Seljesæter ansvarlig. Helle var en ressurs fra første dag, selv om hun er 1. års student er jeg imponert over hvor mye hun kunne om anleggsdrift. Hun tok initiativ selv, var med på alt, også det fysiske, og så synes jeg det selvfølgelig det var veldig kjekt å jobbe med en jente. Nå er det bare meg i produksjonen som er jente her på prosjektet sier Siv. Helle er også veldig fornøyd, og sier at Siv lærte henne veldig mye om geologi og hun fikk også være med på en ekskursjon over den gjenstående traseen TBM en skal bore. Helle er veldig takknemlig for at både Tobias, Siv og de andre på skiftene har vært flinke til å inkludere henne i arbeidsoppgavene og gode til å forklare henne det tekniske rundt TBM en. du må få med at jeg setter svært stor pris på at de tok seg tid til å ta seg av en uerfaren student. 6 LNS-NYTT LNS-NYTT 7
I år ble fotballskolen høytidelig åpnet av direktør i LNS Frode Nilsen, og han introduserte også de 8 instruktørene fra Bodø/Glimt på en humoristisk måte. Helt i Glimts og LNS Fotballskole i drømmevær med superlaget Brita Erlandsen, informasjonsansvarlig LNS Superlag Glimt stilte med tre A-lagspillere, storscoreren Alexander Sørloth, storfavoritt Trond Olsen og supertalentet Patrick Berg. De øvrige instruktørene, Runar og Ørjan Berg, Stig Johansen, Cato Hansen og Jonas Kolstad har alle spilt på Glimt i ulike storhetsperioder, mest kjent er nok 1993-sesongen med cupgull og sølv i serien. Unger fra hele Vesterålen Etter en sommer med stabilt dårlig vær, spilte også værgudene med på laget. Og med fantastiske naturomgivelser rundt fotballbanen kunne ikke kulissene vært bedre. At det var overskyet og regn siste dagen har vi glemt. I alt deltok 76 unger på fotballskolen, i alderen 6 16 år fra hele Vesterålen. Mange har vært med flere ganger, og da er det ekstra stas når Runar & co både husker navnene deres fra tidligere og skryter av utviklingen de har hatt siden sist. Selfies og trening Det var satt av tid til signering av utstyr og selfies med Glimtgutta. Det var stor stas både for store og små. Etter autografskriving ble treningen kjørt i gang. Treningen ble delt opp i flere tema aldersmessig, noen kjørte teknikk, noen hadde skuddtrening, og Stig Johansen sørget for en real styrketrening. På slutten av hver av dagene ble de delt inn i lag, og fikk spille kamper. Som en av hovedsponsorene for Bodø/Glimt er det artig med arrangement som dette. Særlig nå som Glimt vinner kamper og klatrer oppover tabellen. Instruktørene fra Glimt er utrolig flinke med ungene, og kanskje ser vi noen av dem på Aspmyra om noen år? Stolte unger med Stig Johansen, Cato Hansen og Ørjan Berg. «Vi har vært på tur før» Heidi Stifjell og Tore Geir Olsen har med seg både stoler og strikketøy. De har med tre gutter på fotballskolen, og kommer fra IL Holmgang ved Sortland. De sier at det faktisk rundt 12 deltakere fra den lille klubben på Maurnes. Diplomutdeling. 8 LNS-NYTT LNS-NYTT 9
Uttak av kleberstein på Hamarøy Fakta: Kleberstein er en metamorf bergart. Det betyr at den er dannet av andre bergarter under trykk og høy temperatur for 500 mill. år siden. Klebersteinen er en myk steinart, lett å forme og god å ta på. Den tåler varme opp til 1550 C, er frostsikker og motstandsdyktig mot kjemikalier. LNS signerte 24.august en avtale med Statskog om uttak av kleberstein på Hamarøy. Feltet ligger ved Linnajavrre ved svenskegrensen i Hamarøy kommune. Forekomsten regnes som den største i Nord-Europa og er på 100 millioner tonn. der ligger potensielle verdier for 25 milliarder ifølge Frode Nilsen, - og det er et forsiktig anslag. Brita Erlandsen, informasjonsansvarlig LNS Dette er et prosjekt som ligger noe frem i tid. I første omgang blir det en kartlegging av hvordan feltet kan utnyttes rent teknisk. Det er flere ting som må på plass for at dette skal bli en realitet. Prosjektet må lønne seg økonomisk og de nødvendig tillatelsene må innhentes av myndighetene. Målet er å komme i gang med oppredning i løpet av en 5 års periode. Prosjektet vil kunne gi rundt 50-60 arbeidsplasser, både til selve bruddet, produksjon og transport. Markedet for kleberstein er på vei oppover, samtidig som tilgjengeligheten på disse mineralene blir mindre. - LNS har god erfaring med gruvedrift på flere steder i Norge og rundt i verden. vi har erfaringen, utstyret og er kjent for gode relasjoner med de som blir berørt av driften sier Frode. Arbeidsplasser Blir dette en realitet så vil det være behov for personell på flere nivå. Signering. Frode riper inn LNS i steinen. 10 LNS-NYTT Foto: Tore J. Andreassen, Avisa Nordland. Foto: Helge Simonsen, Saltenposten. LNS-NYTT 11
Geir i gravemaskin i en litt større utgave Geir fikk hjerteinfarkt og la om livsstilen Geir er kompetanseansvarlig og har jobbet i LNS i to omganger. Første gang i 1996 98 da var han maskinkjører, og kjrøte fortrinnsvis lastebil. Han jobbet både i Fagernestunnelen i Narvik og i gruva i Ballangen. Etter vel 10 år utenfor LNS, kom han tilbake i 2008, hvor han var han maskinkjører på OPS-prosjektet i Kristiansand. Han valgte å omskolere seg i 2010, og begynte på Høgskolen i Harstad på logistikk og ledelse. Han fikk da tilbud om jobb som transportkonsulent i et transportselskap i Haugesund og takket ja til det. Du har vært med i LNS i flere omganger, og har alltid kommet tilbake til LNS. Hva er det med LNS som gjøre at du ønsker å jobbe her? det er først og fremst menneskene som jobber her, det er en varme og menneskelighet i bedriften og en takhøyde som gjør at vi kan kalle «en spade for en spade». Gode sjefer Du har jobbet flere steder i LNS, er det noen du vil trekke frem til blant de du har jobbet med? Da må jeg nevne Hans Hansen, prosjektleder på Storforshei. Han var min første sjef i LNS, han har gitt meg god opplæring og inspirasjon, han er Brita Erlandsen, informasjonsansvarlig LNS Geir Høve er ansatt i LNS som kompetanseansvarlig for sertifisering og opplæring på maskiner og utstyr i LNS. Han er 48 år og bor i Fjelldal i Tjeldsund kommune. klar i talen og det aldri tvil om hva han mener. Den andre jeg vil trekke frem er sjefen jeg har i dag, Åse Mette Spjelkavik, hun er utrolig dyktig som leder, og har en evne til å «se» de rundt seg på en god måte. Hun er tydelig, stiller krav og har omsorg for sine medarbeidere. Det fikk jeg spesielt erfare da jeg ble syk i fjor. Bråstopp med hjerteinfarkt I fjor på denne tida fikk Geir et hjerteinfarkt og ble sendt til Universitetssykehuset i Tromsø for utblokking av tette blodårer. Det gikk heldigvis bra, og han har kommet sterkt tilbake. Hva tror du var årsaken til at du ble syk? gammel livsstil, uten tvil. Stress, uregelmessige måltider og ikke minst et stillesittende liv både på arbeid og fritid, gjennom mange år. Jeg har sittet mye i maskin og kjørt hele arbeidsdager som ofte kunne vare i 15-16 timer, og i enkelte tilfeller døgnet rundt. Dette var i ei tid da jeg drev for meg selv med brøyting. Kosthold og trening Han var sykemeldt en periode, og la om livsstilen på flere områder. Hvilke grep gjorde du da du ble for å bli bedre? nå sørger jeg for å spise regelmessig, og jeg fokuserer mye på innholdet i maten. Jeg trener fast, to ganger i uka, og så sykler jeg en del. Hvordan er livet nå? det er store forbedringer, en ting er at vekta sier minus 20(!) kilo, men det viktigste er at hverdagen er enklere. Jeg har fått mye mer energi, jeg sover bedre, og det gjør nok kona mi også, Hilde, siden hun sier jeg er slutta å snorke. Han er takknemlig for den støtten han har hos Hilde, og også hos LNS. Åse Mette har vært veldig tydelig på at det er helsen som er viktigst, og at jeg måtte ta meg tid til å bli frisk, og som hun sa -vi skal ha deg her i mange år fremover. Det setter jeg stor pris på å høre. Fremtiden Hvordan ser du for deg fremtiden nå? i jobben min nå er det aller viktigste for LNS å få i drift det nye registeret over kompetansekartlegging som vi kaller E-port. Ellers går det det i dokumentert opplæring som hovedfokus. Rent privat gleder jeg meg til å ta i bruk den nye hytta vår i Spania som vi kjøpte i sommer. Geir i ny utgave. 12 LNS-NYTT LNS-NYTT 13
HMS fortsatt full fokus HMS kurs for verneombud og ledere i Harstad Torgeir Kristiansen, HMS leder LNS Alle deltakere flankert av leder BHT Anne Kristin og bredriftslege Rosalie. Torgeir Kristiansen, HMS leder LNS Dokumentert opplæring LNS har ikke hatt en god nok løsning for å dokumentere opplæring og kompetanse hos ansatte. Vi har derfor over tid arbeidet med å få på plass et kompetansestyringsverktøy som ikke bare gir oss en oversikt over hvilken kompetanse hver og en ansatt besitter, men også gir oss tilgang til å planlegge kurs, fagplaner for gjennomføring av kurs, dokumentere gjennomgått opplæring og ikke minst gi oss muligheten til å styre kompetansen i LNS. Kompetansestyring i LNS vil si at vi kan bedre sette riktig person med riktig kompetanse på riktig plass i selskapet. Vi vil også kunne bruke løsningen til å planlegge kompetanseutvikling der hvor vi ser at selskapet mangler kompetanse. Vår kompetanseansvarlig i LNS, Geir Høve, ferdigstiller i disse dager formalitetene rundt systemet, og vi håper å kunne ta dette i bruk i full skala utover høsten. Etter hvert vil vi komme ut på anleggene for å komplettere registeret på hver enkelt ansatt slik at vi starter med et kvalitetsmessig god utgangspunkt. Nytt system for produktdatablad Som vi har skrevet om tidligere i LNS Nytt er det høyt fokus på kjemikalier i arbeidslivet for tiden. Myndighetene stiller strenge krav til arbeidsgiver om å ha kontroll på produktene sine og eksponeringen de ansatte utsettes for. I LNS har vi jobbet mye med denne problemstillingen det siste året og mener vi har gjort store fremskritt på området. I løpet av høsten vil LNS gå over til en ny leverandør av produktdatablad som etter vår oppfatning forenkler regimet med å holde en oppdatert oversikt over våre produktdatablad. Beslutningen om å gå over til et nytt system er først og fremst begrunnet i økonomi, og at LNS på sikt reduserer kostnadene for drift av databasen betydelig. Dag Hekne vil arbeide med å klargjøre det nye arkivet og vil også bistå med å gi opplæring i systemet. Systemet er billigere i drift og vi mener det er enklere å lære og vedlikeholde. Rana Gruber benytter dette systemet i dag er veldig godt fornøyd. Skader uten fravær LNS har det siste året hatt for mange personskader, både fraværsskader og skader uten fravær. Dette er en situasjon vi må gjøre noe med. For å unngå personskader henstiller vi alle om å tenke sikkerhet til enhver tid. LNS skal være en trygg og sikker arbeidsplass der ingen skader seg på jobb eller får forringet helse. Vi skal derfor være bevisst med å ta vare på oss selv og andre ved og hele tiden tenke sikkerhet mens vi er i tjeneste for selskapet. Vi tar ikke snarveier slik at vi utsetter oss for risiko for skade. I uke 35 var det på nytt tid for 40 timers HMS kurs i LNS. Denne gangen ble kurset gjennomført i Harstad på Scandic Hotell, og det var til sammen 15 verneombud og ledere som deltok på kurset. Nytt denne gangen var det at LNS Saga deltok med fem personer, og Skaland Graphite stilte med direktøren selv, Trond Abelsen. Dette var svært verdifullt både for kursdeltagere og arrangørene. HMS kurset er en god arena for å skape en felles HMS kultur og forståelse mellom søsterselskapene, og vi håper vi også fremover får med deltagere fra søsterselskapene. Pensumet er svært omfattende og det har blitt lange dager med gjennomgang av viktige lover og forskrifter, arbeidsoppgaver og diskusjoner. Gjengen som deltok på kurset bidro med høyt engasjement og veldig gode oppgaveløsninger. Lykke til med verne- og HMS arbeidet fremover. Prosjektdirektør Ann Pedersen snakker om HMS kultur i LNS. 14 LNS-NYTT LNS-NYTT 15
Kontorene, kantina og overnattingscampen ble inspisert. Standarden er meget høy. Mat er selvfølgelig svært viktig. LNS Greenland har ansatt Ilannguaq Hegelund som sjefskokk. Hegelund er to ganger grønlandsk mester i kokkekunst og maten er følgelig av ypperste klasse. Rubinprosjektet i rute Styret i LNS Greenland var på omvisning ved rubingruven i Aappallutoq i begynnelsen av september. Styret var meget tilfreds med det arbeidet som er utført så langt. Det er fantastisk hva prosjektleder Peter Madsen og våre ansatte har fått til. Nå går prosjektet inn i en ny fase siden det meste av infrastrukturen er ferdig. Vi regner med å starte prøveproduksjonen i dagbruddet i løpet av oktober. Full produksjon kommer imidlertid ikke i gang før til neste år. Dette er et meget spennende prosjekt som kommer til å bli lagt merke til. Kokken Ilannguaq Hegelund, Gunnar Moe, LNS og Magnus Kibsgård, Rana Gruber. Frode Nilsen, adm. dir LNS For å komme ned til anlegget er det en helikoptertur på nærmere 1 time. Det er et meget omfattende arbeide som er gjort i forbindelse med arbeidet infrastrukturen. Det er verdt å huske på at dette er et meget øde og isolert område. Siden oppstarten i fjor er det bygget over 10 km med veg, lagerområder, helikopterplass, kantine, kontorer, sykestue, treningsanlegg, overnattingscamper mm. Det første dagbruddet ligger delvis under vann. Innsjøen er nå tappet ned ca. 4 m og skal vannspeilet skal senkes ytterligere noen meter. I skrivende stund pågår det meste av arbeidene med fullførelse av oppredningsverket og verkstedet. I tillegg skal det legges grusdekke på hele veien. Dette haster å få ferdig før vinteren setter inn. Gruva ligger ca. 250 moh. og i fjor startet vinteren allerede i oktober. Til tross for global oppvarming så var siste vinter meget kald på Grønland. Det var så kaldt at fjorden inn til Aappallutoq frøs igjen for første gang på svært mange år. Dette kompliserte og forsinket arbeidet. Forsinkelsene er nå innhentet. De fleste av våre ansatte er inuitter og mange kommer fra nærmeste bygd Fiskarnæset som er ca. 30 km i luftlinje fra Aappallutoq. Styret fikk omvisning på hele anlegget. Veien ut til havnen krysser malmkroppen (ca. 5 km fra dagbruddet) og her kommer rubinene klart til syne. Bildene av rubinene i reportasjen er tatt derfra. Øde område. Rubiner i dagen Bolig- og kontorrigg 16 LNS-NYTT LNS-NYTT 17
Glimrende jobb av LNS Saga i Alta Etter gjennomslag og avviklet ferie er LNS i siste del av nedriggingsfasen på prosjektet E6 Alta Vest. Maskiner, verkstedtelt og tilhørende utstyr er nedrigget, og flyttet på lager og det gjenstår kun litt rydding. De siste tunneldriverne forlater anlegget i midten av denne måneden og noen fra administrasjonen blir igjen for å ferdiggjøre dokumentasjonsarbeidet som gjenstår. Kuno Jolanki, anleggsleder Alta Vest LNS Saga, som er underentreprenør (UE) på veg- og etterarbeider tunnel, fortsetter med driften ut over høsten og vinteren. Saga jobber med etterarbeider i Storvikatunnelen der vann- og frostsikringen (PE-skumlegging) er beregnet ferdig uke 37/38. Deretter følger brannsikringen som utføres i egen regi. Arbeidet som er utført med legging av PE-skum er LNS er meget imponert over, LNS Saga har utført et glimrende stykke arbeid med PE-skumleggingen. Resultatet av brannsikringen av PE-skummet blir utrolig bra da forarbeidet er utført så LNS helse og livsstil Et av satsingsområdene i LNS er å legge til rette for bedre helse for alle ansatte. Vi ønsker å motivere ansatte til å øke aktivitetsnivået, bli mer bevisst kosthold og helse, samt å øke trivsel og samhold på arbeidsplassen. Anne Kristin Knutsen, leder BHT LNS Målet er at alle anlegg skal ha helsefremmende alternativer og muligheter til å leve sunt. Det vil si å at det finnes treningsmuligheter på anleggene, både i egne treningsrom og at det legges til rette for å bruke naturen i nærområdet. Dette kan gjøres ved å sette opp postkasser og skrive ut kart over området eller lage en liten turgruppe. Stort sett alle anlegg har nå et treningsrom med treningsutstyr. Noen «Det er noe av det beste arbeid jeg har sett noensinne, hvis ikke DET beste». bra. Siterer Herr Ljosnes, som har brannsikret x antall m2 i sitt arbeidsliv «det er noe av det beste arbeid jeg har sett noensinne, hvis ikke DET beste». Dette står det respekt av, LNS Saga guttene fortjener all ros for jobben, vi er imponert over jobben som er utført og gleder oss til at arbeidet starter på neste tunnel, Kråknestunnelen der 41 000 m2 skal legges ut på senhøsten. anlegg har sykler som ansatte kan låne, og noen har fiskeutstyr tilgjengelig. Kosthold i LNS Vi ønsker også at det skal være mulighet for å spise sunt og variert på jobb hos LNS. Medarbeiderundersøkelsen i 2014 viste en generell fornøydhet i arbeidsstaben i LNS. Videre kom det mange forslag inn på et sunnere kosthold på brakkene Guttene på ene skiftet som monterer PEskum for LNS Saga, flinke og glade gutter. Fra Venstre: Jacek Czepielik, Kristleifur Andbjørnsson, Robert Chojnacki, Thorsteinn Vilhjalmsson, Pawel Niewadomski, Jaroslaw Sala, Ulfa r Ormsson, og Einar Mimisson. og at denne burde bli standardisert og kvalitetssikret bedre. Vi er derfor nå i gang med kostholdsprosjektet i LNS. Det vil bli utarbeidet retningslinjer for hvordan maten på brakkene skal være og hvordan den skal presenteres. BHT skal utarbeide retningslinjer, med bakgrunn i helsedirektoratets rapport om kostholds anbefalinger 2015. De anleggene som har ISS i catering vil allerede denne høsten få noen endringer i kosten. Det blir ikke store endringer, men på sikt og da i særlig planlegging av nye anlegg vil en ha mer sunnere alternativer og mindre usunne alternativer. Catering på anlegg blir da pålagt å følge retningslinjene som blir utarbeidet. De som ønsker å komme med tilbakemeldinger om mat på brakka kan sende dette til BHT. Skråblikk fra Utsi VALGETS K(a)VALER De fleste har vel etterkvært fådd med sæ at det e kommune- og fylkestingsvalg i høst. 13. og 14. september skal de av oss som bryr sæ om den slags gå og levere en seddel i den aluminiumskassen dem kalle for valgurna. Politikeran har nu bare nån få daga igjen til å skryt og lyg, før dem kan legge et glemselens slør over valgfleske. Tilbudet e det ingenting å si på. Bare her i min hjemkommune, Tana, har vi 8 lister å velge imellom. På det mest eks treme har vi hadd 14 lister til valg. Det va nesten sånn at hver mann og kvinne hadde sin egen liste. Personlig har også æ en fortid som kommunepolitiker. Æ lot mæ stille til valg og det gikk så galt at æ ble valgt inn i kommunestyret! Mitt politiske regnskap e æ veldig usikker på. Arbeidet i kommunestyret ble svært forstyrra fordi en misdeder hadde tillatt sæ å stryke mæ fra stemmeseddelen. Tenk det! Det her syns æ va en så fiendtlig handling, at æ brukte mesteparten av valgperioden til å finne vedkommende. Dessverre e sakkalaven ukjent til denne dag, men sjøl om æ har vært ute av politikken i mange år, så tar æ mæ fotsatt i å kaste et ekstra blikk på mulige kandidata. Vi hold jo demokratiets fane høyt her til lands, og alle skal komme til ordet uansett kor på den politiske skala dem høre hjemme. Det e kanskje som en følge av det at æ fortsatt kan falle i stava i beundring over kæm som stille til valg, og til og med får stemma nok til å få sæ en etterlengta taburett. Der e nok nån av dem som ikke hadde kommet i posisjon til å bli ilagt formueskatt dersom det va demmes åndelig formue som ble lagt til grunn. Det e jo så sant som det e sagt, at vi får de politikeran vi fortjene. Problemet e at når det går opp for oss at vi har gjort et feil valg, så e de gjerne 3 4 år til vi får muligheten til å rette opp feilen. Sannsynligheten e imidlertid stor for at vi kommer til å gjenta feilen ved neste korsvei. Politikeran skal jo lytte til folket, og prøve å holde kontakt med sine velgera. Det her prøvde min eldste bror å etterleve da han satt på Stortinget for mange år siden. Bensinprisan i Nord- Norge va på den tida et hett tema, og han brukte ei uka av sin lange ferie på å reise rundt for å høre folkets oppriktige meining om temaet. Da han kom tilbake etter endt turne, spurte æ han om kor det gikk. Han rista bare på hodet. De fleste han hadde snakka med hadde svart; «Æ fylle nu for hundre krona, det blir nu det det blir!» En ikke helt utypisk holdning i landsdelen. Vi godtar det meste såfremt vi bare får beskjed. Valg må vi jo gjøre gjennom hele livet også utenom de folkevalgte organ. Det e mange andre organ som fortjene oppmerksomhet. Bare ett toalettbesøk vil for oss guttan, som har et utenforliggende organ, bli gjenstand for et valg. Ska vi stå, eller ska vi sitte? I ren solidaritet med det motsatte kjønn, våre elskelige damer, har æ valgt det siste i den grad det e mulighet for det. Før eller seinar kommer vi til det punkt at vi ska velge oss en ledsager. Æ unnlate helt bevisst å kalle det livsledsager, ut i fra erfaringa med at det omtrent e avskaffa. Med våres moderne og fordomsfrie holdninga, e det første vi må gjøre å bestemme ka for et kjønn vi ska velge. Når det e gjort, starte jakta på «den rette». Under den her jakta e det ufattelig lett å gå sæ vill. Hormona e det absolutt dårligste kompasset man kan tenke sæ. Man vet ikke ordet av det før man står i finstasen og gjer en masse urealistiske løfta til en eller ainna prest eller sorenskriver. Ekteskapet e jo en sjarmeranes feil som to menneska gjør samtidig. Som regel e det helt ordinære jenter som jakte på en drømmeprins, og helt ordinære gutta som trur dem har funne prinsessa. I følge statistikken ende det for de fleste med kjegling og megling, før vi dele hus og møbla i to. Vi i LNS e heller ikke fritadd fra å ta valg. I den situasjonen vi befinne oss i nu e de valgan vi kommer til å gjøre fremover usedvanlig viktig. Ska vi fortsette å vokse i samme takt som vi har gjort de siste åran? Ska vi prøve å holde tritt med enhver utenlandsk aktør som legge inn prisa basert på en helt ainna standard enn det vi ønske å legge til grunn? Ka gjør vi for å beholde alle de dyktige medarbeideran som har bidradd til å føre oss frem til å bli det nordnorske alternativet vi e i dag? På et banner inne på møterommet her står det; «Vi liker tøffe utfordringer». Ja, vi gjør det, og vi e absolutt best når vi drar i samme retning. Æ trur vi nu ska puste gjennom nesen, og sørge for å få størst mulig «valgdeltakelse» i prosessen fremover. Livet e nu likevel et trivelig syssel. Vi leve jo godt både med våres egne feiltrinn, og med de politikeran vi får om nån få daga. La mæ derfor få ønske dokker alle et godt valg. Det største feiltrinnet vi kan gjøre, e å ikke benytte oss av valgmulighetan vi får både innenfor politikk, privatliv og innenfor LNS-familien kor alle av oss ønske oss en trygg fremtid. 18 LNS-NYTT LNS-NYTT 19
Det ledelsen ikke etterspør blir heller ikke gjennomført av de ansatte Geir forklarer hvordan vi lader i Tana. Jærgen Breivik, Stig A. Smelror og Geir Hessenget. Torill M. Abelseth, miljø- og kvalitetsleder LNS Årets kvalitetsrevisjon er gjennomført av Det Norske Veritas med Jørgen Breivik. Anlegg som Narvik, Mo i Rana, Tana, Bjarkøy, Røssåga og hovedkontoret ble besøkt. Hos de anleggene som er stasjonær gir revisor tilbakemelding om god planlegging, gode planer og ryddige anlegg. Tunnelanleggene våres må nok jobbe litt mer med den biten. DNV fant 19 funn og det er ikke alvorlige funn. Han er svært fornøyd med anleggene Tana, Narvik og Mo i Rana. De har jobbet med forbedringer og han ser resultater siden sist revisjon. Fokus fremover for alle er ryddighet og struktur. Vi skal ikke bruke tid på å lete etter utstyr og vi skal ikke ødelegge utstyr grunnet feil lagring. Tenkt på energisparing og la ikke dører stå unødvendig åpent. Isoler der dere kan og sorter rett. LNS skal spare penger og det er derfor viktig å ta vare på utstyret vi bruker daglig. Ellers takker DNV for god mottakelse på alle anlegg. Oppstartsmøte i Mo. Har du tips til LNS Nytt? Send mail til tips@lns.no 20 LNS-NYTT