VIS Velferdsteknologi i Sentrum



Like dokumenter
VIS Velferdsteknologi i Sentrum

Avstandsoppfølging for personer med Kols

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Videre strategi. Jon Helge Andersen. Programleder. Direktoratet for e-helse

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

SLUTTRAPPORT TRYGGHET OG MESTRING

Avstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom (HelsaMi+) Brukerforum KFU

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenstene. Lasse Frantzen, Helsedirektoratet

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM. Nasjonal konferanse om rehabilitering Lillestrøm 14 juni v/ Prosjektleder Hanne Eggen

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Velferdsteknologi et bidrag til kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Kristin Standal, prosjektleder KS/Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Velferdsteknologi gir gevinster for kommuner og innbyggere!

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen Ingebjørg Riise

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

HELSEOPPFØLGING PÅ AVSTAND. MyDignio og Dignio Prevent et e-helse system med pasienten i sentrum

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologiprogrammet - erfaringer og status

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen

Innføring av velferdsteknologi i sentrumsbydelene i Oslo En kartlegging av effekten Delleveranse 1 av 2 april 2015

Velferdsteknologi - mål og startegier

Medisinsk avstandsoppfølging

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Kunnskapsspredning fra Pilot til drift og hvordan få de nye kommunene med?

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Velferdsteknologi og standardisering

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

LFH standpunkt velferdsteknologi. Videre avklaringer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Status og veien videre. Kristin Standal Prosjektleder, Innføring og spredning

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Nasjonalt velferdsteknologiprogram


Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

Siste nytt fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram

VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC HVA NÅ? S E M I N A R : 6. J U N I

SAMMEN ER VI STERKE!

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

«Trygghetspakker erfaringer med implementering»

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

Velferdsteknologi GJERSTAD KOMMUNE. Plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. 3. mai 2017 (revidert 13.

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi

Velferdsteknologi i Norge hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi dit. Helse- og omsorgsdepartementet

Erfaringer med velferdsteknologi i kommunene

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. - erfaringer fra kommunene. Kristin Standal, prosjektleder

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

TELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar. Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA

Lifecare esense - Medisinske målinger. Kristin Næss og Nils Nybøle Sarpsborg kommune

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april Anita S.

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonale anbefalinger på velferdsteknologiområdet hvordan går det med utviklingen av Velferdsteknologi i Norge?

Trygghet i hjemmet: Agenda

Velferdsteknologi erfaringer fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Åpen Linje Rett hjem! Flemming Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS

Velferdsteknologi. Plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene GJERSTAD KOMMUNE

AVSTANDSOPPFØLGING AV KRONISK SYKE

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Agder 2.mars 2018

VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016

Plan Velferdsteknologi

Sensio - Mer tid til Omsorg. Norges ledende utvikler og leverandør av Helse- og omsorgsteknologi

Velferdsteknologi i Sarpsborg. Mona Kristoffersen, Sarpsborg kommune

Agenda. 1. Utfordringsbildet. 2. Mål for prosjektet. 3. Prosjektplan. 4. Neste steg

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk

Velferdsteknologiske løsninger i Vadsø kommune HRO. Status, erfaringer og utfordringer

Kontrollrapport. Kontrollobjekt: Bærum kommune Sted: Bærum

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Velferdsteknologi på Agder

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen

Innovasjon i norske kommuner Hva skjer? og hva gjør gode innovasjonskommuner? Innlegg på SAFO-konferanse 28. januar 2017 Henrik D.

TELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Avstandsoppfølging av KOLS, diabetes type 6, hjertesvikt, psykisk helse og komorbiditet

Velferdsteknologi i Frogn. Aud Palm, enhetsleder

Velferdsteknologi - sett fra elektrobransjen

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET

Atri-X visningsarena for frihets- og velferdsteknologi. Kathrine Holter, spesialrådgiver/ergoterapeut Kari Kongshavn, spesialrådgiver/fysioterapeut

Spredningsprosjektet Hanne Husaas, Seksjon for Velferdsteknologi, Helseetaten

Avstandsoppfølging av personer med kronisk syke

Oslo kommune. Bydel Sagene. Møtebok

Hverdagsmestring Velferdsteknologi Hverdagsrehabilitering

Transkript:

Oslo kommune VIS Velferdsteknologi i Sentrum Nasjonalt velferdsteknologiprogram: Utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Ved: Mads Herfindal Haakonsen, fysioterapeut i Seksjon Hverdagsmestring og prosjektleder for velferdsteknologiprogrammet i bydel St.Hanhsaugen ehelseuka

VIS - Velferdsteknologi i Sentrum VIS består av bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og Lovisenberg Diakonale sykehus, samt utstyrsleverandør og teknisk leverandør Dignio as. Forskningspartnere i prosjektet er Intro International as, Arkitektur- og designhøgskolen og Handelshøyskolen BI. Nasjonalt velferdsteknologi Program 32 kommuner fordelt på 10 prosjekt ble høsten 2013 valgt ut til å delta i Nasjonalt velferdsteknologi Program (NVP). Disse mottok til sammen 32 millioner kroner i tilskudd fra Helsedirektoratet og inngår i programmets kunnskapsnettverk. Alle kommunene som får tilskudd fra velferdsteknologiprogrammet inngår i kommunenettverket. KS drifter nettverket og har også ansvar for å utvikle Velferdsteknologiens ABC. Disse erfaringene fra utviklingsfasen skal spres, og ABCèn er viktig basis for skaleringsfasen når nye kommuner skal tas opp i programmet.

Overordnet prosjektmålsetning Implementere en trygghetspakke og medisinske løsninger for ulike diagnoser der bydelene kan teste om konkrete velferdsteknologiske løsninger kan løse oppgaver i forhold til viktige satsingsområder i helse- og omsorgstjenesten Mobilitet og fleksibilitet, både teknologisk og organisasjonsmessig er viktige elementer som skal testes ut i prosjektet

Prosjektet omfatter to ulike teknologier Teknologi Hensikt Trygghets- og sikkerhetsteknologi Utstyr Trygghetsalarm Medisindosett Video Teknologi for behandling og pleie Skape trygge rammer rundt enkeltindividets liv og mestring av egen helse Glucosemåler Vekt Blodtrykksmåler Spirometer Temperaturmåler Pulsoksymeter Nettbrett med spørsmål Oppfølgingssystem Motta alarmer og medisinske data Lagring av data og annen historikk Journalføring av tiltak Kommunikasjon med pasient

Erfaringer før prosjektet KOLS-prosjekt i bydel St. Hanshaugen Prosjektets formål - valg av brukergruppe Kvalitativ vurdering av velferdsteknologiske løsninger KOLS - økende gruppe i samfunnet Hyppige sykehusinnleggelser Samarbeidet med Dignio Valg av målinger Utforming av brukergrensesnittet Valg av brukere Utvalg blant mottakere av tjenester i bydelen Inklusjons-/eksklusjonskriterier Interesse

VIS - 1. fase 01.01.14 31.08.14 Bydel Grünerløkka Totalt i fase 1: 5 Pilly og 5 mobile trygghetsalarmer. Organisering: direkte inn i Hjemmesykepleien. Bydel Sagene Totalt i fase 1: 5 Pilly og 5 helsesjekk (fokus på underernæring og/eller blodsukkermonitorering). Organisering: kortvaring oppfølging + opplæring i Innsatsteam (Søknadskontoret), langvarig oppfølging hos Hjemmesykepleien. Bydel Gamle Oslo Totalt i fase 1: 4 Pilly, 6 helsesjekk (3 KOLS og 3 diabetes). Organisering: direkte inn i Hjemmesykepleien, prosjektleder organisert under Søknadskontoret. Bydel St. Hanshaugen (BSH) Totalt i fase 1: 20 mobile trygghetsalarmer, 10 Pilly og 10 helsesjekk. Organisering: kortvarig oppfølging og opplæring i Seksjon Hverdagsmestring, langvarig oppfølging hos Hjemmesykepleien.

Målinger og alarmhåndtering ehelseuka

Målinger og alarmhåndtering ehelseuka

Målinger og alarmhåndtering Pilly - via GSM til Dignio Prevent på nettbrett + SMS Mobil trygghetsalarm - via GSM til Dignio Prevent + SMS Helsesjekk - Bluetooth til nettbrett hos bruker, deretter via GSM til Dignio Prevent + SMS Mottakere av alarmer koordinerende og/eller ansvarsvakt, samt pårørende hvis ønskelig.

Mål Fokus på å få den enkelte til å se hvor man, ved hjelp av strategier og ny teknologi, kan legge til rette for økt egenmestring hos bruker, samtidig som man bevarer følelsen av trygghet, og på den måten effektiviserer sitt eget bidrag hos bruker (Hverdagsrehabilitering/Hverdagsmestring). Gi bruker økt ansvar for og innsikt i egen sykdom. Ved dette frigjøre tid til andre, mer hjelpetrengende brukere. Utsette behovet for hjemmebaserte tjenester. Redusere timeantallet av allerede mottatte tjenester. Redusere antallet sykehusinnleggelser. Øke muligheten til å bo hjemme lenger med økt livskvalitet. Øke pårørendes trygghet. Rask implementering i drift ikke prosjekt på siden av driften.

Erfaringer og utfordringer Systemet Stabilt Rask hjelp ved feil Brukerreaksjoner Trygghet Mestring Kjennskap til egen sykdom og begrensninger

Erfaringer og utfordringer Tidkrevende opplæring av brukere og ansatte. Motvilje mot teknologi og manglende personkontakt blant brukere og ansatte. Implementering i journalsystem (Gerica) dobbel dokumentering.

Fremtiden hva når prosjektmidler tar slutt? ehelseuka - Ikke gjøre seg avhengig av midlene i prosjektperioden. Bruker disse til å bli trygge på utstyret og måten å jobbe på - Bruke midler til å implementere og komme i gang - Omorganisering av tjenesten mye viktigere enn selve teknologien - Frigjøre midler ved å få en mer effektiv tjeneste - Dele på ansvar og på hvem som eier hva - Bruker eier noe? - NAV eier noe? - Behandlingshjelpemidler? - Bydelen selv, kjapt på plass. Midlertidige beohv?

Spørsmål? Takk for meg!