UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN



Like dokumenter
UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning

Jæren distriktspsykiatriske senter

Førstehjelp ved selvmordsfare

Førstehjelp ved selvmordsfare

Arbeidsgruppe utdanning

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Kropp og selvfølelse

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Kropp og selvfølelse

Høringsuttalelse - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Søkerveiledning. Spesialistgodkjenning for bioingeniører vedlegg 1

Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Allmennmedisin

Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin

Påmelding: Det er totalt 24 plasser på kurset. Først til mølla gjelder og plassene fordeles ellers ut fra skjønn.

Legesenteret som veiledningssted for turnusleger

Rapport fra arbeidsgruppen - etterutdanning

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening

Ny turnusordning for leger Kommuneoverlegemøte 2013 Hovde Gård

i SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr.

Attest for praktiske ferdigheter i allmennmedisin

ALIS VEST TILTAK FOR KVALIFISERING OG REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Sak 21 - Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen

Stressmestringskurset Arbeid og avspenning

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger

VEILEDET TJENESTE FOR ALLMENNLEGER

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Gastroenterologisk kirurgi

Spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsam

Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger

Ny spesialistutdanning

Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt

Ny spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene

2.4 Kompetanseplan for seksjon for kurative tjenester 2013

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

Nidelvkurset 6. februar - 8. februar 2019

Spesialistutdanningen og karrieremuligheter

Høringsuttalelse - Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke

Lis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene

Høring: Veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (18/18320)

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør

I forskrift 21. desember 2000 nr om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling

Spesialistutdanningen - hvor vil vi?

MEDLEMSBULLETIN FOR NORSK FLYMEDISINSK FORENING

Arbeidsgiver har ansvaret for å legge forholdene til rette slik at legene får anledning til å gjennomføre spesialistutdanningen.

Utplassering» i allmennpraksis

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Orientering om konsekvensen av nye forskrifter om krav til og organisering av kommunal legevaktsordning

Gir forskriften bedre tilgang til legehjelp?

Legesenteret som veiledningssted for turnusleger (og studenter)

Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport

Hensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære:

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes september 2012 Rica hotell

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

Spesialistgodkjenning for bioingeniører

Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

Opplæringsdelens obligatoriske del:

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016

R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Onsdag 28. mars 2012 Park inn

TILTAK FOR KVALIFISERING OG REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE PROSJEKT FOR REKRUTTERING AV LEGER TIL KOMMUNENE I HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Helsedirektoratet ønsker å fremheve følgende i sitt høringssvar:

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!

Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019

Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning

Forlengelse av overgangsordningen for kurskrav knyttet til spesialistreglene i patologi

Ny turnusordning for leger

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til lokalsykehus og primærhelsetjenesten som undervisningsarena

dr. Oscar Olsen seminar 2016 Når sekstiåtterne blir pensjonister: Om aldring og rusmiddelbruk

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

Transkript:

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets utforming vil være avgjørende for om et kurs skal kunne godkjennes som klinisk emnekurs. Et klinisk emnekurs skal inneholde ett klinisk fagområde i minimum 15 timer. Dersom kurset omhandler flere kliniske fagområder blir det ikke godkjent som et klinisk emnekurs men som et valgfritt kurs. Det godkjennes maksimum 60 valgfrie kurspoeng i samme emne. Norske nettkurs godkjennes med inntil 75 kurspoeng hvorav 2 kan være kliniske emnekurs. Praksisbesøk (10 poeng/dag inntil 100) Praksisbesøk er obligatorisk både i videre- og etterutdanningen med 20 poeng, dvs. 2 dager. I videreutdanningen må man gjøre gjensidig praksisbesøk. Dette skal ideelt være gjensidig av to allmennpraktiserende kolleger, men basiskravet er at man selv gjør et besøk og mottar et besøk. Besøkene skal gjennomføres i Norge. I etterutdanningen velger man fritt om man vil gjøre det gjensidig eller ikke. Spesialistkomiteen i allmennmedisin har godkjent at man kan gjøre praksisbesøk sammen med en kollega innenfor andre allmennmedisinske arbeidsområder - dvs. at man f.eks. kan ha praksisbesøk i annen klinisk stilling, så som tilsynslege på alders - eller sykehjem, på helsestasjon etc. Man kan ha 5 av ialt 10 mulige praksisbesøk sammen med en og samme kollega. Har man en god grunn til flere besøk hos samme kollega, må det redegjøres for grunnen til dette. Praksisbesøk kan også gjøres av kolleger i en gruppepraksis. Skjema for dokumentasjon finnes på Helsedirektoratets nettsider. Det godkjennes også praksisbesøk i utlandet i videreutdanningen bare som valgfri aktivitet. Man må da godtgjøre at man behersker landets språk. Man kan bare ta to slike praksisbesøk i utlandet. 1

Fond II dekker utgifter til praksisbesøk i hjemsteds- og nabofylke. Små gruppevirksomhet (1 poeng/time: Inntil 130 p. i videreutd. og 150 p. i etterutd.) Smågruppevirksomhet er obligatorisk i etterutdanningen, men godkjennes også som valgfrie poeng i videreutdanningen. Smågrupper er en lokal gruppe av leger - tverrfaglige grupper godkjennes ikke. Intensjonene er at gruppene skal ta opp problemstillinger i deltakernes kliniske praksis. Smågruppevirksomhet i utlandet godkjennes ikke. Minste størrelse på en gruppe er tre deltakere. Et gruppemøte kan godkjennes hvis minst to deltakere er til stede. I en smågruppe med bare tre deltakere må alle tre være allmennpraktikere. Spesialist i annet fagområde kan delta dersom gruppen består av mer enn tre. Som for veiledningsgruppene bør ikke deltakerantallet overstige 12. For at gruppevirksomhet skal merittere, må man ha deltatt minimum 6 timer per 12 måneder. Spesialistetskomiteen i allmennmedisin har valgt å ikke definere noen minimumstid for hvor raskt man kan gjennomføre 20 poeng smågruppevirksomhet. Det er kun deltakelse i smågrupper som teller, evt. innledningsforedrag som deltakere holder i en smågruppe vil ikke merittere som foredrag. Det er ikke krav til program og det skal således i hovedsak ikke brukes forelesere. Legemiddelindustrien kan ikke ha ettermøter evt. middag med gruppene, heller ikke betale lokaler etc. Sentralstyret i Legeforeningen har vedtatt at smågruppevirksomhet skal være totalt fri for medvirkning fra industrien på alle måter for at dette skal telle i videre- og etterutdanningen. Fond II dekker eventuelle reiseutgifter til smågruppevirksomhet innenfor to nabofylker, overnatting dekkes normalt ikke. Smågrupper skal registreres i Legeforeningens sekretariat, Enhet for primærhelsetjeneste og psykiatri v/ruth Skolseg. Skjema finnes på Legeforeningens nettsider. Dagsbesøk Poliklinikk/Spesialist (7 poeng/dag inntil 70) Besøket må attesteres av den sykehuslegen/spesialisten som besøkes. 2

Skjema finnes på Helsedirektoratets internettsider. Det vil være større sjanse for godt utbytte av slike besøk hvis man setter opp og diskuterer en målsetting for en slik besøksdag. Det kreves at legen er i klinisk allmennpraksis. Det kan gjøres inntil 2 besøk (14 poeng) i utlandet. Strukturert hospitering på sykehus (10 poeng/dag inntil 90) Hospitering på sykehus i Norge skal godkjennes av kurskomiteen i fylket. Det må settes opp en timeplan for hver dag og kandidaten bør delta i previsitt/morgenmøter, visitter, avdelingens undervisningsprogram samt andre fellesmøter. Etter hospiteringen skal det lages en evalueringsrapport som sendes kurskomiteen for godkjenning. For å få godkjenning kreves at legen er i klinisk allmennpraksis. Ordinær sykehustjeneste kan således ikke telle som strukturert hospitering på sykehus. Fond 2 har vedtatt at utgifter i forbindelse med hospitering ved det lokale sykehus, sentralsykehus eller regionsykehus legen sokner til, dekkes på lik linje med utgifter til kurs. Godkjenning av hospiteringsoppholdet fra kurskomiteen skal vedlegges søknaden. Hospitering på sykehus i utlandet kan evt gi tellende poeng ved innsending av beskrivelse av sykehuset, innholdet i hospiteringen samt bekreftelse fra sykehuset + rapport fra besøket. Ordinær sykehustjeneste (40 poeng/måned - inntil 120) Sykehustjeneste i etterutdanningen teller 40 poeng per måned - inntil 120 poeng. Dette betyr at det ikke lenger er krav om en 3-måneders stilling (som i videreutdanning), men at ordinær sykehustjeneste godkjennes ned til 1 måned i etterutdanningen. (Kravet i de generelle spesialistregler om min 50% stilling gjelder) Ordinær sykehustjeneste utover det ene året som kreves, gir ikke ekstra uttelling i videreutdanningen. Felleskonsultasjon med egen pasient sammen med spesialist i 2.linjetjenesten (1 poeng per konsultasjon - inntil 50) Konsultasjonene kan foregå enten i allmennpraksis eller hos spesialist i annenlinjetjenesten (også klinisk psykolog). Dokumentasjon skrives av spesialisten som besøkes. 3

Det godkjennes også besøk av barnelege på helsestasjon, spesialisten må dokumentere antall konsultasjoner som har funnet sted. Videokonsultasjon med pasienten tilstede kan godkjennes. Telefonkonsultasjon godkjennes ikke. Åpen møteserie på sykehus eller lokalt (Inntil 80 poeng) Det er forskjell på en smågruppe og åpen møteserie. Smågruppen består av en lukket gruppe leger, møteserier arrangeres ofte som et samarbeid mellom lokalsykehus og en gruppe leger. Den er åpen for kolleger i et område der allmennpraktikerne er en viktig målgruppe. Man må ha deltatt minimum 6 undervisningstimer ila. 12 mndr for godkjenning. Program for møteserier sendes til fylkets kurskomite for godkjenning. Spesialitetskomiteen i allmennmedisin har videre vedtatt at en møteserie som omhandler samme kliniske emne kan ekvivalere et klinisk emnekurs under forutsetning av minimum 15 timers deltakelse. Det må da rettes søknad til spesialitetskomiteen slik som for kurs. Praksislærervirksomhet/veiledning av turnuslege /veiledning i allmennmedisinsk forskning/veiledning av lege som skal ha veiledet tjeneste i henhold til forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon (inntil 100 poeng). Praksislærervirksomhet (student utplassert i praksis) 1 poeng per dag Student utplassert på helsestasjon m.v. 1 poeng per dag Gruppeveiledning på institutt eller ute i praksis 1 poeng per time Forelesning for studenter på instituttet 4 poeng per forelesning Disse aktivitetene kommer alle inn under praksislærervirksomhet. Dokumentasjon for praksislærervirksomhet, student utplassert og veiledning i allmennmedisinsk forskning utstedes av vedkommende Institutt/Universitet. Dokumentasjon for veiledning av turnuslege og veiledning for å praktisere for trygden må skje på fastsatt skjema som finnes på Legeforeningens nettsider. Skjemaene benyttes som dokumentasjon ved søknad om spesialistgodkjenning. Det gis inntil 20 poeng per halvår. 4

Gruppeveiledning av turnusleger godkjennes med et poeng per dokumentert time begrenset til 20 poeng per halvår. Liste over aktiviteter/timer attesteres av fylkeslegen Veiledning av utenlandsk lege og utenlandsk student utplassert 1 poeng per dag (inntil 20 per halvår). Veiledningsvirksomhet (1 poeng/time inntil 160) Å være veileder i allmennmedisin teller med inntil 160 poeng i en godkjenningsperiode (resertifisering). 20 timer av veiledervirksomhet kan telle som 20 poeng smågruppevirksomhet. Resterende veiledningstimer (inntil 160) godkjennes som valgfrie poeng. Veiledningstimene betraktes som en serie og kan derfor overføres i sin helhet når veiledningen er sluttført. Timene kan også deles mellom to resertifiseringsperioder. Veileder i arbeidsmedisin og samfunnsmedisin får godkjent 120 valgfrie poeng. Spesialistkandidater får timer utover de obligatoriske 120 tellende som smågruppevirksomhet. Spesialister i allmennmedisin som deltar i veiledningsgruppe i samfunnsmedisin kan få godkjent 30 timer valgfrie poeng i etterutdanningen for dette. Veiledning i etterutdanningen (i smågrupper) (KTV) teller som valgfrie poeng etter dok fra instituttet. Originalforelesning for leger/medisinstudenter (4 poeng per forelesning - inntil 40) Det gis 4 poeng for forelesning opptil 60 minutter. Ved 90 minutter gis 8 poeng. Det er tilstrekkelig med kursprogram som dokumentasjon. Demo av poster på kongresser teller med 4 poeng. Forelesninger for sykepleierstudenter eller annet helsepersonell teller ikke. Presentasjon av abstract eller poster på kongresser godkjennes med 20 poeng (bare for førsteforfatter). Sensorvirksomhet (1 poeng/45 min - inntil 60) Arbeid som sensor/eksaminator i allmennmedisin teller med 1 poeng/45 min. Dette gjelder for medisinske studenter ikke for annet helsepersonell. 5

Vitenskapelig tidsskriftartikkel (inntil 50 poeng) Førsteforfatterskap gir 50 poeng. Medforfatter kan få inntil 25 poeng. Tidsskriftet må holde et nivå på linje med den vitenskapelige del av Legeforeningens tidsskrift. Veiledet allmennmedisinsk forskning (40 poeng/måned inntil 120 poeng) Emnet må være allmennmedisinsk relatert og forskningen skal foregå i en lønnet stilling under veiledning. Arbeid i kontrollkommisjon/abortnemnd/perinatalkomite (1 poeng/time a 60 min inntil 60) Det gis poeng for møtevirksomhet, tilsynsbesøk og evt saksbehandling av enkeltsaker. Kurs gir ikke poeng. Tjeneste ved ulike helserelaterte institusjoner Dette skal være heltidsstillinger i institusjoner som bruker leger i sine stillinger som konsulenter. Praksiskonsulentvirksomhet (inntil 120 poeng) Er godkjent med 2 poeng per arbeidsdag som valgfrie poeng i etterutdanningen. Antall arbeidsdager attesteres av ansvarlig ved sykehuset/i kommunen. Gis samme poeng for praksiskoordinator dok av overlege eller kommuneoverlege (foretaket). Bruk av leif it allmennmedisin med personlig læreplan (Inntil 10 p) Dokumenteres ved innsending av alle skjemaene attestert av kollega. Tverrfaglig kvalitetsforbedringsgruppe/gjennomføring av kvalitetsforbedringsprosjekt ved legekontor (inntil 20 poeng) Dokumenteres ved innsending av rapport/beskrivelse av prosjektet og angivelse av antall timer som er brukt til prosjektet. 6