Møteprotokoll Innvandrerråd Møtedato: 02.01.2014 Fellesmøte med flere kommunale råd Tidspunkt: 16:00-18:00 Møtested: Steinkjer rådhus, Galleriet Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Daryoush Shirazi Shahvand Nestleder Espen Elnan Solheim Medlem AP Marna G. Nilsson Ramsøy Medlem SP Følgende fra administrasjonen møtte: Rådgiver Anders Haraldsen - Gerd Hammer som sekretær
Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt off. PS 14/1 Høring - Innvandrerrådet - kommuneplanens samfunnsdel 2014-2017
PS 14/1 Høring - Innvandrerrådet - kommuneplanens samfunnsdel 2014-2017 Behandling i Innvandrerråd - 02.01.2014: Omforent forslag til vedtak: Det er bra at inkludering og mangfold er et gjennomgående tema. I slagordet «åpen, lys og glad» legges det at man ønsker et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Det legges også vekt på at det skal jobbes forebyggende framfor reparerende. Det er også en visjon at alle skal oppleve livsglede, mestring og god helse. Alle skal ha mulighet for å delta aktivt i fellesskapet, og det forutsettes at alle slutter opp om de demokratiske grunnverdiene samfunnet vårt er bygget på. I begrepet mangfold legges at man ønsker å bruke forskjellighet i erfaringer og tenkemåter til å berike utviklingsprosesser. Inkludering skal da brukes som et redskap for å oppnå mangfold. Her er det viktig at alle kjenner seg inkludert i et fellesskap. Mangfold og inkludering vurderes i planen på områder som etnisitet, alder, funksjonshemming og kjønn. Det er positivt at alle tjenesteenheter i løpet av planperioden skal vurdere minst ett av sine områder som de tester i forhold til mangfold og toleranse. Vi har gått gjennom alle «blå bokser» i planen (prioriteringer og tiltak i planperioden) og sett på hva som konkret er foreslått på området inkludering og mangfold, og gitt vår vurdering i forhold til det. 3. Regional utvikling/strategi, s. 22-23: her forventes mulig positiv effekt av at Steinkjer får en sterkere regional posisjon, at Steinkjer skal ivareta sin rolle som fylkeshovedstad ved å være raus og romslig overfor andre, og at steinkjerprofilen skal brukes som verdigrunnlag for kommunal og interkommunal handling. Det er veldig bra om alle greier å ha med definisjonen på «åpen, lys og glad» i alt de gjør. Om det skal utgjøre en forskjell må dette konkretiseres, og man må skoleres/inspireres slik at man vet hva dette betyr i praksis i samhandling med de andre kommunene og innad i kommunen. Hvis våre holdninger skal ha noen som helst smitteeffekt til andre kommuner, eller i vår rolle som fylkeshovedstad, må vi ha stor forståelse av hva det betyr i praksis. Holdninger må føre til handlinger. 4. Samferdsel s 30-31: her forventes mulig positiv effekt av det legges til rette for sykling og gange i kommunen, og at det bygges slik vei i 4 km avstand fra skolene. Det forventes også effekt av god internettilgang og bedring av fiberkapasiteten. At alle innbyggerne i kommunen har tilnærmet lik mulighet til internett er viktig. Likeledes har det positiv helsemessig effekt å ta seg fram til skolen ved bruk av egen energi framfor å bli kjørt. Vi er usikker på hvordan dette kan ha en positiv effekt på mangfold og inkludering. 5. Næringsliv /- utvikling s 39 40 her forventes mulig positiv effekt av at det utarbeides en felles næringsstrategi for Inn-Trøndelagsregionen og at det gjennomføres en analyse av næringsarealer med sikte på felles bruk og utvikling. Steinkjer skal utnytte sine sterke kompetanseområder og styres gjennom klynger og ved å etablere nye virksomheter. Det er opplistet noen viktige kompetanseområder. Nyskaping og entreprenørskap skal stå i fokus i et Næringscampus. Det er tenkt utviklet kompetansepakker til næringsliv og offentlig sektor. Steinkjer skal ha et overskudd av arbeidsplasser. Det er ønske om at andelen unge voksne blir større. Steinkjer skal styrke sin posisjon på områder som: helserelaterte tjenester, kulturbasert næring, reiselivsbasert næring, arrangementsutvikling, regionalt idrettssenter, inkluderende areaer. Det er ikke enkelt å se sammenhengen mellom at Steinkjer styrker sin rolle som næringsaktør i regionen, og mangfold og inkludering. Om det skal ha positiv effekt for de som er utenfor arbeidslivet i dag, må dette være arbeidsplasser som i større grad inkluderer de som i dag er marginalisert i arbeidsmarkedet. Det må også gjøre det enklere for nye nordmenn å starte bedrifter. Vi foreslår at det på området «Inkluderende arenaer» settes i gang et arbeide for å arrangere «Fredrikke-seminar» en uke
hvert/annethvert år i 8. mars uka. Det skal da settes fokus på likestilling og mangfold. Likestilling og mangfoldutvalget, og innvandrerrådet får ansvar for å arrangere denne uka. 6. Stedsutvikling s 54. Her er det forventet merkbar positiv effekt av Ungboprosjekt der man skal skaffe unge under 35 år tjenlig bolig. Man skal øke utviklingskraften i lokalsamfunn ved å satse på frivilligsentraler. Det skal satses på bredbånd ved bruk av bygdefibermodellen. Vi kan ikke se at det nevnte pkt j finnes i blå boks. Det er forventet mulig positiv effekt av å styrke kompetansen innen prosessledelse, kommunikasjon og formidling, av å gjennomføre stedsutviklingsprosesser i samarbeid med næringsliv, frivillige og enkeltinnbyggere. Det skal gjennomføres helhetlige samfunnsutviklingsprosjekt for grendesentra, også boligutvikling i utvalgte bygder og grendesentra. Det er også forventet en mulig positiv effekt av at man samler viktige kulturinstitusjoner omkring torget og at vi får grøntområder i sentrum. Det er også forventet mulig positiv effekt av at det arbeides med kulturminnemangfold og lokale, regionale og nasjonale arenaer for kunst, kultur og idrett. Det er forventet en positiv effekt av alle prioriterte tiltak på stedsutvikling. Hvis det skal få en positiv effekt for nye nordmenn og for ungdom som sliter med å skaffe seg fast inntekt, må det legges spesielt til rette for denne gruppen, og de må inkluderes i forarbeidet. Hvis frivilligsentralene skal få med fler i frivilligarbeidet eller at fler skal ha nytte av frivillig-innsatsen som gjøres, må frivilligsentralene tilføres kunnskap om dette, og det må ligge inn i en avtale med kommunen. Når mennesker definert som «innenfor» og mennesker som (av seg selv eller av samfunnet) definerer seg som «utenfor» kan vi begynner å arbeide i lag mot et mål, kan vi få merkbar effekt av tiltaket. Vi tror ikke at prosjektet bygdefiber har annen effekt enn rettferdig fordeling av godene over hele Steinkjer, - noe som passer med slagordet om å ta hele Steinkjer i bruk. Det er ikke at man har bredbånd som utgjør en forskjell, men måten man nyttiggjør seg det. Vi kan ikke se at nye grupper vil ha positiv effekt av at kommunen styrker sin kompetanse innen prosessledelse, kommunikasjon og formidling, eller ved at det gjennomføres stedsutviklingsprosesser i samarbeid med andre om dette ikke er rettet spesielt mot nye nordmenn, og grupper som ellers faller utenom slike demokratiske prosesser. Kommunen må da være på deres arena for å høre hva som er viktig for dem, for så å komme med forslag til tiltak. Det kan ha positiv effekt om man ved å samle kulturinstitusjoner, og videreutvikler grøntområder i sentrum gjøres på en slik måte at det oppleves som et sted folk har lyst til å møtes. Grupper som ønskes inkludert må da være med i planleggingen, og gjerne delaktig i gjennomføringen for å få et eierforhold, og med det et ønske om å oppsøke stedene etterpå. 7. Velferdsutfordringer s 59 60. Her er det forventet merkbar positiv effekt på at man skal ha målrettede innsats om utsatte grupper, tiltak på familienivå, og ved å finne samhandlingsmodeller rettet mot partnere utenfor kommunens organisasjon, som f.eks frivilligheten og sosiale entreprenører, og ved å samarbeide med andre kommuner. Det forventes merkbar positiv effekt av å styrke vekst/attføringsbedriftene som et redskap for å få folk ut i arbeid/ tilbake i arbeid. Man forventer mulig positiv effekt av ei tung satsing på forebyggende arbeid, som empowerment, fokus på tidlig innsats, ved at man prioriterer barn og unge, og ved å ha fokus på friskhetsfaktorer. Man forventer også en mulig positiv effekt av økte budsjettrammer for forebyggende virksomhet, om man i starten får øremerkede midler slik at man over tid vil redusere behovet for ekstraordinære velferdstiltak. Hjelpeapparatet skal få mer kunnskap om hjelp til selvhjelp. Det er også forventet mulig positiv effekt av å legge om inntektssystemet, eller evt ved økte overføringer. Vi mener det er positivt at innsatsen skal rettes mot de grupper som trenger det mest, og at man endrer til å se hele familien og ikke bare enkeltindividene. Dette må også bety at foreldre skal øke sin foreldrekompetanse, og at man er tydelig på hva som forventes. For å få til dette trenger hjelpepersoner kunnskap om de de skal hjelpe, spesielt om foreldrene er innvandrere. Vi har tro på et samarbeid med frivilligheten og sosiale entreprenører, men disse må ha klare og definerte oppgaver.
Forebyggende arbeid er alltid bra, men der det er snakk om sosial arv, vil man ikke se resultatet før det har gått en generasjon. Det vil være viktig at «inkludering i samfunnet» ses på som en friskhetsfaktor, noe som trolig betyr at den «boksen» må utvides. Samarbeid med attføringsbedrifter/vekstbedrifter er positivt, - her må det søkes samarbeid med flere, slik at det er mulighet for å skreddersy opplegg. Vi mener at kunnskap om mangfold, inkludering og deltakelse er viktig for at Steinkjer som kommune og samfunn skal bli et bedre sted å bo for alle. Denne kunnskapen skal så føre til handling. For at det skal skje må mange ha kunnskapen og vilje til endring. Vi gjentar vårt forslag om seminar om likestilling og mangfold i 8. mars uka hvert / annethvert år. Når det gjelder omlegging av det økonomiske systemet for at kommunen skal styrke sin økonomi, vil det på lengre sikt være positivt, men da må det prioriteres å bruke midlene i forebyggende arbeid. 8. Kommunale tjenester Det er forventet merkbar positiv effekt av at det skal utarbeides en rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi. Det forventes mulig positiv effekt av at man skal gjøre tilpasninger i organisasjonen der dette bedrer tjenesteytinga, og denne skal tilpasses brukernes behov. Arbeidsgiverpolitisk dokument fra 2012 skal følges opp av en handlingsplan. Det kommunale systemet skal gås gjennom med tanke på å bedre samordning på systemnivå og oppfølging av systemet, - det tenkes da spesielt på forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Brukerdialogen skal være god, og brukerundersøkelser skal brukes når det gjelder arbeidsmiljø og tjenestetilbud. Hvis man skal få en merkbar positiv effekt av en rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi, må man plukke ut individer som også kan ha en del utfordringer (kommunen er vel en IA bedrift). Det bør være en uttalt strategi at flere nye nordmenn også skal rekrutteres inn i jobber de i dag ikke innehar i Steinkjer kommune, også på rådhuset, i lærerroller på skolene osv. Kanskje ordfører og/eller rådmannen kunne få en innvandrer-rådgiver/samtalepartner som har kunnskap om det norske samfunnet og om det å være ny i Norge. Kommunen bør jobbe målretta for at flere som i dag ikke har papirer på at de er kvalifisert, får vist dette på tilpassa prøver. Hvis det skal gjøres endringer for å tilpasse ALLE brukere, er det viktig at alle nivå i kommunen som skal fatte slike beslutninger (politisk og administrativ) skaffer seg kunnskap om de grupper om oftest faller utenfor, eller som treng litt ekstra hjelp for å kunne greie seg bedre selv. Alle våre innbyggere har meining om hva som må til for at de skal ha et godt liv, - noen grupper må kanskje i tillegg ha andre spørreskjema enn de vi nå bruker når vi ønsker å høre «Folkestemmen». Til slutt: Dette er en plan som uttrykker ønske om inkludering og mangfold. Vi mener likevel det er for få konkrete og gjennomførbare forslag som er spesielt målretta mot dette. Vi har her gitt våre vurderinger av prioriteringer og tiltak i planperioden, og ønsker å fremme konkret forslag om; Det skal arrangeres et Fredrikke-seminar 8. mars-uka, hvert år eller annethvert år. Seminaret skal ha som fokus økt likestilling og mangfold i Steinkjersamfunnet. Innvandrerrådet og Likestilling- og mangfoldrådet har sammen med frivillige og andre samarbeidspartnere ansvar for gjennomføringa av seminaret. Likestilling- og mangfoldutvalget og / eller Innvandrerrådet kan også ta initiativ til andre arrangement, som har som mål å styrke samfunnets kompetanse eller belyse de omtalte områdene. Omforent forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Innvandrerråd - 02.01.2014: Det er bra at inkludering og mangfold er et gjennomgående tema. I slagordet «åpen, lys og glad» legges det at man ønsker et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Det legges også vekt på at det skal jobbes forebyggende framfor reparerende. Det er også en visjon at alle skal oppleve livsglede, mestring og god helse. Alle skal ha mulighet for å delta aktivt i fellesskapet, og det forutsettes at alle slutter opp om de demokratiske grunnverdiene samfunnet vårt er bygget på. I
begrepet mangfold legges at man ønsker å bruke forskjellighet i erfaringer og tenkemåter til å berike utviklingsprosesser. Inkludering skal da brukes som et redskap for å oppnå mangfold. Her er det viktig at alle kjenner seg inkludert i et fellesskap. Mangfold og inkludering vurderes i planen på områder som etnisitet, alder, funksjonshemming og kjønn. Det er positivt at alle tjenesteenheter i løpet av planperioden skal vurdere minst ett av sine områder som de tester i forhold til mangfold og toleranse. Vi har gått gjennom alle «blå bokser» i planen (prioriteringer og tiltak i planperioden) og sett på hva som konkret er foreslått på området inkludering og mangfold, og gitt vår vurdering i forhold til det. 3. Regional utvikling/strategi, s. 22-23: her forventes mulig positiv effekt av at Steinkjer får en sterkere regional posisjon, at Steinkjer skal ivareta sin rolle som fylkeshovedstad ved å være raus og romslig overfor andre, og at steinkjerprofilen skal brukes som verdigrunnlag for kommunal og interkommunal handling. Det er veldig bra om alle greier å ha med definisjonen på «åpen, lys og glad» i alt de gjør. Om det skal utgjøre en forskjell må dette konkretiseres, og man må skoleres/inspireres slik at man vet hva dette betyr i praksis i samhandling med de andre kommunene og innad i kommunen. Hvis våre holdninger skal ha noen som helst smitteeffekt til andre kommuner, eller i vår rolle som fylkeshovedstad, må vi ha stor forståelse av hva det betyr i praksis. Holdninger må føre til handlinger. 4. Samferdsel s 30-31: her forventes mulig positiv effekt av det legges til rette for sykling og gange i kommunen, og at det bygges slik vei i 4 km avstand fra skolene. Det forventes også effekt av god internettilgang og bedring av fiberkapasiteten. At alle innbyggerne i kommunen har tilnærmet lik mulighet til internett er viktig. Likeledes har det positiv helsemessig effekt å ta seg fram til skolen ved bruk av egen energi framfor å bli kjørt. Vi er usikker på hvordan dette kan ha en positiv effekt på mangfold og inkludering. 5. Næringsliv /- utvikling s 39 40 her forventes mulig positiv effekt av at det utarbeides en felles næringsstrategi for Inn-Trøndelagsregionen og at det gjennomføres en analyse av næringsarealer med sikte på felles bruk og utvikling. Steinkjer skal utnytte sine sterke kompetanseområder og styres gjennom klynger og ved å etablere nye virksomheter. Det er opplistet noen viktige kompetanseområder. Nyskaping og entreprenørskap skal stå i fokus i et Næringscampus. Det er tenkt utviklet kompetansepakker til næringsliv og offentlig sektor. Steinkjer skal ha et overskudd av arbeidsplasser. Det er ønske om at andelen unge voksne blir større. Steinkjer skal styrke sin posisjon på områder som: helserelaterte tjenester, kulturbasert næring, reiselivsbasert næring, arrangementsutvikling, regionalt idrettssenter, inkluderende areaer. Det er ikke enkelt å se sammenhengen mellom at Steinkjer styrker sin rolle som næringsaktør i regionen, og mangfold og inkludering. Om det skal ha positiv effekt for de som er utenfor arbeidslivet i dag, må dette være arbeidsplasser som i større grad inkluderer de som i dag er marginalisert i arbeidsmarkedet. Det må også gjøre det enklere for nye nordmenn å starte bedrifter. Vi foreslår at det på området «Inkluderende arenaer» settes i gang et arbeide for å arrangere «Fredrikke-seminar» en uke hvert/annethvert år i 8. mars uka. Det skal da settes fokus på likestilling og mangfold. Likestilling og mangfoldutvalget, og innvandrerrådet får ansvar for å arrangere denne uka. 6. Stedsutvikling s 54. Her er det forventet merkbar positiv effekt av Ungboprosjekt der man skal skaffe unge under 35 år tjenlig bolig. Man skal øke utviklingskraften i lokalsamfunn ved å satse på frivilligsentraler. Det skal satses på bredbånd ved bruk av bygdefibermodellen. Vi kan ikke se at det nevnte pkt j finnes i blå boks. Det er forventet mulig positiv effekt av å styrke kompetansen innen prosessledelse, kommunikasjon og formidling, av å gjennomføre stedsutviklingsprosesser i samarbeid med næringsliv, frivillige og enkeltinnbyggere. Det skal gjennomføres helhetlige samfunnsutviklingsprosjekt for grendesentra, også boligutvikling i utvalgte bygder og grendesentra. Det er også forventet en mulig positiv effekt av at man samler viktige kulturinstitusjoner omkring torget og at vi får grøntområder i sentrum. Det er også forventet mulig positiv effekt av at det arbeides med kulturminnemangfold og lokale, regionale og nasjonale arenaer for kunst, kultur og idrett.
Det er forventet en positiv effekt av alle prioriterte tiltak på stedsutvikling. Hvis det skal få en positiv effekt for nye nordmenn og for ungdom som sliter med å skaffe seg fast inntekt, må det legges spesielt til rette for denne gruppen, og de må inkluderes i forarbeidet. Hvis frivilligsentralene skal få med fler i frivilligarbeidet eller at fler skal ha nytte av frivillig-innsatsen som gjøres, må frivilligsentralene tilføres kunnskap om dette, og det må ligge inn i en avtale med kommunen. Når mennesker definert som «innenfor» og mennesker som (av seg selv eller av samfunnet) definerer seg som «utenfor» kan vi begynner å arbeide i lag mot et mål, kan vi få merkbar effekt av tiltaket. Vi tror ikke at prosjektet bygdefiber har annen effekt enn rettferdig fordeling av godene over hele Steinkjer, - noe som passer med slagordet om å ta hele Steinkjer i bruk. Det er ikke at man har bredbånd som utgjør en forskjell, men måten man nyttiggjør seg det. Vi kan ikke se at nye grupper vil ha positiv effekt av at kommunen styrker sin kompetanse innen prosessledelse, kommunikasjon og formidling, eller ved at det gjennomføres stedsutviklingsprosesser i samarbeid med andre om dette ikke er rettet spesielt mot nye nordmenn, og grupper som ellers faller utenom slike demokratiske prosesser. Kommunen må da være på deres arena for å høre hva som er viktig for dem, for så å komme med forslag til tiltak. Det kan ha positiv effekt om man ved å samle kulturinstitusjoner, og videreutvikler grøntområder i sentrum gjøres på en slik måte at det oppleves som et sted folk har lyst til å møtes. Grupper som ønskes inkludert må da være med i planleggingen, og gjerne delaktig i gjennomføringen for å få et eierforhold, og med det et ønske om å oppsøke stedene etterpå. 7. Velferdsutfordringer s 59 60. Her er det forventet merkbar positiv effekt på at man skal ha målrettede innsats om utsatte grupper, tiltak på familienivå, og ved å finne samhandlingsmodeller rettet mot partnere utenfor kommunens organisasjon, som f.eks frivilligheten og sosiale entreprenører, og ved å samarbeide med andre kommuner. Det forventes merkbar positiv effekt av å styrke vekst/attføringsbedriftene som et redskap for å få folk ut i arbeid/ tilbake i arbeid. Man forventer mulig positiv effekt av ei tung satsing på forebyggende arbeid, som empowerment, fokus på tidlig innsats, ved at man prioriterer barn og unge, og ved å ha fokus på friskhetsfaktorer. Man forventer også en mulig positiv effekt av økte budsjettrammer for forebyggende virksomhet, om man i starten får øremerkede midler slik at man over tid vil redusere behovet for ekstraordinære velferdstiltak. Hjelpeapparatet skal få mer kunnskap om hjelp til selvhjelp. Det er også forventet mulig positiv effekt av å legge om inntektssystemet, eller evt ved økte overføringer. Vi mener det er positivt at innsatsen skal rettes mot de grupper som trenger det mest, og at man endrer til å se hele familien og ikke bare enkeltindividene. Dette må også bety at foreldre skal øke sin foreldrekompetanse, og at man er tydelig på hva som forventes. For å få til dette trenger hjelpepersoner kunnskap om de de skal hjelpe, spesielt om foreldrene er innvandrere. Vi har tro på et samarbeid med frivilligheten og sosiale entreprenører, men disse må ha klare og definerte oppgaver. Forebyggende arbeid er alltid bra, men der det er snakk om sosial arv, vil man ikke se resultatet før det har gått en generasjon. Det vil være viktig at «inkludering i samfunnet» ses på som en friskhetsfaktor, noe som trolig betyr at den «boksen» må utvides. Samarbeid med attføringsbedrifter/vekstbedrifter er positivt, - her må det søkes samarbeid med flere, slik at det er mulighet for å skreddersy opplegg. Vi mener at kunnskap om mangfold, inkludering og deltakelse er viktig for at Steinkjer som kommune og samfunn skal bli et bedre sted å bo for alle. Denne kunnskapen skal så føre til handling. For at det skal skje må mange ha kunnskapen og vilje til endring. Vi gjentar vårt forslag om seminar om likestilling og mangfold i 8. mars uka hvert / annethvert år. Når det gjelder omlegging av det økonomiske systemet for at kommunen skal styrke sin økonomi, vil det på lengre sikt være positivt, men da må det prioriteres å bruke midlene i forebyggende arbeid. 8. Kommunale tjenester Det er forventet merkbar positiv effekt av at det skal utarbeides en rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi. Det forventes mulig positiv effekt av at man skal gjøre tilpasninger i organisasjonen der dette bedrer tjenesteytinga, og denne skal tilpasses brukernes behov.
Arbeidsgiverpolitisk dokument fra 2012 skal følges opp av en handlingsplan. Det kommunale systemet skal gås gjennom med tanke på å bedre samordning på systemnivå og oppfølging av systemet, - det tenkes da spesielt på forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Brukerdialogen skal være god, og brukerundersøkelser skal brukes når det gjelder arbeidsmiljø og tjenestetilbud. Hvis man skal få en merkbar positiv effekt av en rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi, må man plukke ut individer som også kan ha en del utfordringer (kommunen er vel en IA bedrift). Det bør være en uttalt strategi at flere nye nordmenn også skal rekrutteres inn i jobber de i dag ikke innehar i Steinkjer kommune, også på rådhuset, i lærerroller på skolene osv. Kanskje ordfører og/eller rådmannen kunne få en innvandrer-rådgiver/samtalepartner som har kunnskap om det norske samfunnet og om det å være ny i Norge. Kommunen bør jobbe målretta for at flere som i dag ikke har papirer på at de er kvalifisert, får vist dette på tilpassa prøver. Hvis det skal gjøres endringer for å tilpasse ALLE brukere, er det viktig at alle nivå i kommunen som skal fatte slike beslutninger (politisk og administrativ) skaffer seg kunnskap om de grupper om oftest faller utenfor, eller som treng litt ekstra hjelp for å kunne greie seg bedre selv. Alle våre innbyggere har meining om hva som må til for at de skal ha et godt liv, - noen grupper må kanskje i tillegg ha andre spørreskjema enn de vi nå bruker når vi ønsker å høre «Folkestemmen». Til slutt: Dette er en plan som uttrykker ønske om inkludering og mangfold. Vi mener likevel det er for få konkrete og gjennomførbare forslag som er spesielt målretta mot dette. Vi har her gitt våre vurderinger av prioriteringer og tiltak i planperioden, og ønsker å fremme konkret forslag om; Det skal arrangeres et Fredrikke-seminar 8. mars-uka, hvert år eller annethvert år. Seminaret skal ha som fokus økt likestilling og mangfold i Steinkjersamfunnet. Innvandrerrådet og Likestilling- og mangfoldrådet har sammen med frivillige og andre samarbeidspartnere ansvar for gjennomføringa av seminaret. Likestilling- og mangfoldutvalget og / eller Innvandrerrådet kan også ta initiativ til andre arrangement, som har som mål å styrke samfunnets kompetanse eller belyse de omtalte områdene.