Årsrapport 2004
Styret Selskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Styret består av 5 medlemmer og 1 observatør. 1 styremedlem og observatøren velges blant ansatte. Styret har i 2004 hatt nedenstående sammensetningen. Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av de ansatte. De andre varamedlemmene for representanter valgt av ansatte er rangert i nummerorden. Styremedlemmer: Varamedlemmer: Valgt av: John Ekroll, styreleder Marit Thorstensen Rauma Kommune Heidi Skaug, nestleder Morten Lergård Rauma Kommune Eva Karin Gråberg Per Arne Skomsø Rauma Kommune Torbjørn Rødstøl Svanhild Dahle Rauma Kommune Kjell Brevik 1. Terje Stensland Ansatte 2. Kristin Lossius Ansatte 3. Erik Mittet Ansatte Observatør: Varamedlemmer: Valgt av: Terje Stensland 1. Kristin Lossius Ansatte 2. Erik Mittet Ansatte John Ekroll Heidi Skaug Eva Karin Gråberg Torbjørn Rødstøl Kjell Brevik Terje Stensland Foto forsidebilde: Skjalg Hostad 2
Styrets beretning VIRKSOMHETENS ART Rauma Energi AS har avsluttet sitt ellevte år som aksjeselskap etter at det ble omorganisert 1. januar 1994. Selskapet driver nettvirksomhet som er drift og vedlikehold av høy- og lavspent distribusjonsnettet i Rauma kommune, i tillegg til kraftproduksjon i Verma Kraftstasjon og Berild Kraftverk. Administrasjon, driftsentral og montørstasjon er lokalisert på Øran på Åndalsnes. Rauma Energi har tre datterselskap. Rauma Energi Kraft AS opprettet 01.07.94, Rauma Energi Bredbånd AS opprettet 23.06.2003.. Selskapa skal dekke kundenes behov for kraft, kommunikasjon og samhandling gjennom en fremtidsretta og sikker struktur. Rauma Energi Eiendom AS opprettet 01.12.1998, driv eiendomsselskap og leier ut lokaler til Åndalsnes Bilistsenter Shell Marketing AS, Posten Norge BA - Åndalsnes Omdeling og Åndalsnes Biljard og Underholdning. FORTSATT DRIFT Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. ARBEIDSMILJØ Rauma Energi har et godt arbeidsmiljø, som blir ivaretatt gjennom målbevisst oppfølging. Sykefraværet var registrert til 1,5 %. Selskapet er medlem av Bedriftshelsetjeneste Vestnes/Rauma. Bedriftshelsetjenesten er aktiv i selskapet og bidrar blant annet med informasjonsmøter, risikokartlegging, kurs og forbedring av HMS- rutiner. Det har ikke vært ulykker eller skader i selskapet. Sammen med ledelsen og verneombud blir det utarbeidet årsplan for HMS. Rauma Energi inngikk i 2003 samarbeidsavtale med Trygdeetaten om IA. (Inkluderende Arbeidsliv). Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består av to representanter fra arbeidstakerne og to fra arbeidsgiver. Det ble holdt 1 møte og behandlet 3 saker. Arbeidsmiljøutvalget er engasjert med intern-kontrollsystem (IK) som er tilpasset virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. YTRE MILJØ Selve hovedproduktet elektrisitet forurenser ikke det ytre miljø, men virksomheten med å produsere og transportere produktet frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser med hensyn til berøringsfare. Aktiviteten drives og holdes innenfor de krav som myndighetene stiller og selvpålagt internkontrollsystem. LIKESTILLING Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. Bransjen har historisk sett hatt et overtall av menn blant de ansatte. Ved nyansettelser er en nå bevisst på dette forholdet - uten at det foreligger vedtatt policy for dette. Av selskapets 28 ansatte er 4 kvinner. Av styrets 5 medlemmer er 3 menn og 2 kvinner. Av like mange varamedlemmer er det 2 kvinner. STILLING OG RESULTAT Driftsresultatet ble for 2004 på 18,958 mill kr. Dette er 4,823 mill bedre enn i 2003. Både driftsinntekter og driftskostnader viser økning, men størst økning i driftsinntektene pga både økning i egenproduksjon og høyere oppnådd pris. I 2004 er det også aktivert (inntektsført) 1 mill kr av akkumulert mindreinntekt for KILE (Kompensasjon for ikke levert energi). Netto finansposter er høyere enn året før. Renteinntekter på bankinnskudd er mindre enn 2003 og renteutgifter på lån er større pga renteswapavtale som gikk ut i 2004. Nettariffen har i 2004 tatt inn kr 3 569 000,- mer enn den tillatte ramme. Beløpet er ført som inntektsreduksjon og er tatt hensyn til ved endringer av nettariffen per 01.01.2005. Produksjonen er solgt i henhold til vedtatt prissikringsstrategi for egenproduksjonen. Regnskapet er ført i henhold til prinsippene i den nye regnskapsloven. Revisjonen er utført av statsautorisert revisor Mary Honningsvåg i PricewaterhouseCoopers DA. Finansiell risiko: Markedsrisiko: Selskapet er eksponert for endringer i markedsprisen på kraft, da ca 40 % av egenproduksjonen blir solgt i spotmarkedet. Resterende mengde blir prissikret som terminkontrakter hos Nordpool før en går inn i leveringsåret. Kredittrisiko: Risiko for at motparten ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. Det er budsjettert tap på fordringer med kr 100 000,-. Likviditetsrisiko: Likviditeten i selskapet har endret seg negativt med ca 5,1 mill kr i løpet av året. FREMTIDIG UTVIKLING Arbeidet med konsesjonssøknad for opprustning av Verma Kraftverk er på gang. Det er nå avklart med myndighetene om å sende søknad med Storhaugen som nytt inntaksmagasin. Konsekvensutredningen som er utført, tilsier at det burde være mulig å få konsesjon med Storhaugen som nytt inntaksmagasin. Rauma Energi har en gjennomsnitt årsproduksjon på ca 115 GWh. Ved å ivareta de forvaltningsmessige ressurser og gjennomføre en fornuftig opprustning av eksisterende anlegg, kan produksjonen mer enn dobles. Produksjonen i dag tilsvarer det årlige kraftforbruket som er i eget området. Det er opprettet intensjonsavtale mellom Rauma Energi og Samarbeidsutvalget for elvene i Rauma kommune, der partene er enig om å samarbeide for å oppnå de beste tekniske, økonomiske og miljømessige løsninger innenfor hver sine fagområder. Rauma Energi bidrar med økonomisk støtte for sykdomsfrie elver i indre del av Romsdalsfjorden. Et stort rehabiliteringsarbeid av damanleggene i Verma og Langevatnet er sluttført. Selskapet vil delta i utbyggingsprosjekter for småkraftverk, og tilby drift og vedlikehold. Det kan nå søkes konsesjon for kat II prosjekter i Samla Plan. Herje Kraftverk er et slikt prosjekt, og det vil bli søkt konsesjon for utbygging. Selskapet vurderer videre om det er lønnsomhet i bio- og fjernvarmeanlegg på Åndalsnes. Utbygging av bredbånd både med fiber og radiokommunikasjon i Rauma kommune vil fortsette ut fra en lønnsomhetsvurdering. Avtalen med Rauma kommune om full bredbåndutbygging til kommunens lokasjoner er i sluttfasen. Arbeidet med utskifting av det eldste 22 kv nettet vil fortsette i årene som kommer i følge årsplan. Fremdriften vil avhenge av andre prioriterte oppgaver. Det foreligger strenge krav fra DSB (direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) om bedre skogrydding langs kraftledningene, både lavspent og høgspent. Dette er et omfattende og ressurskrevende arbeid. DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Styret foreslår følgende disponering av overskuddet for regnskapsåret 2004. Årsresultat kr. 5 802 389 Foreslått utbytte kr. 5 800 000 Avsatt konsernbidrag til Rauma Bredbånd kr. 1 106 753 Overført fra annen egenkapital kr. 1 104 364 Åndalsnes, den 31.12.04 21.04.2005 3
Resultatregnskap - mor/konsern Morselskap Rauma Energi Konsern 2004 2003 Driftsinntekter og driftskostnader Note 2004 2003 49.851.611 44.346.049 Salgsinntekter 66.853.791 80.349.399 35.152 45.000 Leieinntekter 35.152 45.000 5 668 625 3.742.978 Andre driftsinntekter 2.224.017 2.723.029 55 555 388 48.134.027 Sum driftsinntekter 2,6 69.112.960 83.117.428-1.298.318-900.445 End.beh. egentilv. anl.midl -1.298.318-900.445 7.300.045 6.911.120 Kjøp av overf.tj/elkraft 16.842.036 35.362.541 13.224.723 11.461.642 Lønnskostnader 3,4 13.350.536 11.510.239 8.373.773 7.360.568 Avskrivning på varige driftsmidler 12 8.649.487 7.654.260 8.996.767 9.166.497 Annen driftskostnad 9.863.105 9.921.942 36.596.990 33.999.382 Sum driftskostnader 47.406.846 63.548.538 18.958.398 14.134.645 Driftsresultat 21.706.115 19.568.890 Finansinntekter og finanskostnader 2.972.874 2.000.000 Inntekt på investering i datterselskaper 0 0 290.551 826.110 Annen renteinntekt 463.636 1.100.914 3.794 250.802 Annen finansinntekt 77.782 344.055 1.106.753 0 Nedskriving av aksjer i datterselskaper 7 0 0 8.088.888 7.792.839 Annen rentekostnad 8.174.617 7.966.616 0 2.179 Annen finanskostnad 424 59.131-5.928.422-4.718.106 Resultat av finanskostnader -7.633.623-6.580.778 13.029.975 9.416.539 Resultat før skattekostnad 14.072.492 12.988.112 7.227.586 6.112.656 Skattekostnad på ordinært resultat 5 7.205.455 7.124.568 5.802.389 3.303.883 Årsoverskudd 6.867.037 5.863.544 Overføringer 5.800.000 5.800.000 Avsatt til utbytte 0 0 Mottatt konsernbidrag 1.106.753 151.200 Avsatt konsernbidrag 0 0 Avsatt til annen egenkapital 0 0 Overført til udekket tap 1.104.364 2.647.317 Overført fra annen egenkapital 5.802.389 3.303.883 Sum disponert 4
Balanse - mor/konsern Morselskap Rauma Energi Konsern 2004 2003 Eiendeler Note 2004 2003 ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler 8.000.000 8.000.000 Fallrettigheter 12 8.000.000 8.000.000 3.622.069 5.752.914 Utsatt skattefordel 5 3.791.081 5.897.967 11.622.069 13.752.914 Sum immaterielle eiendeler 11.791.081 13.897.967 Varige driftsmidler 177.914.979 174.591.712 Tomter, bygninger o.a. fast eiendom 10,12 181.926.958 178.683.499 3.641.378 3.769.862 Maskiner og anlegg/driftsløsøre 12 3.641.378 3.769.862 181.556.357 178.361.574 Sum varige driftsmidler 185.568.336 182.453.361 Finansielle driftsmidler 2.185.340 2.185.340 Investeringer i datterselskap 7 0 0 204.434 204.434 Investeringer i aksjer og andeler 8 204.434 204.434 2.389.774 2.389.774 Sum finansielle anleggsmidler 204.434 204.434 195.568.200 194.504.263 Sum anleggsmidler 197.563.852 196.555.763 OMLØPSMIDLER 1.015.025 1.225.659 Lager av varer og annen beholdning 1.015.025 1.225.659 Fordringer 7.558.509 8.511.106 Kundefordringer 9 17.075.052 18.661.796 7.461.137 3.979.467 Andre fordringer 9 4.361.635 2.040.167 1.000.000 0 Akkumulert mindreinntekt 6 1.000.000 0 0 20.000 Renter mindreinntekt 6 0 20.000 16.019.645 12.510.573 Sum fordringer 22.436.687 20.721.962 Investeringer 1.005.000 1.005.000 Markedsbaserte obligasjoner 8 1.005.000 1.005.000 1.005.000 1.005.000 Sum investeringer 1.005.000 1.005.000 12.346.117 17.440.310 Bankinnskudd, kontanter o.l. 11 26.544.943 25.674.483 30.385.787 32.181.543 Sum omløpsmidler 51.001.655 48.627.104 225.953.988 226.685.805 Sum eiendeler 248.565.507 245.182.867 5
Balanse - mor/konsern Rauma Energi Morselskap Konsern 2004 2003 EGENKAPITAL OG GJELD Note 2004 2003 EGENKAPITAL Innskutt egenkapital 60.000.000 60.000.000 Aksjekapital 6000 á 10000 15 60.000.000 60.000.000 0 0 Overkursfond 12.677 12.677 60.000.000 60.000.000 Sum innskutt egenkapital 60.012.677 60.012.677 Opptjent egenkapital 18.490.357 20.214.568 Annen egenkapital 38.139.670 38.799.233 18.490.357 20.214.568 Sum opptjent egenkapital 38.139.670 38.799.233 78.490.357 80.214.568 Sum egenkapital 16 98.152.347 98.811.910 GJELD Avsetning for forpliktelser 703.481 1.121.000 Pensjonsforpliktelser 4 703.481 1.121.000 703.481 1.121.000 Sum avsetning for forpliktelser 703.481 1.121.000 Annen langsiktig gjeld 60.000.000 60.000.000 Ansvarlig lån 14 60.000.000 60.000.000 52.000.000 55.250.000 Gjeld til kredittinstitusjoner 10,14 54.480.000 58.050.000 112.000.000 115.250.000 Sum annen langsiktig gjeld 114.480.000 118.050.000 Kortsiktig gjeld 4.277.084 3.794.865 Leverandørgjeld 5.217.500 5.144.917 7.073.627 6.027.426 Betalbar skatt 5 7.505.859 7.109.430 7.451.075 3.528.435 Skyldige offentlige avgifter 7.451.075 3.569.986 5.800.000 5.800.000 Utbytte 5.800.000 5.800.000 10.158.363 10.949.512 Annen kortsiktig gjeld 9 9.255.244 5.575.624 34.760.150 30.100.238 Sum kortsiktig gjeld 35.229.679 27.199.957 147.463.631 146.471.238 Sum gjeld 150.413.160 146.370.957 225.953.988 226.685.805 Sum egenkapital og gjeld 248.565.507 245.182.867 Åndalsnes, den 31.12.04 21.04.2005 6
Kontantstrømanalyse Rauma Energi AS Rauma Energi Konsern 2004 2003 2004 2003 Kontantstrømoppstilling fra operasjonelle aktiviteter 12 197 570 9 416 539 Resultat før skattekostnad 14 072 492 12 988 112-5 346 694-5 087 704 Betalte skatter -6 428 698-7 899 800 8 373 773 7 360 568 Ordinære avskrivninger 8 649 487 7 654 260 1 106 753 0 Nedskrivning aksjer 0 0-417 519 0 Endring pensjonsforpliktelse -417 519 0 0 1 007 500 Endring investeringer i aksjer og andeler 0 1 007 500 210 634 174 954 Endring varelager 210 634 174 954 952 598-2 273 149 Endring kundefordringer 1 586 744 991 704 482 220-3 795 212 Endring i leverandørgjeld 72 583-5 421 616-497 815 2 425 784 Endring i andre tidsavgrensninger 4 259 199-5 746 103 17 061 520 9 229 280 = Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 22 004 922 3 749 011 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter -11 568 556-5 819 992 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -11 764 462-5 819 992 0 0 Innbetalinger ved salg av driftsmidler 0 0 0 0 Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler 0-13 740 0-213 740 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler 0 50 000-11 568 556-6 033 732 = Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -11 764 462-5 883 732 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 0 0 Opptak av ny gjeld 0 0-3 250 000-3 250 000 Nedbetaling av langsiktig gjeld -3 570 000-3 570 000 0 0 Nedsettelse av overkursfond 0 0-1 537 157-210 000 Konsernbidrag -5 800 00-6 800 000 Utbetaling av utbytte -5 800 000-6 800 0000-10 587 157-10 260 000 = Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -9 370 000-10 370 000-5 094 193-7 064 452 = Netto endringer likvider 870 460-12 504 721 17 440 310 24 504 762 Likviditetsbeholdning 1.1 25 674 483 38 179 204 12 346 117 17 440 310 Likviditetsbeholdning 31.12 26 544 943 25 674 483 7
Noter Note nr 1 - Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med aksjeloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av energiloven. Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med. Interne transaksjoner og mellomværende er eliminert i konsernregnskapet. Klassifisering Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter regnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt som kortsiktig gjeld. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid. Varelager er vurdert til anskaffelseskost for innkjøpte ferdigvarer. Aksjer m.m Omløpsaksjer er vurdert til det lavest av kostpris og virkelig verdi. Andre aksjer som er oppført i regnskapet er ført til kostpris. Bokført verdi på obligasjoner er vurdert til kostpris. Obligasjoner er såkalte aksjeindekserte obligasjonslån hvor det er gitt garanti for hele det investerte beløpet (hovedstolen). Fordringer /Kundefordringer Fordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har selskapet en ordning for avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller midler. Det vises også til note 4. Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består av nåverdien av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning på pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Skattekostnad og utsatt skatt Skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, og naturressursskatt. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Friintekt utgjør for 2004 8,5 % av skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket. Grunnrenteskatten utgjør 27% av netto grunnrenteinntekt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig produksjon de siste syv årene. Skatten er satt til 1,3 øre pr kwh. Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten. Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del av årets skattekostnad. Utsatt skatt avsettes som langsiktig gjeld i balansen. I den grad utsatt skattefordel overstiger utsatt skatt, medtas utsatt skattefordel i balansen iht god regnskapsskikk. Konsernbidrag Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Det konsoliderte regnskapet omfatter morselskapet og datterselskapene Rauma Energi Kraft AS, Rauma Energi Bredbånd AS og Rauma Energi Eiendom AS hvor morselskapet har direkte kontrollerende eierinteresser. Alle transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskapene er eliminert. Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og konsernet (Rauma Energi konsern). 8
Noter Note nr. 2- Inntekter Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomhet er kontrollert av NVE. Det vises til note 6 når det gjelder hvordan dette er tatt hånd om i regnskapet og i NVE-rapport med hensyn til mer-/mindreinntekt. Kraftsalg Produksjon Monopol Øvrig Interne Total transaksj. 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr DRIFTSINNTEKTER Salg energi 48 825 25 630 1 053-33 658 41 850 Salg overføringstjenester 24 222 24 222 Andre inntekter 57 116 143 4 167-2 296 2 187 Fordelte driftsinntekter 377 1 752 75-1 350 854 Sum driftsinntekter 48 883 26 123 26 117 5 295-37 304 69 113 Rauma Energi AS - resultat pr. virksomhetsområde -2004 Fellesvirk- Produksjon Distribusj.- Øvrig virk- Interne Total somhet nett somhet transaksj. 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr DRIFTSINNTEKTER Salg energi 25 630 25 630 Salg overføringstjenester 26 791-198 26 593 Tilb.f. mindreinnt. KILE 1000 1000 Merinntekt -3 569-3 569 Andre inntekter 2 204 116 143 3 241 5 704 Sum driftsinntekter 2 204 25 746 24 365 3 241-198 55 358 DRIFTSKOSTNADER Kjøp av energi 4 215 594 4 809 Kjøp av overf.tj/varekjøp 198 2 293-198 2 293 Personalkostnader 4 606 1 122 5 219 978 11 926 Andre driftskostnader 3 741 1 919 1 600 378 7 638 Eiendomsskatter 535 742 1 277 Avskrivninger 1 235 2 410 3 491 1 238 8 374 Tap på fordringer 55 28 82 Sum driftskostnader 9 637 6 184 17 588 3 189-198 36 399 Overf./felleskostn. -7 433 1 271 5 911 251-0 Driftsresultat 0 18 291 866-198 0 18 958 9
Noter Note nr 3 - Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm Lønnskostnader består av følgende poster: Lønnskostnader 2004 2003 Lønninger 10 293 430 8 193 815 Arb.giv. avg 1 413 029 1 119 357 Pensjonskostnader 1 236 748 1 335 180 Andre ytelser 281 516 813 290 Sum 13 224 723 11 461 642 Gjennomsnittlig antall ansatte 28,5 25 Daglig Ytelser til ledende personer leder Styret Lønn 757 928 0 Pensjonsutgifter 0 0 Annen godtgjørelse 0 131 705 Sum 757 928 131 705 Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2004 utgjør kr 137 600, inkl. konsulentbistand på kr 77 600. Note nr 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 28 personer. Kollektiv pensjonsforsikring/afp-ordning Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer plan. Utviklingen i internasjonale regnskapsstandarder har gått i retning av at "Multiemployer plans" regnskapsføres i tråd med regler som gjelder for ytelsesplaner med balanseføring av netto pensjonsforpliktelse eller netto pensjonsmidler og kostnadsføring av periodens opptjening. De enkelte foretaks forpliktelser og kostander beregnes da som ideelle/proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle "Multiemployer plan". En slik beregning inneholder både kollektiv pensjonsforsikring og AFP-ordningen, men uten spesifikasjon av forpliktelsen, eventuelt midlene, mellom de to ordningene. Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2003: Kr. 1 121 000,- Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2004: Kr. 703 481,- Reduksjon i 2004 Kr. 417 519,- Denne reduksjonen er ført mot resultatregnskapet. Sammensetning av årets pensjonskostnad: 2004 Kollektiv pensjonsforsikring/afp-kostnad 1 215 638 Årets pensjonskostnad 1 215 638 Økonomiske forutsetninger: Forventet avkastning på pensjonsmidler 6,5 % Diskonteringsrente 6,0 % Årlig lønnsvekst 3,5 % Årlig økning i grunnbeløpet 3,5 % Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt fra 20% - 60% på aldersgruppene 62-66 år. 10
Noter Note nr. 5- Skattekostnad og utsatt skattefordel Ny skattelov for energiselskap ble vedtatt i 1996, og er gjeldende fra 01.01.1997. I tillegg til skatt på alminnelig inntekt skal energiselskap svare skatt på grunnrenteinntekt, samt en naturressursskatt på sin produksjon. Skatt for grunnrenteinntekt gjelder bare for Verma kraftstasjon. Berild Kraftverk som ble satt i drift i oktober 1999, er det beregnet negativ grunnrenteinntekt over en beregningsperiode på 25 år. Det vil derfor ikke være noen skatt på grunnrenteinntekt å hensynta. Årets skattekostnad (Rauma Energi AS): 2004 2003 Resultatført skatt på ordinært resultat: Betalbar skatt 3.590.334 2.287.760 Grunnrenteskatt 3.233.007 3.117.776 Naturressursskatt 1.275.858 1.184.237 Endring i utsatt skatt / utsatt skattefordel 404.245 707.120 (-) Benyttet utbyttegodtgjørelse (-) Naturresursskatt(fratrekkes fellesskatt til staten) -1.275.858-1.184.237 Total skattekostnad resultat 7.227.586 6.112.656 Betalbar skatt i årets skattekostnad: 2004 2003 Ordinært resultat før skatt 13.029.975 9.416.539 Endring i midlertidige forskjeller -1.443.735-2.334.123 Permanente forskjeller 1.236.383 1.088.159 Grunnlag betalbar skatt 12.822.623 8.170.575 Betalbar skatt på årets ordinære resultat (28 %) 3.390.334 2.287.760 Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt på årets resultat 3.590.334 2.287.760 Grunnrenteskatt 3.233.007 3.117.776 (-) Skatt av avgitt konsernbidrag -430.404-58.800 Ekstra avsetning fra tidligere år 680.690 680.690 Sum betalbar skatt i balansen 7.073.627 6.027.426 Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har gitt opphav til utsatt skatt og utsatte skattefordeler, spesifisert på typer av midlertidige forskjeller: 2004 2003 Endring Driftsmidler inkl. forr.verdi -12.345.526-19.622.729 7.277.203 Utestående fordringer -132.303-109.082-23.220 Gevinst- og tapskonto 245.350 306.688-61.338 Pensjonspremie/- forpliktelse -703.481-1.121.000 417.519 Grunnlag for beregning av utsatt skatt -12.935.960-20.546.123 7.610.163 Anvendt skattesats: 28% 28% Utsatt skattefordel/skatt: -3.622.068-5.752.914 2.130.846 Endr. sk.m. verdi veier 2003 ført mot egenkapital 1.726.600 Utsatt skattefordel/skatt 2004 404.246 Skatt vedr. feil tidligere år ført mot egenkapitalen Ligningen for 2003 er endret på grunn av endring i regler for skattemessig avskriving av veier i kraftproduksjon. Den skattemessige verdien av veiene er korrigert i samsvar med reglene. Skatt som følge av endring i midlertidige forskjeller for tidligere år er ført mot egenkapital, jfr 4-3 i regnskapsloven. 11
Noter Årets skattekostnad (konsern): 2004 2003 Betalbar skatt Rauma Energi AS 6 823 341 4 845 536 Betalbar skatt Rauma Energi Kraft AS 1 151 741 1 557 948 Endring utsatt skattefordel Rauma Energi AS 404 245 707 120 Endring utsatt skattefordel Rauma Energi Kraft AS -1 735-8 164 Betalbar skatt Rauma Energi Eiendom AS 112 885 84 056 Endring utsatt skattefordel Rauma Energi Eiendom AS -22 213-2 715 Utsatt skattefordel Rauma Energi Bredbånd AS -430 404-59 213 Årets skattekostnad 8 037 860 7 124 568 Note nr. 6 - Mer/mindreinntekt Den faktiske inntekt i eget nett for 2004 er mer enn den tillatte inntekt fastsatt av NVE. Denne merinntekten for 2004 er på kr. 3 569 144,-. Merinntekt skal tas hensyn til ved fremtidig regulering av nettariff. Årets merinntekt er balanseført som gjeld og fremkommer som følger: Inntektsramme for 2004 20 330 000 Nettinntekter fra kunder -27 408 060 Nettinntekt fra produksjon -198 621 Nettinntekt fra minikraftverk Gebyr -143 939 Kostnader fra overliggende nett 2 293 247 Eiendomsskatt 742 755 ENOVA (tidligere ENØK) 815 474 Merinntekt 2004 3 569 144 Nedenfor vises posteringer i regnskap og i NVE-rapport for 2004. Mer-/mindreinntekt Regnskapet NVE-rapport Merinntekt pr 01.01.2004 1 076 000 1 076 000 Merinntekt 2004 3 569 000 3 569 000 Merinntekt pr. 31.12.2004 4 645 000 4 645 000 Renter mer-/mindreinntekt Regnskapet NVE-rapport Renter mer-/mindreinntekt 01.01.2004 10 000 10 000 Utgiftsført renter merinntekt 2004 130 000 130 000 Renter merinntekt 31.12.2004 120 000 120 000 Mer/mindreinntekt KILE Mindreinntekt i forbindelse med KILE (Kompensasjon for ikke levert energi) er tidligere ikke aktivert, men registrert i vedlegg til NVE-rapporten. Mindreinntekten blir delvis aktivert med kr. 1 000 000,- i regnskapet for 2004. Mer-/mindreinntekt KILE Regnskapet NVE-rapport Mindreinntekt pr 01.01.2004 0 1 576 000 Mindreinntekt 2004 1 230 000 Aktivering KILE 2004 1 000 000 1 000 000 Mindreinntekt KILE pr. 31.12.2004 1 000 000 1 806 000 Renter mer-/mindreinntekt KILE Regnskapet NVE-rapport Renter mer-/mindreinntekt KILE 01.01.2004 0 76 000 Påløpte renter merinntekt KILE 2004 99 000 Renter mindreinntekt KILE pr. 31.12.2004 0 175 000 Note nr 7 - Datterselskap Rauma Energi AS har eierandeler i: Anskaffelses- Forretnings- Eierandel Selskapets Selskapets Firma tidspunkt kontor stemmeandel egenkap. resultat Rauma Energi Kraft AS 01.07.1994 Åndalsnes 100 % 19 969 732 2 972 874 Rauma Energi Eiendom AS 01.12.1998 Åndalsnes 100 % 1 714 920 232 243 Rauma Energi Bredbånd AS 23.06.2003 Åndalsnes 100 % 162 677-1 106 753 Avgitt konsernbidrag til Rauma Energi Bredbånd AS, kr. 1 106 753 er balanseført som egenkapitaltilskudd og nedskrevet igjen med kr. 1 106 753 via resultatet. 12
Noter Note nr 8 - Aksjer, verdipapirer og andeler i andre foretak m.v. Anskaffelses Balanseført Markeds Eierandeler kost verdi verdi ANLEGGSMIDLER Diverse aksjer 204 434 204 434 204 434 Sum 204 434 204 434 204 434 OMLØPSMIDLER Markedsbaserte obligasjoner 1 005 000 1 005 000 1 000 000 Hovedstolen for obligasjonene utgjør kr. 1 000 000,-, og er utstedt av bank. Note nr 9 - Mellomværende med selskap i samme konsern m.v. Kundefordringer Andre fordringer 2004 2003 2004 2003 Foretak i samme konsern 28 671 52 464 5 539 040 2 171 692 Øvrig kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 2004 2003 2004 2003 Foretak i samme konsern 3 407 137 8 459 399 6 062 0 Note nr 10 - Pantstillelser og garantier m.v. Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l.: Konsern 2004 2003 2004 Gjeld til kredittinstitusjoner 52 000 000 55 250 000 54 480 000 Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for bokført gjeld: 2004 2003 2004 Bygninger, maskiner m.m. 83 152 742 85 143 706 87 164 722 Påkravsgaranti overfor NordPool ASA med selvskyldner kausjon på kr. 10.000.000,-, med pant i fast eiendom, fordringer og driftstilbehør. Note nr. 11- Bundne midler Det er avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk kr. 652 451,- og depot konto, som sikkerhet for salg av egenproduksjon, på kr. 1 812 292,35 for Rauma Energi AS. Rauma Energi Kraft AS er Clearingkunde hos Nordpool og skal ha tre ukers netto kjøp i markedet som sikkerhet stående på konto. Eventuell disponering av overskytende beløp på konto må avtales med Nordpool. I tillegg har selskapet en depotkonto med et sperret beløp på kr. 200 000,- som sikkerhet for handel med regulerkraft. Note nr.12- Oversikt over varige/immaterielle driftsmidler Rauma Energi Rauma Energi Rauma Energi Datterselskap Konsern Fall Maskin, inv. Anlegg & Bygning totalt rettigheter og lignende bygninger løsøre m.m (1000 kr) Anskaffelseskost 01.01.2003 8 000 000 12 166 103 220 239 221 5 452 475 245 858 Tilgang i året 0 834 511 10 734 044 195 906 11 764 Avgang i året 0 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12.2003 8 000 000 13 000 614 230 973 265 5 648 381 257 622 Samlede av- og nedskrivinger 0 9 359 237 53 058 287 1 636 401 64 054 Bokførte verdier pr 31.12.2003 8 000 000 3 641 377 177 914 978 4 011 980 193 568 Årets ordinære avskrivinger 0 962 995 7 410 777 275 714 8 649 Økonomisk levetid Evigvarende 5 15 år 20 75 år 5 20 år Avskrivningsplan i/a lineær lineær lineær Eget arbeid(anlegg og bygninger) 1 298 318 13
Noter Investering (tall i tusen) Driftsmiddel/investering 2004 2003 2002 2001 2000 Maskin, inventar og lignende 835 597 361 1670 452 Anlegg og bygninger 10 930 5 223 3 775 15 876 7 576 Sum 11 765 5 820 4 136 17 546 8 028 Av bokført verdi anlegg og bygninger pr. 31.12.2004 utgjør investeringer i bredbånd kr. 9.566.000,- som leies ut til datterselskapet Rauma Energi Bredbånd AS. Det er usikkerhet knyttet til fremtidige kontantstrømmer av virksomheten i dette selskapet. Investeringen må sees i sammenheng med fiberutbygging som på sikt vil gi inntjening. Dette er lagt til grunn ved vurdering av at det ikke foretas nedskrivinger av driftsmidlene i 2004 Note nr.13- Forhold med betinget utfall Erstatningssak Det er mottatt stevning til Romsdal Tingrett, fra advokat, på vegne av 6 grunneiere på Berild, Innfjorden. Saken går i store trekk på uenighet om utbetaling av årlige vederlag og erstatninger for utbygging av Berild Kraftverk. Saken skal opp i tingretten våren 2005. Kravet gjelder både perioden fra utbygging til i dag og fremtidig vederlag. Saken og kravets størrelse er så usikkert at det ikke avsettes for mulig forpliktelse i regnskapet. Bokettersyn Det er en uavklart sak i forhold til ligningskontoret etter bokettersyn for 1997-1999. Det er sendt klage på deler av endringssaken fra Romsdals ligningskontor til overligningsnemnda. Uttalelser fra Skattedirektoratet som ble referert i vedtaket og brukt som begrunnelse for vedtaket tilsier at vi må få medhold i klagen. Skattebeløpet utgjør ca. kr. 800.000,- Note nr.14- Langsiktig gjeld Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt 2004 2003 Rauma Energi Gjeld til kredittinstitusjoner 35 750 000 39 000 000 Ansvarlig lån 60 000 000 60 000 000 Konsern Gjeld til kredittinstitusjoner 36 630 000 40 200 000 Ansvarlig lån 60 000 000 60 000 000 Finansielle instrumenter Når det gjelder finansiering av Berild Kraftverk har Rauma Energi AS inngått en renteswapavtale med Nordea på restlånet. Dette er gjort for å sikre en fast rente på lånet. Note nr.15- Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjonærene i Rauma Energi AS pr. 31.12.2004 var: Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Pålydende pr.aksje Rauma kommune 6 000 100 % 100 % 10.000,- Note nr. 16 -Egenkapitalen for konsernet Tall i tusen kroner Aksjekapital Annen Annen EK Sum innsk. EK Egenkapital 01.01.2004 60 000 13 38 799 98 812 ÅRETS ENDRING I EK Årsresultat 6 867 6 867 Avsatt utbytte -5 800-5 800 Tillegg skatt 2003 (se note 5) -1 727-1 727 Egenkapital 31.12.2004 60 000 13 38 139 98 152 14
15
Nøkkeltall-Virksomhetsområde Konsern 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Totalrentabilitet 8,5 6,8 6,3 12,2 8,3 6,0 Res før skatte.kost+finanskostnad i % av gj.sn.tot.kap Egenkapitalrentabilitet 8,2 5,7 3,7 12,8 6 4,6 Res før skattekost - skattekost i % av gj.sn.egenkap Egenkapitalprosent 60,2 61,5 50,9 37,2 40,3 39,5 Egenkapital i % av totalkapital Driftsmargin 30,2 26,9 19,9 38,1 24,4 31,4 Driftsres i % av salgsinntekt Resultatgrad 37,2 31,3 21,7 38,7 25,3 32,2 Res før skattekost+finanskost i % av driftsinntekter Kapitalens omløpstid 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,2 Driftsinntekter dividert med gjennomsnittlig totalkapital Lividitetsgrad 1 2 1,9 1,8 1,5 1,8 1,4 Omløpsmidler dividert med kortsiktig gjeld Lividitetsgrad 2 1,9 1,8 1,7 1,5 1,7 1,4 Omløpsmidler - varebeh dividert med kortsiktig gjeld Rauma Energi AS - 2004 Bokført verdi på driftsmidlene- fordelt på virksomhetsområdene. Felles Distribusjonsnett Produksjon Øvrig Totalt 01.01.04 31.12.04 01.01.04 31.12.04 01.01.04 31.12.04 01.01.04 31.12.04 01.01.04 31.12.04 Kraftstasjoner 102 676 100 347 102 676 100 347 Høyspenningsnett 31 051 33 913 31 051 33 913 Nettstasjoner 21 152 17 106 21 152 17 106 Lavspenningsnett 11 117 11 005 11 117 11 005 Transportmidler 1 658 1 276 1 658 1 276 Maskiner 243-243 Tariffapparater 1 241 1 341 1 241 1 341 Inventar og utstyr 871 781 871 781 Bygninger 11 851 11 561 11 851 11 561 Andre driftsmidler 1 050 1 074 3 695 10 909 4 745 11 983 Ford. felles dr.midler -15 430-14 935 12 882 12 469 2 148 2 079 400 387 0-0 - - 77 443 75 835 104 824 102 426 4 095 11 296 186 362 189 556 16
Organisasjon og aktiviteter Bjørn Dybhavn, adm.direktør. Rauma Energi AS er organisert som aksjeselskap, med tre datterselskaper. Rauma Energi Kraft, Rauma Energi Bredbånd, og Rauma Energi Eiendom. Styret består av 5 medlemmer og observatør. Ett styremedlem og observatør er valgt av og blant de ansatte. Adm.dir er daglig leder i selskapet. Selskapet er resultatorientert og prosjektstyrt. Alle ansatte har medansvar. Det er utarbeidet arbeidsavtale og stillingsbeskrivelse for alle stillingene. Det går frem av stillingsbeskrivelsen hvilke funksjoner og ansvar de ansatte har. Som det går frem av organisasjonskartet er marked, nett/drift, bredbånd og produksjon plassert i linje, og økonomi/adm som stabsfunksjon. Selskapet har som mål å oppnå en avkastning på investert kapital på 5,5 %, gjennom effektiv og kostnadsriktig drift.. VISJON * Gjøre kunden fornøyd. HMS * Ivareta medarbeiderne på en best mulig måte, og i sin adferd tilstrebe å unngå ulykker og skader. Hensynet til det ytre miljø skal ivaretas gjennom valg av miljøriktige løsninger. FORRETNINGSIDE * Produsere, transportere og omsette kraft mest mulig effektivt. * Drive annen virksomhet i naturlig tilknytning til de nevnte formål. * Framstå som den klart beste kraft- og energileverandør i Rauma kommune, og framstå som en nisjeleverandør i andre områder. HOVEDMÅLSETTINGER * Beholde og styrke den selvstendige stillingen som energiverk, utvikle kompetanse og arbeidsplasser. * Oppnå effektivisering og rasjonalisering på alle arbeidsområder gjennom internt samarbeid. * Søke strategisk samarbeid med andre energiverk på naturlige områder. * Utnytte våre produksjonspotensialer på en best mulig teknisk, økonomisk og miljømessig måte ut fra en lønnsomhets-vurdering. * Utnytte eksisterende infrastruktur i kombinasjon med produktutvikling og ny teknologi i forbindelse med bredbånd. * Eiendomselskapet skal eie og drive utleie av lokaler som gir en merverdi for selskapet. * Utnytte ressursene i selskapet på en best mulig måte, og utføre selv det vi er mest effektive og best til, og leie tjenester der det er mer hensiktsmessig. * Selskapet stiller krav til medarbeiderne, og vil legge til rette for hver enkelt sin arbeidssituasjon, i form av trivsel, gjensidig respekt og tillit, for i fellesskap å oppnå det beste resultatet. Generalforsamling i selskapet er Rauma kommunestyre. Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeieren den øverste myndighet i selskapet. Forvaltningen av selskapet hører under styret, og styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Forsyningsområdet er på 1610 km2, og antall inbyggere i kommunen er ca. 7300. Ledergruppen består av: Bjørn Dybhavn Adm.direktør Ellinor Grytten Økonomisjef Helge Gjerde Nettsjef Alf Vee Midtun Markedssjef Skjalg Hostad Tele- og IT-sjef 17
Produksjon Verma Kraftstasjon: Produksjonen i 2004 ble i Verma 75 549,7 MWh. I januar 2003 ble det søkt ny ervervskonsesjon for fallrettene i Verma. I medhold av lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. av 14. desember 1917 nr. 16 fikk Rauma Energi AS tillatelse til erverv av vannfall som utnyttes i Verma kraftverk, meddelt ved kronprinsregentens resolusjon av 2. april 2004. Lørdag 22. mai falt kraftstasjon ut. Ved kontroll ble det påvist feil på 22. kv gjennomføring for Trafo 2. Trafo ble tatt inn i stasjonen og brukte gjennomføringer ble montert, da nye ikke er mulig å skaffe til en så gammel trafo. Aggregat 2 ble oppstartet igjen tirsdag 25. mai. 24. november ble det ved rutinemessig kontroll oppdaget vann i olje for mellomlager i aggregat 1. Ved demontering viste det seg at kjølespiralen som er innstøpt i lagerskål var defekt. Vannkjøling for lageret ble midlertidig ombygget av VVS firma. De to feilene er de mest omfattende på aggregatene i 2004. Av nytt utstyr er det montert overstrømsvern for generator 1 i kraftstasjonen. I Vermevatnet er det montert ny vindgenerator og solcellepaneler for å få ned dieselforbruket på aggregatet. I Tverråhytta er det utført nødvendig vedlikehold. I tillegg til årlige vedlikehold av utstyr i tilknytning til kraftverket, har det vært vedlikehold av veien innover i Vermedalen. Her er det skiftet stikkrenner, foretatt grøfting /grusing fra Storhaugen og ett stykke innenfor Tverråa. Gravemaskin var innleid fra Eide & Frilund, grunneier stilte med traktor og hjullaster. Ved Langvatn er det utført vedlikehold av kanaldam på vannsiden, betongskader ble reparert / pusset og jernkonstruksjoner malt. I området nedenfor overløp på inntaksdammen var betongen vasket vekk. Her var det innleid helikopter til transport av betong, og dammen ble reparert for å hindre videre erosjon. Planer Verma Kraftverk: Verneplan for Reinheimen med konsekvensutredning og utkast til forvaltningsplan har vært ute på høring i 2004. I den forbindelse har det vært befaringer og møter, merknader er innsendt fra Rauma Energi på de GRAFISK FREMSTILLING AV MÅNEDSPRODUKSJON I VERMA KRAFTSTASJON I ÅR 2000, 2001, 2002, 2003 OG 2004. 8000 7000 6000 MWh 5000 4000 3000 2000 1000 Verma 2000 MWh Verma 2001 MWh Verma 2002 MWh Verma 2003 MWh Verma 2004 MWh 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måned foreslåtte planene. Melding om opprustning av Verma kraftverk er behandlet i NVE. Konsekvensutredning er utarbeidet, og Olje- og energidepartementet (OED) har nå gitt grønt lys for å sende søknad på alt C med nytt inntak på Storhaugen. Det er i den forbindelse innhentet tilbud fra Norconsult som skal utarbeide konsesjonssøknad. Berild Kraftverk: Produksjon i 2004 ble i Berild 45 522,4 MWh. I henhold til konsesjonen for Berild Kraftverk, er vi pålagt å bekoste undersøkelser for å dokumentere virkningen av start/stopp kjøringen på fiskeinteressene Innfjordelven. Resultatene skal legges frem som en rapport til NVE senest 10 år etter at kraftverket ble satt i drift. I den forbindelse har vi montert opp en vannstandslogger ved Strøkebrua i Innfjordelva. Loggeren registrerer og lagrer vannstanden i elven. Etter konklusjon fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), var det ikke tilstrekkelig som dokumentasjon. Det kom derfor pålegg om et mer omfattende undersøkelseprogram. Det ble innhentet tilbud for fiskebiologiske undersøkelse i Innfjordelva. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fikk oppdraget. Undersøkelsene startet i 2004 og avsluttes med egen rapport høsten 2007. Ny forskrift om internkontroll for å oppfylle lov om vassdrag og grunnvann ble fastsatt ved kgl.res. av 21. februar 2003. Forskriften omfatter både sikkerhet, natur- og miljøtilsyn, herunder også hydrologiske pålegg. 18
Produksjon Det har i den forbindelse vært utført kontroll av NVE for anleggene ved Berild. Rapporten etter dette sier blant annet at vi må bedre terrenget rundt tunnelpåslaget og langs med veien ved Berildvatn. Vi må også utarbeide et internkontrollsystem som tar vare på natur og miljø- delen for hver enkel konsesjon. Luftproblematikken for turbin i Berild Kraftverk som var nevnt i årsrapport for 2003, er nå utbedret og kostnadene er dekket av GE Hydro. Det har vært utført hovedtilsyn av vassdragsanleggene tilknyttet Berild. I Rapporten blir det konkludert med at myrtetting for dam Taskedalsvatn bør heves og lekkasje på dam undersøkes nærmere. Inntaksluke ved Berildvatn har rustknoller og bør overflatebehandles på nytt. Som ett av de første i Norge ble Berild Kraftverk ved årsskiftet godkjent for leveranse av Grønn kraft til Tyskland. Aktiviteter: I tillegg til vanlig drift og vedlikehold, er det montert solcelleanlegg for startbatterier i Sjøbolet og Taskedalen. Demontering av utstyr i Berildfoss. Opprensking og utbedring ved inntak for Storstaugrova etter flomskader i slutten av september. Kontroll og utskifting av rørbruddsutløser for rørbruddsventil Berild. Av sikkerhetsmessige hensyn er det kjøpt inn en ekstra båt til bruk ved vedlikehold i Vermevatnet. Det er inngått leieavtale med Grytten GRAFISK FREMSTILLING AV MÅNEDSPRODUKSJON I BERILD KRAFTVERK I ÅR 2000, 2001, 2002, 2003 OG 2004. 9000 8000 MWh 7000 6000 5000 4000 3000 2000 Berild 2000 MWh Berild 2001 MWh Berild 2002 MWh Berild 2003 MWh Berild 2004 MWh 1000 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Måned Juli August September Oktober November Desember Fjellstyre om leie av lager og naust. Det er utarbeidet kart for usikker is ved våre regulerte vassdrag, og disse skal brukes i databasen for NVE- Atlas. Sammendrag: I år ble samlet produksjon på 121,07 GWh. På grunn av mye nedbør og lite avbrudd, fikk vi produksjonsrekord både i Verma og Berild. Den tidligere rekorden for Verma var i 1998 på 72 595 MWh, og i 2000 for Berild på 41 186 MWh. 19. april ble luken i Vermevatn stengt før vårløsningen, og da var vannstand 0,34 meter over LRV. De andre magasinene var stort sett nedtappet før påske så vi var heldig at det ble en tidlig vår. Når luke i Vermevatn ble stengt, var det bare ca.1,2 meter snø i Vermevatnet. Vinteren 2003/2004 var en snøfattig vinter. Mye regn på høsten førte til at alle magasiner, unntatt Vermevatnet var fulle i slutten av september. I Vermevatnet manglet det 1.oktober 1,55 meter på fullt vatn. Vi må tilbake til 2000 for å finne en høyere vannstand på denne tiden. I begynnelsen av november var magasinene i Sjøbolet og Taskedalen nedtappet nesten 50%. Mye regn i november og desember førte til at de nesten ble fulle igjen i midten av desember. Vannstand i Vermevatnet var ved årsskiftet 3,06 meter, 55% magasinfylling, som er det samme som ved årsskifte 2003. 19
Produksjon Støping ved inntak Verma. Utbedring av skader på kanaldam Langvatn. Den nye gravemaskina i arbeid ved inntak på Verma. Kontroll ved Vermevatn. 20