Parallellseminar nr 3-samfunnansvar

Like dokumenter
Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Standard hva er nå det?

Informasjon om FN Global Compact. Bekreftelse på videre støtte

ISO26000 Standard for samfunnsansvar: Prosess, innhold og betydning. Anne Kristoffersen Standard Norge

ISO som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune

HUMR Masteroppgave Masteroppgave Masteroppgave Valgemne Valgemne Valgemne HUMR5191 HUMR4504 Valgemne HUMR5140 HUMR5131 HUMR5132

Endringer i ISO-standarder

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Syklus evaluering av emner: Master i rettsvitenskap o.a gjeldende fra høst 2014: Revidert

Syklus evaluering av emner: Master i rettsvitenskap o.a gjeldende fra vår 2012: Revidert

Strategi for samfunnsansvar SpareBank1 SMN

Bærekraftig utvikling gjennom BREEAM Communities

Sørlandsruta. FNs bærekraftsmål

ISO/DIS 45001, INNHOLD OG STRUKTUR. Berit Sørset, komiteleder, Norsk Industri

Verdipapirhandelloven. Regnskapsloven. Egenerklæring leverandørers samfunnsansvar

Bergen en aktiv fairtradeby. Strategi for etisk og rettferdig handel

April for leverandører Etiske retningslinjer

EFTA og EØS-avtalen. Brussel, 2. desember Tore Grønningsæter. Informasjons- og kommunikasjonsrådgiver

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Hva er Miljøfyrtårn? Lønnsomt Konkret Relevant Enkelt

Hvordan komme i kontakt med de store

COUNTRY REPORT- NORWAY

ISO26000 Standard for samfunnsansvar: Prosess, innhold og betydning - og utfordringer!

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

GRI-indikator Beskrivelse SpareBank 1 Østlandets rapportering Navn på organisasjonen SpareBank 1 Østlandet

Bærekraftige bedriftsmodeller og det grønne skiftet

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance)

Finansiering av grønn konkurransekraft

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED

Miljøanskaffelser i EB

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 30.november Majken Korsager

Samfunnsregnskap 2017 NSB Trafikkservice as

Hvor har det blitt av C-en i CSR?

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp Kristen Bartnes

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS

Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune

We power the world of work

ISO-standarderfor informasjonssikkerhet

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

På vei mot noe stort. ISO & ISO med familie

Kristiansund videregående skole + Fagskolen i Kristiansund

Difi, 19.november. Camilla Skjelsbæk Gramstad

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

SpareBank 1 SR-Bank ASA. Bærekraftstrategi v3. Konsernets strategi innenfor Bærekraft

PEGASUS INDUSTRIER OPPSUMMERING AV ETISKE RETNINGSLINJER

Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer

Trondheim, SEMINAR: TA GREP OM ENERGIEN MED NS-EN ISO 50001:2018

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon

Internasjonal standardisering. Erlend Øverby

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

4 Kommunikasjonsbransjens etikk og samfunnsansvar. Dagens plan. Hva er etikk?

KRITERIER OG RETNINGSLINJER FOR UTDELING AV MILJØPRIS REVISJON

ISOs styringssystemstandarder et verktøy for forenkling

Erfaringer fra en Prosjektleder som fikk «overflow»

Norsk næringsliv og lanseringen av ISO Guidance on Social Responsibility

Hva er Miljøfyrtårn? Magne Hvilen MH Kompetansetjeneste

Business Administration - Bachelor's Degree Programme

Akademisk frihet under press

Hva sier Forskriften (FOA)? Une Cathrin Moslet Rådgiver Elektronisk konkurransegjennomføring

RISØR KOMMUNE Vi skal vokse

Miljøinnkjøp i Agder

SERTIFISØRKURS - KONSULENTENS ROLLE. Ketil Fløgstad, miljørådgiver Totalmiljø AS

Bærekraftig produksjon av produkter med lang levetid

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager

Ikke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: Article 55 (c)

Teknisk miljøanalyse og renere produksjon

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

SINTEF HMS HÅNDBOK. Innhold

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Bærekraft og velferd i Kina. Frokostseminar 19. juni 2014 Fafo

Sidenummer eller nettadresse revidert

Hva er egentlig et regionkontor?

Bærekraft og grønn konkurransekraft

Mål og strategi. for. samfunnsansvar

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Rammeverk og metode for aktsomhetsvurdering m.h.t. menneskerettigheter, miljø og korrupsjon hva innebærer det for oppdragsgivere og leverandører?

FM kompetanseutvikling i Statoil

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA

Bærekraftige investeringer Fra eksklusjoner til "impact"

Guri Kjørven, ISO/CD :2015 LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

Transkript:

Parallellseminar nr 3-samfunnansvar Samfunnsansvar og bærekraftig utvikling Presentasjon av GAP analyse mellom MFT og ISO 26000 Pause-10 min Gruppeoppgaver Oppsummering i plenum

Bærekraftig utvikling Begrepet bærekraftig utvikling har 3 dimensjoner, «tre delte bunnlinje»: - Økonomiske - Sosiale - Miljømessige «En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov»

Samfunnsansvar Samfunnsansvar fokuserer på organisasjon og angår organisasjonens ansvar ovenfor samfunnet og miljøet. I Stortingsmelding nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi er samfunnsansvar definert på følgende måte: Regjeringen legger til grunn en forståelse av samfunnsansvar som innebærer at bedrifter integrerer sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i forhold til sine interessenter. Samfunnsansvar innebærer hva bedriftene gjør på en frivillig basis utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer.

Hensikt med ISO 26000 Å hjelpe organisasjoner til å bidra til bærekraftig utvikling Å anspore organisasjoner til å strekke seg lenger enn sine rent juridiske forpliktelser Å fremme felles forståelse på området samfunnsansvar

Hvordan sammenfaller NS-ISO 26000 Samfunnsansvar med Miljøfyrtårn? En sammenligning med ISO 26000 en veiviser for samfunnsansvar Studie utført av Heidi Maria Karlsson MSc Industrial Ecology Department of Industrial Economics and Technology Management, NTNU, Trondheim March 2011

Oversikt Spørsmål som ble stilt i undersøkelsen Definisjoner Metoder Resultater Konklusjoner og anbefalinger

Oppgavens hovedspørsmål 1. Undersøke i hvilken grad MFT sammenfaller med ISO 26000 2. Og utvikle et rammeverk for hvordan Stiftelsen Miljøfyrtårn kan legge til ytterligere samfunnsansvars krav. 3. Hvordan eksisterende MFT sertifiserte virksomheter er villig til å ytterligere integrere ISO 26000 aspekter i ledelsessystemet.

Oversikt Hovedspørsmål Definisjoner Miljøfyrtårn ISO 26000 Metoder Resultater Anbefalinger

Miljøfyrtårn bransjekrav Krav 0 Krav til alle bransjer Krav 23 Kontorvirksomhet Krav 72 Hovedkontor

ISO 26000 Guidance on social responsibility Veiledning om samfunnsansvar Omfattende prosess 450 eksperter, 210 obervatører 71 deltakende land 93% enighet

Core subjects - Kjerneområder

Kjerneområde 1 Organisational governance Organisasjonsstyring Det styringssystemet som organisasjonen bruker for å ta beslutninger og gjennomføre dem for å oppnå sine overordnede mål.

Kjerneområde 2 Human rights 1. Due diligence 2. Human rights risk situations 3. Avoidance of complicity 4. Resolving grievances 5. Discrimination and vulnerable groups 6. Civil and political rights 7. Economic, social and cultural rights 8. Fundamental principles and rights at work Menneskerettigheter 1. Tilbørlig aktsomhet 2. Risikosituasjoner som gjelder menneskerettigheter 3. Å unngå å bli medskyldig 4. Å håndtere klagemål 5. Diskriminering og sårbare grupper 6. Sivile og politiske rettigheter 7. Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter 8. Grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet

Kjerneområde 3 Labour practices 1. Employment and employment relationships 2. Conditions of work and social protection 3. Social dialogue 4. Health and safety at work 5. Human development and training in the workplace Arbeidsforhold 1. Ansettelse og ansettelsesforhold 2. Arbeidsvilkår og sosiale velferdsordninger 3. Dialog mellom partene i arbeidslivet 4. Arbeidsmiljø 5. Menneskelig utvikling og opplæring på arbeidsplassen

Kjerneområde 4 The environment 1. Prevention of pollution 2. Sustainable resource use 3. Climate change mitigation and adaptation 4. Protection of the environment, biodiversity and restoration of natural habitats Miljøet 1. Forebygging av forurensning 2. Bærekraftig ressursbruk 3. Skadebegrensning av og tilpasning klimaendringer 4. Beskyttelse av miljøet, biologisk mangfold og gjenoppretting av naturområder

Kjerneområde 5 Fair operating practices 1. Anti-corruption 2. Responsible political involvement 3. Fair competition 4. Promoting social responsibility in the value chain 5. Respect property right Hederlig virksomhet Korrupsjonsbekjempelse Ansvarlig politisk engasjement Hederlig konkurranse Fremming av samfunnsansvar i verdikjeden Respekt for eierrettigheter

Kjerneområde 6 Consumer issues 1. Fair marketing, factual and unbiased information and fair contractual practices 2. Protecting consumers health and safety 3. Sustainable consumption 4. Consumer service, support, and complaint and dispute resolution 5. Consumer data protection and privacy 6. Access to essential services 7. Education and awareness Forbrukerspørsmål 1. Hederlig markedsføring, saklig og upartisk informasjon og rimelige avtalevilkår 2. Beskyttelse av forbrukernes helse og sikkerhet 3. Bærekraftig forbruk 4. Kundeservice, brukerstøtte og løsing av klagemål og tvister 5. Beskyttelse av forbrukernes persondata og personvern 6. Tilgang til grunnleggende tjenester 7. Opplæring og bevisstgjøring

Kjerneområde 7 Community involvement and development 1. Community involvement 2. Education and culture 3. Employment creation and skills development 4. Technology development and access 5. Wealth and income creation 6. Health 7. Social investment Lokalsamfunnsengasjement og - utvikling 1. Å engasjere seg i lokalsamfunnet 2. Utdanning og kultur 3. Sysselsetting og yrkesopplæring 4. Utvikling av og tilgang til teknologi 5. Å skape velstand og inntekter 6. Helse 7. Sosial investeringsvirksomhet

Oversikt Hovedspørsmål Definisjoner Metoder Analyse Case virksomhet Resultater Anbefalinger

Oversikt Hovdspørsmål Definisjoner Metoder Resultater Anbefalinger

Totalt antall kriterier Kjerne område Emne Krav Organisasjonsstyring 1 12 Menneskerettighter 8 37 Arbeidsforhold 5 42 Miljøet 4 39 Hederlig virksomhet 5 30 Forbruker spørsmål 7 53 Lokalsammunnsengasjement og utvikling 7 48 Total 37 261

Miljøfyrtårn Krav Krav til alle bransjer Kontor Hovedkontor Total Systemkrav 7-5 12 Arbeidsmiljø 6 2 2 10 Innkjøp og materialbruk 8 3 2 13 Energi 8 1 3 12 Transport 9 - - 9 Avfall 9 5 1 15 Utslipp til jord, luft og vann 2-2 4 Estetikk 1 - - 1 Samfunnsansvar - - 1 1 Total 50 11 16 77

Kjerneområder Emner ISO krav MFT dekker 1 12 7 8 37 0 Arbeidsforhold 5 42 10 Miljøet 4 39 14 Hederlig virksomhet 5 30 1 Forbruker spørsmål 7 53 0 Organisasjonsstyring Menneskerettigheter Lokalsamfunnsengasjement og utvikling Dekningsgrad ISO 26000 og MFT 7 48 0 Total 37 261 32

GAP analyse basert på 3 bransjekrav

GAP analyse inklusive alle spesialkrav

Outline Hovedspørsmål Definiisjoner Metoder Resultater Konklusjon og anbefalinger

Konklusjon MFT dekker godt innenfor kjerneområdene : - Miljø - Arbeidsforhold - Organisasjonsstyring Utvide til å også inkludere hele verdi kjedenkrybbe til grav perspektiv for produkter og tjenester.

Anbefalinger Definere hvor langt MFT som en miljøsertifiseringsordning skal dekke samfunnsansvar. MFT ta stilling til om andre kjerneområder og emner i eksisterende kjerneområder skal inn i ordningen. MFT må ta stilling til om vi skal integrere samfunnsansvars krav i eksisterende bransjekrav eller utvikle ett eget bransjekrav på det sosiale?

Gruppe arbeid Diskuter og begrunn hvorfor MFT som en miljøsertifiseringsordning skal trekke inn ytterligere kjerneområder på samfunnsansvar i kravene? Hvis MFT beslutter å utvide samfunnsansvaret, prioriter i rekkefølge hvilke kjerneområder dere mener MFT bør legge mer vekt på. Bruk vedlagt ark og tusjer. Markere ut grønt hvilke emner dere mener er mest relevant innen for disse kjerneområdene. Bør MFT skille på små mellom store virksomheter og konsern? Skille på utenlandskontorer. Diskuter hvorfor?

Oppsummering i plenum