Kommunedelplan Gruveforurensning Vedtatt av kommunestyret 15.05.14, sak 025/14
Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1 Avrenning... 4 1.2 Bygninger og konstruksjoner... 7 2. Visjon og hovedmål... 7 3. Delmål og strategier... 8 3.1 Avrenningen fra nedlagte gruver... 8 3.3 Bomiljøer og samfunnsutvikling... 10 3.4 Kulturminner... 10 Meldal kommune Kommunedelplan Gruveforurensning Side 2 av 10
1. Bakgrunn Gruvene på Løkken Verk ga gjennom 333 års drift gode inntekter både til kommunen, innbyggerne og eierne av virksomheten. Etter avviklinga av gruvevirksomheten i 1987, falt arbeidsplasser og inntekter bort, men ikke forurensningsproblematikken. Dette siste vil forbli en stor utfordring i uoverskuelig framtid. Løkken gruver er i følge opplysninger fra Miljødirektoratet (www.miljostatus.no), det norske gruveområdet med størst forurensningspotensial. Hovedresipienten for avrenningen er Orkla, som er et av Norges viktigste laksevassdrag. I henhold til hjemfallsretten er det Nærings- og fiskeridepartementet (tidl. Nærings- og handelsdepartementet) som har ansvaret for gruveforurensningen på og fra statens grunn. Magnetittippen Nordre velte Søndre velte Museumsvelta Bilde 1. Oversiktsbilde over gruvevelter i Løkkendalen Meldal kommune Kommunedelplan Gruveforurensning Side 3 av 10
1.1 Avrenning Gruveaktiviteten på Løkken Verk har gjennom flere tidsperioder generert avfall som i stor grad er konsentrert i vestsiden av Løkkendalen samt i Fagerlia/Bjørnliområdet. Dette gruveavfallet oksiderer i kontakt med luft og vann. De geokjemiske prosessene genererer lett tilgjengelige tungmetaller og lav ph. Dette bidrar sterkt til forsuring og høye tungmetallkonsentrasjoner i Orklavassdraget. I prosessen med avvikling av gruvedriften, ble det på slutten av 1980-åra satt krav om å utføre tiltak som reduserte avrenningen fra gruveavfallet. I tiltaksplanen til Løkken Gruver i 1991 var det en målsetting om å oppnå en gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i Orkla ved Vormstad på 10-12 µg/liter. Dette målet ble nådd i 1992. Våren 1992 fikk tiltaksplanen sin fulle virkning ved at gruvevannet fra Wallenberg gruve ble tatt ut fra pumpestasjonen i Wallenberg sjakt. Figur 1 viser innholdet i µg Cu/liter ved Vormstad i perioden1991-2012. Figur 2 viser Cuinnholdet i perioden september 2012 juni 2013. Figur 3 viser total avrenning av Cu fra Løkken gruver i tonn pr. år. Figur 1. Kobberobservasjoner i Orkla ved Vormstad 1991-2012, kilde: NIVA, rapport L.NR. 6444-2012 Meldal kommune Kommunedelplan Gruveforurensning Side 4 av 10
Figur 2. Tungmetallkonsentrasjoner i Orkla målt ved Vormstad 2012 2013, kilde: NIVA Figur 3. Avrenning av kobber fra Løkken Gruver i tonn pr. år, kilde: Miljødirektoratet Etter 1992 har analyseresultatene ligget rundt 7 µg kobber per liter som årsmiddel, men med maksimalverdier i området 20-30 µg/l. Fram til 2004 var tilførslene av kobber til Orkla redusert med om lag 70 prosent i forhold til 1985-nivået. Etter 2004 har det vært en økning i metallutslippet fra gruva. Tiltaket fungerte således i de første årene etter sin hensikt. Rundt 2002 ble man imidlertid oppmerksom på at virkningsgraden av tiltaket endret seg negativt. Surere vann og høyere innhold av tungmetaller kunne måles i resipientene. Omfattende måleprogram ble iverksatt og en konsekvensanalyse ble gjennomført. Dette ga grunnlag for å få utredet nye tiltak for å få kontroll på situasjonen. Meldal kommune Kommunedelplan Gruveforurensning Side 5 av 10
På bakgrunn av økt avrenning satte Miljødirektoratet (tidl. Statens forurensningstilsyn) i 2008 følgende krav til forurensningseier: Med hjemmel i forurensningslovens 7 pålegges Nærings- og Handelsdepartementet å utrede aktuelle forurensningsbegrensende tiltak i gruveområdet på Løkken slik at totalbelastningen, lokalt og regionalt, reduseres. Følgende krav/målsettinger skal legges til grunn for tiltakenes effekt: - tilførsel fra Fagerlivatn til Bjørnlivatn skal opphøre - kobberkonsentrasjonen i Raubekken skal reduseres slik at målepunkt inntak kraftverk har en maksimalt kobbernivå på 0,175 mg/liter - kobberkonsentrasjonen i Orkla i målepunkt ved Vormstad skal være under 10 μg/liter. Tiltakene som utredes skal være realistiske med hensyn til gjennomførbarhet, og i tråd med de forutsetninger som nevnt over. Dersom tiltaksgjennomføring vil komme i konflikt med kulturminneinteresser skal dette beskrives. Frist for utarbeidelse av tiltaksplan settes til 1. september 2009. Tiltaksplanen skal inneholde en tidsplan for gjennomføring. Nærings- og fiskeridepartementet har fått fullmakt fra Stortinget til å pådra staten forpliktelser for inntil 190 mill. kroner, til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken. I 2010 ble forslag til tiltaksplan lagt fram. Dette tiltaket gikk ut på flytting av gruvemassene, og deponering i Fagerlivatnet med en forsegling over. Etter en høringsrunde ble løsningen skrinlagt. Nytt forslag til tiltaksplan ble fremlagt i 2013 og er nå hos Miljødirektoratet (MD) til behandling. Denne metoden skisserer også flere deltiltak. Dette er bl.a. tildekking av massene, oppsamling av surt vann i Løkkendalen og etablering av naturbasert rensing på Slamdammen i Løkken sentrum og i Fagerlivatnet. Kommunen fikk planen på høring og sendte sine merknader til Nærings- og handelsdepartementet i september 2013. Figur 4. Rensing av gruvevann - 2013 Meldal kommune Kommunedelplan Gruveforurensning Side 6 av 10
1.2 Bygninger og konstruksjoner Etter gruvedriften på Løkken, står det igjen en rekke bygninger og anlegg der noen er i privat eie og på privat grunn. De fleste bygninger og anlegg står imidlertid på statens grunn. Bygningene på statens grunn betegnes som «herreløse» bygninger. På samme måte som for gruveforurensingen, ble også bygningsmassen på statens grunn, staten sitt ansvar på grunn av hjemfallsretten. «Herreløse bygninger» står til forfall og kun sikringsarbeid utføres. Den tekniske tilstanden til byggene er i raskt forfall. Det ble utarbeidet en rapport i 2004 der det ble sett på bygningenes daværende status. Dette arbeidet ble utført i forbindelse med utarbeidelse av kulturminneplan for Løkken Verk. Det foreligger ingen planer for bygningsmassen som sier noe om hvilke bygninger og anlegg som skal bestå og hvilke som eventuelt skal fjernes eller stå til naturlig forfall. Bilde 3. Viadukten på Fagerlibanen 2. Visjon og hovedmål Meldal kommunes visjon er Meldal et livskraftig miljø i utvikling. Visjonen legger også føringene for denne planen. Meldal kommunes muligheter i egenskap av planmyndighet og samfunnsutvikler, vanskeliggjøres med uløste forurensningsproblemer etter den nedlagte gruvedriften på Løkken Verk. All den tid utfordringene med gruveforurensningen er uavklart, er dette til et betydelig hinder for god samfunns- og arealplanlegging. Å nå Miljødirektoratets krav til miljøeffekt er det overordna miljømålet. Orkla er et av landets fremste lakseførende vassdrag og kommunen vil framheve den store betydningen laksefiske har for Meldalssamfunnet, og også for nabokommunene våre. Gammelgruva (museumsgruve) er en viktig bærebjelke i Orkla Industrimuseum sin virksomhet. Videre er ivaretakelsen av de øvrige kulturminnene etter gruvedrifta også en del av museumsvirksomheten og særpreget ved Løkkensamfunnet. Samtidig må arealer kunne fornyes og tas i bruk til formål i tråd med utviklingen i området. Bjørnli er et av de største boligområdene i Meldal og er omgitt av flere små innsjøer/tjern som også må ivaretas på en miljømessig forsvarlig måte. Meldal kommune Kommunedelplan Gruveforurensning Side 7 av 10
3. Delmål og strategier 3.1 Avrenningen fra nedlagte gruver MÅL: Bidra til at forurensningseier (staten v/nærings- og fiskeridepartementet) får på plass en god framtidsretta løsning for forurensningen fra de nedlagte gruvene på Løkken Verk Strategier: - Ha god dialog med både forurensningseier (Nærings- og fiskeridepartementet, og Direktoratet for mineralforvaltning) og forurensningsmyndigheten (Miljøverndepartementet og Miljødirektoratet). Dette for å ha innflytelse på og kunnskap om de løsninger som etableres, og for å sikre lokal forståelse for tiltak som iverksettes. - Inneha god kunnskap om temaet gruveforurensning i egen organisasjon både på administrativt og politisk nivå gjennom dialog med relevante kompetansemiljøer. - Arbeide sammen med forurensingseier for at innbyggere og lokale interesser får informasjon om status, planer og tiltak. - Utøve politisk påvirkning for å sikre at tilstrekkelige økonomiske rammer blir bevilget til gode og varige tiltaksløsninger. - Jevnlig arrangere seminar på Løkken omkring temaet gruveforurensning. Bilde 2. Utløpet av Bjørnlivatnet Meldal kommune Kommunedelplan Gruveforurensning Side 8 av 10
3.2 Orkla elv MÅL: Vanntilstanden i Orkla er optimal for villaksproduksjon Strategier: - Arbeide for at vannkvaliteten i Orkla blir forbedret og minimum oppfyller de til en hver tid gjeldende miljøkrav. - Arbeide for at forurensningseier etablerer en kontinuerlig overvåking av utslippene til Orkla elv for å kunne fange opp variasjoner i tilførselen av tungmetaller fra gruveområdet. - Støtte opp under forskning på det biologiske livet i Orkla og hvordan dette reagerer på tungmetallavrenning fra gruveområdene, herunder om fastlagte krav til utslipp av Cu er på riktig nivå. - Ha innsyn i statens måleresultater for å inneha en løpende oversikt over forurensningssituasjonen. Bilde 3. Laksefisker i Orkla. Foto: Magne Wold Meldal kommune Kommunedelplan Gruveforurensning Side 9 av 10
3.3 Bomiljøer og samfunnsutvikling MÅL: Bjørnli og Løkken oppleves som attraktive boområder. Områdene er attraktive for etablering og videreutvikling av næringsvirksomheter. Strategier: - Arbeide for at vannkvaliteten i Bjørnlivatnet og andre tjern i området, blir forbedret, og minimum oppfyller Miljødirektoratets krav, også ut over det som er Miljødirektoratets krav. - Arbeide for en avklaring på slamdammen i Løkken sentrum. - Arbeide for at den synlige forurensningen ikke forverres. - Arbeide for at eksisterende næringsvirksomhet i de forurensa områdene får videreutvikle sin virksomhet. 3.4 Kulturminner MÅL: Viktige kulturminner fra gruvevirksomheten blir ivaretatt. Strategier: - Arbeide for at Gammelgruva kan utvikle seg som museumsgruve. - Arbeide for at andre deler av gruveområdet kan benyttes til nærings- og museumsformål. - Herreløse bygninger og konstruksjoner har en slik standard at de ikke er til fare for folk eller dyr, og heller ikke virker mer skjemmende i landskapet enn på den tida de ble brukt i gruvevirksomheten. - Arbeide for å få revet bygninger som ikke har spesiell interesse for utviklingen av området, og i samarbeid med grunneier bidra til at det blir utarbeidet en plan for bevaring/sanering av «herreløse» bygninger. Meldal kommune Kommunedelplan Gruveforurensning Side 10 av 10