15 RESULTATER FRA FOLKEMØTENE -MØTE NR 1 AURE Innhold 15 RESULTATER FRA FOLKEMØTENE -MØTE NR 1 AURE... 1 15.1 Aure: Dykking og Norsk Hummer (NFFF)... 1 15.2. Aure: Fiskeplasser... 3 15.3 Aure: Friluftsområde og badestrand... 4 15.4 Aure Reiseliv I uten oppdrett... 5 15.4 Aure Reiseliv II... 5 15.5 Aure: Tareforekomst... 6 15.6 Smøla Reiseliv og Industri I. Gruppe 1.... 7 15.6 Smøla Reiseliv og Industri II. Gruppe 1.... 8 15.6 Smøla Reiseliv og Industri III. Gruppe 1.... 9 15.6 Smøla Reiseliv og Industri IV. Gruppe 1.... 10 15.6 Smøla Reiseliv og Industri V. Gruppe 2... 11 15.6 Smøla Reiseliv og Industri VI. Gruppe 2... 11 15.6 Smøla Reiseliv og Industri VII. Gruppe 2... 12 15.6 Smøla Reiseliv og Industri VIII. Gruppe 2... 13 15.7 Tustna: Fiskeplass not og gyteområde... 14 15.8 Referat fra Folkemøte nr 1 på Aure 3. februar 2015... 15 15.9.1 Deltakelse... 15 15.9.2 Opplegg for folkemøte nr 1 nærmere presisering... 16 15.9.3 Orienteringer... 16 15.9.4 Prosjektleders foredrag... 18 15.9.5 Spørsmål og diskusjon etter foredraget... 19 15.9.6 Arbeidsgrupper... 19 15.1 Aure: Dykking og Norsk Hummer (NFFF) 1
2
15.2. Aure: Fiskeplasser 3
15.3 Aure: Friluftsområde og badestrand 4
15.4 Aure Reiseliv I uten oppdrett 15.4 Aure Reiseliv II 5
15.5 Aure: Tareforekomst 6
15.6 Smøla Reiseliv og Industri I. Gruppe 1. 7
15.6 Smøla Reiseliv og Industri II. Gruppe 1. 8
15.6 Smøla Reiseliv og Industri III. Gruppe 1. 9
15.6 Smøla Reiseliv og Industri IV. Gruppe 1. 10
15.6 Smøla Reiseliv og Industri V. Gruppe 2 15.6 Smøla Reiseliv og Industri VI. Gruppe 2 11
15.6 Smøla Reiseliv og Industri VII. Gruppe 2 12
15.6 Smøla Reiseliv og Industri VIII. Gruppe 2 13
15.7 Tustna: Fiskeplass not og gyteområde 14
15.8 Referat fra Folkemøte nr 1 på Aure 3. februar 2015 Vertskommune for prosjektet Sjøområder Nordmøre SJØOMRÅDEPLAN NORDMØRE Referat fra Folkemøter mars 2015 Møte nr 1 i Aure Kommunehus 3 februar for Aure, Smøla og Halsa kommuner Møteleder er Bernt Olav Simonsen. Referent Jens-Eric Eliassen. 15.9.1 Deltakelse Folkemøte nr 1 i Aure. Deltakelse. Person Sted/organisasjor/arbeidsgiver 1 Bernt Olav Simonsen Aure Kommune 2 Per Ottar Brattås Smøla Kommune 3 John Inge Sirum Aure Kommune 4 Dag-Bjørn Aundal Aure Kommune 5 Bjørn Oldervik Aure Kommune 6 Arnstein Brevik Aure Kommune (Kommut) 7 Odd Magne Sandvik Aure/Tustna Fiskarlag 8 Helge Aukan Aure/Tustna Fiskarlag 9 Ola J. Nedre sæter Aure Kommune/privat 10 Knut Brandset Aure Kommune/privat 11 Daniel Golmen Aure Kommune/privat 12 Ola E. Rongskog Halsa Kommune 13 Ingunn Oldervik Golmen Aure Kommune 14 Hans Kristian Sæternes Nothaugen Fiskecamping 15 Øyvind Jűnge Ringholmen Sjøhus 16 Magne Waag Aure Kommune/privat 17 John Bjørnholm Aure/Tustna Fiskarlag 18 Karl Chr. Baumann Norsk Hummer 19 Frank Spetland Norsk Hummer 20 Karin Torset Tjeldbergodden Utvikling AS 21 Erlend Vaag Aure Kommune (Komut) 22 Per Brennsvag Smøla Nærings- og Kultursenter KF 23 Mikal Eines Smøla Handelskompani 24 Ernst Olav Blakstad Smøla Fiskarlag 25 Bernt Tysnes Smøla Fiskarlag 26 Nils Marius Holm Fisker 27 Askill Sandvik Smøla Jeger og Fisk 915 13 527 28 Per Gunnar Kvenseth Smøla Klekkeri og Settefisk 29 Jøran Skar Lerøy Midt AS 30 Jens-Eric Eliassen Orkide/Tingvoll Kommune 15
15.9.2 Opplegg for folkemøte nr 1 nærmere presisering AGENDA. ORIENTERINGER OG FOREDRAG Ordfører Ingunn Golmen med kort overordnet introduksjon. Møteleder Bernt Olav Simonsen introduserer om sjøområdeplan Nordmøre (5 minutter). Aure Kommune ved Bernt Olav Simonsen orienterer (inntil 5 minutt) Halsa kommune ved Ola Rognskog orienterer (inntil 5 minutt) Smøla kommune ved Per Ottar Brattås orienterer (inntil 5 minutt) Prosjektleder Jens-Eric Eliassen holder foredrag (25 minutter) + spørsmål undervegs og etter foredrag (5-10 minutter) ARBEIDSGRUPPER Møteleder orienterer om arbeidet i arbeidsgruppene (inntil 5 minutt) Vi ber folk velge arbeidsgrupper som tar for seg ulike temaer der hensikten er å få noe ned på kart Pause med kaffe / te (15 minutter) + kjeks. Temaer for arbeidsgrupper (eksempler): Max 45 minutter pr gruppe. Arbeidsgruppe 1: Næring (Fiskeri, oppdrett, sjøbasert industri, kaier, havner) Arbeidsgruppe 2: Fritidsliv og turisme (Sjøbasert turisme, friluftsliv, fritidsfiske, fritidsferdsel, fritidsbåthavner) Arbeidsgruppe 3: Villfisk (Vill-laks, vill sjøørret, nasjonale laksefjorder og nasjonale En person pr gruppe oppsummerer for sin gruppe (max 10 minutter) tilsammen 30 minutter for 3 grupper. Prosjektleder tar vare på alle kart og innspill. MØTESLUTT OG VEL HJEM! *** 15.9.3 Orienteringer Ingunn Golmen ga en kort orientering om bakgrunnen for dettefelles Sjøområdeprosjektet for Nordmøre. Havet er felleseie med mange interesser: fiske, oppdrett, fritidsliv og villfisk, og arealene strekker seg på tvers av kommunegrensene. Hensikten er bla å få færre omstridte vedtak ved at kommunene samarbeider også om sjøområdene. Orkidé er prosjekteier for et 3-årig prosjekt. Møre og Romsdal Fylkeskommune har støttet prosjektet med betydelige midler, der kommunene stiller med midler og personale. Prosjektleder og arbeidsgruppen har besøkt alle kommuner og planprogrammet er godkjent. Arbeidet videre er i godt gjenge. Aure kommune ved Bernt Olav Simonsen som sa innspill gjennom denne typen folkemøter er svært viktig for å få en god sjøområdeplan og det er en merservice som her blir tilbudt mht medvirkning. Vi må ta hensyn til statens og fylkeskommunens ønsker om tilrettelegging og se på området som en region, mer enn på den enkelte kommune. Næringene eksemplifisert med oppdrettsbedriftene bør nå komme på banen med sine innspill. Nordmørsmodellen om brakklegging og forebygging er et godt verktøy mht sykdomsforebygging. Arbeidsgruppen er godt i gang med mange fagfolk tilstede. Aure er en stor fiskerikommune med 32 fartøyer som leverte fisk for 13,4 millioner kr i 2014. Det er 11 aktive oppdrettskonsesjoner i kommunen og de store selskapene finnes her. Det er mindre oppdrett i de mindre og trangere sundene og endringen går mot mer oppdrett i større og åpnere fjorder. Reiseliv: Aure er en stor hyttekommune og «sjøen er vår alpinbakke». 16
Halsa kommune ved Ola Rognskog viste til strategisk næringsplan for Halsa. Vi venter å den kommende havbruksmeldingen om det der vil bli lagt føringer for en sjøarealavgift fra oppdrettsselskapene til kommunene. Halsa er positiv til det pågående sjøarealarbeidet og kan se for seg et fjordsystembasert og bærekraftig forvaltning av arealene. Smøla kommune ved Per Ottar Brattås orienterer med følgende foredrag: 17
15.9.4 Prosjektleders foredrag Jens-Eric Eliassen holdt foredrag med 41 bilder i powerpoint. 18
15.9.5 Spørsmål og diskusjon etter foredraget Per Ottar Brattås Marin verneplan på Smøla ble diskutert. Det er stillstand i arbeidet ed å få satt verneplanen i verk. Ola Rognskog nevnte at nasjonalt sett er det et ønske om en vekst av havbruk i Norge. Møtet vil prioritere arbeidsgruppene så vi gikk raskt over til det. Dessverre var ikke spørsmålene til arbeidsgruppene skrevet ut på forhånd, samt at det gikk med ekstra tid før arbeidsgruppene kom i gang. Dette medførte en tidsforlenging på ca 30 minutter for hele møtet. Ellers gikk møtet greit 15.9.6 Arbeidsgrupper Spørsmål til Arbeidsgruppene Gr 1 Næring: Kom gjerne med innspil på dagens og fremtidige næringsaktiviteter som kan plottes inn på kartet eller være relevant for denne Sjøområdeplanen. Plott inn bedrifter med nær tilknytning til sjø/avhengig av sjø. Gr 2 Fritidsliv og turisme Plott inn dagens eller fremtidige anlegg/aktivitet i sjø som f.eks kajakkområde, badestrand eller rekrasjonsområde 19
Plott inn dagens eller fremtidige anleggaktiviteter som fritidsfiskefelter, gamle eller ny småbåthavn. Plott inn arealer der du helst vil at det ikke skal forekomme oppdrett. Områder som er interessant til turistformål Oppsummering fra arbeidsgruppene Taretråling i området i) desimerer bestanden av tare og høstingen bør reduseres. ii) Det foregår oppdrett av tare på innsiden av Frei, dette er et positivt tiltak og har et potensiale. Taren trenger ikke å bli fôret, den tar næringen fra de frie vannmassene. Kanskje tareoppdrett i samlokasjon med lakseoppdrett har noe for seg. Fiske etter rauåte ble nevnt. Verneplan for Smøla bør utarbeides og ferdigstilles. Oppdrett: nye områder i) Det er mye grunne områder rundt Smøla og således kan det blir utfordrende å finne nye områder for oppdrett av laks. ii) Områder for andre arter som ikke trenger dypere vann - ligger det bedre til rette for. Oppdrett: områder (A) som kan avvikles i) Solemsundet ii) Imarsundet iii) Aursundet Kysttorsken ble nevnt i flere sammenhenger. i) Det ble vist til en rekke kart der gyteområder for kysttorsk var tegnet inn. ii) Dette er områder som bør ha et spesielt vern, samtidig som en kan fiske der. De nye dataene bør rapporteres til Fiskeridirektoratet noe som vil bli gjort ifølge Jens-Eric Eliassen. iii) Rusefiske etter torsk er viktig for fiskere og fritidsfiskere. Norsk Hummer er en bedrift som arbeider for å: i) kunne drive havbeite etter hummer i sjø. ii) Bedriften disponerer et havbeideområde. iii) Firmaet klekker ut hummeren i landanlegg på Tjeldbergodden, og når den er så og så stor vil den bli satt ut i områder der havbeite kan finne sted. Det finnes en egen forskrift for havbeite. Havbeite kan vise seg å være noe konfliktfylt fordi fiskerettighetene til både yrkesog fritidsfiskere kan bli begrenset innen havbeitearealet, som er forbeholdt de som har konsesjon til havbeite. iv) Bedriften ønsker å disponere et «pilotområde» på ca 5 km 2 der det er lite arealkonflikt. v) Tilrettelegging krever mye informasjon/faktabasert. Bedrifter som er relatert til sjø Fiskemottak Reiseliv og friluftsliv, sjøbasert Service Skipsmekaniske verksteder Per Gunnar Kvenseth i) Rask utvikling av postsmolt og 2-5 dobling av lakseoppdrettsnæringen vil betinge at det finner tilgjengelige arealer for oppdrett. Vi vil derfor at alle eksisterende (A) arealer beholdes samt at en legger til rette for nye områder (A). Dag-Bjørn Aundal i) Bedrifter innen reiseliv er nå markert på kartet. ii) iii) Det er få konflikter mellom reiseliv og oppdrett et minus er kvaliteten på fisk som fanges ved et oppdrettsanlegg. Hele Smøla er aktuelt for reiseliv. 20
iv) Dykking, fritidsliv og havsport bør nevnes. Askill Sandvik nevnte at kultivering av sjøørretvassdrag, herunder å legge til rette for gytegroper. Dette er viktige tiltak for å fremme disse bestandene. I tillegg gir dette et bidrag til reiselivet fordi folk er interesserte i å prøve fluefiske i vatn. Ola Rognskog Halsa er en stor hyttekommune og en må vurdere hytteområder, områder for fritidsaktiviteter opp mot næringsvirksomhet mht plassering av arealer i sjø. 21