April 2008 Gilja vindpark Gjesdal kommune, Rogaland - Fagrapport Skyggekast -
Sammendrag Fred Olsen Renewables søker om å bygge og drive Gilja vindpark med tilhørende nettilknytning i Gjesdal kommune. Skyggekast fra vindmøller er et av flere forhold som må vurderes i forbindelse med en konsekvensutredning av vindkraftanlegg. Det er lite bebyggelse i nærheten av Gilja vindpark som kan bli eksponert for skyggekast fra vindparken. All bebyggelse vil ha mindre enn 6 timer skyggekast i løpet av et år. Dette er godt under anbefalingsverdiene fra Danmark som angir 10 timer, og ligger vesentlig lavere enn det som er ansett som akseptabelt i Tyskland (30 timer). I Norge er det ikke fastsatt noen retningslinjer for skyggekast fra vindkraftanlegg. For et utbyggingsalternativ med 5 MW møller vil skyggekastpåvirkningen bli noe større enn for et alternativ med 3 MW møller. I forhold til friluftinteresser, vil friluftsaktiviteter i planområdet bli berørt av skyggekast. Utover dette vil ingen områder i influensområdet med store friluftsinteresser bli berørt av skyggekast. Konsekvensene av skyggekast fra Gilja vindpark vurderes til å være ubetydelige til små negative for et utbyggingsalternativ med 3 MW møller og små negative for et alternativ med 5 MW møller. På grunn av den lave skyggekastpåvirkningen fra Gilja vindpark er det ikke hensiktsmessig å innføre avbøtende tiltak for å redusere skyggekast fra vindparken ytterligere. - 5 -
Innholdsfortegnelse 1. Innledning...7 2. Utbyggingsplaner Gilja vindpark...7 2.1 Lokalisering av tiltaksområdet...7 2.2 Vindparkens utforming...8 2.3 Vindturbiner...9 2.4 Alternativ utbygging...10 3. Konsekvenser av skyggekast fra Gilja vindpark...12 3.1 Skyggekast fra vindkraftanlegg...12 3.2 Beregning av skyggekast fra vindkraftanlegg...13 3.2.1 Retningslinjer for skyggekast fra vindkraftanlegg...13 3.2.2 Metode og datagrunnlag...13 3.3 Påvirkning av skyggekast fra vindkraftanlegg...14 3.4 Skyggekastberegninger for Gilja vindpark...15 3.4.1 Skyggekastberegninger worst case...15 3.4.2 Skyggekastberegninger real case...17 3.5 Vurdering av skyggekastkonsekvensene...19 4. Mulige avbøtende tiltak...20 5. Oppsummering...20 6. Referanser...21 Vedlegg Skyggekastkalendre...21 Vedlegg 1: Skyggekastkalender for alternativ med 3 MW møller...21 Vedlegg 2: Skyggekastkalender for alternativ med 5 MW møller...21 Vedlegg 1-A: Skyggekastkalender for alternativ med 3 MW møller...22 Vedlegg 1-B: Skyggekastkalender for alternativ med 3 MW møller...23 Vedlegg 2-A: Skyggekastkalender for alternativ med 5 MW møller...24 Vedlegg 2-B: Skyggekastkalender for alternativ med 5 MW møller...25-6 -
1. Innledning Fred Olsen Renewables søker om å bygge og drive Gilja vindpark med tilhørende nettilknytning i Gjesdal kommune. Skyggekast fra vindmøller er et av flere forhold som må vurderes i en konsekvensutredning av vindkraftanlegg. I denne rapporten er konsekvensene av skyggekast fra Gilja vindpark beregnet, beskrevet og vurdert. For skyggekast foreligger det ikke noen grenseverdier i Norge i dag. Vurderingene av konsekvensene fra skyggekast baserer seg derfor på skjønn samt anbefalte grenseverdier for skyggekast fra vindmøller fra Danmark og Tyskland. 2. Utbyggingsplaner Gilja vindpark 2.1 Lokalisering av tiltaksområdet Det 15 km 2 store planområdet for Gilja vindpark er lokalisert i et noe høyereliggende landskap øst i Gjesdal kommune (figur 2.1). Planområdet ligger ca 35 km sørøst for Stavanger by og vel 30 km øst for kommunesenteret Ålgård. Vindparken vil bli etablert helt i den sørvestre delen av et større sammenhengende fjellområde som strekker seg flere mil østover. Høydedraget med planområdet ligger grenser i nord til Frafjorddalen, i sør til Dirdal og mot sørøst til Øvstebødalen. Planområdet ligger overveiende på rundt 750 800 moh, med Vallresknuten på 885 moh som høyeste punkt. Området er treløst og bart, med mye berg i dagen. Sammenlignet med nærliggende fjellområdet fremstår landskapet i planområdet som relativt slett og med små høydeforskjeller. Vestover fra planområdet er det en noe lavereliggende landskap der skog veksler med treløse høydedrag. Bortsett fra noen få hytter, en veistubb og en alpinbakke helt i kanten av planområdet, er det ingen inngrep i området. Planområdet benyttes i dag til friluftsliv og med begrenset beiting av småfe i sommerhalvåret. Like vest for området ligger Giljastølen et større hytteområde. I dalgangene som grenser til høydedraget der planområdet ligger er det spredt bosetning. Riksvei 45, som følger dalgangen Dirdal Øvstebødalen Hunnedalen øst og sør for planområdet, er en viktig gjennomfartsåre til Sirdalen. - 7 -
Figur 2.1. Geografisk beliggenhet av planområdet. 2.2 Vindparkens utforming Utredningsalternativet for Gilja vindpark omfatter en layout med totalt 45 stk 3 MW turbiner og tilhørende infrastruktur. Tiltakshaver Fred Olsen Renewables as vil likevel konsesjonssøke en fleksibel utbyggingsløsning der også 5 MW turbiner kan være aktuelle. Dette betyr en fleksibel planløsning der parkstørrelse, turbinstørrelser og detaljert planløsning for endelig plassering i området fastsettes etter at leverandør er valgt. De 45 turbinene vil bli noenlunde jevnt fordelt i den høyeste delen av planområdet, som vist på figur 2.2. Lokalisering og intern avstand mellom turbinene er bestemt av vindforhold og topografi. For å unngå at turbinene gir vindskjerming i forhold til naboturbiner er minsteavstanden mellom dem til ca. 5 ganger rotordiameter dvs. normalt ca. 600 m. Det avgrensede planområdet gir også klare begrensinger for turbintallet i vindparken. Gitt en bruk av 3 MW turbiner vil det ikke bli aktuelt med flere enn 50 turbiner innenfor planområdet. Med foreliggende layout er de 45 turbinene i vindparken forbundet med et veinett av interne veier på totalt 29 km. Atkomstveien til vindparken vil ha en lengde på vel 3 km fra eksisterende vei ved Giljastølen. Atkomstveien vil ha avkjørsel fra gamle fylkesvei 281 (figur 2.2). Atkomstveien vil ha en bredde på 6 m, mens de interne veiene vil ha en bredde på 5 meter. Maksimal stigning på veiene vil være 1:7. - 8 -
Skyggekast Gilja vindpark Ved hver turbin vil det bli planert en oppstillingsplass for mobilkran (ca 20 x 40 m) som kreves i forbindelse med montering av turbinene og for senere vedlikehold og service. Energiproduksjonen fra vindturbinene vil bli ført i 22 kv jordkabler i veibanen fram til en sentralt beliggende trafo i vindparken. Fra vindparken vil det gå en luftledning med tilknytning til eksisterende nett. Denne luftledningen er ikke inkludert i de foreliggende planer, men vil bli konsesjonssøkt på et senere tidspunkt. Det totale arealbeslaget i planområdet vil ligge på ca være på vel. 329 dekar. Dette er fordelt på 163 dekar for vei og 166 dekar for turbinfot og oppstillingsplass og en trafo/servicebygg på ca 400-500 m2. Det totalt beslaglagte areal er på vel 2 % av planområdets areal. Figur 2.2. Utforming av vindparken og beliggenhet av infrastruktur for hovedalternativet 2.3 Vindturbiner I foreliggende fagrapport er det lagt til grunn en utbygging med 3 MW VESTAS V 90 vindturbiner. Tårnhøyden på aktuell turbintype er 80 meter, mens rotordiameter er på 90 meter. Dette vil gi en totalhøyde på 125 meter. -9-
Vindturbinene vil bli fundamentert i fjell med forankringsstag. Turbinfundamentene vil i hovedsak ligge under bakkenivå og være lite synlige. Figur 2.3. Illustrasjon av VESTAS V 90 3 MW vindturbin 2.4 Alternativ utbygging Gilja vindpark vil ha en alternativ utbygging med bruk av 22 stk 5 MW Enercon turbiner. Atkomstveien til vindparken med dette alternativet vil være det samme som for hovedalternativet, men det interne veisystemet vil være betydelig kortere. Turbinene vil ha en høyde på 163 meter, mot 125 for hovedalternativet. En utforming av vindparken ved bruk av 5 MW turbiner fremgår av figur 2.4. - 10 -
Figur 2.4. Alternativ layout for vindparken - 11 -
3. Konsekvenser av skyggekast fra Gilja vindpark 3.1 Skyggekast fra vindkraftanlegg Når sola skinner vil vindmøller, som alle andre strukturer over bakkenivå, kaste skygger til nærliggende omgivelser. På grunn av de roterende bladene vil imidlertid vindmøller forårsake en skyggekasting som er mer iøynefallende og vil dermed bli oppfattet som mer irriterende enn skygge fra stasjonære strukturer. Skyggekast fra vindmøller vil være mest irriterende når sola står lavt på himmelen. Da vil skyggene fra vindmøllene spres over større avstander enn midt på dagen. For bebyggelse kan skyggekast bli et problem hvis vindmøllene står relativt nærme vindu(er) som vender mot vindmølleparken. For bebyggelse som er i avstand på mer enn 10 ganger rotor diameteren ansees ikke skyggekast å være noe stort problem [Ref. 1]. Figur 3.1. Skygge fra vindmølle. På grunn av de roterende bladene vil vindmøller forårsake en skyggekasting som er iøynefallende. Skyggekast fra roterende vindmøller kan bare forekomme hvis alle disse hendelsene inntreffer: - Etter soloppgang og før solnedgang - Sola er sterk nok til å kaste skygger - Vindmøllene står mellom skyggekastmottakeren og sola - Vindmøllene roterer - 12 -
3.2 Beregning av skyggekast fra vindkraftanlegg 3.2.1 Retningslinjer for skyggekast fra vindkraftanlegg For skyggekast fra vindmøller foreligger det i dag ikke noen grenseverdier i Norge. Ut fra en rettskraftig dom, har man i Tyskland en retningsgivende grense å forholde seg til for skyggekast fra vindmøller. Ved en konkret vindpark i Tyskland tillot dommeren 30 timer med reell skyggekast mens naboeiendommen var befolket med våkne mennesker [Ref. 2]. Miljø- og Energiministeriet i Danmark har angitt anbefalinger om at vindparker utformes slik at naboer ikke påføres totalt mer enn 10 timer skyggekast per år beregnet som reell skyggetid [Ref. 3]. 3.2.2 Metode og datagrunnlag Det er mulig å utarbeide kart som viser skyggekast fra vindparken som viser et worst case scenario. I utarbeidelsen av et skyggekart under worst-case scenariet er følgende forutsetninger lagt til grunn: - sola skinner hele tiden mellom soloppgang og solnedgang - vindmøllene roterer hele tiden Disse forutsetningene inntreffer aldri hele tiden slik at skyggekartet som viser worst-case scenariet må kun brukes illustrativt. Det er imidlertid nødvendig å beregne worst-case scenariet fordi det danner grunnlaget for beregningene av de reelle skyggevirkningene. Ved utarbeidelse av worst-case skyggekart er det, i samsvar med internasjonal praksis, antatt at skyggekast ikke er noe problem når sola står lavere enn 3 over horisonten fordi solintensiteten da er for lav. For å utarbeide reelle skyggevirkninger, må worst-case beregningene modifiseres med meteorologiske data som angir sannsynligheten for at sola skinner samt vinddata som angir sannsynligheten for at vindmøllene roterer. Det forutsettes at vindmøllene roterer når det blåser 4 m/s eller mer som er i samsvar med når kommersielle vindmøller produserer strøm. Det forutsettes videre at vindmøllene har en tilgjengelighet på 95 %, d.v.s. at de står stille 5 % av tiden hvor de egentlig skulle ha rotert, på grunn av avbrudd og vedlikeholdsarbeid. Den reelle skyggekastvirkningen R er dermed gitt ved: hvor (1) W = worst-case skyggekast - 13 -
S ref = Antall soltimer fra meteorologisk referansestasjon S pot = Potensielt antall soltimer V 3 m/s = Sannsynlighet for at det blåser 4 m/s eller mer T = Tilgjengelighet. Følgende faktorer er dermed ikke inkludert i disse beregningene: - Møllenes retning. Hvor stor irritasjonen fra skyggekast vil være for skyggemottaker vil til en viss grad være påvirket av hvilken retning møllene er vendt mot - Mulig skjerming av skyggekast på grunn av trær, lokale terrenghindre m.m. som ikke fanges opp av kartet Det er dermed sannsynlig at skyggekastbelastningen blir lavere enn det som fremkommer av beregningene i kapittel 3.4.2. Skyggekastkonsekvensene for vindparken er estimert ved hjelp av WindPro Versjon 2.5. WindPro er anvendt av svært mange i vindkraftindustrien til å utføre tekniske beregninger, både av utbyggere, mølleleverandører, myndigheter, konsulenter, forsknings- og undervisningsmiljøer osv. [Ref. 4], og er ofte brukt i forbindelse med skyggekastberegninger fra vindkraftanlegg. 3.3 Påvirkning av skyggekast fra vindkraftanlegg Det er gjort relativt få undersøkelser på virkningene av skyggekast på mennesker. Hovedgrunnen til dette er at problemet med skyggekast fra roterende vindmøller er svært lite for store, sakteroterende vindmøller og så lenge vindmøllene planlegges i tilstrekkelig avstand fra bebyggelse. Undersøkelsene som er gjort viser at skyggekast ikke vil forårsake helsemessige forstyrrelser for moderne sakteroterende vindmøller. Dette gjelder også for mennesker som er utsatt for epilepsi [Ref. 5, 6]. En studie av A.D. Clarke [Ref. 6] indikerer at skyggekast fra vindmøller ikke vil være noe problem for mennesker så lenge rotasjonshastigheten er lavere enn 50 omdreininger per minutt. Vindmøllene som er planlagt anvendt i Gilja vindpark vil ha en rotasjonshastighet på om lag 13-17 omdreininger per minutt. Skyggekast fra store, moderne vindmøller vil dermed ikke medføre helsemessige konsekvenser. Enkelte kan imidlertid oppfatte skyggekast som irriterende, og da spesielt hvis man beveger seg i nærheten av vindmøllene. Hvor sterkt denne skyggevirkningen oppfattes vil avhenge av avstanden mellom potensiell skyggekastmottaker og vindmøllene. Skyggekast nær vindmøllene vil være mer intense og fokuserte fordi en større andel av solas overflate vil være midlertidig blokkert [Ref. 7]. Når på året og når på døgnet skyggekast inntreffer vil også påvirke hvor stor belastningen av skyggekast er for nærliggende bebyggelse. Skyggekast en ettermiddag på sommeren oppleves sannsynligvis som mer irriterende enn skyggekast en vintermorgen. For nærliggende bebyggelse kan man kan unngå at skyggekast blir et betydelig problem ved at vindparken planlegges i tilstrekkelig avstand til bebyggelsen. - 14 -
Skyggekast Gilja vindpark 3.4 Skyggekastberegninger for Gilja vindpark 3.4.1 Skyggekastberegninger worst case Skyggekastberegningene for worst-case scenariet er utarbeidet av WindPRO Versjon 2.5. Et kart over skyggekast fra vindparken med 3 MW møller i worst-case scenariet er vist i Figur 3.1, mens et kart over skyggekast i worst-case scenariet med 5 MW møller er vist i Figur 3.2. Figur 3.1. Skyggekastkart for worst-case scenariet med 3 MW møller. Planavgrensningen er vist med svart omriss. - 15 -
Skyggekast Gilja vindpark Figur 3.2. Skyggekastkart for worst-case scenariet med 5 MW møller. Planavgrensningen er vist med svart omriss. Det er videre utarbeidet skyggekalendre som viser når nærliggende bebyggelse kan bli berørt av skyggekast fra vindparken. Det er utarbeidet skyggekalendre for Mjåland, Motland, Botn, Giljastølen, Hytter ved Giljastølsvatnet, Frafjord, Bebyggelse ved Molaugvatnet, Molaug, Håland, Kommedal og Brådland. Lokalisering av denne bebyggelsen er vist i Figur 3.3. Skyggekalendrene er vist i Vedlegg 1 og 2. Utover dette vil ingen bebyggelse bli berørt av skyggekast fra vindparken. - 16 -
Figur 3.3. Skyggekastmottakere fra Gilja vindpark 3.4.2 Skyggekastberegninger real case For å utarbeide reelle skyggevirkninger, må worst-case beregningene modifiseres med meteorologiske data som angir sannsynligheten for at sola skinner samt vinddata som angir sannsynligheten for at vindmøllene roterer. Den reelle skyggevirkningen er angitt via formel (2) i Kapittel 3.2.2. Sannsynligheten for at sola skinner baserer seg på meteorologiske data fra Sola som er nærmeste sted hvor antall soltimer per måned er registrert. De meteorologiske dataene fra Sola baserer seg på målinger tatt mellom 1961-1990. Tabell 3.1 viser gjennomsnittlig antall soltimer, S ref, som er registrert på Sola per måned [Ref. 8]. - 17 -
Tabell 3.1. Gjennomsnittlig antall soltimer, S ref, registrert per måned Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des 40,8 74,6 120,6 172,2 214,4 224,2 204,9 188,1 119,1 81,1 43,5 29,6 WindPro utarbeider hvor mange soltimer bebyggelse i nærheten av vindparken potensielt kan få. Potensielt antall soltimer, S pot, er gitt i Tabell 3.2. Tabell 3.2. Potensielt antall soltimer per måned for bebyggelse nær vindparken Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des 220 259 365 433 523 549 547 479 387 319 235 198 Det forutsettes at vindmøllene roterer når det blåser mer enn 4 m/s. Norsk Vind Energi har ikke hatt tilgang til vindmåledata på Gilja. For å beregne sannsynligheten for at det blåser 4 m/s er derfor måledata fra Høg-Jæren anvendt hvor Norsk Vind Energi har lange tidsserier med vindmålinger. Tabell 3.3 viser sannsynligheten for det blåser 4 m/s eller mer for de ulike månedene. Tabell 3.3. Sannsynlighet for det blåser 4 m/s eller mer for de ulike månedene Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des 0,891 0,732 0,847 0,786 0,855 0,758 0,690 0,675 0,910 0,785 0,938 0,915 Det forutsettes videre at bebyggelsen i nærheten av vindparken har vinduer som vender mot de nærmeste vindmøllene. De reelle skyggevirkningene for bebyggelse i influensområdet kan dermed beregnes. Tabell 3.4 viser de reelle skyggekastvirkningene for nærliggende bebyggelse med et utbyggingsalternativ med 3 MW møller, mens Tabell 3.5 viser skyggevirkningene ved bruk av 5 MW møller. Tabell 3.4. Skyggekastpåvirkning på nærliggende bebyggelse med 3 MW møller. Bebyggelse Antall timer skyggekast Worst case (t:min) Antall timer skyggekast Reelt (t.min) Mjåland 00:00 00:00 Motland 00:00 00:00 Botn 00:00 00:00 Giljastølen 08:28 02:27 Hytter ved Giljastøsvatnet 04:12 01:15 Frafjord 00:00 00:00 Bebyggelse ved Molaugvatnet 03:59 01:14 Molaug 1 00:00 00:00 Molaug 2 00:00 00:00 Håland 00:00 00:00 Kommedal 00:00 00:00 Brådland 00:00 00:00-18 -
Tabell 3.5. Skyggekastpåvirkning på nærliggende bebyggelse med 5 MW møller. Bebyggelse Antall timer skyggekast Worst case (t:min) Antall timer skyggekast Reelt (t.min) Mjåland 00:00 00:00 Motland 08:07 02:23 Botn 04:38 01:26 Giljastølen 18:37 05:33 Hytter ved Giljastøsvatnet 07:24 02:18 Frafjord 03:17 00:57 Bebyggelse ved Molaugvatnet 06:41 02:05 Molaug 1 00:00 00:00 Molaug 2 04:15 01:06 Håland 06:09 01:31 Kommedal 07:24 01:57 Brådland 00:00 00:00 I vedlegg 1 og 2 er det angitt når på året og når på døgnet skyggekast for de ulike boligene kan forventes og hvilke møller som forårsaker skyggekastpåvirkningen. Utover bebyggelsen som er listet opp i tabell 3.4 og 3.5, er det ingen bebyggelse i nærheten av tiltaket som vil oppleve skyggekast. Følgende faktorer er ikke inkludert i disse beregningene: - Møllenes retning. Hvor stor irritasjonen fra skyggekast vil være for skyggemottaker vil til en viss grad være påvirket av hvilken retning møllene er vendt mot - Mulig skjerming av skyggekast på grunn av trær, lokale terrenghindre m.m. som ikke fanges opp av kartet De faktiske skyggekastvirkningene kan derfor være mindre i virkeligheten enn det som fremkommer i beregningene. 3.5 Vurdering av skyggekastkonsekvensene Ved vurdering av skyggekastkonsekvensene er de reelle skyggekastvirkningene sett i forhold til anbefalte grenser for skyggekast i Tyskland og Danmark. Dette skyldes at det ennå ikke er etablert noen retningslinjer for vindkraft i Norge. Betydningen av konsekvensene vil også avhenge av når på døgnet og året at skyggekast ved nærliggende bebyggelse kan oppleves. Fra Tabell 3.4 og 3.5 kan det sees at ingen bebyggelse som vil oppleve mer enn 10 skyggekast i løpet av et år. All bebyggelse har dermed en skyggekastpåvirkning som er lavere enn anbefalingsverdiene i både Danmark og Tyskland. Giljastølen er det området som vil oppleve mest skyggekast og det vil være størst påvirkning ved bruk av 5 MW møller. Fra skyggekastkalendrene i Vedlegg 2 kan det sees at hyttene på Giljastølen vil kunne oppleve skyggekast om morgenen fra mars-mai og august-september. Det vil sannsynligvis bli størst negativ virkning rundt påsketider hvor hyttene kan få - 19 -
skyggekast mellom kl 0900 og 1000. Skyggekastvirkningene for Giljastølene er imidlertid så begrenset i omfang at det er godt under det som anbefales i Danmark. Ved annen bebyggelse er skyggekast svært begrenset i omfang og virkningene vil derfor være små til ubetydelige. Fra Tabell 3.5 kan det sees at et utbyggingsalternativ med 5 MW møller vil medføre noe større skyggekastpåvirkning enn et utbyggingsalternativ med 3 MW møller. Skyggekastvirkningene er imidlertid godt under anbefalte grenseverdier i Danmark for all bebyggelse for begge utbyggingsalternativ. Skyggekast fra vindparken vil også kunne påvirke friluftslivsinteresser, men dette gjelder stort sett for planområdet. For friluftslivsinteresser i planområdet vil imidlertid annen påvirkning fra vindparken (visuell påvirkning, støy m.m.) være mer fremtredende enn skyggekastpåvirkningen. Mindre arealer av friluftsområdene ved Giljastølen vil bli berørt av skyggekast. Andre friluftsområder som grenser til planområdet vil bli lite berørt av skyggekast. Konsekvensene av skyggekast fra Gilja vindpark vurderes på bakgrunn av dette til å være små til ubetydelig negative for et utbyggingsalternativ med 3 MW møller og små negative for et utbyggingsalternativ med 5 MW møller. 4. Mulige avbøtende tiltak Det er mulig å flytte enkelte vindmøller for å redusere belastningen av skyggekast ytterligere, men det bør i så tilfelle foretas en avveining av nytten av å flytte møllene opp mot reduksjonen i energiproduksjonen og opp mot andre miljøkriterier (landskap, biologisk mangfold etc.). For Gilja vindpark, hvor all bebyggelse har en skyggekastpåvirkning som er betydelig under anbefalte verdier fra Danmark og Tyskland, er det ingen hensikt i å utføre avbøtende tiltak for å redusere skyggekastpåvirkningen. 5. Oppsummering Det er lite bebyggelse i nærheten av Gilja vindpark som kan bli eksponert for skyggekast fra vindparken. All bebyggelse vil ha mindre enn 6 timer skyggekast i løpet av et år. Dette er godt under anbefalingsverdiene fra Danmark som angir 10 timer, og ligger vesentlig lavere enn det som er ansett som akseptabelt i Tyskland (30 timer). I Norge er det ikke fastsatt noen retningslinjer for skyggekast fra vindkraftanlegg. For et utbyggingsalternativ med 5 MW møller vil skyggekastpåvirkningen bli noe større enn for et alternativ med 3 MW møller. - 20 -
I forhold til friluftinteresser, vil friluftsaktiviteter i planområdet bli berørt av skyggekast. Utover dette vil ingen områder i influensområdet med store friluftsinteresser bli videre berørt av skyggekast. Konsekvensene av skyggekast fra Gilja vindpark vurderes til å være ubetydelige til små negative for et utbyggingsalternativ med 3 MW møller og små negative for et alternativ med 5 MW møller. På grunn av den lave skyggekastpåvirkningen fra Gilja vindpark er det ikke hensiktsmessig å innfore avbøtende tiltak for å redusere skyggekast fra vindparken ytterligere. 6. Referanser [1] Meridian Energy, Project West Wind. Shadow flicker assessment report, 2005 [2] Vindmølleindustrien i Danmark, Skyggekast fra vindmøller, www.windpower.org/da/tour/env/shadow/index.htm, 2006 [3] Miljø- og Energiministeriet, Vejledning om planlægning for og landzonetilladelse til oppstilling af vindmøller af 7.marts 2001, 2001 [4] Energi- og Miljødata, WindPro Reference List, www.emd.dk/windpro/reference%20list, 2005 [5] E. Verkuijlen and C.A. Westra, Shadow Hindrance by Wind Turbines, Proceedings European Wind Energy Conference, 1984 [6] A.D. Clarke, Assessment of Proposed Wind Energy Project at Meenacahan, Donegal, Ireland, for Shadow Flicker, Report for B9 Energy Services Ltd, 1995 [7] Department of Trade and Industry, Onshore wind shadow flicker, www.dti.gov.uk/renewables/renew_3.5.1.4.htm, 2005 [8] Meteorologisk Institutt; Soltimer/Soltid; met.no/met/met_lex/q_u/soltid.htm, 2005 Vedlegg Skyggekastkalendre Vedlegg 1: Skyggekastkalender for alternativ med 3 MW møller Vedlegg 2: Skyggekastkalender for alternativ med 5 MW møller - 21 -
Vedlegg 1-A: Skyggekastkalender for alternativ med 3 MW møller - 22 -
Vedlegg 1-B: Skyggekastkalender for alternativ med 3 MW møller - 23 -
Vedlegg 2-A: Skyggekastkalender for alternativ med 5 MW møller - 24 -
Vedlegg 2-B: Skyggekastkalender for alternativ med 5 MW møller - 25 -