Fremtidsstudie av energibruk i bygninger



Like dokumenter
Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Klimakur Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

Tiltak og virkemidler for redusert utslipp av klimagasser fra norske bygninger. - et innspill til Klimakur 2020 R A P P O R T

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Tiltak og virkemidler for redusert utslipp av klimagasser fra norske bygninger. - et innspill til Klimakur 2020 R A P P O R T

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Notat Dato 16. desember, 2012

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Byggsektorens klimagassutslipp

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Energibruk. Energibruk i Fastlands-Norge. Ressursfordeling 1:300. Utbygd Gitt tillatelse/under bygging Står att, utbyggbart Verna Verneplan

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Lokal energiutredning

Krafttak for riktig kraftbruk

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Energikilder og energibærere i Bergen

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Biogass det faglige grunnlaget

Eierseminar Grønn Varme

SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

M U L T I C O N S U L T

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Hyggelig å være her!

MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Hvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge?

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Alternativer til nettinvesteringer i Oslo og Akershus

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

SAKSDOKUMENT HØRING - FORBUD MOT FYRING MED MINERALOLJE

Klimakur 2020: Høringsuttalelse fra Norsk Bioenergiforening (NoBio)

(OVERORDNET MED HOVEDTALL) ENERGIBRUK I STATSBYGGS BYGNINGER

Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur

Forslag til endring av Forskrift om særavgifter, (FOR nr 1451)

Energibruksrapporten 2012

Stasjonær energibruk i bygg

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

Midt-Norge som pilotregion for passivhus satsing

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

SIMIEN Resultater årssimulering

Bygninger og naturvern: Hva må til?

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Stasjonær energibruk i bygg

NATURGASS I YRKESBYGG

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar,

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

SIMIEN Resultater årssimulering

IFE/KR/E 2009/006. ENOva-IFE

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE


Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Transkript:

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat

Innhold Bakgrunn og forutsetninger Bygg i perspektiv Metodikk Areal Oppvarmingsløsninger Fremskriving av energibruk og klimagassutslipp Scenarier 2

Bakgrunn og forutsetninger Klimakur 2020 Analysere tiltak for å redusere klimagassutslippene fra bygg i 2020 Bygg i Norge Boliger Yrkesbygg Næringsbygg (eksempelvis hoteller, skoler, helsebygg, forretninger, offentlig forvaltning, forsvarsbygg) Industribygg 3 Kun utslipp fra driftsfasen av byggene er vurdert Materialvalg, og bygging/riving av bygg er ikke sett på av NVE, men delvis hensyntatt i andre deler av Klimakur.

1 Norge Syd 2 Norge Sentralt 3 Norge Vest 4 Norge Øst 5 Norge Midt 6 Norge Nord 7 Norge Finnmark 1 Norge Syd 2 Norge Sentralt 3 Norge Vest 4 Norge Øst 5 Norge Midt 6 Norge Nord 7 Norge Finnmark Bygg i perspektiv Energibruk 74,4 TWh i 2007 (unntatt industribygg) El, olje, gass og bioenergi 33 % av innenlands energibruk Klimagassutslipp 1,59 Mt CO2 i 2007 (unntatt industribygg) 3 % av nasjonale utslipp 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Stasjonær forbrenning 2006, GWh/år Gass (naturgass, brenngass og deponigass) Parafin Lett fyringsolje (+ noe diesel, LPG, tungdestillat og spesialdestillat) Oppgaver i Klimakur Konvertere vekk fossil energi Husholdninger Næringsbygg 4 Energieffektiviseringstiltak

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2010 2020 2030 Mtonn CO2-ekv Bakteppet: Perspektivmeldingen Utslippsfremskrivning i Perspektivmeldingen (Fin.dep) 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 5 SUM Historiske utslipp SUM fremskrivning Perspektivmeldingen Boliger Næringsbygg

Areal en viktig driver Ønsket et tillegg til Perspektivmeldingens top-down-analyse => Bottom-up-tilnærming basert på areal (m2) Byggenæringen oppgir kostnader per m2 Energibruk per m2 Energieffektiviseringspotensial per m2 Teknisk forskrift gir energirammer per m2 6 Har gitt store utfordringer Viktig gevinst: har fått oversikt over status Enighet mellom NVE og Lavenergiutvalget

Fremskriving av energibruk i bygg Metode: Fremskriving av areal (m2), Fremtidig spesifikk energibruk (kwh/m2) Areal (m2) * spesifikk energibruk (kwh/m2) = Energibruk (kwh) Fremskrivning areal Totalt areal i dag Nybygg Rehabilitering Riving 7

Areal 8 Dagens arealtall Kilde: Prognosesenteret Husholdninger & fritidsb. Antall husholdninger Antagelse om m2/hush Resterende bygg Areal Usikkert hva som er oppvarmet Næringsbygg Yrkesbygg minus industribygg. Bruttoareal mill m2 Bolig, inkl. fritidsbolig 285,3 Offentlig forv. 8,1 Forsvar 5,9 Helse og sosial 12,2 Kontor og forretning 44,5 Undervisning 11,4 Hotell og Restaurant 4,7 Annet 4,3 Energi, bygg og anlegg 6,4 Industri 26,6 SUM areal 409,4

Areal ulike synspunkt Dagens arealtall Oppvarmet areal [oppvarmet areal per år] Areal 2008 (mill m2) 250 mill * 85 % = 213 mill 127 mill Boliger og fritidshus Klimakur-BYGG (2008, 2020, 2030) (250 + 23) mill * 90 % = 246 mill Lavenergiutvalget Næringsbygg Boliger (inkl. industribygg) Næringsbygg (ekskl. industribygg) 97,5 mill * 90 % = 88 mill Nybygg (mill m2 / år) 2,9 mill 2,5 mill (2,8 bolig + 0,3 fritid) * 90% = 2,8 mill 1,6 mill * 90 % = 1,4 mill Rehabilitering (mill m2 / år) 3,2 mill 1,9 mill 1,5 % (3,69 mill, 3,88 mill, 4,06 mill) 1,5 % (1,32 mill, 1,38 mill, 1,43 mill) 9 Rivning (mill m2 / år) 1,3 mill 1,5 mill 0,6 % (1,47 mill, 1,55 mill, 1,62 mill) 1,2 % (1,05 mill, 1,10 mill, 1,14 mill)

2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 mill m2 mill m2 Fremskrevet areal Boliger Næringsbygg 0,5 % per år 0,4 % per år 11 % totalt 9 % totalt 325 300 275 250 225 200 175 150 125 100 75 50 25 0 akkumulert nybygg akkumulert rehab akkumulert uberørt 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 akkumulert nybygg akkumulert rehab akkumulert uberørt 10

Fremskriving av energibruk 11 Spesifikk energibruk (kwh/m2) Lagt til: Basert på nye energirammer i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven 2007 (Kilde: Xrgia, 2009) For ulike typer bygg kwh/år Nye bygg Rehabiliterte bygg Eksisterende bygg Bolig Næring Bolig Næring Bolig Næring Belysning 17 46 17 45 17 38 Kjølebatterier 0 37 0 25 0 15 Oppvarming ventilasjonsluft 6 32 5 23 4 16 Romkjøling 0 0 0 0 0 0 Romoppvarming 47 46 73 120 76 158 Teknisk utstyr 23 16 22 14 19 9 Vannoppvarming 30 14 30 13 30 11 Vifter og pumper 8 38 8 37 8 31 SUM 131 229 155 277 154 278 10 % mer energibehov for nybygg og rehabilitering (kompetanseavvik ved utføring) 20 % økt brukstid i næringsbygg Adferdskomponent på eksisterende bygg

Oppvarmingsteknologier 12 Oppvarmingsteknologier Vurdering for boliger el. næringsbygg Nye, rehabilitert og eksisterende Virkningsgrad og fordeling Oljekjel Gasskjel Elkjel Panelovner Fjernvarme Vedovn Pelletskamin Biokjel varmepumper (luft-luft, og vann-vann)

1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020 2023 2026 2029 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 2020 2023 2026 2029 Fremskrivning energibruk Boliger Historisk: 0,1 % per år 1995-2007 45,0 TWh til 45,6 TWh 0,1 % per år tot energi 0,2 % per år elektrisitet 50 45 40 35 30 25 20 Omgivelsesvarme Fjernvarme Elektrisitet Gass (LPG, NG, depgass) El: øker litt, Olje: red, Fj.v.: øker, VP: øker 15 10 5 0 Fyringsoljer Bioenergi (ved, pellets) Kull Næringsbygg 13 Historisk: 0,7 % per år 1996-2007 29,4 TWh til 30,2 TWh 0,2 % per år tot energi 0,3 % per år elektrisitet El: øker, Olje: red, Fj.v: øker, VP: red 35 30 25 20 15 10 5 0 Omgivelsesvarme Fjernvarme Elektrisitet Gass (LPG, NG, depgass) Fyringsoljer Bioenergi

2007 2010 2020 2030 Mtonn CO2-ekv. Klimagassutslipp Utslippsintensiteter BOLIGER NÆRINGSBYGG Kull: Ved Pellets Fyrings- Gass: Pellets Fyrings- Spesial- Gass: (ovn): (ovn): olje: (kjel) olje: avfall CO2- ekv. NOx PM10 kg / kwh tilført energi g / kwh tilført energi g / kwh tilført energi Utslippsfremskrivning i Klimakur: 0,425 0,024 0,022 0,265 0,227 0,005 0,267 0,285 0,159 0,429 0,211 0,252 0,256 0,188 0,252 0,261 0,372 0,139 0,144 1,842 4,410 0,042 0,015 0,010 0,042 0,017 0,432 0,010 2,5 2,0 1,5 SUM Klimakurs Byggstudie SUM Fremskrivning Perspektivmeldingen 1,0 Boliger 14 0,5 0,0 Næringsbygg

2008 2011 2014 2017 2020 2023 2026 2029 tonn Nox-utslipp 2008 2011 2014 2017 2020 2023 2026 2029 tonn PM10-utslipp Utslipp fra boliger og næringsbygg Reduserte utslipp av partikler Mindre vedforbruk 35 30 25 20 15 10 SUM PM10-utslipp boliger næringsbygg 5 0 Redusert utslipp av NOx 3,0 SUM Nox-utslipp boliger næringsbygg Mindre oljeforbruk 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 15 0,0

REF Halvert rivn.rate 3-dbl rehab.rate Passivbygg 2015 (Nybygg) Passivbygg 2015 (Nybygg&Rehab) REF Halvert rivn.rate 3-dbl rehab.rate Passivbygg 2015 (Nybygg) Passivbygg 2015 (Nybygg&Rehab) TWh/år Ulike scenarier Stasjonær energibruk i boliger og næringsbygg 90 80 70 60 50 68 74 74 76 79 75 72 65 77 83 76 69 57 Fjernvarme Elektrisitet Gass (LPG, NG, depgass) 40 Fyringsoljer 30 20 10 Bioenergi Kull 0 2020 2030 1995 1996 2007.. 2020 2030 16

Status for Klimakur Hovedoppgave for NVE i Klimakur: Tiltakskostnader og virkemidler for reduksjon av klimagasser fra bygg Sammenstilling av energiresultater med andre sektorer Tidsfrister Overlevering av Hovedrapport til Erik Solheim 15.februar Publisering av Sektorrapport for Bygg etter dette Se mer på www.klimakur.no 17

Takk for oppmerksomheten. kli@nve.no 18