Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Like dokumenter
Inngrepsfri natur. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Inngrepsfri natur og forholdet til energirelaterte inngrep

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klimapolitikk som miljøtrumf?

Inngrepsfrie naturområder og verneinteresser

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Vassdragsutbygging. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Stillheit i naturen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark

,ZC)WILI73- L1,5 Cr g Gv%

Stillheit i naturen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Verknader av vindkraftutbygging for natur, landskap, naturbasert reiseliv og friluftsliv. Naturopplevingar for livet

Statnetts nye planer for kraftlinjer i Sør-Norge en trussel mot framtidige friluftslivsopplevelser?

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Strandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Høringsuttalelse til forhåndsmelding av Kjølen Vindpark as

Skånland & Astafjord Jeger og Fiskeforening Strømshågen 9446 Grovfjord

Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Støy fra veitrafikk. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Skog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Klage Maurneset vindkraftverk i Nordreisa kommune

Vedlegg 2.1 Viktige landskapsrom utbyggingsversjon med 2 MW vindmøller

Trondheim Til Trønderenergis aksjonærar

Fylkesdelplan for små vasskraftverk Hordaland

Regional plan for små vannkraftverk s. 1 Foto: Crestock.com

Konsesjonsbehandling og nasjonal ramme for. vindkraft. Anne Maren Aabøe/Jørgen Kocbach Bølling. 14. august 2019

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Deres ref: Vår ref Dato 2008/ /

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Kommunen skal vidare legge vekt på kunnskap som er basert på lokalkunnskap og erfaringar gjennom bruk av naturen.

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Veitrafikk og luftforurensning

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging

Kongsberg Sølvverk. Innholdsfortegnelse

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø,

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Innspill Regional plan for Vefsna, uttalelse fra Miljøkraft Hattfjelldal AS

Orientering fra styret til årsmøtet 21. mars 2019

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Fornybar fremtid. på lag med naturen. Nasjonal ramme er ramme alvor. Litteraturhuset 6. september Vågsøy Foto: Oddvin Lund DNT

Demo Version - ExpertPDF Software Components

REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND HANDLINGSPROGRAM 2014

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Saksliste Mail-møte. Saker

V I N D K R A F T Elverum v/ Oddvin Lund. Foto: Nicolas Rodriguez

Sumvirkning av tekniske inngrep

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/ Nesset kommunestyre 39/

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Fakken på Vanna - landskap uten verdier? Ragnhild Sandøy, Naturvernforbundet Troms,

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Saksnr. Utvalg Møtedato 70/15 Formannskapet

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Vi bryr oss både om klima og natur.

Faglig tilråding om videre status for Raudfjellet i Snåsa kommune

Innspillsmøte om nasjonal ramme for vindkraft på land

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Gudmund Andreassen

Nasjonal ramme for vindkraft på land. Innspillmøte Lillestrøm 6.mai Naturvernforbundet. v/maren Esmark, generalsekretær

Trond Amland. Korleis bygge ein berekraftig reiselivsdestinasjon?

Globale utslipp av klimagasser

Områdevern og markaloven. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet Gardermoen

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard

Kystnasjonalparkar Haustmøtet 23. nov Mads Løkeland. Sør- og Nord Trøndelag Naturvernforbund

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Østmarkas Venner. Opprettet i år i Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Skal vi ofre våre siste urørte vassdrag på klimaalteret?

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen

FOR nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007, Dep 0030 OSLO Trondheim, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/4177

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Viggo Johansen

Reguleringsendring Ryåndsjøen - Utbedring av setervei. 1.gangsbehandling

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Transkript:

Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 5

Inngrepsfri natur Publisert 13.04.2015 av Miljødirektoratet At vi har store sammenhengende områder med tilnærmet urørt natur, er en vanlig oppfatning i Norge. Virkeligheten er at det finnes langt mindre urørt natur i dag enn for bare noen tiår siden. Natur uten tyngre tekniske inngrep er under stadig press. Det har konsekvenser for den nasjonale kulturarven og naturmangfoldet. Vindkraftanlegg med tilhørende infrastruktur kommer ofte i konflikt med inngrepsfri natur. Her fra Vågsøy, Sogn og Fjordane. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no. http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 2 / 5

Rundt starten av 1900-tallet var om lag halvparten av Norges areal villmarkspreget. I dag er tallet rundt tolv prosent. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no TILSTAND Stadig mindre inngrepsfri natur Inngrepsfri natur er en etablert arealbruksindikator som viser status og utviklingstrekk for større sammenhengende naturområder med et urørt preg i Norge. Omtrent 44 prosent av Norges areal (unntatt Svalbard og Jan Mayen) var per januar 2013 definert som inngrepsfritt. Utbygginger av blant annet veier og energianlegg gjør at vi får stadig mindre inngrepsfri natur i hele landet. Reduksjonen og oppstykkingen er størst i Sør Norge, som har minst areal inngrepsfri natur igjen. Store deler av de gjenværende inngrepsfrie naturområdene er høyfjell, breområder og uproduktiv mark.tapet av inngrepsfri natur er kartlagt siden slutten av 1980 årene. Tapet var størst i perioden 1988 1993 og gikk så ned til det lavest registrerte i perioden 1998 2002. Siden 2002 har bortfallet økt jevnt og trutt for hver kartleggingsperiode. En kartlegging sammenstilt av Miljødirektoratet i 2014, viser at i underkant av 900 kvadratkilometer inngrepsfri natur har gått tapt i perioden 2008 2012. Kartet viser inngrepsfri natur. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Går du til Utforsk kart kan du også finne kart som viser tap av inngrepsfri natur. http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 3 / 5

Tap av inngrepsfrie naturområder mellom 1988-2012 3000 2500 2000 km2 1500 1000 500 0 1988-1993 1994-1997 1998-2002 2003-2007 2008-2012 Kilde: Miljødirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) I underkant av 12 prosent av Norges areal er villmarkspreget Villmarkspreget natur er natur som ligger fem kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Rundt starten av 1900- tallet var om lag halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspreget. Per januar 2013 var rundt 11,6 prosent villmarkspreget. Landsdelsoversikt over villmarkspregde områder http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 4 / 5

Landsdel Villmarkspregede områder* per januar 2013 Bortfall 2008-2012 Bortfall 1988-2012 km2 % km2 % km2 % Sør Norge 10377 4,9 77 0,7 579 5,3 Nord-Norge 27154 24,1 106 0,4 1099 3,9 Norge 37531 11,6 183 0,5 1678 4,3 * Villmarkspregede områder ligger 5 km eller mer unna tyngre tekniske inngrep. Svalbard og Jan Mayen er ikke medregnet. KONSEKVENSER Viktig nasjonal naturarv går tapt Områder med "naturlig natur" er viktige å ta vare på fordi de er viktige for biologisk mangfold og landskap og gir mulighet for unike naturopplevelser. Dette er områder som også kommende generasjoner har rett til å oppleve. De fleste inngrepene i naturen er irreversible, slik at verken landskap eller biologisk mangfold enkelt kan gjenskapes. Områdenes verdi for friluftsliv, turisme og forskning vil lett kunne forringes. Større områder uten tyngre tekniske inngrep er en viktig del av den norske naturarven og er ansett som en knapphetsressurs både i nasjonal og internasjonal sammenheng. PÅVIRKNING Veibygging og anlegg for energiproduksjon påvirker mest Menneskelig påvirkning på naturen og miljøet endres over tid, men i dag finnes det knapt noen områder som er upåvirket av mennesker. Skalaen av påvirkning kan spenne fra byer, områder med intensivt jordbruk og til områder med villmarkspreg. De viktigste årsakene til reduksjonen i inngrepsfrie naturområder i perioden 2008 2012 var: veibygging, spesielt i skogbruket energiproduksjon og energitransport http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 5 / 5