FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Marte Paus Vadem Kontrollert av: Carl-Otto Rasmussen Dato: 16.12.2011 Prosjektnr: 3951
Innhold 1 Anbefalinger... 2 2 Innledning... 3 3 Alternative brensler... 4 4 Byggene... 5 5 Løsninger... 7 6 Tilknytning av byggene... 9 7 Kostnader og lønnsomhet... 10 8 Miljøforhold... 13 9 Støtte... 14 10 Organisering... 15 11 Risikomomenter... 16 12 Konklusjon... 17 13 Videre arbeid... 18 1
1 Anbefalinger Det anbefales at kommunen går videre med ønske om å etablere et biobrenselanlegg i Svarstad sentrum. Bioenergi er et miljøvennlig alternativ til strøm og olje, og en omlegging til bioenergi fra strøm og olje vil redusere utslippene av CO 2 fra Lardal kommune. Dagens situasjon er strømpriser som er høye på vinteren og lave på sommeren. Prisen på flis og pellets er stabile gjennom hele året, noe som gir en forutsigbar energipris. Når vi sammenligner de forskjellige alternative løsningene ser det ut til at det beste alternativet er å inkludere alle de aktuelle byggene i Svarstad sentrum i et eventuelt nytt nærvarmeanlegg. Flisanlegg Alternativet med flisanlegg får lavest varmepris både med og uten støtte, men det er nødvendig å sette bort prosjektet til en bedrift eid av skogeiere eller bønder for at støtten skal kunne innvilges. Lokale skogeiere og/eller bønder har ofte tilgang til gravemaskiner og annet utstyr, og dette vil kunne gjøre at prosjektet får en bedre lønnsomhet. Flisanlegg Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Innovasjon Norge Varmepris [kr] 0,79 0,65 Pelletsanlegg Pelletsanlegg er billigere og enklere å drifte enn et flisanlegg, så det er en mulighet for kommunen å drifte dette selv, men dette krever ressurser og vilje fra kommunen. Det er også mulig å sette bort prosjektet til interesserte «ferdigvarmeprodusenter». Varmeprisen ligger noe høyere per kwh enn ved flisalternativet. Pelletsanlegg Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Enova Varmepris [kr/kwh] 0,80 0,74 2
2 Innledning 2.1 Bakgrunn Norsk Enøk og Energi har på oppdrag fra Lardal kommune kartlagt varmebehovet i kommunens bygg i Svarstad og sett på mulighetene for et bioenergianlegg i sentrum. Det er vurdert løsninger med og uten tilkobling av barneskolen. I dag varmes de aktuelle byggene i Svarstad sentrum opp med strøm og fyringsolje. Kommunen har satt som mål i klima- og energiplanen at oljekjelene skal fases ut og at det skal arbeides for større fleksibilitet i valg av energikilder. Lardal kommune ligger i et område med god tilgang til lokal flis, men denne rapporten tar i tillegg til flis også for seg pellets som energikilde. Bortfall av utkoblbar tariff på el-kjelene og dermed vesentlig høyere strømpriser i tillegg til utfasing av kommunens oljekjeler, er muligheten for lønnsomhet større i dag enn for bare noen få år siden. I tillegg bygger kommunen en flerbrukshall og et tilbygg på ungdomsskolen som enkelt og billig kan konverteres og dermed gjøres klart til tilkobling til et varmenett. Framtidig strømpris for aktuelle bygg (fra 1.7.2012): Bygg [øre/kwh] Ungdomsskolen 70 Barneskolen 74 Herredshuset 70 Kirka 89 Flerbrukshallen 82 Gjennomsnitt 79 2.2 Forutsetninger Noen av byggene er helt eller delvis oppvarmet med panelovner, og det er ikke mulig per i dag å koble disse til et nærvarmeanlegg. Det er forutsatt at alle aktuelle bygg konverteres til vannbårent oppvarming- og ventilasjonssystem. Kostnadene med konvertering er ikke tatt med i denne planen. Både Herredshuset, ungdomskolen og barneskolen har elektrokjeler som er tilknyttet med utkoblingsklausul. Skagerak Nett AS vedtok sommeren 2009 å avvikle tariffer for utkoblbar tilknytning. Formell oppsigelse av kontraktene vil bli sendt i april 2012. Fra og med 1.7.2012 endres NUL-tariffene 1 til vanlig effekttariff NK/NKR 2. Hvis kunden velger å ikke gjøre noe, men bare fortsette å bruke anlegget som før så vil avregning etter ny tariff føre til en stor økning i nettleieprisen. Det er denne strømprisen vi har tatt utgangspunkt i at kommunen kommer til å måtte betale fra 1.7.2012. De eksisterende el-kjelene dekker ikke dagens effektbehov på de kaldeste dagene. Når oljekjelene fases ut blir det derfor nødvendig å investere i flere elkjeler, hvis ikke det investeres i en biosentral der det plasseres en reserve-/spisslast. Kostnaden med innkjøp av nye elkjeler er ikke tatt med i denne rapporten, selv om dette ville ha økt lønnsomheten i prosjektet. Det er lagt inn 10 % varmetap fra rørene. Lønnsomheten er beregnet med 6 % internrente i 20 år. 1 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 2 Effekttariff for ordinær overføring - lavspent (NK/NKR) 3
3 Alternative brensler 3.1 Pellets Pellets er et biobrensel som er komprimert eller presset til små sylindere med en diameter mindre enn 25 millimeter. På grunn av de små dimensjonene får pellets tilnærmet de samme håndteringsegenskaper som fyringsolje. Pellets kan fraktes med tankbiler og lesses over i lukkede lagerkonteinere eller lagertanker gjennom rør. Fordeler og ulemper: Høy brennverdi, derfor behov for mindre mengder enn flis Homogen, derfor enklere lager og matesystem enn flis Kontrollert forbrenning Renere røykgass Passer også for små anlegg Lave investeringer sammenlignet med flis Høyere pris per tonn enn flis Figur 3-1: Pellets. Kilde: Naturvern.no 3.2 Flis Skogsflis er flis laget av hogstavfall, heltrær fra avstandsreguleringer og tynninger, også kalt grønnflis og fra stammevirke, råtebult etc. Fordeler og ulemper: Lav brennverdi, derfor behov for store mengder Ikke homogen, krav til godt matesystem og krever tilsyn Mindre kontrollert forbrenning Plasskrevende anlegg Større investeringer Lav pris per tonn Figur 3-2: Flis. Kilde: Naturvern.no 3.3 Fyringsolje Fyringsolje slipper ut 2,66 kg CO 2 per liter. Kommunen har oljekjeler som reserve energikilde i de byggene som har vannbåren varme i dag. Lardal kommune skal fase ut olje som energikilde i egne bygg, men det er allikevel aktuelt å benytte olje som reserve- og spisslast i en ny biosentral. 3.4 Gass Gass slipper ut ca. 25 % mindre CO 2 enn olje, men investeringen er dyrere enn ved olje. Kommunen har i dag ikke gass som energikilde i egne bygg. Det kan være aktuelt å sette inn gasskjel som spisslast i varmesentralen. I og med at det ikke er leveranse av naturgass i området er det naturlig å benytte propangass. 4
4 Byggene 4.1 Bakgrunn for valg av byggene Lardal kommune eier flere bygg i Svarstad sentrum. Valg av bygg som skal være med i dette forprosjektet er tatt på bakgrunn av nærhet til hverandre og energi- og effektbehov. Barnehagene og det gamle aldershjemmet ligger for langt unna de andre aktuelle byggene, i tillegg til at de ikke har vannbåren oppvarming. Det nye aldershjemmet har vannbåren oppvarming, men ligger også det for langt unna sentrum til at det lønner seg å koble dette på et eventuelt nærvarmenett. Her vil kostnaden på rørstrekningen i seg selv komme på mellom 1,5-1,6 mill. kr, inkludert rør og graving. I tillegg til dette kommer innvendige rør og elektroarbeider. Det anbefales heller at det plasseres en egen lokal varmesentral ved aldershjemmet. Næringsbyggene i sentrum har ikke vannbåren varme og næringsbygg har i tillegg et lite oppvarmingsbehov, av denne grunn er også disse byggene utelatt. 4.2 Status for de aktuelle byggene 4.2.1 Lardal herredshus Herredshuset er et kontorbygg og har i dag vannbåren oppvarming og ventilasjon, og kan enkelt kobles til ett nærvarmenett. Oljekjelen i kjelleren er gammel og dårlig, og bør ikke benyttes som spisslast i bygget i framtiden. 4.2.2 Lardal ungdomsskole Ungdomskolen inneholder gymsal og et svømmebasseng som er åpent hele skoleåret. Oppvarmingen er en blanding av direkte elektrisk (panelovner)og vannbårent (elkjel). Det er forutsatt i denne rapporten at den delen av ungdomsskolen som i dag er oppvarmet direkte elektrisk konverteres til et vannbårent oppvarmingssystem. Ventilasjonssystemene som ikke har vannbårne varmebatterier forutsettes konverteres. Ventilasjonsanlegget i svømmehallen og gymsalen er gammelt og det bør vurderes å byttes. 4.2.3 Flerbrukshall Flerbrukshallen ligger ved siden av ungdomskolen. Den er under bygging høsten 2011. Det er her valgt luftbåren varme i gulvene. Luften varmes opp elektrisk inntil det eventuelt kobles til en ekstern varmesentral. Det legges rør ut slik at anlegget enkelt kan tilkobles. Det er ikke store kostnader knyttet til denne omleggingen. 4.2.4 Svarstad kirke Det er i dag direkte elektrisk oppvarming her, men det er planer om en konvertering av oppvarmingsanlegget. Bygget er derfor aktuelt for et eventuelt fjernvarmenett. Kirka ligger plassert mellom ungdomsskolen og Herredshuset, og det er av den grunn nesten få ekstrakostnader å koble bygget på et varmenett. Det ble i 2011 laget en enøkanalyse av Svarstad kirke, og den analysen konkluderer med at det er mulig med store besparelser ved å gjøre enøktiltak i bygget. Vi har derfor forutsatt at kirken vil komme til å ha et lavere energiforbruk i årene framover enn det som er tilfelle per i dag. 5
4.2.5 Lardal barneskole Barneskolen ligger på andre siden av veien for ungdomskolen. Det er vannbåren oppvarming i den gamle delen av bygget og panelovner i det nye bygget. Det forutsettes at denne delen av skolen konverteres til vannbåren oppvarming. Det er et felles ventilasjonsanlegg og dette har elektrisk varmebatteri. En konvertering til et vannbårent varmebatteri er forholdsvis rimelig. 4.3 Energi- og effektbehov i byggene Tabellen under viser arealer, effektbehov og energibehov til de byggene som er aktuelle i et nærvarmeanlegg. Effektbehovet er basert på normtall for aktuell byggkategori og byggeår. Bygg Areal [m2] Maksimalt effektbehov [kw] Energibehov [kwh] Lardal ungdomsskole m/ svømmehall 2949 370 565538 Lardal barneskole 1697 277 318650 Svarstad kirke 280 56 75880 Lardal herredshus 883 88 135508 Flerbrukshall 744 75 63240 Totalt 6553 866 1158816 6
5 Løsninger 5.1 Plassering av varmesentral og brensellager Plasseringen til biosentralen er satt til nordsiden av ungdomskolen. Dette er nære de største forbrukerne og det er god beliggenhet i forhold til transport av brensel. Det er ikke vurdert andre plasseringer. Figur 5-1: Rørtrase i Svarstad sentrum 5.2 Varmesentraler Vi har valgt å se på transportable varmesentraler (konteinerløsninger) for både flis og pellets. Effekten på flis-/pelletskjelen bør ligge på omtrent 40-60 % av maksimalt effektbehov, noe som vil si mellom 300 og 400 kw, avhengig av en løsning med eller uten barneskolen. Herredshuset, deler av ungdomskolen og deler av barneskolen har i dag et oppvarmingssystem som kan fungere som reservelast hvis det blir driftsstans i bioanlegget. 5.2.1 Pelletsanlegg Et pelletsanlegg har billigere investeringskostnader og driftskostnader, og muligheten for støtte er mindre enn ved et flisanlegg. Det kan søkes om støtte fra Enova. Prisen på pellets er høyere enn på flis. Ønsker kommunen å drifte anlegget selv, er pellets det beste alternativ, i og med at anlegget er mer driftssikkert enn et flisanlegg. Pelletsiloen tar mindre plass enn et flislager. 7
Figur 5-2: Eksempel på pelletssentral med silo og pipe opp langs siloen (foto: Tangen Automasjon) 5.2.2 Flisanlegg Et flisanlegg er en dyrere investering enn et pelletsanlegg. Driftskostnadene er større, men flisprisen er lavere enn pelletsprisen. Hvis investeringen gjøres av et selskap som eies av minst 50 % bønder og/eller skogeiere, kan prosjektet få 35 % støtte. Dette gjelder ikke for pelletsanlegg. Det er tatt utgangspunkt i at flissentralen plasseres i skråningen på nordsiden av ungdomsskolen, slik at flisen kan «tippes» over i lageret direkte fra bilen. Figur 5-3: Eksempel på en flissentral (foto: Tangen Automasjon) 5.3 Reserve- og spisslast Flerbrukshallen og kirken kommer ikke til å ha en reserve- eller spisslast tilgjengelig i bygget. De andre byggene har elkjel i bygget. Det er i denne rapporten tatt utgangspunkt i at de eksisterende kjelene blir stående der de er og at det installeres en oljekjel i varmesentralen på 600kW. det er mulig å installere en gasskjel istedenfor, men dette er noe dyrere i innkjøp. En gasskjel med alt som hører med, kommer på ca. 200 000 kr mer enn en oljekjel. 8
6 Tilknytning av byggene 6.1 Generelt Det er flere aktuelle tekniske løsninger for tilknytning av byggene til fjernvarmenettet. Hovedprinsippene går på direkte eller indirekte tilknytning. Ved direkte tilknytning vil vannet som sirkulerer i fjernvarmenettet komme direkte inn i byggenes varmeanlegg. Ved indirekte system er vannet i byggenes varmeanlegg skilt fra fjernvarmenettet ved en varmeveksler. Ved bruk av direkte system så må man ikke investere i vekslere til hvert enkelt bygg, noe som reduserer investeringskostnadene en god del. Vi anbefaler imidlertid at det benyttes indirekte system for leveranse til de ulike byggene. Dette for å unngå at problemer ute i systemet hos en kunde skal måtte medføre lufting, nedtapping og andre problemer for distribusjonsnettet. Et slikt system vil også sikre at man ikke kan få for høyt trykk eller store lekkasjer fra nettet inn til kunden. Vi har tatt utgangspunkt i et indirekte system i de videre beregningene. 6.2 Kundesentraler I hvert bygg må det ved et indirekte system installeres en kundesentral med en eller to varmevekslere samt reguleringsventiler og eventuelt en energimåler. For varmtvannsberedning til tappevann kan man enten benytte varmeveksler for momentan tappevannsberedning eller varmtvannsbereder. 9
7 Kostnader og lønnsomhet 7.1 Rør og graving Det er valgt doble preisolerte plastrør (twin-rør). Rørene leveres i de lengder man trenger og er lette å legge ut. Doble rør har mindre varmetap enn enkle rør, og i tillegg er det økonomisk i og med at det kun er nødvendig med én grøft istedenfor to. Valgt trase fører til at det er nødvendig å krysse 2 veier. Gravekostnadene kan variere mye, og prisen under er erfaringspriser fra lignede prosjekter. Rørkostnader Figur 7-1: Kilde: SGP Kommentarer Lengde Rør Grøft [meter] [kr/meter] [kr/meter] Totalt [kr] Fra ungdomsskolen til flerbrukshall 30 2000 1000 90 000 Fra varmesentral til ungdomsskolen 60 2000 1500 210 000 Fra varmesentral til kirken 155 2000 1000 465 000 Fra kirken til herredshuset 190 2000 1000 570 000 Uten barneskolen 435 1 335 000 Fra varmesentral til barneskolen 260 2000 1500 910 000 Med barneskolen 695 2 245 000 7.2 Energipriser Prisen på pellets er hentet fra leverandør og er inkludert transport. Flisprisen og gassprisen er hentet fra Energirapporten oktober 2011. El-prisen er satt utfra tariffen for fastkraft, og det er lagt inn en kraftpris på 40 øre/kwh, etter en vurdering av Nordpools forventede framtidige priser. Energikilde [kr/kwh] Forklaring Flis 0,25 Pris hentet fra energirapporten oktober 2011 Pellets 0,33 Oppgitt fra Rendalen Biobrensel november 2011 Olje 0,90 Oppgitt fra Lardal kommune Elektrisitet 0,78 Pris på fastkraft 3 Gass 0,50 Pris hentet fra energirapporten oktober 2011 3 Pris fra 1.7.2012 10
7.3 Varmesentralen Under følger en oversikt over de elementene som er medregnet i den totale investeringskostnaden. Investering Med barneskolen Uten barneskolen Varmesentral bioenergi Flisfyr Pelletskjel Flisfyr Pelletskjel Prefabrikkert varmesentral (300kW/400kW) Brensellager inkl matesystem Grunnarbeider/fundament Bygg inkl fundament spisslast Oljekjel 600 kw og oljetank Rørleggerarbeider inkl materiell Elektro/automasjon Kundesentraler i byggene Prosjektering og byggeledelse Sum 3 895 000 3 550 000 3 837 500 3 435 000 7.3.1 Pelletssentral Med barneskolen Tabellen under viser et kostnadsoverslag på en 400kW pelletskjel med full automatikk, en 60 m 3 pelletsilo og rør fra varmesentralen til de aktuelle byggene. Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Enova Fornybar energi [kwh] 1 055 114 1 055 114 Støtte (1,25 kwh/støttekrone) [kr] 0 844 091 Kapitalkostnader [kr] 475 022 401 417 Energikostnader [kr] 410 253 410 253 Driftskostnader [kr] 111 718 111 718 Totalt [kr] 996 993 923 388 Varmepris [kr/kwh] 0,80 0,74 Uten barneskolen Tabellen under viser et kostnadsoverslag på en 300kW pelletskjel med full automatikk, en 60 m 3 pelletsilo og rør fra varmesentralen til de aktuelle byggene. Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Enova Fornybar energi [kwh] 757 176 757 176 Støtte (1,25 kwh/støttekrone) [kr] 0 605 741 Kapitalkostnader [kr] 396 978 344 157 Energikostnader [kr] 316 678 316 678 Driftskostnader [kr] 80 172 80 172 Totalt [kr] 793 827 741 007 Varmepris [kr/kwh] 0,89 0,83 11
7.3.2 Flissentral Med barneskolen Tabellen under viser et kostnadsoverslag på en 400kW fliskjel, en 100m 3 flislager, rør fra varmesentral til de aktuelle byggene. Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Innovasjon Norge Fornybar energi [kwh] 1 055 114 1 055 114 Støtte (35 % av investering) [kr] 0 2 027 375 Kapitalkostnader [kr] 505 106 328 319 Energikostnader [kr] 325 844 325 844 Driftskostnader [kr] 148 957 148 957 Totalt [kr] 979 907 803 120 Varmepris [kr] 0,79 0,65 Uten barneskolen Tabellen under viser et kostnadsoverslag på en 250kW fliskjel, en 100m 3 flislager, rør fra varmesentral til de aktuelle byggene. Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Innovasjon Norge Fornybar energi [kwh] 757 176 757 176 Støtte (35 % av investering) [kr] 0 1 734 250 Kapitalkostnader [kr] 432 076 280 849 Energikostnader [kr] 256 104 256 104 Driftskostnader [kr] 106 895 106 895 Totalt [kr] 795 075 643 849 Varmepris [kr] 0,89 0,72 7.4 Driftskostnader Når det gjelder drift- og vedlikehold av kjel og utstyr så varierer erfaringstallene mye. Faste kostnader er: Forsikringer, El til pumpedrift, lys og maskineri. Kommunale avgifter Administrative kostnader som: avregning av kundene, regnskap, revisjon, Kundekontakt Vaktmesterordning Vedlikehold av varmesentral og fjernvarmenettet og kundesentraler omfatter som regel: Bestilling av biobrensel og fyringsolje Tømming / borttransport av aske Reparasjoner, utskiftinger, utbedringer Service, forebyggende vedlikehold Renhold I tillegg kommer service av oljekjel i varmesentral. Driftskostnadene er satt til 9 øre/kwh for pelletsanlegg og 12 øre/kwh for flisanlegg. 12
8 Miljøforhold 8.1 Globale utslipp Enova nevner i sin klimaveileder at europeiske kull- og gasskraftverk slipper i gjennomsnitt ut ca 0,6 kg CO2 for hver kilowattime som produseres, og at det betyr at Norge bidrar til økte utslipp når vi importerer kraft. Tilsvarende kan eksport av norsk fornybar kraft føre til reduserte CO2-utslipp i Europa siden alternativet ofte ville være å produsere denne kraften i et kullkraftverk. Enova anbefaler å benytte en middelverdi på 0,6 kg CO2/kWh, selv om mesteparten av strømmen som produseres i Norge er vannkraft uten utslipp. Tar man utgangspunkt i dette, vil reduksjonen i globale CO2 utslipp bli 677 tonn CO 2. 8.2 Lokale utslipp Det vil ved lave utetemperaturer kunne sees hvit damp fra pipa. Dette er vanndamp fra forbrenningsprosessen. Kjelens forbrenningsteknikk og evt. renseutstyr gjør at utslippene til luft holder seg innenfor kravene satt av SFT (Statens forurensningstilsyn). Det vil også være en oppgave for driftsansvarlig å sørge for optimal forbrenning og dermed lave utslipp. 8.3 Støy Det er ingen støyproblemer knyttet til drift av en varmesentral basert på bioenergi. Unntaket er korte tidsrom ved oppfylling av brensellager. Da vil det bli motorstøy fra trailer som kommer med forsyningen. Man bør derfor legge tidspunktet for brenselleveranser til dagtid på hverdager. 8.4 Trafikk Varmesentralen er plassert slik at tilgangen for lastebiler som skal fylle opp brensellageret blir minst mulig forstyrrende for nabolaget. Det er også svært viktig å tenke på trafikksikkerhet. Lageret har kapasitet til minst en uke drift på fullast. Det blir da fylling om lag maksimum 1 gang i uka. Resten av året fylles det mye sjeldnere. 13
9 Støtte 9.1 Enova Fjernvarme ny etablering Følgende rangeringskriterier legges til grunn: Høyt fornybart og totalt energiutbytte per støttekrone Høy leveringskapasitet per støttekrone Høyt fremtidig vekstpotensial utover angitt leveringsområde Lav samlet fjernvarmekostnad levert sluttbruker 9.2 Innovasjon Norge: Bioenergiprogrammet Anlegg for varmesalg Ordningen gjelder for varmeanlegg med planlagt effekt på biokjel fra 0 opptil 2 MW. Hva omfattes: Fyrhus, nye varmeanlegg, brensellager og varmedistribusjon fram til og med varmeveksler og måler hos varmekunde. Kostnader til planlegging, prosjektering og byggetillatelser kan tas med der dette ikke er inngått i tidligere i forstudie eller forprosjekt. Hva omfattes ikke: Brukt utstyr, utstyr og installasjon i varmekundens bygninger ut over varmeveksler og måler. Utstyr til brenselproduksjon, og transport. Vilkår: Kun støtte til flis, ved eller halm (ikke pellets) 35 % av investeringen Må eies 50 % av bønder og skogeiere 14
10 Organisering 10.1 Eierforhold og driftsforhold Investeringskostnadene for et fjernvarmeanlegg er store. Det vil derfor være aktuelt å overlate dette til et varmeselskap som står for investering og drift. Kommunen kan være eier eller deleier i et slikt selskap, men det kan også overlates til kommersielle selskaper som har dette som sin forretningsidé. Slike ferdig varme - selskaper kan være basert på lokale initiativer i landbruks- og skogbruksnæringen, eller det kan være mer frittstående selskaper i forhold til energiressurser, selskaper som har kompetanse og ressurser innen utvikling, finansiering og drift av nær- og fjernvarmeanlegg. Kommunen kan som en av mottakerne av varme ha interesse i å være deleier i et ferdig varme selskap. Kommunen har også driftskompetanse og systemer for regnskap/fakturering. Andre interessenter kan være lokale eiere av brenselsressurser (skogeiere eller andre virksomhet), andre lokale interessenter som har kompetanse på drift av den type anlegg, m.v. Det er viktig at varmeselskapet innehar kompetanse og soliditet, slik at det kan påta seg ansvaret for en sikker og langsiktig varmeforsyning til kundene til en kostnad lavere enn alternativet elektrisitet. 10.2 Koordinering med annen infrastruktur Kommunen kan bidra til at kostnadene til legging av rør kan minimeres ved at de legges i fellesgrøfter sammen med kommunal infrastruktur og annen infrastruktur. Denne koordineringen gjelder både gravekostnader og kostnader til prosjektering og byggeledelse. Det er også viktig at det i samarbeid med kommunen legges opp til rasjonelle rørtraseer slik at antall meter minimeres. 15
11 Risikomomenter Det er flere risikomomenter som kan påvirke lønnsomheten i prosjektet. De viktigste er nevnt her: Investeringer Lengden på trase til fjernvarmenettet vil påvirke investeringskostnadene i stor grad. Rasjonelle løsninger som reduserer antall meter rør, - og investeringene, må etterstrebes. Valg av tekniske løsninger gjennom hele prosjektet kan også påvirke investeringskostnadene betydelig. Støttenivået hos Enova og Innovasjon Norge bør avklares. Beløpene er basert på erfaringer fra dagens ordninger, men disse kan endres. Varmebehov Utetemperaturen i fyringssesongen vil påvirke varmebehovet og dermed lønnsomheten/inntektene. Noe av varmebehovet er beregnet fra normtall. Varmepris Kraftprisene følger den nordiske kraftbørsen. Oljeprisene svinger kraftig. Det er stor usikkerhet i hvilket nivå prisene vil ligge på i årene fremover. Brenselspris Pellets- og flisprisen varierer, med tilbud og etterspørsel i lokalt/regionalt marked. 16
12 Konklusjon Det er liten forskjell på prisen på en varmesentral på 400kW og 300kW. Tilleggskostnadene ved å føre rør over til barneskolen er mindre enn gevinsten det gir med det ekstra energiforbruket barneskolen har, forutsatt at bygget konverteres til vannbåren oppvarmingssystem. Flisanlegg Alternativet med flisanlegg får lavest varmepris både med og uten støtte, men det er nødvendig å sette bort prosjektet for at støtten skal innvilges. Lokale skogeiere og/eller bønder har ofte tilgang til gravemaskiner og annet utstyr, og dette vil gjøre at prosjektet får en bedre lønnsomhet. Pelletsanlegg Pelletsanlegg er billigere å drifte og det er en mulighet for kommunen å drifte dette selv, men dette krever opplæring av driftspersonell og vilje fra kommunen. 17
13 Videre arbeid Det vil være behov for flere avklaringer for å bringe prosjektet videre: Avklare/sondere mulighet og interesse blant aktuelle interessenter som kan eie, eller være med som eier/drifter av et biofyrt fjernvarmeanlegg. Vurdere hvor langt kommunen er villig til å strekke seg i fht ytelser overfor et varmeselskap for å realisere prosjektet. På bakgrunn av dette, vurdere hvor realistisk det er å videreføre prosjektet. Dersom realisering kan være mulig i forhold til utbyggerne, bør det videre avklares hvor langt kommunen selv kan gå i å utvikle fjernvarmeprosjektet før det må overtas av et varmeselskap. Det kan være nødvendig å redusere risikofaktorer i prosjektet. Dette kan bl.a. være: Vurdere om konvertering av de aktuelle bygg i området er aktuelt Se nærmere på konkret bebyggelse og rørtraseer for å få sikrere investeringskalkyler Avklare støttebeløp Revurdere lønnsomhet med større nøyaktighet 18