annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonser og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 F FORSVARETS FORUM NR 10 OKTOBER 2008 FORSVARETS FORUM NR 10 08 OKTOBER AKTUELT Tøff start for ny befalsskole SIDE 16 FRILUFT Syv tips til høsttur SIDE 62 AKTUELT Øl i kantina SIDE 10 LÆRETID Kr. 39,- ISSN 0809-845X Forsvaret utdanner dem, men bare én av fem lærlinger fortsetter. Hvorfor? SIDE 30-37
annonse annonse 2 OKTOBER 2008 F F OKTOBER 2008 99
annonse F OKTOBER 2008 3
Foto: BJØRN ERIK LARSEN aktuelt Bygger opp fly Thor P. Broen (t.v) og Jon Leren ivrer for militær krigshistorie. Nå skal de bygge et tysk bombefly fra 2. verdenskrig. 64 meninger kultur Foto: PAAL RAVNAAS Foto: ARNE FLAATEN 4 Nye tider på havet Kystvakta er inne i tidenes modernisering av flåten. F blei med gasten Roger Sørvåg og kollegaene hans på patruljetokt. 24 innhold: FORSIDEN: Tidligere lærling Ola Victor Lofstad Trintrud på dekk på ubåten KNM Uredd. Foto: BJØRN ERIK LARSEN OKTOBER 2008 F AKTUELT 10 Øl i kantina 12 F-5 salg stanset 12 Fregatt uten helikopter 12 Klasegranater ødelegges 20 Snart kommer forsvarsbudsjettet 28 Veteranenes pustehull 30 Dokument: Forsvarets lærlinger TEKNIKK OG VITEN 42 Millioner for GPS-backup UTENRIKS 46 Multinasjonale Eurokorps 49 Vil ha mer FN i Tsjad MENINGER 13 Kommentar nå: I løvens tegn, av Ivan Kristoffersen 48 Utsyn: Vesten møter veggen, av Ståle Ulriksen 53 Livet: I møte med deg, av Linn Strømme Hummelvoll Umulig å tilgi Hvordan er det mulig å bryte loven og slippe unna med det? spør riksrevisor Jørgen Kosmo. 54 57 TMO-kommentar: Dream Team, av Steffen Rogstad SPORT OG FRILUFT 60 Vil bli best i verden 62 F tipser om friluftsturer KULTUR 66 Zagreb: Trikk og tråkk
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS redaksjonelt Death metal-kåre Han ser ut som en tv-vert. Eller en politiker. Men på fritida produserer kommunikasjonssjefen i Forsvarsdepartementet mørk og gotisk musikk. 38 aktuelt Befalsskole under lupen FASTE SPALTER 6 Sideblikk 8 Nyhetsbildet 8 Fikk du med deg? 9 Det skjer i oktober 11 Fire kjappe: Rune Breigutu 14 Dilemma: Vi spør deg 15 20 og 50 år siden 50 Forsvaret og jeg: Petter Stordalen 52 Holdt! Hvem der? 53 Miniportrett: Eldbjørg Løwer 55 Klipp 56 Svar skyldig 61 Helsetips 68 Miks 70 Kryssord 71 Hodebry 66 VINN reisepremie! portrett Det er tre år siden Hærens befalsutdanning ble snudd opp ned. En rapport konkluderer med at den ikke er blitt god nok. 16 73 Forsvarets informasjonssider TRYKKSTART DETTE NUMMER: 22. SEPTEMBER. Foto: ARNE FLAATEN «Georgia on My Mind» Russerne var ikke med i år under marinemanøveren Open Spirit i Østersjøen. Etter krigen i Georgia har Russland varslet at de ikke deltar i militære øvelser og operasjoner sammen med Nato. Slik sett var det ikke overraskende at russerne uteble fra den flernasjonale styrken som ryddet miner utenfor kysten av Latvia i september. Open Spirit har vært holdt regelmessig siden 1998, og russerne har vært med de siste årene. Vi har alle Georgia i tankene, sa den tyske viseadmiralen Hans-Joachim Stricker under manøveren utenfor Riga og minnet om den kjente amerikanske låten «Georgia on My Mind», gjort udødelig av Ray Charles. Henvisningen hadde selvsagt ikke med amerikanske sørstater eller søt musikk å gjøre. Admiralen, som opptrådte sammen med sjefen for Latvias marine, ønsket nok med sin uhøytidelige replikk å bidra til å dempe den bekymring mange føler etter krigen i Georgia. I Estland, Latvia og Litauen har situasjonen i Georgia gjort et sterkt inntrykk. Det fremgår av så vel avisene som samtaler med folk både mennesker i viktige posisjoner og mannen i gata. Og okkupasjonsmuseet i Riga står også som et minne om og en dokumentasjon av, de årene da de baltiske landene var tvangsinnlemmet i Sovjetunionen. Disse tre landene har fått et mer anstrengt forhold til Russland de siste årene, og for russere bosatt i disse østersjølandene oppleves samtidig livssituasjon som vanskeligere enn før. «DET ER VIKTIG AT NORGE FORT- SETTER Å STYRKE KONTAKTEN MED DISSE TRE NABO- LANDENE LANGS ØSTERSJØEN» Etter at de tre landene i 1991 ble frie og selvstendige stater, var de meget opptatt av sin egen identitet. De ønsket ikke å bli behandlet bare som «de tre baltiske landene». De ble medlemmer av Nato og EU i 2004, og samarbeidet mellom de tre landene har tatt seg betydelig opp også innen sikkerhetspolitikk og forsvar. De har deltatt i alliansens operasjoner både i Kosovo og Afghanistan. Bevisstheten i de baltiske landene om å stå sammen med andre i EU og Nato, er klar. At alliansens generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer besøkte Latvia og marinemanøveren kort tid før han og alle natoambassadørene dro til Georgia, var viktig for vertskapet og et tydelig signal til andre. Norge har bidratt til et militært forsvar i Estland, Latvia og Litauen etter at de ble selvstendige med fartøy, utstyr og opplæring. Norge har vært med på å bygge opp et nasjonalt luftforsvar. Gjennom Nato har norske fly i perioder hatt i oppdrag å overvåke luftrommet over de baltiske landene. Det er viktig at Norge både direkte og gjennom Nato fortsetter å styrke kontakten med disse tre nabolandene langs Østersjøen. Tor Eigil Stordahl Ansvarlig redaktør F OKTOBER 2008 5
sideblikk 6 OKTOBER 2008 F
Var det ein UFO? Det blei ei spesiell og mystisk stemning på skytebana då lyset dukka opp på nattehimmelen. Jan Grinna ler når F minnar han på nattskytebilete frå Halkavarre i 1981. 19 år gamle Grinna var utskremd vernepliktig fotograf frå Forsvarets rekrutterings- og opplysningsteneste. Oppdraget var å skaffe ferske skytefotografi til arkivet. Den kvelden skulle visa seg å bli alt anna enn keisam. Som du ser på fotografiet, er det ein del sporlys frå skytinga. Men midt under skyteøvinga dukka det opp eit lys ingen kunne forklara kva var. Noko må det ha vore, seier fotografen. 70 i året. Grinna fortel at soldatane la frå seg skytevåpna og følgde med på himmelen. Eg minnast det var heilt stille, at det blei ei spesiell og mystisk stemning. Alle såg det, men ingen forstod kva det kunne vera. Etterpå tok nokre av soldatane kontakt med Bodø for å høyre om radaren der hadde registrert noko. Hendinga er ikkje registrert i UFO Norge sin rapport om norske UFO-ar. UFO Norge får inn ca. 70 observasjonar i året. Hugsar lite. Eg skulle likt å visst kva det var som lyste på himmelen. I dag hugsar eg ikkje så mykje frå hendinga, men at det var spesielt, det minnast eg, seier Grinna, som i dag er portrettfotograf på Mysen. Men eg hugsar at det var fint å vera vernepliktig fotograf på festninga i Oslo. Dei beste minna har eg frå ei Nato-øving eg fekk vera med på. VIDAR HOPE vh@fofo.no FOTOGRAFEN Foto: PRIVAT JAN GRINNA (47) Vernepliktig fotograf i Forsvarets rekrutterings- og opplysningsteneste (1981-1982) F OKTOBER 2008 7
Fikk du med deg at... Norge styrker samarbeidet med Kina. I midten av september var 15 kinesiske offiserer på besøk i Oslo. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen satser på å besøke Kina før neste sommer. Fra januar etablerer Norge blant annet forsvarsattaché ved den norske ambassaden i Beijing. Forsvaret har betalt nærmere 840 000 kroner for PR-rådgivning. Det er det velkjente PR-byrået Geelmuyden Kiese som har vært hyrt inn av Forsvarsstaben for å bedre Forsvarets omdømme. Beløpet dekker PR-oppdrag i fra 1. februar i fjor og frem til i dag. Det er planer for utbygging for 400 millioner kroner i Østerdal garnison den kommende fireårsperioden, fortalte politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, Ragnhild Mathisen, under et besøk i Rena leir, ifølge Østlendingen. Forsvaret fikk kritikk av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) for måten Forsvarets logistikkorganisasjon hadde gått frem på når til sammen cirka 225 000 underbukser og trøyer skulle kjøpes inn, ifølge ABCnyheter. Arbeiderparti-veteranen Haakon Lie (103) meldte seg på i kampflydebatten ved å uttale til Aftenposten at dersom regjeringen velger det amerikanske Joint Strike Fighter, bør den ikke drømme om å vinne valget neste høst. aktuelt PUMPET VANN TIL NORDLENDINGER: Sammen med Sivilforsvaret hjalp Kystvaktskipet KV Chieftain innbyggerne på Rødøya i Nordland med vannforsyningen i begynnelsen av september. Hele 1000 kubikk (en million liter) vann fraktet kystvaktskipet fra Bodø til Rødøya etter at vannforsyningen sviktet etter en tørr sommer. Fra kystvaktskipet måtte det legges 75 meter lange slanger fordi det var for grunt nær land. Det ble pumpet 82 000 liter vann i timen fra skipet. Sivilforsvaret bidro også da samfunnet Skutvik i samme fylke måtte ha hjelp med vannforsyningen. Dette arbeidet ble gjort i samarbeid med kommunen. KV Chieftain blir erstattet av KV Barentshav neste år. Foto: HELGE SIVERTSEN/NORDLAND SIVILFORSVARSDISTRIKT 8 Diesens arbeidsliste Det var i juni at langtidsplanen frem til 2013 ble vedtatt på Stortinget. Nå har forsvarssjefen sendt ut gjennomføringsdirektivet som skal gjøre ord til handling. Noe skal etableres, og noe skal legges ned. Begge deler skal gjøres fortest mulig, men her er siste frist for en del av det som skal skje: 2009 1. januar: Store deler av Forsvarsdepartementets avdeling for operasjonsog beredskapsplanlegging inkludert Situasjonssenteret, overføres til Forsvarsstaben. Sjefene for henholdsvis Forsvarets skolesenter, Informasjonsinfrastrukturen og Forsvarets sanitet blir direkte underlagt forsvarssjefen. Rustningskontrollgruppen til OKTOBER 2008 F Forsvarsstaben. Forsvarets skolesenter overtar Senter for militær erfaring fra Fellesoperativt hovedkvarter. Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon etableres. Fellesstaben nedlegges. NASAMS (bakke-til-luft-missilsystem) mob-batteri nedlegges. Olavsvern nedlegges. 31 januar: HV-utdanning på Værnes opphører. 1. april: Underavdeling av 330-skvadronen etableres i Florø Juni: HVs befalsutdanning på Værnes avsluttes 1. juli: Plan for hvordan beholde en hær. 1. august: Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan opprettes. Fellesoperativt hovedkvarter og Landsdelskommando Nord legges ned. Forsvarets militærgeografiske tjenester og Forsvarets skole for etterretning og sikkerhet samles under etterretningssjefen. Generalinspektøren for Hæren med følge til Bardufoss. Generalinspektøren for Sjøforsvaret med følge til Haakonsvern. Forsvarsgrenene og Heimevernet blir egne driftsenheter. Generalinspektøren for Heimevernet med følge til ny lokalisering i Oslo-området. Heimevernet organiseres i 11 distrikter. Sjøheimevernet innfaser nye fartøyer og får struktur knyttet bare til Haakonsvern og Trondenes. Forsvarets kompetansesenter logistikk inn i Hærens struktur. Forsvarets skolesenter får grunnleggende, modulbasert stabsutdanning. Befalsskolen for Sjøforsvaret fra Horten til Bergen. Sola flystasjon legges ned. Forsvarets logistikkorganisasjon legger ned Bømoen leir. 2010: 1. januar: Jegerutdanningen legges ned på Porsangmoen og flyttes til
dette skjer oktober BØ!: Skumle spøkelser, hekser og troll kan møte opp på Akershus festning 31. oktober når Stabsmusikken holder konsert på Halloween. Foto: PAAL RAVNAAS Setermoen. Ny modell for operasjonsspesifikk samtrening i Hæren. 2012: 1. januar: Nye, operative logistikkenheter. 2013: 1. januar: Luftforsvarets rekruttutdanning til Kjevik. Bardufoss flystasjon utvikles som hovedbase for Forsvarets helikopterstruktur. 31. desember: Sjøforsvarets rekruttutdanning til Bergen. Utdanning ved KNM Harald Haarfagre opphører. Madla nedlegges. JAHN RØNNE jr@fofo.no nyhetsbildet Spøkelser og skumle fjes Siste kvelden i oktober blir det litt skummelt på Akershus festning. Ikke bare blir det spøkelser å se på slottet, men også Halloween-konserten er i stand til å gi publikum noen gysninger denne fredagen. Spøkelsesvandringen er blitt en aldri så liten høsttradisjon på festningen i hovedstaden. I år ønsket kommandanten å utvide denne med en Halloween-konsert, og det tar Forsvarets stabsmusikkorps seg av, med dirigent Torodd Wigum. Så vil du høre «Ghost train», «En natt på Bloksberg» og annen amerikansk kvalitetsmusikk MØTER & SEMINARER 2-3/10: Reiseforum på Hamar. 9-10/10: Natos formelle forsvarsministermøte i Budapest. 9-10/10: Reiseforum i Tromsø. 10/10: Sjømilitære Samfund. Tema: frokostforedrag om langtidsplanen, ved Espen Skjelland, sjef for Forsvarets forskningsinstitutt. 13/10: Oslo Militære Samfund. Tema: situasjonen i Sør- Kaukasus. 20/10: Debattmøte i Bergen Militære Samfunn, forsvarssjef Sverre Diesen innleder. 23/10: Sjøforsvarets sikkerhetsseminar. 27/10: Oslo Militære Samfund. Tema: Status og utfordringer etter langtidsvedtaket, ved forsvarssjef Sverre Diesen. 28/10: FFI-forum i Oslo NB! Militære Samfund. 31/10: Seminar på Solstrand fjordhotell om nettverksbasert krigføring. 29/10: FFI-konferanse på Kjeller om forsvarsplanlegging og utvikling av kjernevåpen. KULTUR 9/10: Forsvarets stabsmusikk: «Variations on America» i Ridehuset, Akershus festning. 24/10: Kammerkonsert ved Luftforsvarets musikkorps i Rådsalen, Trondheim. SPORT 7-8/10: Norgesmesterskap i militær femkamp på Linderud, Oslo. 8-11/10: Militært VM i orientering i Litauen. ispedd skumle hekselyder og hoder som ruller, bør du skaffe deg billett til Ridehuset 31. oktober, påpeker produsent Britt Astri Reiten. Det er 200 plasser i Ridehuset, men bare 70 på spøkelsesvandringen etterpå, som slottsguiden har ansvaret for. For å være med på vandringa, må du ha konsertbillett. Og det vil garantert dukke opp spøkelser underveis! BØØ!- konserten starter når Dagsrevyen slutter og er mest beregnet på dem over 15 år. Mer om arrangementet kan du finne på nettsidene til Forsvarets musikk. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 29-30/10: Finale i Forsvarets fotballcup i Oslo. ANDRE BEGIVENHETER 30/9-3/10: Øvelse Grense, Sør-Varanger. 2/10: Stortingets offisielle åpning. 13/10: Åpning av Nasjonale festninger, musikk og kultur (NFMK) på Akershus festning. 17/10: Åpning av Forsvarets veteransenter på Bæreia, Kongsvinger. 21/10: Åpning av den nye tørrdokken på Haakonsvern. 23/10: Grunnsteinsnedlegging på nytt treningssenter på Natosenteret på Jåttå. 30/10: Åpning av Nettkontrollsenteret på Reitan. 6/10: Viseadmiral Jan Reksten i Bergen forsvarsforening: Vil det nye Forsvaret være i stand til å løse de operative behov? F OKTOBER 2008 9
163 tall dødsfall har Forsvaret registrert i perioden 1990 til 2004. 64 av dødsfallene var i forbindelse med trafikkulykker, 73 døde mens de var inne til førstegangstjeneste, mens elleve var i internasjonale operasjoner. Tallene kommer frem i en skaderapport utarbeidet av Forsvarets sanitet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Rapporten viser at sivilt ansatte i snitt har 13 sykefraværsdager i året, mens befalet har fire. Og selv om det er relativt hyppige sykdommer og skader i internasjonale operasjoner, er konklusjonen, ifølge overlege John Ivar Brevik, at disse ikke er så funksjonssvekkende at de reduserer den yrkesmessige fungeringen. 1000 flyktninger kan gjøre den tidligere militærleiren i Skarsteindalen på Andøya til Norges største asylmottak. De første kan være på plass allerede ved juletider. Men Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) har gjort oppmerksom på at anlegget noen kilometer fra flystasjonen fortsatt kan inneholde militær infrastruktur som sambandskabler og linjer. Vi har sagt til Forsvarsbygg at vi trenger en gjennomgang før leiren kan frigis. Det er en generell problemstilling ved all avhending. Mange asylsøkere har uavklart identitet. De kan være fra operasjonsområder hvor Norge er representert og kan da representere en sikkerhetsmessig utfordring så nær en militær garnison, sier FSA-sjefen kommandør Geir Gade. 7000 personer fra 13 nasjoner vil delta på vinterøvelsen Cold Response i Nord- Norge mot slutten av mars 2009. Hovedtyngden er landstyrker. Feltdelen av øvelsen varer i knapt sju dager og har et scenario hvor makt må anvendes for å stabilisere situasjonen i et konfliktområde. Det er et relativt stort innslag av spesialstyrker, og det vil bli høyintensitetsoperasjoner, sier prosjektoffiser for øvelsen, oberstløytnant Lars Petter Kolle. Øvelsen betegnes ikke som særlig stor. Det er nå viktigere å trene kapasiteter enn volum. Øvelsen vil legge stor vekt på samtrening mellom land-, sjø- og luftkapasiteter. Cold Response varer fra 18. til 25. mars, og øvingsledelsen vil holde til i Stavanger og Indre Troms. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Manglar helikopter og missil Dei nye fregattane vil ikkje vera fullt operative før tidlegast 2012. Fregattane må segla utan hovudvåpenet Nytt sjømålsmissil (NSM) og helikopteret NH90 i minst fire år til. Forsvarets største investeringsprosjekt vil difor segla nesten ein tredel av si planlagde levetid utan å vera fullt operativ. Me vil ikkje ha hastverksleveransar. Det viktigaste er at kvalitet er bra, seier flaggkommandør Håkon Tronstad, sjef for Kysteskadren. Klar i 2012. Han innser likevel at store delar av levetida til fregattane med utan fullstendig operativitet. Prosjektleiar for NSM, Stig Klynderud, vonar at hovudvåpenet skal vera klar til bruk innan 2012. Me set i gong integrasjon på Nansen-klassa og MTB-ane i Skjold-klassa frå 2011. Deretter blir det skyting frå fartøy før den siste tekniske evalueringa blir gjort, fortel han. Mange ventar. Forsvarets logistikkorganisasjon vil ikkje ut med kor tid fregattvåpenet kan ta imot Øl i kantina Forsvarssjefen gir grønt lys til ølservering. Han vil sidestille vernepliktige mannskaper med ansatt personell. Gjentatte ganger har de tillitsvalgte for soldatene bedt om å tillate ølskjenking, men det nærmeste de har kommet har vært en prøveordning ved et par permisjonssteder. Utvalget som i 2002 vurderte statushevende tiltak, anbefalte også en utvidelse av ordningen. Sist sommer vedtok landskonferansen, igjen med stort flertall, at det bør tillates ølservering for mannskaper på militært område. Vi er hoppende glade for forsvarssjefens avgjørelse, sier landstillitsvalgt Ove Mørch, og viser til at dette er med på å høyne soldatenes status og skape like forhold for alle i Forsvaret. Han frykter ikke alkoholproblemer. Det er klart at rusmidler skal omgås med forsiktighet. Men øl er jo nokså tilgjengelig uansett, for de fleste leirer har en pub i nærheten. Nå kan Forsvaret ta kontrollen, og det kan være en fordel å ha serveringen under kontroll inne i leiren. Jeg ser ingen negative effekter og frykter ikke større problemer enn i dag, sier Mørch. Over 18 år. Han viser til at flere fartøyssjefer tillater øl til de menige, og flere befal ga på landskonferansen støtte til alkoholkravet. Forsvarssjef Sverre Diesen forklarer her hvorfor han vil tillate ølservering: Hensikten er å behandle de vernepliktige på samme måte som den øvrige norske befolkning som har fylt 18 år. Er man gammel nok til å være soldat med alt det kan innebære i forhold til å ta eller ofre liv, så er man også gammel nok til å ta en pils. For øvrig gjelder fortsatt Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv som pålegger alle krigsmenn måtehold ved nytelse av alkohol, også når de bærer sivile antrekk. Dette pålegg omfatter forbud mot å opptre synlig beruset innenfor militært område eller på offentlig sted. Men blir det ikke litt feil å lette på restriksjonene når Forsvaret det siste året har drevet forebyggende arbeid mot rusmisbruk? Det er etter mitt skjønn helt feil å sette et slags likhetstegn mellom rusmisbruk og normal omgang med alkohol som er tillatt i hele resten av samfunnet. Det dreier seg snarere om å eliminere den type drikking i smug som foregår i dag og som vi ikke kan hindre, og heller oppdra til måtehold ved å tillate bruk og slå ned på misbruk. Når det er sagt så har fortsatt Forsvaret nulltoleranse for dop- og narkotikamisbruk, sier Diesen. Skjenkeutvalg. Han ber nå departementet, i samarbeid med Forsvarsstaben, sette ned et utvalg som skal klarlegge hvilke lover og bestemmelser som må endres for å kunne skjenke de vernepliktige. Det gjelder både Alkoholloven, Lov om pliktmessig avhold, Lov om personell i Forsvaret og Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv. Utvalget bør også anbefale hvor og hvordan skjenking skal kunne skje. Diesen anbefaler at serveringen bør være regulert av forsvarssjefen. Bekymret. Generalsekretær Hanne Cecilie Widnes i avholdsorganisasjonen IOGT mener kantineøl er et galt signal i en tid hvor alkoholforbruket bare øker: Jeg lurer på hvorfor det er så viktig. Vi vet at alkohol inntrer i stadig flere yrkesarenaer fordi arbeidstiden flyter ut. Soldater er i tjeneste hele døgnet, og selv om det er slutt på beredskap, er det interessant at det nå åpnes for skjenking av mannskapene. Det er urovekkende at alkohol bringes inn på nok en arena, sier hun. Ingen kjøper øl. På permisjonsstedet Sydspissen i Tromsø er det nesten ingen soldater som kjøper øl, tross prøveordning: Det er mye billigere å ta butikkøl med seg på rommet, derfor bærer vi ut sekkevis med tomgods. Soldatene kjøper nesten ikke øl av oss eller fra minibaren, sier resepsjonssjef Irene Johansen. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 10 OKTOBER 2008 F
sine seks bestilte helikopter. Det same gjeld dei åtte helikoptera Kystvakta skal operera. Forseinkingane i NH90-prosjektet har råka 14 nasjonar. Det europeiske programmet ligg langt bak skjema, Noreg skulle teke i mot det første helikopteret allereie hausten 2005. Ifølgje ein rapport frå det finske forsvarsdepartementet er årsaka til forseinkingane at leverandøren NH Industries er ny på marknaden, og at ambisjonsnivået har vore for stort. Det finske forsvaret har bestilt 20 NH90- helikopter og har fått økonomisk kompensasjon for forseinkingane. Me er i same båt som mange andre nasjonar som no står og ventar. I mellomtida øver me opp besetninga med sivile helikopter, men dei kan sjølvsagt ikkje utføre militære operasjonar. Trakk bidraget. Den andre fregatten i rekka, KNM Roald Amundsen, var planlagt deltakar i Nato sin ståande overflatestyrke i 2011. Sjøforsvaret har no trekt sitt bidrag frå styrken. Utan helikopter, missil og nødvendig samband, i tillegg til at besetninga ikkje er heilt klar, valde me å trekka oss ut. Me har nok vore for ambisiøse, seier Tronstad. Fridtjof Nansen-klassa går mot normal drift. Les side 78. VIDAR HOPE vh@fofo.no Foto: PRIVAT 4 kjappe om: OSSE-oppdrag i Georgia Navn: Rune Breigutu (40), major Aktuell: Første norske OSSEobservatør er på plass i Tbilisi Hvordan var møtet med Georgia? Ganske positivt. Det var ikke noe land i ruiner som møtte meg da jeg ankom Tbilisi 28. august med rutefly fra München. Føler du deg velkommen? Når du sier Georgia er svaret et entydig ja. Vi ferdes på patruljer og snakker med mennesker, også utenfor hovedstaden. De viser ingen fiendtlighet mot militære observatører. Mottakelsen i Sør-Ossetia eller Abkhasia hvor FN har observatører vil jeg ikke kommentere. Dette er et OSSE-oppdrag, hva betyr det? Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa er en sivil organisasjon uten militære styrker, men jobben er ikke veldig forskjellig fra et oppdrag som FN-observatør. Jeg bærer ikke våpen, men norsk uniform og rapporterer til OSSE i Georgia og FOHK på Jåttå. OSSE sin historie i Georgia går helt tilbake til 1992. Blir oppdraget langvarig? Det er vanskelig å si, for det forhandles i Wien, Moskva og Genève om å utvide oppdraget. Vi er 28 militære observatører, og jeg har som eneste nordmann i alle fall foreløpig kontrakt fram til midten av februar. Russerne har også observatører her, men ikke i OSSE-regi. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no ØL-JA: Neste år kan soldatene kjøpe øl i kantina. Illustrasjonsfoto: THOMAS HAMMARSTRØM F OKTOBER 2008 11
FORTSATT NORSKE: I ni år har prosessen med å selge F-5 fly pågått. Nå må Norge starte på nytt. Arkivfoto: FMS Stanset F-5-salg Det blir likevel ikke flysalg til USA. Det amerikanske luftvåpenet tillot ikke import av de 15 norske F-5-flyene som ble solgt til et amerikansk leasingselskap. Dermed må den ni år lange salgsprosessen starte på nytt. Vi har nå tre mulige kunder på lista, men får neppe den prisen vi hadde ønsket oss, og det blir ingen salgsinntekter i år, sier kommandørkaptein Odd Stein Melsæter, som leder avhendingsprosjektet. Han har nylig kommet hjem fra USA uten å få godkjent overdragelsen av de 40 år gamle jagerflyene. Salget ville ha innbrakt 14 millioner dollar (drøyt 80 millioner kroner). Skjønner ikke avslaget. Det var leasing-firmaet Northern General Leasing (NGL) som skulle finansiere og drive en flyskole sammen med Lockheed Martin. Flyene skulle til denne skolen. Amerikanske representanter gjorde flere inspeksjoner på flyene i Norge, amerikanske myndigheter hadde godkjent overføringen til NGL, det samme hadde Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet her hjemme. Men det amerikanske luftforsvaret satte ned foten fordi flyskolen ikke hadde noen utenlandske kunder. Jeg skjønner ikke helt avslaget, men det er definitivt, og vi må nå jobbe mot andre interessenter. Et annet amerikansk firma med 60 års erfaring i pilotopplæring er interessert i alle flyene. Dette selskapet har den amerikanske marinen som kunde, og jeg har tro på et salg. Men prisen blir nok lavere, sier Melsæter. 40 år gamle. F-5 flyene, Freedom Fighter, ble bygd i Canada av Northrop Grumman, og Norge betalte i sin tid 265 millioner kroner for flyene og reservedelspakken. Åtte av de 15 er tosetere (F-5B). De lette jagerflyene har gjort seg bemerket i Nato i 40 år, men er fortsatt i god stand. Noen av flyene har de siste årene vært brukt i forbindelse med utviklingen av nytt sjømålsmissil, men nå er alle klargjort for et mulig salg. Flyene står på Rygge. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no SNART FORBUDT: Det er store lagre med klasegranater som skal destrueres av Forsvaret. 2500 tonn klasegra Klasegranater i et antall som vil fylle opp 65 vogntog skal destrueres i Norge. I begynnelsen av desember undertegnes konvensjonen som forbyr klaseammunisjon. Det fører til at Norge må destruere om lag 50 000 artillerigranater og gjenanskaffe ammunisjon for noen hundre millioner kroner. Men vi trenger ikke å anskaffe like stor mengde som vi destruerer, for vi har nå bare én artilleribataljon, mot åtte under den kalde krigen, sier fagsjef for artilleri og luftvern, oberst Stein Erik Lauglo. Innen åtte år. Prosessen med å forby klaseammunisjon startet i Norge i fjor. Og etter konferanser i Lima, Wien, Wellington og Dublin er det om to måneder klart for undertegning av den endelige avtaleteksten i Oslo. Den vil forby så vel bruk som lagring av klasebomber, fordi blindgjengere dreper sivile tilfeldig. Over 100 land signerer avtalen, men USA, Russland, Kina, India, Pakistan, Sør- Korea og Israel gjør det ikke. Avtalen pålegger landene å destruere granatene i løpet av åtte år. Men britene har regnet ut at det vil ta 10-13 år på grunn av deres store lagre. I Norge er mengden atskillig mindre: Disse tyskproduserte granatene utgjør 40 prosent av den moderne stridsammunisjonen i artilleriet. Men vi trenger ikke like store erstatninger, og vi erkjenner også i dag at denne ammunisjonstypen ikke er så effektiv som vi trodde på 80-tallet, sier Lauglo. Store kostnader. Klasebomber, eller såkalte bomblets, var tenkt brukt i invasjonsforsvaret. I beste fall kunne de trenge gjennom inntil 10-15 centimeter tykt panser. Nå vil de erstattes av høyeksplosive sprenggranater og ammunisjon med effekt mot pansrede mål. Produsenter finner vi blant annet i Sverige og Tyskland. Studier gjort ved hjelp av Forsvarets forskningsinstitutt anslår at det vil koste mellom 300 og 500 millioner kroner å erstatte klasebombene. Hvor mye det vil koste å destruere klasebombene, er ikke bereg- 12 OKTOBER 2008 F
kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang tidligere redaktør i Nordlys, Ivan Kristoffersen. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen og forsvarssjef Sverre Diesen har fått mye kjeft både utenfra og fra egne rekker, skriver Ivan Kristoffersen. I løvens tegn For inntil få år siden var Forsvaret lukket som en østers. En stor bruker av samfunnets ressurser var utenfor rekkevidden til vanlige velgere. Riktignok kom generaler og admiraler med i den offentlige debatt så snart de hadde fått pensjonen sin, men ut over det var alt tyst. Hemmelighetskremmeriet hvilte tungt over det norske forsvaret. Ingen turde yppe seg om politiske og militære saker. Personellproblemer var bannlyst fra den offentlige debatt. Mediefolk bidro selv til de mange fortielsene. Norske journalister og redaktører var delt i to leirer. Den ene bestod av mobiliseringsoffiserer til pressetjenesten, såkalte presseoffiserer. Den andre var militærnektere. Begge grupper distanserte norske medier fra en kritisk dekning av Forsvaret. Foto: TORBJØRN LØVLAND nater ødelegges net. Det må enten gjøres industrielt eller militært. Klasebombeforbudet er ingen katastrofe for artilleriet, for det er fullt mulig å erstatte granatene. Men vi vil en tid være uten den kapasiteten disse granatene representerer, sier fagsjefen for artilleriet. Han har vært militær rådgiver i prosjektgruppen til Utenriksdepartementet som har deltatt i de internasjonale forhandlingene om forbudet mot ammunisjonstypen. USA har ikke og får ikke ha klasebomber lagret i Norge. Etter at Luftforsvaret destruerte sine klasebomber for noen år siden, er det nå bare 155 mm-skytset til artilleriet som har denne ammunisjonen. Men det ligger altså 2500 tonn, fordelt på flere steder i landet. Brukt i Georgia. I Norsk Folkehjelp er Per Nergaard leder av landmineavdelingen veldig fornøyd med klasebombeforbudet: Det tok fire år å jobbe fram det kanadiske initiativet som endte i forbud mot landminer. Det norske initiativet mot klasebomber tok to år. Det er et skår i gleden at noen store land ikke ratifiserer, og det er de samme som nektet å undertegne minekonvensjonen. Men vi oppnår i alle fall å stigmatisere bruken av våpentypen. Vi ser jo at personellminene ikke er brukt etter at forbudet ble innført på 90-tallet, sier Nergaard. Klasebomber har ikke vært et like stort globalt problem som personellminer, men ble senest brukt i Georgia i august. Dit sendte Norsk Folkehjelp nylig en ryddegruppe. Og det var krigen i Sør-Libanon sommeren 2006 som dokumenterte at klasebombene har så stor feilprosent at de representerer en stor fare for sivilbefolkningen. Den berømmelige M-85-rapporten ble klasebombenes skjebne, påpeker Nergaard. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Plutselig er den gamle kadaverdisiplinen på vei ut. Forsvaret er midt i offentlighetens øye, i løvens tegn så å si. Spetakkelet har braket løs over hele fjøla: fra golfturene med Siemens og korrupsjonsanklagene til kirurgene i Afghanistan. Samtidig irettesatte Riksrevisjonen Forsvarets evne til å forsvare fedrelandet. Og som det ikke var nok: I en kronikk i VG fyrte major Truls Kongssund og andre Afghanistan-offiserer av en bredside mot forsvarssjef Diesen. «PERSONELL- PROBLEMER VAR BANNLYST FRA DEN OFFENTLIGE DEBATT» Ytringsfriheten er ubehagelig for folk som er satt til å tåle skyllebøttene nedenfra. Men for alle oss andre har den frilynte debatten om Forsvaret gitt et forrykende innsyn i et lukket land. Det er norske offiserer som advarer mot å overdrive betydningen av de russiske patruljene langs de norske grensene. I en kronikk i forrige nummer av F skrev forsvarssjefen om den russiske maktbruken i Kaukasus, et innlegg som går mot strømmen av massiv Russland-kritikk: «Den er nøye tilpasset sin politiske hensikt og holdt innenfor de politiske rammer som gjør at den ikke kommer ut av politisk kontroll.» Åpenhet om militære saker blir viktigere i en tid da Forsvaret omstilles fra det gamle invasjonsforsvaret til profesjonelle soldater. Forsvarets oppgave er større økonomisk og geografisk enn noen ganger før i norsk historie. Det skal barrikadere mot rovfiske i et hav som er seks ganger større enn de norske landområdene. Forsvaret skal være til stede til lands og til vanns og det deltar i Natos innsatsstyrke i Afghanistan. Derfor er det viktig at fedre og mødre kan følge med det som skjer med sønner og døtre i en enorm organisasjon. Den store forskjellen på krig og fred er en viktig del av norsk innsyn. F OKTOBER 2008 13
dilemma Skal, skal ikke... Du planlegger vinterøvelse, men må kutte i utgiftene. Dine ansatte vil løse problemet internt og strekke arbeidsdagen lenger enn lov er. Da skjules de reelle utgiftene. Hva gjør du? Denne gangen er Luftkrigsskolen utfordret. Der gis stafettpinnen videre til Heimevernets utdanningssenter på Værnes. Din avdeling skal planlegge vinterøvelse. Stadige kutt har ført til redusert øvingsbudsjett. Det forventes fra dine overordnede at det hele gjennomføres. For at øvelsen, etter din vurdering, skal ha noen hensikt, må det settes av atskillige timer utover ordinær arbeidstid også mer enn reglene for overtid tilsier. Men det tillater ikke budsjettet. Du innkaller avdelingen til rådsmøte. Flertallet foreslår at øvelsen gjennomføres og at de kan strekke arbeidsdagen lenger enn det som skrives i øvingsplanen. Forslaget lyder også på at hver enkelt skal få lov til å føre opp overtid og «fleksitid» fordelt utover i kalenderen slik at kabalen går opp. Ingen ønsker at øvelsen blir avlyst. Hvis du godtar at dette løses internt, vil de reelle utgiftene for øvelsen være skjult for ledelsen. Varsler du, kan øvelsen bli avlyst. Hva gjør du? HVA GJØR DU? Eivind Troøyen (39), major, Rena: Jeg hadde forsøkt å få øvingsledelsen med på å redusere ambisjonsnivået for øvelsen. Jeg ville ikke ha forsøkt å lure systemet, for da lurer man bare seg selv. Når det er sagt, er dette en kjent problemstilling. Ønsket og viljen til å løse oppdrag er ofte så stor at det kan gå ut over regelverk og eget ve og vel. Ofte blir det å løse oppdrag viktigere enn å ta vare på sine folk. Jeg ser folk rundt meg bli utslitt av den grunn. Det kan vi ikke godta. Vi har ikke så mange å ta av. Lene Aanensen (27), løytnant, Bardufoss: Jeg mener i alle fall at øvelsen bør gjennomføres, og at økonomien løses internt slik at budsjettet holdes. Overtid og fleksitid kan overføres og fordeles ut over kalenderåret for å redusere kostnadene på denne øvelsen. Det er regler for hvor mye det kan jobbes per dag. Og for en gangs skyld kan det være greitt å gi avkall på noe, for alternativet er å droppe hele øvelsen. Et annet alternativ kan være å kutte lengden på øvelsen. Ronny Klæboe (32), løytnant, Drevja: Jeg ville undersøkt om øvelsen kan avvikles i henhold til arbeidstidsbestemmelsene. En arbeidstidsplan må drøftes med organisasjonene. Hvis alle hadde akseptert arbeidstiden for øvelsen, ville den blitt gjennomført. Men: Ingen penger betyr ingen øvelse. Illustrasjon: STEIN LØKEN Eksperten: Ragnfrid Sørhus Torkildsen (42), kaptein, Fellesoperativt hovedkvarter: Når øvelser planlegges, er det viktig at budsjettrammene er klare ved at avdelingen har blir ikke synliggjort hva øvelsen koster. Det budsjetter, bryter man med reglene, og det budsjettert/satt av penger til øvelsen. Hvis det betyr igjen at det ved neste anledning fortsatt ikke tildeles nok midler, så skal det komme ikke blir tildelt nok midler, da «ledelsen» ser at frem hva man får for de midlene som er tildelt. Dette er jo en typisk situasjon i Forsvaret te midler. «Gratisarbeid», som sikkert mange det gikk an å gjennomføre øvelsen med tildel- i dag at oppgaver og midler til å løse oppgavene ikke henger sammen. Hvis man skal øve, reelle kostnadene. Det er en meget usunn be- fortsatt utfører, er ikke bra, og man skjuler de så må det tildeles midler til å øve. Hvis man likevel øver, og legger kostnadene på andre ter å drive et forsvarlig operativt driftskultur. Det må komme fram hva det kos- forsvar. 14 OKTOBER 2008 F
akkurat nå Du store kineser? Når 15 kinesiske offiserer på høyt nivå ansvarlige for militære styrker nesten på størrelse med Norges totale befolkning besøker oss, kunne man lett å føle seg liten. Slik er det heldigvis ikke i samspillet mellom nasjonene. Den kinesiske delegasjonen, med general Chen Bingde (bilde) i spissen, hadde sine grunner for å besøke Norge og studere vårt forsvar. Under sitt relativt korte besøk var de i Forsvarsdepartementet, i Utenriksdepartementet og i ulike deler av Forsvaret for å finne ut hvordan vi tenker og hvordan vi organiserer oss. I Fellesoperativt hovedkvarter var spørsmålene mange og grundige med hensyn til bruken av norske soldater i nasjonale og internasjonale operasjoner. Noen lurer vel kanskje på hva Norge har til felles med milliardnasjonen på den andre siden av kloden. Egentlig er ikke svaret så vanskelig å forestille seg: Kina og Norge er begge store sjøfartsnasjoner, vi er begge opptatt av at internasjonale lover og regler blir overholdt og respektert, vi er begge engasjert i FN og vi ser begge med spenning fram til hva en åpning av de aller nordligste farvannene kan medføre for verdenshandel og for miljø. For å nevne noe. «SOM OFFISERER STÅR VI OVERFOR MANGE AV DE SAMME UTFORDRINGENE, ENTEN VI HAR KINESISK ELLER NORSK UNIFORM» Men felles tema strekker seg lenger enn som så. Som offiserer står vi overfor mange av de samme utfordringene, enten vi har kinesisk eller norsk uniform på oss: Vi Av Roar Sundseth Generalmajor Fellesoperativt hovedkvarter må forholde oss til mange av de samme muligheter og begrensinger som bidragsytere i FN-operasjoner. Vi må begge forholde oss til å skape samsvar mellom de bevilgninger vi får og de ambisjoner våre overordnede har for oss. Vi må begge legge om våre styrker i takt med at verden forandrer seg det går mot «smartere» løsninger fremfor kvantitet. Alt dette er nokså likt, enten den nasjonale styrken består av tre millioner stridende eller av femten-tyve tusen. Det kinesiske forsvaret trådte til med store styrker ved jordskjelvet i Sichuan i mai; norske militære gjorde en stor innsats under flommen på Østlandet i fjor og brannen på Sørlandet sist sommer. Siviltmilitært samarbeid er selvsagt og utfordrende i Kina som i Norge. Forsvarsministeren sa da hun tok imot general Chen Bingde at et godt samarbeid med Kina og Øst- Asia blir stadig viktigere for Norge. Vi som var med under dette historiske besøket, tror statsråden kan være godt fornøyd med den delen av samarbeidet som handler om dialog på militært nivå. 20 år siden 50 år siden 277 millioner kroner er prislappen på de to viktigste kravene Landskonferansen for tillitsvalgte stilte på det økonomiske og sosiale området. En økning i tjenestetillegget og i første omgang to ekstra gratis hjemreiser. Om kravene imøtekommes blir tjenestetillegget økt med 27,50 kroner, til 79,20 kroner per dag. Kortere førstegangstjeneste kan bli konklusjonen når Soldatgodtgjøringsutvalget leverer sin innstilling til forsvarsministeren neste år. Vi har vært inne på det et par FAKSIMILE: Forsvarets Forum nr. 22, 22. oktober 1988. ganger i utvalget, sier utvalgsleder Trygve Tamburstuen, som personlig legger til at han ikke har gjort seg opp en mening om kortere førstegangstjeneste. Men jeg er helt åpen for diskusjon om temaet, sa han. Rekruttenes munnhygiene ligger på et skremmende lavt nivå. Forsvarets tannlegetjeneste går nå inn for å påvirke soldatene til større bruk av børsten og for generelt vedlikehold av tennene. Det står dårlig til med rekruttenes tenner, sier tannlegesjefen oberstløytnant Tom Høeg. Spørsmål om utdanning av fallskjermpersonell i Hæren vil nå bli tatt opp til vurdering i Hærens overkommando (HOK). HOK skal i første rekke vurdere behovet for fallskjermgrupper og hvordan utdannelsen skal organiseres, opplyser oberst Paal Frisvold, sjef i Hærens stab. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 22, 13. oktober 1958. Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL F FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Medlem av European Military Press Association TRYKK: Aktietrykkeriet, Oslo Redaktør: ERLING EIKLI F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. F OKTOBER 2008 15
aktuelt Hæren får skolestrekk For tre år siden snudde Hæren sin befalsskole opp ned. En intern evaluering viser at den på langt nær er blitt god nok. «Det er vanskelig å definere om kvaliteten er god nok da grunnlagsdokumentasjonene og utdanningsplanene/-kravene er mangelfulle. Studien mener å kunne stå inne for at kvaliteten med dagens modell ikke kan sies å være god nok.» Det står det i evalueringsrapporten som ble lagt frem for et halvt år siden. Befalsskolesjef Erlend Bekkestad reagerte på den siste setningen da han leste den, men han kjenner seg igjen i mye av det rapporten påpeker: Hærens befalsskole (HBS) har vært i kontinuerlig utvikling siden starten i 2005. Også etter at rapporten ble lagt frem, har det skjedd mye, så på mange måter vil jeg si at rapporten var passé allerede da den ble presentert, sier oberstløytnanten. Egne tropper. Da HBS tok opp sine første elever i 2005, ble de etter opptaket spredt rundt i de forskjellige hæravdelingene for å få grunnleggende soldatopplæring. Det første halve året var befalselevene for vanlige soldater å regne, spredt i ulike tropper i bataljonene. 16 OKTOBER 2008 F
Befalsskole under kritikk Den 14. mars ble Evaluering av grunnleggende befalsutdanning i Hæren ferdigstilt. Følgende strakstiltak er blitt iverksatt: 1. Befalsutdanningen formaliseres i egne tropper i de enkelte utdanningsavdelingene. 2. Felles grunnperiode innføres og i tillegg formalisere og stille krav til gjennomføring av mestringsøvelse. 3. Produksjon av fagplaner, reglementer og leksjonsopplegg ferdigstilles for å gjøre kvaliteten i utdanningen mer kontrollerbar. 4. Det koordineres med Forsvarets tekniske befalsskole hvilken kompetanse Hæren kan få derfra. Det er også foreslått følgende nye utredninger: 1. Årsverk fra sentralt hold må følge befalseleven i andre utdanningsår. 2. Materiell til utdanning tilføres Hærens befalsskole og utdanningsavdelingen. 3. Den grunnleggende befalsutdanningen justeres internt. Hærens styrker ser på muligheter for at utdanningen blir bedre kvalitets- og ressursmessig. 4. Befalsutdanningsstillinger skal gis uttelling. Det utredes hvilke tiltak som kan gi ønsket uttelling for den aktuelle kategori med tanke på lønn, tillegg og uttelling i forbindelse med disponering. 5. Ny evaluering av Hærens grunnleggende befalsutdanning planlegges gjennomført i 2010. Dette er ett av punktene som det er gjort endringer på etter at rapporten kom. Fra og med i sommer er alle befalselevene i den enkelte hæravdeling samlet i en egen befalsskoletropp. Vi har erfart at dette er mer hensiktsmessig enn da elevene ble fordelt i ulike tropper. Dette var da også en av de sentrale anbefalingene i evalueringen, forteller Bekkestad. Manglet fagplaner. Et annet felt som blir oppfattet som problematisk, både av elever og befal, er manglende fagplaner og kravspesifikasjoner. Dette påpekes også i rapporten: «En forutsetning for å imøtekomme ambisjonen som settes til ledere på lavere nivå er at kravene er klare og entydige. I dag oppleves det ikke slik. Detaljnivået innenfor de ulike utdanningsområdene er ikke tilstrekkelig beskrevet.» Likeledes står det i rapporten at det mangler oppdaterte reglementer, direktiver og prosedyrebeskrivelser. Alt dette resulterer i at det rett og slett er vanskelig å konkludere med om elevene faktisk holder et tilstrekkelig utdanningsnivå. Bekkestad kan fortelle at utdanningsprogrammene nå er på plass. Det har vært et omfattende arbeid hos fagsjefenes seksjoner, men nå skal alle fagplaner være klare, noe som er et stort steg i riktig retning for oss. Nedleggelse. I den gamle befalsskolemodellen gikk elevene ett år på vå- BØY OG TØY: Fysisk fostring er en viktig del av hverdagen når disse grenaderene tar grunnleggende befalskurs ved Hærens befalsskole. penvise befalsskoler. Året etter var det plikttjeneste som sersjant ved de ulike utdanningsavdelingene, uten videre oppfølging fra befalsskolene. Hærens befalsskole ble opprettet i 2005 etter at samtlige av de gamle befalsskolene ble nedlagt. Med den nye ordningen skulle elevene etter opptak ha et halvt års grunnleggende soldatopplæring i de forskjellige bataljonene. I løpet av det neste halvåret skulle elevene fortsatt være i bataljonene, men gjennom fem moduler av en ukes varighet skulle elevene få befalsopplæring i regi av HBS på Rena. År to skulle, i de aller fleste tilfeller, gjennomføres ved samme bataljon som det første året, som sersjant med full lønn. Forskjellen fra den gamle modellen var at befalsskolen skulle følge opp elevene også dette året. Dette skulle skje gjennom tre ukelange moduler ved HBS og gjennom en dedikert utdanningsoffiser i den enkelte bataljonen. Skuffet. Fredrik Atteraas Erland gikk over i det sivile i sommer etter å ha gjennomført den toårige befalsutdannelsen i Hæren. Han angrer ikke på at han valgte befalsutdanning gjennom HBS og Sanitetsbataljonen, men mener Hæren gikk for langt da den gamle modellen ble erstattet av dagens desentraliserte skole. Det var problematisk å skulle forlate bataljonen flere ganger for å delta på F OKTOBER 2008 17
TØFF START FOR NY SKOLE utdanningsmoduler på Rena. Det ble litt mye rykk og napp, sier Erland. Selv om befalsutdanningen er toårig, følte sanitetssersjanten at oppfølgingen fra skolen i praksisåret var dårlig. Mange har nok en tendens til å glemme at befalsutdanningen er toårig. Foruten utdanningsmodulene som ble gjennomført da jeg var sersjant, fikk jeg aldri andre tilbakemeldinger enn fra min egen troppssjef, som ikke var ansatt av HBS, sier Erland, som i dag studerer medisin i Ungarn. Overrasket. Aleksander Bjelland Koldingsnes avsluttet også sin befalsutdanning i sommer og ble jusstudent. Jeg ble ganske overrasket over utdanningen da vi kom i gang, sier Koldingsnes, som tok førsteåret i Sambandsbataljonen. I praksisåret var han sambandsbefal i Ingeniørbataljonen. På sesjon og gjennom brosjyrer ble befalsskolen presentert som en tradisjonsrik og god utdanning. Jeg følte ikke at det var det som møtte meg. For meg virket det mest som et prøveprosjekt som var veldig ustrukturert. Det overrasket meg med Forsvaret, at det ikke var mer struktur enn det var, sier Koldingsnes, som samtidig understreker at han ville valgt befalsskole igjen. «FOR MEG VIRKET DET MEST SOM ET PRØVE- PROSJEKT SOM VAR VELDIG USTRUKTURERT» ALEKSANDER BJELLAND KOLDINGSNES Mange blir. Befalsskolesjef Bekkestad er klar over at mange elever har følt seg som prøvekluter i den nye ordningen. Men det mener han stort sett dreier seg om de to første kullene. Uansett hvilken modell man har og hvilket opplegg man kjører, tror jeg at de som er 19-20 år, ikke vet helt sikkert hva de går til når de velger befalsskole. Slik var det for min del i 1986 også, sier han. Befalsskolesjefen mener ikke det er noen grunn til å si unnskyld til de som har følt seg som prøvekluter. Jeg vet at også de første kullene fikk en god utdanning, og Hæren har fått tilført mange gode befal. Hvis vi ser på hvor mange fra de to første kullene som fortsatte i Forsvaret etter praksisåret, er det hele 70 prosent. Det synes jeg er et meget godt tall og et vitnesbyrd om at de har lært noe, og opplevd noe, som de vil fortsette å være en del av, sier Bekkestad. Vil ha mer tid. Befalsskolesjefen har ofte fått spørsmål om hvilken modell KOMMET LANGT: Befalsskolesjef Erlend Bekkestad mener Hærens befalsskole har kommet lengre enn man kunne forvente på tre år. han selv ville valgt dersom han skulle gå befalsskole igjen. Jeg har tenkt mye på nettopp det. Jeg heller nok til dagens modell, hvor den daglige utdanningen foregår i en operativ ramme i en avdeling, fremfor den gamle modellen hvor man stort sett oppholdt seg i et skolemiljø hele det første året. 18 OKTOBER 2008 F
aktuelt Oberstløytnanten skjønner at han på mange måter ikke kan komme med noe annet svar, men han understreker at det er et ærlig svar. Samtidig kunne han, som sjef for skolen, ha ønsket seg mer tid med befalselevene. Jeg kan ikke legge skjul på at jeg gjerne skulle hatt mer tid. Mer tid til å jobbe med lederskap, fellesfag, stridsutvikling og andre viktige fag. Men det er bataljonene som eier elevene. De er ikke våre. Vi skal være et verktøy for å utvikle bataljonenes befalselever. Får fortsette. Selv om det var mye kritisk innhold i rapporten er befalsskolesjefen glad for at den kom. Heldigvis fikk skolen eksistere en stund før en slik omfattende evaluering ble gjort. Den setter fingeren på mange viktige ting det må gjøres noe med, sier han. Det han kanskje er aller mest fornøyd med er at Hæren ikke går inn for å lage nok en ny skolemodell. Den interne evalueringen slo fast at man måtte gjøre enten eller. Hæren har valgt å beholde og videreutvikle dagens ordning. Det tror jeg er et riktig valg. LEIF INGE SKAGEMO lis@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Luftforsvaret Luftforsvarets befalsskole ligner mest på den «gamle» befalsskolemodellen. Forskjellen fra tidligere er hovedsakelig en lengre periode med fagspesialisering. Den grunnleggende befalsopplæringen varer i seks måneder. Den påfølgende perioden er fagspesialisering hvor man kan velge mellom syv ulike linjer. Operative utdanninger varer i to år, tekniske i tre (plikttjeneste inkludert). Utskrevet befalskurs (UB) varer totalt i ett år. Kullet som ble tatt opp til skolen i sommer er i dag på 130 elever. I tillegg gis om lag 50 grenaderer befalskurs hvert år. Sjøforsvaret I ENDRING: Det gikk fort i svingen da alle Hærens befalsskoler ble til én i 2005. Nå begynner den nye modellen å sette seg. Arkivfoto: ARNE FLAATEN I Sjøforsvaret har befalsutdanningen gjennomgått store endringer. I 2003 ble de gamle skolene Befalsskolen for kystartilleriet og Befalsskolen for marinen slått sammen til Befalsskolen for Sjøforsvaret. Antall elever og ansatte gikk drastisk ned. I 2007 kom en ny omfattende omorganisering. Det ble etablert mange nye linjer, og varigheten på de ulike retningene varierer fra ett til fire år (med påfølgende pliktår). Alle linjer inneholder et befalskurs på 13 uker ombord på seilskuta Christian Radich eller KNM Harald Haarfagre. Kullet som ble tatt opp i sommer er på 130 elever. I tillegg gis om lag 60 matroser befalskurs i året. Fra og med neste år vil hele befalsskolen flyttes fra Horten til Bergen. SKEPTISK: Eivind Røvde Solberg var kritisk til desentralisert befalsutdanning fra starten. Foto: BFO Vil ha endring BFO-leder Eivind Røvde Solberg mener Hæren bør se på muligheten for å endre befalsskolemodell. Befalets fellesorganisasjon (BFO) har vært skeptiske til den desentraliserte utdanningsmodellen til Hæren helt fra etableringen. Eivind Røvde Solberg er klar over at han balanserer på et tveegget sverd. Siden omleggingen er det blitt gjort mange erfaringer, og modellen har utviklet og forbedret seg. Likevel mener vi at man bør være åpen for å vurdere en ny modell, sier han. Solberg er glad for evalueringen som er blitt gjort av den grunnleggende befalsutdanningen, og håper at tiltakene gir positive effekter. Det er bra elevene i bataljonene er blitt samlet i egne tropper. Samtidig får vi tilbakemeldinger om at mange av troppene sliter med bemanningen, sier BFO-lederen. Han er opptatt av at befalsutdanning må være en prioritert aktivitet som vurderes som en investering ikke en utgift. Samtidig er Solberg klar over ressursutfordringene Hæren og Forsvaret står overfor. Hæren har et problem med arbeidsbelastning. Leveransepresset er så stort at det blir vanskelig å opprettholde fokus på lederutvikling og holdninger under befalsutdanningen. Dette krever spesiell oppfølging. I en entydig utdanningsinstitusjon ville dette vært enklere enn i dag, mener Solberg. F OKTOBER 2008 19
BUD TOMME SKAP: Pengemangelen i Luftforsvaret er godt symbolisert med dette tomme og defekte stålskapet på Rygge. 20 OKTOBER 2008 F