Prosjekt: ØS 1-2010 Pilotprosjektbeskrivelse Lavere dødelighet for laks og ål ved passasje av kraftstasjonen, Fosstveit i Storelva Bilde: Fosstveit kraftstasjon, Storelva i Tvedestrand kommune Skien, 10. mars 2010 Lars Tormodsgard
Side 2 av 16 Innledning Det er et generelt høyt fokus på villaksen i Norge. Villaksen er truet, og i flere elver blir det innført fiskeforbud. Ålen er oppført som kritisk truet i siste versjon av den norske rødlisten. Bestandsnedgangen er dramatisk stor i hele Europa. EU har nylig vedtatt en forordning for forvaltning av ål med mål om å få bestanden av utvandrende blankål opp til 40 % av bestanden før inngrep i vassdraget. Norge ligger i utkanten av utbredelsesområdet, og produksjonen i Norge kan være viktig for en den europeiske bestanden. Storelva i Tvedestrand kommune er en anadrom elv, og laks og sjøørret er ved flere anledninger undersøkt og kartlagt med ulik vinkling. Det er også registrert betydelige mengder ål som vandrer både opp og ut Storelva. Storelva er en del av Vegårsvassdraget. Høsten 2008 ble kraftverket på Fosstveit ferdigstilt og satt i ordinær drift. Kraftverket på Fosstveit betegnes som et flom/elvekraftverk. Nøkkeldata Fosstveit Kraftstasjon: Fallhøyde 14,4 m Turbin, Kaplan 1 stk. Rørgatelengde 60 m Installert effekt 1,97 MW Rørdiameter 2400 mm Forventet, årlig middel prod. 9,0 GWh Fosstveit har et totalt nedslagsfelt på 346 km 2 Det er flere dammer oppstrøms Fosstveit, middelvannføring ved inntaket er beregnet til 9700 l/s. Det er et krav til mintevannsføring på 350 l/s. Som ledd i et større forskningsprosjekt ble det i regi av NIVA v/f. Kroglund våren 2009 ved hjelp av smoltfelle fanget smolt og ål nedstrøms utløpet fra turbinen. Resultatet av de innsamlede data, viste at en betydelig mengde smolt og ål var døde og kappet i to, samt at et ytterligere antall trolig hadde fått dødelige skader selv om de levde når de ble fanget. Det er en bekymring og enighet både blant eier av kraftstasjon, NIVA, Fylkesmannen og andre interesser m.m om at skadeomfanget er for stort og at avbøtende tiltak skal søkes gjennomført. Det opprettes et pilotprosjekt der kunnskap forenes og fysiske tiltak utprøves og dokumenteres. Selve kraftverket og Storelvas beskaffenhet gjør den godt egnet til uttesting og dokumentering av ulike tiltak. De fremkommende resultat vil kunne ha stor overføringsverdi til andre steder med noen av de samme utfordringer og problemstillinger. Dette er bakgrunnen for at arbeidet med et pilotprosjekt er igangsatt.
Side 3 av 16 Dam sett nedstrøms, inntak til venstre, samt et av smoltoverløpene Inntak ved hus. Oversiktsplan Fosstveit Kraft
Side 4 av 16 Sammendrag Storelva i Tvedestrand kommune er en anadrom elv med både laks og sjøørret. Det er også registrert betydelige mengder ål som vandrer både opp og ut Storelva. Fosstveit Kraftstasjon er nybygget, og ble satt i ordinær drift høsten 2008. Undersøkelser våren 2009 viste at det i snitt døde i underkant av 12 % av laksesmolt og ørretsmolt i kraftverkstunnelen. I tillegg hadde mellom 10 og 20 % av den levende smolten fra uttalt til omfattende skjelltap og eller slagskader. Skadeomfanget er ikke akseptabelt, og avbøtende tiltak bør søkes gjennomført. Det opprettes et pilotprosjekt der kunnskap forenes og fysiske tiltak utprøves og dokumenteres. Selve kraftverket og Storelvas beskaffenhet gjør den godt egnet til uttesting og dokumentering av ulike tiltak. De fremkommende resultat vil kunne ha stor overføringsverdi til andre steder. Problemstilling Laks og sjøørret Utfordringene er å kunne kjøre kraftverket mest mulig optimalt i henhold til produksjon, samtidig som dette ikke medfører at hovedtyngden av utvandrende smolt skal passere gjennom turbinen, men søke å utvandre gjennom de eksisterende overløp i dammen. Ål Utfordringen er å kunne kjøre kraftstasjonen mest mulig optimalt med tanke på produksjon, uten at dette medfører at mye av ålen vandrer ut via turbinen med de skader det medfører. Avbøtende tiltak/tekniske installasjoner må utprøves for reduksjon av dødelighet av laks, sjøørret og ål Hovedmål Redusere antallet fisk som passerer Fosstveit Kraftstasjon via turbin til 5 % av den totale mengde smolt av laks og ørret som vandrer ut elva. Redusere antall ål som passerer Fosstveit Kraftstasjon via turbin til 10 % av den totale mengde ål som vandrer ut elva. Det vil som trinn en i prosjektet forsøkes å produsere og installere et lysanlegg for å skremme/styre smolten vekk fra tunellinntaket og turbinen. I samarbeid med NIVA vil virkningen av lysanlegget dokumenteres med hjelp av pit-merking av fisk. Prosjektet har et budsjett og finansieringsbehov med en nedre ramme på 285.000 eks mva. Prosjektet søkes finansiert med bidrag fra ulike samarbeidspartnere som har utbytte i form av overføringsverdi fra prosjektet. Det nedsettes et prosjektstyre og ressursgruppe.
Side 5 av 16 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 4 Bakgrunn... 6 Problemstillinger... 8 Mål... 12 Milepeler... 14 Budsjett... 14 Finansiering... 15 Organisering... 15
Side 6 av 16 Bakgrunn Under smoltfangst i Storelva våren 2009 ble det avdekket en betydelig dødelighet både av laks og ål i forbindelse med passasje av Fosstveit kraftstasjon. NIVA v/frode Kroglund undersøkte ved hjelp av smoltfelle i nedstrøms turbinutløp dødelighet og skadeomfang for smolt og Ål. Undersøkelsene ble gjort i perioden 30. april -12. mai 2009. De data om dødelighet og skader tilknyttet laks og ål som passerte gjennom turbinen er bakgrunnen for at prosjektet blir satt i gang. Deleier og daglig leder Knut Bjorvatn, NIVA v/frode Kroglund, Fylkesmannen v/d. Matzow mfl finner total dødelighetsprosent ikke akseptabel, og har et uttalt ønske om å kunne finne avbøtende tiltak. Hovedproblemet er at laks og ål ikke finner veien til de smoltoverløp som finnes i dammen, men følger hovedstrømmen til kraftverksinntaket og går inn i turbinen. I forbindelse med passasje gjennom turbin, blir en betydelig mengde fisk død eller dødelig skadet. Hvis hovedstrømmen i elva skal endres medfører dette at kraftverket må kjøres med svært lav effekt. Kraftverket ligger der det ligger, og det handler således om å finne avbøtende tiltak sett i lys av en kost nytte vurdering for alle impliserte interesser. Utdrag av foreløpig rapport fra Niva (/F. Kroglund, 2009) Opprinnelig var intensjonen med smoltfella ved Fosstveit at denne skulle fange all smolt i elvas hovedløp. For å få en indikasjon på om det gikk smolt gjennom kraftverket skulle fella utplasseres i kraftverksutløpet noen dager. Deretter skulle fella flyttes lengre nedstrøms for å fange all vandrende smolt ved Fosstveit. På grunn av store funn av død smolt de første dagene i mai ble den første felleplasseringen opprettholt hele registreringsperioden. Dette betyr at fella primært (kun) fanget smolt som kom ut gjennom kraftverksturbinen. Smoltfella ble utplassert 30. april 2009. Fella fanger kun den fisken som kommer inn mot fangsttrommelen. For å øke fangsarealet ble det montert en bunntrål mellom fangsttrommelen og smoltfelleramma. Dette kom på plass 1. mai. Fra denne notposen ble det den 4. mai (kl 17:30) innmontert ledegarn til land. Fra da av ble tilnærmet all fisk som kom gjennom tunnelen fanget. Ledegarnene ble laget av ei 2 m dyp not. Ledegarnene og trålposen ble veid ned mot bunnen med innsydd stålvaier og kjetting. Ledegarnet ble holdt opp mot overflata ved bruk av tau festet mellom fella og elvebredden. Etter hvert som særlig venstre arm ble fylt med lauv mm ble overflata av ledegarnet pressa noen cm under vann. Vi kan derfor ikke utelukke at noe fisk kunne svømme over nota. Likeledes var det en ca 0,5 m åpning mellom ledegarn og elvebredd. Fisk kunne også passere her. Vi kan heller ikke utelukke at fisk kunne passere under ledegarnet. Vi antar imidlertid at vi fanget de aller fleste smoltene i fella. Smoltfella var i drift frem til 12. mai. I hele registreringsperioden gikk det vesentligste av vannet gjennom kraftverkstunnelen. Det gikk ikke vann i laksetrappa. Det gikk noe vann over gammelfossen. Hvor stor andel av smolten som gikk over fossen i forhold til gjennom kraftverket er ikke målt. En tror ikke det gikk mye smolt over gammelfossen da vannføringen her var lav.
Side 7 av 16 Smoltfelle nedstrøms tunellutløp, Fosstveit 2009 Andre Tiltak Det ble montert ei 3 m dyp not foran inntaket til kraftverket 9. mai. Denne ble tatt bort 11. mai kl 11.00. Samtidig ble vanntilførselen til gammelfossen stengt (11. mai). Smolten kunne således kun utvandre gjennom kraftverktunnelen mellom 11. og 12. mai. 12. mai ble normal drift gjenopprettet. Denne sperra ble tatt bort for å undersøke om endringer i fangst kunne tilskrives sperra eller naturlig redusert utvandring. Resultat Smoltfella var i drift frem til 12. mai. I hele registreringsperioden gikk det vesentligste av vannet gjennom kraftverkstunnelen. Det gikk ikke vann i laksetrappa. Det gikk noe vann over gammelfossen. Hvor stor andel av smolten som gikk over fossen i forhold til gjennom kraftverket er ikke målt. En tror ikke det gikk mye smolt over gammelfossen da vannføringen her var lav. Smoltfella fanget til sammen i underkant av 4300 laksesmolt og 850 ørretsmolt. Fangstene var økende i perioden 1. mai til 6. mai, og avtagende fra 10. mai. Ettersom fangstene 12. mai var lavere enn 11. mai synes ikke sperrenota foran kraftverksinntaket å ha hatt ønsket effekt. Det kan hende mer smolt gikk over gammelfossen de dager sperrenota var i drift, men nota var ikke i stand til å redusere smoltvandring gjennom tunnelen mot null som var målsetningen I snitt døde i underkant av 12 % av laksesmolt og ørretsmolt i kraftverkstunnelen. I tillegg hadde mellom 10 og 20 % av den levende smolten fra uttalt til omfattende skjelltap og eller slagskader. Registrering av skjellskader var systematisk først fra 10. mai.
Side 8 av 16 Død fisk og ål fra smoltfelle, Fosstveit 2009 Problemstillinger Laks og sjøørret Laks og sjøørret følger hovedstrømmen i elva i de øvre vannmassene, som under ordinær drift av kraftverket er frem til tunellinntak. Laksen passerer så inntaksgitteret, og går inn i turbinen med de følger som er beskrevet ovenfor. Det er flere alternative smoltutløp som er bygget inn i dammen. Slik det ser ut må det kjøres mye vann i disse kombinert med redusert drift av kraftstasjonen hvis laksen skal preferere utvandring gjennom disse fremfor tunnellinntaket. Å kjøre mye vann via smoltoverløpende medfører et betydelig produksjonstap i kraftstasjonen. Utfordringene er å kunne kjøre kraftverket mest mulig optimalt i henhold til produksjon, samtidig som dette ikke medfører at hovedtyngden av utvandrende smolt skal passere gjennom turbinen men søke å utvandre gjennom de eksisterende overløp i dammen. Avbøtende tiltak/tekniske installasjoner må utprøves for reduksjon av dødelighet av laks og sjøørret.
Side 9 av 16 Det ble dannet et nytt smoltoverløp i dammen i 2009 Ål Enkle registreringer har avdekket at en betydelig mengde av ålen også passerer gjennom turbinen, og dør og blir skadet. Ålen vandrer ut langs bunnen, og like ved siden av tunellinntaket er det en bunnluke i dammen. Det er testet å ha denne åpen under utvandringen til ålen, og dette medførte at en betydelig mengde av passerte kraftstasjonen uskadet via denne. Å ha denne luken åpnet medfører et betydelig produksjonstap, og det er ønskelig å finne andre avbøtende tiltak. Utfordringen er å kunne kjøre kraftstasjonen mest mulig optimalt med tanke på produksjon, uten at dette medfører at mye av ålen vandrer ut via turbinen med de skader det medfører. Avbøtende tiltak/tekniske installasjoner må utprøves for reduksjon av dødelighet av ål.
Side 10 av 16 Teorier og forskning Dødelighet for laks, sjøørret og ål forbundet med passasje gjennom en turbin, er et kjent problem. Det er gjort en del forskning både i Europa og blant annet USA som forteller om omfanget og mulige avbøtende tiltak. Laks/Ørret Forskningen og konkrete prosjekter viser at flere mulige løsninger på de problemstillinger vi har kartlagt. Hvor stor suksess de ulike tiltak har hatt varierer fra prosjekt til prosjekt, og det vil i de etterfølgende kort redegjøres for noen av tiltakene som trolig er aktuelle. Lyd Forsøk har vist at fisk kan registrere lyd. Installasjon av en fysisk enhet som sender ut lydbølger under vann har vist positiv effekt som et oppgangshinder for regnbueørret i en elv i USA. Det finnes flere andre undersøkelser som viser mer eller mindre virkning som skremsel for ulike fiskearter. Elektrisk strøm Det finnes generelt få undersøkelser som har dokumentert at elektriske sperrer fungerer i forhold til å redusere andelen fisk som går inn i kraftverk, særlig i store vassdrag der en stor andel av vannet tas gjennom kraftverket (Adam et al. 2005). Ledeanordninger Smolten av laks og sjøørret vandrer ut elvene i de øvre vannmasser, og følger i hovedsak hovedstrømmen. Det har vært forsøkt diverse ulike anretninger fra finmaskede garn/not til tette hengende skjørt i vannet for å endre strømforholdene for fisken. Dette har oftest gitt lav suksessrate. Lys Det er påvist at lys har en betydelig skremselsvirkning på fisk. Forsøk viser at fisken skremmes og kvier seg for å passere lyskilder, og forsøker å finne alternative veier. Det har vært forsøkt ulike innretninger med tanke på plassering av lys i forbindelse med inntak til kraftstasjoner og kunstige oppgangshindere. Ulike forsøk viser at blinkende lys har en større effekt en stasjonert lys. Tradisjonelt sett har en brukt strobelys for å få dette blinkende lyset. Med ny teknologi kan en trolig få til dette med LED lys. Bobler Anordninger som produserer luftbobler/boblegardiner under vann har også vist en viss skremselsvirkning, de beste resultatene har fremkommet der bobler er kombinert med lys. Justering av turbin Dødelighet ved passasje gjennom turbin varierer mye med type turbin. Justering av åpninger og vinkel på enkelturbiner har gjort de mer skånsomme. Dette må sees i sammenheng med optimalisering av produksjon
Side 11 av 16 Ål: I Rapport 1 2010 fra NINA, Thorstad mfl, varierer skadefrekvensen eller dødeligheten for ål gjennom en Kaplan turbin mellom 6 og 100 %, med et gjennomsnitt på 52 %. Hovedkonklusjonene for aktuelle tiltak beskrevet under er hentet fra Rapport 1-2010 fra NINA, Thorstad mfl. Ålen vandrer ut langs bunnen, og anordninger må tilpasses dette. Forskningen viser en rekke mulige avbøtende tiltak. Ledeanordniger Ulike anordninger for å lede ålen vekk fra inntak er brukt. Dette kombineres med anlegging av alternative vandringsveier. Eksempel på dette er ålerør med egnet fyllmasse, etablering/restaurering av kunstige eller eldre bekkeløp m.m Ålerør med fyllmasse, her for oppvandring av åleyngel. Sperreanordning Gitter foran kraftverksinntak eller turbin benyttes mange steder for å hindre kvist og annet materiale som flyter med strømmen i å komme inn i turbinen. Gitter brukes også som tiltak for å hindre fisk i å komme inn i turbinen. Avhengig av vannhastighet mot gitteret og spaltebredde, kan slike gitter også medføre stor dødlighet for ål som setter seg fast (Adam et al. 2005, Calles & Bergdahl 2009) Et svært fin masket gitter vil kunne hindre ål og fisk å komme inn i turbinen, men vil medføre et betydelig produksjonstap.
Side 12 av 16 Bobler Luftboblegardiner har ikke vist seg som effektive sperrer i forhold til blankål Elektrisk strøm Ål er sensitive for elektrisk strøm (Enger et al. 1976, Berge 1979), men det finnes få undersøkelser av effekter av elektriske sperrer spesifikt på ål. Hadderingh & Jansen (1990) konkluderte med at effekten var høyst variabel og upålitelig, og konsentrerte derfor senere undersøkelser om effekter av lyssperrer. Lys Flere undersøkelser viser at blankål unnviker kunstig opplyste områder, både i laboratorieundersøkelser (Lowe 1952, Hadderingh et al. 1992, 1999) og ved dammer og kraftverk. I Vecht River i Nederland ble det gjort forsøk med å installere en lyssperre 4 m foran vanninntaket på et kraftverk, bestående av ni lamper plassert på bunnen. Dette for å hindre at ålen gikk inn i kraftverket (Hadderingh &Bakker 1998). Effekten ble testet med å ha lysene av og på annenhver natt. Antall ål som gikk gjennom turbinen ble redusert med 66 % de nettene lysene var tent Lyd Ålen hører frekvenser opp til 300 Hz (Jerkø et al. 1989). Effekten av en lydkilde som produserte infralyd på 11,8 Hz ble testet på atferd hos blankål (Sand et al. 2000). Disse undersøkelsene kan tyde på at ål kan styres/ledes vekk til alternative utvandringssteder. Mål OVERORDNET MÅL PRIORITERT REKKEFØLGE 1. Redusere antallet fisk som passerer Fosstveit Kraftstasjon via turbin til 5 % av den totale mengde smolt av laks og ørret som vandrer ut elva. 2. Redusere antall ål som passerer Fosstveit Kraftstasjon via turbin til 10 % av den totale mengde ål som vandrer ut elva. HOVEDMÅL 1. Trinn en i prosjektet er å utvikle, installere, utprøve og dokumentere virkningen av en teknisk innretning som leder vekk smolt av laks og ørret fra tunellinntaket. De må i tilegg til at de ledes vekk sikres alternative utvandringsveier slik at de uskadd passerer kraftverket/damanlegget i elva.
Side 13 av 16 NIVA vil gjøre undersøkelser i elva i våren 2010 (15 april-15 mai), som innebefatter blant annet pit-merking av fisk. Niva har stilt seg positive til at deler av de merkede fiskene kan brukes til å dokumentere virkningen av ulike tiltak. Denne unike muligheten gjør at vi får et betydelig tidspress da ulike innretninger må være installert og operative senest 25. april 2010. Med bakgrunn i dette er det i samarbeid med Fylkesmannen, NIVA, Otera og Fosstveit Kraft gjort noen strategiske valg. Under kapittelet bakgrunn, teorier og forskning finner vi en rekke mulige tiltak. Et av de mest lovende er bruk av lys for å skremme fisk. Problemstillingen og utfordringen er lagt frem for Otera som er et datterselskap til Agder Energi lokalisert i Arendal. Otera besitter blant annet stor kompetanse ang ulike typer lys og installasjon av disse. Dialogen med Otera har vært svært konstruktiv, og de har sagt seg villig til å utvikle et lysanlegg en håper kan fungere. Det er gjort en avtale med Otera der de nedlegger betydelig egeninnsats og ber om et beskjedent anleggsbidrag. På grunn av det tidspress er det nødvendige materiell satt i bestilling pga leveringstid. Som nevnt vil NIVA bidra og sikre at vi så langt det er mulig vil få dokumentert virkningen av tiltaket. Pit-merkingen av fisk gjør at vi kan følge enkeltindivider og registrere når, hvor og til hvilken tid fiskene er på ulike steder. Et gitt antall merkede fisk slippes ut i elva ovenfor anlegget og vi kan følge disse. Det vil være en mottaker som registrer merkede fisk på turbinside av lysanlegget. Vi har da mulighet for å gjøre gjentagende forsøk med et døgn uten lys kontra et døgn med lys og således kartlegge virkningen. Videoovervåking vil bli vurdert i tillegg. Andre supplerende avbøtende tiltak vil bli fortløpende vurdert i prosjektet. Prosjektet åpner for videreføring 2. I juni/juli 2010 skal dammen på Fosstveit utbedres, og dette medfører at dammen blir tappet tom. Tiltak som medfører aktuelle installasjoner under vann bør søkes å utføres i den perioden rehabiliteringen foregår. Det vil da spesielt være viktig å ha fokus på ål. Aktuelle tiltak som bør vurderes i denne forbindelse er: Ledeanordninger Alternative vandringsveier- eks ålerør Lys anordning i tilknytning av bunnen/de nedre vannmasser Det åpnes for kontinuerlig utvikling og utviding av prosjektet med bakgrunn i det prosjektstyre som søkes nedsatt.
Side 14 av 16 Milepeler 2010 07.03 Bestilling av nødvendig materiell til lysanlegg 15.03 Finansiering, samarbeidspartnere m.m 20.03-05.04 Idemyldringsmøte med aktuelle samarbeidspartnere 01-06.04 Igangsetting av produksjon av lysanlegg 15-20.04 Montering og uttesting av lysanlegg på Fosstveit 15-30.04 Nedsetting av foreløpig prosjektstyre basert på samarbeidspartnere/alternativt ressursgruppe 20.04-20.05 Drift og dokumentering lysanlegg 05-20.06 Presentasjon av de første data fra testperioden for prosjektstyre 05-20.06 Vurdering i prosjektstyre av mulige supplerende tiltak for laks og eventuelt ål i henhold til nedtapping 20.06-20.07 Installasjon av eventuelle tekniske innretninger i forbindelse med nedtapping 20.07-01.12 Eventuell videre dokumentasjon av utførte tiltak 01-15.12 Presentasjon av dokumentasjon av måloppnåelse, status for prosjektet og veien videre for prosjektet Budsjett Prosjektets kapitalbehov, vil avhenge av flere faktorer. Hvis vi ved de første tiltak får måloppnåelse, vil dette redusere både arbeidsmengde og utgifter til tekniske innretninger. I tillegg åpnes det i prosjektet for å vurdere tiltak rettet mot ål som er rødlisteart. Det legges opp til at prosjektets omfang og kompleksitet diskuteres og bestemmes i det prosjektstyre som nedsettes. I prosjektperioden kan ulike offentlige virkemidler og tilskudd søkes. For å kunne starte opp prosjektet og ha nødvendig arbeidskapital og handlefrihet settes kapitalbehovet til minimum 285.000 NOK eks mva. Budsjett diskuteres når prosjektgruppe er nedsatt Utkast Budsjett: (*) Tekniske innretninger: 50.000 (**) Div materiell : 35.000 (***) Lønn Prosjektleder 125.000 Diett, km m.m 25.000 (****) Møter, befaringer m.m 25.000 Annet/uforutsett 25.000 Alle kostnader er eks mva
Side 15 av 16 (*) Anleggsbidrag lysanlegg (**) Annet event nødvendig materiell og tilpasninger (* **) I denne post ligger lønn til prosjektleder basert på regning på timebasis. Tiltenkte Oppgaver er organisering og samordning av prosjektet, feltarbeid, dokumentering og rapportering, div søknader m.m. Timepris prosjektleder er 500 kr eks mva for inneværende år. (****) I dette ligger kostnader i forbindelse med avvikling av møter, befaringer, reiser m.m Finansiering Resultatene i prosjektet vil kunne ha stor overføringsverdi til elver/kraftverk med likeledes utfordringer og problemstillinger. Prosjektet søkes finansiert med bidrag fra Fosstveit Kraft AS, andre regulanter, firmaer, offentlige etater m.m. Finansiering i henhold til minimum budsjett på 285.000 NOK eks mva. Det er opprettet den første kontakt med flere mulige bidragsytere og samarbeidspartnere og signalene er positive. Prosjektet har fått positivt tilsagn fra Fosstveit AS, Otera (subsidiert anleggsbidrag), NIVA (dokumentasjon, merking m.m), Fylkesmannen i Aust Agder. Organisering Det opprettes en prosjektstyre utvalgt blant bidragsytere og samarbeidspartnere. Det er i budsjett ikke tatt høyde for at dette skal være lønnet arbeid, og det sees på som egeninnsats i tilegg til økonomisk bidrag. Prosjektets eier og besluttende organ er prosjektstyre Prosjektet er initiert av Øverby Skog AS. Prosjektleder er Øverby Skog AS v/lars Tormodsgard. Prosjektleder rapporterer til prosjektstyre Det forelåes og opprette et kompetanseråd blant sentrale deltagere i prosjektet, for intern diskusjon tilpasning av ulike tiltak m.m., som det ikke er behov for å diskutere i prosjektstyre. Det foreslås at det opprettes eget prosjektregnskap hos Øverby Skog AS. Prosjektregnskap rapporteres til prosjektstyre som er godkjennende organ.
Side 16 av 16