Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015

Like dokumenter
LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Behov for (elektrisk) energilagring

Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo,

Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Vannkraft Ren energi som verdens batteri

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Modellering av vindkraft og solkraft i LIBEMOD CREE modellseminar SSB 14 april 2016 Rolf Golombek

Energipolitikk i et europaperspektiv Energirikekonferansen 9. august 2011

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Norge som svingnasjon Konsekvenser av betydelig økt uregulerbar kraftproduksjon i Norden og Europa, markedsmessige muligheter og utfordringer

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Energi, klima og miljø

Norges rolle som tilbyder av fleksibilitet til Europa i fremtiden

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT

Hvilken innvirkning kan endringer i rammebetingelsene ha for kraftsystemet

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Økonomiske rammevilkår for utbygging av kraft Har elsertifikatordningen spilt fallit?

EUs energi- og klimapolitikk i Norge

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Hvorfor ble man ikke enige om et felles system i 2006? - Hva kan vi lære av dette?

DNB Energy er delt inn i tre prioriterte hovedsegmenter, med utvalgte under-segmenter

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

The benefits and effects of cross-border transmissions

Vannkraft i et klimaperspektiv

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Fremtidens energisystem

Analyser av elsertifikatmarkdet

Hydro som kraftprodusent

Bente Hagem Chair of the Board of ENTSO-E Europadirektør i Statnett. Smartgridkonferansen, 13. September

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

EUs nye klima og energipolitikk

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

CREE site visit Frischsenteret 27 september 2018

Forventninger til energimeldingen

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry

Rettferdige klimaavtaler

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

PÖYRY ER ET SELSKAP MED INFRASTRUKTUR KOMPETANSE

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Energi og klima politikkens store utfordring

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai mai 2009

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

Energi EU - Norge. Studiereise energi Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

SAMPET - Innspill fra Statistisk sentralbyrå. SAMPET-seminar 23. januar

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Optimal plassering av fornybar kraft

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

FREMTIDENS ENERGISYSTEM

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Fremtiden er usikker, men elektrisk

Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015

Hva skjer med kraftprisene fremover? 12. Mai 2017 Torbjørn Haugen

Markedsutvikling i Nord-Europa Trender. Einar Westre, Næringspolitisk direktør Nett og marked EBL

Europeiske energiscenarier

Produksjon og lagring av solkraft

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Europeiske energiscenarier - Hvordan det jobbes med energisystemmodellering

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Løsninger for forbrukerfleksibilitet Eilert Bjerkan. NVE s KSU-Seminar 2016 Bodø

IEA-REWP Renewable Energy Working Party. Andreas Bratland, Forskningsrådet

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Kræsjkurs i elkraftteknikk eller: hvorfor elkraft trenger IKT. Norwegian University of Science and Technology

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Transkript:

Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015

Kapasitetsmarked Mange begreper en viss forvirring? Capacity market, capacity mechanism, capacity payment, capacity remuneration scheme Forskjell (?) Sammenhengen mellom markeder Engrosmarkedet vs. balansemarkedet vs. kapasitetsmarkedet Nasjonale markeder vs. EU marked Hva er formålet med et kapasitetsmarked? Økonomisk teori: Sørg for fult sett av markeder Hva er funksjonen til et kapasitetsmarked? Næringsinteresser/lobbyister: Tøffere konkurranse fra vind og sol Nødvendig å sikre tilstrekkelig med investeringer Vi trenger penga!

De rettroende (DE VANNTRO) Markedet gir optimalitet, også under usikkerhet Dette sier læreboka (SKRIVEBORDSTEORETIKERE) Hvis det er for lite kapasitet: En rekke tiltak er mulig: Balansemarkedet (interdagmarkedet, spinning reserves), kjøpe ut kunder Forurensninger (miljøeksternaliteter) håndteres med avgifter. Konkurranseforholdet skal endres slik at brune taper, grønne vinner Ingen grunn til å subsidiere/støttetiltak til de brune Trenger ikke noe kapasitetsmarked (DA KAN ALT BRYTE SAMMEN)

Den akademiske diskusjonen: Kapasitetsmarked optimal rullerende utkobling Standard teori: Markedsklarerende priser Hva om det ikke fins markedsklarerende priser? Lite tilbud av kraft (mye fornybar og «dårlig vær») Etterspørselen er ikke prisfølsom under høye priser Får utkobling/sammenbrudd i kraftsystemet Markedet finner ikke optimal utkobling Antall utkoblinger avhenger av utbygget kapasitet Utbygget kapasitet avhenger (bl.a.) av prisen som gjelder når deler av markedet er utkoblet Fins ingen pris under utkobling; prisen må settes av regulator Selv om regulert pris settes høy, vil den typisk være for lav til å generere optimal kapasitet (The missing money problem: negativ profitt)

To tilnærminger for å designe et samfunnsøkonomisk godt system Prismodellen Øk prisen under utkobling Hvis prisen settes lik «Value of Lost Load» - VOLL Avsavnsverdi økonomisk ulempe av å bli rasjonert/utkoblet Bra system (nest-best), men ikke optimalt Problem: Aktørenes VOLL er forskjellig. Må ta hensyn til dette for å finne first-best

Kvantumsmodellen - kapasitetsmarked Full informasjon hos regulator Finn samfunnsøkonomisk optimal kapasitet; K Regulator setter en (minimums)pris på elektrisitet når det er utkobling Aktørene byr på en ekstrapris de må få under en utkobling og tilhørende installert kapasitet (to elementer) Bruk den laveste ekstraprisen som er forenlig med K Får first-best Anvendbart? Gir retning?

Alternativt design av kapasitetsmarked Betal kraftprodusenter for å sitte med ledig, vedlikeholdt kapasitet Beslutning om å selge ledig kapasitet er ikke knyttet til investeringskostnaden for ny kapasitet Får ikke riktig investeringsinsentiv Er det mulig å få first-best med dette systemet?

Forslag til design av kapasitetsmarkeder EURELECTRIC (mars 2015) Nødvendig med kapasitetsmarked Sikre tilstrekkelig kapasitet Ikke mekanisme pga. miljøgoder Teknologinøytralt Aldersnøytralt Ses i en større geografisk sammenheng Markedsbasert prising av kapasitet Ikke så opptatt av nøyaktig design av systemet

EU kommisjonen og kapasitetsmarkeder Gjør først mest mulig for at energimarkedene fungerer bra Hvis kapasitetsmarked: Ikke hemme nasjonale energi- og balansemarkeder Ikke hemme investeringer i internasjonal transportkapasitet Ikke bidra til økt markedsmakt

Illustrasjon av kapasitetsmarked LIBEMOD Numerisk modell for energimarkedene i Europa Land, aktiviteter, energivarer, elektrisitetsteknologier Kapasitetsmarked i hvert land. Skal alltid være minst 5 % vedlikeholdt kapasitet tilgjengelig for kraftproduksjon Systemoperatør kjøper vedlikeholdt ledig kapasitet Kraftprodusenter: selge kraft eller ledig vedlikeholdt kapasitet Modellen bestemmer alle priser og kvanta energivarer og transport

Det europeiske energimarkedet i 2030 EUs klima- og energipolitikk for 2030 implementert Full utfasing av atomkraft i Europa (!) Mye mer intermittent fornybar kraft Virkninger av at reservekravet økes fra 5 % til 20 %

Installed capacity by technology in EU-30 in 2030 (GW) 1800 1600 1400 Other renewable 1200 Solar power Wind power 1000 Hydropower 800 Bio power Gas CCS 600 400 Gas power Coal CCS Coal power 200 0 100 % phase-out No EU policy Efficient High emissions Low emissions Cheap CCS EU renewable target Balancing power Energy efficiency Oil Nuclear

Power generation in Europe in 2030 (TWh) 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Other renewable Solar power Wind power Hydropower Bio power Gas CCS Gas power Coal CCS Coal power Nuclear 0 100 % phase-out No EU policy Efficient High emissions Low emissions Cheap CCS EU Renewable Target Balancing power Energy efficiency

Virkninger av økt reservekrav Installert kapasitet omtrent uendret (1500 GW) Vedlikeholdt kapasitet øker med ca. 150 GW Billigere å vedlikeholde eksisterende kapasitet enn å investere i ny kapasitet Liten effekt på kraftproduksjonen