Oppdragsgiver: Oppdrag: 536623-01 Reguleringsplan Notodden flyplass Dato: 24.02.2016 Skrevet av: Per Kraft Kvalitetskontroll: Ingvild Johnsen Jokstad VURDERING AV GRUNNFORHOLD, FLOM OG OVERVANN INNHOLD Innledning... 1 Grunnforhold... 1 2.1 Vurdering... 3 Flomforhold... 4 3.1 Vurderinger... 4 Overvann... 6 INNLEDNING I arbeidet med detaljregulering av Notodden flyplass kreves det egne fagrapporter på enkelte tema. Foreliggende notat omfatter vurdering av grunnforhold og flomforhold og håndtering av overvann. Formålet med reguleringsplan er å legge til rette for flyplassrelatert i tilknytting til Notodden lufthamn. Avgrensing av planområdet er vist på plankart, fig 1. På fig 2 er vist planlagt arealbruk innenfor planområdet. GRUNNFORHOLD Grunnlaget for vurdering av grunnforhold innenfor aktuelt område omfatter kvartærgeologisk kart (www.ngu.no), registrering av arealbruk og vegetasjonsforhold samt en grunnboring ved den nye brannstasjonen og en ved Merdevegen. Løsmassekart (kvartærgeologi) er vist på figur 3. Det aktuelle området benyttes i dag hovedsakelig til jordbruk. Området ligger under marin grense og det kan derfor i utgangspunktet være leirmasser i området. Kartet viser at innenfor det aktuelle området er det fluviale masser, dvs. sand og grus med mulighet for noe silt, i de øvre lagene. Lokaliser av grunnboringene er vist på fig 1.
Side 2 av 6 Figur 1: Ca avgrensing av planområdet
Side 3 av 6 Figur 2: Forslag til disponering av området Boring 1 ved Merdevegen 8 (www.granada.no) viser følgende lagdeling: 0 29 m: Sand 29-33 m: Finsand 33 57 m: Silt Boring 2 ved brannstasjonen viser følgende lagdeling (pers med.): 0-4,5 m Grus/Stein 4,5-18 m Sand 18-24 m Finkorna sand 2.1 Vurdering Det er ikke utført boringer innenfor planområdet. Det er derfor ikke mulig å gjøre mer spesifikke geoteknisk vurdering.
Side 4 av 6 På grunnlag av løsmassekart og utførte boringer på elvesletta (boring 1 og 2, fig 3), er det overveiende sannsynlig av løsmassene også innenfor planområdet består av lagdelt sand, silt og grus, dvs. friksjonsmasser. Dette er masser som er stabile mhp utglidning og etter vår vurdering er det ikke risiko for utglidning og totalstabilitet for området ved planlagt arealbruk. Risiko for setninger og krav til fundamentering må vurderes i byggesak. Foreliggende vurdering er gjort under forutsetning at det ikke forekommer utstrakt erosjon i elvekanten. Erosjonsrisiko er vurdert som liten ut fra at naturlig vegetasjonssone langs elva blir bevart. Behovet for erosjonsrisiko ikke vurdert utover dette. FLOMFORHOLD Området er flomutsatt og det er sjelden gode avlinger i innenfor planområdet (pers.med.) Det fremgår av kommuneplanen (Punkt 1.4.1 klpa) hvilke flomhøyder som gjelder for området. Området ligger mellom flomprofil 5 og 6. Beregninger av flomhøyde for 200-års gjentak ble sist utført i 2007. Dette er beregninger der dagens anbefaling vedr. tillegg for klimafaktor i flomberegninger ikke var med eller kun i begrenset grad. Flomhøyde for 200-års gjentak (2007) ligger på kotehøyde 20,5 moh. for bygninger. Mindre lagerskur, garasjer og naust kan etableres på kotehøyde henholdsvis 18,8 og 18,9. Flomsikkert gulvnivå for bygg med varig opphold er 21.6 m inkl. klimatillegg (0,2 m) og sikkerhetsmargin (0,9 m) Flomsikkert nivå for lager ol er ifølge NVE 19.5 med klimapåslag 3.1 Vurderinger Basert på hvilke behov en fremtidig flyskole og annen flyplassrelatert virksomhet trenger, er det behov for en vurdering/beskrivelse av flomsikringstiltak og flomveier. Innenfor planområdet er det i stor grad arealer som trenger direkte kontakt med rullebanen. I henhold til krav for store flyplasser kan ikke stigningen for taxebaner overstige 1,5%. I dette tilfelle må det således bygges opp et terreng med noe stigning fra rullebanen og ut mot Heddøla. Oppfylling er nødvendig for å sikre arealer mot flom og oppfylling opp til kote 21,6 krever hele 3 meter oppfylling over dagens rullebanenivå på kote 18.5. Dersom det ikke kan fylles opp til kote 21.6, må alternative tiltak vurderes. Mulige alternativ kan være bygging av flomvoll eller tilrettelegging for skadefrie flomveier innenfor området. Ved etablering av flomvoll og ved flom opp til kote 21.6 og oppfylling opp til kote 20 vil vi ha 1,6 m vannstand i elva over aktuelt planområde. Beregning viser at det da vil strømme i størrelsesorden 15 000 m 3 /døgn inn fra elva, gjennom grunnen og opp innenfor planområdet. Beregningen er basert på aktuell gradient, grunnforhold og transmissivitet som i sand og aktuelle arealer (60 da) og avstander. Etter vår vurdering viser beregningen at etablering av flomvoller ikke er hensiktsmessig og vil kreve omfattende utpumping av vann fra områder som ligger lavere enn flomnivå. En effektiv flomvoll vil dessuten måtte etableres rundt hele utbyggingsområdet. Vi vil derfor anbefale at
Side 5 av 6 det etableres skadefrie flomveier for flomnivåer opp til kote 21.6 og/ eller tiltak rundt/på den enkelte bygning for å ivareta og byggetekniske krav til flomsikring. 2 1 Figur 3: Kvartærgeologisk kart (løsmassekart) (www.ngu.no) Skadefrie flomveier kan være vei- og parkeringsarealer der det kan tillates at områdene står under vann ved f.eks. 50-års flom. Gulvnivå for bygg med varig opphold må ligge over kote
Side 6 av 6 21.6 m. Det må gjøres mer detaljerte beregninger og vurderinger av flomfrekvens, og akseptabelt flomnivå for de ulike utearealene ved prosjektering. OVERVANN Fremtidig tiltak vil endre fall utfra rullebanen til inn mot rullebanen. Store arealer vil dekkes av tette, asfalterte flater. Områder med tette flater innenfor planområdet vil utgjøre 40 50 da. God overvannshåndtering og sikring av flomveier vil være viktig for rullebanen og omkringliggende jordbruksarealer. Overvann herfra kan enten ledes til elva, til infiltrasjon eller en kombinasjon av dette. Bortleding av overvann kan løses ved å etablere grøft langs sikkerhetssonen med videre fall ut til Heddøla. Grøften bør uformes med drenerende masser for infiltrasjon av overvann. Dersom det settes krav til lokal overvannshåndtering for ikke å belaste vassdraget i en flomsituasjon, kan det legges til rette for omfattende infiltrasjon av overvann innenfor planområdet. Plan for overvann bør da integreres i øvrig plan for oppfylling og arealbruk. Overvann kan f.eks. infiltrere via oppfyllingsmasser under parkeringsarealer ol. I følge e-post fra kommunen ser de ingen grunn til fordrøyning av overflatevann for å forsinke avrenningen mot Heddøla. Noe annet er eventuelle forurensninger fra fly o.l på asfaltflatene. Kommunen ønsker en vurdering på hvorvidt det av denne grunn bør kreves kontrollert borteledning av vann fra asfaltflatene og eventuelle fordrøyningsnlegg / filtreringsanlegg eller lignende for dette overflatevannet. Vi anbefaler at det etableres lukkede løsninger for å kunne overvåke evt forurensing av overflatevannet.