Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 08:30 NB! Merk Tidspunkt

Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 10.06.2014 Tidspunkt: 08:30 NB! Merk Tidspunkt Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.73 97 20 00. Epost: randi.fosmo@malvik.kommune.no Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Terje Bremnes Granmo Ordfører Randi Hammer Fosmo sekretær Side1

Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr Side Saker til behandling PS 29/14 Malvik kommune - Regnskap 2013 2014/2015 6 PS 30/14 Budsjettkontroll 1. tertial 2014 2014/2012 129 PS 31/14 Sandfjæra barnehage - valg av entreprenør 2013/1442 138 PS 32/14 Sandfjæra barnehage - Finansiering 2013/1442 147 PS 33/14 Skiltplan for Svebergvegen 2013/1474 156 PS 34/14 Maxboeiendommen- Havnevegen 17 - Erverv 2014/2011 163 PS 35/14 Eiendomsskatt - diverse bestemmelser 2013/3678 166 PS 36/14 PS 37/14 PS 38/14 Ny samarbeidsavtale med IUA Sør-Trøndelags deltakerkommuner Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet og etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr Videre arbeid med innføring av hverdagsrehabilitering/hverdagsmestring i Malvik kommune 2011/3041 173 2014/1962 188 2014/1915 226 Øvrig Agenda: 09:30 11:00: Kommunereform informasjonsgrunnlag om forsalg til opplegg Fra KS/fylkesmannen 11:00 11:30: Lunsj PS 37/14 og 38/14 behandles i HEVE samme dag. Hvis tid informerer vi om status Svebergmarka boligfelt. Side2

Side3

Sakertilbehandling Side4

Sakertilbehandling Side5

Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/2015-1 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29/14 10.06.2014 Kommunestyret 44/14 16.06.2014 Malvik kommune - Regnskap 2013 Vedlegg: Kontrollutvalgets uttalelse Regnskap 2013 Årsrapport 2013 Revisjonsberetning 2013 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Budsjett 2013 Saksopplysninger I kommuneloven 48 nr. 3 lyder: Kommunestyret vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskap. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. Regnskapet 2013 ble behandlet i kontrollutvalget 12.mai 2014. Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende årsregnskapet er vedlagt saken. Kontrollutvalget mener at regnskapet, sammen med årsrapporten fra rådmannen, gir brukerne god informasjon om de økonomiske forhold, samt annen informasjon om driften av kommunen i 2013. Dokumentene viser at kommunen har god oversikt over økonomien, men fortsatt står overfor store økonomiske utfordringer, hvis dagens tjenestenivå skal opprettholdes. Driftsregnskapet viser et merforbruk på 12,4 millioner, som skyldes budsjettoverskridelser på flere områder. Hovedoversikt drift for 2013 viser et regnskapsmessig merforbruk på kr 12,4 millioner etter at budsjettmessige avsetninger er foretatt. Merforbruk i driftsregnskapet på kr. 12,4 dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Side6

Hovedoversikt investering (investeringsregnskapet) viser et regnskap i balanse. Årets finansieringsbehov er finansiert og udekket/udisponert er lik null. Vurdering Regnskapet for 2013 viser et regnskapsmessig underskudd på 12,4 millioner kroner. For nærmere redegjørelser vises det til årsrapport og regnskap 2013. Kommunens økonomi er svært sårbar for nye uforutsette kostnader og bortfall av inntekter da kommunens fondsreserver er lave. Malvik kommune fikk et netto driftsresultat på med underskudd kr 6,9 mill for 2013 mot overskudd 8,9 mill i 2012. Investeringsmoms inngår i resultatet med kr 23,4 millioner. Korrigert for investeringsmomsen er det reelle driftsresultat på minus 30,3 mill i 2013 mot minus 13 mill for 2012. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Det ble i investert totalt i ulike investeringsobjekt i 2013 med kr 145 mill mot i 2012 kr 147 mill. Hoveddelen ble finansiert gjennom bruk av lånemidler. For detaljer vises det til investeringsregnskapet per objekt i regnskapet (vedlagt saken). Videre er det laget en oversikt i note 15 som viser oversikt over alle prosjekter i kommunen. Rådmannens innstilling Regnskap og årsrapport(årsberetning) 2013 godkjennes. Side7

Side8

Malvik kommune Regnskap 2013 REGNSKAPSOVERSIKTER 3 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT 3 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING 4 HOVEDOVERSIKT BALANSE 5 REGNSKAPSSKJEMA 1A DRIFT 6 REGNSKAPSSKJEMA 1B DRIFT 6 REGNSKAPSSKJEMA 2A INVESTERING 7 REGNSKAPSSKJEMA 2B INVESTERING 7 DRIFTSREGNSKAP 8 INVESTERINGSREGNSKAP 18 BALANSEREGNSKAP 21 1 Side9

Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE NR. 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 26 NOTE NR. 2 PENSJON 27 NOTE NR. 3 GARANTIANSVAR 29 DEL 1 GARANTIER 29 DEL 2 INNFRIELSER OG TAP 29 NOTE NR. 4 FORDRINGER OG GJELD PÅ KF, IKS OG 27-SAMARBEID 29 NOTE NR. 5 AKSJER OG ANDELER 30 NOTE NR. 6 AVSETNING OG BRUK AV FOND 30 DEL 1 ALLE FOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER DRIFTS- OG INVESTERINGSREGNSKAPET 30 DEL 2 DISPOSISJONSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 31 DEL 3 BUNDET DRIFTSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 31 DEL 4 UBUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 32 DEL 5 BUNDET INVESTERINGSFOND AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 32 NOTE NR. 7 KAPITALKONTO 33 NOTE NR. 8 INTERKOMMUNALE SAMARBEID 34 NOTE NR. 9 SALG AV FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 35 NOTE NR. 10 REGNSKAPSPRINSIPPER 35 NOTE NR. 11 ORGANISERING AV KOMMUNEN 37 NOTE NR. 12 VESENTLIGE POSTER 41 NOTE NR. 13 VESENTLIGE TRANSAKSJONER 41 NOTE NR. 14 ANLEGGSMIDLER 42 NOTE NR. 15 INVESTERINGSOVERSIKT 43 NOTE 16 MARKEDSBASERTE FINANSIELLE OMLØPSMIDLER 43 NOTE 17 OBLIGASJONER 44 NOTE NR. 18 LANGSIKTIG GJELD 44 NOTE NR. 19 EGENKAPITAL 45 NOTE NR. 20 VESENTLIGE FORPLIKTELSER 46 NOTE NR. 21 SELVKOST 47 NOTE NR. 22 ÅRSVERK, YTELSER TIL LEDENDE PERSONER OG REVISOR 48 NOTE NR. 23 BETINGEDE FORPLIKTELSER OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN 49 NOTE NR. 24 SAMLET GJELDSFORPLIKTELSE 49 NOTE NR. 25 TAP PÅ UTLÅN 49 2 Side10

Økonomisk oversikt - drift Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 35.586.413,00 34.893.960,00 34.893.960,00 33.675.689,50 Andre salgs- og leieinntekter 57.011.687,31 57.310.289,00 57.310.289,00 56.686.114,90 Overføringer med krav til motytelse 130.734.164,52 81.309.096,00 59.515.496,00 106.305.694,63 Rammetilskudd 283.727.144,00 285.615.000,00 287.115.000,00 279.427.635,00 Andre statlige overføringer 12.620.178,00 8.800.000,00 8.800.000,00 15.139.285,00 Andre overføringer 231.266,56 0,00 0,00 182.245,00 Skatt på inntekt og formue 302.224.220,35 300.308.000,00 292.808.000,00 276.257.560,18 Eiendomsskatt 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre direkte og indirekte skatter 20.398,00 0,00 0,00 20.398,00 Sum driftsinntekter 822.155.471,74 768.236.345,00 740.442.745,00 767.694.622,21 Driftsutgifter Lønnsutgifter 412.355.294,59 381.443.858,00 372.464.292,00 378.771.346,50 Sosiale utgifter 110.652.832,54 110.077.997,00 107.067.561,00 98.791.991,34 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 113.156.393,94 100.124.563,00 96.634.563,00 106.195.440,38 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 112.136.207,38 97.686.705,00 106.386.705,00 99.954.375,28 Overføringer 49.733.395,18 38.282.016,00 36.541.860,00 45.502.995,14 Avskrivninger 34.236.103,00 34.236.103,00 0,00 31.575.324,00 Fordelte utgifter -5.683.586,07-5.761.309,00-5.761.309,00-5.391.045,09 Sum driftsutgifter 826.586.640,56 756.089.933,00 713.333.672,00 755.400.427,55 Brutto driftsresultat -4.431.168,82 12.146.412,00 27.109.073,00 12.294.194,66 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 21.032.784,16 17.150.000,00 17.150.000,00 16.770.879,38 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån 48.261,00 50.000,00 50.000,00 139.723,19 Sum eksterne finansinntekter 21.081.045,16 17.200.000,00 17.200.000,00 16.910.602,57 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 32.413.006,78 32.390.075,00 32.390.075,00 27.317.733,95 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån 25.419.409,00 26.022.000,00 26.022.000,00 24.489.952,00 Utlån 12.014,00 50.000,00 50.000,00 37.200,00 Sum eksterne finansutgifter 57.844.429,78 58.462.075,00 58.462.075,00 51.844.885,95 Resultat eksterne finanstransaksjoner -36.763.384,62-41.262.075,00-41.262.075,00-34.934.283,38 Motpost avskrivninger 34.236.103,00 34.236.103,00 0,00 31.575.324,00 Netto driftsresultat -6.958.450,44 5.120.440,00-14.153.002,00 8.935.235,28 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0,00 8.548.623,61 Bruk av disposisjonsfond 11.312.209,20 11.312.209,00 9.792.051,00 3.181.523,00 Bruk av bundne fond 4.407.681,67 4.415.951,00 4.415.951,00 4.305.878,11 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum bruk av avsetninger 15.719.890,87 15.728.160,00 14.208.002,00 16.036.024,72 Overført til investeringsregnskapet 18.718.667,38 20.793.600,00 0,00 14.380.619,42 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 8.001.429,61 Avsatt til bundne fond 2.434.467,42 55.000,00 55.000,00 2.589.210,97 Avsatt til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum avsetninger 21.153.134,80 20.848.600,00 55.000,00 24.971.260,00 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk -12.391.694,37 0,00 0,00 0,00 3 Side11

Malvik kommune Regnskap 2013 Økonomisk oversikt investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 13.407.267,00 34.600.000,00 34.600.000,00 28.869.536,00 Andre salgsinntekter 0,00 0,00 0,00 20.550,00 Overføringer med krav til motytelse 10.756.747,10 0,00 0,00 30.575.019,96 Statlige overføringer 2.061.000,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer 0,00 0,00 0,00 4.600.000,00 Renteinntekter og utbytte 24.662.784,92 0,00 0,00 56.700,00 Sum inntekter 50.887.799,02 34.600.000,00 34.600.000,00 64.121.805,96 Utgifter Lønnsutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sosiale utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 121.786.844,72 202.318.000,00 202.318.000,00 125.592.224,91 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer 23.514.334,22 20.909.600,00 0,00 21.793.409,54 Renteutgifter og omkostninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 295.314,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter 145.596.492,94 223.227.600,00 202.318.000,00 147.385.634,45 Finanstransaksjoner Avdrag på lån 15.913.842,00 9.000.000,00 9.000.000,00 9.261.468,89 Utlån 98.123.122,45 65.000.000,00 65.000.000,00 58.413.219,67 Kjøp av aksjer og andeler 1.427.382,00 0,00 0,00 2.362.873,00 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond 7.709.577,00 34.600.000,00 34.600.000,00 31.456.852,00 Avsatt til bundne investeringsfond 6.596.232,95 0,00 0,00 14.334.107,61 Avsatt til likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner 129.770.156,40 108.600.000,00 108.600.000,00 115.828.521,17 Finansieringsbehov 224.478.850,32 297.227.600,00 276.318.000,00 199.092.349,66 Dekket slik: Bruk av lån 173.998.730,62 228.718.000,00 228.718.000,00 136.394.231,28 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 9.404.648,00 Mottatte avdrag på utlån 7.605.292,54 9.000.000,00 9.000.000,00 10.929.320,84 Overført fra driftsbudsjettet 18.718.667,38 24.793.600,00 4.000.000,00 14.380.619,42 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne driftsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond 13.708.275,37 34.716.000,00 34.600.000,00 15.431.434,46 Bruk av bundne investeringsfond 10.447.884,41 0,00 0,00 12.552.095,66 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering 224.478.850,32 297.227.600,00 276.318.000,00 199.092.349,66 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 4 Side12

Hovedoversikt balanse Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 EIENDELER Anleggsmidler 2.091.025.981,25 1.848.655.753,59 Herav: Faste eiendommer og anlegg 952.522.854,32 858.882.973,32 Utstyr, maskiner og transportmidler 26.944.310,40 29.868.697,40 Utlån 314.034.348,53 223.631.922,87 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler 92.107.279,00 89.881.897,00 Pensjonsmidler 705.417.189,00 646.390.263,00 Omløpsmidler 316.734.648,51 237.727.840,82 Herav: Kortsiktige fordringer 35.695.369,35 32.276.600,96 Konserninterne kortsiktige fordringer 14.236.301,74 9.764.504,33 Premieavvik 44.144.854,00 42.961.610,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd 222.658.123,42 152.725.125,53 SUM EIENDELER 2.407.760.629,76 2.086.383.594,41 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 258.270.890,63 268.453.104,24 Herav: Disposisjonsfond 18.278.725,03 29.590.934,23 Bundne driftsfond 9.337.119,01 16.912.915,26 Ubundne investeringsfond 19.198.424,53 25.197.122,90 Bundne investeringsfond 15.770.157,10 19.621.808,56 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 1.164.539,00 1.164.539,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest -7.989.274,95-7.989.274,95 Regnskapsmessig mindreforbruk 0,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk -12.391.694,37 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto 214.902.895,28 183.955.059,24 Langsiktig gjeld 1.999.979.402,00 1.685.751.802,00 Herav: Pensjonsforpliktelser 944.272.670,00 856.327.407,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån 1.055.706.732,00 829.424.395,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld 149.510.337,13 132.178.688,17 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld 102.041.107,71 88.482.480,46 Konsernintern kortsiktig gjeld 43.293.593,42 39.937.058,71 Premieavvik 4.175.636,00 3.759.149,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2.407.760.629,76 2.086.383.594,41 MEMORIAKONTI Memoriakonto 130.776.856,61 27.630.853,23 Herav: Ubrukte lånemidler 121.641.704,61 18.746.935,23 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti 9.135.152,00 8.883.918,00 Motkonto for memoriakontiene -130.776.856,61-27.630.853,23 5 Side13

Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskapsskjema 1A drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Skatt på inntekt og formue 302 224 220,35 300 308 000,00 292 808 000,00 276 257 560,18 Ordinært rammetilskudd 283 727 144,00 285 615 000,00 287 115 000,00 279 427 635,00 Skatt på eiendom 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre direkte eller indirekte skatter 20 398,00 0,00 0,00 20 398,00 Andre generelle statstilskudd 12 620 178,00 8 800 000,00 8 800 000,00 15 139 285,00 Sum frie disponible inntekter 598 591 940,35 594 723 000,00 588 723 000,00 570 844 878,18 Renteinntekter og utbytte 21 032 784,16 17 150 000,00 17 150 000,00 16 770 879,38 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 32 413 006,78 32 390 075,00 32 390 075,00 27 317 733,95 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån 25 419 409,00 26 022 000,00 26 022 000,00 24 489 952,00 Netto finansinnt./utg. -36 799 631,62-41 262 075,00-41 262 075,00-35 036 806,57 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Til ubundne avsetninger 0,00 0,00 0,00 8 001 429,61 Til bundne avsetninger 2 434 467,42 55 000,00 55 000,00 2 589 210,97 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0,00 8 548 623,61 Bruk av ubundne avsetninger 11 312 209,20 11 312 209,00 9 792 051,00 3 181 523,00 Bruk av bundne avsetninger 4 407 681,67 4 415 951,00 4 415 951,00 4 305 878,11 Netto avsetninger 13 285 423,45 15 673 160,00 14 153 002,00 5 445 384,14 Overført til investeringsregnskapet 18 718 667,38 20 793 600,00 0,00 14 380 619,42 Til fordeling drift 556 359 064,80 548 340 485,00 561 613 927,00 526 872 836,33 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) -568 750 759,17-548 340 485,00-561 613 927,00-526 872 836,33 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk -12 391 694,37 0,00 0,00 0,00 Regnskapsskjema 1B, Driftsregnskapet Rammeområder: Regnskap Budsjett Budsjett 2013 Regnskap 2013 2013 - revidert (i 1000 kr) 2012 Politisk nivå Nettoramme 6 578 420 6 474 106 6 474 6 269 451 Rådmannen og støttefunsjoner Nettoramme 48 839 496 47 229 149 57 741 45 865 513 Kirkelig fellesråd Nettoramme 5 350 000 5 350 000 5 350 5 244 000 Skole, barnehage og kultur Nettoramme 344 213 933 332 722 479 322 958 300 415 045 Helse og velferd Nettoramme 203 837 561 188 410 103 182 222 205 576 950 Tekniske tjenester Nettoramme 18 635 481 22 697 210 21 158 18 873 161 FDV Eiendom Nettoramme -34 402 268-33 748 962-34 289-31 064 781 Felles Nettoramme -24 301 864-20 793 600-24 306 502 Sum overført til regnskapsskjema 1A drift Nettoramme 568 750 759 548 340 485 561 614 526 872 837 Budsjettert beløp kr.8.441.000 på Felles er bruk av avsetninger tilhørende rammeområder. Beløpet er fordelt. 6 Side14

Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskapsskjema 2A investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Investeringer i anleggsmidler 145.596.492,94 223.227.600,00 202.318.000,00 147.385.634,45 Utlån og forskutteringer 99.550.504,45 65.000.000,00 65.000.000,00 60.776.092,67 Avdrag på lån 15.913.842,00 9.000.000,00 9.000.000,00 9.261.468,89 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsetninger 14.305.809,95 34.600.000,00 34.600.000,00 45.790.959,61 Årets finansieringsbehov 275.366.649,34 331.827.600,00 310.918.000,00 263.214.155,62 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 173.998.730,62 228.718.000,00 228.718.000,00 136.394.231,28 Inntekter fra salg av anleggsmidler 13.407.267,00 34.600.000,00 34.600.000,00 38.274.184,00 Tilskudd til investeringer 2.061.000,00 0,00 0,00 4.600.000,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 18.362.039,64 9.000.000,00 9.000.000,00 41.504.340,80 Andre inntekter 24.662.784,92 0,00 0,00 77.250,00 Sum ekstern finansiering 232.491.822,18 272.318.000,00 272.318.000,00 220.850.006,08 Overført fra driftsregnskapet 18.718.667,38 24.793.600,00 4.000.000,00 14.380.619,42 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger 24.156.159,78 34.716.000,00 34.600.000,00 27.983.530,12 Sum finansiering 275.366.649,34 331.827.600,00 310.918.000,00 263.214.155,62 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Regnskapsskjema 2B - Investering Investeringsrammene er fordelt Regnskap Budsjett m/endr Budsjett Regnskap på tjenestene slik: 2013 2013 2013 2012 Investering VAR (teknisk) 20 416 725 53 300 000 53 300 000 15 228 645 Investering Plan og utvikling (teknisk) 36 270 931 19 700 000 19 700 000 46 170 875 Investering FDV (teknsik) 1 512 795 1 800 000 1 800 000 3 496 386 Investering Rådmann (Felles og tidl.kf) 76 039 561 141 427 600 120 518 000 77 263 868 Investeringer FDV Eiendom 11 356 482 7 000 000 7 000 000 5 225 860 Sum overført regnskapsskjema 2A-investering 145 596 493 223 227 600 202 318 000 147 385 634 7 Side15

Malvik kommune Regnskap 2013 DRIFTSREGNSKAPET RAMMEOMRÅDE POLITISK NIVÅ Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 1000 POLITISK STYRING 5.214 4.933 4.866 1100 KONTROLL OG REVISJON 1.397 1.510 1.374 1804 ELDRERÅDET 29 99 36 2850 TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOMM. ANSVARSOMRÅD 5 0 0 Sum utgifter 6.644 6.542 6.276 1000 POLITISK STYRING -57-62 -6 1100 KONTROLL OG REVISJON -0-5 -0 1804 ELDRERÅDET -8-1 0 Sum inntekter -66-68 -7 T O T A L T 6.579 6.474 6.270 RAMMEOMRÅDE - RÅDMANN OG STØTTEFUNKSJONER Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 1000 POLITISK STYRING 290 0 326 1200 ADMINISTRASJONEN 26.893 36.894 25.640 1201 ADM. FELLESUTGIFTER 2.664 1.537 2.655 1202 ADM.UTGIFTER TIL FORDELING 1.580 2.278 2.144 1203 NEAREGIONEN 1.074 452 1.478 1210 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN 277 0 422 1300 ADMINISTRASJONSLOKALER 5.220 5.182 4.583 1800 DIVERSE FELLESUTGIFTER 5 0 5 1801 TILLEGGSBEVILGNING 0 0 0 1802 OVERFORMYDERIET 119 63 60 1804 ELDRERÅDET 5 0 0 2010 BARNEHAGE 2.321 819 1.994 2011 PRIVATE BARNEHAGER 0 0 50 2020 GRUNNSKOLE 4.568 1.846 4.666 2110 STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN 69 0 90 2150 SKOLEFRITIDSTILBUD 152 0 216 2220 SKOLELOKALER 0 0 63 2310 AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE 38 0 42 2320 FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE 93 0 176 2321 TILTAKSENHETEN BARNE- OG FAMILIETJENESTEN 58 0 33 2330 ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID 229 0 58 2340 AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ 192 0 164 2410 DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING 281 0 250 2420 RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT FOREBYGGENDE ARBEID 52 0 173 2421 RÅD, VEILEDNING OG SOSIAL FOREBYGGENDE ARBEID - LU 0 0 3 2422 FLYKTNINGETJENESTEN 17 0 22 2430 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER 9 0 49 2431 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER - LUNDEN Ø 24 0 38 2440 BARNEVERNTJENESTEN 224 94 182 2510 BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN 3 0 3 2520 BARNEVERTILTAK UTENFOR FAMILIEN 1 0 1 2530 PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON 2.363 1.077 2.545 2540 KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI 1.629 0 1.687 2560 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester 39 0 1 2650 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 0 0 5 8 Side16

Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 2750 INTRODUKSJONSORDNING 33 0 30 2760 KVALIFISERINGSPROGRAMMET 35 0 31 2830 BISTAND ETABL./OPPRETTH.EGEN BOLIG 177 146 60 2850 TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOMM. ANSVARSOMRÅD 15 0 224 2901 INTERKOMMUNALE SAMARBEID ( 27-SAMARBEID) 10.218 10.931 9.878 3010 PLANSAKSBEHANDLING 184 387 728 3020 BYGGE- OG DELESAKSBEHANDLING OG SEKSJONERING 25 0 58 3030 KART OG OPPMÅLING 81 0 38 3150 BOLIGBYGGING OG FYSISK BOMILJØTILTAK 14 0 21 3200 KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET 120 120 12 3250 TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET 954 770 1.287 3290 LANDBRUKSFORVALTNING OG LANDBRUKSBASERT NÆRIN 10 0 12 3320 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 956 0 0 3330 KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD 0 0 151 3340 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 0 0 22 3350 REKREASJON I TETTSTED 25 0 0 3380 FOREBYGGING AV BRANNER OG ULYKKER 1 0 0 3450 DISTRIBUSJON AV VANN 86 0 107 3530 AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN 67 0 77 3600 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV 340 0 71 3603 KOMMUNAL VILTFORVALTNING 1 0 0 3604 PÆRA - SERVERINGSSTED MIDTSANDTANGEN 0 0 0 3605 MILJØPROSJEKTER 6 0 0 3700 BIBLIOTEK 36 31 46 3810 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG 0 0 55 3830 MUSIKK OG KULTUR 153 0 171 3850 ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KU 1 0 7 3860 KOMMUNALE KULTURBYGG 0 0 4 3920 ANDRE RELIGIØSE FORMÅL 164 115 158 8100 EIENDOMSSKATT M.M. 0 0 0 Sum utgifter 64.189 62.741 63.069 1000 POLITISK STYRING 59 0 28 1100 KONTROLL OG REVISJON 73 0 74 1200 ADMINISTRASJONEN -8.701-3.014-8.830 1201 ADM. FELLESUTGIFTER -571-856 -551 1202 ADM.UTGIFTER TIL FORDELING -1.002-261 -1.563 1203 NEAREGIONEN -744-400 -1.469 1210 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN -2 0-30 1300 ADMINISTRASJONSLOKALER -206-138 -188 1802 OVERFORMYDERIET -3-13 -1 1804 ELDRERÅDET -0 0 0 2010 BARNEHAGE 1.479 0 1.620 2011 PRIVATE BARNEHAGER 0 0-10 2020 GRUNNSKOLE 893-80 892 2150 SKOLEFRITIDSTILBUD 38 0 39 2220 SKOLELOKALER 0 0-9 2320 FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE 175 0 164 2321 TILTAKSENHETEN BARNE- OG FAMILIETJENESTEN -11 0-7 2330 ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID 31 0 29 2340 AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ 295 0 292 2410 DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING 534 0 543 2420 RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT FOREBYGGENDE ARBEID 41-15 39 2422 FLYKTNINGETJENESTEN 45 0 45 2430 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER 0 0-3 2440 BARNEVERNTJENESTEN 472-19 463 2530 PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON -296 0-302 2540 KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI -5 0-29 2560 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester -8 0-0 2650 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 0 0-1 2730 KOMMUNALE SYSSELSETTINGSTILTAK 183 0 184 2830 BISTAND ETABL./OPPRETTH.EGEN BOLIG 46-9 145 2850 TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOMM. ANSVARSOMRÅD 0 0-209 2901 INTERKOMMUNALE SAMARBEID ( 27-SAMARBEID) -10.230-10.825-9.852 9 Side17

Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 3010 PLANSAKSBEHANDLING 155-76 56 3020 BYGGE- OG DELESAKSBEHANDLING OG SEKSJONERING 0 0-3 3150 BOLIGBYGGING OG FYSISK BOMILJØTILTAK 0 0-1 3200 KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET -120-120 -2 3250 TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET 89 0 65 3320 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 349 0 0 3330 KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD 0 0 363 3340 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 0 0-4 3350 REKREASJON I TETTSTED -5 0 0 3600 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV 338 0 358 3605 MILJØPROSJEKTER -1 0 0 3700 BIBLIOTEK -2-6 -5 3810 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG 0 0-11 3830 MUSIKK OG KULTUR -10 0-8 3850 ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KU 0 0-1 3860 KOMMUNALE KULTURBYGG 0 0-1 3900 DEN NORSKE KIRKE 183 0 184 Sum inntekter -16.439-15.832-17.509 T O T A L T 47.750 46.909 45.559 RAMMEOMRÅDE SKOLE, BARNEHAGE OG KULTUR Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 1200 ADMINISTRASJONEN 435-10 524 1205 KANTINE 1.088 837 601 2010 BARNEHAGE 76.179 71.122 69.366 2011 PRIVATE BARNEHAGER 38.001 36.800 35.864 2020 GRUNNSKOLE 158.235 141.599 146.321 2110 STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN 8.591 7.447 7.788 2130 VOKSENOPPLÆRING 0 0 5 2150 SKOLEFRITIDSTILBUD 10.952 11.163 11.428 2210 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS 7.234 7.228 4.698 2220 SKOLELOKALER 42.114 41.612 44.043 2230 SKOLESKYSS 4.975 3.245 3.102 2310 AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE 3.606 3.914 3.329 2320 FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE 7.252 5.015 0 2321 TILTAKSENHETEN BARNE- OG FAMILIETJENESTEN 1.580 1.993 0 2340 AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ 537 106 827 2440 BARNEVERNTJENESTEN 8.296 5.269 0 2510 BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN 2.237 1.661 0 2520 BARNEVERTILTAK UTENFOR FAMILIEN 11.510 8.865 0 3600 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV 410 380 400 3601 FRILUFTSOMRÅDER 324 302 691 3604 PÆRA - SERVERINGSSTED MIDTSANDTANGEN 946 895 1.011 3650 KULTURMINNEVERN 206 197 193 3700 BIBLIOTEK 2.579 2.177 1.815 3730 KINO 0 2 1 3750 MUSEER 436 375 409 3770 KUNSTFORMIDLING 398 20 293 3800 IDRETT OG TILSKUDD TIL ANDRES IDRETTSANLEGG 452 1.917 686 3810 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG 13.242 10.399 11.259 3830 MUSIKK OG KULTUR 8.363 7.698 7.123 3850 ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KU 584 741 725 3860 KOMMUNALE KULTURBYGG 3.709 3.868 3.762 Sum utgifter 414.471 376.837 356.263 10 Side18

Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 1200 ADMINISTRASJONEN -63-12 -197 1205 KANTINE -680-660 -497 2010 BARNEHAGE -20.570-17.871-19.397 2020 GRUNNSKOLE -25.072-7.772-19.641 2110 STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN -292-79 -314 2150 SKOLEFRITIDSTILBUD -11.038-10.503-10.327 2210 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS -162-158 -196 2220 SKOLELOKALER -1.160-898 -979 2230 SKOLESKYSS -322-240 -229 2310 AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE -287-251 -588 2320 FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE -1.353-1.278 0 2321 TILTAKSENHETEN BARNE- OG FAMILIETJENESTEN -17-2 0 2340 AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ -155-2 -460 2440 BARNEVERNTJENESTEN -2.923-1.076 0 2520 BARNEVERTILTAK UTENFOR FAMILIEN -1.757-1.155 0 3600 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV 0 0-3 3601 FRILUFTSOMRÅDER -287-55 -702 3604 PÆRA - SERVERINGSSTED MIDTSANDTANGEN -712-770 -165 3650 KULTURMINNEVERN 0 0-1 3700 BIBLIOTEK -350-40 -121 3730 KINO 0-0 0 3750 MUSEER -60-22 -35 3770 KUNSTFORMIDLING -400-4 -289 3800 IDRETT OG TILSKUDD TIL ANDRES IDRETTSANLEGG -469-887 -479 3810 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG -475 0-430 3830 MUSIKK OG KULTUR -2.636-2.481-2.766 3850 ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KU -93-21 -66 3860 KOMMUNALE KULTURBYGG -136-357 -250 Sum inntekter -71.470-46.594-58.132 T O T A L T 343.001 330.242 298.131 RAMMEOMRÅDE - HELSE OG VELFERD Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 1200 ADMINISTRASJONEN 97 458 51 2020 GRUNNSKOLE 0 0 3.423 2110 STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN 0 0 462 2130 VOKSENOPPLÆRING 120 80 40 2131 VOKSENOPPLÆRING FLYKNINGER 2.118 1.550 2.082 2310 AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE 5 0 0 2320 FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE 231 215 6.851 2321 TILTAKSENHETEN BARNE- OG FAMILIETJENESTEN 0 0 34 2330 ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID 2.908 2.762 1.840 2340 AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ 9.068 7.535 8.140 2410 DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING 32.981 26.236 27.912 2420 RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT FOREBYGGENDE ARBEID 4.974 3.864 5.412 2421 RÅD, VEILEDNING OG SOSIAL FOREBYGGENDE ARBEID - LU 211 305 281 2422 FLYKTNINGETJENESTEN 1.587 1.274 1.575 2430 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER 2.275 1.292 2.343 2431 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER - LUNDEN Ø 1.949 1.653 2.384 2440 BARNEVERNTJENESTEN 0 0 6.179 2510 BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN 0 0 1.910 2520 BARNEVERTILTAK UTENFOR FAMILIEN 0 0 5.438 2530 PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON 69.370 58.988 62.389 2540 KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI 88.634 82.015 76.755 11 Side19

Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 2550 Medfinansiering somatiske tjenester 11.287 12.978 12.459 2560 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester 692 0 0 2610 INSTITUSJONSLOKALER 6.590 6.403 6.108 2650 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 6.984 5.128 6.965 2730 KOMMUNALE SYSSELSETTINGSTILTAK 2.142 2.050 1.747 2750 INTRODUKSJONSORDNING 2.295 2.000 1.649 2760 KVALIFISERINGSPROGRAMMET 2.460 2.579 1.677 2810 ØKONOMISK SOSIALHJELP 7.030 7.315 7.121 2830 BISTAND ETABL./OPPRETTH.EGEN BOLIG 1.053 293 1.081 2850 TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOMM. ANSVARSOMRÅD 2.253 0 374 Sum utgifter 259.313 226.971 254.680 1200 ADMINISTRASJONEN -1-58 -9 2020 GRUNNSKOLE 0 0-318 2110 STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN 0 0 0 2130 VOKSENOPPLÆRING -2 0-1 2131 VOKSENOPPLÆRING FLYKNINGER -668-1.922-2.307 2320 FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE -4 0-1.383 2321 TILTAKSENHETEN BARNE- OG FAMILIETJENESTEN 0 0-1 2330 ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID -1.397-66 -231 2340 AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ -1.405-1.428-1.511 2410 DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING -8.275-5.522-7.718 2420 RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT FOREBYGGENDE ARBEID -680-445 -862 2421 RÅD, VEILEDNING OG SOSIAL FOREBYGGENDE ARBEID - LU -280-445 -236 2422 FLYKTNINGETJENESTEN -1.848-16 -58 2430 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER -80-551 -1.907 2431 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER - LUNDEN Ø -457-516 -896 2440 BARNEVERNTJENESTEN 0 0-1.275 2520 BARNEVERTILTAK UTENFOR FAMILIEN 0 0-371 2530 PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON -16.121-12.653-14.164 2540 KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI -16.427-4.455-11.719 2550 Medfinansiering somatiske tjenester -258 0-75 2560 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester -640 0 0 2610 INSTITUSJONSLOKALER -225-180 -164 2650 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER -3.534-3.500-3.374 2750 INTRODUKSJONSORDNING -500-500 0 2810 ØKONOMISK SOSIALHJELP -209-300 -561 2830 BISTAND ETABL./OPPRETTH.EGEN BOLIG -531 0-1.052 2850 TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOMM. ANSVARSOMRÅD -2.731 0 0 8400 STATLIG RAMMETILSKUDD OG ØVRIGE GENERELLE TILSKU 0-7.000 0 Sum inntekter -56.272-39.555-50.192 T O T A L T 203.041 187.415 204.488 RAMMEOMRÅDE TEKNISKE TJENESTER 12 Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 1200 ADMINISTRASJONEN 476 1.009 338 1201 ADM. FELLESUTGIFTER 34 10 99 1202 ADM.UTGIFTER TIL FORDELING 434 225 344 1210 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN 1.483 1.466 1.219 1300 ADMINISTRASJONSLOKALER 0 0 0 1800 DIVERSE FELLESUTGIFTER 0 0 0 1900 FDV FORDELING TJENESTER -1.043 0-1.233 1907 NESSET VERKSTED 2.299 2.432 2.450 2210 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS 0 0 45 2330 ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID 571 603 571 2540 KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI 0 0 1 2610 INSTITUSJONSLOKALER 0 0 3 Side20

Malvik kommune Regnskap 2013 13 Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 2650 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 4 0 0 3010 PLANSAKSBEHANDLING 4.645 4.520 3.030 3020 BYGGE- OG DELESAKSBEHANDLING OG SEKSJONERING 1.719 2.373 2.125 3030 KART OG OPPMÅLING 2.669 3.035 2.554 3150 BOLIGBYGGING OG FYSISK BOMILJØTILTAK 992 995 957 3200 KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET 51 0 233 3250 TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET 119 83 104 3290 LANDBRUKSFORVALTNING OG LANDBRUKSBASERT NÆRIN 1.005 1.263 810 3320 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 17.235 14.042 0 3330 KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD 0 0 14.194 3340 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 0 0 1.991 3350 REKREASJON I TETTSTED 1.142 1.375 1.097 3380 FOREBYGGING AV BRANNER OG ULYKKER 1.210 1.180 1.109 3390 BEREDSKAP MOT BRANNER OG ANDRE ULYKKER 9.661 10.432 9.405 3400 PRODUKSJON AV VANN 3.996 4.509 4.583 3450 DISTRIBUSJON AV VANN 10.026 10.236 10.075 3500 AVLØPSRENSING 919 1.457 1.271 3530 AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN 7.458 7.843 7.324 3540 TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, SEPTIKTANKER O.L. 1.088 1.112 900 3550 INNSAMLING HUSHOLDNINGSAVFALL 50 37 72 3600 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV 720 344 839 3601 FRILUFTSOMRÅDER 8 0 0 3603 KOMMUNAL VILTFORVALTNING 328 509 273 3605 MILJØPROSJEKTER 1.336 322 18 3810 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG 481 1.401 1.190 Sum utgifter 71.119 72.812 67.991 1200 ADMINISTRASJONEN -30 231-17 1201 ADM. FELLESUTGIFTER -5 0-19 1202 ADM.UTGIFTER TIL FORDELING -54-1.295-788 1210 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN -976-1.350-730 1800 DIVERSE FELLESUTGIFTER -0 0 0 1900 FDV FORDELING TJENESTER 77 0 293 1907 NESSET VERKSTED -85-1.341-294 2210 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS 0 0-5 2330 ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID -54-366 -201 2610 INSTITUSJONSLOKALER 0 0-0 2650 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER -0 0 0 3010 PLANSAKSBEHANDLING -1.734-1.091-512 3020 BYGGE- OG DELESAKSBEHANDLING OG SEKSJONERING -3.011-1.884-2.322 3030 KART OG OPPMÅLING -1.078-1.235-1.478 3150 BOLIGBYGGING OG FYSISK BOMILJØTILTAK -952-694 -612 3200 KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET -47-100 -285 3250 TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET -71 0-40 3290 LANDBRUKSFORVALTNING OG LANDBRUKSBASERT NÆRIN -22 109-42 3320 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK -4.285-1.400 0 3330 KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD 0 0-3.943 3340 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 0 0-446 3350 REKREASJON I TETTSTED -974-690 -880 3380 FOREBYGGING AV BRANNER OG ULYKKER -1.115-1.275-1.144 3400 PRODUKSJON AV VANN -0 0-30 3450 DISTRIBUSJON AV VANN -19.806-20.027-20.052 3500 AVLØPSRENSING -2 0-137 3530 AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN -15.694-16.475-14.802 3540 TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, SEPTIKTANKER O.L. -1.250-1.140-1.129 3550 INNSAMLING HUSHOLDNINGSAVFALL -185-360 -261 3600 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV -3 0-113 3601 FRILUFTSOMRÅDER -2 0 0 3603 KOMMUNAL VILTFORVALTNING -175-191 -60 3605 MILJØPROSJEKTER -1.732-307 -638 3810 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG 64 0-149 Sum inntekter -53.202-50.881-50.840 T O T A L T 17.918 21.931 17.151 Side21

RAMMEOMRÅDE EIENDOMSSERVICE Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 1200 ADMINISTRASJONEN 178 710 436 1201 ADM. FELLESUTGIFTER -0 0 0 1202 ADM.UTGIFTER TIL FORDELING 17 0 82 1205 KANTINE 0 0 0 1210 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN 5.780 16.375 6.324 1300 ADMINISTRASJONSLOKALER 94-1.213 1.747 1800 DIVERSE FELLESUTGIFTER 9 0 4 1900 FDV FORDELING TJENESTER -13 0 0 1907 NESSET VERKSTED -1.237-1.249-1.216 2010 BARNEHAGE 33 0 121 2020 GRUNNSKOLE 140 0 49 2150 SKOLEFRITIDSTILBUD 0 0 1 2210 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS -1.715-2.751 974 2220 SKOLELOKALER -15.776-24.723-22.420 2310 AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE 94 334 72 2320 FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE -248-328 -146 2340 AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ 496 512 1.013 2410 DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING -599-648 -508 2530 PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON 20 0 0 2540 KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI 827 455-719 2560 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester 0 0 0 2610 INSTITUSJONSLOKALER -2.635-2.887-2.390 2650 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 3.572 2.247 2.164 2810 ØKONOMISK SOSIALHJELP 52 0 0 2850 TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOMM. ANSVARSOMRÅD 3 125 1 3250 TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET 206 242 312 3320 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 170 112 0 3330 KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD 0 0 92 3350 REKREASJON I TETTSTED 0 0 0 3380 FOREBYGGING AV BRANNER OG ULYKKER 0 0 38 3390 BEREDSKAP MOT BRANNER OG ANDRE ULYKKER 387 279 332 3400 PRODUKSJON AV VANN 1 0 0 3450 DISTRIBUSJON AV VANN 2 0 0 3500 AVLØPSRENSING 0 0 0 3530 AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN 16 0 0 3540 TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, SEPTIKTANKER O.L. 0 0 0 3550 INNSAMLING HUSHOLDNINGSAVFALL 0 0 0 3601 FRILUFTSOMRÅDER 15 0 2 3604 PÆRA - SERVERINGSSTED MIDTSANDTANGEN -122-122 -93 3700 BIBLIOTEK 100 0 189 3750 MUSEER 94 55 72 3800 IDRETT OG TILSKUDD TIL ANDRES IDRETTSANLEGG 0 3 1 3810 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG -5.774-6.092-2.423 3830 MUSIKK OG KULTUR -795-795 -603 3850 ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KU 5 13 24 3860 KOMMUNALE KULTURBYGG -870-1.922-517 3900 DEN NORSKE KIRKE 58 65 19 Sum utgifter -17.414-21.204-16.964 1200 ADMINISTRASJONEN -75 0-85 1201 ADM. FELLESUTGIFTER 0 0 0 1202 ADM.UTGIFTER TIL FORDELING -17 0-3 1210 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN -1.034-14.361-3.673 1300 ADMINISTRASJONSLOKALER -606-221 -518 1800 DIVERSE FELLESUTGIFTER -2 0-1 1900 FDV FORDELING TJENESTER 3 0 0 14 Side22

Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 1907 NESSET VERKSTED -3 0 0 2010 BARNEHAGE -7 0-16 2020 GRUNNSKOLE -25 0-10 2150 SKOLEFRITIDSTILBUD 0 0-0 2210 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS -559-155 -529 2220 SKOLELOKALER -5.040-767 -1.886 2310 AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE -16-41 -6 2320 FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE -0 0 0 2340 AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ -88-77 -99 2410 DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING -49-38 -78 2530 PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON -0 0-0 2540 KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI -225 0-404 2610 INSTITUSJONSLOKALER -233-192 -174 2650 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER -5.037-371 -5.239 2850 TJENESTER UTENFOR ORDINÆRT KOMM. ANSVARSOMRÅD -405-25 -403 3250 TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET -1.944-39 -2.164 3320 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK -30 0 0 3330 KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD 0 0-18 3350 REKREASJON I TETTSTED -0 0 0 3390 BEREDSKAP MOT BRANNER OG ANDRE ULYKKER -722-32 -615 3601 FRILUFTSOMRÅDER -3 0-0 3700 BIBLIOTEK 0 0-38 3750 MUSEER -9-16 -5 3800 IDRETT OG TILSKUDD TIL ANDRES IDRETTSANLEGG 0 0-1 3810 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG -286-60 -453 3850 ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KU 0-3 0 3860 KOMMUNALE KULTURBYGG -344-139 -252 3900 DEN NORSKE KIRKE -232-8 -223 8800 INTERNE FINANSERINGSTRANSAKSJONER -4.000 0 0 Sum inntekter -20.985-16.545-16.893 T O T A L T -38.399-37.749-33.857 RAMMEOMRÅDE KIRKELIG FELLESRÅD Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 3900 DEN NORSKE KIRKE 5.350 5.350 5.244 Sum utgifter 5.350 5.350 5.244 3900 DEN NORSKE KIRKE 0 0-50 Sum inntekter 0 0-50 T O T A L T 5.350 5.350 5.194 15 Side23

Malvik kommune Regnskap 2013 RAMMEOMRÅDE - FELLESFORMÅL OG AVSKRIVNINGER Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 1000 POLITISK STYRING 63 0 84 1200 ADMINISTRASJONEN 2.015 560 3.152 1201 ADM. FELLESUTGIFTER 13 100 35 1203 NEAREGIONEN 3 0 20 1205 KANTINE 4 0 0 1210 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN 85 0 206 1300 ADMINISTRASJONSLOKALER 1.112 360 1.443 1700 PREMIEAVVIK -4.787 0-18.520 1710 AMORTISERING AV TIDLIGERE ÅRS PREMIEAVVIK 4.020 0 2.168 1800 DIVERSE FELLESUTGIFTER -4.562 34.236-4.455 2010 BARNEHAGE 1.187 80 2.660 2020 GRUNNSKOLE 1.990 500 6.075 2110 STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN 57 0 195 2150 SKOLEFRITIDSTILBUD 129 0 471 2210 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS 2.871 540 7.088 2220 SKOLELOKALER 13.141 700 14.235 2310 AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE 45 0 57 2320 FOREBYGGING, HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENE 150 0 329 2321 TILTAKSENHETEN BARNE- OG FAMILIETJENESTEN 18 0 0 2330 ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID 23 0 66 2340 AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ 193 0 358 2410 DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING 403 0 784 2420 RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT FOREBYGGENDE ARBEID 47 0 190 2422 FLYKTNINGETJENESTEN 15 0 51 2430 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER 8 0 31 2431 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER - LUNDEN Ø 22 0 89 2440 BARNEVERNTJENESTEN 72 0 224 2510 BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN 4 0 0 2530 PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON 754 0 2.118 2540 KJERNETJENESTER KNYTTET TIL PLEIE, OMSORG, HJELP TI 1.267 0 3.129 2550 Medfinansiering somatiske tjenester 0 0 13 2610 INSTITUSJONSLOKALER 3.121 6.614 2.371 2650 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 3.134 8.340 1.322 2760 KVALIFISERINGSPROGRAMMET 7 0 11 2830 BISTAND ETABL./OPPRETTH.EGEN BOLIG 7.381 8.220 7.193 2901 INTERKOMMUNALE SAMARBEID ( 27-SAMARBEID) 15 0 0 3010 PLANSAKSBEHANDLING 38 0 106 3020 BYGGE- OG DELESAKSBEHANDLING OG SEKSJONERING 22 0 93 3030 KART OG OPPMÅLING 251 0 314 3150 BOLIGBYGGING OG FYSISK BOMILJØTILTAK 6.627 0 6.008 3250 TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET 487 40 425 3290 LANDBRUKSFORVALTNING OG LANDBRUKSBASERT NÆRIN 9 0 28 3320 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 2.904 560 0 3330 KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD 0 0 2.782 3340 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 0 0 417 3350 REKREASJON I TETTSTED 175 0 168 3390 BEREDSKAP MOT BRANNER OG ANDRE ULYKKER 114 0 118 3400 PRODUKSJON AV VANN 171 0 184 3450 DISTRIBUSJON AV VANN 4.294 0 4.195 3500 AVLØPSRENSING 60 0 84 3530 AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN 3.304 0 3.230 3540 TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, SEPTIKTANKER O.L. 1 0 6 3550 INNSAMLING HUSHOLDNINGSAVFALL 55 0 56 3570 GJENVINNING OG SLUTTBEHANDLING AV HUSHOLDNINGSA 225 0 225 3600 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV 14 0 45 3604 PÆRA - SERVERINGSSTED MIDTSANDTANGEN 8 0 29 16 Side24

Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 3650 KULTURMINNEVERN 3 0 9 3700 BIBLIOTEK 25 0 48 3750 MUSEER 1 0 2 3800 IDRETT OG TILSKUDD TIL ANDRES IDRETTSANLEGG 1 0 4 3810 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG 3.538 0 4.191 3830 MUSIKK OG KULTUR 75 0 193 3850 ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KU 83 0 92 3860 KOMMUNALE KULTURBYGG 3.135 2.400 519 3900 DEN NORSKE KIRKE 33 0 32 8700 RENTER, UTBYTTE OG LÅN 50.456 50.072 45.332 8800 INTERNE FINANSERINGSTRANSAKSJONER 0 0 541 Sum utgifter 110.128 113.322 102.671 1000 POLITISK STYRING -40 0 0 1200 ADMINISTRASJONEN -160-560 -322 1201 ADM. FELLESUTGIFTER 0-100 0 1210 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIENDOMSFORVALTNINGEN 0 0-25 1300 ADMINISTRASJONSLOKALER -131-360 -373 2010 BARNEHAGE -166-80 -59 2020 GRUNNSKOLE -107-500 -506 2210 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS -1.241-540 -6.425 2220 SKOLELOKALER -1.481-700 -2.633 2310 AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE 0 0-19 2330 ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID -0 0 0 2340 AKTIVISERING OG SERVICETJENESTER, ELDRE OG FUNKSJ -101 0-33 2530 PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON 0 0-0 2610 INSTITUSJONSLOKALER -6.821-6.614-1.426 2650 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER -2.109-8.340-227 2830 BISTAND ETABL./OPPRETTH.EGEN BOLIG -6.681-8.000-6.225 3150 BOLIGBYGGING OG FYSISK BOMILJØTILTAK -6.614 0-5.967 3200 KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET -5.543-4.400-4.547 3250 TILRETTEL. OG BISTSTAND FOR NÆRINGSLIVET -376-40 -328 3320 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK -365-560 0 3330 KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDLIKEHOLD 0 0-735 3340 KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK 0 0-10 3350 REKREASJON I TETTSTED -29 0 0 3810 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG -1.194 0-1.982 3860 KOMMUNALE KULTURBYGG -2.765-2.400-253 8000 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE -302.224-300.308-276.258 8400 STATLIG RAMMETILSKUDD OG ØVRIGE GENERELLE TILSKU -283.847-285.415-279.428 8500 GENERELT STATSTILSKUDD VEDR. FLYKNINGER -6.191-6.000-6.919 8600 MOTPOST AVSKRIVNINGER -34.236-34.236-31.575 8700 RENTER, UTBYTTE OG LÅN -13.361-7.550-10.784 8800 INTERNE FINANSERINGSTRANSAKSJONER -7.192-7.192-8.549 8990 ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE RESULTAT -12.392 0 0 Sum inntekter -695.367-673.895-645.607 T O T A L T -585.239-560.573-542.936 17 Side25

Malvik kommune Regnskap 2013 INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 100 HJELPEPROSJEKT 249 200 0 1001 HOMMELVIK BARNEHAGE 0 0 125 1002 INVESTERING LEKEAPPARATER OG UTEOMRÅDER BARNEH 623 700 0 1020 GRØNBERG BARNEHAGE 0 0 125 1060 SAKSVIK BARNEHAGE 39 0 0 1061 SAKSVIK BARNEHAGE - INVESTERING 2013 2.130 1.000 0 1104 ØYA FRIIDRETTSANLEGG 5.693 0 1.707 1106 Innløsning Hundhamaren 2/246 0 0 1.000 1107 Kameraovervåking kommunale bygg 0 0 524 1108 Prosjekt Nye Folkets Hus 13.843 12.000 174 1110 Bygningsmessige avvik /pålegg 2013 2.520 1.800 0 1111 Kvalitetssystem 221 500 0 1112 PROSJEKT SANDFJÆRA BARNEHAGE 2.125 0 0 1113 Opparbeidsing parkeringsplass bak Trondos 369 0 0 1114 Salg Moan - Malvik Næringsbygg AS 17.231 0 0 1115 Inventar og utstyr Hommelvik/Mostadmark/Grønberg bhg 328 0 0 1139 Salg kommunale eiendommer 127 0 184 1158 Malvik sykehjem, nybygg - forstudie 34.865 53.068 3.169 1164 Forstudie Svebergmarka barnehage 2.020 1.000 32.197 1165 Ombygging Rådhuset 0 0 114 1166 Uteområder Saksvik skole 1.623 2.000 379 1168 OMBYGGING AV 1.ETASJE RÅDHUSET HOMMELVIK 0 0 488 1169 Tilstandsanalyse Saksvik skole (tidl. Nykartlegging) 52 0 489 1175 Brannsikringstiltak 0 0 378 1184 Plan Mogjerdet og grøntanalyse 0 0 2 1189 Stasjonsvegen 16, brannteknisk oppgradering 0 0 3.614 1190 Bygningsmessige avvik/pålegg 2012 0 0 5.226 1191 Tomt tidligere Hommelvik skole 0 0 113 1192 Kjøp av renholdsmaskiner 0 0 442 1193 Paviljonger Hommelvik skole 441 0 9.404 1194 Ytre Malvik samfunnshus - brannteknisk 0 0 516 1195 Kjøp av Freselsarme-bygget i Hommelvik 0 0 3.508 1196 VANNSKADE SVEBERGHALLEN (INVESTERING) 259 0 8.024 1197 Tomtearbeid Saksvik Øwre 338 0 862 1198 Forprosjekt/prosjekt - omsorgsboliger VIBOS 10.397 41.700 1.209 1199 Universell utforming Vikhammer ungdomsskole 0 0 292 1202 HOMMELVIK BARNESKOLE NY 2003 48 0 0 1211 Skisseprosjekt Sveberg skole og idrettshall 160 0 1.868 1230 VIKHAMMERÅSEN GR.SKOLE 10 0 0 1250 HOMMELVIK UNGDOMSSKOLE 0 0 0 1251 HOMMELVIK UNDOMSSKOLE - PLANLAGT VEDLIKEHOLD 201 944 1.000 0 1261 VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE - INVESTERING UTEOMRÅDE 304 1.000 0 1605 Svømmebasseng Vikhammer skole - hastetiltak 2.988 1.500 0 4005 Veganlegg, div. i tilknyttning til VA-anlegg 0 500 0 4021 GATELYS KOMM.VEGER (214) 404 0 0 4022 TRAFIKKSIKKERH.TILTAK 0 500 0 4023 Sikringstiltak fjellskjæringer 0 0 9 4024 Asfaltering/reasfaltering 869 500 128 4049 Vidsjåvegen, p240-lassbergvegen 0 0 22 4050 Vegopprustning Liavegen 0 0 2 4051 Veg Sveberg-Hommelvik 1.etappe 0 0 3 4200 VANNVERKSUTB.,HOVEDPLAN(251) 254 17.900 193 4251 KOMPL. VANNANLEGG (274) 160 0 0 4252 Tafikksikkerhetstiltak Vikhammer 0 0 52 4253 Gang- og sykkelveg Forbordsvegen 0 0 14 4282 HØYDEBASSENG VASSÅSEN (282) 0 0 33 18 Side26

Malvik kommune Regnskap 2013 19 Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 4288 VA-ANLEGG JAMTHAUGVN. 2.ETP. 4 0 20 4290 VVA-anlegg Sjøvegen 140 0 0 4292 Vannledning Danielstrøa 0 0 4 4293 Vannledning Brattalia - Hommelvik 0 0 1.030 4294 Vannledning Grindbakken-Fossen 1.003 0 1.434 4298 Utbedring Stavsjødammen 0 0 1.896 4300 Rehab.vannledning Torp-Betania 141 0 265 4303 Vannledning Fossen - Bakken 254 0 89 4400 AVLØPSUTBYGGING,HOVEDPLAN(301) 400 34.100 413 4451 KOMPETTERING AVLØPSANLEGG (325) 310 0 0 4499 Sneisen avløpsanlegg 0 0 14 4506 Hommelvik RA - nytt kloakkrenseanlegg i Hommelvik 241 0 734 4507 VVA-anlegg Liavegen 425 0 63 4511 VA-anlegg Nedre Grønberg 328 0 5.471 4512 VA-anlegg Hesttrøa 10.607 0 595 4514 VA-anlegg Lundivegen 2.741 0 637 4515 VA-anlegg Saxe viks veg 4.000 0 556 4516 Forstudie avløp Grindbakken-Hommelvik 64 0 48 4653 UTBYGGINGSAVTALER ØVRE HUNDHAMAREN 116 0 57 4701 KOMPLET.INDUSTRIOMRÅDE 0 200 0 4733 Svebergmarka forprosjekt tekn.infrastuktur 0 0 18 4734 Svebergmarka konsekvensvurdering 868 0 0 4735 Svebergmarka, Utbedring tunell 12.870 0 73 4736 Svebergmarka,årsbudsjett 0 19.000 0 4737 Svebergmarka utbygging 1.etappe 1.464 0 4.874 4738 Svebergmarka, utbyging 2.etappe 229 0 24.288 4740 HOMMELVIK SJØSIDE - INVESTERING 7.444 6.050 29.595 4741 Svebergmarka, 2.etappe - del 2 17.879 0 614 4742 Svebergmarka, Sveberghøgda 160 0 0 995 4743 Hommelvik Sjøside - ny bru over Homla 2.408 0 0 4810 INNKJ. BILER KOM.TEKN.AVD 340 1.300 3.637 5200 HOMMELVIK KIRKE 116 116 0 5206 Garasjebygg Hommelvik kirkegård 0 0 750 5801 UTSTYR OG INVENTAR 0 1.300 0 5802 DATAUTSTYR (902) 0 1.000 0 5809 SALG AV AREALER (911) 122 34.600 9.073 5815 IT-UTSTYR/PROGRAM GENERELT 1.478 2.500 551 5819 Andeler/innskudd borettslag 3.085 0 2.185 7152 Svebergvegen ved kjøpesenter 0 0 359 9102 STARTLÅN 74.812 74.000 81.895 9104 TRØNDER ENERGI -611 0 0 9105 RENTER FOND 52 0 57 9109 SALG AKSJER 0 0 11.217 9114 Avdrag lån ekstraordinær 4.225 0 0 9116 Egenkapitalinnskudd KLP 1.427 0 1.285 9135 KJØP AV AKSJER 0 0 1.078 9174 Fond til friområder 139 0 241 9446 ASFALT 0 0 515 9900 Momskomp investering 0 20.794 0 Sum utgifter 250.756 331.828 263.214 100 HJELPEPROSJEKT -50 0 0 1001 HOMMELVIK BARNEHAGE 0 0-25 1002 INVESTERING LEKEAPPARATER OG UTEOMRÅDER BARNEH -108 0 0 1020 GRØNBERG BARNEHAGE 0 0-25 1060 SAKSVIK BARNEHAGE -8 0 0 1061 SAKSVIK BARNEHAGE - INVESTERING 2013-425 0 0 1104 ØYA FRIIDRETTSANLEGG -1.139 0-342 1107 Kameraovervåking kommunale bygg 0 0-104 1108 Prosjekt Nye Folkets Hus -2.693 0-34 1110 Bygningsmessige avvik /pålegg 2013-501 0 0 1111 Kvalitetssystem -44 0 0 1112 PROSJEKT SANDFJÆRA BARNEHAGE -384 0 0 1113 Opparbeidsing parkeringsplass bak Trondos -74 0 0 1115 Inventar og utstyr Hommelvik/Mostadmark/Grønberg bhg -66 0 0 Side27

Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap Buds(end) Regnskap 2013 2013 2012 1139 Salg kommunale eiendommer -3.683 0-3.666 1158 Malvik sykehjem, nybygg - forstudie -2.137-4.000-579 1164 Forstudie Svebergmarka barnehage -679 0-6.411 1165 Ombygging Rådhuset 0 0-1 1166 Uteområder Saksvik skole -325 0-76 1168 OMBYGGING AV 1.ETASJE RÅDHUSET HOMMELVIK 0 0-91 1169 Tilstandsanalyse Saksvik skole (tidl. Nykartlegging) -10 0-98 1175 Brannsikringstiltak 0 0-67 1184 Plan Mogjerdet og grøntanalyse 0 0-0 1189 Stasjonsvegen 16, brannteknisk oppgradering 0 0-722 1190 Bygningsmessige avvik/pålegg 2012 0 0-850 1191 Tomt tidligere Hommelvik skole 0 0-43 1192 Kjøp av renholdsmaskiner 0 0-82 1193 Paviljonger Hommelvik skole -88 0-1.877 1195 Kjøp av Freselsarme-bygget i Hommelvik 0 0-209 1196 VANNSKADE SVEBERGHALLEN (INVESTERING) -727 0-7.569 1197 Tomtearbeid Saksvik Øwre -92 0-147 1198 Forprosjekt/prosjekt - omsorgsboliger VIBOS -2.001 0-193 1199 Universell utforming Vikhammer ungdomsskole 0 0-58 1211 Skisseprosjekt Sveberg skole og idrettshall -732 0-4.908 1251 HOMMELVIK UNDOMSSKOLE - PLANLAGT VEDLIKEHOLD 201-160 0 0 1261 VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE - INVESTERING UTEOMRÅDE -61 0 0 1605 Svømmebasseng Vikhammer skole - hastetiltak -598 0 0 2440 OMSORGSBOLIG JØSSÅSEN (H0102) -2.061 0 0 4021 GATELYS KOMM.VEGER (214) -81 0 0 4023 Sikringstiltak fjellskjæringer 0 0-2 4024 Asfaltering/reasfaltering -174 0-20 4049 Vidsjåvegen, p240-lassbergvegen 0 0-2 4050 Vegopprustning Liavegen 0 0-0 4200 VANNVERKSUTB.,HOVEDPLAN(251) 0 0-700 4252 Tafikksikkerhetstiltak Vikhammer 0 0-10 4290 VVA-anlegg Sjøvegen -140 0 0 4507 VVA-anlegg Liavegen 0 0-352 4512 VA-anlegg Hesttrøa -110 0 0 4515 VA-anlegg Saxe viks veg -937 0 0 4653 UTBYGGINGSAVTALER ØVRE HUNDHAMAREN -116 0-57 4700 KOMPLETTERING BOLIGFELT -77 0 0 4734 Svebergmarka konsekvensvurdering -148 0 0 4735 Svebergmarka, Utbedring tunell -2.439 0-9 4736 Svebergmarka,årsbudsjett -13.302-19.000-14.681 4737 Svebergmarka utbygging 1.etappe -345 0-3.579 4738 Svebergmarka, utbyging 2.etappe -46 0-12.306 4740 HOMMELVIK SJØSIDE - INVESTERING -7.902 0-26.995 4741 Svebergmarka, 2.etappe - del 2-9.394 0-88 4742 Svebergmarka, Sveberghøgda 160 0 0-199 4743 Hommelvik Sjøside - ny bru over Homla -1.448 0 0 4810 INNKJ. BILER KOM.TEKN.AVD -29 0-817 5200 HOMMELVIK KIRKE -116-116 0 5206 Garasjebygg Hommelvik kirkegård 0 0-750 5809 SALG AV AREALER (911) -122-34.600-8.846 5815 IT-UTSTYR/PROGRAM GENERELT -296 0-110 5819 Andeler/innskudd borettslag -2.578 0-2.185 7152 Svebergvegen ved kjøpesenter 0 0-46 9102 STARTLÅN -74.532-74.000-81.895 9105 RENTER FOND -52 0-57 9109 SALG AKSJER 0 0-9.649 9174 Fond til friområder -139 0-241 9446 ASFALT 0 0-76 9900 Momskomp investering 0-20.794 7.457 9999 FELLES FINANSIERING INVESTERING -117.386-179.318-78.823 Sum inntekter -250.756-331.828-263.214 T O T A L T 0 0 0 20 Side28

Malvik kommune Regnskap 2013 BALANSEREGNSKAPET EIENDELER Regnskap 2013 Regnskap 2012 Anleggsmidler 2.091.025.981,25 1.848.655.753,59 Herav: Faste eiendommer og anlegg(note nr.14) 952.522.854,32 858.882.973,32 2270010 EIENDOMSGRUNN (IKKE AVSKRIVBAR) 2.197.748,00 2.197.748,00 2270020 TOMTEAREAL 59.436.350,00 40.685.537,00 2270050 BYGG UNDER ARBEID/FORPROSJEKT 75.915.766,00 50.074.539,00 2280001 BARNEHAGER 55.236.904,00 11.136.238,00 2280002 SKOLER 387.465.540,00 389.960.802,00 2280005 BOLIGER 26.172.473,00 27.255.643,00 2280010 FORRETNINGSBYGG 31.807.984,00 32.749.604,00 2280012 ADMINISTRASJONSBYGG 22.773.218,00 23.468.071,00 2280015 IDRETTSHALLER 13.988.881,00 14.519.457,00 2280020 INSTITUSJONER 25.092.572,00 25.953.476,00 2280025 KULTURBYGG 4.890.513,98 5.009.287,98 2280030 ANDRE BYGG 5.536.757,00 5.714.810,00 2280031 LAGERBYGG 8.535.829,00 8.860.254,00 2280035 PARKERINGSPLASSER 787.854,00 494.003,00 2280037 IDRETTSANLEGG 9.181.962,00 10.420.692,00 2280040 VEGER 30.937.438,19 30.475.006,19 2280045 GATELYS,MILJØ- OG TRAFIKKSIKKER 6.314.457,55 6.721.078,55 2280048 RENSEANLEGG KLOAKK 6.851.596,00 7.078.228,00 2280050 RENSEANLEGG VANN 4.183.368,00 4.961.515,00 2280052 LEDNINGSNETT VANN 97.598.818,21 91.145.746,21 2280055 LEDNINGSNETT KLOAKK 75.515.286,39 67.621.876,39 2280057 RENOVASJON 2.101.538,00 2.379.361,00 Utstyr, maskiner og transportmidler(note nr. 14) 26.944.310,40 29.868.697,40 2240010 PERSON, VARE- OG LASTEBILER 4.641.117,00 5.059.089,00 2240030 ANLEGGSMASKINER 3.620.207,60 4.279.552,60 2240040 INVENTAR OG UTSTYR 13.643.409,30 15.552.261,30 2240050 EDB-UTSTYR OG KONTORMASKINER 5.039.576,50 4.977.794,50 Utlån 314.034.348,53 223.631.922,87 2225020 VIKHAMMER SKOLE HÅNDKASSE 2.500,00 2.500,00 2225021 VIKHAMMER U.SKOLE KASSE 1.120,00 1.026,00 2225022 HOMMELVIK BARNEHAGE HÅNDKASS 1.500,00 1.500,00 2225032 SASKVIK SKOLE - HÅNDKASSE 6.000,00 6.000,00 2225036 HÅNDKASSE BRUKTBUTIKK 400,00 400,00 2225037 HÅNDKASSE - SVEBERG SKOLE 6.753,00 4.818,00 2225038 HÅNDKASSE - HOMMELVIK UNGDOMS 2.560,00 2.560,00 2225039 HÅNDKASSE - HOMMELVIK SKOLE 7.256,00 7.204,00 2225040 HÅNDKASSE KANTINA 0,00 2.000,00 2227003 TRØNDERENERGI OBLIGASJONER 24.000.000,00 0,00 2227004 MALVIK NÆRINGSBYGG AS - INNFRID 17.231.268,26 0,00 2227501 SOSIALE UTLÅN 149.346,82 254.846,07 2227503 SOSIALLÅN - UTFAKTURERT FRA 2012 12.014,00 22.000,00 2227510 UTLÅN TIL FINANS ETABLERING 272.613.630,45 223.193.734,80 2227540 Utlån Jøssåsen Landsby 0,00 133.334,00 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler (note nr.5) 92.107.279,00 89.881.897,00 2214101 EGENKAPITALINNSKUDD KLP 14.330.079,00 12.902.697,00 2216601 REVISJON MIDT-NORGE IKS 160.000,00 160.000,00 2216602 KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT MI 53.000,00 53.000,00 2216603 INNHERRED RENOVASJON IKS 1.476.495,00 1.476.495,00 2216604 INTERKOMMUNALT ARKIV TRØNDELA 1,00 1,00 2216605 TRØNDELAG BRANN- OG REDNINGST 1.984.774,00 1.984.774,00 2216801 A/S MALVIK NÆRINGSUTVIKLING 1.000.000,00 1.000.000,00 2216802 AKSJER MALVIK NÆRINGSBYGG A/S 3.000.000,00 3.000.000,00 2216804 AKSJER TRØNDERENERGI AS 34.774.400,00 34.774.400,00 2216810 NORSK BIODRIVSTOFF AS 6.003.380,00 6.003.380,00 2217001 NORSERVICE A/S 2.000,00 2.000,00 2217003 NORGES BLINDEFORB.ANDEL U HUR 5.000,00 5.000,00 2217009 A/L BIBLIOTEKSENTRALEN 1.800,00 1.800,00 2217010 ANDELER VIKH.VESTRE BORETTSLAG 14.742.290,00 16.184.290,00 2217011 ANDELER MOTRØTUNET BORETTSLA 13.496.060,00 11.256.060,00 2217012 HOMLA MILJØENERGI AS 1.078.000,00 1.078.000,00 Pensjonsmidler(note nr.2) 705.417.189,00 646.390.263,00 2204101 PENSJONSMIDLER 705.417.189,00 646.390.263,00 21 Side29

Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Omløpsmidler 316.734.648,51 237.727.840,82 Herav: Kortsiktige fordringer (note nr. 4) 35.695.369,35 32.276.600,96 2131001 TRYGEKONTORET REF. SYKEPENGE 2.142.206,00 1.566.305,00 2131010 FYLKESSKATTESJEFEN KRAV MVA-KO 13.906.670,57 5.825.267,48 2131011 FYLKESSKATTESJEFEN 11.1 - TILGO 1.913.366,12 156.325,98 2135001 SPILLEMIDLER - SØR-TR.LAG FYLKES 550.000,00 550.000,00 2136802 MALVIK NÆRINGSBYGG A/S 200.000,00 200.000,00 2136803 MALVIK KIRKELIGE FELLESRÅD 2.214.586,00 2.399.040,00 2137501 KUNDEFORDR. EIENDOMSAVGIFTER 488.510,78 3.962.018,13 2137502 KUNDEFORDR. BARNEHAGE/SFO 301.877,69 261.263,40 2137503 KUNDEFORDR. MUSIKKSKOLE 33.399,00 25.461,95 2137504 KUNDEFORDR. PLEIE/OMSORG 258.139,00 390.670,00 2137505 KUNDEFORDR. UTLEIE KULTURLOKAL 101.038,00 76.793,00 2137506 KUNDEFORDR. PLAN, BYGGESAK OG 473.157,33 4.058.674,00 2137507 KUNDEFORDR. HUSLEIE 346.566,39 403.217,39 2137508 KUNDEFORDR. RÅDMANN/STAB/ORG. 2.823.333,33 6.224.418,30 2137509 KUNDEFORDR. REFUSJONSKRAV UND 6.049.432,00 2.565.620,00 2137510 KUNDEFORDR. BIBLIOTEKET 10.250,00 13.250,00 2137511 KUNDEFORDR. LEGE- OG HELSETJEN 2.866.618,00 1.365.257,33 2137512 KUNDEFORDR. SOSIALLÅN 4.080,00 22.918,00 2137513 KUNDEFORDR. KULTUR 108.639,00 81.763,00 2137514 KUNDEFORDR. TEKNISK - TILFELDIG 616.437,00 1.434.071,00 2137515 KUNDEFORDR. TILKNYTNINGSAVGIFT 169.043,00 373.179,00 2137516 KUNDEFORDR. KART OG OPPMÅLING 66.510,00 321.088,00 2137591 KRAV PROCASSO 51.510,14 0,00 Konserninterne kortsiktige fordringer 14.236.301,74 9.764.504,33 2147501 DIVERSE DEBITORER -55.084,00-15.165,00 2147502 FORSKUDD LØNN 16.927,60 22.948,41 2147505 DIV.DEBITORER FEIL UTB. LØNN 49.993,12 10.735,58 2147507 KORTSIKTIG LÅN ANSATTE 4.000,00 0,00 2147508 PERIODISERING 14.230.233,02 9.753.225,34 2147513 OPPLADEDE KANTINE-KORT -9.768,00-7.240,00 Premieavvik (note nr.2) 44.144.854,00 42.961.610,00 2191401 ARBEIDSGIVERAVG. PREMIEAVVIK 5.455.236,00 5.309.016,00 2194101 PENSJONSFORSIKR.PREMIEAVVIK 38.689.618,00 37.652.594,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd 222.658.123,42 152.725.125,53 2102001 SPAREBANK1 MIDT-NORGE 4218 07 50 129.827.138,21 79.856.067,01 2102002 BANKKONTO SMN 4202 08 01225 FAST 15.449.365,76 15.008.896,76 2102003 BANKKONTO SMN 4218 07 51453 97.260,82 94.487,82 2102010 KONTO NR. 4218 59 60727 11.337.258,19 7.830.018,18 2102011 KONTO 4218 07 63370 ETABLERING 45.721.641,01 30.794.972,61 2102012 BANKKTO NÆRINGSFOND 59.65958 0,00 74.907,00 2102018 SMN 4202.25.29689 3MND FAST 6.696,00 6.689,00 2102019 BANKKONTO SMN 4202 19 83912 18.550,00 0,00 2102023 BANKKONTO 4202 04 72523 KLIENTER 8.725,79 40.130,79 2102071 TRONDOS 8315 18 5028B 93.203,07 91.149,85 2102073 NORDEA BANK 05 96201 86.235,31 72.322,75 2109801 FORSK.TREKK KTO. 4218 59 62444 17.722.261,59 16.781.845,59 2109805 FONDSM. SKOGAVG./GRØNBERG/STA 104.962,39 104.659,39 2109806 FRIKJØP AV TILFLUKTSROMPLASSER 778.775,50 756.572,50 2109807 VILTFONDET 4218.08.47574 311.239,64 263.976,14 2109808 UTB.AVTALER ØVRE HUNDHAMARERN 1.094.810,14 948.430,14 SUM EIENDELER 2.407.760.629,76 2.086.383.594,41 22 Side30

Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 258.270.890,63 268.453.104,24 Herav: Disposisjonsfond(note nr.6) 18.278.725,03 29.590.934,23 2561001 DISPOSISJONSFOND 13.476.019,58 24.668.070,58 2561002 NÆRINGSFOND 0,00 120.158,20 2561005 DISPOSISJONSFOND OMSORG- OG S 2.500.000,00 2.500.000,00 2561007 DISPOSISJONSFOND SKOLEBØKER 926.553,45 926.553,45 2561008 DISPOSISJONSFOND MILJØVERN 82.152,00 82.152,00 2561009 DISP.FOND INV.TILSK. GR97 617.000,00 617.000,00 2561012 Disp.fond trafikksikkerhetstiltak 677.000,00 677.000,00 Bundne driftsfond(note nr.6) 9.337.119,01 16.912.915,26 2511001 VILTFOND 137.104,58 141.248,58 2511002 SKOGAVGIFT 122.457,61 122.154,61 2511004 AVSATT BOLIGTILSKUDD TIL TAP 646.559,50 446.559,50 2511005 BOLIGTILSKUDD ETABLERING 418.345,57 1.080.205,72 2511008 AVSATT TIL NEDBET.LÅN TOMT 325.700,00 325.700,00 2511010 KOMMUNEPLANPROSJEKTER 7.204,96 507.204,96 2511011 TILSKUDD FRILUFTSFORMÅL 180.000,00 147.000,00 2511012 TILSKUDD PILGRIMSLEDEN 40.000,00 40.000,00 2511013 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN 267.325,00 203.205,11 2511017 NEA-REGIONEN 273.265,05 549.006,56 2511022 PROSJEKTMIDLER UNDERVISNING 2.011.461,02 1.640.017,76 2511023 INTEGRERINGSTILSKUDD 145.549,00 645.549,00 2511027 SKJØNNSMIDLER BARNEHAGER 255.498,66 1.755.498,66 2511033 LEGEAVTALER IKT UTSTYR 458.219,12 357.315,12 2511034 REKRUTTERINGSPLAN-DEMENS 77.285,97 77.285,97 2511037 OMSORGSPLAN 2015 1.142.536,11 742.536,11 2511042 Avdragsfond (minimumsavdrag) 0,00 5.602.582,00 2511047 MIDTSANDTANGEN - DN-TILSKUDD 20 267.483,90 767.483,90 2511050 PREMIS - OBJEKT 9546 113.737,00 113.737,00 2511053 DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN 100.000,00 100.000,00 2511054 ARBEIDSGIVERKONTROLLEN 150.000,00 550.000,00 2511056 Malvik Frivillighetssentral - gavemid 36.957,20 36.957,20 2511058 PSYKOLOG I HELSETJENESTEN - OBJ 510.000,00 0,00 2511061 SKUDDPREMIEORDNING 2010-2015 21.667,50 46.667,50 2511062 UNIVERSELL UTFORMING - PROSJEKT 250.000,00 250.000,00 2511063 VELFERDSTEKNOLOGI - OBJEKT 9352 225.000,00 225.000,00 2511064 Energi- og klimautredning (ENOVA) 100.000,00 100.000,00 2511066 INNKJØP LEIKEUTSTYR VIKHAMMERÅ 9.684,80 50.000,00 2511067 REDUSERT VENTETID PPT - OBJEKT 9 240.000,00 240.000,00 2511068 IKT-AVTALER PRIVATE FYISIOTERAPE 50.000,00 50.000,00 2511069 PROSJEKT STORSALAMANDER 49.381,50 0,00 2511070 Folkehelse 2012-2015 387.007,96 0,00 2511071 PREMIE "BESTE FOLKEHELSETILTAK 2 10.000,00 0,00 2511072 HVERDAGSREHABILITERING - OBJEK 307.687,00 0,00 Ubundne investeringsfond (note nr.6) 19.198.424,53 25.197.122,90 2534001 KAPITALFOND 17.909.493,73 23.757.002,10 2534008 Andeler/innskudd borettslag 0,00 290.500,00 2534009 FRIOMRÅDER - 2% AV TOMTESALG 1.288.930,80 1.149.620,80 Bundne investeringsfond (note nr.6) 15.770.157,10 19.621.808,56 2551001 TILFLUKTSROMSPLASSER, FRIKJØP 767.396,74 745.193,74 2551002 FELLESORG.FOLKETS HUS 116.653,20 116.653,20 2551003 LEKEPLASS 2, SAKSVIK NORD 120.000,00 120.000,00 2551005 VEI LITJMARKA 160.000,00 160.000,00 2551006 VIDEREUTLÅN OVER-/UNDERSKUDD -28.051.021,79-17.603.137,38 2551007 AVSATT NEDBET.HUSBANK VIDEREUT 40.585.672,74 34.355.022,79 2551009 VEG 4, LASSVEBERGVN. 160.977,00 160.977,00 2551010 FORTETNING ØVRE HUNDHAMAREN 1.109.270,14 905.890,14 2551013 TOBB UTB.VIKH.VEI 44.209,07 44.209,07 2551014 STIBAKKEN VEIUTBYGGGING 216.000,00 216.000,00 2551015 VVA-ANLEGG LIAVEGEN - ØVRE SOLB 401.000,00 401.000,00 2551017 VVA-ANLEGG SJØVEGEN 140.000,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift (note nr.19) 1.164.539,00 1.164.539,00 2581001 Endringer i regnskapsprinsipp som påv 1.164.539,00 1.164.539,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest(note nr.19) -7.989.274,95-7.989.274,95 2580001 Endringer i regnskapsprinsipp som påv -7.989.274,95-7.989.274,95 23 Side31

Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskapsmessig mindreforbruk 0,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk (note nr.19) -12.391.694,37 0,00 2590001 UNDERSKUDD DRIFTSREGNSKAPET -12.391.694,37 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto(note nr.7) 214.902.895,28 183.955.059,24 2599001 KAPITALKONTO 214.902.895,28 183.955.059,24 Langsiktig gjeld 1.999.979.402,00 1.685.751.802,00 Herav: Pensjonsforpliktelser (note nr.2) 944.272.670,00 856.327.407,00 2401401 ARBEIDSG. AVG. AV NETTO PENSJON 29.516.759,00 25.943.152,00 2404101 PENSJONSFORPLIKTELSEN 914.755.911,00 830.384.255,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån (note nr.18) 1.055.706.732,00 829.424.395,00 2451921 KOMMUNALBANKEN 20090648 (KIRKE 1.431.560,00 1.521.040,00 2451922 KOMMUNALBANKEN 20090741 36.140.000,00 37.530.000,00 2451923 KOMMUNALBANKEN - 20080451 50.709.500,00 57.953.720,00 2451924 KOMMUNALBANKEN - 20090272 28.185.970,00 29.291.310,00 2451925 KOMMUNALBANKEN - 20100210 102.948.700,00 105.769.220,00 2451926 KOMMUNALBANKEN - 20100411 35.459.980,00 36.773.320,00 2451927 KOMMUNALBANKEN - 20110561 39.700.000,00 39.700.000,00 2451928 KOMMUNALBANKEN - 20120361 50.496.240,00 52.237.500,00 2451929 KOMMUNALBANKEN - 20120362 51.366.870,00 0,00 2451930 KOMMUNALBANKEN - 20130064 57.194.020,00 0,00 2451943 KOMMUNALBANKEN - 20130065 104.477.500,00 0,00 2452030 NORDEA BANK NORGE ASA 24.700.000,00 24.700.000,00 2452031 NORDEA KONTRAKT 504453/505253 30.000.000,00 30.000.000,00 2452032 NORDEA BANK - ISIN 0010686645 80.000.000,00 0,00 2453109 KLP KOMMUNEKREDITT AS - 7651 0,00 8.123.155,00 2453110 KLP - 8317.51.66893 (8955) 19.000.000,00 20.000.000,00 2453111 KLP - 8317.50.39824 (8989) 0,00 40.000.000,00 2453112 KLP KOMMUNEKREDITT AS - 9508 0,00 5.625.000,00 2453114 KLP KOMMUNEKREDITT AS - 10541 0,00 16.201.665,00 2453116 KLP KOMMUNEKREDITT AS - 11087 0,00 26.250.000,00 2454102 KLP - LÅN 030 412611 51.225.000,00 54.640.000,00 2461914 Husbanken 14 628065 6 12.599.990,00 13.999.990,00 2461915 HUSBANKEN 14 629035 8 9.333.328,00 10.666.662,00 2461916 HUSBANKEN 14629897 1 6.933.328,00 7.799.994,00 2461917 HUSBANKEN 14630777 2 7.117.394,00 7.908.216,00 2461918 Husbanken 14631405 1 12.785.368,00 12.785.368,00 2461919 HUSBANKEN 14631405 9 12.886.100,00 13.567.003,00 2461920 HUSBANKEN 14632018 9 30.553.741,00 31.576.901,00 2461921 HUSBANKEN 14 632696 2 36.138.527,00 37.318.326,00 2461922 HUSBANKEN 14633328 46.375.203,00 47.945.939,00 2461923 HUSBANKEN 14633893 52.833.567,00 54.540.066,00 2461924 HUSBANKEN 14633427 4.922.916,00 5.000.000,00 2461925 HUSBANKEN 14634545 9 60.191.930,00 0,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld 149.510.337,13 132.178.688,17 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld 102.041.107,71 88.482.480,46 2321420 SKATTETREKK 15.897.202,00 15.463.618,00 2321421 PÅLEGGSTREKK 45.733,00 37.488,00 2321422 ARBEIDSGIVERAVGIFT 9.782.356,93 11.225.648,00 2327501 LEVERANDØRGJELD 51.897.136,31 35.706.021,48 2327503 DIVERSE KREDITORER 503.393,24 93.178,34 2327510 HUSBANKTILSK. LITJMARKA 84.550,00 84.550,00 2327511 MELLOMREGN AVDRAG SOS.LÅN 5.580,00 22.918,00 2327515 MINIMUMSAVDRAG 0,00 3.585.850,00 24 Side32

Malvik kommune Regnskap 2013 Regnskap 2013 Regnskap 2012 2327540 SKYLDIG ARB.GIV.AVG. FERIEPENGER 6.103.899,43 0,00 2327541 SKYLDIG ARB.GIV.AVG. FERIEPENGER 0,00 5.622.396,38 2327599 INTERIM 2013/2014 17.721.256,80 16.640.812,26 Konsernintern kortsiktig gjeld 43.293.593,42 39.937.058,71 2337513 ANDRE TREKK LØNN 3.600,00 61.694,50 2337525 NETTO LØNN 0,00 227,80 2337531 SKYLDIG FERIEPENGER 2013 43.289.993,42 0,00 2337532 SKYLDIG FERIEPENGER 2012 0,00 39.875.136,41 Premieavvik (note nr.2) 4.175.636,00 3.759.149,00 2391402 ARBGEIDSGIVERAVG. AV PREMIEAVVI 516.006,00 464.539,00 2394102 PREMIEAVVIK - SPK 3.659.630,00 3.294.610,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2.407.760.629,76 2.086.383.594,41 MEMORIAKONTI Memoriakonto 130.776.856,61 27.630.853,23 Herav: Ubrukte lånemidler 121.641.704,61 18.746.935,23 2910040 AV LÅN HUSBANKEN STARTLÅN 14.257.936,21 9.932.451,20 2910050 LÅN KOMM.BANKEN, DIV.FORMÅL 107.383.768,40 8.814.484,03 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti 9.135.152,00 8.883.918,00 2920001 UNDERSKUDD VANN 3.896.452,00 1.971.881,00 2920002 UNDERSKUDD AVLØP 5.069.330,00 6.860.900,00 2920003 UNDERSKUDD FEIING 169.370,00 51.137,00 Motkonto for memoriakontiene -130.776.856,61-27.630.853,23 2999909 MOTKONTO SELVKOST -9.135.152,00-8.883.918,00 2999940 MEMORIALKTO.UBR.MIDL.EKST.LÅN -121.641.704,61-18.746.935,23 Stjørdal/Hommelvik 26.februar 2014 ---------------------------------- Kristian Rolstad Rådmann 25 Side33

Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 1 Endring i arbeidskapital Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 822.155.471,74 768.236.345,00 740.442.745,00 767.694.622,21 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 26.225.014,10 34.600.000,00 34.600.000,00 64.065.105,96 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 227.347.853,24 254.918.000,00 254.918.000,00 173.695.502,69 Sum anskaffelse av midler 1.075.728.339,08 1.057.754.345,00 1.029.960.745,00 1.005.455.230,86 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 792.645.851,56 726.951.332,00 706.951.172,00 723.825.103,64 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 145.301.178,94 223.227.600,00 202.318.000,00 147.385.634,45 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 173.308.776,23 132.462.075,00 132.462.075,00 121.882.447,51 Sum anvendelse av midler 1.111.255.806,73 1.082.641.007,00 1.041.731.247,00 993.093.185,60 Anskaffelse - anvendelse av midler -35.527.467,65-24.886.662,00-11.770.502,00 12.362.045,26 Endring i ubrukte lånemidler 102.894.769,38 0,00 0,00-24.156.731,28 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i arbeidskapital 67.367.301,73-24.886.662,00-11.770.502,00-11.794.686,02 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger 16.740.277,37 34.655.000,00 34.655.000,00 56.381.600,19 Bruk av avsetninger 39.876.050,65 50.444.160,00 48.808.002,00 44.019.554,84 Til avsetning senere år 12.391.694,37 0,00 0,00 0,00 Netto avsetninger -35.527.467,65-15.789.160,00-14.153.002,00 12.362.045,35 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv 61.171.100,45 66.999.012,00 11.969.309,00 52.968.920,66 Interne utgifter mv 61.171.100,45 63.150.012,00 8.120.309,00 52.968.920,57 Netto interne overføringer 0,00 3.849.000,00 3.849.000,00 0,09 Regnskap 2013 Regnskap 2012 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler 69.932.997,89-26.555.115,33 Endring ihendehaverobl og sertifikater 0,00 0,00 Endring kortsiktige fordringer 7.890.565,80 2.396.529,53 Endring premieavvik 1.183.244,00 17.750.773,00 Endring aksjer og andeler 0,00 0,00 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) 79.006.807,69-6.407.812,80 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) -17.331.648,96-5.479.391,71 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) 61.675.158,73-11.887.204,51 En differanse på kr.5.692.141,95 skyldes følgende: Avdrag lån Malvik kirkelig fellesråd hvor lånet er tatt opp av Malvik kommune - kr. 89.480,- Endring i håndkasser kr.81,- Innfridd avsatte minimumsavdrag fra 2007-2010 på bundet fond kr.5.602.582,- 26 Side34

Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 2 Pensjon Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) 2013 2012 Årets pensjonsopptjening, nåverdi 47 114 902 40 547 028 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 35 129 871 35 705 846 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -31 994 465-31 854 310 Administrasjonskostnader inkl. avregning tidl.år 2 562 869 2 438 990 Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) KLP 39 673 063 34 031 787 Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) SPK 13 140 114 12 805 766 Årets pensjonspremie til betaling KLP -44 517 531-51 636 015 Årets pensjonspremie til betaling SPK -12 490 948-11 432 943 Årets premieavvik -4 195 302-16 231 405 Balanse 31.12.13 (F 13-1 bokstav E) Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift Brutto påløpt forpliktelse 914 755 901 Herav KLP 723 258 206 Herav SPK 191 497 695 Pensjonsmidler 705 417 179 Herav KLP 568 852 607 Herav SPK 136 564 572 Netto pensjonsforpliktelse 209 338 722 29 516 760 Akkumulert premieavvik 01.01 34 357 985 Amortisert 1/15(10) av tidliger års avvik -3 523 298 Årets premieavvik -4 195 302 Akkumulert premieavvik 35 029 989 4 939 228 Malvik kommune har valgt 15 års fordeling av inntekts- eller utgiftsføring (også kalt amortisering) av premieavvik inntil år 2011. Kommunal- og regionaldepartementet har i 2011 gjort endring i 13 i regnskapsforskriften som gjør at amortiseringstiden for premieavvik kortes ned fra 15 til 10 år for avvik oppstått fra og med 2011. Gjelder regnskapsføring fra og med år 2012. 27 Side35

Spesifikasjon av estimatavvik: Malvik kommune Regnskap 2013 Beregningsforutsetninger KLP 31.12.2013 Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 5,00 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 2,87 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 2,87 % Foruts.for turn-over fellesordningen (F 13-5 bokstav G) : Uttak av AFP i 2013 (i %): under 20 år 20% 20-23 år 15% Uttak fra alder (i år) 62 24-29 år 10% Sykepleiere 33% 30-39 år 7,5% Fellesordningen* 33% 40-50 år 5% Fellesordningen ** 45% 51-55 år 2% Over 55 år 0% * 65 års grense **70 års grense Beregningsforutsetninger SPK 31.12.2013 Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,35 % Diskonteringsrente 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,87 % Forventet G-regulering 2,87 % Frivillig avgang 3,00 % inntil 50år, 0% over AFP - uttak 50,00 % KLP SPK Faktisk forpliktelse 679 157 244 173 243 753 Estimert forpliktelse -644 905 519-185 478 726 Estimatavvik forpliktelse IB 01.01. 34 251 725-12 234 973 Amortisert avvik i år 34 251 725-12 234 973 Faktiske pensjonsmidler -519 907 177-118 959 795 Estimerte pensjonsmidler 511 911 900 134 478 353 Estimatavvik midler IB 01.01. -7 995 277 15 518 558 Amortisert avvik i år -7 995 277 15 518 558 28 Side36

Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 3 Garantiansvar Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar 2001. Kommunen gir garantier som simpel kausjon. Del 1 Garantier NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per 31.12 Garanti gitt til Garantibeløp Garantien utløper Litjmarka Senior og omsorgsboliger 3 959 877 04.10.2027 Motrøtunet Borettslag 40 803 066 15.03.2034 Vikhammer Vestre Borettslag 19 695 380 18.04.2028 Vikhammer Vestre Borettslag 5 940 000 15.10.2040 Malvik I.L. 278 349 Oppr.3,8 mill.kr. Hommelvik I.L. Sveberg Foreldrelagsbarnehage BA 635 205 Oppr.1,035 mill.kr. 4 590 640 Oppr. 7,58 mill.kr Sum garantier 75 902 517 Garantier kommunale regnskapsenheter og foretak KF Innherred Renovasjon IKS 12 374 245 Totalt garantibeløp alle garantier 88 276 762 Garantibeløp Garantien utløper Del 2 Innfrielser og tap Kommunen har i 2013 innfridd pantelån til Malvik Næringsbygg AS på kr. 17.231.268,- NOTE nr. 4 Fordringer og gjeld på KF, IKS og 27-samarbeid Tekst Per 31.12 regnskapsåret 29 Per 31.12 forrige regnskapsår Kommunens samlede fordringer 49 931 671 42 041 105 Herav fordring på Innherred Renovasjon IKS 82 876 261 134 Herav fordring på arb.giver.kontrollen 0 0 Herav fordring på Værnesregionen 1 040 961 2 298 780 Herav fordring Trøndelag brann og redningstj 0 0 Kommunens samlede korts.gjeld: -149 510 337-132 178 688 Herav gjeld til: Innherred Renovasjon IKS -173 191-325 845 Revisjon Midt-Norge IKS 0 0 Herav gjeld til Værnesregionen (Stjørdal) -1 085 164-1 474 743 Herav gjeld til arb.giver.kontrollen -503 393-93 178 Trøndelag brann og redning IKS -883 306-8 200 Side37

NOTE nr. 5 Aksjer og andeler Malvik kommune Regnskap 2013 Selskapets navn Verdi 31.12.13 Verdi 31.12.12 Markeds Eier-andel i % verdi Malvik Næringsutvikling AS 1 000 000 1 000 000 100 Malvik Næringsbygg AS 3 000 000 3 000 000 100 TrønderEnergi AS 34 774 400 34 774 400 3,28 KLP-forsikring 14 330 079 12 902 697 Norsk Biodrivstoff AS 6 003 380 6 003 380 38,94 Andeler Vikhammer Vestre 14 742 290 16 184 290 borettslag Andeler Motrøtunet 13 496 060 11 256 060 borettslag Innherred Renovasjon IKS 1 476 495 1 476 495 13,8 Trøndelag brann- og 1 984 774 1 984 774 6,5 redningstjeneste IKS Revisjon Midt-Norge IKS 160 000 160 000 10,6 Kontrollutvalgssekretariat 53 000 53 000 10,6 Midt-Norge IKS Interkommunalt arkiv 1 1 2,41 Trøndelag IKS Norservice AS 2 000 2 000 1,6 Norges Blindeforbund 5 000 5 000 Biblioteksentralen A/L 1 800 1 800 Homla Miljøenergi AS 1 078 000 1 078 000 49 Forklaring til endring fra 2012: I KLP-forsikring har vi økt innskuddet til egenkapital. Andelene i Motrøtunet borettslag og Vikhammer Vestre borettslag er kjøp/salg av leiligheter. NOTE nr. 6 Avsetning og bruk av fond Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Samlet avsetning og bruk av fond i året 2013 2012 Beholdning pr.01.01 91 322 780,95 70 412 111,99 Avsetninger 16 740 277,37 56 381 600,19 Bruk av avsetninger 39 876 050,65 35 470 931,23 Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) -23 135 773,28 20 910 668,96 Beholdning pr. 31.12 68 187 007,67 91 322 780,95 30 Side38

Malvik kommune Regnskap 2013 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond - kap. 256 2013 2012 Beholdning pr.01.01 29 590 934,23 24 771 027,62 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet 11 312 209,20 3 181 523,00 Avsetning til disposisjonsfond 0,00 8 001 429,61 Beholdning pr. 31.12 18 278 725,03 29 590 934,23 UB 31.12 viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Vesentlige avsetninger til disposisjonsfond (1000 kr) Formål Beløp Vedtak sak/dato Ingen avsetninger i 2013 Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundne driftsfond - kap. 251 2013 2012 Beholdning pr.01.01 16 912 915,26 18 629 582,40 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet 4 407 681,67 4 305 878,11 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 Avsetning til bundne driftsfond 2 434 467,42 2 589 210,97 Beholdning pr. 31.12 14 939 701,01 16 912 915,26 UB 31.12 viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Vesentlige avsetninger til bundet driftsfond (1000 kr) Formål Beløp Vedtak sak/dato Psykolog i helse 510 Skjønnsmidler Fylkesmann Organisasjonsbygging H/S Skolebasert kompetanse utv. Hverdagsrehabilitering 400 Skjønnsmidler Fylkesmann 324 Skjønnsmidler Fylkesmann 308 Midler fra Helsedirektoratet I tillegg til de vesentlige avsetninger beskrevet overfor, ble det for 2013 avsatt mindre beløp til bl.a, folkehelsearbeid, legeavtaler, den kulturelle skolesekken og prosjektmidler til undervisning. 31 Side39

Malvik kommune Regnskap 2013 Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundne investeringsfond - kap. 253 2013 2012 Beholdning pr.01.01 25 197 122,90 9 171 705,36 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet 13 708 275,37 15 431 434,46 Avsetning til ubundne investeringsfond 7 709 577,00 31 456 852,00 Beholdning pr. 31.12 19 198 424,53 25 197 122,90 UB 31.12 viser saldoen på ubundet investeringsfond også kalt kapitalfond. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til investeringsformål. Vesentlige avsetninger til ubundet investeringsfond(1000 kr) Formål Beløp Vedtak sak/dato Salg av tomter 7 570 Budsjett 2013 Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundne investeringsfond - kap. 255 2013 2012 Beholdning pr.01.01 19 621 808,56 17 839 796,61 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet 10 447 884,41 12 552 095,66 Avsetning til bundne investeringsfond 6 596 232,95 14 334 107,61 Beholdning pr. 31.12 15 770 157,10 19 621 808,56 UB 31.12 viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret. Vesentlige avsetninger til bundet investeringsfond (1000 kr) Formål Beløp Vedtak sak/dato Avs.nedbet.START-lån 6 231 32 Side40

Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 7 Kapitalkonto DEBET KREDIT 1.1 2013 Saldo (kapital) 183 955 059,24 Debe tposte r i å re t: Kre ditposte r i å re t: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 10 998 824,00 maskiner og transportmidler 132 400 421,00 Avskrivning: Eiendom,anlegg, Oppskrivning fast eiendom/anlegg 3 550 000,00 utstyr, maskiner og transportmidler 34 236 103,00 Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Salg aksjer/andeler 2 287 000,00 Kjøp av aksjer/andeler 3 085 000,00 Nedskrivning aksjer/andeler 0,00 Oppskrivning av aksjer/andeler 0,00 Avdrag på utlån - sosiale utlån 48 261,00 Utlån - sosiale utlån 12 014,00 Avdrag på utlån - andre utlån 7 605 292,54 Utlån - andre utlån 98 123 122,45 Avskrivning på utlån - sosiale utlån 79 238,25 Avdrag på eksterne lån 41 333 251,00 Avskrivning på utlån - andre utlån 0,00 Bruk av lånemidler 173 998 730,62 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP 1 427 382,00 Endring pensjonsforpliktelser (økning) 87 945 263,00 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler KLP 59 026 926,00 Endring pensjonsmidler andre selskap Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kurstap utenlandslån Urealisert kursgevinst utenl.lån Innfridd minimumsavdrag 2007-2011 9 188 342,00 Balanse (kapital) 214 902 895,28 532 101 607,69 532 101 517,69 Diff. kr.90,- er ikke identifisert 33 Side41

Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 8 Interkommunale samarbeid Regnskap for interkommunale samarbeid etter kommuneloven 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskap for slike samarbeid jfr.regnskapsforskriften 12 nr.3 og utgjør følgende beløp: Interkommunalt tiltak jf KL 27 Skatteoppkreveren Overført fra: Malvik kommune (kontorkommune) * Selbu kommune Tydal kommune 1 444 582 605 248 311 520 Frosta kommune 474 924 Stjørdal kommune 2 306 235 Resultat av overføringer 5 142 509 Samarbeidets egne inntekter ** -5 390 808 Samarbeidets totale driftsutgifter 5 378 936 Resultat av virksomheten -11 872 Interkommunalt tiltak jf KL 27 Arbeidsgiverkontroll Overført fra: Malvik kommune (kontorkommune) * 470 000 Melhus kommune 610 000 Orkdal kommune 466 000 Skaun kommune 238 500 Midtre Gauldal kommune 328 000 Selbu kommune 184 000 Meråker kommune 128 500 Oppdal kommune 366 000 Rennebu kommune 131 000 Stjørdal kommune 970 000 Frosta kommune 122 000 Meldal kommune 163 000 Agdenes kommune 78 000 Tydal kommune 67 500 Hemne kommune 218 000 Resultat av overføringer 4 540 500 Samarbeidets egne inntekter ** -4 839 227 Samarbeidets totale driftsutgifter 4 839 227 Resultat av virksomheten 0 **avregn.avsetning kr.503.393 til 2014 34 Side42

Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 9 Salg av finansielle anleggsmidler Det er ikke gjort salg av finansielle anleggsmidler i 2013. NOTE nr. 10 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. 35 Side43

Malvik kommune Regnskap 2013 Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar 2003. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. 36 Side44

Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 11 Organisering av kommunen Dagens modell er en 2-nivå modell med rådmannsfunksjonen og virksomheter/tjenesteenheter. Rådmannsfunksjonen består av rådmannen, økonomisjef, organisasjonssjef og 2 kommunalsjefer, Støttefunksjonene og staben er organisert slik at de rapporterer til rådmannens strategiske lederteam. Støttefunksjonene er tilgjengelige for virksomhetene/tjenesteenhetene (intern service) i tillegg til å betjene innbyggerne (ekstern service). Kommunestyret Formannskapet Utvalg for: oppvekst og kultur, Helse og velferd, Areal- og samfunnsplanlegging, Kontrollutvalg, Administrasjonsutvalg, Arbeidsmiljøutvalg, Trafikksikkerhetsutvalg Rådmann/Rådmannens strategiske lederteam Kommuneoverlege Virksomheter - Barnehager - Saksvik skole - Vikhammer skole med avdeling Vikhammeråsen grendaskole - Sveberg skole - Hommelvik skole - Vikhammer ungdomsskole - Hommelvik ungdomsskole - Hjemmesykepleie - Helse og aktivitet - Psykisk helsetjeneste og rus - Boveiledningstjenesten - Malvik sykehjem - FDV Kommunalteknikk - Areal og samfunnsplanlegging - NAV - Barne- og Familietjenesten - Kultur - Eiendomsservice Rådmannens fagstab Støtte - IT - Service - Økonomi - Personal - Arkiv Koordinerende enhet Malvik kommune er vertskommune for: - Skatt Værnesregionen - Arbeidsgiverkontroll Trøndelag Deltagelse i interkommunale selskap Innherred Renovasjon er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av kommunene: Selbu, Malvik, Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy og Leksvik. Innherred Renovasjon IKS er morselskapet i konsernet, og forvalter eierkommunenes ansvar vedrørende husholdningsrenovasjon og forbrukeravfall. I dette ligger et ansvar for å gi innbyggerne i kommunene en best mulig renovasjonsordning. 37 Side45

Malvik kommune Regnskap 2013 Innherred Renovasjon IKS har 2 heleide datterselskap. Retura IR AS leverer avfallsløsninger for næringslivet, containerutleie og tømming av septiktanker. Bruktbo Renovasjonsservice AS driver med omsetning av brukte materialer og gjenstander. IKA Trøndelag oppbevarer arkivmateriale fra Nord- og Sør-Trøndelag fra slutten av 1700-tallet og fram til ca. 1975/80. IKA Trøndelag ble opprettet som eget organ i 1987. Institusjonens nåværende navn, IKA Trøndelag, ble først tatt i bruk i 2000 da institusjonen ble et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999. IKA Trøndelag drives på grunnlag av selskapsavtale vedtatt av medlemskommunene. Virksomheten er et eget rettssubjekt og arbeidsgiveransvaret ligger hos styret. Avtalen omhandler formål og ansvarsområde, finansiering, styrende organer, administrasjon m.m. Revisjon Midt-Norge IKS er en selvstendig revisjonsenhet organisert som et interkommunalt selskap. Deltakerne i selskapet er kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Orkanger. Deres hovedvirkeområde er kommunene, men har et betydelig antall andre selskaper. Dette gjelder i hovedsak virksomheter som kommunene er engasjert i gjennom eierskap eller interkommunalt samarbeid. Kommunal revisjon omfatter revisjon av kommuner og fylkeskommuner. Det er en egen revisjonsordning for lokalforvaltningen hjemlet i kommunelovens 78. Her framkommer det at: Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. Selve revisjonens oppgaver er regulert i egen forskrift om revisjon utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet 1.7.2004. Dette tilsier at alle kommunale regnskaper innbefattet kommunale foretak, institusjoner, legater og overformynderi er undergitt revisjon. Kommunal revisjon kan være konsernrevisor for kommunens regnskaper. Foruten kommuneregnskapet er en pålagt å revidere kommunale institusjoner organisert etter kommuneloven 11 - kommunale foretak etter kommunelovens kap. 11 - kommunens overformynderi - pasient- og beboerregnskaper kommunale institusjoner - regnskap med tilskudd fra spillemidler. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Deltakerkommunene er: Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Trondheim. Dette er et forpliktende samarbeid om sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS er den lokale faginstans for brannvern i Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu kommune. De har som primæroppgave å sikre lokalsamfunnet, kommunene, mot ulykker og skader forårsaket av brann og akutt forurensning. De er også forpliktet til å utnytte de ressurser som kommunene investerer i beredskap og forebyggende tiltak på en tilfredsstillende måte. I tillegg til å være en bedskapsorganisasjon utfører Trøndelag brann- og redningstjeneste viktige oppgaver i forbindelse med tilsyn og kontroll. Etaten driver også med opplærings- og informasjonsvirksomhet. 38 Side46

Malvik kommune Regnskap 2013 Interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet - Trondheimsregionen Interkommunal legevakt: vertskommuneavtale mellom kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus og Midtre Gauldal kommune. Smittevern og miljørettet helsevern: samarbeidsavtale med Miljøenheten i Trondheim kommune. Logopedisk bistand til personer over 18 år: samarbeidsavtale med Logopedisk senter i Trondheim kommune Interkommunal voksenopplæring: samarbeidsavtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik Barnevernsvakt: Vertskommuneavtale med Trondheim kommune (flere kommuner deltar) Krisesenter: Avtale mellom Trondheim(vertskommune), Klæbu, Melhus og Malvik. Kriseteam: Avtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik. Trondheim er vertskommune. Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag: Fra 01.01. 2010 er Malvik kommune vertskommune for Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag for kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Meråker, Orkdal, Selbu, Skaun, Rennebu, Oppdal, Stjørdal, Tydal, Meldal, Agdenes, Hemne og Frosta. Se også note 8. Det Digitale Trøndelag: er et samarbeid om E-tjenester fra offentlig forvaltning i Trøndelag. Malvik er deltaker sammen med kommunene Trondheim, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Steinkjer, samt fylkeskommunene og fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag. Interkommunalt samarbeid i Værnesregionen: Lønn og regnskap: felles tjenestesenter for regnskap. Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu og Tydal. Stjørdal er vertskommune. Skatt: Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal og Frosta. Malvik er vertskommune. Innkjøp: Felles innkjøpsfunksjon mellom Malvik, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta Andre samarbeidsområder: Folkehelse: 39 Side47

Malvik kommune Regnskap 2013 Intensjonsavtale NTNU: Senter for helsefremmende forskning: LEV VEL helsefremmende indikatorer i kommunene Betania Malvik: Samarbeid om rehabiliteringsplasser (døgn og dagplasser) Jøssåsen Landsby: Samarbeid om dagtilbud / tilrettelagt arbeidstilbud, samt inngått tjenesteavtale og husleieavtale knyttet til 3 omsorgsboliger. Fretex: Samarbeidsavtale om lokalt Hjelpemiddellager (korttidsleie og varemottak fra Hjelpemiddelsentralen i Sør Trøndelag) Overgrepsmottak: samarbeidsavtale mellom St.Olavs Hospital og alle kommunene i Sør-Trøndelag. Konfliktrådet: Oppfølgingsteam for unge lovbrytere (Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik) Adferdssenteret: Samarbeidsavtale Kompetansesenter for rus Midt- Norge: Ungdata Samarbeid med Sør Trøndelag Fylkeskommune: Intensjons - og samarbeidsavtale: utvikle kunnskapsbasert folkehelsearbeid Ungdommens kulturmønstring (UKM) Den kulturelle skolesekken Ungdomsrådet Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD): Rådgivning og informasjon SLT Nearegionen: Felles regionkonsulent skole og barnehage med Klæbu, Selbu og Tydal Prosjekter Helse- og velferdsvakta: Politisk vedtatt prosjekt der Malvik kommune deltar sammen med Trondheim, Klæbu og Melhus. Interkommunalt prosjekt velferdsteknologi: 2 årig prosjekt mellom Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal og Malvik. I tett samarbeid med Trondheim. Prosjektet avsluttet i 2013. Viser til Kst. Sak 24/14 Psykiatrisk ambulant rehabiliteringsteam(part): Samarbeid mellom Divisjon Psykisk helse og Malvik(PART). Prosjektet ble evaluert og avsluttet i 2013. Viser til Kst sak 22/14. 40 Side48

Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 12 Vesentlige poster Det er ingen vesentlige poster utover de som er beskrevet i note 13 Vesentlige transaksjoner. NOTE nr. 13 Vesentlige transaksjoner TrønderEnergi AS vedtok på sin generalforsamling i april i år å foreta en konvertering av deler av selskapets egenkapital til fondsobligasjoner. Egenkapitalen i TrønderEnergi nedsettes og det utstedes i stedet ansvarlig lånekapital med 99 års varighet («evigvarende»). Konverteringen av egenkapital til fondsobligasjoner skjer ved nedsettelse av overkursfond, som ansees som en tilbakebetaling av innskutt kapital som føres i investeringsregnskapet. Følgende beløp er ført som transaksjoner: Tekst Beløp (i 1000 kr) Utlån (investering) 24 000 Utdeling av overkursfond (inv.) 24 610 Renteinntekt (drift) 610 41 Side49

Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 14 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i h.h. til regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddel gruppe Avskrivn. plan Eiendeler Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 10 år: 20 år: 40 år: 50 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende VARIGE DRIFTSMIDLER GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 GRUPPE 4 GRUPPE 5 Edb-utstyr, Anleggsmaskiner, Brannbiler,p-plasser Boliger,skoler, Forr.bygg, (Beløp i 1000 kr) kontormaskiner inventar og utstyr, tekn.anlegg (VAR) idrettshall kulturbygg, transpm. og ledningsnett sykehjem o l Anskaffelseskost pr. 1.1. 23 118 56 295 69 745 887 574 93 624 Tilgang i året 1 948 949 623 76 838 0 Avgang i året 0 0 0 0 0 Anskaffelseskost pr 31.12. 25 066 57 244 70 368 964 412 93 624 Akkumulerte ordinære avskrivinger pr 1.1. 18 141 31 404 44 411 234 162 6 445 Årets ordinære avskrivinger 1 886 3 935 2 851 22 947 2 616 Akkumulerte ordinære avskrivinger pr 31.12. 20 027 35 339 47 262 257 109 9 061 Bokført verdi 5 039 21 905 23 106 707 303 84 563 Avskrivingssatser 20 % 10 % 5 % 2,50 % 2 % I denne oversikten er alle lagerbygg (konto 2280031) ført i gruppe 4, selv om enkelte av dem, som plasthall I og II har avskrivninger som i gruppe 3. Det er gjort salg av boligen Asplundvn.17 i 2013. Salgssummen er ført i investeringsregnskap, mens «gevinsten» ved salg av anleggsmidler er bare bokført i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter gjennom en oppskrivning av anleggsmidlet mot kapitalkontoen. 42 Side50

NOTE nr. 15 Investeringsoversikt Malvik kommune Regnskap 2013 På løpt Objekt Investeringsobjekt Ansvar Tjeneste Kostnadsrammer Regnskap Herav Budsjett eks.moms Opprinne Jus tert 2 013 moms 2 013 Utgifter 100 Hjelpepros jekt 110,18 1200,1000,2020 249 50 200 1104 Øya fridretts a nlegg 400 3810 5 693 1 139 1108 Prosjekt Nye Folketshus 676 3860 12 000 13 843 2 693 12 000 1111 Kva litets s ys tem 110,175 1201,2020 500 221 44 500 1112 Pros jekt Sa ndfjæra ba rneha ge 676 2210 2 125 384 1113 Oppa rbeids ing pa rkerings pla s 110 3250 369 74 1115 Inventar og uts tyr Hommelvik/M200,215 2010 327 65 1139 Sa lg komm eiendommer 195 2650 127 1158 Malvik sykehjem 676 2610 53 068 34 866 6 815 53 068 1164 Fors tudie Svebergma rka ba rne 198,676,6 2210,2 2 020 370 1 000 1166 Uteområ de Sa ks vik s kole 300,198 2220,2 1 623 325 2 000 1169 Tilstandanalyse Saksvik skole 198 2220 52 10 1193 Pa viljonger Hommelvik s kole 110,198,3 2220,2 441 88 1196 Va nns ka de Svebergha llen 676 2220,38 259 52 1197 Tomtea rbeid Sa ks vik Øwre 676 2650 338 92 1198 Forprosjekt/prosjekt-omsorgsbolig 676 **** 41 700 10 397 2 001 41 700 1202 Hommelvik ba rnes kole NY 2003 676 2220 48 1211 Skis s epros jekt Sveberg s kole o 676 2220,2020 110 000 161 33 4740 Hommelvik sjøside 6 050 7 444 1 216 6 050 4742 Hommelvik Sjøs iden 634 3150 10 000 5802 Da tauts tyr 180 1200 1 000 5815 IT-uts tyr 180 1200;2020 1 478 295 2 500 5819 Andeler /inns kudd boretts la g 500 2650 3 085 4022 Tra fikks ikkerh.tiltak 610 3340 500 Sum investering Rådmann (felles og tidl MEKF) 85 166 15 746 120 518 1175-79 Bra nns ikringtiltak 198 **** 1 500 10 009 1002 Inves tering lekea ppa ra ter og u 198 2210,22 622 108 700 1060 Saksvik barnehage 198 2210 39 8 1061 Sa ks vik ba rneha ge-inv.2013 198 2010,2210,2220 2 130 425 1 000 1110 Bygnings mes s ige a vvik/på legg 198 1300-3860 2 518 499 1 800 1230 Vikha mmerå s en gr.s kole 198 2220 10 1251 Hommelvik ungdoms s kole - pla 198 2220 944 160 1 000 1261 Vikha mmer ungdoms s kole - in 198 2220 304 61 1 000 1605 Svømeba s s eng Vikha mmer s ko 198 2220,39 2 989 598 1 500 Sum FDV-Eiendom 9 556 1 859 7 000 4005 Vega nlegg, div. i tilk. Til V-a nle 634 3330 500 4701 Komplekt indus triområ de 634 3250 200 473 Svebergma rka utbygging 634 3150 46 200 15 431 2 978 19 000 4741 Svebergma rka 2 etappe-del2, S 634 3150 10 431 1 946 4743 Homm.s jøs ide - ny bru over Hom 634 3150 2 408 475 Sum investering teknisk Plan og utvikling 28 270 5 399 19 700 4021 Ga telys komm.veger (214 610 3320 404 81 4024,9 As fa ltering/rea s fa ltering 610 3320 869 174 500 4512 VA-a nlegg Hes trøa 634 3320 557 110 5801 Uts tyr og inventar 610 3320,3450,3530 1 300 4810 Inkl biler kom.tekn.avd 610 3320 95 4811 Inkl biler kom.tekn.avd 610 3350 145 29 Sum inves tering teknis k (FDV) 2 070 394 1 800 Distribusjon av vann (3450) 634 3450 9 707 17 900 Dis tribus jon a v va nn (3450) 610 3450 50 300 Avløps rens ing 634 3500 254 20 000 Avløpsnett, innsamling av avløp (3530) 634 3530 10 357 14 100 Avløpsnett, innsamling av avløp (3530) 610 3530 50 1 000 Sum invis tering teknis k (VAR) 20 418 0 53 300 Sum investeringer 145 480 23 398 202 318 5200 Hommelvik kirke 116 116 Totalt 145 596 23 398 202 434 NOTE 16 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Malvik kommune har ikke finansielle omløpsmidler. 43 Side51

NOTE 17 Obligasjoner Malvik kommune Regnskap 2013 Malvik kommune tegnet i 2013 obligasjoner i Trønderenergi. (se også note 13) Balanseverdi Markedsverdi (VPS) Utløpsdato (anskaff.kost) TrønderEnergi AS 24 000 000 23 760 000 99 år («evig») Obligasjonene er klassifisert som anleggsmiddel og justeres ikke for årlige endringer i verdi. NOTE nr. 18 Langsiktig gjeld Gjeldsportefølje 31/12-2013 IB 2013 Bevegelse UB 2013 Rente Kommentar 2451921 KOMMUNALBANKEN 20090648 (KIR -1 521 040 89 480-1 431 560 2,25 2451922 KOMMUNALBANKEN 20090741-37 530 000 1 390 000-36 140 000 2,25 2451923 KOMMUNALBANKEN - 20080451-57 953 720 7 244 220-50 709 500 3,68 Fast 2451924 KOMMUNALBANKEN - 20090272-29 291 310 1 105 340-28 185 970 2,25 2451925 KOMMUNALBANKEN - 20100210-105 769 220 2 820 520-102 948 700 2,25 2451926 KOMMUNALBANKEN - 20100411-36 773 320 1 313 340-35 459 980 2,25 2451927 KOMMUNALBANKEN - 20110561-39 700 000 - -39 700 000 2,15 2451928 KOMMUNALBANKEN - 20120361-52 237 500 1 741 260-50 496 240 3,26 Fast 2451929 KOMMUNALBANKEN - 20120362 - -51 366 870-51 366 870 2,25 2451930 KOMMUNALBANKEN - 20130064 - -57 194 020-57 194 020 2,25 2451943 KOMMUNALBANKEN - 20130065 - -104 477 500-104 477 500 2,25 2452030 NORDEA BANK NORGE ASA -24 700 000 - -24 700 000 2,25 Sertifikat 2452031 NORDEA KONTRAKT 504453/505253-30 000 000 - -30 000 000 2,25 Sertifikat 2452032 NORDEA BANK - ISIN 0010686645 - -80 000 000-80 000 000 1,75 Sertifikat 2453109 KLP KOMMUNEKREDITT AS - 7651-8 123 155 8 123 155-2453110 KLP - 8317.51.66893 (8955) -20 000 000 1 000 000-19 000 000 4,99 Fast 2453111 KLP - 8317.50.39824 (8989) -40 000 000 40 000 000 - Refinansiert 2453112 KLP KOMMUNEKREDITT AS - 9508-5 625 000 5 625 000 - Refinansiert 2453114 KLP KOMMUNEKREDITT AS - 10541-16 201 665 16 201 665 - Refinansiert 2453116 KLP KOMMUNEKREDITT AS - 11087-26 250 000 26 250 000 - Refinansiert 2454102 KLP - LÅN 030 412611-54 640 000 3 415 000-51 225 000 2,25 2461914 Husbanken 14 628065 6-13 999 990 1 400 000-12 599 990 4,96 Fast 2461915 HUSBANKEN 14 629035 8-10 666 662 1 333 334-9 333 328 2,82 Fast 2461916 HUSBANKEN 14629897 1-7 799 994 866 666-6 933 328 2,82 Fast 2461917 HUSBANKEN 14630777 2-7 908 216 790 822-7 117 394 2,82 Fast 2461918 Husbanken 14631405 1-12 785 368 - -12 785 368 3,12 Fast 2461919 HUSBANKEN 14631405 9-13 567 003 680 903-12 886 100 3,12 Fast 2461920 HUSBANKEN 14632018 9-31 576 901 1 023 160-30 553 741 3,23 Fast 2461921 HUSBANKEN 14 632696 2-37 318 326 1 179 799-36 138 527 2,92 Fast 2461922 HUSBANKEN 14633328-47 945 939 1 570 736-46 375 203 2,20 2461923 HUSBANKEN 14633893-54 540 066 1 706 499-52 833 567 2,25 2461924 HUSBANKEN 14633427-5 000 000 77 084-4 922 916 2,25 2461925 HUSBANKEN 14634545 9 - -60 191 930-60 191 930 2,25 Renteswap SMN -55 000 000-55 000 000 4,44 Renteswap Nordea 4 stk -130 950 000-240 000 000 3,39 Andel fastrente (inkl startlån) -543 553 516 51 % T O T A L T A L L E L Å N -829 424 395-226 282 337-1 055 706 732 3,02 44 Side52

Malvik kommune Regnskap 2013 Av den totale lånegjelden utgjorde STARTLÅN kr. 256.687.352,- Avdrag Budsjett Regnskapsår Betalt avdrag Malvik kommune 26 022 000 25 419 409 Beregnet minste lovlige avdrag 25 029 585 Differanse 389 824 Malvik kommune betaler til sammen kr.0,4 mill,- mer enn Kommuneslovens 50 nr.7 krav til minste avdrag. Minste lovlig avdrag er beregnet ut ved formelen årets avskrivninger * sum gjeld (-videreutlån) /sum anleggsmidler (-tomteområder). NOTE nr. 19 Egenkapital Ny regnskapsforskrift 7,7.ledd sier at likviditetsreserven skal avvikles over en 2-årsperiode (2008-2009). Malvik kommune avviklet den i 2009. Saldo pr. 01.01.08 viste en samlet negativ likviditetsreserve. Denne saldoen oppstod ved endring av regnskapsprinsipper. Forskriften erstatter likviditetsreversen med at det opprettes egne konti for endringer i regnskapsprinsipper som påvirker arbeidskapitalen (AK). Følgende prinsippendringer ble i 2008 overført fra likviditetsreserven til endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK: Prinsippendring er som påvirker driftsregnskapet: Beløp Ressurskrevende tjenestemottakere (2008) 4 563 000 Påløpte renter (2000) - 6 198 952 Momskompensasjon (1999) 2 800 491 Saldo 2.581.001 1 164 539 Prinsippendringer som påvirker investeringsregnskapet: Feriepenger (1992) -7 898 275 Saldo 2.580.001-7 898 275 Spesifikasjon over regnskapsmessig merforbruk (underskudd) drift Regnskapsmessig merforbruk Budsjett Regnskapsåret Tidligere år Tidligere opparbeidet udekket 0 Årets avsetning til inndekking Nytt merforbruk i regnskapsåret 12 391 694,37 Totalt merforbruk til inndekking 12 391 694,37 Resterende antall år for inndekking 2 år 45 Side53

NOTE nr. 20 Vesentlige forpliktelser Malvik kommune Regnskap 2013 Kommunen skal opplyse om vesentlige forpliktelser som for eksempel leasingavtaler, langsiktige leieavtaler og vesentlige driftsavtaler med private knyttet til drift av kommunale tjenester. Dette er driftsutgifter kommunen gjennom avtalene er bundet til å betale i fremtiden. Kunnskap om dette er viktig for å kunne vurdere kommunens evne til å påta seg nye utgifter og kommunens evne til å oppfylle løpende avtaler. Type avtale Årlig driftsutgift Avtalen utløper Leasingavt. bil Lunden Østre. 56 037 31.01.2014 Leasingavt. biler hjemmetj.m.m. 906 220 01.05.2011 01.02.2014 Leasingavt. renholdsbiler 85 509 01.04.2012 20.02.2014 Leasingavt. vaktmesterbiler 446 836 Leasingavt. bil IKT og rådhusplassen 62 370 24.06.2013 Leiekontrakt Motrøtunet BL 2 499 882 År 2033 Leiekontrakt Vikhammer Vestre BL 1 089 469 År 2034 Leiekontrakt Lunden Østre Selbuvn.1 Leiekontrakt Lunden Østre Selbuvn.3 139 500 30.06.2014 18 600 31.12.2013 Leiekontrakt Grønberg gård 1 800 31.03.2013 Leie Trondos-bygget (NAV og kommune) Leie biblioteklokaler Sør-Tr.lag Fylkeskommune 747 193 01.09.2020 701 295 31.07.2017 I tillegg til disse avtalene vil det være mindre avtaler, samt leasingavtaler på kopimaskiner. 46 Side54

NOTE nr. 21 Selvkost Malvik kommune Regnskap 2013 2013 Etterkalkyle selvkost Vann Avløp Slamtømming Feiing Totalt Gebyrinntekter 19 647 021 15 631 418 1 249 859 1 096 563 37 624 861 Øvrige driftsinntekter 158 984 65 222 416 18 140 242 762 Driftsinntekter 19 806 005 15 696 640 1 250 275 1 114 703 37 867 623 Direkte driftsutgifter 14 188 806 8 521 351 1 090 155 1 210 637 25 010 949 Avskrivningskostnad 4 339 634 2 879 194 0 0 7 218 827 Kalkulatorisk rente (2,63 %) 2 654 793 2 048 387 0 0 4 703 180 Indirekte netto driftsutgifter 470 175 444 553 14 823 19 400 948 951 Indirekte avskrivningskostnad 0 0 0 0 0 Indirekte kalkulatorisk rente (2,63 %) 0 0 0 0 0 Sjablongmessig indir. kap.kostnad (5 % av ind.dr.kostn.) 0 0 0 0 0 Driftskostnader 21 653 407 13 893 485 1 104 978 1 230 037 37 881 907 +/- Korrigering av tidligere års feil i kalkyle 0 0 0 0 0 +/- Bruk av/avsetning til etterdriftsfond 0 0 0 0 0 +/- Gevinst/tap ved salg/utrangering av anleggsmiddel 0 0 0 0 0 +/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,63 %) -77 169-164 477 7 595-2 900-236 951 + Tilskudd/subsidiering 0 0 0 0 0 Resultat -1 924 571 1 638 678 152 892-118 233-251 235 Kostnadsdekning i % 91,5 % 113,0 % 113,1 % 90,6 % 100,0 % Selvkostfond/fremførbart underskudd 01.01-1 971 881-7 073 230 212 330-51 137-8 883 918 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond -1 924 571 1 638 678 152 892-118 233-251 234 +/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (2,63 %) 0 0 0 0 0 Selvkostfond/fremførbart underskudd 31.12-3 896 452-5 434 553 365 222-169 371-9 135 154 Gebyrgrunnlag 21 494 423 13 828 263 1 104 562 1 211 897 37 639 145 Gebyrinntekter 19 647 021 15 631 418 1 249 859 1 096 563 37 624 861 Finansiell dekningsgrad i % (gebyrinntekter/gebyrgrunnlag) 91,4 % 113,0 % 113,2 % 90,5 % 100,0 % Regnskapsføringsforslag balanse Vann Avløp Slamtømming Feiing Totalt +/- 2.51xxxx Selvkostfond 0 0 152 892 0 152 892 +/- 2.92xxxx Memoriakonto selvkostfond 1 924 571-1 638 678 0 118 233 404 127 Regnskapsføringsforslag driftsregnskap Vann Avløp Slamtømming Feiing Totalt 1540 Avsetninger til disposisjonsfond 0 1 638 678 0 0 1 638 678 1550 Avsetninger til bundne fond 0 0 152 892 0 152 892 1950 Bruk av bundne fond 0 0 0 0 0 1980 Regnskapsmessig merforbruk -1 924 571 0 0-118 233-2 042 804 Kommentar. Oversiktene er hentet fra den nye programvaren Momentum. Underskudd og overskudd på selvkostområdene reguleres normalt mot selvkostfondene i regnskapet. Dersom saldo på fond i denne oversikten er negativ, innebærer det et akkumulert underskudd for tjenesten. Negativt fond er ikke tillatt i regnskapet. De negative saldoene framkommer også på nyopprettede memoriakonto i regnskapet. Dersom det igjen blir overskudd, trenger man ikke å avsette overskuddet til fond før saldoen i dette regnskapet er positivt igjen! Jfr. skriv 06.05.2008 fra KRD. (ref. 08/1924-1 BED) (Underskudd kan også tillegges renter) Renteberegning skjer til samme %-sats som selvkost. Renteberegningen skjer automatisk i det nye programmet og framkommer ikke særskilt. Fond for renovasjon føres hos Innherred Renovasjon IKS. 47 Side55

Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 22 Årsverk, ytelser til ledende personer og revisor Tekst 2013 2012 2011 Antall årsverk 768 779 757 Antall ansatte 946 977 952 Antall kvinner 726 771 743 % andel kvinner 77% 79% 78% Antall menn 220 206 209 % andel menn 23% 21% 22% Antall kvinner høyere stillinger 35 35 36 % andel kvinner i høyere stillinger 66% 73% 72% Antall menn i høyere stillinger 18 13 14 % andel menn i høyere stillinger 34% 27% 28% Det er tatt utgangspunkt i faste, midlertidige, vikarer og ansatte med permisjon i denne oversikten. Med høyere stilling menes rådmannens strategiske lederteam, virksomhetsledere og avd.ledere/fagledere. Tekst Regnskapsåret Forrige år Lønn og annen godtgjørelse til adm. sjef 1 076 654,- 1 017 305,- Lønn og annen godtgjørelse til ordfører 828 957,- 810 726,- Alternative tilleggsopplysninger: Administrasjonssjefen har åremålsstilling. Åremålstillegget (1/6 av grunnlønn) utgjør til sammen kr 147.921,-. Åremålet utløper den 24.06.2019. Tekst Regnskapsåret Forrige år Honorar for regnskapsrevisjon 1 005 000,- 960 000,- Honorar for rådgivning 299 000,- 293 000,- Rådgivningsfunksjonen er honoraret til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS (KonSek). 48 Side56

Malvik kommune Regnskap 2013 NOTE nr. 23 Betingede forpliktelser og hendelser etter balansedagen Det er ingen hendelser av betydning etter balansedagen. NOTE nr. 24 Samlet gjeldsforpliktelse Malvik kommune har ikke gjeld utover det som er regnskapsført i kommunen eller gitt av opplysninger i garantioversikten. Se notene 3 og 18. NOTE nr. 25 Tap på utlån Det har ikke vært tap på utlån i 2013. 49 Side57

ÅRSRAPPORT 2013 Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt ÅPEN - SAMHANDLENDE - NYSKAPENDE Side58

Årsrapport 2013 Rådmannens forord Malvik kommune er i stadig vekst. Som en konsekvens av dette har det vært nødvendig å investere i bygg og anlegg. Dette sammen med økt etterspørsel etter tjenester, har gjort at 2013 har vært meget utfordrende tjenestemessig og økonomisk. Kommunens virksomhet skal preges av kvalitet i tjenestetilbudet og trygghet for innbyggerne. Kommunestyret fastsetter gjennom årlig rullering av økonomiplan hvilke tiltak som skal prioriteres. I denne sammenheng kan nevnes; - Oppstart bygging av nytt sykehjem og omsorgsboliger - Oppstart bygging av nytt kulturhus - Ferdigstillelse av «nytt» friidrettsanlegg i Hommelvik - Arbeid med nærmiljøanlegg Saksvik - Påstartet planleggingen av ny barnehage i Hommelvik - Bidrag til gjenreising av ABRAhallen - Videreutvikling av Sveberg byggefelt - Videre utbygging på Hommelvik Sjøside Arbeidet med områderegulering av Hommelvik sentrum (sentrumsplan) ble påstartet. Formålet med denne er å legge til rette for sentrumsutvikling med næring, boliger og tjenesteyting samt god utnytting av arealene. Planen som forventes vedtatt 2014 skal sikre at stedets identitet ivaretas samt å legge til rette for en bærekraftig utnytting av området. Dette både miljømessig, økonomisk og sosialt. Som årsrapporten viser har 20013 vært et aktivt år. Kommuneplanens samfunnsdel har vedtatt 12 overordnede mål med veivalg for perioden 2010 2021. Årsrapporten viser stor aktivitet innen alle målområdene. Av interkommunalt samarbeid kan nevnes; - Påstartet arbeidet med rullering av InterKommunalArealPlan (IKAP) for Trondheimsregionen - Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er etablert i samarbeid med Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim - Pilotkommune i utprøving av kjernejournal i samarbeid med Klæbu, Melhus og Trondheim - Samarbeidsprosjekt med Klæbu og Trondheim om skanning og innsyn i byggesaksarkivet. Arbeidet forventes avsluttet til sommeren 2014 Det arbeides fortløpende med å utvikle vår hjemmeside. Mange innbyggere henvender seg med spørsmål og informasjon til kommunen via Facebook og E-dialog. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) vurderer årlig kvaliteten på offentlige nettsider. Vurderingen baserer seg på et kriteriesett innen tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Nettsidene får tildelt fra 1 til 6 stjerner. Malvik kommune har oppnådd 5 stjerner i de to siste kåringene som er gjennomført (2011 og 2013). Vår konkurranse- og utviklingsevne er i stor grad avhengig av at vi klarer å oppnå en sammenheng mellom strategiske mål og tilgjengelige ressurser. Det er viktig og nødvendig at dette følges opp politisk og administrativt. Driftsresultatet for 2013 viser at dette har kommunen ikke klart for 2013. For 2013 hadde kommunen vesentlig større utgifter enn inntekter. Mye av årsaken skyldes store investeringer i bygg og anlegg over år samtidig som presset på kommunale tjenester økes. Gjennom sammenligninger med andre kommuner (KOSTRA) ser vi at kommunen fortsatt drives kostnadseffektivt. For å gjenvinne økonomisk kontroll ble det i budsjettbehandlingen for 2014 vedtatt effektiviserings- kutttiltak innen alle ansvarsområder på til sammen 16.5 mill. I tillegg er det vedtatt innføring av eiendomsskatt Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 2 Side59

Årsrapport 2013 fra og med 2014 for finansiering av pågående og nye byggeprosjekt. Det blir viktig i årene som kommer å ha et aktivitetsnivå som ikke fører til underskudd i våre budsjetter. Vår viktigste oppgave er å gi gode tjenester til innbyggere og brukere. Vårt omdømme skal være slik at det er attraktivt å bo, arbeide og etablere seg i Malvik. Utfordringen fremover er å skaffe balanse mellom inntekter og utgifter samtidig som det må fokuseres på våre medarbeidere og deres tjenesteyting til kommunens innbyggere. Dette skal vi gjøre gjennom våre verdier; åpen, nyskapende og samhandlende. Med utgangspunkt i kommunens framtidsbilde; Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt vil jeg benytte anledningen til å takke ansatte og politikere for et meget godt samarbeid og innsats i 2013. Jeg vil også rette en takk til alle våre samarbeidspartnere. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 3 Side60

Årsrapport 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Rådmannens forord... 2 1. Sammendrag / viktige hendelser... 6 2. Økonomi... 7 2.1. Driftsbudsjett/-regnskap... 7 2.2. Investeringsbudsjett/-regnskap... 12 2.3. Balanse. Soliditet og likviditet; utvikling fond og gjeld.... 13 2.4. Totalt; hva koster kommunens tjenester?... 15 2.4.1. Administrasjon og styring... 16 2.4.2. Barnehager... 16 2.4.3. Skoler... 18 2.4.5. Kultur... 19 2.4.6. Helse og velferd... 20 2.4.6. Tekniske områder... 21 2.5. Budsjettavvik per virksomhet/område... 23 3. Måloppnåelse: Kommuneplanens handlingsdel 2013-2016... 25 1. Vi er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging... 25 2. Vi opplever muligheter for samhandling og utvikling... 25 3. Vi skal kunne velge å leve sunt... 25 4. Vi har boliger, boformer og bomiljø som bidrar til god livskvalitet... 26 5. De gode kvalitetene i Hommelvik, på Sveberg og på Vikhammer er... 26 6. Vi har gode betingelser for livslang læring... 26 7. Vi har et variert og aktivt kulturliv... 26 8. Vi er kjent for god miljøkvalitet... 27 9. Vi ivaretar naturens mangfold... 27 10. Vi er en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser... 27 11. Malvik kommune er en pådriver i regionalt utviklingsarbeid... 27 12. Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon... 28 4. Tjenester; kort statusbeskrivelse... 28 4.1. Folkehelse: «SommerMalvik» kåret til beste Folkehelsetiltak!... 28 4.2. Økt behov for barnehageplasser... 28 4.3. Fortsatt fokus på tidlig innsats, samhandling og nye tjenestetilbud... 29 4.4. Fokus på læringsmiljø, lesing og klasseledelse/voksenrollen... 30 4.5. Friskliv, hverdagsrehabilitering og kommunal rehabilitering v/ Betania... 31 4.6. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud og flere utskrivningsklare pasienter... 32 4.7. Konsekvenser av samhandlingsreformen og andre sentrale føringer... 33 4.8. Velferdsteknologi, trygghetsalarm, nye trygghets- og avlastningsplasser... 34 4.9. Ny fastlegeforskrift, nytt elektronisk journalsystem og deltagelse i pilotprosjekt om kjernejournal... 34 4.10. Arbeidsledighet og arbeidstrening... 35 4.11. Nye omsorgsboliger på Jøssåsen - og bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger... 35 5. Organisasjon... 37 5.1 Administrativ organisering... 37 5.2 Arbeidsgiverpolitikk... 38 5.3 Fremme likestilling og hindre diskriminering... 39 Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 4 Side61

Årsrapport 2013 5.3 Sykefravær og HMS arbeid... 42 5.4. Beredskap... 43 5.5. Interkommunalt samarbeid i 2013... 44 DEL 2: Årsmeldinger fra virksomhetene... 48 Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 5 Side62

Årsrapport 2013 1. Sammendrag / viktige hendelser Oppfølging av vedtatte strategier prioriterte tiltak i Handlingsdelen Handlingsdelen tar utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanens handlingsdel konkretiserer hvilke oppgaver Malvik kommune skal prioritere de neste 4 årene. Regional utvikling stikkord: Infrastruktur, næringsutvikling, folkehelse, miljø/ klima, boligpolitikk, medansvar/ posisjonering i region. Befolkningsutvikling Folketallet i Trondheimsregionen økte med 3600 personer i 2013 slik at folketallet ved utgangen av 2013 var 275.485. Innbyggertallet i Malvik var ved utgangen av året 13 371. Nettovekst på 286 nye innbyggere. Malvik kommune hadde en samlet vekst i 2013 på 2,2prosent, mens den samlet vekst i de 10 kommunene i Trondheimsregionen var på 1,3 prosent. For øvrige kommuner i Trøndelag var veksten på 0,3 prosent Sentrumsplan Hommelvik Arbeidet med sentrumsplanen for Hommelvik ble påstartet. Det har vært en omfattende prosess hvor det blant annet er arrangert folkemøter. Førstegangs behandling av planen skjer april 2014. Stor byggeaktivitet i kommunen Også i 2013 har det vært stor byggeaktivitet i kommunen her kan nevnes; - nye sykehjemsplasser i Hommelvik - nye omsorgsboliger på Vikhammer og Mostadmark (Jøssåsen) - nytt kulturbygg i Hommelvik - videre utbygging på Hommelvik Sjøside - videre utbygging av boligfelt Svebergmarka - utbygging av boliger på Hundhamaren / Saksvik - oppgraderinger av vann og avløpsnett - oppføring av ny ABRA-hall - videre arbeid med nærmiljøanlegg på Saksvik - nye friidrettsbanen på Øya åpnet Innsyn i digitale byggesaksmapper Digital kommunikasjon og samhandling skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen. Egnede tjenester skal tilbys digitalt og skal være den normale måten å kommunisere med forvaltningen på. Løsningen skal tilrettelegge for at innbyggere og næringsliv får digital tilgang til byggesaksmappene, informasjonen er tilgjengelig der og da, og publikum kan betjene seg selv. Dette skal forenkle tilgangen til informasjon, og med økt kvalitet på data som presenteres. Interne arbeidsprosesser i kommunene skal forenkles og effektiviseres, og arkivplass kan frigjøres siden fysiske byggesaksmappene (nyere enn ca 1950) kan makuleres etter digitaliseringen. Prosjektet har fokus på å øke kvaliteten i tjenesten og vil bli tatt i bruk i løpet av 2014 Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Satsingen har som mål å utvikle skolenes praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving på ungdomstrinnet. En hovedprioritering er å utvikle lærernes undervisningskompetanse slik at den skal bli mer praktisk, variert og motiverende i alle fag. Hensikten er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring (utdanningsdirektoratet). Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 6 Side63

Årsrapport 2013 Begge ungdomsskolene i kommunen deltok i pilot i denne store nasjonale satsingen høst 2012 og vår 2013 og deltar i 1. pulje fra høst 2013. Alle landets ungdomsskoler skal delta. Satsingen innebærer tett samarbeid med veiledere fra NTNU og valgte utviklingsområder i vår kommune er lesing i alle fag, klasseledelse og organisasjonsutvikling i skolen. Framtidig oppvekststruktur i Malvik Konsulentselskapet Norconsult overleverte rapport om framtidig oppvekststruktur i Malvik november 2012. Rapporten ble fulgt opp med folkemøter våren 2013, og 1. gangs behandling i kommunestyret i juni. Saken ble så lagt ut på høring, og endelig vedtak gjort i kommunestyret i november 2013. Saken skapte til dels stort engasjement, og vil nok vise at bred medvirkning er viktig for å skape gode resultat i fortsettelsen. Vedtakene omhandler mange områder, og gir klare føringer for grunnprinsipper som skal gjelde i forhold til bl.a. samhandling og folkehelsetankegang. SommerMalvik Sommer Malvik er blitt et meget populært og vellykket tiltak for kommunens ungdommer. I 2013 ble SommerMalvik kåret til beste offentlige folkehelsetiltak under Folkehelsekonferansen i Oslo den 4.oktober. Kommunen mottok en gavesjekk som er øremerket SommerMalvik. Friområde Midtsandtangen har utviklet seg til svært populære tur og rekreasjonsområde. Området benyttes flittig hele året. Oppfølging av Samhandlingsreformen lokalt Helse og velferdsområdet har vært i stor utvikling i 2013, med bl.a. etablering av trygghetsplasser, avlastningsplasser, velferdsteknologirom, omsorgsboliger på Jøssåsen og utvidelse av dagtilbud for eldre. Det vises for øvrig til kap. 3 og 4 for mer detaljert informasjon. 2. Økonomi 2.1. Driftsbudsjett/-regnskap Utvikling i brutto driftsresultat inklusive budsjettavvik (tall i tusen): 2 009 2 010 2 011 2 012 2013 Bud -13 Avvik DRIFTSINNTEKTER 30 252 30 496 31 480 33 676 Brukerbetalinger 35 586 34 894 692 33 279 42 541 49 431 56 686 Andre salgs- og leieinntekter 57 012 57 310-299 107 135 118 381 95 201 106 306 Overføringer med krav til motytelse 130 734 81 309 49 425 131 364 132 204 254 310 279 428 Rammetilskudd 283 727 285 615-1 888 56 063 54 508 14 511 15 139 Andre statlige overføringer 12 620 8 800 3 820 123 164 235 182 Andre overføringer 231-231 249 748 278 784 259 926 276 258 Skatt på inntekt og formue 302 224 300 308 1 916 - - - - Eiendomsskatt - - - 20 20 20 20 Andre direkte og indirekte skatter 20-20 607 985 657 098 705 115 767 695 Sum driftsinntekter 822 155 768 236 53 919 Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 7 Side64

Årsrapport 2013 DRIFTSUTGIFTER 298 868 325 140 345 980 378 771 Lønnsutgifter 412 355 381 444 30 911 76 306 84 346 89 954 98 792 Sosiale utgifter 110 653 110 078 575 375 173 409 487 435 934 477 563 Lønnskostnader 523 008 491 522 31 486 65 088 75 285 95 205 106 195 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.prod 113 156 100 125 13 032 107 369 83 836 89 822 99 954 Kjøp av tjenester som erstatter tj.prod 112 136 97 687 14 450 64 376 52 758 33 432 45 503 Overføringer 49 733 38 282 11 451 12 489 20 954 26 995 31 575 Avskrivninger *ikke bud 34 236 34 236 - -4 097-3 787-4 545-5 391 Fordelte utgifter -5 684-5 761 78 620 398 638 532 676 843 755 400 Sum driftsutgifter 826 587 756 090 70 497-12 413 18 565 28 272 12 294 Brutto driftsresultat -4 431 12 146-16 578 Inntektsavvik: Overføring med krav til motytelse: Refusjoner sykepenger og fødselspenger +18 mill., øremerkede midler + 6 mill., momskompensasjon +5 mill., refusjon fra fylkeskommuner +6, refusjon fra private +3 mill. Rammetilskudd inneholder negativ avvik på skatteutjevning på 2 mill. og må sees i sammenheng med 2 mill i positiv avvik på skatteinntekt. Netto skatt og skatteutjevning +0,05 mill. Andre statlige overføringer. Av dette er halvparten prosjektskjønnsmidler. Videre er det rentekompensasjoner fra husbanken og kompensasjonstilskudd UDir GR -97. Prosjektskjønnsmidler som ikke ble brukt i 2013 er avsatt på bundne fond. Kostnadsavvik: Lønnskostnader +32 mill. i avvik på lønn og sosiale utgifter. Avviket må sees i sammenheng med avvik på sykelønnsrefusjoner og fødselspenger på 18 mill. Netto lønnskostnader er således på vel 14 mill. Avviket er størst på helse og velferd hvor noe av forklaringen er knyttet til økte lønnskostnader for ressurskrevende brukere. Se mer detaljer under kap. 2.5 kommentarer per virksomhet. Kjøp av varer og tjenester + 13 mill. Kjøp av konsulenttjenester + 1,7 mill. Kjøp av arbeidskraft på kr 3 mill. må sees i sammenheng med sykerefusjoner. Kjøp av materialer tekniske fag og anlegg + 2,3 mill. Skoleskyss + 1,7 mill. Matvarer og bevertning ga et merforbruk på 0,8 mill. (+18 %). Mye av dette skyldes prisøkning. Avgifter, lisenser og gebyr + 1,9 mill. Kjøp av reklame, annonser ga et merforbruk på 1,0 mill. Videre er det også overforbruk knyttet til ikke-budsjetterte prosjektskjønnsmidler. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon + 14,5 mill. Kjøp av private og statlige pleieinstitusjoner + 9,4 mill., kjøp fra private barnehager +2,5 mill. og gjesteelever +0,8, voksenopplæring flyktninger +0,7 mill., kjøp av barne- og familietjenesten + 1 mill. Overføringer +11,4 mill. Momskompensasjon +3,2 mill. barneverntiltak utenfor hjemmet +0,9 mill., Videre har det gjennom boligtjenesten blitt betalt ut 1 mill. i tilskudd til bolig. imidlertid får vi også fått 1 mill. fra Husbanken i formidlingstilskudd. Det ble lagt inn i budsjett 2013 innsparingskrav på 5,3 mill. Finans og netto driftsresultat: 2 009 2 010 2 011 2 012 2013 Bud -13 Avvik 7 862 13 256 16 261 16 771 FINANSINNTEKTER Renteinntekter, utbytte og eieruttak 21 033 17 150 3 883 74 40 129 140 Mottatte avdrag på utlån 48 50-2 Sum eksterne 7 936 13 296 16 390 16 911 finansinntekter 21 081 17 200 3 881 Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 8 Side65

Årsrapport 2013 10 860 18 130 25 503 27 318 FINANSUTGIFTER Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 32 413 32 390 23 5 601 10 095 23 866 24 490 Avdragsutgifter 25 419 26 022-603 128 53 159 37 Utlån 12 50-38 16 589 28 278 49 528 51 845 Sum eksterne finansutgifter 57 844 58 462-618 Resultat eksterne -8 653-14 981-33 138-34 934 finanstransaksjoner -36 763-41 262 4 499 12 489 20 954 26 995 31 575 Motpost avskrivninger 34 236 34 236 - -8 577 24 538 22 128 8 935 Netto driftsresultat -6 958 5 120-12 079 Finansinntekter ble på totalt 21 mill. Hovedparten er knyttet til renteinntekter på 15,5 mill., en økning på 2,8 mill. i forhold til budsjett 2013. Utbytte fra TrønderEnergi var på 5,5 mill., 1,1 mill. høyre enn ble budsjettert. Finanskostnadene ble 0,6 mill lavere enn budsjett knyttet til lavere avdrag enn forutsatt. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 9 Side66

Årsrapport 2013 Avsetning og regnskapsmessig overskudd: 2 009 2 010 2 011 2 012 2013 Bud -13 Avvik 5 675-8 565 8 549 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk - - - 8 616 2 979 1 025 3 182 Bruk av disposisjonsfond 11 312 11 312 0 3 743 7 624 7 614 4 306 Bruk av bundne fond 4 408 4 416-8 722 - - Bruk av likviditetsreserve - - - 18 756 10 603 17 205 16 036 Sum bruk av avsetninger 15 720 15 728-8 AVSETNINGER 388 13 896 21 032 14 381 Overført til investeringsregnskapet 18 719 20 794-2 075 - - - - Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - - - 5 392 5 189 7 833 8 001 Avsetninger til disposisjonsfond - - - 4 398 7 490 1 919 2 589 Avsetninger til bundne fond 2 434 55 2 379 Avsetninger til - - - likviditetsreserven - - - 10 179 26 575 30 784 24 971 Sum avsetninger 21 153 20 849 305 Regnskapsmessig - 8 565 8 549 - mer/mindreforbruk -12 392 - -12 392 Regnskapsmessig merforbruk fremkommer som netto driftsresultat på 6,9 mill. pluss bruk av avsetninger 15,7 mill. minus avsetninger 21,2 mill. som er lik 12,4 mill. Det store avviket på enkeltposter er «Overført til investeringsregnskap» (investeringsmoms) på 2 mill. og «Avsetninger til bundne fond» på 2,4 mill., prosjektskjønnsmidler som ikke ble brukt i 2013. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 10 Side67

Årsrapport2013 Nedenforvisesutviklingeni nettoresultatgradi forhold til sammenlignbarekommuner.malvik kommune haddetotalt et negativnettodriftsresultati forhold til driftsinntektenepå0,8%. (KOSTRA-gruppe07 er den kommunegruppemalvik skalsammenlignesegmed;basertpåengrundigvurderingav forhold som inntektspotensial,utgiftsbehov,demografiskeog geografiskeforhold medmer). Figur: NettoResultatgrad,driftsresultati forhold til driftsinntekter. Nettodriftsresultatbørseesi sammenhengmedbruk av investeringsmomsog premieavvikpåpensjon.netto korrigertdriftsresultatkorrigertfor detteer minus31,1mill. for 2013. 2012 2013 Nettodriftsresultat + 8,9 mill -7,0 mill Investeringsmoms -21,0 mill -23,4mill Premieavvikpensjon -14,3mill -0,7 mill Korrigert netto driftsresultat -26,4mill -31,1mill Premieavvikviserforskjellenmellomdetsomer betaltav pensjonspremieog detsomer kostnadsførtsom pensjonsutgift.dagenpraksiser omdiskutertog noenkommunervelgerå kostnadsføreinnbetalt pensjonspremie.malvik kommunebetalteinn kr 53,5mill. i pensjonspremiemenskostnadutenpremieavvik var på52,8mill. Premieavviketståri balansenog måbetalessenere.akkumulertpremieavviki Malvik kommuneer per31/12-2013påtotalt kr 35,0mill. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side11 Side68

Årsrapport 2013 2.2. Investeringsbudsjett/-regnskap Det ble i 2013 investert totalt kr 145 mill. i ulike investeringsobjekt. De største utgiftsføringene på investeringsprosjekt var Malvik sykehjem kr 34,9 mill., prosjekt Nytt kulturbygg kr. 13,8 mill., prosjekt omsorgsboliger VIBOS kr. 10,4 mill., VAR investeringer kr 20,8 mill., utvidelse Hommelvik sjøside inkl. ny bru over Homla kr. 9,8 mill., Svebergmarka utbygging 2 etappe kr. 25,9 mill. For nærmere detaljer vises det til investeringsregnskapet per objekt i regnskapet. Videre er det laget en oversikt i note 15 som viser oversikt over alle prosjekter i kommunen. Nedenfor er regnskapsskjema 2A og 2B som er på samme detaljnivå som investeringsbudsjettet vedtas på. Regnskapsskjema 2A investering Tall i tusen 2013 Reg. budsjett Oppr.budsjett 2012 Investeringer i anleggsmidler 145.596 223.228 202.318 147.386 Utlån og forskutteringer 99.551 65.000 65.000 60.776 Avdrag på lån 15.914 9.000 9.000 9.261 Avsetninger 14.306 34.600 34.600 45.791 Årets finansieringsbehov 275.367 331.828 310.918 263.214 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 173.999 228.718 228.718 136.394 Inntekter fra salg av anleggsmidler 13.407 34.600 34.600 38.274 Tilskudd til investeringer 2.061 0 0 4.600 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 18.362 9.000 9.000 41.504 Andre inntekter 24.663 77 Sum ekstern finansiering 232.492 272.318 272.318 220.850 Overført fra driftsregnskapet 18.719 24.794 4.000 14.381 Bruk av avsetninger 24.156 34.716 34.600 27.984 Sum finansiering 275.367 331.828 310.918 263.214 Udekket/udisponert 0 0 0 0 Investeringsregnskapet er i balanse. Momskompensasjon på investeringer er overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet (18,7 mill.). Nedenfor er sammendrag av note 15. Påløpt Objekt Investeringsobjekt Regnskap Herav Regnskap Herav Regnskap Herav Budsjett Budsjett 2 011 moms 2 012 moms 2 013 moms 2 012 2 013 Sum investering Rådmann /felles 86 328 16 188 69 771 12 455 85 166 15 746 46 200 120 518 Sum FDV-Eiendom 8 395 1 609 9 218 1 639 9 556 1 859 3 775 7 000 Sum investering teknisk Plan og utvikling 18 896 2 719 46 027 6 061 28 270 5 399 23 200 19 700 Sum investering teknisk (FDV) 1 208 207 3 138 595 2 070 394 3 700 1 800 Sum invistering teknisk (VAR) 14 824 0 15 201 0 20 418 0 37 000 53 300 Hommelvik kirke 116 Sum investeringer 129 651 20 723 143 355 20 750 145 596 23 398 113 875 202 318 Investeringer er 80 mill. lavere enn budsjett. Investerings rammene er primært i nettobeløp (uten investeringsmoms). Av investeringsobjektene er det Malvik sykehjem (25 mill.), prosjekt omsorgsboliger VIBOS (33 mill.) og VAR investeringer (32 mill.) som har kostnader under budsjett. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 12 Side69

Årsrapport 2013 2.3. Balanse. Soliditet og likviditet; utvikling fond og gjeld. Regnskap 2013 Regnskap 2012 EIENDELER Anleggsmidler 2.091.026 1.848.656 Faste eiendommer og anlegg 952.523 858.883 Utstyr, maskiner og transportmidler 26.944 29.869 Utlån 314.034 223.632 Aksjer og andeler 92.107 89.882 Pensjonsmidler 705.417 646.390 Omløpsmidler 316.735 237.728 Kortsiktige fordringer 35.695 32.277 Konserninterne kortsiktige fordringer 14.236 9.765 Premieavvik 44.145 42.962 Kasse, postgiro, bankinnskudd 222.658 152.725 SUM EIENDELER 2.407.761 2.086.384 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 258.271 268.453 Disposisjonsfond 18.279 29.591 Bundne driftsfond 9.337 16.913 Ubundne investeringsfond 19.198 25.197 Bundne investeringsfond 15.770 19.621 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 1.164 1.164 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest -7.989-7.989 Regnskapsmessig mindreforbruk -12.392 0 Kapitalkonto 214.903 183.955 Langsiktig gjeld 1.999.979 1.685.752 Pensjonsforpliktelser 944.273 856.327 Andre lån 1.055.707 829.424 Kortsiktig gjeld 149.510 132.179 Annen kortsiktig gjeld 102.041 88.482 Konsernintern kortsiktig gjeld 43.294 39.937 Premieavvik 4.176 3.759 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2.407.761 2.086.384 MEMORIAKONTI Memoriakonto 130.777 27.631 Ubrukte lånemidler 121.642 18.747 Andre memoriakonti 9.135 8.884 Motkonto for memoriakontiene -130.777-27.631 Balansen viser en økning i anleggsmidler på 242 mill., hvorav 39 mill. er økning knyttet til utbygging Malvik sykehjem, 14 mill. er knyttet til prosjekt nytt kulturbygg, 12 mill. er økning kostnader ved forprosjekt omsorgsboliger og19 mill. er knyttet til kjøp/salg av tomteområde bolig Stav/ Rotamarka. Videre er det en økning i utlån (startlån) på kr 91 mill. og økning i pensjonsmidler med 59 mill. Omløpsmidler økte med 79 mill., noe som tilsvarer økningen på kommunens driftskonto i SMN1. Disposisjonsfondet går ned med nærmere 11 mill. knyttet til regnskapssaken 2012. Det var ingen avsetning til disposisjon fond i 2013. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 13 Side70

Årsrapport2013 Figurennedenforviserutviklingeni gjeldsgradenfor Malvik kommune. Figur: Nettogjeldsgrad- langsiktiggjeld i forhold til totaledriftsinntekter. * korrigert Med byggingenav Malvik sykehjem,omsorgsboligerog nytt kulturbyggøktenettogjeldsgradeni 2013til 75,4%. Dennevil økeytterligei 2014medferdigstillelsenav sykehjem,omsorgsboligerog nytt kulturbygg. Økt gjeldsgradmedførerat storeandelkommunensinntektermågåtil dekningav renterog avdrag.lav gjeldsgrader et godtutgangspunktfor ensunnøkonomi.sammenlignetmedandrekommunerharmalvik kommuneennormalgjeldsgrad. I forbindelsemedny finansforskriftskalkommunenerapporteresærskiltfor finansområdet.for Malvik medførerdetterapporteringav gjeldsporteføljenhvor finansiellrisiko skalsynliggjøres.nedenforer en gjeldsporteføljeanalysebasertpågjelda31/12-13. Rentefølsomhetenvar vedrapportdato5,1 mill. veden renteendringpå1 % - poeng.rentenevedårsskiftetvar historisklaveog harnå i løpetav deførste månedenei 2014gåttopp.Gjennomsnittligrentevar på3,02% og bindingsgraden(fastrenterover1 år) er på51 % 31.desember2013. Nøkkeltallheletusen Rapportdato 31.12.2013 Totalt lån 1 055706 Gjennomsnittligrentepårapportdato 3,02 Rentekostnader førsteår 31 848 Rentefølsomhetknyttettil renteendringpå1%-poeng: Endringi rentekostnaderetter1 år 5 100 Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side14 Side71

Årsrapport2013 2.4. Totalt; hva koster kommunens tjenester? Figur: Nettodriftsutgifterper innbygger Malvik harhøyere kostnaderperinnbyggerbådei forhold til sammenlignbarelavkostnadskommuner (KG 07) og Stjørdalkommune.Økningenfra 2010 til 2011 skyldtesat kommuneneovertokøkonomiansvaret for barnehagene.økningenfra 2011til 2013skyldesblantannetmedfinansieringsansvaret overforsykehusene (samhandlingsreformen). Nettodriftsutgifterperinnbyggeri Malvik i 2013ble kr 46.713,-. I deneste kapitleneviseskommunensbruk/prioriteringav inntektenei 2013. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side15 Side72

Årsrapport2013 2.4.1. Administrasjon og styring FIGUR: nettoutgiftenesomer relatert til administrasjon,administrasjonslokaler, fellesutgifterog politisk styring/kontroll. For Malvik kommuneutgjør7,0% av kostnadeneadministrasjon,adm.lokaler,fellesutgifterog politisk styring/kontroll. Detteer lavereennkostragruppe07. Kommunerkanpraktiserefordelingav kostnadertil tjenesteområderulikt. Malvik kommunegjordeengjennomgangav kostrafordelingeni 2013slik at deter tilpassetdagenskostraveilederen. 2.4.2. Barnehager Barnehagetilskuddble innlemmeti rammen(frie inntekter)til kommunenefra 2011noesomgjordeat både inntekteneog utgiftenefor kommunenøktebetraktelig.nettokostnaderfor barnehagedriften(inkl. deikkekommunale)ble på98,5mill. mot 90,9mill. i budsjett.detteutgjorde18,4% av detotalenettokostnadenei kommunen.detteer forholdsvismyesammenlignetmedandrekommuner(setabellunder).imidlertid har Malvik mangebarnehagebarn. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side16 Side73

Årsrapport2013 Figur: Andelnettodriftsutgifterbarnehageri forhold til Malviks totalenettodriftsutgifter Nettodriftsutgifterperbarn1-5 år var kostnadenekr 121618,-. Snittetfor landetvar kr.120339,-. Imidlertid måenherjusterefor at 40 barnfra Malvik kommuneharbarnehageplass i nabokommuner.altså er den reellekostnadenlavereperbarn(40 flere å delekostnadenepå). Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side17 Side74

Årsrapport2013 2.4.3. Skoler Oversiktenunderviserat Malvik brukerandelsmessigmerpåskolesammenlignetmedkommunegruppe07. Detteskyldesi hovedsakat Malvik kommuneharforholdsvis storandel6-15 åringer,sammenlignetmed kommunegruppen.nedgangenfra 2010til 2011gjelderalle kommunerog skyldesny vektingp.g.a. innlemningav barnehageri rammetilskuddet(frie inntekter).malvik harenmarginalnedgangfra 2011til 2013. Figur: Andelnettodriftsutgifterskoleri forhold til Malvikstotalenettodriftsutgifter Oversiktenunderviserat Malvik brukertilsvarendeperelevsomkommunegruppen(tall i tusen): Figur: Andelnettodriftsutgifteri skolenper elev Denrelativeøkningendesisteårenefor Malvik er knyttettil øktekapitalkostnaderi forbindelsemed ferdigstillelseav Svebergskoleog rehabiliteringav Vikhammerbarneskole. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side18 Side75

Årsrapport2013 2.4.4 Barne - og familietjeneste Malvik kommuneharlavekostnadertil barnevern(figur under). Tabellenvisernettokostnaderog viser ikke økt kapasitetgjennomsatsningensomskjergjennomøremerketeressurser/stillinger. Figur: NettodriftsutgifterBarnevern 2.4.5. Kultur Malvik bruker0,7 % poengmerav totalenettodriftsutgifter påkultur ennsammenlignbarekommuner(k07). Kulturbegrepetinneholderbl.a.kulturskole,kultur, idrett, friluftsliv, museum,bibliotek og kulturbygg. I tillegg harkultur ogsået ansvarinnenforkommunensforebyggendearbeidblantbarnog unge.gratis hallleie kanforklareat Malvik harenrelativt høyereandelav sineutgifter knyttettil kultur. Figur: Andelnettodriftsutgifterfor kultur av Malvikstotalenettodriftsutgifter Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side19 Side76

Årsrapport2013 2.4.6. Helse og velferd Helseog omsorger enstordel av helse- og velferdsområdet,og hardesisteårenestabiltutgjort +/- 31 % av Malvik kommuneskostnader.malvik hari heleperiodenli ggetlavereennkostragruppen.i tillegg til at Malvik er enungkommune, er detgenereltlaverekostnaderpermottakerav pleie- og omsorgstjenester i Malvik sammenlignetmedandrekommuner. Figur: Andelnettodriftsutgifterhelseog omsorgi forhold til Malvikstotalenettodriftsutgifter Malvik harlaverekostnadperbeboeri kommunalinstitusjonennkostra-gruppe07. I 2013 var korrigerte bruttokostnaderkr 867056,- perbeboerpåsykehjemmet Figur: Brutto korr. driftsutgifterper beboeri komm.institusjon.tall i tusenkr. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side20 Side77

Årsrapport2013 2.4.6. Tekniske områder Malvik kommuneharlavereårsgebyrerfor vann,avløpog renovasjonennkommunerdeter naturligå sammenlignesegmed.gebyrøkningenfra 2012til 2013er knyttettil investeringerfor vannog avløp. Figur: Sumgebyrer vann,avløpog renovasjon(stipulert tall for kommunegruppe7 for 2013). Kostnaderknyttettil samferdselligger marginalthøyereennsammenlignbarekommuner.malvik har75 km medbelystekommunaleveier.i tillegg er det26 km medgangog sykkelveier.i forhold til sammenlignbare kommunerharmalvik forholdsmessigstorandelmedbelystvei. Figur: Andelnettodriftsutgiftersamferdseli forhold til Malvikstotalenettodriftsutgifter Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side21 Side78

Årsrapport 2013 Figur: Andel netto driftsutgifter brann og ulykkesvern i forhold til Malviks totale netto driftsutgifter Trøndelag brann og redning ble stiftet 1.januar 2008, og Malvik inngikk da et interkommunalt samarbeid med Trondheim og Klæbu. Nedgangen siden 2010 kan knyttes til at Malvik kommune har fått medhold i få en relativ lavere eierbrøk. Da Malvik gikk inn i samarbeidet var eierbrøken satt for høy og ble i tillegg ikke justert for den høye befolkningsveksten i Trondheim. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 22 Side79

Årsrapport 2013 2.5. Budsjettavvik per virksomhet/område Regnskap Buds(end) Regnskap 2 013 2 013 Avvik -12 2 012 Politisk nivå 6 579 6 474 105 6 270 Rådmann og støtte 47 750 46 909 841 45 559 Eiendomsservice -38 399-37 750-649 -33 857 Barnehager 108 293 103 841 4 452 97 809 BFT 28 636 23 817 4 819 20 745 Skoler 175 619 174 328 1 291 173 751 Kultur 30 451 28 256 2 195 26 573 Koordinerende enhet helse 31 606 27 636 3 970 24 006 Boveiledningstjenesten 21 549 19 415 2 134 20 890 Psykisk helsearbeid og rus 17 037 20 368-3 331 18 811 Helse og aktivitet 28 320 24 693 3 627 25 879 Malvik sykehjem 44 800 42 086 2 714 43 169 Hjemmesykepleien 43 702 37 683 6 019 35 463 NAV 16 029 15 536 493 15 523 FDV- kommunalteknikk 880 2 615-1 735 1 931 ARESAM 7 280 8 979-1 699 5 850 Brann, redning, feiing 9 757 10 337-580 9 370 Kirkelig fellesråd 5 350 5 350 0 5 194 Totalt 585 239 560 573 24 666 542 936 Fellesformål -585 239-560 573-24 666-542 936 SUM alle avstem. 0 0 0 0 Når en skal vurdere overforbruket på drifta må det korrigeres faktorer som ressurskrevende brukere og samhandlingsreformen (Helse og velferd felles). Rådmannen opererer således med et overforbruk på drifta med omtrent kr 12 mill. Dette gjør det ekstra presserende å få gjennomført nødvendige kutt-tiltak for å få drifta i balanse. Korte avvikskommentarer: Avvik politisk nivå er knyttet til valg 2013. Rådmann og støttefunksjoner hadde et overforbruk på 0,8 mill., hvorav mesteparten er høyre kostnader til annonser og reklame enn ble budsjettert og netto kostnader Nearegionen. Regnskapsresultatet for Eiendomsservice viser et underforbruk på 0,6 mill., noe som tilsvarer underforbruket på netto lønn, inklusive kjøp av arbeidskrav. Barnehagene hadde totalt et overforbruk på 4,5 mill., hvorav kostnader knyttet til styrket tilbud førskolebarn er på 1,0 mill. Driftskostnader hadde et merforbruk på 3,5 mill. som skyldes økte kostnader til kommunale barnehager (2,3 mill.) og etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager (1,2 mill.). Malvik kommune betalte for barn bosatt i kommune og går i ikke kommunale barnehager i andre kommuner 4,4 mill. og fikk refusjon for barn bosatt i andre kommuner på 0,8 mill. Netto kostnader er på 3,6 mill. og dette tilsvarer budsjett (3,5 mill.). Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 23 Side80

Årsrapport 2013 Barne- og familietjenesten ble i 2013 innlemmet i rammeområde «Oppvekst». Regnskapsresultatet viser et overforbruk på 4,8 mill. som skyldes økte kostnader lønn fosterhjem (1,2 mill.), juridisk bistand og kjøp av tjenester (2,3 mill.). Det ble avsatt til bundet driftsfond ubrukte skjønnsmidler fra Fylkesmannen (0,5 mill.). Skolene hadde i 2013 et merforbruk på 1,3 mill. hvorav mesteparten var høyre kostnader for skoleskyss. Kultur hadde i 2013 et overforbruk på 2,1 mill. hvorav overforbruket på netto lønn er 1,1 mill. og lavere salgsinntekter på 0,7 mill. Virksomhetene innenfor helse og velferd hadde totalt et overforbruk på 15,6 mill. Overforbruket var sentralt knyttet til ressurskrevende brukere, samt til virksomhetene Malvik Sykehjem, Hjemmesykepleien og Boveiledningstjenesten. FDV-kommunalteknikk hadde i 2013 et underforbruk på 1,7 mill., hvorav mesteparten var lavere kostnader for vedlikehold maskiner og utstyr enn budsjettert. ARESAM hadde et underforbruk på 1,6 mill. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 24 Side81

Årsrapport 2013 3. Måloppnåelse: Kommuneplanens handlingsdel 2013-2016 Malvik kommunes langsiktige styringsdokumenter (12 år) er Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanens handlingsdel konkretiserer hvilke tiltak Malvik kommune skal prioritere de neste 4 årene. Ny handlingsdel (2014 2017)ble vedtatt av Kommunestyret den 16.12.2013. I dette kapittelet vises det, med basis i overordnede mål og strategier, hvilke tiltak som er iverksatt eller sluttført i 2013. 1. Vi er en pådriver i helhetlig og framtidsrettet samfunnsplanlegging Det er igangsatt arbeid med å utarbeide mal for ROS analyser og årshjul for revidering av planverk knyttet til sikkerhet og beredskap Det arbeides med å revidere overordnet beredskapsplan Adresseprosjektet er i rute, alle skal ha offisiell adresse med gate-/områdenavn innen 1. jan. 2015. 2. Vi opplever muligheter for samhandling og utvikling Digitalisering av teknisk arkiv er igangsatt og forventes ferdig i løpet av 2014 Frivillige lag og organisasjoner er en positiv bidragsyter både i utvikling, etablering og drifta av idrettsanlegg og friluftsområder. 3. Vi skal kunne velge å leve sunt Ny folkehelseundersøkelse (LEV VEL undersøkelse)planlegges og det ble søkt midler fra Fylkesmannen for å videreutvikle og forberede ny undersøkelse. Malvik Kommune deltar som følge av dette i innovasjonsprosjektet «Fra kunnskap til handling fra handling til kunnskap», som skal bidra effektuering av tiltak etter LEVVEL. Det lokale prosjektet er kalt Malvikstien. Prosjektet er et samarbeid med bl.a. senter for Helsefremmende forskning/hist, HUNT, Nord og Sør Trøndelag Fylkeskommune, Steinkjer og Vikna kommune, KS og Fylkesmannen. Det ble etablert en prosjektstilling knyttet til Friskliv, og vi søkte og ble tildelt midler fra Fylkesmannen for å styrke dette arbeidet. SommerMalvik ble kåret til beste Folkehelsetiltak v/ Folkehelseforeningens konferanse Analyse og utviklingsplan for idrett- og naturopplevelse ble politisk behandlet i 2013 Nytt moderne friidrettsanlegg ble åpnet på Øya i Hommelvik høsten 2013 Elektronisk telling av ferdsel i marka ble gjennomført for første gang i Høibydalen og ved Stavsjøen Jevnlige arrangement gjennom Den Kulturelle Spaserstokken er en viktig bidragsyter i folkehelsearbeidet. Prosess med Jernbaneverket om tursti Hommelvik Muruvik fortsetter. Oppgrusing av stien er planlagt i 2014. Malvik kommune prioriterer hensyn til folkehelse i reguleringsplanarbeid. Dette er f.eks. knyttet til støv, støy, nærhet til sjø og mark, lekeplasser, gang og sykkelveier osv. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 25 Side82

Årsrapport 2013 4. Vi har boliger, boformer og bomiljø som bidrar til god livskvalitet Hommelvik Sjøside er videreutviklet med nye byggetrinn. Arbeid med ny bru over Homla er påstartet Arbeidet med Sentrumsplan for Hommelvik er påstartet Fjernvarmeselskap er etablert. Boligprosjekt på Saksvik: det er gjennomført grunnundersøkelser, og det er bekreftet at det er mulig å bygge på området. Det ble etablert 3 trygghets og avlastningsplasser på Motrøtunet i Hommelvik Byggingen av 50 nye sykehjemsplasser er i gang på Motrøtunet i Hommelvik Byggingen av 26 nye omsorgsboliger ble påstartet på Vikhammer 3 nye omsorgsboliger ble etablert i Mostadmark, i samarbeid med Jøssåsen Landsby. Det ble bl.a. etablert et «visningsrom» på Motrøtunet, som skal bidra til økt kompetanse og bruk av velferdsteknologi Pårørendeskole innen demens er gjennomført også i 2013 5. De gode kvalitetene i Hommelvik, på Sveberg og på Vikhammer er videreutviklet og tatt i bruk både i nærmiljøet og av øvrige innbyggere Det ble fattet et nytt vedtak knyttet til Herredshuset. Rådmannen ble bedt om å ta kontakt med private utbyggere i den hensikt å klargjøre betingelser for leie av arealer i nytt helsehus, og dermed frigi arealer i dagens rådhus. Park & Ride for Hommelvik ivaretas gjennom utarbeidelse av ny sentrumsplan Arbeidet med sentrumsplan for Hommelvik pågår Nytt boligfelt på Sveberg ble solgt 6. Vi har gode betingelser for livslang læring Møtearenaer på tvers av fag og sektorer. o Planforum er videreført o BRO-satsingen innen skole og barnehage har etablert faste møtearena i soner ytre og indre Malvik, og nettverksarbeidet har resultert i erfaringsdelinger og også utvikling av felles prosjekt mellom skoler og barnehager. o Våren 2013 ble det gjennomført møter mellom alle ansatte i skolene og ansatte i barne- og familietjenesten med fokus på barnevern, og tilsvarende møte mellom legene og barnevern. o Møtearenaer på tvers innen helse/ velferd, inkl NAV er videreutviklet Framtidig oppvekststruktur i Malvik kommune. Politisk vedtak om framtidig oppvekststruktur i november 2013. Vedtaket innebærer bl.a. bygging av 2 nye ungdomsskoler, barnehage i Hommelvik og på Vikhammer, fokus på sambruk og samlokalisering, aktiv skolevei og helsefremmende skoler og barnehager. 7. Vi har et variert og aktivt kulturliv Folkets Hus i Hommelvik ble revet. Bygging av nytt kulturbygg ble påstartet og er planlagt ferdig i løpet av 2014 med bred brukermedvirkning. Malvik bibliotek i god utvikling med økt besøk og økt utlån Temakart kulturminner, søkt og fått midler til registrering av kulturminner. Startet arbeidet med å registrere og sammenstille det som allerede er registrert. I tillegg vil dette bli et samarbeid med Historielagene i kommunen. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 26 Side83

Årsrapport 2013 Fortløpende utvikling av turstier, tilrettelagt og merket. Dette i tett samarbeid med frivillige. Malviks varierte og aktive kulturliv er et resultat av stort engasjement fra de frivillige, og et godt samarbeid 8. Vi er kjent for god miljøkvalitet Nytt renseanlegg i Hommelvik er inntatt som del av Sentrumsplanarbeidet Trafikksikkerhetsutvalget ble nedlagt som eget utvalg, og besluttet lagt til utvalg for Areal og samfunnsplanlegging Reguleringsplan for veg Sveberg - Hommelvik ble vedtatt 24.6 Flere ladepunkter for elbiler er inntatt i nye byggeprosjekt Det arbeides med rutiner for overvåking av tilstanden i vannforekomster 9. Vi ivaretar naturens mangfold Konsekvensanalyser i planlegging og utbygging. Malvik kommune har en rik forekomst av stor- og liten salamander. Det er gjennomført kartlegging og reparasjon av salamanerlokaliteter i samarbeid med forskere og skolen på Sveberg. Det er også gjort forarbeid for etablering av en Salamanderpark med informasjon ved Abrahallen Kommunen arbeider aktivt med Statens veivesen i arbeidet knyttet til utvidelse av E6 for å fjerne vandringshinder for sjøørret under veien Det er gjort nye naturkartlegginger gjennom arbeid med å finne områder som er egnet som massedeponi for reine masser fra byggeprosjekter. Vi har gjort flere interessante funn, særlig knyttet til sjeldne myrtyper Prosjekt «forurenset sjøbunn» i Hommelvikbukta og Muruvik er i god framdrift Informasjon ved utfartsområder er videreutviklet 10. Vi er en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser Markedsplan er utarbeidet mellom Malvik kommune og Malvik Næringsutvikling Rullering av IKAP, versjon 2 er påstartet Strategisk næringsplan følges opp. Lokalt næringsforum har hatt faste møter Næringsforeninga har deltatt i arbeidet med sentrumsplan for Hommelvik 11. Malvik kommune er en pådriver i regionalt utviklingsarbeid Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er etablert i samarbeid med kommunene Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal Interkommunal legevakt ble utvidet ved innlemming av Midtre Gauldal kommune. Interkommunalt velferdsteknologiprosjekt i samarbeid med Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal og Klæbu ble sluttført 31.12. 2013. Malvik kommune er pilotkommune i utprøving av kjernejournal, sammen med kommunene Trondheim, Klæbu og Melhus Deltar i regionalt innovasjonsprosjekt knyttet til kunnskapsbasert folkehelsearbeid Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 27 Side84

Årsrapport 2013 12. Malvik kommune er en profesjonell og utviklingsrettet organisasjon Gjennomført omstilling/omorganisering innen helse/ velferd, bl.a. for å imøtekomme nye krav fra sentrale myndigheter Prosjekt heltid er påstartet Økonomiseminar med utvidet formannskap/lederteam/virksomhetsledere/htv. Kvalitetsstyringssystem: system er anskaffet og under utvikling. Pilot på rekruttering tas i bruk. Malvik ble nevnt i Regjeringens Folkehelsemelding (Meld St 34 2012-13) «God helse felles ansvar» 4. Tjenester; kort statusbeskrivelse Dette kapittelet beskriver status og utvikling innenfor de ulike tjenesteområdene. I tillegg vises det til utfyllende beskrivelse fra hver virksomhet innenfor tjenesteområdene i del 2 (årsmelding fra virksomhetene, kapittel 6). 4.1. Folkehelse: «SommerMalvik» kåret til beste Folkehelsetiltak! Malvik kommune ble nevnt to steder i Regjeringens Folkehelsemelding God helse felles ansvar (St. melding nr. 34). I kapittel 6 "Kunnskapsbasert folkehelsearbeid" ble det vist til LEV VEL undersøkelsen. Undersøkelsen er trukket fram som et eksempel på hvordan man kan få bedre oversikt over helse- og påvirkningsfaktorer og et bedre datagrunnlag. I tillegg er innovasjonsprosjektet "Fra kunnskap til handling - fra handling til kunnskap" som Malvik kommune deltar i omtalt under punktet "Innovasjon". «SommerMalvik»: ble kåret til beste Folkehelsetiltak v/ Folkehelseforeningens konferanse og hadde stor oppslutning. «Malvikstien»: LEV VEL undersøkelsen viste at mer enn 90 % av de spurte trivdes godt eller svært godt i Malvik. Tilgang til marka og sjøen var en av de faktorene som ble trukket fram som spesielt positivt for trivsel og livskvalitet. Som følge av dette ble prosjektet «Malvikstien» igangsatt. Trivsel og bolig N = 865 Det har også i 2013 vært et utstrakt samarbeid mellom representanter fra plan/ byggesak, kultur og helseområdet gjennom Planforum. Dette er en arena som stadig videreutvikles og er et verktøy for kunnskapsdeling, tjenestekvalitet og bedre ivaretakelse av folkehelse i reguleringsplaner. Antall fødsler 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 150 170 154 177 141 157 168 Antallet barnefødsler har økt (+11)siste år, noe som stiller krav til oppfølging fra helsestasjon. Det har vært sykefravær i tjenesten siste år, noe som har resultert i utfordringer og at konkrete saker er blitt satt på vent. 4.2. Økt behov for barnehageplasser Malvik kommune har ved årets slutt 8 kommunale barnehager, midlertidige lokaler på Grønberg med 30 barnehageplasser, 4 ordinære ikke-kommunale barnehager og 5 ikke-kommunale familiebarnehager. Antallet barnehageplasser fordelt som følger ved utgangen av henholdsvis 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013 telletidspunkt 15.desember: Kommunale barnehageplasser Ikke-kommunale Alle barnehager barnehageplasser Årstall 2009 2010 2011 2012 2013 2009 2010 2011 2012 2013 2009 2010 2011 2012 2013 Barnehageplasser 473 445 470 507 518 315 339 333 304 320 788 784 803 811 838 Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 28 Side85

Årsrapport2013 Fraoktober2013haddeMuruvik barnehageåpnetnygårdavdelingmedinntil 16 barnehageplasser for barn over3 år. Antall plasserøkt ogsåpågrunnav ennedgangi antallsmåbarnsplasser: Kommunalebarnehager Ikke-kommunale barnehager Alle barnehager 2012 2013 Endring 2012 2013 Endring 2012 2013 Endring Barnehageplasser 507 518 + 11 304 320 + 16 811 838 + 27 Småbarnplasser 183 172-11 127 110-17 310 282-28 Storbarnplasser 324 346 + 22 177 210 +33 501 556 + 55 Dekningsgradeni 2013var 100% for desomhaddesøktbarnehageplass innenfristen,og harfylt 1 år til oppstart31.august. Figur: Andelbarn medbarnehageplass1-5 år. Malvik* er korrigert for at 40 malvikbarngår i ikkekommunalebarnehageri Trondheimog Stjørdalkommune.Dessverrekorrigerer ikkeoffisiell statistikkfor dette. 4.3. Fortsatt foku s på tidlig innsats, samhandling og nye tjenestetilbud For å kunnegi bestmulig hjelp er detviktig medsamarbeid,og someksemplerkanvi nevnefellesinnsats for førskolebarngjennomarbeidettertidlig innsats-modellen,tverrfagligeteampåalle skoler,systemrettet arbeidgjennomgruppebasertetiltak for skoleeleverosv. Tidlig innsats,tverrfagligsamhandlingog mermålrettetinnsatsi forholdtil risikoutsattebarnog familier er poengtertfra sentralemyndigheter. Det registrerestil delslangeventelisterhosspesialisthelsetjenesten (BUP), og sentraleføringerpåpekerat kommunenemåpåregneå måtteta et størreansvar.i 2013 ble Tiltaksenheten etterenomorganisering,utvidetmedergoterapeutog fysioterapeuter. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side29 Side86

Årsrapport2013 Tidlig innsats-modellener ressurskrevende, menvidereføresog evalueresfortløpende.det er enøkende tverrfagligutfordringå hjelpebarnav foreldresomer i langvarigekonflikter, og deter stortfokuspåpsykisk helse.vi registrererfortsattenvoksendeetterspørseletterterapiog rådgivning. Barneverntjenestenharhattstorøkningi bekymringsmeldinger fra 2011. Er ettersystematiskjobbingi rute medtidsfristerog saksbehandlingstid.tjenestenjobbermedkontrollsystemerog oppleverat tidlig innsatsog f.eks. nettverkfor arbeidmedrisikofamilier somviktig å videreutvikle. Antallet bekymringsmeldinger : År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Antall 87 97 99 105 136 156 Arbeidstilsynetgjennomførtetilsyn medbarnevernstjenestens organisatoriskeog psykososialearbeidsmiljø. Det resultertei noenavvik, somdeter jobbetsystematiskmedå lukke innengitte frister. Tjenestenharmed 2 nyeårsverk(totalt 7 årsverk)klartå oppfylle lovpålagtekrav til behandlingstid. 4.4. Fokus på læringsmiljø, lesing og klasseledelse/voksenrollen Malvik kommuneharsju skoler(1873elever): Saksvikskole(320),Svebergskole(263),Vikhammerskole (276),Vikhammeråsengrendeskole(78) (fellesrektormedvikhammerskole),hommelvikskole(368), Hommelvikungdomsskole(256) og Vikhammerungdomsskole(312). Skolenebegynnerå seeffektenav tydeligerefelles fokuspåutviklingsarbeidovertid, og samarbeidet i BRO-nettverkeneharført til spennenderefleksjonerog nyesamarbeidsformer.det er økt fokuspåå jobbe medkollektiv kultur for utvikling og læringi personaletpåskolene.ungdomsskolenesdeltakelsei skolebasertkompetanseutviklinghargitt demflere verktøyi utvikling av holdningerog ferdigheternårdet gjelderlæring,undervisningog samarbeid.skoleforskerevedntnu er prosessveiledere. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side30 Side87

Årsrapport2013 Barneskoleneharværtinvolvert gjennombro-samarbeidet. Andel av elevermedenkeltvedtakfor spesialundervisningetter opplæringsloven 5-1, visernedgangfra 2012. Det er fellesfokusi skolene, i samarbeidmedppt, om å styrkeordinæropplæringfor å redusere spesialundervisningenytterligere. 4.5. Friskliv, hverdagsrehabilitering og kommunal rehabilitering v/ Betania Økt fokuspåhelsefremmingog forebygginger sentraleelementeri Samhandlingsreformen. Frisklivstilbud : Malvik kommuneigangsatteet lokalt arbeidknyttettil friskliv i 2013.Dettefor å oppnå merforebyggingog mindrerepareringog tilby innbyggernehjelp til å bli bedrei standtil å ivaretaegetliv og helse.frisklivsrådgivergir rådog veiledningi forhold til kostholdog trening,hjelp til mestringbådei gruppeog gjennomindividuell oppfølging. Hverdagsrehabilitering: Ved hjelp av prosjektmidler fra Helsedirektoratetble deti nov 2012etablerten arbeidsgruppesomfikk i oppdragå sehvordanhverdagsrehabiliteringkunneinnføresi Malvik kommune. Arbeidsgruppenlevertesin rapporti mars2013.rapportenble fremlagtfor Helse og velferdsutvalget. I trådmedsentraleføringerskalmalvik kommuneinnførehverdagsmestringsomet fellesforebyggendeog rehabiliterendetankesetti alle virksomheterinnenhelseog velferd.det ble i denforbindelseforetatt kartleggingi alle virksomheteri 2013. Kommunal rehabilitering v/ Betania Malvik: Den1.1.2012inngikk Malvik kommunesamarbeidsavtale medbetaniamalvik om dag og døgnrehabilitering.avtalenskal bidratil rehabiliteringstjenester til innbyggerei Malvik kommune bidratil bestmulig funksjons- og mestringsevne,selvstendighetog sosialdeltakelse virke helsefremmendeog genereltforebyggende forebyggesykehusinnleggelser, samtfungeresomalternativtil innleggelsei sykehusog sykehjem. Malvik kommune åpen nyskapende- samhandlende Side31 Side88

Årsrapport 2013 60% 40% 20% 0% 17% Kommunal rehabilitering Betania fordelt på alder 48% 30% 18-66 67-79 80-89 90+ 5% Døgnopphold Dagrehabilitering Totalt 2012 2013 2012 2013 2012 2013 Antall personer 35 31 34 41 69 72 Antall opphold 547 536 589 565 1136 1101 I 2013 utgjorde innbyggere i alderen 67 79år hovedvekten (48 %)av de som fikk kommunal rehabilitering ved Betania Malvik. Antallet opphold var noe lavere totalt sammenlignet med året før, mens vi ser at antallet innbyggere som har benyttet tilbudet har økt noe(+3). 4.6. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud og flere utskrivningsklare pasienter Øyeblikkelig hjelp døgntilbud etablert ved Øya helsehus: Fra 1. oktober 2013 ble det opprettet 10 døgnplasser for øyeblikkelig hjelp ved Øya helsehus i Trondheim. Tilbudet gjelder syke eldre (+65), som har behov for nærmere observasjon eller behandling i institusjon, men som ikke trenger sykehusinnleggelse. Pasientene skal være henvist av lege, ha en avklart diagnose, og risikoen for akutt forverring må være liten. Oppholdet er begrenset til 3 døgn og er gratis. Tilbudet er et interkommunalt samarbeid mellom Malvik, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. Flere utskrivningsklare pasienter: I perioden 01.01.13 31.12.13 har Malvik kommune mottatt 314 henvendelser fra sykehuset vedr utskrivningsklare pasienter. Dette er en økning på 71 pasienter hvis man sammenligner med 2012. 149 av disse fikk hjemmesykepleie etter utskrivning, og 50 personer ble utskrevet til sykehjem. Det har siden innføringen av Samhandlingsreformen vært stort fokus på at sykehuset skal varsle kommunen så tidlig som mulig etter innleggelse om behov for tjenester i kommunen etter utskrivelse. Malvik kommune har i 2013 mottatt langt flere varsler om behov for tjenester i kommunen første døgnet etter innleggelsen enn i 2012. I 2013 oppfylte 53 % av henvendelsene kriteriet om varsel innen 24 timer for at betalingskravet for utskrivningsklare pasienter skal inntre. Antall henvendelser om utskrivningsklare pasienter har økt med 30 % fra 2012 til 2013. Pågangen fra sykehuset om utskrivningsklare pasienter varierer fremdeles fra måned til måned, og det er ikke mulig å forutsi hvilke perioder som vil kreve ressurser fra kommunen. I 2013 hadde vi en topp på 55 henvendelser i januar måned og færrest henvendelser i månedene september og oktober (19 henvendelser). Som i 2012, omfatter avviksmeldinger i 2013 fra kommunen til sykehuset, manglende eller feil dokumentasjon av medisinbruk og medisiner. Malvik kommune har meldt 10 færre avvik i 2013 enn i 2012. Nedgang i melding kan delvis skyldes endring i saksgang. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 32 Side89

Årsrapport 2013 Malvik kommune ble i 2012 fakturert for 36 døgn og det ble enighet om at betalingsplikten var gjeldende for 16 % av disse døgnene (6 døgn). I 2013 har Malvik blitt fakturert for 312 døgn, og det er enighet om betaling for 60 % av disse døgnene, dvs. 187 døgn. 2010 2011 2012 2013 Kostnader medfinansiering 8,5 mill. 11,1 mill. 11,3 mill. Antall henvendelser fra St Olavs 243 309 Hospital vedr utskrivningsklare Antall ventedager i fakturagrunnlag 288 218 36 312 fra St. Olavs Enighet om betaling for utskrivningsklare Betaling utskrivningsklare Antall reinnleggelser (innlagt igjen innen 30 dager etter sist utskrivelse, inkl kronikere) Antall registrerte avvik meldt til St Olavs Hospital Antall mottatte avvik på egen virksomhet meldt fra St Olavs Hospital 700 tusen 6 døgn (16 % av fakturerte ventedøgn) 199 døgn (60 % av fakturerte ventedøgn) 24 tusen (6 døgn) 821 tusen (199 døgn) 24 61 1. 33 23 0 0 4.7. Konsekvenser av samhandlingsreformen og andre sentrale føringer Økningen av utskrivningsklare pasienter resulterte i utfordringer med høyt aktivitetsnivå i både hjemmesykepleien og på sykehjemmet. Det har, spesielt innen disse områdene, vært nødvendig å leie inn ekstra personell for å få gitt lovpålagte tjenester til innbyggere som har vedtak på helsehjelp. Kombinert med lite naturlig avgang fra sykehjemmet, førte presset på utskrivningsklare pasienter til overbelegg og at det ble etablert 3 avlastnings- og trygghetsplasser ved Hommelvik bo og servicesenter. Demens og demensomsorg Demensteam og pårørendeskole: teamet er i drift og har hatt en økning i antallet saker. Det ble også arrangert pårørendeskole i 2013. Kompetanseutvikling: 27 ansatte har deltatt på Demensomsorgens ABC. Hovedvekten av deltagere er fra sykehjemmet, men det har også vært deltagere fra hjemmesykepleien, helse og aktivitet, samt koordinerende enhet. Det har vært 4 fellessamlinger i regi av Søbstad undervisningssykehjem. Gruppene har mellom disse samlingene gått gjennom 23 permer i Demensomsorgens ABC. Planleggingen av nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, som det arbeides intenst med, vil være sentrale elementer for at kommunen kan oppnå forventningene skissert i Demensplan/ Omsorgsplan 2015. Psykisk helse og rus ambulante tjenester Etter en omorganisering, ble psykisk helsetjeneste og rus samlet i en egen virksomhet. Virksomheten omfatter voksne over 18 år. Ambulante tjenester innen psykisk helse og rus er nå i drift. Det er behov for å videreutvikle og styrke innsatsen mot ungdom/unge voksne. 1 fordelt pr 34 brukere: 13 er pga. fall, 10 pga. KOLS forverrelse, 18 pga. kjent kreftdiagnose Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 33 Side90

Årsrapport 2013 Samarbeidsprosjektet PART(Psykiatrisk Ambulant Rehabiliteringsteam) med Divisjon Psykisk helse ble evaluert og avsluttet. Årsaken til dette er at Malvik kommune nå klarer å ivareta disse oppgavene, etter å ha styrket egen kompetanse og omorganisert tjenestene. Ressurskrevende tjenester betyr en stor utfordring for kommunen. I 2013 ble det registrert 12 personer som faller inn under denne tilskuddsordningen, som var det samme som i 2012. Avlastning: Det er fremdeles en økende etterspørsel etter avlastningstilbud for barn og unge/ ungdom. Det ble planlagt en gjennomgang innenfor området i 2013, men måtte av ressursmessige hensyn utsettes nok en gang. 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Antall brukere - omsorgslønn 25 33 39 42 41 40 41 Antall brukere støttekontakt 98 94 108 90 92 94 89 Antallet som er innvilget omsorgslønn og støttekontakt har imidlertid vært relativt stabilt de siste årene. 4.8. Velferdsteknologi, trygghetsalarm, nye trygghets- og avlastningsplasser 2- årig interkommunalt prosjekt om velferdsteknologi ble avsluttet 31.12.13, og det ble utarbeidet en fyldig sluttrapport som er tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Det arbeides videre med felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet. Etablert visningsrom for velferdsteknologi: "Visningsrommet" ved Motrøtunet ble offisielt åpnet torsdag 24.10.2013 i forbindelse med årets Rehabiliteringsuke. Her vises et utvalg av nye og eksisterende løsninger og teknologi som kan bidra til sosial mestring og gi brukere og pårørende bedre livskvalitet. Les og se mer her. Ansatte i virksomhetene har deltatt i arbeidet med velferdsteknologi, både i forhold til å bygge opp egen kompetanse og å gjøre dette kjent til samarbeidspartnere og innbyggere. Trygghetsalarm: Det var i 2013 en økt etterspørsel etter trygghetsalarmer for hjemmeboende. Dagens tjeneste medfører en del utfordringer, og det ble i den forbindelse foretatt en ROS- analyse. Analysen viser bl.a. at det er sårbart både mht. informasjonssikkerhet, manglende back- up på programvare, og krevende da det fordrer opplæring av mange ansatte. Dette vil bli fulgt opp i 2014 for å fjerne eller redusere sårbarhetsområdene. GPS: Det gjennomføres utprøving av GRS- sporing på brukere både innen hjemmebasert omsorg og i sykehjem. Trygghets- og avlastningsplasser: Det ble som et prøveprosjekt etablert 3 trygghets- og avlastningsplasser v/ Hommelvik Bo- og servicesenter i 2013. Plassene kan benyttes både til utskrivningsklare pasienter fra sykehus, etter kommunalt ø-hjelpstilbud og til hjemmeboende. 4.9. Ny fastlegeforskrift, nytt elektronisk journalsystem og deltagelse i pilotprosjekt om kjernejournal Som følge av Samhandlingsreformen vedtok sentrale myndigheter ny fastlegeforskrift, gjeldende fra 1.1.2013. Forskriften krever oppfølging lokalt, både fra fastlegene og kommunen. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 34 Side91

Årsrapport 2013 Nytt elektronisk journalsystem (WinMed 3) ble installert på alle legekontorene i Malvik. Dette krevde en betydelig innsats både fra legekontorene og IT- avdelingen i kommunen. Pilotprosjekt om kjernejournal i Trondheimsområdet: Kjernejournal er en ny elektronisk løsning hvor helsepersonell raskt kan finne utvalgte og viktige helseopplysninger om pasienten. I august ble kjernejournal opprettet for innbyggerne i kommunene Trondheim, Melhus, Malvik og Klæbu. I Trondheimsområdet er kjernejournal brukt i sammenheng med ordinær konsultasjon og behandling. Det er hittil gjort over 100 registreringer av såkalt «kritisk info» for pasienter dette er aktuelt for. Innbyggerne har tilgang til kjernejournalen sin via helsenorge.no og velger området «Min helse». 4.10. Arbeidsledighet og arbeidstrening NAV Malvik registrerte per desember 2013 en arbeidsledighet på 2,4 %, dvs. 162 helt ledige personer. Vi har som i fjor ca. 700 sykmeldte og ca. 400 personer på arbeidsavklaringspenger. 583 personer i Malvik har full uførepensjon og 153 personer har gradert uførepensjon. I 2013 var det 255 personer som fikk økonomisk sosialhjelp, noe som er en økning på 5 personer fra året før(2009: 267, 2010: 268, 2011:240, 2012: 250). 2008 2009 2010 2011 2012 2013 5,8 mill. 6,5 mill. 6,7 mill. 6,9 mill. 6,6 mill. 7, 1 mill. Tabell: Utbetaling av økonomisk sosialhjelp de siste årene. Det var en økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp siste år. Det ble utbetalt kr. 7.1 mill, samt kr. 1.8 mill. til deltakerne i kvalifiseringsprogrammet, tilsammen kr. 8.9 mill. Kvalifiseringsprogrammet hadde 24 deltagere i 2013, noe som innebærer en økning på 2 personer i forhold til fjoråret. Ved Lunden Østre Handleri var det en liten nedgang i antallet personer på arbeidsutprøving (2008: 21, 2009: 21; 2010:23; 2011:35, 2012: 39, 2013: 34). Av 22 personer som har avsluttet, gikk 10 personer videre til arbeid eller skole. 4.11. Nye omsorgsboliger på Jøssåsen - og bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger De nasjonale rammene og retningslinjene for startlån er blitt innskjerpet. Malvik kommune innvilget til sammen 59 startlån i 2013, noe som er en reduksjon på 28 fra foregående år. Det ble gitt 85 avslag. Det ble utbetalt til sammen kr. 53,3 mill. i startlån. Startlån 2011 2012 2013 Antall innvilgede startlån 71 87 59 Utbetalt kr. 47 mill. 56.7 mill. 53.3mill. Kommunale boliger: Det er behov for flere kommunale boliger, og det ble vedtatt å se nærmere på mulighet for bygging på kommunalt areal på Saksvik. Grunnforholdene er nå vurdert og det er bekreftet at det er mulig å bygge i området. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 35 Side92

Årsrapport 2013 Vi bosatte 13 flyktninger ble bosatt i 2013 og fikk 3 familier på familiegjenforening. Bygging av nye kommunale boliger og styrket ressurs til oppfølging vil være de viktigste virkemidlene for at vi skal kunne bosette flere. Omsorgsboliger på Jøssåsen: Malvik kommune inngikk husleieavtale og tjenesteavtale med Jøssåsen Landsby om 3 nye omsorgsboliger. Senhøstes i 2013 stod omsorgsboligene ferdig til bruk på Jøssåsen i Mostadmark. Bygging påstartet for nye sykehjem og omsorgsboliger: Det ble også i 2013 arbeidet intensivt med byggeprosjektene knyttet til nye sykehjemsplasser i Hommelvik og omsorgsboliger på Vikhammer. Mange personer og instanser har vært involvert i dette arbeidet. Det første spadestikket for sykehjemsplassene og det nye kulturbygget i Hommelvik ble tatt den 16.august av ordføreren. Byggene er planlagt ferdige i løpet av 2014. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 36 Side93

Årsrapport 2013 5. Organisasjon Malvik kommunes styringsdokumenter har tydelige mål og veivalg som organisasjonen arbeider målrettet etter. I bunnen for arbeidet ligger verdiene åpen, nyskapende og samhandlende og organisasjonen skal gjennom dette gjenspeile lokalsamfunnets mangfold. Som samfunnsutvikler og tjenesteutvikler, må kommunen sørge for en organisasjonsutvikling som gjør at vi klarer å møte fremtidige behov og forventninger på en bærekraftig måte. Rådmannen har ut fra skisserte utfordringspunkter følgende strategiske satsningsområder: Samfunnsplanlegging, profilering og markedsarbeid, posisjonering i regionen Kommunikasjon (bl.a. å videreutvikle servicetorg, hjemmesiden, tjenester på nett, innbyggerinvolvering) Kvalitet - og kvalitetsutvikling (bl.a. å innføre helhetlig kvalitetssystem/ system for mål- og resultatstyring) Nyskaping og effektivisering (bl.a. å nyttiggjøre ny teknologi, ta i bruk ny arbeidsmetodikk samt nyttiggjøre oss kunnskap gjennom tilgjengelig forskning). Dette representer områder rådmannen spesielt vil fokusere på i arbeidet med å utvikle og effektivisere kommunen. Gjennom hele året har det vært gjennomført flere tverrsektorielle prosesser med tanke på å skape en helhetlig forståelse for arbeidsprosesser som innvirker direkte på kvaliteten på tjenestetilbudet som gis. Derfor må kommunens totale virksomhet bære preg av samhandling, langsiktig arbeid og forutsigbarhet i tjenestetilbudet som gir trygghet for innbyggerne og brukerne av tjenestene. Hele 2013 har vært preget av høy aktivitet innen alle områdene. Malvik kommune har medarbeidere med høy kompetanse og som er interessert i å utvikle kommunen i henhold til målene som er vedtatt. Dette gjelder drift av tjenestetilbud, endringer og omstillinger av organisasjonen og nye tilbud som utvikles. Malvik kommune har fokus på høy etisk standard og god kvalitet. Dette gjelder både internt, men også eksternt i forhold til våre innbyggere, næringsliv og samarbeidspartnere. Det jobbes godt mot målet som er verdibasert kultur. 5.1 Administrativ organisering Det har i løpet av året skjedd noen administrative organisasjonsendringer, de fleste innenfor helse og velferd. Malvik kommune har fortsatt en tilnærmet 2-nivå modell med rådmannsfunksjonen og virksomheter/tjenesteenheter. Rådmannsfunksjonene består av rådmannen, 2 kommunalsjefer, økonomisjef og organisasjonssjef. Det er 18 virksomheter i kommunen som utfører den totale tjenesteproduksjonen. I tillegg er kommunen vertskommune for 2 interkommunale tjenester. Malvik kommune har fokus på høy etisk standard og har som tiltak vedtatt etiske retningslinjer. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 37 Side94

Årsrapport 2013 Rådmann/Rådmannens strategiske lederteam Kommuneoverlege Virksomheter - Barnehager - Saksvik skole - Vikhammer skole og Vikhammeråsen grendaskole - Sveberg skole - Hommelvik skole - Vikhammer ungdomsskole - Hommelvik ungdomsskole - Hjemmesykepleie - Helse og aktivitet Støtte - IT - Service - Økonomi - Personal og stab - Arkiv - Koordinerende enhet, inkl. boligtjeneste Malvik kommune er vertskommune for: - Skatt Værnesregionen - Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Andre tjenester - Legekontor - Fysikalsk institutt - Psykisk helsetjeneste og rus - Boveiledningstjenesten - Malvik sykehjem - FDV Kommunalteknikk - Eiendomsservice - ARESAM - NAV - Barne- og Familietjenesten - Kultur Et av målene med Samhandlingsreformen er bedre samhandling og koordinering på tvers av fagmiljø. I tillegg har det vært bebudet et større fokus på helsefremmende og forebyggende innsats, samt opptrapping innen rus og psykisk helse. Med bakgrunn i dette og lokale behov, ble det f.o.m. 2.4.2013 vedtatt en ny administrativ organisering innen helse/ velferd. Følgende nye enheter/ virksomheter ble etablert: Koordinerende enhet (overgripende) Psykisk helsetjeneste og rus Helse og aktivitet Boveiledningstjenesten For mer info, se organisasjonskart på kommunens hjemmesider, under fanen Helse/ velferd. 5.2 Arbeidsgiverpolitikk Likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger kommunene å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, både som offentlig myndighet og som arbeidsgiver. Likestillingsarbeid handler om at alle skal behandles som likeverdige uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, funksjonsevne, hudfarge, etnisitet og religion. Som kjent er personer med minoritetsbakgrunn underrepresentert i arbeidslivet og Malvik kommune er ingen unntak i så måte. Arbeidsgiverpolitikken slår fast at det på alle nivåer i organisasjonen skal arbeides aktivt for likestilling mellom kjønnene, sikre like muligheter og rettigheter uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn. Gjennom styringsdokumentene slås det fast at følgende områder skal stå sentralt: Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 38 Side95

Årsrapport 2013 - Verdibasert ledelse og verdibasert kultur - Arbeid med helse, miljø og sikkerhet herunder IA - Kompetanseutvikling - Rekruttering Gjennom hele 2013 har ledelse og tillitsvalgte arbeidet sammen om å skape felles holdninger for at fremtidige stillinger i kommunen skal så langt det lar seg gjøre være heltidsstillinger. Det etablerte prosjektet fortsetter inn i 2014. Det er egne tiltak i kommunens handlingsplan som er styrende for det videre arbeidet med å redusere deltidsstillinger betraktelig. 5.3 Fremme likestilling og hindre diskriminering Malvik kommune skal være en inkluderende arbeidsplass og arbeidsplassen skal sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming på bygg og uteområder har hatt stort fokus i 2013. Gjennom rekrutteringspolitikken slås det fast at Malvik kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Profilering, og deltakelse på ulike rekrutteringsarena er gjennomført i 2013 og er et tydelig satsningsområde videre i 2014. Aktivt mangfoldsarbeid bidrar til å rekruttere de beste medarbeiderne. I tillegg økes kunnskapen om kunder og brukere som kan bidra ytterligere til å utvikle enda bedre tjenester. Gjennom hele året har kommunen fokusert på ledernes ansvar for planmessig å fremme likestilling og hindre diskriminering i virksomhetene. Aktivitetsplikten omhandler samme områder som tidligere: Rekruttering Redusere andel deltidsstillinger Kompetanseheving Lønns- og arbeidsforhold Beskyttelse mot trakassering Gjennom kommunens verdigrunnlag tydeliggjøres verdivalgene både i medarbeiderperspektivet og i brukerperspektivet. På denne måten blir kommunens ansvar som samfunnsutvikler og arbeidsgiver tydeliggjort, men også den ansattes ansvar for samhandling, deling og mangfold. Mål: Kommune har som mål at innvandrerbefolkningen i Malvik skal prosentvis gjenspeiles i antall ansatte med minoritetsbakgrunn. 20 % av lærlingeplassene skal forbeholdes studenter med minoritetsbakgrunn. Tiltak: Malvik kommunes markedsføring og profilering skal bidra til å bryte ned samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes, og 20 % av lærlingeplassene i kommunen skal forbeholdes studenter med minoritetsbakgrunn. Måloppnåelse: Antall lærlinger med minoritetsbakgrunn utgjør 20 % av totalt antall lærlingeplasser i Malvik kommune. Malvik kommune skal være en inkluderende arbeidsplass og arbeidsplassen skal kunne tilpasses ulike livssituasjoner og livsfaser. Positiv særbehandling vurderes i de enkelte saker (eksempelvis ved ansettelser). Kommunens styringsdokumenter, lov- og avtaleverk, verdigrunnlag og handlingsplaner arbeidsgiverpolitikk, rekrutteringspolitikk og lønnspolitikk, hovedtariffavtalen og IA-mål utgjør plattformen for likestillings- og integreringsarbeidet i Malvik kommune. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 39 Side96

Årsrapport 2013 Kjønnsfordeling i virksomhetene Malvik kommune har fortsatt og i likhet med andre kommuner og resten av samfunnet et arbeidsmarkedet som er sterkt kjønnsdelt. Kvinneandelen i kommunen er på 77 % av totalt antall ansatte i Malvik kommune Årstall 2013 2012 2011 2010 Antall årsverk 768 779 757,0 754,5 Antall ansatte 946 977 952 832 Antall kvinner 726 771 743 659 % andel kvinner 77 % 79 % 78 % 79 % Antall menn 220 206 209 173 % andel menn 23 % 21 % 22 % 21 % Antall kvinner høyere stillinger 35 35 36 37 % andel kvinner i høyere stillinger 66 % 73 % 72 % 60 % Antall menn i høyere stillinger 18 13 14 25 % andel menn i høyere stillinger 34 % 27 % 28 % 40 % Det er tatt utgangspunkt i faste, midlertidige, vikarer og ansatte med permisjon i denne oversikten. Med høyere stilling menes rådmannens strategiske lederteam, virksomhetsledere og avd.ledere/fagledere. Kjønnsfordeling innen virksomhetene (antall personer): Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2009 2010 2011 2012 2013 Rådmann og støtte 26 16 68 32 70 32 73 37 72 37 Barnehage 113 4 127 6 128 6 142 9 145 8 Skole 164 55 175 58 179 58 196 68 193 69 BFT 28 1 Kultur 25 17 27 18 29 18 30 18 28 18 Helse og velferd 220 26 261 31 262 32 304 45 254 48 Teknisk 7 35 7 32 7 32 6 40 6 39 SUM 555 153 658 177 675 178 751 217 726 220 Mål: Malvik kommune har som mål å rekruttere menn til kvinnedominerte virksomheter, men også kvinner til tradisjonelle mannsyrker. Tiltak: «Menn i helsevesenet» - i hjemmesykepleien: I 2013 inngikk Malvik kommune et samarbeid med Trondheim kommune om å rekruttere flere menn i helsevesenet. Hovedaktiviteten i prosjektet har vært å tilby menn en åtte ukers praksis som helserekrutt på Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 40 Side97

Årsrapport 2013 sykehjem eller hjemmetjeneste. Målgruppen er menn i alderen 18 55 år som både er interessert i og har personlige kvalifikasjoner som gjør dem godt egnet for arbeid innen sektoren. Det konkrete målet var å vise frem helse- og velferdstjenesten som en mulig yrkesvei og muligheter for helsefaglig utdanning. I Malvik kommune var det Hjemmesykepleien som var «først ut». Er erfaringene gode, vil det vurderes å videreføre prosjektet i andre virksomheter. For mer info se: menn i helse. Alle stillingsannonser inneholder en oppfordring til det underrepresenterte kjønn om å søke ledige stillinger i kommunen. I tillegg blir lederne med rekrutteringsansvar bedt om å beskrive kjønnsfordelingen i sin virksomhet i forarbeidet til rekrutteringsprosessen samt følge aktivitetsplikten i lønnspolitiske retningslinjer. Kjønnsfordeling kvinner og menn - heltids-/deltidsstillinger Tabellen nedenfor viser utviklingstrekk de siste fem år. Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 2009 2010 2011 2012 2013 0-24 % 58 15 48 16 43 15 54 21 40 18 25-49 37 3 58 6 39 5 52 6 44 4 % 50-74 123 12 136 13 137 15 125 14 128 16 % 75-99 145 7 197 12 182 13 208 16 194 8 % 100 % 189 115 275 149 272 129 312 157 320 174 Mål: Malvik kommune har som mål å redusere antallet uønsket deltid. Tiltak: Ved hver ledig stilling/stillingsandel blir denne lyst ledig internt med tanke på at deltidsansatte skal ha en god mulighet til å søke økt stillingsandel. Måloppnåelse: 2010 2011 2012 2013 Prosent av kvinner i MK som jobbet heltid 38,5 % 40,4 % 41,5 % 44,1 % Prosent av mennene i MK som jobbet heltid 76 % 72,9 % 72,3 % 79,1 % Resultatene viser at det er en økning i både kvinner og menn som jobber heltid, noe som er i tråd med kommunens mål. Kvinner i ledelse Malvik kommune har som mål å ha en positiv og god balanse mellom kjønnene i lederstillinger på alle nivå. Statistikken nedenfor viser en tradisjonell kjønnsfordeling også innenfor ledelsesnivåene. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 41 Side98

Årsrapport 2013 Malvik kommune vil ha større fokus på bedret kjønnsfordeling i hele organisasjonen. 2009 2010 2011 2012 2013 Kvi Tot % Kvi Tot % Kvi Tot % Kvi Tot % Kvi Tot % Rådm. lederteam 2 6 33 2 5 40 2 5 40 3 6 50 3 6 50 Virksomhetsledere 12 17 70 13 16 81 13 16 81 13 17 76 13 18 72 Avd.ledere/fagleder 25 43 58 25 42 57 24 37 65 24 40 60 25 41 61 Tiltak: Ved rekruttering der det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling, skal minst en representant fra det underrepresenterte kjønn tas inn til intervju. 5.3 Sykefravær og HMS arbeid Det har vært arbeidet systematisk med det totale HMS-arbeidet i kommunen. Det har vært fokus på kompetanseheving på både verneombud, tillitsvalgte og verneombud denne perioden. Gjennom det siste året har fokus på nærværsfaktorene, samhandling og den gode dialogen økt. Det er stort fokus på IA-målene i kommunen som ble vedtatt av administrasjonsutvalget den 23.11.2010 for perioden 2010 2013. HMS gruppene har utarbeidet lokale mål i forhold til fravær som igjen er summen av kommunens totale mål. Dette har skapt god lokal aktivitet og det er gjennomført flere tiltak som har fokus på langtidsfriske. To IA-dager er avholdt i løpet av året med tilnærmet 100 % deltagelse fra HMS-gruppene. Kommunen har felles møtepunkter med våre gode samarbeidspartnere innen HMS som er Lade bedriftshelsetjeneste, NAV og Arbeidslivssenteret. Lade Bedriftshelsetjeneste møter fast i kommunens Arbeidsmiljøutvalg. Delmål 1 sykefravær Malvik kommunes totalfravær skal ikke overstige 8.5 % for perioden 2010-2013. (gjennomsnittlig totalfravær i 2013) Delmål 2 personer med redusert funksjonsevne Malvik kommune skal til enhver tid kunne tilby utprøving av arbeidsevne til interne arbeidstakere etter behov. Malvik kommune skal hvert år åpne for minst 3 personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Delmål 3 avgangsalder Pensjoneringsalder og avgang AFP for arbeidstakere i Malvik kommune skal økes med 0,5 år i forhold til gjennomsnitt avgangsalder 2008 og 2009. Fraværsutvikling i Malvik kommune 2006-2013: Fravær 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Totalt 10,1 % 9,3 % 8,9 % 8,9 % 8,8 % 9,8 % 8,4 % 8,9 % Malvik kommune har som hovedmål at sykefraværet ikke skal overstige 8,5 % ved utgangen av 2013. Fraværstallene for 2013 viser en fraværsprosent på 8,9 % som er 0,4 % høyere enn foregående år. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 42 Side99

Årsrapport 2013 Fraværsutvikling ved barns sykdom: Fravær 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kvinner 0,5 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % Menn 0,4 % 0,4 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % Statistikken de seks siste årene over fravær ved barns sykdom viser en utvikling som ikke har den tradisjonelle kjønnsrollefordelingen. På dette området er kjønnene likestilt. Nedenfor er oversikt over sykefravær for virksomhetene. Kommentarer fra virksomhetene finnes i del 2 årsmeldinger fra virksomhetene. Sykefravær i % Virksomhet 2010 2011 2012 2013 Avvik Rådmann, tillitsvalgte og støtte 8,7 % 8,1 % 6,7 % 8,9 % 2,2 % Eiendomsservice 18,1 % 18,4 % 9,8 % 12,8 % 3,0 % Barnehager 9,9 % 8,9 % 9,4 % 8,1 % -1,3 % Barne- og familietjenesten 7,7 % 7,1 % 5,7 % 8,9 % 3,3 % Hommelvik skole 5,2 % 4,5 % 6,5 % 7,2 % 0,7 % Hommelvik ungdomsskole 8,6 % 7,2 % 5,8 % 3,7 % -2,1 % Sveberg skole 7,8 % 12,5 % 9,2 % 9,0 % -0,2 % Vikhammer skole 5,8 % 3,7 % 10,4 % 10,3 % -0,1 % Vikhammer ungdomsskole 7,8 % 14,0 % 5,3 % 6,1 % 0,7 % Vikhammeråsen grendaskole 6,1 % 6,6 % 7,4 % 6,9 % -0,5 % Saksvik skole 6,8 % 7,0 % 5,4 % 6,4 % 1,0 % Skoler 6,6 % 6,2 % 6,9 % 6,9 % 0,0 % Kultur 14,6 % 10,9 % 8,4 % -2,5 % Helse og sosial 12,7 % 17,5 % 5,2 % 2,0 % -3,2 % Koordinerende enhet 14,9 % 11,6 % 15,6 % 9,8 % -5,8 % Boveiledningstjenesten 3,6 % 5,3 % 12,6 % 12,7 % 0,0 % Psykisk helsearbeid og rus 2,7 % 14,2 % 5,7 % 6,2 % 0,6 % Helse og aktivitet 7,7 % 12,8 % 9,7 % 8,8 % -0,9 % Malvik sykehjem 8,4 % 12,2 % 11,4 % 16,3 % 4,9 % Hjemmesykepleien 6,1 % 13,8 % 8,9 % 13,6 % 4,7 % NAV 10,2 % 12,6 % 9,2 % 4,6 % -4,6 % Helse og velferd totalt 4,1 % 7,3 % 10,1 % 12,2 % 2,0 % Teknisk 4,3 % 2,6 % -1,6 % Totalt 8,8 % 9,8 % 8,4 % 8,9 % 0,5 % 5.4. Beredskap I 2013 ble smittevernplanen revidert, og det ble foretatt løpende revidering av planer for miljørettet helsevern og krise- og beredskap. Kommunen har gjennomført møter etter årshjul i kommunens kriseteam og hatt samarbeidsmøter med interkommunalt kriseteam Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 43 Side100

Årsrapport 2013 Katastrofeøvelsen Brann i Hell- tunnelen ble gjennomført i april 2013 dette var en stor øvelse i regi av Trøndelag brann og redningstjeneste IKS (TBRT), Stjørdal brann og redningstjeneste (SBRT), politiet i sør og nord- Trøndelag, St. Olavs Hospital, med ambulansen, Sivilforsvaret i sør og nord Trøndelag fylkesmannen i Sør og Nord Trøndelag, Malvik Kommune, Stjørdal Kommune, NSB og Jernbaneverket (JBV) FORF i Sør og Nord- Trøndelag. Det ble øvet redningstjeneste i samhandling og samordning lokalt og regionalt, herunder også Statens Vegvesen med VTS, Jernbaneverket, Stjørdal og Malvik kommunes kriseledelse, kriseteam med etablering av Evakuerte og pårørendesenter (EPS), på virksomhetsnivå (skole) og helsetjeneste. Malvik kommune var aktivt deltagende i forberedende arbeid. Det ble gitt gode evalueringer til kommunens beredskapsarbeid ifm øvelsen. På bakgrunn av forarbeidet (plangjennomgang og table- topp, før øvelsen) og evaluering av øvelsen ble det gjort en revidering av kommunens krise og beredskapsplaner i 2013. Forarbeidet til å gjennomføre helhetlig ROS analyse i kommunen og på virksomhetsnivå er påbegynt. ROS analysene skal videre knyttes opp mot revisjon av kommunens og virksomhetenes krise og beredskapsplaner, inkludert plan for helsemessig og sosial beredskap og MHV. Kommunens nye helhetlige ROS skal bygge på veileder i kommunal helhetlig ROS som DSB skal utgi. Veilederen var ment å være ferdig ved årsskiftet til 2014, men er noe forsinket. 5.5. Interkommunalt samarbeid i 2013 Innherred Renovasjon er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av kommunene: Selbu, Malvik, Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy og Leksvik. Innherred Renovasjon IKS er morselskapet i konsernet, og forvalter eierkommunenes ansvar vedrørende husholdningsrenovasjon og forbrukeravfall. I dette ligger et ansvar for å gi innbyggerne i kommunene en best mulig renovasjonsordning. Innherred Renovasjon IKS har 2 heleide datterselskap. Retura IR AS leverer avfallsløsninger for næringslivet, containerutleie og tømming av septiktanker. Bruktbo Renovasjonsservice AS driver med omsetning av brukte materialer og gjenstander. IKA Trøndelag oppbevarer arkivmateriale fra Nord- og Sør-Trøndelag fra slutten av 1700-tallet og fram til ca. 1975/80. IKA Trøndelag ble opprettet som eget organ i 1987. Institusjonens nåværende navn, IKA Trøndelag, ble først tatt i bruk i 2000 da institusjonen ble et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999. IKA Trøndelag drives på grunnlag av selskapsavtale vedtatt av medlemskommunene. Virksomheten er et eget rettssubjekt og arbeidsgiveransvaret ligger hos styret. Avtalen omhandler formål og ansvarsområde, finansiering, styrende organer, administrasjon m.m. Revisjon Midt-Norge IKS er en selvstendig revisjonsenhet organisert som et interkommunalt selskap. Deltakerne i selskapet er kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Orkanger. Deres hovedvirkeområde er kommunene, men har et betydelig antall andre selskaper. Dette gjelder i hovedsak virksomheter som kommunene er engasjert i gjennom eierskap eller interkommunalt samarbeid. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 44 Side101

Årsrapport 2013 Kommunal revisjon omfatter revisjon av kommuner og fylkeskommuner. Det er en egen revisjonsordning for lokalforvaltningen hjemlet i kommunelovens 78. Her framkommer det at: Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. Selve revisjonens oppgaver er regulert i egen forskrift om revisjon utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet 1.7.2004. Dette tilsier at alle kommunale regnskaper innbefattet kommunale foretak, institusjoner, legater og overformynderi er undergitt revisjon. Kommunal revisjon kan være konsernrevisor for kommunens regnskaper. Foruten kommuneregnskapet er en pålagt å revidere kommunale institusjoner organisert etter kommuneloven 11 - kommunale foretak etter kommunelovens kap. 11 - kommunens overformynderi - pasient- og beboerregnskaper kommunale institusjoner - regnskap med tilskudd fra spillemidler. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Deltakerkommunene er: Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Trondheim. Dette er et forpliktende samarbeid om sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS er den lokale faginstans for brannvern i Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu kommune. De har som primæroppgave å sikre lokalsamfunnet, kommunene, mot ulykker og skader forårsaket av brann og akutt forurensning. De er også forpliktet til å utnytte de ressurser som kommunene investerer i beredskap og forebyggende tiltak på en tilfredsstillende måte. I tillegg til å være en bedskapsorganisasjon utfører Trøndelag brann- og redningstjeneste viktige oppgaver i forbindelse med tilsyn og kontroll. Etaten driver også med opplærings- og informasjonsvirksomhet. Interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet Trondheimsregionen: Trondheimsregionen: Det har vært et systematisk samarbeid i Trondheimsregionen de siste årene. Det er utarbeidet utviklingsplan for 2013 i Trondheimsregionen. Denne fastsetter mål og angir retning på aktivitetene i regionen. Planen har 4 programområder. Disse er: Næringsutvikling IKAP og andre utviklingsoppgaver Profilering, kommunikasjon, påvirkning Ledelse, sekretariat, samarbeid For mer informasjon: se www.trondheimsregionen.no Interkommunal legevakt: vertskommuneavtale mellom kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus og Midtre Gauldal kommune. Smittevern og miljørettet helsevern: samarbeidsavtale med Miljøenheten i Trondheim kommune. Logopedisk bistand til personer over 18 år: samarbeidsavtale med Logopedisk senter i Trondheim kommune Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 45 Side102

Årsrapport 2013 Interkommunal voksenopplæring: samarbeidsavtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik Barnevernsvakt: Vertskommuneavtale med Trondheim kommune (flere kommuner deltar) Krisesenter: Avtale mellom Trondheim(vertskommune), Klæbu, Melhus og Malvik. Kriseteam: Avtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik. Trondheim er vertskommune. Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag: Fra 01.01. 2010 er Malvik kommune vertskommune for Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag for kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Meråker, Orkdal, Selbu, Skaun, Rennebu, Oppdal, Stjørdal, Tydal, Meldal, Agdenes, Hemne og Frosta. Se også note 8. Det Digitale Trøndelag: er et samarbeid om E-tjenester fra offentlig forvaltning i Trøndelag. Malvik er deltaker sammen med kommunene Trondheim, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Steinkjer, samt fylkeskommunene og fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag. Interkommunalt samarbeid i Værnesregionen: Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Frosta, Selbu og Tydal. Malvik, Selbu, Stjørdal, Meråker, For mer informasjon: se www.varnesregionen.no Lønn og regnskap: Felles tjenestesenter for regnskap. Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu og Tydal. Stjørdal er vertskommune. Skatt: Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal og Frosta. Malvik er vertskommune. Innkjøp: Felles innkjøpsfunksjon mellom Malvik, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta Andre samarbeidsområder: Folkehelse: Intensjonsavtale NTNU: Senter for helsefremmende forskning: LEV VEL helsefremmende indikatorer i kommunene Betania Malvik: Samarbeid om rehabiliteringsplasser (døgn og dagplasser) Jøssåsen Landsby: Samarbeid om dagtilbud / tilrettelagt arbeidstilbud, samt inngått tjenesteavtale og husleieavtale knyttet til 3 omsorgsboliger. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 46 Side103

Årsrapport 2013 Fretex: Samarbeidsavtale om lokalt Hjelpemiddellager (korttidsleie og varemottak fra Hjelpemiddelsentralen i Sør Trøndelag) Overgrepsmottak: samarbeidsavtale mellom St.Olavs Hospital og alle kommunene i Sør-Trøndelag. Konfliktrådet: Oppfølgingsteam for unge lovbrytere (Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik) Adferdssenteret: Samarbeidsavtale Kompetansesenter for rus Midt- Norge: Ungdata Samarbeid med Sør Trøndelag Fylkeskommune: Intensjons - og samarbeidsavtale: utvikle kunnskapsbasert folkehelsearbeid Ungdommens kulturmønstring (UKM) Den kulturelle skolesekken Ungdomsrådet Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD): Rådgivning og informasjon SLT Nearegionen: Felles regionkonsulent skole og barnehage med Klæbu, Selbu og Tydal Prosjekter Helse- og velferdsvakta: Politisk vedtatt prosjekt der Malvik kommune deltar sammen med Trondheim, Klæbu og Melhus. Interkommunalt prosjekt velferdsteknologi: 2 årig prosjekt mellom Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal og Malvik. I tett samarbeid med Trondheim. Prosjektet avsluttet i 2013. Viser til Kst. Sak 24/14 Psykiatrisk ambulant rehabiliteringsteam(part): Samarbeid mellom Divisjon Psykisk helse og Malvik(PART). Prosjektet ble evaluert og avsluttet i 2013. Viser til Kst sak 22/14. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 47 Side104

Årsrapport 2013 DEL 2: Årsmeldinger fra virksomhetene Virksomhet: Barnehage Kort informasjon om Malvik barnehagene Drift av kommunale barnehager, spesial pedagogisk arbeid og kompetanseutvikling i alle Malvik barnehagene, regionalt samarbeid, veiledningstjeneste, tilsyn, godkjenning og felles samordnet opptak. Malvik kommune har pr. 31.12.13, 9 kom. Inkl. Midlertidig drift v/ Grønberg bhg.4 private ordinære og 5 private fam. Barnehager. Ny avd. Nygården, Muruvik bhg. 13 plasser åpnet 01.10.13. Barnehagemyndighetens ansvar for tilsyn med kommunale og private barnehager tillegger virksomhetsleder og rådgiver for skole og barnehage. Totalt i virksomheten har vi 131 årsverk fordelt på ca. 170 ansatte. Sykefraværet for virksomhet barnehage har i 2013 vært på 8.1%. Virksomhetens IA mål er på 8%. Dekningsgraden i 2013 var 100% for de som hadde søkt innen fristen og fylt et år innen utgangen av august. I Malvik barnehagene ved utgangen av 2013 er antall barnehageplasser fordelt slik: Kommunale barnehageplasser 518 Private barnehageplasser 320 Barn 532 Barn 328 Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Gjennomført flere opplæringskurs i arkivsystemet e-phorte. Virksomheten arbeider felles verdibasert kultur. Nye arbeidsmåter utvikles for å oppnå høyere kvalitet. Vi har fokus på at vi skal være en lærende organisasjon og ny arbeidstidsordning er også en viktig faktor for å oppnå dette. Arbeidsmiljø og nærværsfaktorer jobbes det med kontinuerlig. Opplæring i grunnleggende ferdigheter vedr. IKT og investeringer knyttet til IKT. Er gjennomført. Regnskap 2013 viser overforbruk på lønn, iht. opprinnelig budsjett, dette gjelder spesielt spesial pedagogisk arbeid og vikarbruk. Noen utbedringer og investeringer på utelekeplassene er utført, men mye gjenstår både på bygg og i utemiljøene. Ulike tilsyn fra flere instanser gjør at vi fortsetter å utvikle kvaliteten på tjenesten. Har endret noe på organiseringen i det tverrfaglige arbeidet- Tidlig Innsats, fortsatt stor tilfredshet vedr. dette arbeidet. Ekstern vurdering gjennomføres i alle kommunale bhg. hvert 3 år. Metodikken er til stor nytte i vurderingen av barnehagetilbudet, samtidig som det fører til kvalitetssikring i praksisfeltet. Flere spennende prosjekter er påbegynt mellom skole-bhg. i Bro-arbeidet. For å utvikle felles forståelse for en helhetlig og livslang læring. Medarbeiderundersøkelsen 2013 viser at de er fornøyd og stolt over arbeidsplassen sin, utviklingspotensiale på organisering og kompetansedeling. Hva vurderes som viktig fremover? Kompetanseløft for alle ansatte både som forebygging og tiltak for å heve kvaliteten i virksomheten og møte fremtidens barnehage når det gjelder fysisk miljø, innhold og finansiering. Styrke det allmennpedagogiske arbeidet i alle barnehagene. Utvikle helhetlig strategi i kommunen iht.spesial pedagogisk arbeid. Full bhg. dekning, håndtere over og under kapasitet. Kvalitetsutvikle gode systemer i utøvelsen som bhg. myndighet. Videreutvikle Nea-Reg. nettverksamarb. Sørge for gode, oppdaterte og brukervennlige nettsider. Fortsatt trykk på omdømmebygging, profilering, gode rekrutteringsprosesser og vikarordninger. Rammefinansieringen vil fortsatt utfordre oss, når vi kun får årlig overføringer for 1-5 åringen. Forholde oss til ny lovgiving for bhg.«til barnas beste» NOU 2012:1. Oppvekstutred. og endringspros. Vil bli sentralt. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 48 Side105

Årsrapport 2013 Virksomhet: Kultur Vårt tjenestetilbud omfatter kulturskole, kultur og ungdom, idrett, friluftsliv, museum, bibliotek og kulturbygg. Det er totalt 21 årsverk fordelt på 40 personer. SommerMalvik (og vinter) har vært en god omdømmebygger i mange år for Malvik kommune. Under Folkehelseforeningens konferanse høsten 2013 ble SommerMalvik kåret til beste folkehelsetilak. Dette gir god inspirasjon for det videre arbeidet og er en stor honnør til de som har jobbet med dette i mange år. Kulturskolen startet skoleåret 2013/14 med gratis kulturskoletime med statlige midler. Dette har vært et veldig positivt tiltak, men med ny regjeringen er ordningen fjernet så det kan bli vanskelig å fortsette dette prosjektet med egne midler. Folkets Hus i Hommelvik ble revet sommeren 2013 og et nytt hus skal stå ferdig i løpet av året. Dette håper vi skal bli et løft for Malviks kulturliv med at de får en arena som gjør det enklere både å øve og å fremføre. For første gang gjennomførte vi i 2013 elektronisk telling av ferdsel i marka. Telling på ski ble gjort ved Stavsjøen og barmarkstelling ble gjort i Høibydalen. Tallene viser at ved tilrettelegging så blir områdene hyppigere brukt. Her gjøres det en uvurderlig innsats fra de frivillige på et stort antall dugnadstimer i form av tilrettelegging, skilting og merking. Dette er et viktig arbeid som med små ressurser gir stor positiv effekt på vår folkehelse. Analyse og utviklingsplan for idrett- og naturopplevelse ble politisk behandlet i 2013, og denne skal rulleres hvert ved behandling av spillemiddelsøknader. I samarbeid med Hommelvik IL ble nytt moderne friidrettsanlegg på Øya ble åpnet høsten 2013 av friidrettspresident Svein Arne Hansen, og løypenettet på Jervskogen skisenter er utvidet. Ungdomshuset i Hommelvik har hatt fokus på et sunt matprosjekt der ungdommene er med og lager mat og dette selges for en billig penge. Et populært tiltak som de også har mottatt eksterne midler til. Malvik bibliotek fortsetter den gode utviklingen, og flere opplever biblioteket som en positiv møteplass. Mange utstillinger og ulike arrangement har gjort at flere ser at biblioteket er noe mer enn en plass der du låner bøker. Virksomhet kultur opplever et godt samarbeidsklima med Malvik kulturråd og Malvik idrettsråd. Dette er to aktører som er et viktig bindeledd mellom lag og organisasjoner og kommunens administrasjon og politikere, og vi har felles interesse i å gjøre gode valg og prioriteringer innen idrett og kultur for kommunens innbyggere. Før jul ble det også signert en historisk samarbeidsavtale mellom Malvik kommune og Malvik idrettsråd. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 49 Side106

Årsrapport 2013 Virksomhet: Barne- og familietjenesten (BFT) BFT har som felles mål å gi nødvendig og riktig hjelp, informere og veilede barn/ unge, deres familier og våre samarbeidspartnere på en god måte. Tiltaksenheten: 6 årsverk og tilbyr fysio- og ergoterapitjenester for barn, psykologbistand for barn, og PMTO-terapi for foreldre som har barn med alvorlige atferdsvansker. Enheten gir faglig bistand til andre fagpersoner og -instanser som har behov for drøfting og veiledning i krevende saker. Barneverntjenesten: 9 årsverk, hvorav 1 stilling er avsatt til tiltaksarbeid etter lov om barnevern. Fortsatt stor økning i antall bekymringsmeldinger. Barneverntjenesten har som formål å bidra til trygge oppvekstsvilkår for barn og unge som sikrer vekst og utvikling, samt bidra til at barn som trenger bistand får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Som ledd i dette skal tjenesten iverksette konkrete hjelpe- og tvangstiltak, samt råd og veiledning til innbyggere og samarbeidende enheter. Helsesøstertjenesten: 7 årsverk, hvorav 5 helsesøstre, 0,6 jordmor og 1.4 merkantil. I forhold til statlige anbefalinger, er dekningsgraden minimal. Helsesøstertjenesten skal serve alle gravide, barn og unge i kommunen. Vi er en del av kommunehelsetjenesten som omfatter helsestasjon, helsestasjon for ungdom, jordmortjeneste, skolehelsetjeneste og miljørettet helsevern. Dette skal være et lavterskeltilbud for Malvik kommune. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT): 5,6 årsverk, hvorav 0,2 årsverk er avsatt til logoped. PPT har mottatt skjønnsmidler fra fylkesmannen for å få en saksbehandlingstid for sakkyndig vurdering som er i tråd med loven(12 uker) og for å styrke det ordinære opplæringstilbudet i skolen. PPT er skolen og barnehagens sakkyndige instans i alle opplæringsspørsmål og bistår skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? BFT bistår barnehagene i «Tidlig Innsats» og deltar jevnlig på strukturerte observasjoner og drøftingsmøter med barnehagene i kommunen. Vi ser nå en bedre samordnet og styrket innsats innen psykisk helsearbeid og en styrket samhandling innad i BFT. Tiltak ble tilført 3 årsverk bestående av fysio- og ergoterapiressurser i 2013 og har jobbet for å utvikle et godt og sammensatt tilbud til barn og familier i kommunen, på tvers av faglige grenser. Enheten har videre hatt ansvaret for utdannelsen og veiledningen av helsesøstertjenesten, de blir nå sertifiserte PMTOrådgivere. Psykologen har gitt et faglig bredt tilbud til barn og familier med psykiske vansker og lidelser. BV har fulgt fylkesmannens opplæringsprogram i utredningsverktøy i 2013. Dette har bidratt til å kvalitetssikre undersøkelser etter lov om barnevern i felles faglig kunnskapsgrunnlag og felles faglig standard for utredninger. Arbeidet har vært krevende og har ført til omlegging av hele undersøkelsesfasen. Barnets medvirkning og stemme i barnevernssaken er blitt ytterligere befestet gjennom konkret metodikk. Iverksetting av to 50 % stillinger til tiltaksarbeid har gitt oss anledning til å utvikle egne tiltak i tråd med løpende behov. Dette har økt tjenestens fleksibilitet og styrket tilbudet til innbyggerne. HS har 3 helsesøstre som nå fullfører opplæringen som PMTO-rådgivere. 1 helsesøster tar videreutdanning i psykisk helsearbeid til barn og unge. Jordmor har startet opp med foreldreforberedende kurs for førstegangsfødende. Stort fokus på psykisk helse. Videreføring av samtalegrupper med barn som har opplevd samlivsbrudd/skilsmisse har vi ikke fått gjort høst 2013. Høyt sykefravær har ført til at flere oppgaver, også lovpålagte, er blitt utsatt/ satt på vent. Dette har også ført til at noen skoler ikke har hatt helsesøster tilgjengelig på skolene høsten 2013. PPT har jobbet med et stort prosjekt hvor vi kan vise til gode resultater iht å redusere saksbehandlingstid i PPT, redusere henvisninger til PPT og å styrke det ordinære opplæringstilbudet i skolen ift lesing og skriving. PPT mottok henvisninger på 79 barn i 2013 (2012; 125 barn). Vi har jobbet ned saksbehandlingstiden på sakkyndig vurdering til 22 uker (2012; 29 uker). PPT samarbeider tett med barnehager og skoler, og er bl.a. med i satsningene på en god tilpasset opplæring i skolen og på Språkprosjekt i barnehagen. 2 rådgivere har tatt videreutdanning på «Angst og skolevegring» i 2013. Hva vurderes som viktig fremover? BFT vil ha fokus på intern og ekstern samhandling, rett hjelp til rett tid, strategiplan for barn og unge (inkl. strategiplan for Malvikskolen) og tettere samhandling med barnehage og skole. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 50 Side107

Årsrapport 2013 Virksomhet: Hommelvik skole Kort informasjon om Hommelvik skole Hommelvik skole er en 1. 7. skole med baseareal til trinnene. Skolen ble ferdigstilt i 2003 og fikk et påbygg i 2012. Skolen har 54 ansatte fordelt på 40 årsverk, og vi har i år hatt 368 elever. SFO har i år 54 barn på halvplass/ 68 elever på helplass. Skolens kapasitet er nådd med dagens elevtall og fordeling. For barn og voksne med tilhørighet til Hommelvik skole er innholdet i skolens viktigst, men det er klart at prognosene for vekst i Hommelvik opptar oss m.tp. skolebygg og uteareal for å kunne ta i mot stadig flere elever på en god måte. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Hommelvik skole har hatt tre utviklingsområder dette skoleåret: Lesing: Lesing er en grunnleggende ferdighet i skolen. De to siste årene har vi hatt fokus på leseopplæringa og har i flere år satset på «Veiledet lesing». Det foregår mye utviklingsarbeid på trinnene og i samarbeid mellom skolene. Våre atferdsverdier og styringsdokumentene: Vi har i fjor og i år hatt fokus på å revidere våre styringsdokument. I revideringen har vi vektlagt verdigrunnlaget til kommunen og derav har vi kommet fram til «Våre atferdsverdier» som en ny overbygning for vårt styringssystem. Utover dette har vi ønsket å få ned antall regler og rutinebeskrivelser jf. tidligere år. Dette har vi i stor grad lykkes med. Læringsmål, kriterier og vurdering: Vi har i flere år satset dette med tydelige læringsmål for elevene, samt kriterier eller kjennetegn på hvordan man skal nå målet. Vi har derfor også hatt fokus på ulike vurderingsformer. Vi er blitt gode på å skriftliggjøre læringsmål i undervisningssammenheng. Hommelvik skole hadde et overforbruk skoleåret 2013/2014. Dette overforbruket forklares med høyere lønnsutgifter i forbindelse med uavklart rektorstilling og tiltak rundt et trinn jf. avtale med kommunalsjef. Skolen hadde også en lavere oppholdsbetaling på SFO en budsjettert, samt at vi hadde et overforbruk på enkeltposter innenfor «kjøp og salg av tjenester». Høyt elevtall og flere ansatte krever materielle- og arealmessige tilpasninger som er større enn hva det var budsjettert med. Medarbeiderundersøkelsen er gjennomført for Hommelvik skole. Deltagerprosenten ble ikke høyere enn ca. 52%, men det kan forklares i at datagrunnlaget innebefattet flere som ikke jobber ved skolen lenger, slik at svarprosenten ble misvisende og i tillegg i misforståelser. Medarbeiderundersøkelsen gir gode til svært gode tilbakemeldinger innenfor alle hovedområder for skolen. Skolen har gjennomført alle pålagte og selvvalgte evalueringer og undersøkelser. Skolen har gjennomført elevundersøkelsen, nasjonale prøver og kartleggingsprøver mm. Det er gjennomført miljørettet helsetilsyn på skoler. Skolen ble pålagt å måle støygjennomgang mellom basene, samt å utføre målinger av luftkvalitet. Skolen har en HMS-gruppe. Fokuset på sykefravær er stort. Hommelvik skole har ikke et stort sykefravær og sykefraværet vi har skyldes i stor grad forhold som skolen ikke kan påvirke. Hva vurderes som viktig fremover? Følgende punkter vil være viktige for Hommelvik skole framover: Fortsatt utvikling av Hommelvik skole, med spesielt fokus på lesing, regning og engelsk, etablering og videreutvikling av «Våre atferdsverdier» med tilhørende regler og rutinebeskrivelser. Etablering av nytt lederteam. Samarbeid med andre skoler og barnehager, samt øvrige støttefunksjoner. Vekst i Hommelvik skolekrets. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 51 Side108

Årsrapport 2013 Virksomhet: Sveberg skole Kort informasjon om Sveberg skole Hovedaktiviteter: Undervisning 1. 7. trinn, 265 elever og SFO tilbud til 100 barn. SFO gir tilbud om gratis leksehjelp til alle elever 1. 4. trinn. Ledelse: Rektor, to undervisningsinspektører, kontorsekretær og SFO leder. Skolen har 25 pedagoger, 1 barne- og ungdomsarbeider, en barnevernspedagog, 7 assistenter og to lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Skolen jobber aktivt ut fra verdigrunnlaget i Malvik kommune: Åpen, nyskapende og samhandlende. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Handlingsdel for Sveberg skole: Slik gjør vi det på Sveberg skole for å skape et godt læringsmiljø. Dette er et prioritert tiltak som ble videreført fra 2012. Skolen har lagt vekt på god kommunikasjon med foreldrene. Sammen med foreldrekontaktene har vi planlagt og gjennomført foreldremøter det en det er satt av tid til kommunikasjon mellom foreldre om læringsmiljø. Vi har videreført arbeidet med god klasseledelse og jobbet med et felles verdigrunnlag. Med utgangspunkt i Kunnskapsløftets generelle del har vi kommet fram til disse viktige utviklingsområder i 2013: Samarbeid, varierte arbeidsmetoder og tverrfaglig undervisning. Dette har vært basisen for utviklingsarbeidet i 2013. Slik gjør vi det på Sveberg skole i underveisvurdering og egenvurdering. Alle har hatt fokus på hva som skal læres. Vi har vært opptatt av å forbedre praksis i underveisvurdering og egenvurdering. Trinnene har prøvd ut vurderingsformer og pedagogene har gjennom kollegaveiledning og kollegalæreing utviklet et bredt spekter av metoder for vurdering for læring. Underveisvurdering og egenvurdering er en naturlig del av undervisninga. Autismetilbud. Skolen viderefører et tilrettelagt undervisningstilbud for autistiske barn og andre barn med spesielle lærevansker. Vi har skaffet oss god kompetanse innenfor dette området, men ser at vi må ut etter slik kompetanse ved vårens utlysning. I dag er det 2 elever på 3. trinn, en på 2. trinn og 1 på første trinn som får et slikt spesielt tilrettelagt undervisningstilbud. HMS. HMS gruppa er satt sammen av tre tillitsvalgte, verneombud og rektor. HMS gruppa har møter en gang i året. Her settes fokus på aktuelle tema som kan bedre ansattes arbeidsmiljø. Vi har videreført forebygging av stress og mestring av stress i arbeidsdagen. Vi har gjennomført 4 sosiale sammenkomster med god deltakelse fra personalet. Sykefraværet ligger på 9,5%. Det er for høyt og skolen jobber aktivt for å få det ned. Medarbeiderundersøkelsen viser framgang på alle spøsmål sammenlignet med den forrige undersøkelsen. Hva vurderes som viktig fremover? Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag vil være hovedfokus neste år innenfor utviklingsarbeid. Arbeidet er startet opp i høst. Elevenes læringsmiljø og god klasseledelse er felles kultur som skal videreføres. Sveberg skole skal ta imot nye elever fra Hommelvik skole i 1. 4. trinn. Her blir det viktig å gjennomfør gode overføringsmøter i vår for å gjennomføre en best mulig skolestart her for disse til høsten. Skolen vil også få flere ansatte til høsten. Disse skal vi ta imot på en god måte og implementere dem best mulig i personalgruppa. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 52 Side109

Årsrapport 2013 Virksomhet: Vikhammer skole Kort informasjon om Vikhammer skole Vikhammer skole består administrativt av 2 skoler med 3 avdelinger. I tillegg kommer 2 avd for SFO. Skolen har 356 elever pr. 31.12.13, av disse er 78 elever ved avd. Vikhammeråsen. 150 elever benytter seg av SFO-tilbudet. 27 elever får tilpasset opplæring gjennom spesialundervisning ved enkelt vedtak pr. 31.12.13. Det totale sykefraværet ved avdelingene har fortsatt vært høyt selv om det har gått ned. I hovedsak skyldes det langtidsfravær, og vi ser også en positiv endring fra vår til høst. Det totale fraværet i 2013 er på 10,3 % ved Vikhammer skole og 6,9 % ved Vikhammeråsen. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Handlingsplanen for virksomheten har hatt to hovedsatsingsområder i 2013. Satsingsområdet, Vurdering for læring er nå inne i en institusjonaliseringsperiode. Med flere nye medarbeidere så har det vært viktig å følge opp spesifikt i forhold til de nye slik at vår praksis (jf dokumentet Vurdering for læring ved Vikhammer skole) blir videreført. I vårt andre satsingsområde; oppvekst- og læringsmiljø har vi fortsatt fokuset på voksenrollen/lederrollen i kompetanseheving og utviklingsarbeidet. En erfarer at oppsatt prosjektplan må revideres jevnlig, og at arbeidets gang endrer veien mot målet. I løpet av året har vi fått sertifisert 2 ART instruktører. I høst har vi videreført PUST tilbudet på egen skole ved å lage et mini PUST med deler av ART-program som innhold. Nærmiljøanlegget ved skolen er i løpet av høsten blitt ferdigstilt, og i september ble den offisielt åpnet med en lang dag for elever og foreldre. Elevene på 5.-7.trinn gjennomførte sitt første prosjekt i ungt entreprenørskap. Nettverksarbeidet med skoler og barnehager er godt i gang, og vi jobber for å bli lærende grupper i disse nettverkene. Sammen med sonens barnehager søkte vi høsten 2013 på midler for et enda tettere pedagogisk samarbeid. Skolen har i 2013 fortsatt HIST samarbeidet med skriving som fokus. Dialogmøtene våre med HIST har utviklet seg til å bli en arena for deling og læring. Fom høsten har vi selv drevet arbeidet som nå innbefatter alle trinn. Resultatene på nasjonale prøver for 5.trinn har vist en negativ utvikling dette skoleåret. Vi har alt for mange elever som skårer innenfor nivå 1. Dette er et tema som bekymrer oss, og skolen kan ikke si seg fornøyd med resultatet. HMS gruppa har satt fokus på sykefraværet dette skoleåret. Det er jobbet med personalgruppa i forhold til våre verdier og holdninger i møte med ulike dilemma. Regnskapet for 2013 har gått i balanse når vi ser de to skolene under ett. Uten dette ville regnskapet for Vikhammeråsen Grendaskole gått i ubalanse. I løpet av 2013 har vi jobbet med 4 saker som har utløst enkelt vedtak når det gjelder kap 9A. Det lagt ned mye tid og arbeid i forhold til forebyggende tiltak når det gjelder læringsmiljø og enkelt elever. I tillegg er det også jobbet inn mot enkelt grupper, som bl.a jente og guttegrupper på ulike trinn. Hva vurderes som viktig fremover? Det vil bli viktig at vi nå utnytter organisasjon vår som en lærende organisasjon. Vi ser nå at vi trenger å løfte oss opp på et nytt refleksjonsnivå. Skolen vil fortsette med institusjonaliseringen når det gjelder satsingsområdet; Vurdering for læring. Fortsatt vil vi ha fokus på hverdagspraksisen vår og arbeidet med eleven når det gjelder vurderingsarbeidet. Tyngden på vårt utviklingsarbeidet i 2014 vil ligge på oppvekstog læringsmiljøet. Målet vårt i følge prosjektplanen er å få en mer felles holdning og praksis i forhold til å utvikle elevenes sosiale ferdigheter og til å sikre et godt og trygt læringsmiljø. Vi skal jobbe videre med Grønt Flagg. Målet er å bli sertifisert for Grønt Flagg i løpet av året. Sammen med barnehagene i sonen skal vi gå inn vår pedagogiske praksis når det gjelder området matematikk. I prosjektet skal vi jobbe for å få en mer helhet og sammenheng i det arbeidet som gjøres fra barnet er 1-12 år, og for oss blir det fokus på voksen rolle, bevisstgjøring av språk og innhold/metodikk det skal jobbes med. Vi har søkt en ny prosjektperiode når det gjelder prosjektet vårt i SFO; Skole og SFO et helhetlig tilbud for eleven. Vi håper på et positivt svar slik at vi kan videreføre organiseringen av SFO. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 53 Side110

Årsrapport 2013 Virksomhet: Saksvik skole Kort informasjon om Saksvik skole. Saksvik skole har 319 barn skoleåret 2013/14. Undervisningen er på fem bygg. Kjøkkenet ved gymsalen er restaurert. FAU har kjøpt nye stoler og bord til gymsalen. Gymsalen og kjøkkenet leies ut til barnebursdager og dette gir skolen en liten inntekt slik at utstyret i gymsalen kan suppleres. Vi mottar SFO- barn på 2 bygg noe som krever flere voksne. Dette sammen med leksehjelp og mat i SFO har gitt oss utfordringer i forhold til bemanning (flere halvplasser og mindre inntekt). Skolen mangler spesialrom i musikk, kunst og håndverk og naturfag. Gymsalen er liten og brukes til musikk på alle trinn i tillegg til kroppsøving for 1. 5.trinn. 6. og 7. trinn har gym i Malvikhallen. Sløyd-undervisningen er lagt til Vikhammer skole. På grunn av skoleskyss har vi svømme-undervisning for bare 2.- 4. og noen timer på 5.trinn. FAU ønsker at elevene skal ha mer svømming. Antall årsverk: Pedagog: 26,4 årsverk, assistent: 8,57 årsverk og skolesekretær i 85% stilling. Vi er praksisskole for HiST og 6 av våre lærere er praksis-lærere med etterutdanning i veiledningspedagogikk. Ny handlingsplan mot mobbing ble tatt i bruk fra 01.01.13. Planen har en forebyggende del og en klar prosedyre ved mobbing. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Dette året har vi to utviklingsmål: 1. Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag: Vi har laget lokal læreplan for lesing i alle fag fra 1. 7.trinn. Denne brukes aktivt av alle trinn. Fellestid er brukt til gjennomgang av læringsstrategier, lesestrategier, utprøving av ulike aktiviteter og refleksjon på trinn. Biblioteket brukes fast av klassene og utlånet er stort. Begrepslæring som metode gjennomføres på alle trinn i samarbeid med PPT og Vikhammer skole. Her har lærerne felles samlinger hver måned. 2. Læringsmiljø med fokus på klasseledelse: Teamtid er brukt til refleksjon om klasseledelse og vi har en felles forståelse av hva god klasseledelse er. God klasseledelse er å ha en god relasjon til elevene, være strukturert og forutsigbar, ha tydelige mål og forventninger til elevene. Det er ønskelig med noen felles retningslinjer for hvordan god klasseledelse utøves. Disse skal utarbeides i vår. Elevundersøkelsen for 2013 viser at elevene trives på skolen. De kjenner til målene for hva de skal lære, lærerne forteller dem hva de skal gjøre for å bli bedre og de har foreldre som motiverer og støtter opp om skolearbeidet. Det er god arbeidsro i timene og de synes det er viktig å jobbe med skolearbeidet. Fremdeles er det noen som melder at de blir mobbet og dette jobber vi aktivt med. Regnskap/budsjett: Dette året har vi hatt god styring på budsjettet. Det er kjøpt inn smartboard til alle klasserom og nye datamaskiner til alle lærerne. Utfordringen er refusjoner som kommer i slutten av budsjettåret. IA-mål, HMS: Vi skal sammen skape en skole, en arbeidsplass som vi ønsker å tilhøre og som vi er stolte av. Medarbeiderundersøkelsen i høst viser at ansatte trives på skolen og at de er stolte av arbeidsplassen sin. Det er utarbeidet årshjul for HMS-arbeidet som revideres hvert år. Vi har et fravær på 6,4%, langtidsfraværet er 3,7% og et korttidsfravær er 2,7%. HMS-gruppa følger opp fraværet og ser etter muligheter for å få dette ned. Saksvik skole er en IA-bedrift hvor vi nå har 3 personer på arbeidsutprøving gjennom NAV og Fretex. Hva vurderes som viktig fremover? God ledelse på alle nivå er viktig. Skolelederne må være tett på lærernes arbeid i klasserommet og lærerne må være tett på elevene. Grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og data må en få inn i alle fag. Digitale ferdigheter, generell del av Kunnskapsløftet og læringsplakaten må prioriteres som utviklingsmål neste skoleår. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 54 Side111

Årsrapport 2013 Virksomhet: Sveberg skole Kort informasjon om Sveberg skole Hovedaktiviteter: Undervisning 1. 7. trinn, 265 elever og SFO tilbud til 100 barn. SFO gir tilbud om gratis leksehjelp til alle elever 1. 4. trinn. Ledelse: Rektor, to undervisningsinspektører, kontorsekretær og SFO leder. Skolen har 25 pedagoger, 1 barne- og ungdomsarbeider, en barnevernspedagog, 7 assistenter og to lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Skolen jobber aktivt ut fra verdigrunnlaget i Malvik kommune: Åpen, nyskapende og samhandlende. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Handlingsdel for Sveberg skole: Slik gjør vi det på Sveberg skole for å skape et godt læringsmiljø. Dette er et prioritert tiltak som ble videreført fra 2012. Skolen har lagt vekt på god kommunikasjon med foreldrene. Sammen med foreldrekontaktene har vi planlagt og gjennomført foreldremøter det en det er satt av tid til kommunikasjon mellom foreldre om læringsmiljø. Vi har videreført arbeidet med god klasseledelse og jobbet med et felles verdigrunnlag. Med utgangspunkt i Kunnskapsløftets generelle del har vi kommet fram til disse viktige utviklingsområder i 2013: Samarbeid, varierte arbeidsmetoder og tverrfaglig undervisning. Dette har vært basisen for utviklingsarbeidet i 2013. Slik gjør vi det på Sveberg skole i underveisvurdering og egenvurdering. Alle har hatt fokus på hva som skal læres. Vi har vært opptatt av å forbedre praksis i underveisvurdering og egenvurdering. Trinnene har prøvd ut vurderingsformer og pedagogene har gjennom kollegaveiledning og kollegalæreing utviklet et bredt spekter av metoder for vurdering for læring. Underveisvurdering og egenvurdering er en naturlig del av undervisninga. Autismetilbud. Skolen viderefører et tilrettelagt undervisningstilbud for autistiske barn og andre barn med spesielle lærevansker. Vi har skaffet oss god kompetanse innenfor dette området, men ser at vi må ut etter slik kompetanse ved vårens utlysning. I dag er det 2 elever på 3. trinn, en på 2. trinn og 1 på første trinn som får et slikt spesielt tilrettelagt undervisningstilbud. HMS. HMS gruppa er satt sammen av tre tillitsvalgte, verneombud og rektor. HMS gruppa har møter en gang i året. Her settes fokus på aktuelle tema som kan bedre ansattes arbeidsmiljø. Vi har videreført forebygging av stress og mestring av stress i arbeidsdagen. Vi har gjennomført 4 sosiale sammenkomster med god deltakelse fra personalet. Sykefraværet ligger på 9,5%. Det er for høyt og skolen jobber aktivt for å få det ned. Medarbeiderundersøkelsen viser framgang på alle spøsmål sammenlignet med den forrige undersøkelsen. Hva vurderes som viktig fremover? Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag vil være hovedfokus neste år innenfor utviklingsarbeid. Arbeidet er startet opp i høst. Elevenes læringsmiljø og god klasseledelse er felles kultur som skal videreføres. Sveberg skole skal ta imot nye elever fra Hommelvik skole i 1. 4. trinn. Her blir det viktig å gjennomfør gode overføringsmøter i vår for å gjennomføre en best mulig skolestart her for disse til høsten. Skolen vil også få flere ansatte til høsten. Disse skal vi ta imot på en god måte og implementere dem best mulig i personalgruppa. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 55 Side112

Årsrapport 2013 Virksomhet: Hommelvik ungdomsskole Kort informasjon om Hommelvik ungdomsskole Elevtall pr. 01.02.14: 255. 8. trinn: 75, 9. trinn: 90 og 10. trinn: 90. Antall ansatte: 40 fordelt på 35 årsverk. Ledergruppa består av rektor og 3 avdelingsledere. I tillegg er sosiallærer, rådgiver, spesialpedagogiske koordinatorer, IKT-support viktige funksjoner ved skolen. Skolens hovedoppgave er å gi barn og unge mellom 13 16 år et helhetlig opplæringstilbud i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Vi er praksisskole for Høgskolen i Sør-Trøndelag(HIST) og har i år 8 praksislærere som mottar 4 praksisgrupper. Vi er også samarbeidsskole med en katolsk jenteskole i Mongu i Zambia i samarbeid med HIST. Vi er en del av Trivselslederprogrammet for elevene. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Vi har samhandlet internt om overordnede mål og grunnlag for arbeidet vårt i tråd med Malvik kommunes verdier og utviklingsplan. Sammen med Vikhammer ungdomsskole er vi med i ungdomstrinnsatsinga - Skolebasert kompetanseutvikling (se www.udir.no). Vi har satt fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag i tillegg til klasseledelse og vurderingsarbeid. Hovedmålet er å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte. I tillegg har vi hatt et samarbeid med barneskoler gjennom BRO-arbeidet, både på leder og lærernivå. Hovedfokus har vært vurdering for læring og overganger. I 2013 har vi systematisert arbeidet med oppfølging av nasjonale prøver ytterligere ved skolen. Gjennom året har vi jevnlig evaluert og korrigert aktivitet på bakgrunn av evalueringer og analyser. Kort oppsummert gis det gode tilbakemeldinger fra brukere og ansatte i forhold utviklingsområdene, selv om vi fortsatt har områder som må utvikles videre. Dette gjelder fortsatt kjerneområder som resultat, trivsel, motivasjon og veiledning. Brukere og ansatte gir dårlige tilbakemeldinger på de bygningsmessige forholdene mht. luftkvalitet, temperatur, plass, tilgang på rom og logistikk/tekniske løsninger. Dette er videreformidlet i vernerunde og styringsdialog med rådmann. Vi har i 2013 fått et politisk vedtak om bygging av ny Hommelvik ungdomsskole! Budsjett og regnskap tilnærmet i balanse. Noe avvik mellom kontoer. HMS-mål ved virksomheten for 2013: Et uttrykt godt og sikkert arbeidsmiljø i systematisk innhenting av data og i det daglige arbeidet Ved utgangen av 2013 har vi et totalfravær blant ansatte på under 6% I 2013 har vi hatt følgende hovedfokus i HMS-arbeidet: Verdibasert kultur Tilbakemeldingskultur og kollegaveiledning Brannvern Sykefravær 2013:3,7%. Det vil si at vi har nådd virksomhetens mål. Hva vurderes som viktig fremover? I 2013 vil vi jobbe videre med allerede etablerte satsninger. Vi vil jobbe videre med å videreutvikle felles verdibasert kultur og etablere gode arena for samarbeid. Vi vil legge vekt på god kvalitet på kjernevirksomheten vår og legge til rette for god motivasjon og godt læringsutbytte for elevene. Hommelvik ungdomsskole vil fortsatt ha fokus på høy kvalitet, kreativitet og nøkkelkompetanse for framtida i tråd med Malvik kommunes verdier. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 56 Side113

Årsrapport 2013 Virksomhet: Vikhammer ungdomsskole Kort informasjon om Vikhammer ungdomsskole Vikhammer ungdomsskole har 311 elever i skoleåret 2013/ 2014. 8. trinn: 114 elever, 9. trinn: 99 elever og 10. trinn: 98 elever. Antall ansatte: 43 fordelt på ca. 34 årsverk. Vi har som hovedoppgave å gi barn og unge mellom 13 og 16 år et helhetlig opplæringstilbud i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Prioriterte tiltak fra virksomhetsplan/ utviklingsplan for Vikhammer ungdomsskole er Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag og Vurdering. Disse prioriterte tiltakene har vært valgt over tid. Det er også i år lagt ned et betydelig arbeid gjennom hele året for å redusere på delmål og tiltak, og den planen vi styrer etter nå oppleves fortsatt som enhetlig og samlende. Det er ikke for mange baller i lufta, og de som er der mener vi at vi mestrer. Sammen med Hommelvik ungdomsskole er vi med i første trinn i ungdomsskolesatsinga. Dette er en videreføring av piloten på skolebasert kompetanseutvikling. Her har vi valgt å fortsette med lesing i alle fag som hovedtema, med klasseledelse og vurdering som undertema. Dette arbeidet bygger for oss på tidligere satsinger og oppleves som trygt, samtidig som det gir oss utfordringer. Høsten hadde vi ekstern vurdering, der vi ba ekstervurdererne å se på vårt arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Tilbakemeldinger i denne vurderingen var på noen områder veldig positive, samt at det ga oss en pekepinn på hvilke områder vi burde se mer nøye på. Det er en langsiktig målsetting at det skal skje varige endringer ute i det enkelte klasserom. Vi ser for oss at vi også på sikt vil oppnå enda bedre resultater både på nasjonale prøver og ved avgangseksamen. Gjennom BRO-samarbeidet forsøker vi også å inkludere barneskolene i dette arbeidet. Vi mener det er viktig å ha fokus på en helhetlig grunnopplæring og det er derfor dette arbeidet er prioritert. Gjennom BRO og NyGiv ser vi at vi også kan koble den siste delen av grunnopplæringa på; den videregående skolen. Ungdomsskolene i Malvik kommune samarbeider om dette. I en årrekke har skolen hatt utfordringer med tanke på inneklima. Gjennom våren 2013 er dette utbedret og luftmålinger tilsier at skolen har luftmengde og kvalitet som foreskrevet. Skolen ble, blant annet med bakgrunn i dette, på juni godkjent etter lov om miljørettet helsevern! Sykefraværet har vært relativt lavt hele året, men har økt sammenlignet med forrige år. Dette skyldes i stor grad flere langtidssykemeldinger. Ved årsslutt ligger vi med et gjennomsnitt på ca. 6%. Hva vurderes som viktig fremover? Det er viktig for oss framover å gi et opplæringstilbud som stimulerer til økt læringsutbytte og trivsel. Når det gjelder langsiktige satsinger vil vi ha fokus på kommuneplanens handlingsdel og Malvik kommunes verdier. Vi vil ha fokus på skolens utviklingsplan, og vil jobbe med de etablerte områdene fra denne. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 57 Side114

Årsrapport 2013 Virksomhet: Legetjenesten i Malvik Kommune, Miljørettet Helsevern og Smittevern 1.Kort informasjon om legetjenesten i Malvik Kommune Kommunen har 13 fastleger: Fire leger Vikhammer og Saksvik, fem leger på Hommelvik. Henviser til egne årsrapporter fra de respektive legekontor i kommunen. Kommuneoverlegestillingen: 80 % medisinsk faglig ansvar i kommunen, 40 % rådgivende kommuneoverlegestilling miljørettet helsevern og smittevern. Kommunale bistillinger: 3 rådgivende leger barn og unge i 20 % stilling hver (sum 22,5 t / uke) 3 sykehjemsleger i 20 % stilling hver (sum 22,5 / uke) 3 kontorledere (tverrfaglig samarbeid i kommunen)i 13.33% stilling hver (sum 15 t/ uke) 1 faglig ansvarlig lege i demensteam 20 % stilling (7,5 t/ uke) Andre stillinger: En lege er praksiskoordinator (PKO) ved st.olavs HF (omhandler samarbeidslinjer mellom første og andrelinjehelsetjenesten).en lege har fritak fra kommunal stilling med bakgrunn i 40 % stilling på NTNU Medisinsk fakultet. Turnusleger: To turnusleger ila 2013 på hhv Hommelvik og Saksvik legekontor. 2.Hva har vi oppnådd i 2013? Alle tre legekontor har installert WinMed 3 EPJ system. Planarbeid: Revidert smittevernplanen, løpende revidering av planer for miljørettet helsevern og kriseog beredskap. Tilsyn gjennomført etter tilsynsplan 2013 Fulgt opp vedlikeholdsplan for skoler: Hommelvik ungdomsskole skal bygges Folkehelse: Bidratt til oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Fulgt opp LEVVEL via forskningsprosjektet fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap som skal bidra effektuering av tiltak etter LEVVEL: Malvikstien. Et samarbeid mellom Nord- og Sør- Tr.lag fylkeskommuner, fylkesmannen i Nord- og Sør-Tr.lag, Steinkjer, Vikna og Malvik, HUNT,KS og Senter for helsefremmende forskning NTNU/HIST. Deltatt i STFK s prosjekt Fra kunnskap til handling i samarbeid med en rekke kommuner i Sør- Trøndelag. Kommuneoverlegene har bidratt med forelesninger på NTNU Dragvoll/HIST, KS «Plankompetanse og den reflekterende praktiker», i legers videre og etterutdannelse, og på diverse kommunale og fylkeskommunale samlinger. Etablert KAD (Kommunale akuttdøgnsengeplasser) på Øya helsehus. Et interkommunalt samarbeid mellom Malvik, Trondheim, Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal om lovpålagte øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Deltatt i utredning av interkommunalt samarbeid ift Miljørettet helsevern mellom kommunene Malvik, Trondheim, Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal Gjennomført katastrofeøvelse Brann i Hell- tunnelen april 2013: Forberedende og aktivt deltakende arbeid, etablering av EPS på Stav gjestegård. Gode evalueringer gitt kommunens beredskapsarbeid ifm øvelsen. Saksbehandlet klagesaker i kommunen vedrørende MHV 3. Hva vurderes som viktig fremover i 2014? Tilsynsplan for MHV 2014: Tilsyn på skoler, barnehager, Betania og basseng. Kriseteam: Følge opp utarbeidede samarbeidsavtaler, inkludert økonomi. Gjennomføre helhetlig ROS analyse i kommunen og på virksomhetsnivå, knytte dette opp mot revisjon av kommunens og virksomhetenes krise og beredskapsplaner, inkludert plan for helsemessig og sosial beredskap og MHV. Følge opp ny Fastlegeforskriften med fokus på kvalitet og godt samarbeid med fastlegene. Følge opp reforhandling av kommunens avtaler med fastlegene på bakgrunn av nye lovverk og krav om innsparinger. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 58 Side115

Årsrapport 2013 Virksomhet: NAV Malvik Vi jobber etter visjonen «Vi gir mennesker muligheter» og hovedmålet er å jobbe for å få flere i arbeid og aktivitet og færre på passive stønader og gi tjenester og informasjon etter behov. Vi jobber for å få folk til i større grad å benytte selvbetjeningsløsninger, og vi skal bistå arbeidsgivere med oppfølging av sykmeldte og informasjon om arbeidsmarked. Vi har per desember 13 en arbeidsledighet på 2,4%, dvs 162 helt ledige personer. Vi har til enhver tid ca 700 sykmeldte og ca 400 personer på arbeidsavklaringspenger. 583 personer i Malvik har full uførepensjon og 153 personer har gradert uførepensjon. I 2013 var det 255 personer som fikk sosialhjelp og 24 personer har deltatt i kvalifiseringsprogrammet. Vi bosatte 13 nye flyktninger og fikk 3 på familiegjenforening i 2013, 3 familier og 2 enslige. 7 voksne og 9 barn (7 av dem i barneskolealder). 4 fra Syria, 4 fra Afganistan, 1 fra Kina, 3 fra Algerie og 4 fra Eritrea. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Vi har hatt en svært god utvikling i løpet av 2013. Vi har jobbet fram nye rutiner og rollebeskrivelser internt som har gitt mulighet for bedre å styre arbeidsdag og fordele arbeidsmengde. Klare interne prioriteringer gjør at vi er blitt mindre sårbar for fravær og sikrer at brukerne får rettigheter de har krav på. Vi har hele tiden opplæring for å spre kompetanse internt. 2013 har vært et svært krevende år, spesielt med tanke på en stor mengde saker på arbeidsavklaringspenger som måtte avklares før mars 14. Dette har gitt mye ekstra arbeid for ansatte i NAV og samarbeidspartnerne. Til tross for store og krevende oppgaver har vi klart å oppnå gode resultater både på månedlig resultatoppnåelse i målekort, på brukerundersøkelsen og på medarbeiderundersøkelsen. Vi har et godt arbeidsmiljø.det jobbes aktivt for å skaffe språkpraksisplasser til flyktningene i Malvik. I tillegg har vi iverksatt eget opplegg på ungdomshuset for de som er i introduksjonsordningen. Her kjøres arbeidslivskurs og informasjonsprogram for å styrke kompetanse og forberede på deltakelse i arbeidslivet. Tilsyn på området viser at vi har en del utfordringer i forhold til å få til helårs og fulltids program for våre deltakere. Dette skal vi jobbe med i 2014. Vi er på god vei når det gjelder samhandling mellom enhetene i Malvik kommune. Vi har hatt jevnlige samhandlingsmøter for å bli kjent med hverandres tjenester og drøfte felles problemstillinger. Denne kunnskapen har stor betydning for helhetstenkning og vil løfte kvaliteten på tjenestene innbyggerne får. Vil spesielt nevne samhandlingen internt i Helse og velferd som positiv. Muligheten for å bruke Lunden Østre Handleri, rus og psykiatritjeneste og boligtjeneste har vært helt essensielt for våre brukere, både for å skape god livskvalitet, hjelpe folk ut fra fattigdomsfella og gi mulighet for arbeid og aktivitet for de som trenger det. Vi fikk igjen svært gode resultater på brukerundersøkelsen, men fikk indikasjoner på at vi må jobbe enda mer med å snakke om muligheter for å komme ut i jobb og ha bedre kontakt med arbeidsgivere. Hva vurderes som viktig fremover? Vi fortsetter med kontinuerlig forbedring og nyskaping, og bygger kompetanse. Vi må finne enda smartere måter å jobbe på. Vi må tenke nytt mht arbeidsfordeling for å klare pålagte oppgaver pga reduserte budsjetter. Vi har hatt tilsyn innenfor flyktningarbeidet og vi jobber for å få lukket avvik i forhold til helårsprogram som kom fram der. Det er også varslet tilsyn på Kvalifiseringsprogrammet i 2014. Samhandling mellom og på tvers av enheter har høy prioritet.vi har søkt om midler for bekjempelse av barnefattigdom for å kunne iverksette tiltak i barnefamilier for 2014. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 59 Side116

Årsrapport 2013 Virksomhet: Boveiledningstjenesten Kort informasjon om boveiledningstjenesten Stasjonsveien 16, tidligere underlagt Vikhammer bo- og servicesenter, ble etter omorganiseringen i april-13 virksomhet Boveiledningstjenesten. Virksomheten omfatter bofellesskap for 13 hjemmeboende psykisk utviklingshemmede, 5 avlastningsrom for barn og voksne, dagtilbud til hjemmeboende med psykisk utviklingshemming og oppfølging av brukere i egen bolig utenfor bofellesskapet. Antall årsverk pr. 31.12.13: 29,67 fordelt på 55 ansatte. Brukerne ved boveiledningstjenesten har i hovedsak vedtak på praktisk bistand og opplæring, hjemmesykepleie og avlastning. Budsjett for 2013 ble utarbeidet med utgangspunkt i tidligere organisasjonsstruktur. Organisatoriske endringer fra 01.04.13 uten at budsjett ble justert i henhold til ny struktur gjør budsjettkontrollen uoversiktlig. Utgifter til lønn under ansvar 523 viser et netto overforbruk på tilsammen kr. 1.781.711,-. Dette skyldes i hovedsak kostnader knyttet til ubekvemstillegg i turnus og vikarinnleie. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Fokus på forebygging og håndtering av utfordrende atferd: Boveiledningstjenesten har beboere og avlastningsbrukere som har funksjonsvansker som krever høy kompetanse i forhold til kommunikasjon og atferdshåndtering. Systematisk kursing og opplæring som ble gjennomført i 2012, er videreført i 2013. Deler av personalgruppa har gjennom hele 2013 deltatt i gruppeveiledning i regi av habiliteringstjenesten for voksne. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomførte 10.09.13 stedlig tilsyn ved Boveiledningstjenesten for å påse at virksomheten drives i tråd med gjeldende lovverk om bruk av makt og tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming. Tilsynet avdekket ingen avvik. Bruk av Profil som felles dokumentasjonssystem: Alle brukere ved boveiledningstjenesten hadde ved utgangen av 2013 vedtak som var oppdatert i henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det har blitt gjennomført kartlegginger av tjenestebehovet til samtlige beboere og avlastningsbrukere med sikte på å gi et adekvat tjenestetilbud til den enkelte. Bruk av e-meldinger i samhandling med legekontor fungerer godt, men det bør jobbes videre med å heve de ansattes kompetanse i bruk av Profil som dokumentasjonssystem. Risikovurdering av medikamentbehandling: Det er utarbeidet rutiner for registrering og dokumentasjon av medikamentavvik i virksomheten. HMS: HMS-gruppe bestående av ansattes representanter og ledelse er etablert etter omorganiseringen. Alle i HMSgruppa deltok på kurs i regi av Lade bht i september 2013. Lokalt mål for sykefravær er satt til 10 %. Sykefraværet ved virksomheten lå i snitt på 12,6 % i 2013. Virksomheten fikk flere pålegg etter tilsyn fra arbeidstilsynet. HMS-gruppa har startet arbeidet med å gjennomføre risikovurderinger i virksomheten, utarbeide en plan for å systematisere HMS-arbeidet og drøfte hvordan det skal jobbes videre for å skape en helsefremmende arbeidsplass. Hva vurderes som viktig fremover? - Måloppnåelse av lokalt IA-mål for sykefravær. - Kompetanseheving i forhold til dokumentasjonsarbeid, og bruk av Profil som verktøy i det daglige arbeidet. - Prosjektarbeid, hverdagsrehabilitering - lengst mulig i eget liv. - Å videreutvikle brukernes dagtilbud. - Fokus på kommunikasjon, holdninger og samhandling internt i virksomheten. Etablere god relasjon til øvrige virksomheter i kommunen og eksterne samarbeidspartnere. - Utredning og videreutvikling av avlastningstilbud. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 60 Side117

Årsrapport 2013 Virksomhet: Hjemmesykepleien Kort informasjon om Hjemmesykepleien Virksomheten er delt inn i tre hovedaktiviteter: hjemmesykepleie, hjemmehjelp og barn i hjemmet. Virksomheten har 50,7 årsverk fordelt på 90 ansatte pr. 31.12.13. Ledergruppa består av 5 årsverk og det er i tillegg 50% stilling som koordinator for barn i hjemmet. Virksomheten har et overforbruk som skyldes oppbygging av en ny tjeneste og store ikke planlagte tjenester som må ytes. Det har vært nødvendig å leie inn ekstra personell for å få gitt lovpålagte tjenester til innbyggere som har vedtak på helsehjelp. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? I tillegg til normal drift har virksomheten bygget opp en helt ny tjeneste, Barn i hjemmet. Det er lagt ned mye arbeid og ressurser i å få bygget opp en tjeneste der det finnes lite litteratur og erfaring i fra før. Vi må innrømme at det har vært noe prøving og feiling, men at vi i løpet av året har en tjeneste som fungerer godt. Fag- og utviklingskoordinator i hjemmesykepleien er leder av arbeidet med Profil på systemnivå i Malvik kommune. Elektronisk meldingsutveksling er innarbeidet i virksomhetene som bruker Profil og fungerer godt. Det satses på fortløpende opplæring når fagsystemet åpner for nye muligheter. I tillegg har Profilteamet i Malvik bidratt til opplæring i Melhus og Tromsø kommuner. Forarbeidet til innføring av Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring ble avsluttet med en rapport i juni. I november startet gruppen som skal arbeide med Hverdagsmestring detaljplanleggingen, og det var oppstart 1.januar 2014. Gruppen er organisert i hjemmesykepleien, med fysioterapeut i fra virksomhet helse og aktivitet. I tillegg er det vedtatt at hverdagsmestring som tankesett skal bli tatt i bruk innen alle virksomheter i Helse- og velferd. Ansatte i virksomheten har deltatt i arbeidet med velferdsteknologi, både ifht. å bygge opp egen kompetanse og å gjøre den kjent til samarbeidspartnere og innbyggere. Det gjennomføres utprøving av GRS- sporing på en bruker. 4 ansatte deltar i demensomsorgens ABC. I tillegg til de 5 som tidligere har deltatt har kompetansen innen fagfeltet økt og det gir større trygghet blant ansatte og en bedre tjeneste til denne brukergruppen. 2 ansatte har også deltatt som gruppeledere i pårørendeskolen for demente. HMS arbeidet er satt i system og vi følger virksomhetens årshjul. Der ble gjennomført to hele opplæringsdager i samarbeid med Lade bedriftshelsetjeneste, i forkant av tilsyn i fra Arbeidstilsynet. Tilsynet resulterte i 3 pålegg, - arbeidsgiver skal i samarbeid med bedriftshelsetjenesten utarbeide en plan for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten, iverksette tiltak og/eller utarbeide plan for å redusere risikoforholdene i virksomheten, og skaffe tilveie arbeidstøy i hjemmesykepleien, samt rengjøring/ utskifting av arbeidstøy og sikre at arbeidstakerne har garderober for å kunne skifte fra privat til arbeidstøy. Sykefraværet i virksomheten har steget i 2013. Dette kan forklares med økt press både ifht. pleietyngde og kompetansemessig. Utskrivinger i fra sykehus skjer raskere enn før og omfanget av hjelpebehov er større enn tidligere. I tillegg viser medarbeider-arbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i oktober 2013, at ansatte opplever mangelfulle muligheter til kompetanseheving gjennom jobben. Hva vurderes som viktig fremover? Å få til gode prosesser internt og i samhandling med andre virksomheter rundt omorganisering/omstillingsarbeidet som skal foregå ifbm. bygging av nytt sykehjem og omsorgsboliger. Arbeidet med hverdagsmestring som tankesett og arbeidsmetode fortsetter. Det blir viktig med arbeidet med holdningsendring intern i virksomheten, og overfor innbyggerne i Malvik. Virksomheten skal arbeide med Helhetlige pasientforløp i hjemmet/ sømløse overganger. I dette inngår å få til gode kartleggingsverktøy med fokus på ressurser og mestring. Det er fokus på arbeidsprosesser innad i kommunen og samhandlingen med sykehuset. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 61 Side118

Årsrapport 2013 Virksomhet: Malvik sykehjem Kort informasjon: Virksomheten er organisert i 4 avdelinger. 2 store pleieavdelinger, hver med 27 beboere, skjermet enhet for senil demente med 13 beboere og institusjonskjøkken. Sykehjemmet har 61 årsverk fordelt på ca. 105 ansatte innen flere faggrupper, har lærlinger innen fagene: kokk, aktivitør og helsefagarbeider i tillegg til studenter fra flere høyskoleutdanninger og fra videregående skoler. I tillegg har virksomheten turnusfysioterapeut. Tjenesten omfatter: Langtidsplass: Botilbud til personer med fysisk eller psykisk sykdom som ikke kan følges opp i eget hjem. Korttidsplass: Et tidsavgrenset opphold for personer som har behov for rehabilitering, utredning, behandling eller har et tilsynsbehov som ikke kan ivaretas i hjemmet. Avlastningsplass: Avlastning for personer med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Produksjon av all mat til beboerne ved sykehjemmet, samt varmmatproduksjon og bringing av mat til beboere utenfor sykehjemmet. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? 2013 har av flere årsaker vært opplevd som utfordrende. Stort press på utskrivingsklare pasienter fra St. Olav kombinert med lite naturlig avgang fra sykehjemmet førte til både overbelegg og svært pleietrengende beboere. De sykepleiefaglige ressursene har til tider vært kritisk redusert og ressursbehovet førte til overskridelser på lønnsbudsjettet. Ansatte på produksjonskjøkkenet har måttet forholde seg stor usikkerhet vedrørende kjøkkenets fremtid men har likevel bidratt positivt, både til utvikling av mattilbudet og til gjennomføring av ernæringsprosjektet. Det har vært stor aktivitet og positiv medvirkning i planleggingen av det nye sykehjemmet, et arbeid virksomhetsleder har prioritert i 2013 og som nødvendigvis har måttet gå på bekostning av andre utviklingsoppgaver. I mai-13 iverksatte sykehjemmet ny møtestruktur/system for å sikre ansattes medvirkning og medinnflytelse og samtidig system for informasjon til alle ansatte. Arbeidstilsynet hadde i oktober-13 tilsyn ved sykehjemmet og vi fikk ved utgangen av året varsel om pålegg for manglende plan for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten. Sykehjemmet greide ikke å overholde sine lokale IA-mål. Sykehjemmet gjennomførte kompetanseheving for alle ansatte for å sikre etterlevelse av bestemmelsene i Pasient-og brukerrettighetslovens kap. 4A. En fra sykehjemmet har jobbet 20 % stilling som systemadministrator i fagsystemet Profil og har bidratt til blant annet: Utarbeidelse av veileder/håndbok for ansatte, få lagt skjema fra ulike virksomheter inn i Profil, forberedt og tatt i bruk E-melding opp mot St. Olav, gjennomført undervisning i E-melding for Melhus kommune, forberedt Profil til sikkerhetsrevisjon fra Norsk Helsenett og opplæring og gjennomgang av arbeidslister for Tromsø kommune. Sykehjemmet hadde videre bistand av jurist for vurdering av kvaliteten på det som dokumenteres i Profil. Etter dette er det igangsatt arbeid som skal sikre at dokumentasjon blir et arbeidsverktøy som har en kvalitet som danner grunnlag for forsvarlig pleie og behandling. Hva vurderes som viktig fremover? Å skape gode prosesser og aktivt medarbeiderskap i omstilling-utviklingsarbeidet innen helse/velferd frem mot innflytting i nytt sykehjem og omsorgsboliger. Sikre fortsatt effektivt, fleksibelt, ernæringsriktig og kvalitetsmessig riktig mattilbud ved inngåelse av avtale om matleveranse til kommunen. Å skape gode prosesser for ansatte ved nedleggelse av dagens produksjonskjøkken. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 62 Side119

Årsrapport 2013 Virksomhet: Helse og aktivitet Ansvar 502: Tre fysikalsk institutt, derav 7 driftsavtaler. God kontinuitet. Ansvar 511: Fysio- og ergoterapeutene jobber målrettet og bevisst for å bli et godt team i møte med brukere over 18 år og samarbeidspartnere. Demensteamet har økning i antall saker, gjennomført pårørendeskole m.m. Det jobbes med å få tjenesten inn i drift. Aktivitets og kulturarbeiderne har etablert et team. Det er stor aktivitet, samhandling med andre virksomheter og frivillige. «Lyst på Livet» er et Lev Vel tiltak. Dagtilbud for eldre har fått større fagteam og tilbudet til brukerne er økt fra 2 dager i uke til 6, inklusive to dager med ambulant tilbud. Kreftkoordinator/kreftsykepleier har prosjektmidler fra kreftforeningen til halve stillingen. Frisklivsveileder er i en prosess med å utvikle tjenesten på tvers i hele kommunen, et Lev Vel tiltak. Ansvar 550: Totalt 34 brukere har vært på tiltak. Av 22 avslutta har 10 gått videre til arbeid eller skole. Inntjening på butikk og oppdrag ble som budsjettert. Disse to faktorene viser et godt resultat. Internt i teamet er det fortsatt utfordringer. Ansvar 562-564: Virksomhetsleder har brukt tid på å bli kjent med det enkelte legekontor, medarbeiderne, rutiner og prosedyrer. Dette har vært tidkrevende og interessant. Arbeidstilsynets pålegg er gjennomarbeidet og lukket. Totalt antall årsverk: 31,80 årsverk fordelt på 48 personer pr 31.12.2013. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Fra 1.4.2013 var Virksomhet Helse og aktivitet en realitet, med mange nye fagutøvere. En spennende og krevende virksomhet. Innenfor ansvar 511 er det opparbeidet fagnettverk internt, med andre kommuner, spesialisthelsetjenesten, kompetansesenter, uorganiserte frivillige, frivillige lag og organisasjoner m.fl. Året har hatt hovedfokus på å få de ulike teamene til å fungere og samhandle til beste for brukerne. Det er stort engasjement og faglig sterke medarbeidere. Nytenkning og kreativitet er kjennetegn på fagutøverne. Flere av dem har vært omtalt i positive artikler i Malvik Bladet gjennom året. Virksomhetsleder har brukt tid på å bli kjent med alle delene i de nye ansvarsområder og å omorganisere de gamle. Verdibasert kultur hvor åpen, samhandlende og nyskapende er framtredende, mener jeg virksomheten synliggjør. Hverdagsmestring/ hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, Demensomsorgens ABC, Trygge spor, Den kulturelle spaserstokken, Lyst på Livet, Friskliv er temaer/områder som fagutøverne i Helse og aktivitet har bidratt aktivt for å være med å utvikle og å sette sitt preg på. HMS arbeidet er satt i system, med egen HMS gruppe og årshjul. Det avholdes månedlige HMS møter. Sykefraværet har gått ned fra 10 til 8,8 % året før. Virksomheten preges av god helse. Saksvik legekontor har hatt en nedgang til 7,9 fra 9,3. Der har det vært jobbet prosess for å bedre arbeidsmiljøet. Hva vurderes som viktig fremover? Fortsette å utvikle de ulike teamene i virksomhetene, hver for seg og på tvers. Fokusere på og videreutvikle verdibasert kultur, samt være bevisste våre interne og sentrale styringsdokumenter. Være foregangskvinner og menn for at Helsefremming og forebygging skal stå i fokus i Malvik kommune. Bidra til at muligheter og ressurser fokuseres hos brukerne, bidra til tverrfaglig samhandling, nyskaping og kreativitet til beste for alle innbyggerne. Fortsette utviklingen av tilbud for yngre personer med Demens, som suksessen av dagens besøk på Rockheim Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 63 Side120

Årsrapport 2013 Virksomhet: Psykisk helsetjeneste og rus Hovedaktiviteter: Psykisk helsearbeid og oppfølging av rusmiddelavhengige med støtte- og motivasjonssamtaler, råd og veiledning/boveiledning, tilsyn og praktisk/personlig bistand, medikamentell behandling, åpent treffsted og aktivitetstilbud, kursvirksomhet. Tjenester tildeles ved enkeltvedtak. Antall tjenestemottakere pr. 31.12.13 alle over 18 år: - Psykisk helse : 101 tjenestemottakere - Rus : 46 tjenestemottakere Av disse er 14 bosatt i bofellesskap i Rønningsveien 3 på Vikhammer. I tillegg leier kommunen 2 hus av Betania Malvik, hvorav det ene blir benyttet innen psykisk helse/rus(3 boenheter). Personalressurs: Ca. 19 årsverk fordelt på 27 ansatte. 19 ansatte i turnus og 8 ansatte med dagarbeidstid. Administrasjonslokaler og personalbase ligger i Rønningsveien 3 på Vikhammer. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Endring av virksomhets- og lederstruktur preget 1. halvår. Med bakgrunn i målsetting om å styrke tjenestetilbudene innen psykisk helse og rus, ble flere tjenestetilbud samlet under samme virksomhet fra 1. april. Tilbudene innrettes mot en svært ulik brukergruppe, alt fra personer med lettere/moderate situasjonsbetingede psykiske plager til personer med kroniske og omfattende helseplager og funksjonsvansker. Det vises til prosjekt gjennomført i 2013 «Psykisk helse og rus mulig samarbeid med Betania». Ambulante tjenester er i drift, og det er behov for bl.a. å videreutvikle og styrke innsatsen innrettet mot ungdom/unge voksne. Samarbeidet med Nidaros DPS, Psykiatrisk Ambulant Rehabiliteringsteam (PART), ble evaluert og avsluttet ved utgangen av 2013. Personalressurs (1 årsverk) tilbakeføres for å styrke det kommunale tjenestetilbudet fra 01.01.14. Tre ansatte i 100% stillinger sluttførte videreutdanninger høsten 2013. Et økende antall tjenestemottakere med medikamentell behandling, medfører at større andel av personalressursen bindes opp til kvalitetssikring av legemiddelhåndtering. Alle prosedyrer for legemiddelhåndtering er gjennomgått og revidert i 2013. HMS-gruppe i virksomheten er etablert høsten 2013. Arbeid med HMS-plan er igangsatt, men ikke sluttført. Arbeid med ROS-analyser er også igangsatt, men ikke sluttført. Virksomheten har relativt lavt sykefravær, sammenlignet både med kommunen som helhet og i forhold til helse-/velferd. Lav deltakelse i medarbeiderundersøkelsen gjorde at denne ikke ble vurdert å ha tilstrekkelig validitet. Budsjett for 2013 ble utarbeidet med utgangspunkt i tidligere organisasjonsstruktur. Organisatoriske endringer fra 01.04.13 uten at budsjett ble justert i henhold til ny struktur gjør budsjettkontrollen uoversiktlig. Utgifter til lønn under ansvar 520 og 524 viser et netto overforbruk på tilsammen kr. 460.000,-. Dette skyldes i hovedsak kostnader knyttet til ubekvemstillegg i turnus og vikarinnleie. Hva vurderes som viktig fremover? Videreutvikle ambulante tjenester til målgruppen, med særlig fokus på tilbud til ungdom og unge voksne. Bidra til koordinert og systematisk oppfølging av den enkelte tjenestemottaker. Benytte metoder med fokus på brukermedvirkning og styrking av den enkeltes ressurser. Samarbeid på tvers av virksomheter i kommunen og med spesialisthelsetjenesten. God økonomistyring gjennom kontinuerlig budsjettkontroll. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 64 Side121

Årsrapport 2013 Virksomhet: Eiendomsservice 1.Kort informasjon om Eiendomsservice Eiendomsservice ble etablert som egen virksomhet i april 2013. Hovedaktiviteten til virksomheten er drift og vedlikehold av kommunens formålsbygg, (skoler, barnehager, sykehjem, administrasjonsbygg og kommunale boliger). Eiendomsservice er delt inn i 4 avdelinger. - Forvaltning - Drift bygg - Drift renhold - Vedlikehold og utvikling Bygningsmassen vi betjener består av ca. 60 000 m2. Virksomheten har 57 årsverk/ 60 ansatte. 2.Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Vi har gjennomført mange prosjekter i 2013 som vi kan være stolte av. På investeringssiden er dette de største prosjektene: Byggetrinn 1 nærmiljøanlegg på Saksvik skole - Oppgradering av uteområdet på Hommelvik barnehage - Oppgradering av uteområdet på Hommelvik ungdomsskole - Oppgradering av uteområdet på Vikhammer ungdomsskole - Tilbygg på Saksvik barnehage - Nytt vannrenseanlegg for bassenget på Vikhammer skole - Fullført brannteknisk oppgraderinger på alle bygg På vedlikeholdssiden er dette de største prosjektene: - Totalrehabilitert Malvikvn. 1353 - Vedlikehold i flere boliger i Nessvn. - Malt hele Vikhammeråsen grendeskole Største forsikringssak: - Reparasjoner etter brann og vannskader på Vikhammer skole Budsjettrammene på Eiendomsservice ble holdt i 2013. Eiendomsservice har valgt å ligge i forkant med tiltak som vi vet i etterkant sannsynligvis vil resultere i et pålegg. 3.Hva vurderes som viktig fremover? Vi vil bestrebe oss på å jobbe etter en strategi for å utvikle eiendomsmassen ut fra kommunens behov for å få kostnadseffektive bygg. Akkumulert etterslep på vedlikehold er i dag på 94 mill. kr. i henhold til vedlikeholdsplan. Sykefraværet på en av avdelingene er en utfordring. Dette jobbes det aktivt med i ledelsen og i virksomhetens HMS gruppe. Å utvikle samarbeid på tvers av virksomhetene. Flere av oppgavene til Eiendomsservice går inn i andre virksomheter. Godt tilrettelagte bygg med effektiv drift vil forbedre tjenesteproduksjonen og derigjennom komme innbyggerne til gode. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 65 Side122

Årsrapport 2013 Virksomhet: Areal og Samfunnsplanlegging, ARESAM 1. Kort informasjon om ARESAM Virksomheten har en viktig rolle i samfunnsutviklingen i kommunen. Virksomheten disponerer ca 20 årsverk. En stilling står ubesatt på grunn av ansettelsesstopp. Sykefravær for året er under 2 %. Driftsbudsjett 7.782 mill, regnskap 5.127 mill. Hovedaktiviteter er: lovforvaltning innenfor plan, byggesak, jord- og skogbruk m.m. areal- og miljøforvaltning i forhold til sentrale, regionale og lokale og føringer næringsutvikling innen tradisjonelt landbruk og landbruksbasert næring, tilskudds- og viltforvaltning forvaltning av geodata, oppmålingsarbeider planlegging, rehabilitering og utbygging vannforsynings- og avløpsanlegg. utvikling og planlegging boligfelt kommunens folkehelsekoordinator er lokalisert i ARESAM Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Virksomheten har i stor grad lyktes med de mål som var satt for 2013. Det er godt arbeidsmiljø i ARESAM. Dialogen med rådmannen og andre virksomheter i kommunen er god. Dette er et resultat av gjensidig innsats. HMS arbeid er gjennomført som planlagt. Utbyggingen av Svebergmarka har en positiv utvikling. I 2013 er det bygd og ferdigstilt omlag 30 boenheter. Likeså utvikles det gjennom detaljreguleringer nye boligfelter. For boligfeltet B12 Sveabakken og B9 er teknisk infrastruktur klargjort og boligsalget startet. Arbeidet med revisjon på reguleringsplan for 3. og 4. etappe er startet. Tre reguleringsplaner er ferdigstilt, B 12, B9 og B2. B7 er under arbeid av privat utbygger. Tunnel Svebergmarka er under arbeid, ferdigstillelse sommer 2014. Oppstartet arbeid med VVA- anlegg for B9 og B12. Ferdigstillelse sommer 2014. B7 - solgt til utbygger 13.75 mill. kr. B12 - solgt 5 eneboligtomter ca. 6,3 mill. kr. gjenstår 3 eneboligtomter. 3 delfelter i dette område selges til utbyggerfirma gjennom meglerfirma. Hommelvik Bo- og Servicesenter, nytt kulturhus og Vikhammer Bo- og Servicesenter er under bygging. Sandfjæra Barnehage er under planlegging, oppstart bygging 2014. Adresseprosjekt er i rute, ferdig des. 2013. Kartlegging av forurensing i Hommelvikbukta og Muruvik er i god framdrift. Det er gjennomført grunnundersøkelse på Saksvik begge sider av fylkesveien i Saksvikbukta, med tanke på utbygging. Sentrumsplan for Hommelvik er godt i gang, forarbeider til sentrumsplan for Vikhammer er startet og det arbeides fortsatt med alternativer for renseanlegg i Hommelvik. Det pågår rehabilitering av vann- og avløpsledninger både i ytre Malvik og i Hommelvikområdet. Det brukes mye ressurser på oppfølging av prosjekt 4 felt E6, elektrifisering og dobbeltspor jernbane. Hva vurderes som viktig fremover? Videreutvikling av organisasjonen ARESAM til en fleksibel organisasjon med god service til innbyggerne er viktig. Utvikling og kvalitetssikring av interne rutiner, saksflyt, maler og arbeidsmetoder vil inngå i dette arbeidet. Det blir også viktig å ha god dialog og samhandling med eksterne aktører. ARESAM skal levere og vedlikeholde gode internett-løsninger innen virksomhetens områder for å gi god og effektiv service. Sentrumsplaner for Hommelvik og Vikhammer skal prioriteres. Det gode arbeidsmiljøet og det lave sykefraværet må videreføres. Samarbeid Jernbaneverket og Veivesenet må prioriteres. Bidra til løsning av regional utfordring med overskuddsmasser. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 66 Side123

Årsrapport 2013 Virksomhet: FDV-Kommunalteknikk Kort informasjon om FDV-Kommunalteknikk Hovedaktiviteter kort tjenestebeskrivelse. Informer gjerne om antall; ansatte/årsverk, elever, beboere, plasser, dekningsgrad, saker osv. Virksomhetens ansvarsområde er drift og vedlikehold av veger, gater og plasser, vann- og avløpsanlegg, renovasjon for husholdninger samt park-/idrettsanlegg og friluftsområder. Virksomheten har 25 stillingshjemler pr 31.12.2013 og er delt inn i 2 driftsenheter. En for selvkostområdene vann/avløp og en for de øvrige tjenesteområder. Ved starten av 2014 er 2 stillinger på ingeniørnivå innenfor veg-området ledige. En vil bli besatt fra 11.3.2014. Innleietjenester benyttes for å håndtere trafikksikkerhetsarbeidet. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? I tillegg til normal drift og vedlikehold innenfor tjenesteområdene har virksomheten gjennomført flere prosjekter. Av større ting kan nevnes Vannledning Leistad (1km), oppgradering va Ole Hoels veg, div. kumutskifting, oppgradering Fagottvegen, bruarbeid Mostadmark, rassikring Åsbergvegen, trafikksikkerhetstiltak ved Hommelvik barneskole, gangveg Homla, fortau Stibakken, utvidelse kurve Naustmarka, samt fartsdumper i flere veger. I tillegg er det gjort større arbeider ved Hommelvik ungdomsskole, Hommelvik Barnehage samt parkeringsplass ved Vikhammer ungdomsskole for virksomhet Eiendom. Virksomheten har innført nytt dataverktøy for enklere regnskapsmessig håndtering/bedre oversikt i forhold til kostnader på selvkostområdet. I tillegg er det innført ny programvare for håndtering av gebyrområdet og vannmåleravlesning på nett. Systemene er nå i drift. Oppfølging av planer/mål i utviklingsplan er vanskelig å gjennomføre med bakgrunn i manglende ressurser. For driftsutgifter er det et avvik på -1,9 %. Virksomheten har hatt større inntekter enn budsjettert (2,5 %). Investeringsbudsjett gjennomført ihht. plan. HMS-arbeidet fungerer godt. Her vises til egen rapport. Totalt sykefravær for 2013 er 3,2 % Hva vurderes som viktig fremover? Videreutvikle tverrfaglig samhandling innen tekniske områder er fortsatt et av område som vi skal ha fokus på. I tillegg er arbeidet med trafikksikkerhet et satsningsområde. Som nevnt tidligere er det fortsatt utfordringer innen rekrutteringsarbeidet. Mangel på tilgjengelig kvalifisert personell er fortsatt stor. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 67 Side124

Årsrapport 2013 Årsmelding 2013 - Værnesregionen skatteoppkreverkontor Kort informasjon om skatteoppkreverkontoret Virksomheten dekker Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Frosta og benytter p.t. 7,5 årsverk. (1 årsverk vakant) Enheten er organisert i to grupper med egne fagansvarlige. Skatteoppkreverens hovedoppgave består i og foreta innfordring av skatt, skattetrekk og arbeidsgiveravgift til det offentlige. Videre foretas avregning av skatteoppgjør og oppfølging av lønnsinnberetning fra arbeidsgiverne. Det foretas arbeidsgiverkontroll med bokettersyn for å sikre at arbeidsgivere innberetter i tråd med regelverket. Veiledning og informasjon er en del av denne kontrollen. Hovedoppgaven med stedlige kontroller ligger faglig til Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag som rapporterer selvstendig. Det utarbeides en egen årsrapport for den faglige delen som oversendes staten som faglig overordnet. Her vil alle talloppgaver ligge. Det rapporteres i hovedsak til AU og RR som behandler og vedtar årlig driftsbudsjett. Revisjon og kontroll av kontoret foretas av staten ved regional kontrollenhet ved Skattekontoret i Skatt Midt-Norge. Verdigrunnlaget har vært en del av virksomhetsplanen for 2013. Vi har fokus på dette. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? De faglige mål som reguleres gjennom en styringsdialog med staten er i hovedsak nådd og fortsatt svært gode. Skatteinngangen er i fortsatt vekst og god. Tilsyn med skatteoppkrevers virksomhet foretas løpende både på innkreving og skatteregnskapet uten at nevneverdige forhold er påvist. Kontorets rutiner og internkontroll er gode. Selve oppgavedelingen ved kontoret er gjenstand for løpende vurdering og endring. Dette går på ressurser og innsats i forhold til arbeidsoppgaver. Det er avholdt månedlige fellesmøter. I tillegg har gruppene sine egne møter. Det ble gjennomført medarbeidersamtaler og de forhold som der ble tatt opp er fulgt opp. Det er fokus på helsefremmende arbeidsmiljø ved kontoret. HMS gruppa har hatt en egen samling og arbeider med saker som berører de ansatte. Det er et høyt legemeldt sykefravær som er fulgt opp. Vi er en IA-bedrift. Egenmeldt kortidsfravær er normalt. Fraværet er ikke arbeidsrelatert. Det har vært muligheter til og delta på kurs i 2013 og det er benyttet. Ellers driver vi stadig med egenopplæring og kompetansen ved kontoret er god, men det er fortsatt opplæringsbehov. Regnskapet viser et under forbruk i forhold til budsjett. Gebyrinntektene til kommunene fremgår ikke av dette. De gjøres opp direkte. For 2013 genererte vår virksomhet gebyrinntekter i størrelsesorden kr. 642 fordelt på de fem kommunene. Hva vurderes som viktig fremover? Fokus på organisering, utvikling og fortsatt opplæring. Det vil bli mer fokus på individuelle mål. Det vil bli satt fokus på internkontrollen på nytt da det forventes nye regler og presiseringer i 2014. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 68 Side125

Årsrapport 2013 Årsmelding 2013 - Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Kort informasjon om Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Skatteoppkreveren er pålagt å kontrollere at arbeidsgiverne gir oppgaver over og betaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift med korrekte beløp. Malvik kommune er vertskommune for den interkommunale Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag, som er et samarbeid mellom kommunene Agdenes, Frosta, Hemne, Malvik, Meldal, Melhus, Meråker, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Selbu, Skaun, Snillfjord, Stjørdal og Tydal. Arbeidsgiverkontrollen har 7,5 årsverk og 8 ansatte. Har vi oppnådd det vi ville i 2013? Mål for 2013: Kontroll av 5 % av arbeidsgiverne i kommunene pr. 01.01.2013 som utgjorde 194 stedlige kontroller fordelt på kommunene iht. antall arbeidsgivere. Det ble gjennomført til sammen 194 kontroller. Vi nådde målet for 2013. IA mål for 2013: 1. Ikke høyere enn 5 % sykefravær resultat 18,17 %. a. Ikke arbeidsrelatert sykefravær ikke noe arbeidsrelatert sykefravær 2. Tilrettelegging ved behov ingen kjente avvik 3. Seniorpolitikk ikke aktuelt i 2013 Det er avholdt 5 HMS møter i HMS gruppa. Mindre forbruk iht. budsjett på ca. 800. Hva vurderes som viktig fremover? Opprettholde den gode kvaliteten på de kontrollene vi utfører. Ha ressurser til å gjennomføre de kontroller som er forutsatt utført i årsplanen. Godt kvalifiserte medarbeidere. Flere kommuner inn i samarbeidet og ingen ut av samarbeidet. Malvik kommune åpen nyskapende - samhandlende Side 69 Side126

Side127

Side128

Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/2012-1 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30/14 10.06.2014 Kommunestyret 45/14 16.06.2014 Budsjettkontroll 1. tertial 2014 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Budsjett 2014 Kommentarer fra virksomhetene knyttet til 1.tertial 2014 Økonomireglement Saksopplysninger Budsjettkontroll per 30.april er en del av obligatorisk rapportering som er nedfelt i økonomireglementet. Rapportering til kommunestyret avgis 30.04, 31.08 og 31.12. I tillegg rapporteres det til formannskapet per 28.02 og 31.10. Rapporteringsområder - Politisk nivå - Rådmann og støtte - Eiendom - Oppvekst: Barnehager, barne- og familietjenesten, skoler og kultur - Helse og velferd: Helse og sosial, koordinerende enhet, boveiledningstjenesten, psykisk helsearbeid og rus, helse og aktivitet, Malvik sykehjem, hjemmesykepleien, NAV - Teknisk inkl. brann - Felles - Kirkelig Felles Råd Side129

REGNSKAP pr. 30.4.2014 Regnskapet viser et negativt driftsresultat på 22,5 millioner mot 19,5 millioner i periodisert budsjett, et avvik på 2,9 millioner, et overforbruk på 1,1%. Alle virksomheter skal følge tildelte budsjettrammer. Det er utfordringer med å effektuere de kutt-tiltak som ble vedtatt for å holde budsjettet i balanse. Områder med vesentlige avvik er kommentert under regskapssammenstillingen. PROGNOSE FOR 2014. Rådmann har jobbet med ulike tiltak for å holde budsjettrammene. Rammetilskuddet for 2014 synes å bli lavere enn budsjettert, siste prognose fra KS medfører lavere inntekt med 5,1 millioner. Generelt vil forslag til eventuelle justeringer av årsbudsjettet for 2014 komme som egen sak i august/september (revidert budsjett). Vedtatt budsjettramme som er meget stram gir ikke rom for uforutsette utgifter. Med de utfordringer kommunen har spesielt innen oppvekst er rådmannen bekymret for årets resultat. Side130

HOVEDOVERSIKT: MALVIK KOMMUNE 2014 Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) 2014 2014 2013 2014 Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 184 491 178 659 5 832 182 356 509 458 Netto lønn* 175 873 174 033 1 840 173 706 492 766 KJØP AV VARER OG TJENESTER 36 948 35 852 1 096 41 826 105 626 KJØP KOMMUNAL TJ.PROD 32 475 31 756 719 30 074 108 317 OVERFØRINGER 18 160 16 365 1 795 18 797 48 013 FINANSPOSTER 27 377 27 365 12 25 811 68 863 Sum utgifter 299 451 289 997 9 454 298 864 840 277 SALGSINNTEKTER -34 516-34 749 233-28 446-103 955 REFUSJONER -25 476-17 095-8 381-26 559-74 558 OVERFØRINGER -212 837-214 707 1 870-202 625-640 464 FINANSINNTEKTER -4 145-3 901-244 -4 255-21 300 Sum inntekter -276 974-270 452-6 522-261 885-840 277 Totalt 22 477 19 545 2 932 36 979 0 Lønn og sosiale utgifter Netto lønnskostnader (inklusive lønnsrefusjoner) utgjør 176 millioner og gir et overforbruk på 1,8 millioner i forhold til periodisert budsjett 1.tertial 2014. Resultat per rammeområde viser at barnehager, skoler og kultur har netto lønnskostnader som er 3,4 millioner høyere enn periodisert budsjett. Innenfor oppvekst er det, basert på vedtatte kutt-tiltak, mulig å komme i balanse for året. De andre rammeområdene har lavere netto lønnskostnader eller tilsvarende periodisert budsjett. Kjøp av varer og tjenester/kjøp av kommunal tjenesteproduksjon Regnskap hittil i år viser kostnader på 69,4 millioner mot budsjett 67,6 millioner, et overforbruk på 1,8 millioner. Beløpet skyldes høyere aktivitet innenfor helse og omsorg. Rådmannen forutsetter imidlertid at virksomhetenes totale budsjettrammer for kjøp av varer og tjenester skal holde. Overføringer kostnader Regnskapet viser 18,1 millioner mot budsjett 16,3 millioner, et avvik på 1,8 millioner. Avviket skyldes innsparingskrav lagt i budsjettet med 1,3 millioner samt kostnader for diverse tilskudd til andre kommuner. Overføring inntekt Overføringer inntektsført med 212,8 millioner mot budsjett 214,7 millioner, avvik 1,9 millioner. Side131

NETTO KOSTNADER PR RAMME Regnskapsrapportene per rammeområde viser mer detaljerte avvik i forhold til periodisert budsjett: Politisk ledelse Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) 2014 2014 2013 2014 Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 1 597 1 466 131 1 377 4 349 KJØP AV VARER OG TJENESTER 145 116 29 121 348 KJØP KOMMUNAL TJ.PROD 604 604 0 578 1 363 OVERFØRINGER 154 94 60 11 132 Sum utgifter 2 500 2 280 220 2 087 6 192 REFUSJONER -2-14 12-6 -42 Sum inntekter -2-14 12-6 -42 T O T A L T 2 498 2 266 232 2 081 6 150 Rådmann, støtte/fellesavdelinger Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) 2014 2014 2013 2014 Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 8 247 8 792-545 12 309 33 690 Netto lønn 8 357 8 518-161 11 856 32 607 KJØP AV VARER OG TJENESTER 8 247 7 156 1 091 8 340 19 712 KJØP KOMMUNAL TJ.PROD 286 576-290 1 248 5 732 OVERFØRINGER 1 001 997 4 1 151 13 378 FINANSPOSTER 5 0 5 1 0 Sum utgifter 17 786 17 521 265 23 049 72 512 0 SALGSINNTEKTER -281-246 -35-392 -738 REFUSJONER -1 373-1 011-362 -2 992-13 984 OVERFØRINGER -450 0-450 0 0 FINANSINNTEKTER -1 0-1 -121 0 Sum inntekter -2 105-1 257-848 -3 505-14 722 Side132

T O T A L T 15 681 16 264-583 19 544 57 790 Rådmann/støtte/fellesavdelinger viser et mindreforbruk på 0,6 millioner. Overforbruk på kjøp av varer og tjenester skyldes ikke periodisert personalforsikringer 0,8 millioner. Avvik overføringer inntekter skyldes mottatt tilskudd husbanken på 0,5 millioner som ikke er periodisert. Eiendomservice Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) 2014 2014 2013 2014 Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 9 079 9 320-241 9 524 27 001 Netto lønn 8 910 9 236-326 9 326 26 748 KJØP AV VARER OG TJENESTER -17 984-17 310-674 -15 411-55 132 KJØP KOMMUNAL TJ.PROD 0 0 0 2 0 OVERFØRINGER 1 131 943 188 1 358 2 830 FINANSPOSTER 0 0 0 0 0 Sum utgifter -7 774-7 047-727 -4 527-25 301 0 SALGSINNTEKTER -2 746-2 789 43-2 819-8 367 REFUSJONER -1 636-1 294-342 -1 987-3 883 FINANSINNTEKTER 0 Sum inntekter -4 382-4 083-299 -4 806-12 250 T O T A L T -12 156-11 130-1 026-9 333-37 551 Eiendom har et mindreforbruk på 1 million, og dette skyldes mindre kostnader lønn og vedlikehold. Barnehager, BFT, skoler og kultur Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) 2014 2014 2013 2014 Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 96 568 89 590 6 978 91 606 249 477 Netto lønn 90 997 87 553 3 444 87 395 240 812 KJØP AV VARER OG TJENESTER 27 322 27 212 110 32 451 84 335 KJØP KOMMUNAL TJ.PROD 14 159 13 885 274 13 527 53 256 OVERFØRINGER 2 122 1 812 310 2 822 3 153 FINANSPOSTER 3 0 3 7 0 Sum utgifter 140 174 132 499 7 675 140 413 390 221 0 SALGSINNTEKTER -9 519-9 323-196 -9 412-26 482 REFUSJONER -11 919-7 057-4 862-8 998-23 970 OVERFØRINGER 0 Side133

FINANSINNTEKTER 0 0 0 0-856 Sum inntekter -21 438-16 380-5 058-18 410-51 308 T O T A L T 118 736 116 119 2 617 122 003 338 913 Barnehager, BFT, skoler og kultur har resultat pr 30.4 på 118,7 millioner mot budsjett 116,1 millioner, et avvik på 2,6 millioner. Skoler har et merforbruk på 1,3, men forventes å gå i balanse ved årets slutt ved bl.a. økte refusjoner. Barne- og familietjenesten har et merforbruk på 1,3 millioner, i hovedsak knyttet til økte fosterhjemsutgifter og juridisk bistand. Helse og velferd Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) 2014 2014 2013 2014 Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 57 294 57 136 158 56 724 160 773 Netto lønn 54 497 55 105-608 53 236 154 682 KJØP AV VARER OG TJENESTER 11 388 10 733 655 11 443 32 197 KJØP KOMMUNAL TJ.PROD 11 643 10 898 745 9 886 31 977 OVERFØRINGER 9 546 8 739 807 7 452 22 434 FINANSPOSTER 20 17 3 15 105 Sum utgifter 89 891 87 523 2 368 85 520 247 486 0 SALGSINNTEKTER -4 226-4 779 553-4 326-16 877 REFUSJONER -8 534-5 496-3 038-9 248-28 488 OVERFØRINGER 0 FINANSINNTEKTER -261-17 -244-9 -195 Sum inntekter -13 021-10 292-2 729-13 583-45 560 T O T A L T 76 870 77 231-361 71 937 201 926 Mindreforbruk på lønn innen helse/ velferd skyldes bl.a. at noen faste stillinger er holdt vakante i perioder i påvente av den totale omstillingsprosessen. Pr. 30.4. har utgiftene til økonomisk sosialhjelp økt med kr 800 000 sammenlignet med i fjor. Det er innarbeidet nye rutiner for å sikre oppfølging av ressurskrevende tjenester, og vi avventer tilbakemelding fra Helsedirektoratet. Stadige endringer i behov og omfang gjør at kostnadene til disse tjenestene er beheftet med stor usikkerhet. Teknisk inkl brann Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) 2014 2014 2013 2014 Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 11 669 12 318-649 10 816 34 169 Netto lønn 11 479 12 118-639 10 533 33 569 KJØP AV VARER OG TJENESTER 6 222 6 338-116 4 880 24 163 KJØP KOMMUNAL TJ.PROD 5 055 5 065-10 4 835 15 990 OVERFØRINGER 852 424 428 653 545 FINANSPOSTER 2 0 2 4 0 Side134

Sum utgifter 23 800 24 145-345 21 188 74 867 0 SALGSINNTEKTER -17 685-17 613-72 -11 489-51 490 REFUSJONER -1 428-1 638 210-934 -4 189 OVERFØRINGER 0 FINANSINNTEKTER 0 0 0-14 -266 Sum inntekter -19 113-19 251 138-12 437-55 945 T O T A L T 4 687 4 894-207 8 751 18 922 Side135

Felles Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) 2014 2014 2013 2014 Januar - april LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 37 37 0 0 0 KJØP AV VARER OG TJENESTER 1608 1 608 0 0 0 KJØP KOMMUNAL TJ.PROD 729 729 0 0 0 OVERFØRINGER 584 584 0 0 0 FINANSPOSTER 27 348 27 348 0 25 784 68 758 Sum utgifter 30 306 30 306 0 25 784 68 758 0 SALGSINNTEKTER -60 0-60 -7 0 REFUSJONER -584-584 0-2 395 0 OVERFØRINGER -212 387-214 707 2320-202 625-640 464 FINANSINNTEKTER -3 884-3 884 0-4 111-19 984 Sum inntekter -216 915-219 175 2 260-209 138-660 448 T O T A L T -186 609-188 869 2 260-183 354-591 690 Fellesområdet viser hittil i år 186,6 millioner inntektsført mot budsjettert 188,9 millioner, en mindreinntekt på 2,3 millioner. Spesifikasjon: Kirkelig Felles Råd Regnskap Per.b(end) Avvik Regnskap Buds(end) 2014 2014 2013 2014 Januar - april OVERFØRINGER 2 770 2 770 0 5 350 5 540 Sum utgifter 2770 2770 0 5350 5540 FINANSINNTEKTER Sum inntekter 0 0 0 0 0 T O T A L T 2 770 2 770 0 5 350 5 540 Rådmannens innstilling Budsjettkontroll pr 30.04.14 tas til orientering. Side136

Side137

Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2013/1442-29 Saksbehandler: Wolfram Pretzsch Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Sandfjæra barnehage - valg av entreprenør Vedlegg: 1. Sandfjæra barnehage Tilbudsinnstilling 15.05.2014 u.off. Off. lov. 23. 2. Sandfjæra barnehage Prisevaluering 15.05.2014 u.off. Off. lov. 23. 3. A 20 planer Forprosjekt datert: 15.12.2013 4. A 30 Snitt rev A Forprosjekt datert 29.03.2014 5. L20.01 Detaljert landskapsplan Anbudsgrunnlag datert 17.12.2013 Sandfjæra barnehage Tilbudsinnstilling 15.05.2014 u.off Sandfjæra barnehage Prisevaluering 15.05.2014 u.off.pdf A20 Planer A30 Snitt reva L20.01 Detaljert landskapsplan Saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. K.sak 77/12 av 17.12.2012, Vurdering av barnehagetomt på Sandfjæra 2. K.sak 24/13 av 24.06.2013, Økonomiplan 2014-2017 3. Reguleringsbestemmelser Sammendrag Tilbudskonkurransen omfatter detaljprosjektering, levering og bygging av Sandfjæra barnehage som skal være tilpasset 104 barn, med 56 småbarn (4 grupper på 14 barn) og 48 storbarn (2 grupper med 24 barn). De seks avdelingene samt fellesfunksjoner lokaliseres i 1. etasje, mens administrasjon og personaldel ligger i 2. etasje. Sandfjæra barnehage bygges på tomt på Sandfjæra i Hommelvik, bygget som passivhusbygg som opsjon. Prosjektene utføres som totalentreprise på grunnlag av tilbudsgrunnlag, tegninger og tekniske beskrivelser utarbeidet av Arkitektene VIS Á VIS AS og deres prosjekterende. Side138

BTA 1923 m 2. Finansiering av prosjektet behandles separat i kommunestyret den 16. juni. 2014. Det tas forbehold om Kommunestyret finansierer prosjektet. Tilbyderne er gjennom annonsering i Doffin og gjennom konkurransegrunnlaget gjort oppmerksom på at framdrift og finansiering er avhengig av politiske beslutninger i Malvik kommune. Tilbudskonkurransen ble besvart av åtte tilbydere, og firmaet NCC Construction AS har levert det tilbud som er mest økonomisk fordelaktig for byggherren, og fått samlet høyest poengsum for de forhold som er oppgitt i tilbudsgrunnlaget. Saksopplysninger Det henvises til vedlagte planer med status tilbudstegning. Planer er blitt behandlet i Arbeidsmiljøutvalg og Brukerutvalg, og sendt Arbeidstilsynet for godkjenning. Planløsningen for utbygging av Sandfjæra barnehage er resultatet av grundig og god brukermedvirkning utviklet i samarbeid med Arkitektene VIS Á VIS AS og deres prosjekterende. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak PS 24/13 datert 24.06.2013, har nå Virksomhet for areal og samfunnsplanlegging ved Prosjekt og Utbygging, Arkitektene VIS Á VIS AS og deres prosjekterende utarbeidet prosjektet, og har nå vært ute på anbud som en totalentreprise. I den sammenheng meldte det seg 21 interessenter, her var både privatpersoner, leverandører, underentreprenører og totalentreprenører. Totalt åtte entreprenører leverte tilbud innenfor fristen den 30. april 2014 kl. 13.00, en god konkurranse og stor interesse. I gjeldende økonomiplan er det avsatt totalt 50 mill. kroner. Det vises for øvrig til egen sak om finansiering av prosjektet. Prosjektet er som kjent utarbeidet av Arkitektene VIS Á VIS AS sammen med deres prosjekterende. Samme gruppering har utarbeidet funksjonskrav og de tekniske beskrivelsene som har dannet grunnlag for totalentreprisegrunnlag som nå har vært ute på anbud. Barnehage er på totalt, på 1923 m 2, og er utviklet som passivhusbygg. Det er som nevnt avholdt tilbudskonkurranse og ved tilbudsfristens utløp den 30.4.2014 var det innlevert 8 stk. komplette utfylte tilbud som i ettertid er kontrollert, kontrollregnet og evaluert av Arkitektene VIS Á VIS AS med sin prosjekteringsgruppe og byggherre. Tilbudsprotokoll: Nr. Tilbyder Tilbudssum eks. mva Tilbudssum inkl. mva 1 Trygge Barnehager AS 48 265 000,- 60 331 250,- 2 Aasen Bygg As 50 638 245,- 63 297 806,25 3 Ruta Entreprenør AS 50 820 000,- 63 052 500,- 4 Teknobygg Anlegg AS 45 801 958,40 57 252 448,- 5 Veidekke Entreprenør AS 50 559 176,- 63 198 970,- 6 Betonmast AS 50 056 000,- 62 570 000,- 7 NCC Construction AS 44 327 610,40 55 409 513,- 8 Hent AS 48 659 520,- 60 824 400,- Side139

Gjør oppmerksom på at tilbudsåpning og endelige pris synliggjort i finansieringssaken, avviker fra endelig entreprisesum, da prisene er justert for regnefeil og prisede forbehold. Opsjoner som passivhusbygg er inkludert i prisen. Passivhusbygg er opsjon som gjør økning i prisen med ca. kr. 1 680 000,- inkl. mva. sammenliknet med TEK 10. I tillegg er også prisstigning lagt til under finansiering. For oversikt over samlet kostnader se politisk sak om finansiering. Orientering om evalueringsfasen: Evalueringen har vært organisert av Arkitektene VIS Á VIS AS v/pgl Mona Åsgård med sine saksbehandlere. De har ledet og foretatt en vurdering av tilbyderne iht. kvalifikasjonskravene og oppfyllelse av disse, samt foretatt en vurdering av tilbudene i henhold til tildelingskriteriene i samarbeid med sin prosjekteringsgruppe og byggherre. Vurdering av tilbyderes kvalifikasjonskrav: Vurdering av tilbydernes kvalifikasjonskrav er gjort i henhold til de krav som er stilt gjennom annonsen i databasen Doffin, denne vurderingen er gjort før selve tilbudene er evaluert. Kriterier for valg av tilbud er nedfelt i konkurransegrunnlagets bok 0. Sitat: Kriterier for valg av tilbud (FOA 22-2) Det ønskes tilbud på pris og utførelsestid. Tilbyder skal dokumentere økonomisk evne til å gjennomføre prosjektet. Tilbyder og ledende personell skal dokumentere teknisk og administrativ kompetanse til å gjennomføre prosjektet. Tilbud vil bli vurdert av byggherre og prosjekteringsgruppen. Byggherren vil velge det for ham økonomisk mest fordelaktige tilbudet basert på følgende kriterier: 1. Pris Vektes 60 poeng. 1. Tilbudssum for komplett prosjekt, kontrollregnet og korrigert for eventuelle forbehold. Opsjoner blir hensyntatt og lagt til i total tilbudssum. Laveste tilbud, medregnet opsjoner, korrigert for eventuelle regnefeil, gir 60 poeng. Laveste pris + 50% gir 0 poeng. Tilbud mellom laveste pris og laveste pris + 50% beregnes lineært. 2 Kvalitet og framdrift Vektes 40 poeng. 1 Tilbudte tekniske løsninger og materialbruk. 2 Kompetanse/erfaringer med lavenergibygg/passivhus. 3 Gjennomføringsplan. Vurderes av byggherre på en skala fra 0 til 40 poeng. Ved tilnærmet like pris- og forretningsmessige forhold, kan byggherren velge den tilbyderen som har lærlingeordning eller tilsvarende hovedmåte for rekruttering av arbeidstakere. Sitat Slutt. Vurdering Tilbudene er vurdert i henhold til anbudskonkurransens evalueringskriterier vist ovenfor hvor Byggherren velger det for ham økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Pris, tilbudssum for komplett prosjekt, kontrollregnet og korrigert for evt. forbehold er vektet 60 %. Side140

Kvalitet og framdrift iht. tilbudte tekniske løsninger og materialbruk og framdrift, kompetanse og referanser iht. gjennomføringskompetanse og byggeplassadministrasjon er vektet 40 %. Ingen av tilbudene er slik utformet at de kvalifiseres til avvisning. Tilbyder nr. 7 NCC Construktions AS har levert det laveste pristilbudet, med hovedsum 1,84 mill. kroner inkl. mva. lavere enn nest laveste nr. 4 som er Teknobygg Anlegg AS, og ca. 4,92 mill. kroner lavere enn nr. 1 som er Trygge Barnehager AS. I vedlagte anbudsinnstilling og sammenstilling, Unntatt Off. 23, er tilbudene kontrollert for regnefeil og forbehold. Alle tilbydere har skissert en framdriftsplan som samsvarer med konkurransegrunnlaget og som ender opp i en ferdigstillelse av prosjektet til mai 2015. Verken den rimeligste eller den nest rimeligste har tatt forbehold av noen art, eller som innebærer avvik fra kvalitet som er forutsatt i tilbudsgrunnlaget. Det er ingen påviselig forskjell i kvalitet på tilbudene unntatt tilbyder 1 som har dårlig redegjort for organisering. Når det gjelder kriteriet kompetanse og referanser har gruppen etter beste skjønn foretatt en vurdering ut fra etterspurte tjenester. Dette gjelder gjennomføringskompetanse, organisering av prosjektgruppe og personell, kompetanseoverføring til byggeplass, samarbeidsevne med byggherre, og for å oppnå sammenlignbarhet hvor det anses å være forskjeller av betydning, rangert hvert firma i forhold til dette. Ut fra mottatte tilbudsnummer og besvarelser av kriteriet gjennomføringsplan, har firma nr. 7 fått høyest poengsum, firma nr. 4 nest høyest poengsum, firma nr. 8 tredje høyest poengsum, firma nr. 1 fjerde høyest poengsum, firma nr. 5 femte høyest poengsum, firma nr. 3 sjette høyest poengsum, firma nr. 6 sjuende høyest poengsum og firma nr. 2 laveste poengsum. Alle tilbydere har levert dokumentasjon som etterspurt. Innstilling: Evalueringsgruppen har kommet frem til at ingen avvises pga tilbudenes besvarelse, men uavhengig av dette har gruppen foretatt en total vurdering av samtlige tilbydere. I vedlagte sammenstilling, Unntatt Off. er tilbudene kontrollert for regnefeil. Vurderingen av pris er basert på en poengberegning av pris i forhold til nevnte beregninger i tildelingskriteriene over. Poengsetting tar utgangspunkt i priser slik de fremsto ved tilbudsåpning. Laveste pris gir høyeste poengsum, 60 poeng. Vurderingen av kriteriene nr. 2 er basert på oppfyllelse av underkriterier slik det fremstår av tildelingskriteriene over. Oppfyllelse av underkriteriene er poengsatt og høyest totale oppnåelige poengsum er 40 poeng. På basis av vekting 60 % for pris, både kvalitet og framdrift og kompetanse og referanser 40 % har gruppen kommet frem til en rangering hvor tilbyder med høyeste poengsum innstilles som nummer 1. Poengsum på nevnte kriterier er redegjort for i vedlagte regneark og evalueringsrapport Unntatt Off. Side141

Kriterium Vekting Trygge Aasen Ruta Teknobygg Veidekke Betonmast NCC Hent i % Barnehager Bygg Anlegg Pris 60 50,9 42,4 43,1 55,8 43,7 42,6 60,0 49,5 Kvalitet og 40 34 40 40 40 40 40 40 39 framdrift, kompetanse og referanser SUM 100 84,9 82,4 83,1 95,8 83,7 82,6 100,0 88,5 Rangering 4 8 6 2 5 7 1 3 Med utgangspunkt i ovennevnte rangering og fastlagt vekting, har tilbyder nr. 7, NCC Construktions AS, med sum 100,0 levert det for byggherren økonomisk mest fordelaktige tilbud. Tilbyderen har lavest pris og får samlet høyest poengsum ved de forhold som er oppgitt i tilbudsgrunnlaget. Ut fra denne konklusjonen innstiller evalueringsgruppen på at det foretas avklaringer med firmaet NCC Construktions AS som er rangert som det økonomisk mest fordelaktige tilbud for byggherren, og at dette firmaet engasjeres for totalentreprisen ved Sandfjæra barnehage. Administrasjonen tar forbehold om kommunestyrets fullfinansiering av prosjektet, og at en kommer til enighet med firmaet i kontraktsavklaringer. Avtale anses først inngått når det foreligger kontrakt i henhold til NS 3431 underskrevet av begge parter. For detaljer rundt vurderingen av valgt entreprenør vises til vedlegg 1 og 2, IKKE OFF. Jfr. Off. lov. 23 På denne bakgrunn anbefaler Rådmannen med forbehold om finansiering, at administrasjonen gis fullmakt til å inngå avtale om totalentreprisen som forespurt ut fra en samlet vurdering, hvor tilbyder NCC Construktions AS i henhold til Rådmannens vurdering, har det økonomisk mest fordelaktige tilbud for Malvik kommune. Rådmannens innstilling Under forutsetning av at kommunestyret fatter vedtak om bygging og fullfinansiering av Sandfjæra barnehage, vedtar Formannskapet å kontrahere med firmaet NCC Construktions AS om å utføre prosjektet Sandfjæra barnehage som totalentreprise. Til grunn legges tilbyders kontrollerte pris og firmaets gjennomføringsplan datert 30. april 2014. Tilbudet anses samlet å være det økonomisk mest fordelaktige tilbud for kommunen som byggherre. Avtale er først inngått når det foreligger skriftlig kontrakt etter NS 3431 underskrevet av både entreprenør og byggherre. Side142

1 2 3 F E UTE Overdekket uteplass 42,3 m2 1 800 D 6 400 C 2 400 B A 3 200 2 700 1 nedløp UTE Snekkerbod 12,4 m2 1603 Personal 1602 WC 4,2 m2 2,0 m2 1604 Tørk 5,7 m2 2 3 Fasade Vest 4 500 5 200 4 200 5 200 4 500 4 200 4 500 5 200 4 200 5 200 4 500 5 Bod nord 7 Bod sør nedløp 1607 Lite lekerom 13,9 m2 1601 Grovgard 20,8 m2 UTE Uteleker 25,4 m2 1610 Vrimle skoknagger 12,0 m2 6 1606 Fingarderobe 24,9 m2 1605 Stort lekerom 39,5 m2 3 UTE Sykkel-P 12,4 m2 nedløp 1609 WC stell UTE WC 8,0 m2 1,7 m2 skap ovn hs 4 oppv mask 1512 Felles kjøkken 24,8 m2 1513 UUWC 6,4 m2 1608 Lager 3,6 m2 UTE Vaktmester 23,3 m2 1719 EL UF 0,5 m2 1508 Lager skap 4,9 m2 1511 Gang 17,4 m2 6 Bod øst 5 4 1505 Stort lekerom 39,5 m2 5 1509 WC stell 8,0 m2 Snitt C Snitt D I K L M N O P Q R S 4 Fasade Sør T U V W skoknagger 1501 Grovgard 20,8 m2 J 4 200 1 300 2 250 5 950 1 300 4 200 1 300 2 250 3 700 2 250 1 300 4 350 1510 Vrimle 8,2 m2 18 x 200 = 3 600 utevann 6 Kjøreport 5 1506 Fingarderobe 25,3 m2 1502 WC 1503 Personal 2,0 m2 4,2 m2 nedløp 1504 Tørk 5,7 m2 4 utevann nedløp nedløp 3 2 1 8 6 9 7 10 Snitt B Snitt B 1 800 6 400 2 400 3 200 2 800 1 700 1507 Lite lekeorm 18,0 m2 1705 Gang 12,0 m2 1708 Storkjøkken 24,6 m2 nedløp 1402 WC 1,9 m2 nedløp 1302 WC 1,9 m2 1202 WC 2,0 m2 nedløp 1102 WC 2,0 m2 1401 Grovgard 18,3 m2 1301 Grovgard 18,3 m2 1201 Grovgard 18,3 m2 1101 Grovgard 18,3 m2 1706 Sanserom 13,8 m2 buldrevegg 1709 Tørrlager 5,0 m2 1710 Kjøleager 5,3 m2 UTE Vaktmester 4,2 m2 buldrevegg 1712 Renhold 16,1 m2 1713 Verksted 19,6 m2 skoknagger 1405 Stort lekerom 27,5 m2 1312 Felles kjøkken 17,8 m2 1303 Personal 4,2 m2 1203 Personal 4,2 m2 1305 Stort lekerom 27,5 m2 skoknagger skoknagger 1205 Stort lekerom 27,5 m2 1112 Felles kjøkken 17,8 m2 1103 Personal 4,2 m2 skoknagger 1707 Lager 5,4 m2 ovn hs oppv mask oppv mask ovn hs 1105 Stort lekerom 27,5 m2 1404 Tørk 5,7 m2 1304 Tørk 5,7 m2 1204 Tørk 5,7 m2 1104 Tørk 5,7 m2 1704 Felles allrom 67,6 m2 1711 Samtale 6,5 m2 skap 1313 UUWC 5,5 m2 skap skap 1113 UUWC 5,5 m2 skap 1410 Vrimle 10,4 m2 1310 Vrimle 10,4 m2 1210 Vrimle 10,4 m2 1110 Vrimle 10,4 m2 1 800 6 400 2 400 3 200 2 800 1 700 Snitt A 11 åpent opp 1703 Vrimle 27,2 m2 1718 EL tele Snitt A 0,9 m2 1720 1311 Gang EL UF 0,3 m2 13,7 m2 Garderobenisje 1714 UUWC 7,0 m2 1111 1721 Gang EL UF 13,7 m2 0,3 m2 1408 Lager 6,1 m2 12 1716 Varmesentral 15,4 m2 1409 WC stell 8,3 m2 1314 Gang 5,0 m2 1309 WC stell 8,3 m2 1308 Lager 6,1 m2 1208 Lager 6,1 m2 1209 WC stell 8,3 m2 1114 Gang 5,0 m2 1109 WC stell 8,3 m2 1108 Lager 6,1 m2 1702 Lager 20 x 180 = 3 600 1715 Heissjakt Heis 6,2 m2 1406 Fingarderobe 22,8 m2 1306 Fingarderobe 22,8 m2 1206 Fingarderobe 22,8 m2 7,0 m2 1701 VF trapp 9,3 m2 1106 Fingarderobe 22,8 m2 13 1407 Lite lekerom 12,5 m2 1307 Lite lekerom 12,5 m2 1207 Lite lekerom 12,5 m2 1107 Lite lekerom 12,5 m2 nedløp 1717 EL HF 3,7 m2 14 nedløp nedløp nedløp Hovedinngang 1 Fasade øst 4 199 1 300 2 250 3 700 2 250 1 300 4 350 4 200 1 300 2 250 3 700 2 250 1 300 4 200 3 650 2 055 G H I J K L M N O SYKKEL-P Snitt C P Q Snitt D R S T U V W SØPPEL UUP P P P P P P P P P P P P P P P P P P P 8 9 P 10 P 11 12 13 14 Status: Forprosjekt Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Tegning: Plan 1. Etasje Sandfjæra barnehage Prosjektnr.: 1319 Tegnet dato: 15.12.2013 Tegner: må Målestokk: 1:200 Kontroll Tegningsnr.: A20-01 Side143

1 2 3 F E D C B A 1 5 Bod nord 2 3 Fasade Vest 3 4 6 Bod øst 4 I 5 J K L M N O Snitt C P Q Snitt D R S 4 Fasade Sør T U V W 18 x 200 = 3 600 6 5 8 6 9 ovn hs 2004 Møte 13,9 m2 2007 Styrer 15,1 m2 2008 Samtale 8,3 m2 2009 Driftskontor 10,2 m2 2010 Kopi lager 10,5 m2 2011 Møte stille 15,5 m2 oppv mask 7 2003 Personalrom 47,9 m2 2006 Gang vrimle 36,8 m2 2012 Arbeidsrom 45,2 m2 10 Snitt B Snitt B 2021 EL UF 0,4 m2 Automatikk Snitt A 2002 Vrimle 20,4 m2 2005 UUWC 5,2 m2 2017 UUWC 5,2 m2 11 åpent ned Snitt A 2014 WC 2,6 m2 2013 Garderobe 12,8 m2 2016 Garderobe 18,3 m2 2018 WC 2,6 m2 2020 Ventilasjon 67,6 m2 2015 Dusj 3,6 m2 2019 Dusj 3,6 m2 12 20 x 180 = 3 600 2001 Trappegang 6,2 m2 Heis 13 14 1 Fasade øst G H I J K L M N O Snitt C P Q Snitt D R S T U V W 7 Bod sør 8 9 10 11 12 13 14 Status: Forprosjekt Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Tegning: Plan 2. Etasje Sandfjæra barnehage Prosjektnr.: 1319 Tegnet dato: 15.12.2013 Tegner: må Målestokk: 1:200 Kontroll Tegningsnr.: A20-02 Side144

G H I J K L M N O P Q R S T U V W Kote: 13,000 +8,80 2. Etasje 7 800 Kote: 8,800 +8,80 2. Etasje Kote: 5,200 +5,20 +5,20 1. Etasje 1. Etasje G H I J K L M N O P Q R S T U V W 1:200 Snitt A W V U T S R Q P O N M L K J I H G Kote: 13,000 +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje W V U T S R Q P O N 2 400 1 200 3 465 M Kote: 8,800 Kote: 5,200 L K J I H G +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje 1:200 Snitt B 8 9 10 11 12 13 14 Kote: 13,000 Kote: 8,800 +8,80 2. Etasje +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje Kote: 5,200 1 800 6 400 2 400 3 200 2 800 1 700 +5,20 1. Etasje 8 9 10 11 12 13 14 1:200 Snitt C 8 9 10 11 12 13 14 +8,80 2. Etasje +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje 1 800 6 400 2 400 3 200 2 800 1 700 +5,20 1. Etasje 8 9 10 11 12 13 14 1:200 Snitt D Status: Forprosjekt A 29.03.14 Kompakte yttertak. MÅ MÅ Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Tegning: Snitt rev A Sandfjæra barnehage Prosjektnr.: 1319 Tegnet dato: 15.12.2013 Tegner: må Målestokk: 1:200 Kontroll Tegningsnr.: A30-01 Side145

1:50 1:15 +5,19 Tegning tittel Detaljert landskapsplan Tegningsnummer L20.01 Revisjon Alle rettigheter tilhører utførende for prosjektering, Agraff AS. Kopiering eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke rundkjøring opsjon +4,90 Biloppstillingsplass for maskinstige 5,7x12 m (brann) rips Biloppstillingsplass for maskinstige 5,7x12 m (brann) A2 A2 nettinggjerde port hvitrips stikkelsbær RRG RRA port nettinggjerde +3,48 solbær RU HL 3,65+ RN klatreplanter PI skuk/sf 3,65+ RRG hvitrips RN 3,76+ sykkelveg grus 3,80+ RRA rips solbærpil 3,85+ grus 1:50 1:16 4,10+ 4,00+ liggende tømmerstokker 1:100 4,30+ grus 1:20 +4,25+4,55 4,15+ +4,55 1:15 Hinderløype- Sik-holz- Northen lights 1:6 1:12 +4,50 4,80+ +4,50 4,55+ +4,85 +5,02 sykkelstativ 4,85+ støtsand storgatestein +5,18 4,85++4,85 +3,87 +4,55 +5,18 +5,06 +5,08 +4,85 5,14+ +4,55 port 1:50 5,18+ +5,10 5,08+ 5,05+ 5,18+ +5,18 vannrenne +5,06 +5,12 +5,15 +5,18 1:20 +5,11 5,10+ +5,08 10 9 7 8 6 4 5 3 2 1 +4,79 5,18+ 1:50 stålkant klatrevegg HC EL EL +5,02 +5,00 1:50 uttak el og motorvarmer 5,11+ 5,08+ skuk/sf +5,01 5,01+ +5,03 5,03+ +5,15 5,15+ +5,18 5,18+ skjæret klatreleker 5,10+ +5,05 +5,10 +5,08 1:50 skuk/sf 5,04+ +5,04 effektbelysning "fyrtårn" +4,96 +5,00 HØYBREKK 1:100 storgatestein +4,05 +4,86 +5,11 1:50 1:100 1:100 5,11+ HØYBREKK +5,01 5,01+ +5,03 5,03+ 5,04+ +5,04 +5,18 5,18+ 5,16+ 5,08++5,10 5,05+ +5,08 +5,08 A1 A1 frukthagen frukttrær +4,05 +3,85 +4,05 +4,25 +4,45 matjord grønnsakshage matjord 4,15 matjord 4,35 formsand sløyebenk STOP hinderløype skiferheller lysmast terasse avfall BARNEHAGE o.k +5,2 10 løvfellende trær fugleredehuske hengekøye støtsand +5,02 benker og bord gummidekke mini tørrfiskhjell 1:50 løvfellende trær løvfellende trær skråning lyspunkt terasse krøllgress +4,74 +4,72 lyspunkt vannlek bro 1:50 terskel 4,20+ +4,20 4,74+ 4,72+ lyspunkt lyspunkt skråning vannrenne tang 1:20 1:20 gummidekke benker og bord +4,45 sjøstjerner +4,45 +4,45 tang brygge drivved strandplassen lyspunkt 1:20 +4,90 +4,88 steinrenne 1:50 +4,72 lyspunkt 4,45+ 4,45+ 4,45+ +4,83 sykkelveg +4,89 5,00+ +5,14 5,14+ +4,94 +4,92 1:40 vannrenne vannkran strand fiskemottak sjøstjerner formsand kråkebolle 4,74+ +5,14 terskel benker og bord 1:20 flaggstang utvidelse P-plass nord opsjon skulptur sjøorm +4,78 lysmast +4,65 akebakke +4,84 1:40 strandsonen 1:4 +5,05 +5,45 +5,15 5,15+ HØYBREKK terasse skuk/sf solseil 5,02+ klatrenett trestubber gummidekke fallunderlag forsenkning 4,88+ 1:100 5,10+ +5,14 amfi/skøytebane +5,00 +5,35 +5,54 +5,19 5,19+ +4,86 +4,84 +4,96 benker og bord vannrenne gul asfalt 4,88+ 1:50 skuk/sf 5,35+ +4,95 HØYBREKK 4,97+ 4,95+ 5,02+ +4,92 støyskjerm +4,83 skuk/sf +4,90 +5,00 +5,14 balløkke +5,08 BOD o.k +5,10 5,02+ sykkelveg 1:50 port +4,88 5,13+ 5,08+ 5,07+ +4,97 1:100 port for brøyting dør 5,18+ støyskjerm 2,0 m AP AP AP port for brøyting Biloppstillingsplass for maskinstige 5,7x12 m (brann) opsjon veg, parkering og fortau frem til til brukar Rev. Dato Lokaliseringsfigur Beskrivelse Sign. husbåt utsikten Playship - Little Ark 3 frukttrær +4,80 solbær frukttrær lyspunkt +3,70 nettinggjerde lysmast nettinggjerde støyskjerm 2,0 m +4,70 4,84+ N nettinggjerde eksisterende fylling fylling bearbeides slik at bekken fortsetter ned gjennom fyllingen inngrepsegrense eksisterende fylling Prosjekteringsgruppa LARK : ARK : Agraff AS Vis-A-Vis Nedre Ila 39 7018 Trondheim Tlf. 47 48 35 05 firmapost@agraff.no Beddingen 14 7014 Trondheim Tlf. 73808780 Fax. 00 00 00 00 RIE : Rådg. ing. Elektro...veien 0 0000 Stedet Tlf. 00 00 00 00 Fax. 00 00 00 00 RIV : Rådg. ing. Vent....veien 0 0000 Stedet Tlf. 00 00 00 00 Fax. 00 00 00 00 Fase AMBUDSGRUNNLAG Prosjektnr. 1329 Prosjekt Sandfjæra bhg Oppdragsgiver Malvik kommune Adresse Postnr. Sted Godkjent Kontroll prosjekt Sign. Tegning Sign. Dato Dato JL 17.12.13 Dato OH 17.12.13 17 Desember 2013 Filnavn Sandfjæra Landskap.pln Tegning tittel Detaljert landskapsplan Målestokk 1:200 (A1) Tegningsnummer L20.01 Revisjon Side146

Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2013/1442-30 Saksbehandler: Wolfram Pretzsch Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/14 10.06.2014 Kommunestyret 43/14 16.06.2014 Sandfjæra barnehage - Finansiering Vedlegg: Sandfjæra barnehage, innstilling på valg av totalentreprenør datert 14.05.2014 u.off Sandfjæra barnehage, evaluering datert 14.05.2014 u.off A20 Planer A30 Snitt reva L20.01 Detaljert landskapsplan Saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. K.sak 77/12 av 17.12.2012, Vurdering av barnehagetomt på Sandfjæra 2. K.sak 24/13 av 24.06.2013, Økonomiplan 2014-2017 3. Reguleringsbestemmelser Sammendrag Tilbudskonkurransen omfatter detaljprosjektering, levering og bygging av Sandfjæra barnehage som skal være tilpasset 104 barn, med 56 småbarn (4 grupper på 14 barn) og 48 storbarn (2 grupper med 24 barn). De seks avdelingene samt fellesfunksjoner lokaliseres i 1. etasje, mens administrasjon og personaldel ligger i 2. etasje. Sandfjæra barnehage bygges på tomt på Sandfjæra i Hommelvik, bygget som passivhusbygg som opsjon. Prosjektene utføres som totalentreprise på grunnlag av tilbudsgrunnlag, tegninger og tekniske beskrivelser utarbeidet av Arkitektene VIS Á VIS AS og deres prosjekterende. BTA 1923 m 2. Finansiering av prosjektet behandles i kommunestyret den 26. mai. 2014. Det tas forbehold om Kommunestyret finansierer prosjektet. Tilbyderne er gjennom annonsering i Doffin og gjennom konkurransegrunnlaget gjort oppmerksom på at framdrift og finansiering er avhengig av politiske beslutninger i Malvik kommune. Side147

Tilbudskonkurransen ble besvart av 8 tilbydere, hvor firmaet NCC Construction AS har levert det tilbud som er mest økonomisk fordelaktig for byggherren, og fått samlet høyest poengsum for de forhold som er oppgitt i tilbudsgrunnlaget, og vinner av konkurransen. Saksopplysninger Det henvises til vedlagte planer. Planer for prosjektet er blitt behandlet i Arbeidsmiljøutvalg og Brukerutvalg, og sendt Arbeidstilsynet for godkjenning. Planløsningen for bygging av Sandfjæra barnehage er resultatet av grundig og god brukermedvirkning utviklet i samarbeid med Arkitektene VIS Á VIS AS og deres prosjekterende. Samme gruppering har utarbeidet funksjonskrav og de tekniske beskrivelsene som dannet grunnlag for totalentreprisegrunnlaget som nå har vært ute på anbud. På grunnlag av kommunestyrets vedtak PS 24/13 datert 24.06.2013, har nå Virksomhet for areal og samfunnsplanlegging ved Prosjekt og Utbygging, Arkitektene VIS Á VIS AS og deres prosjekterende utarbeidet tilbudsgrunnlag for en Tilbudskonkurranse, og gjennomført denne. Vedlagte planer er utviklet av følgende prosjektorganisasjon: Prosjektansvarlig: Frank Johansen Prosjektleder: Wolfram Pretzsch Brukerrepresentantene: Ann Kristin Aalberg Leder i arbeidsgruppa: Gro Hovde Fiksdahl Hovedverneombud: Ellen Forseth Vaktmester: Kai-Inge Lothe Renholdsleder: Heidi Tangvoldt, Mari Eriksen Prosjekterende: Arkitektene VIS Á VIS AS v/ Mona Åsgård (ARK, PGL), Ivar Aandahl (ARK), Agraff Arkitekter v/ Oddveig Hovdenak (LARK) COWI AS Anders Karlsen (RIE) COWI AS Viggo Esbensen (RIB) COWI AS Kåre Høsflot (RIV) COWI AS Eva Anderson (RIBr) I forprosjektprosessen er det avholdt faste prosjektmøter, planarbeidsmøter hvor brukerrepresentanter, leder for arbeidsgruppen, hovedverneombud og vaktmestere har deltatt i alle møtene. Hovedverneombudet deltatt i hele planprosessen, med spesiell fokus på planlegging i forhold til personalet. Passivhusbygg Prosjektet er planlagt som passivhusbygg som opsjon, hvor standarden for lavenergibygg og passivhus NS 3701, er stilt krav til netto oppvarmingsbehov på 29,1 kwh/m² for barnehager. Beregningene for Sandfjæra barnehage oppfyller dette med god margin, da vi her har lagt oss på et netto oppvarmingsbehov på 28,2 kwh/m². Det er lagt til grunn minste anbefalte luftmengder og interne varmetilskudd for passivhus. Tilskudd fra Enova. Det blir søkt om tilskudd fra Enova. Vi har fått avslag pga. mange søknader i forbindelser med siste søknadsfrist 15.11.2013 og pga. at energiutbytte er veldig lavt pga. bruk av fjernvarme. Svar ble mottatt datert 13.1.2014. Side148

Enovas støtteprogrammet «Støtte til passivhus og lavernergibygg» er nå avviklet. Økonomi I gjeldende økonomiplan 2014 2017 er det avsatt 50,0 mill. kroner i 2014 for bygging av Sandfjæra barnehage. Med bakgrunn i ovennevnte K.sak PS 24/13 datert 24.6.2013, er prosjektet blitt videreutviklet, og har nå vært ute på anbud som en totalentreprise. I den sammenheng meldte det seg 21 interessenter, her var både privatpersoner, leverandører, underentreprenører og totalentreprenører. Totalt åtte entreprenører leverte tilbud innenfor fristen den 30. april 2014 kl. 13.00, en god konkurranse og stor interesse. Tilbudsåpning: Det er som nevnt avholdt tilbudskonkurranse og ved tilbudsfristens utløp den 30.04.2014 kl. 13.00 var det innlevert åtte stk. komplette utfylte tilbud. Nr. Tilbyder Tilbudssum eks. mva. Tilbudssum inkl. mva. 1 Trygge Barnehager AS 48 265 000,- 60 331 250,- 2 Aasen Bygg As 50 638 245,- 63 297 806,25 3 Ruta Entreprenør AS 50 820 000,- 63 052 500,- 4 Teknobygg Anlegg AS 45 801 958,40 57 252 448,- 5 Veidekke Entreprenør AS 50 559 176,- 63 198 970,- 6 Betonmast AS 50 056 000,- 62 570 000,- 7 NCC Construction AS 44 327 610,40 55 409 513,- 8 Hent AS 48 659 520,- 60 824 400,- Vurdering av innkomne tilbud og valg av entreprenør behandles for Sandfjæra barnehage av Formannskapet i egen sak. Vurdering Kostnader Rådmannen registrerer at mottatte tilbud ble vesentlig dyrere enn først kalkulert og synliggjort gjennom økonomiplan av 24.06.2013. Dette skyldes hovedsakelig to forhold: økning i antallet barnegrupper. Opprinnelig (i budsjettet) var det antatt at fire grupper var tilstrekkelig, men behov er nå seks grupper. I tillegg er det konstatert at grunnforholdene er dårlig slik at det blir nødvendig med pælefundamentering. Det beløpet er kostnadsberegnet til ca. 5,1 mill. kroner inkl. mva. Byggene blir bygd som Passivhusbygg med grunnlag i NCC Construction AS sitt tilbud av 30.04.2014. Totalt utgjør prisstigning i byggeperioden av entreprenør og nevnte oppgaver ca. 2,5 mill. kroner inkl. mva. Honorar for arkitekten og landskapsarkitekten er ikke inkludert i tilbudene, og kommer i tillegg. Det er ca. 1,5 mill. kroner inkl. mva. Kostnader til dette er inkludert i generelle kostnader. Byggene blir bygd som Passivhusbygg (som er anbefalt) med grunnlag i NCC Construction AS sitt tilbud av 30.04.2014. Kostnader er ca. 1,68 mill. kroner inkl. mva. Side149

Pris for prisstigning frem til overlevering er tatt med i prosjektet. Totalt utgjør prisstigning i byggeperioden av entreprenør ca. 1,0 mill. kroner inkl. mva. Nedenfor er satt opp prosjektkostnader for bygging av Sandfjæra barnehage inkl. uteområder. Bygget blir bygd som passivhusbygg med grunnlag i entreprenør NCC Construction AS sitt tilbud av 30.04.2014. Budsjett Huskostnader kr. 47 800 000,- Utomhusarbeider kr. 7 700 000,- Entreprisekostnad kr. 55 500 000,- Generelle kostnader kr. 9 100 000,- Byggekostnad kr. 64 600.000,- Spesielle kostnader kr. 10 600 000,- Reserver/prisstigning/marginer kr. 9 000.000,- Budsjettramme inkl. mva. kr. 84 200.000,- I huskostnaden inngår alle bygningskostnader inkl. heis, alle fag unntatt utomhusarbeider. I generelle kostnader inngår, prosjektering, prosjekt- og byggeledelse, kopiering, ansvarsforsikring, gebyrer osv. I de spesielle kostnader inngår merverdiavgift, byggelånsrenter, grunnundersøkelser, reguleringskostnader, inventar og utstyr. Ut fra disse beregningene regner Rådmannen med følgende kostnader: Finansiering: Brutto prosjektkostnad kr. 84 200 000,- Momskompensasjon ca. kr. 12 500 000,- Kapitalbehov, lån kr. 71 700 000,- I gjeldende økonomiplan for perioden 2014 2017 er det avsatt 50,0 mill. kroner i 2014 til kommunal egenfinansiering av Sandfjæra barnehage. Ut fra foreliggende kostnader i denne saken vil avsatte midler ikke være tilstrekkelig. Rådmannen synes det er bekymringsfullt at samlet kostnader etter innhentet anbud ble vesentlig dyrere enn avsatt i økonomiplanen. Når en ser på mottatte tilbud så varierer disse inkl. moms fra kr. 55 mill. til kr. 63 mill. slik at samlet sett er nok dette den kostnaden som ligger i markedet i dag. Det er behov for et større låneopptak. Årlige kostnader: Driftskonsekvenser I henhold til lov om offentlige anskaffelser skal statlige, kommunale og fylkeskommunale organer ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelser. Rådmannen har derfor i tabellen nedenfor beregnet livssykluskostnadene som årskostnader. Årskostnader er summen av kapital og FDV-kostnader. Tabellen nedenfor angir årskostnader (husleie) første driftsår og årskostnadene i prosjektet er beregnet med grunnlag i prinsipper og føringer gitt av kommunestyret. Årlig husleie vil kunne avvike noe fra beregnet årskostnad beroende på til enhver tid gjeldende avdragstid på lån og låneandel i finansieringen. Side150

Årskostnaden er beregnet ut fra dagens kostnader, i realiteten blir kostnaden ikke større enn den kostnaden som allerede er i dag. (Alle tall er oppgitt i hele kr, avrundet) Bygg Kapitalkostnader* FDV- Årskostnader Kostnader** Barnehage, passivhusbygg 4 661 000 866 000 5 527 000 *. Kapitalkostnadene er beregnet med grunnlag i prosjektkostnadene med fratrukket momskompensasjon Investeringene avskrives over 40 år med en rentekostnad på 4 %. ** Som FDV-kostnader er normtall for bransjen og egne erfaringstall benyttet. Som det fremgår er det kapitalkostnadene som er dominerende for årskostnadene, og renteutviklingen vil være avgjørende for hvor stor økonomisk belastning Sandfjæra barnehage vil bli for kommunen. Her er det regnet med en annuitetsrente på 4 %. Ved låneopptak vil prosjektet betegnes som en klimavennlig investering (Passivhusbygg) og kommunen har mulighet til å nytte ordningen til Kommunalbanken om grønn rente. Grønn ptrente ligger 0,10 % lavere enn den ordinære pt- renten i Kommunalbanken. Prosjektet er blitt vesentlig dyrere enn tidligere antatt. Dette bekymrer rådmannen. Ut fra en samlet vurdering vil allikevel rådmannen på bakgrunn av framlagte opplysninger og konklusjoner samt behov for nye (flere) barnehageplasser anbefale at prosjektet gjennomføres som planlagt. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner at den totale budsjettrammen for prosjektet settes til 84,2 mill. kroner inkl. mva., hvorav kapitalbehov/lån på 71,7 mill. kroner, økt kommunal finansiering innarbeides i økonomiplan for 2015-2018. Side151

1 2 3 F E UTE Overdekket uteplass 42,3 m2 1 800 D 6 400 C 2 400 B A 3 200 2 700 1 nedløp UTE Snekkerbod 12,4 m2 1603 Personal 1602 WC 4,2 m2 2,0 m2 1604 Tørk 5,7 m2 2 3 Fasade Vest 4 500 5 200 4 200 5 200 4 500 4 200 4 500 5 200 4 200 5 200 4 500 5 Bod nord 7 Bod sør nedløp 1607 Lite lekerom 13,9 m2 1601 Grovgard 20,8 m2 UTE Uteleker 25,4 m2 1610 Vrimle skoknagger 12,0 m2 6 1606 Fingarderobe 24,9 m2 1605 Stort lekerom 39,5 m2 3 UTE Sykkel-P 12,4 m2 nedløp 1609 WC stell UTE WC 8,0 m2 1,7 m2 skap ovn hs 4 oppv mask 1512 Felles kjøkken 24,8 m2 1513 UUWC 6,4 m2 1608 Lager 3,6 m2 UTE Vaktmester 23,3 m2 1719 EL UF 0,5 m2 1508 Lager skap 4,9 m2 1511 Gang 17,4 m2 6 Bod øst 5 4 1505 Stort lekerom 39,5 m2 5 1509 WC stell 8,0 m2 Snitt C Snitt D I K L M N O P Q R S 4 Fasade Sør T U V W skoknagger 1501 Grovgard 20,8 m2 J 4 200 1 300 2 250 5 950 1 300 4 200 1 300 2 250 3 700 2 250 1 300 4 350 1510 Vrimle 8,2 m2 18 x 200 = 3 600 utevann 6 Kjøreport 5 1506 Fingarderobe 25,3 m2 1502 WC 1503 Personal 2,0 m2 4,2 m2 nedløp 1504 Tørk 5,7 m2 4 utevann nedløp nedløp 3 2 1 8 6 9 7 10 Snitt B Snitt B 1 800 6 400 2 400 3 200 2 800 1 700 1507 Lite lekeorm 18,0 m2 1705 Gang 12,0 m2 1708 Storkjøkken 24,6 m2 nedløp 1402 WC 1,9 m2 nedløp 1302 WC 1,9 m2 1202 WC 2,0 m2 nedløp 1102 WC 2,0 m2 1401 Grovgard 18,3 m2 1301 Grovgard 18,3 m2 1201 Grovgard 18,3 m2 1101 Grovgard 18,3 m2 1706 Sanserom 13,8 m2 buldrevegg 1709 Tørrlager 5,0 m2 1710 Kjøleager 5,3 m2 UTE Vaktmester 4,2 m2 buldrevegg 1712 Renhold 16,1 m2 1713 Verksted 19,6 m2 skoknagger 1405 Stort lekerom 27,5 m2 1312 Felles kjøkken 17,8 m2 1303 Personal 4,2 m2 1203 Personal 4,2 m2 1305 Stort lekerom 27,5 m2 skoknagger skoknagger 1205 Stort lekerom 27,5 m2 1112 Felles kjøkken 17,8 m2 1103 Personal 4,2 m2 skoknagger 1707 Lager 5,4 m2 ovn hs oppv mask oppv mask ovn hs 1105 Stort lekerom 27,5 m2 1404 Tørk 5,7 m2 1304 Tørk 5,7 m2 1204 Tørk 5,7 m2 1104 Tørk 5,7 m2 1704 Felles allrom 67,6 m2 1711 Samtale 6,5 m2 skap 1313 UUWC 5,5 m2 skap skap 1113 UUWC 5,5 m2 skap 1410 Vrimle 10,4 m2 1310 Vrimle 10,4 m2 1210 Vrimle 10,4 m2 1110 Vrimle 10,4 m2 1 800 6 400 2 400 3 200 2 800 1 700 Snitt A 11 åpent opp 1703 Vrimle 27,2 m2 1718 EL tele Snitt A 0,9 m2 1720 1311 Gang EL UF 0,3 m2 13,7 m2 Garderobenisje 1714 UUWC 7,0 m2 1111 1721 Gang EL UF 13,7 m2 0,3 m2 1408 Lager 6,1 m2 12 1716 Varmesentral 15,4 m2 1409 WC stell 8,3 m2 1314 Gang 5,0 m2 1309 WC stell 8,3 m2 1308 Lager 6,1 m2 1208 Lager 6,1 m2 1209 WC stell 8,3 m2 1114 Gang 5,0 m2 1109 WC stell 8,3 m2 1108 Lager 6,1 m2 1702 Lager 20 x 180 = 3 600 1715 Heissjakt Heis 6,2 m2 1406 Fingarderobe 22,8 m2 1306 Fingarderobe 22,8 m2 1206 Fingarderobe 22,8 m2 7,0 m2 1701 VF trapp 9,3 m2 1106 Fingarderobe 22,8 m2 13 1407 Lite lekerom 12,5 m2 1307 Lite lekerom 12,5 m2 1207 Lite lekerom 12,5 m2 1107 Lite lekerom 12,5 m2 nedløp 1717 EL HF 3,7 m2 14 nedløp nedløp nedløp Hovedinngang 1 Fasade øst 4 199 1 300 2 250 3 700 2 250 1 300 4 350 4 200 1 300 2 250 3 700 2 250 1 300 4 200 3 650 2 055 G H I J K L M N O SYKKEL-P Snitt C P Q Snitt D R S T U V W SØPPEL UUP P P P P P P P P P P P P P P P P P P P 8 9 P 10 P 11 12 13 14 Status: Forprosjekt Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Tegning: Plan 1. Etasje Sandfjæra barnehage Prosjektnr.: 1319 Tegnet dato: 15.12.2013 Tegner: må Målestokk: 1:200 Kontroll Tegningsnr.: A20-01 Side152

1 2 3 F E D C B A 1 5 Bod nord 2 3 Fasade Vest 3 4 6 Bod øst 4 I 5 J K L M N O Snitt C P Q Snitt D R S 4 Fasade Sør T U V W 18 x 200 = 3 600 6 5 8 6 9 ovn hs 2004 Møte 13,9 m2 2007 Styrer 15,1 m2 2008 Samtale 8,3 m2 2009 Driftskontor 10,2 m2 2010 Kopi lager 10,5 m2 2011 Møte stille 15,5 m2 oppv mask 7 2003 Personalrom 47,9 m2 2006 Gang vrimle 36,8 m2 2012 Arbeidsrom 45,2 m2 10 Snitt B Snitt B 2021 EL UF 0,4 m2 Automatikk Snitt A 2002 Vrimle 20,4 m2 2005 UUWC 5,2 m2 2017 UUWC 5,2 m2 11 åpent ned Snitt A 2014 WC 2,6 m2 2013 Garderobe 12,8 m2 2016 Garderobe 18,3 m2 2018 WC 2,6 m2 2020 Ventilasjon 67,6 m2 2015 Dusj 3,6 m2 2019 Dusj 3,6 m2 12 20 x 180 = 3 600 2001 Trappegang 6,2 m2 Heis 13 14 1 Fasade øst G H I J K L M N O Snitt C P Q Snitt D R S T U V W 7 Bod sør 8 9 10 11 12 13 14 Status: Forprosjekt Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Tegning: Plan 2. Etasje Sandfjæra barnehage Prosjektnr.: 1319 Tegnet dato: 15.12.2013 Tegner: må Målestokk: 1:200 Kontroll Tegningsnr.: A20-02 Side153

G H I J K L M N O P Q R S T U V W Kote: 13,000 +8,80 2. Etasje 7 800 Kote: 8,800 +8,80 2. Etasje Kote: 5,200 +5,20 +5,20 1. Etasje 1. Etasje G H I J K L M N O P Q R S T U V W 1:200 Snitt A W V U T S R Q P O N M L K J I H G Kote: 13,000 +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje W V U T S R Q P O N 2 400 1 200 3 465 M Kote: 8,800 Kote: 5,200 L K J I H G +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje 1:200 Snitt B 8 9 10 11 12 13 14 Kote: 13,000 Kote: 8,800 +8,80 2. Etasje +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje Kote: 5,200 1 800 6 400 2 400 3 200 2 800 1 700 +5,20 1. Etasje 8 9 10 11 12 13 14 1:200 Snitt C 8 9 10 11 12 13 14 +8,80 2. Etasje +8,80 2. Etasje +5,20 1. Etasje 1 800 6 400 2 400 3 200 2 800 1 700 +5,20 1. Etasje 8 9 10 11 12 13 14 1:200 Snitt D Status: Forprosjekt A 29.03.14 Kompakte yttertak. MÅ MÅ Index Dato Beskrivelse Sign Kontr. Tegning: Snitt rev A Sandfjæra barnehage Prosjektnr.: 1319 Tegnet dato: 15.12.2013 Tegner: må Målestokk: 1:200 Kontroll Tegningsnr.: A30-01 Side154

1:50 1:15 +5,19 Tegning tittel Detaljert landskapsplan Tegningsnummer L20.01 Revisjon Alle rettigheter tilhører utførende for prosjektering, Agraff AS. Kopiering eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke rundkjøring opsjon +4,90 Biloppstillingsplass for maskinstige 5,7x12 m (brann) rips Biloppstillingsplass for maskinstige 5,7x12 m (brann) A2 A2 nettinggjerde port hvitrips stikkelsbær RRG RRA port nettinggjerde +3,48 solbær RU HL 3,65+ RN klatreplanter PI skuk/sf 3,65+ RRG hvitrips RN 3,76+ sykkelveg grus 3,80+ RRA rips solbærpil 3,85+ grus 1:50 1:16 4,10+ 4,00+ liggende tømmerstokker 1:100 4,30+ grus 1:20 +4,25+4,55 4,15+ +4,55 1:15 Hinderløype- Sik-holz- Northen lights 1:6 1:12 +4,50 4,80+ +4,50 4,55+ +4,85 +5,02 sykkelstativ 4,85+ støtsand storgatestein +5,18 4,85++4,85 +3,87 +4,55 +5,18 +5,06 +5,08 +4,85 5,14+ +4,55 port 1:50 5,18+ +5,10 5,08+ 5,05+ 5,18+ +5,18 vannrenne +5,06 +5,12 +5,15 +5,18 1:20 +5,11 5,10+ +5,08 10 9 7 8 6 4 5 3 2 1 +4,79 5,18+ 1:50 stålkant klatrevegg HC EL EL +5,02 +5,00 1:50 uttak el og motorvarmer 5,11+ 5,08+ skuk/sf +5,01 5,01+ +5,03 5,03+ +5,15 5,15+ +5,18 5,18+ skjæret klatreleker 5,10+ +5,05 +5,10 +5,08 1:50 skuk/sf 5,04+ +5,04 effektbelysning "fyrtårn" +4,96 +5,00 HØYBREKK 1:100 storgatestein +4,05 +4,86 +5,11 1:50 1:100 1:100 5,11+ HØYBREKK +5,01 5,01+ +5,03 5,03+ 5,04+ +5,04 +5,18 5,18+ 5,16+ 5,08++5,10 5,05+ +5,08 +5,08 A1 A1 frukthagen frukttrær +4,05 +3,85 +4,05 +4,25 +4,45 matjord grønnsakshage matjord 4,15 matjord 4,35 formsand sløyebenk STOP hinderløype skiferheller lysmast terasse avfall BARNEHAGE o.k +5,2 10 løvfellende trær fugleredehuske hengekøye støtsand +5,02 benker og bord gummidekke mini tørrfiskhjell 1:50 løvfellende trær løvfellende trær skråning lyspunkt terasse krøllgress +4,74 +4,72 lyspunkt vannlek bro 1:50 terskel 4,20+ +4,20 4,74+ 4,72+ lyspunkt lyspunkt skråning vannrenne tang 1:20 1:20 gummidekke benker og bord +4,45 sjøstjerner +4,45 +4,45 tang brygge drivved strandplassen lyspunkt 1:20 +4,90 +4,88 steinrenne 1:50 +4,72 lyspunkt 4,45+ 4,45+ 4,45+ +4,83 sykkelveg +4,89 5,00+ +5,14 5,14+ +4,94 +4,92 1:40 vannrenne vannkran strand fiskemottak sjøstjerner formsand kråkebolle 4,74+ +5,14 terskel benker og bord 1:20 flaggstang utvidelse P-plass nord opsjon skulptur sjøorm +4,78 lysmast +4,65 akebakke +4,84 1:40 strandsonen 1:4 +5,05 +5,45 +5,15 5,15+ HØYBREKK terasse skuk/sf solseil 5,02+ klatrenett trestubber gummidekke fallunderlag forsenkning 4,88+ 1:100 5,10+ +5,14 amfi/skøytebane +5,00 +5,35 +5,54 +5,19 5,19+ +4,86 +4,84 +4,96 benker og bord vannrenne gul asfalt 4,88+ 1:50 skuk/sf 5,35+ +4,95 HØYBREKK 4,97+ 4,95+ 5,02+ +4,92 støyskjerm +4,83 skuk/sf +4,90 +5,00 +5,14 balløkke +5,08 BOD o.k +5,10 5,02+ sykkelveg 1:50 port +4,88 5,13+ 5,08+ 5,07+ +4,97 1:100 port for brøyting dør 5,18+ støyskjerm 2,0 m AP AP AP port for brøyting Biloppstillingsplass for maskinstige 5,7x12 m (brann) opsjon veg, parkering og fortau frem til til brukar Rev. Dato Lokaliseringsfigur Beskrivelse Sign. husbåt utsikten Playship - Little Ark 3 frukttrær +4,80 solbær frukttrær lyspunkt +3,70 nettinggjerde lysmast nettinggjerde støyskjerm 2,0 m +4,70 4,84+ N nettinggjerde eksisterende fylling fylling bearbeides slik at bekken fortsetter ned gjennom fyllingen inngrepsegrense eksisterende fylling Prosjekteringsgruppa LARK : ARK : Agraff AS Vis-A-Vis Nedre Ila 39 7018 Trondheim Tlf. 47 48 35 05 firmapost@agraff.no Beddingen 14 7014 Trondheim Tlf. 73808780 Fax. 00 00 00 00 RIE : Rådg. ing. Elektro...veien 0 0000 Stedet Tlf. 00 00 00 00 Fax. 00 00 00 00 RIV : Rådg. ing. Vent....veien 0 0000 Stedet Tlf. 00 00 00 00 Fax. 00 00 00 00 Fase AMBUDSGRUNNLAG Prosjektnr. 1329 Prosjekt Sandfjæra bhg Oppdragsgiver Malvik kommune Adresse Postnr. Sted Godkjent Kontroll prosjekt Sign. Tegning Sign. Dato Dato JL 17.12.13 Dato OH 17.12.13 17 Desember 2013 Filnavn Sandfjæra Landskap.pln Tegning tittel Detaljert landskapsplan Målestokk 1:200 (A1) Tegningsnummer L20.01 Revisjon Side155

Arkiv: Q84 Arkivsaksnr: 2013/1474-21 Saksbehandler: Olav Bidtnes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 33/14 10.06.2014 Skiltplan for Svebergvegen Vedlegg: L 01 Skiltplan for Svebergvegen L 02 Skiltplan for Svebergvegen L 03 Skiltplan for Svebergvegen Høringsbrev til Lensmann i Malvik - Skiltplan for Svebergvegen Hørings-svar fra Lensmann i Malvik - Skiltplan for Svebergvegen Saksopplysninger I forbindelse med åpning av tunnelen på Svebergvegen, er det behov for revidert skilting for fartsregulering på Svebergvegen, fra Svebergmarka fram til Malviksentret. Det er eksisterende fartsgrense 40 km/t i Svebergmarka, og fartsgrense 30 km/t-sone ved Malviksentret. Ber om at Formannskapet fatter vedtak for fartsregulering iht. skiltplan L 01, L 02 og L 03. For øvrig skilting som er vist på vedlagte skiltplaner er Regionsvegkontoret skiltmyndighet. Fartsregulering på Svebergvegen, Svebergmarka Malviksentret, iht. skiltplan for Svebergvegen. Vurdering Foreslått fartsregulering vil gi en helhetlig regulering på strekningen og forbedre trafikksikkerheten. Rådmannens innstilling Det fattes vedtak iht. skiltplan L 01, L02 og L03 for fartsregulerende skilt. Fra Svebergmarka mot tunnel, blir det 30 km/t sone som starter 80 m nord for tunnel. Pos. nr. 1 og 2 på skiltplan L 01. Etter passering av avkjøring til Bjørnmyra og busslomme, skiltes opp til 40 km/t. Pos. nr. 8 og 9 på skiltplan L 02. Fartsgrense 40 km/t går fram til eksisterende fartsgrense-sone 30 km/t vest for Malviksentret. Pos. nr. 12 og 13 på skiltplan L 03. Fartsgrense 40 km/t gjentas i pos. nr. 10 og 11. Side156

Side157

1 2 3 4 5 6 7 1 B Endringer etter kommentarer fra Malvik kommune. 25.10.2013 EOV RHO RHO A Arbeidstegning 29.08.2013 EOV RHO RHO Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase Arbeidstegning Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila 79-7493 TRONDHEIM - Tel 73 84 10 00 - Fax 73 84 10 60 Malvik kommune Tunnel Svebergmarka Skilt- og oppmerkingsplan Linje 10 000 Profil 1440-1680 06.06.2013 TEGN: EOV KONTR: RHO Oppdragsnummer 6060887 Dokumentansvarlig Målestokk (A1) Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status MBN Filnavn 1:500 L 01 B Side158

8 9 10 Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase Arbeidstegning Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila 79-7493 TRONDHEIM - Tel 73 84 10 00 - Fax 73 84 10 60 Malvik kommune Tunnel Svebergmarka Skilt- og oppmerkingsplan Svebergveien 25.10.2013 TEGN: EOV KONTR: RHO Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk (A1) Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status L 02 6060887 MBN Filnavn 1:500 Side159

11 12 13 Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase Arbeidstegning Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila 79-7493 TRONDHEIM - Tel 73 84 10 00 - Fax 73 84 10 60 Malvik kommune Tunnel Svebergmarka Skilt- og oppmerkingsplan Svebergveien 25.10.2013 TEGN: EOV KONTR: RHO Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk (A1) Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status L 03 6060887 MBN Filnavn 1:500 Side160

Side161

Bidtnes Olav Fra: Per Helge Valen <per.valen@politiet.no> Sendt: 26. november 2013 15:17 Til: Bidtnes Olav Kopi: Svein Erik Gjølmesli Emne: SV: Høring-Skiltplan Svebergvegen, tunnel - Malvik senter Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Kategorier: Følg opp Flagget Rød kategori Politiet har sett på forslaget om skilting og har ingen innvendinger til foreslått skilting og hastighet på denne vegen. Per Helge Vold Valen kst. lensmann Fra: Bidtnes Olav [mailto:olav.bidtnes@malvik.kommune.no] Sendt: 11. november 2013 15:16 Til: Svein Erik Gjølmesli; Per Helge Valen Kopi: Reitan Marianne Emne: Høring-Skiltplan Svebergvegen, tunnel - Malvik senter Hei Sør Trøndelag Politidistrikt Malvik Lensmannskontor Øyavegen 19 7550 Hommelvik Høring: Skiltplan for Svebergvegen, tunnel til Malvik senter Vedlagt er vår hørings forespørsel vedr. ovennevnte skilting. Som Deres høringssvar kan De svare på denne e post. Med vennlig hilsen Olav Bidtnes FDV-Kommunalteknikk Mobil: 908 32 286 E-post: mailto:olav.bidtnes@malvik.kommune.no 1 Side162

Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2014/2011-1 Saksbehandler: Kristian Rolstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/14 10.06.2014 Kommunestyret 47/14 16.06.2014 Maxboeiendommen- Havnevegen 17 - Erverv Vedlegg: Intensjonsavtalen Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Saken gjelder inngått intensjonsavtale med siktemål å kjøpe Havnevegen 17 - Maxbo Hommelvik gnr/bnr 57/283 (Maxboeiendommen). I forslag til ny sentrumsplan for Hommelvik som nå ligger ute til høring er «Maxbotomta» foreslått avsatt til offentlig formål. Hommelvik skole har i dag ca 370 elever. Dagens skoletomt gir ikke store muligheter for utvidelse. Kommunestyret vedtok i 2010 å kjøpe Havneveien 13 med sikte på en framtidig skoleutvidelse. Befolkningsprognosene viser at det i Hommelvik skolekrets vil ha dobbelt så mange skolebarn i 2040 som det er i dag. Med utgangspunkt i dette har ordfører hatt drøftinger med daglig leder for Maxbo Hommelvik med sikte på å erverve eiendommen. Det er inngått en intensjonsavtale som vedlegges saken. Vurdering Dagens barneskoletomt i Hommelvik har små utvidelsesmuligheter. Med tanke på en fremtidig skoleutvidelse kjøpte kommunen i 2010 naboeiendommen Havneveien 13. Maxbo Hommelvik leier i dag eiendommen til lagerbygg. Med utgangspunkt i framtidige prognoser mener rådmannen det er viktig å sikre seg ytterligere arealer. Eiendommen hvor Maxbo Hommelvik holder til er i forslag til ny sentrumsplan avsatt til offentlig formål. Rådmannens innstilling Med bakgrunn i inngått intensjonsavtale gis ordfører fullmakt til å fremforhandle en avtale for kjøp av Maxboeiendommen gnr/bnr 57/283. Avtalen skal bygge på inngått intensjonsavtale og skal vedtas av kommunestyret. Side163

Side164

Side165

Arkiv: 232 Arkivsaksnr: 2013/3678-15 Saksbehandler: Kristian Rolstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 35/14 10.06.2014 Kommunestyret 46/14 16.06.2014 Eiendomsskatt - diverse bestemmelser Vedlegg: Deler av loven om eiendomsskatt Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Saken omhandler: - Fritak for eiendomsskatt - Nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt - Terminer 2014 Kommunestyret vedtok i møte 16.desember 2013 blant annet følgende; «- Malvik kommune innfører eiendomsskatt på 2 promille på alle boliger, hytter, verker og bruk i hele Malvik kommune. - Eiendommer som eies av stiftelser, lag og foreninger eller institusjoner som gagner kommunen kan søke om fritak. Vedtektene for takseringsarbeidet vedtas i Kommunestyret i egen sak januar 2014». Eiendomsskatteloven 5 I lov om eiendomsskatt til kommunene (eiendomsskatteloven) er det i 5 fastsatt hvilke eiendommer som skal ha fritak. Eiendommer som omfattes av lovens 5 gis obligatorisk fritak og trenger ikke søke. Det er blant annet eiendommer som tilhører kommunen, og enkelte kategorier av statlige eiendommer. Kirker samt eiendommer som drives aktivt som landbruk og skogbruk. Med hensyn til landbruks- og skogbrukseiendommer gjelder ikke fritaket for våningshus med tomt (1da). Eiendomsskatteloven 7 Eiendomsskattelovens 7 åpner opp for at kommunestyret kan gi helt eller delvis fritak for enkelte andre typer eiendommer. Dersom kommunestyret velger å gi fritak etter 7 er det viktig Side166

at hensynet til likebehandling i varetas på en god måte. Med andre ord, det må ikke være usaklige forskjeller i behandlingen av likeartede eiendommer. Forutsetningen for et slikt fritak er at den aktivitet som skjer på nevnte eiendom er til gagn for kommunen (innbyggerne) og at det drives nonprofitt. Typiske eksempler her vil være idrettsklubber og andre lag og foreninger som driver nonprofitt. Lovparagrafen har følgende ordlyd (sitat): Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Beslutningene som fritak etter 7 er årlige vedtak som normalt gjøres i forbindelse med budsjettbehandlingen for kommende år. Nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt I henhold til eiendomsskatteloven 28 er det to vilkår som må være til stede for at eiendomsskatten skal kunne settes ned eller ettergis; - det må foreligge «særlige grunner» og - disse særlige grunnene må gjøre det «særlig urimelig» om hele eiendomsskatten ble innkrevd. Dette er strenge vilkår og det skal således svært mye til for at en skatteyter kan få medhold i at skatten settes ned eller ettergis ut fra såkalte rettferdighetsgrunner. Det er som utgangspunkt ingen som har rett på nedsettelse eller ettergivelse. Avgjørelsen er skjønnsmessig og skal treffes etter en helhetsvurdering. Anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning gir i seg selv ikke grunnlag for nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Skatteytere som for eksempel er kommet i økonomiske vanskeligheter fordi vedkommende har fått lavere inntekt på grunn av sykdom, arbeidsledighet samt at vedkommende ikke har formue kan søke om nedsettelse eller ettergivelse. Departementet uttaler her at det er grunn til å understreke at nedsettelse eller ettergivelse av rettferdighetsgrunner bare bør gjøres unntaksvis. Det kan være nok for skatteyteren at skattekreveren går med på betalingsutsettelse etter eiendomsskatteloven 25. annet ledd. Ingen personer eller grupper personer kan gis fritak på generelt grunnlag. Ved slike vurderinger og på bakgrunn av mottatt søknad må det gjøres en konkret helhetsvurdering. Likhetsprinsippet er et såkalt allment rettsprinsipp. Det må søkes for hvert år. Eiendomsskatteloven 28 bestemmer at det er formannskapet som fatter avgjørelse om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Avgjørelsen kan ikke delegeres til andre organer, men formannskapet kan treffe sin avgjørelse på grunnlag av innstilling utarbeidet av andre. Terminer For 2014 tilrår rådmannen at eiendomsskatten samordnes slik at de utsendes samtidig med de andre kommunale avgifter. For 2014 i to terminer, august + oktober. Dette gjøres via faktureringstjenester for kommunene i Værnesregionen. Side167

Vurdering Kommunestyret har vedtatt innføring av eiendomsskatt for inndekking av pågående og fremtidig byggeprosjekter. I den forbindelse er det nødvendig å klargjøre noen forhold. Eiendomsskatteloven 5 har bestemmelser om hvilke eiendommer som skal ha fritak og som ikke er søknadspliktig. Når det gjelder Eiendomsskatteloven 7 vil rådmannen tilrå at det vedtas å gi fritak etter eiendomsskatteloven 7a. Eiendommer som fyller vilkårene etter 7a og som drives som nonprofitt gis fritak (jfr. liste under). Rådmannen anbefaler at det for følgende eiendommer gis fritak; Fylkeskommunale skoler Samfunnshus/grendehus Klubbhus/forsamlingshus/anlegg til frivillige lag og foreninger Bedehus / Kirkestuer Idrettsanlegg Toalett som er åpne for allmennheten Hytter som er åpne for allmennheten Bygninger tilhørende museum og historielag som er åpne for allmennheten Private barnehager. Gjelder kun barnehagedelen Betania Malvik (helse- og skolevirksomheten) Jøssåsen landsby Rådmannen tilrår at fritaket gjelder kun de aktuelle byggene. Resten av eiendommen skattlegges. Fritaket gjelder så lenge vilkårene er oppfylt samt at aktiviteten drives nonprofitt. Kommunestyret har myndighet til å ta stilling til hvilke eiendommer som skal få fritak etter eiendomsskattelovens 7. I dette ligger et krav til at utøvelse av myndighet ligger innenfor eiendomsskattelovens rammer, og at det forutsettes likebehandling ivaretas ved at like tilfeller behandles likt. Nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt Som nevnt under saksopplysninger er det to vilkår som må være til stede for at eiendomsskatten skal kunne nedsettes eller ettergis. Det må foreligge særlige grunner og disse grunnene må gjøre det særlig urimelig om hele eiendomsskatten skal innkreves. Slik rådmannen har forstått føringene i eiendomsskatteloven (viser her blant annet til KS eiendomskatteforum`s veileder om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt ajourført desember 2009) skal det svært mye til før en skatteyter kan få medhold i at skatten settes ned eller ettergis. Det er formannskapet som fatter vedtak om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Det skal gjøres individuelle vurderinger. Ingen personer eller grupper personer kan få fritak på generelt grunnlag. Ved slike vurderinger og på bakgrunn av mottatt søknad må det gjøres en konkret helhetsvurdering. Likhetsprinsippet er et såkalt allment rettsprinsipp. Det må søkes for hvert år. Terminer Rådmannen tilrår at eiendomsskatten for 2014 samordnes med de andre kommunale avgiftene og innkreves sammen med de siste to terminene. For 2014 betyr dette termin utsendt i august og oktober. Side168

Rådmannens innstilling Fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatteloven 7a) Eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten. Følgende eiendommer gis fritak; Fylkeskommunale skoler Samfunnshus/grendehus Klubbhus/forsamlingshus/anlegg til frivillige lag og foreninger Bedehus / Kirkestuer Idrettsanlegg Toalett som er åpne for allmennheten Hytter som er åpne for allmennheten Bygninger tilhørende museum og historielag som er åpne for allmennheten Private barnehager. Gjelder kun barnehagedelen Betania Malvik (helse- og skolevirksomheten) Jøssåsen landsby Nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. For personer som søker om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt er det formannskapet som fatter vedtak jfr Eiendomsskatteloven 28. Terminer. Eiendomsskatten for 2014 utskrives i to terminer august og oktober. Side169

Side170

Side171

Side172

Arkiv: K23 Arkivsaksnr: 2011/3041-10 Saksbehandler: Christine Elveland Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 36/14 10.06.2014 Kommunestyret 50/14 16.06.2014 Ny samarbeidsavtale med Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning (IUA) i Sør-Trøndelags deltakerkommuner Vedlegg: Vedlegg 1 - Samarbeidsavtale IUA Sør-Trøndelag region Vedlegg 2 - Vedtekter IUA Sør-Trøndelag region Vedlegg 3 - Referat IUA årsmøte Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Beredskapsstyret i IUA har lagt frem sak for sine deltakerkommuner om ny organisering på årsmøtet 30. april 2014, se vedlegg 3. Dette skyldes at nåværende organisering hittil ikke har vært iht. gjeldende lovverk. Ny organisering innebærer at eksisterende samarbeidsavtale sies opp, dernest vedtas ny samarbeidsavtale og nye vedtekter iht. kommuneloven 27 om interkommunalt samarbeid. Bakgrunn Opprettelsen av IUA Sør-Trøndelag startet med en prosess i 1994 som endte med etablering i 1996. På bakgrunn av etableringen ble det utarbeidet en samarbeidsavtale. Samarbeidet ble etablert i samsvar med forurensingsloven og i samsvar med anbefalinger og retningslinjer fra Miljødirektoratet (tidligere SFT). Ved opprettelsen fikk Trondheim kommune tildelt et hovedansvar, og har siden den gang blitt sett på som en administrasjonskommune for IUA. Region IUA Sør-Trøndelag omfatter i dag samtlige kommuner i fylket, fire kommuner i Nord- Trøndelag og en i Hedmark, totalt 30 kommuner. Ved etablering av det kommunale ansvarsområdet ble det konkludert med at Trondheim kommune ved Trondheim Brannvesen hadde nødvendig kompetanse og ble som følge av dette det utførende organ for utvalget. Behov for ny samarbeidsavtale og vedtekter Side173

Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT) ble opprettet som IKS av 3 kommuner fra 1.1.2008; Malvik, Klæbu og Trondheim. Ved overgang til TBRT IKS fulgte sekretariatsoppgave og regnskap for IUA med inn i selskapet. Samarbeidsavtalen fra 1996 angir ingen formell selskaps- eller organisasjonsmodell. Selskapets vedtekter fra 2012, kapittel 1 pkt. 1.1, sier at kommunen delegerer sine plikter gjennom kommuneloven kapittel 5. Vedtektene oppfyller imidlertid ikke vilkårene i kommuleneloven kap. 5, jfr. 27. Her heter det at kommunestyret i de respektive deltakerkommuner selv skal opprette og tildele avgjørelsesmyndighet til et samarbeid om interkommunalt styre. Vedtektene, vedtatt på årsmøtet 2012, er dermed sannsynligvis ikke tilstrekkelig for å etablere samarbeid iht. kommuneloven. Gjeldende samarbeidsavtale 2 og vedtekter pkt. 1.2 VIII sier følgende: Avtalen er ikke tidsavgrenset. Den kan sies opp etter vedtak i formannskap/kommunestyre. Oppsigelsestiden er 6 måneder, og oppsigelsen virker fra 1. januar påfølgende år. Avtalen kan reforhandles dersom en av kommunene (formannskap/kommunestyre) krever det. Teksten med hensyn til oppsigelse av samarbeidsavtalen er uklar, men en tolkning av teksten åpner for at man kan akseptere kortere oppsigelsesfrist, og at ny samarbeidsavtale og vedtekter er gjeldende fra 1.1.15 gjennom det foreslåtte vedtak. Denne tolkningen av eksisterende samarbeidsavtale vil verken ha økonomiske eller andre konsekvenser. Trondheim kommune har bistått med utarbeidelse av ny samarbeidsavtale og vedtekter (se vedlegg 1 og 2). Den nye avtalen med vedtekter har vært på høringsrunde i beredskapsstyret. Vurdering: Det tilrås at Malvik kommune vedtar ny samarbeidsavtale og vedtekter for samarbeidet i IUA, med virkning fra 1.1.15. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret sier opp eksisterende samarbeidsavtale og vedtar ny samarbeidsavtale for Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) slik den fremgår av saken og dets vedlegg 1. 2. Kommunestyret vedtar nye vedtekter for Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) slik det fremgår av sakens vedlegg 2. 3. Ny samarbeidsavtale og nye vedtekter skal ha virkning fra 1.1.2015. Side174

AVTALE OM OPPRETTELSE OG DRIFT AV IUA SØR-TRØNDELAG REGION I SAMSVAR MED KOMMUNELOVENS 27 OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID 1. Avtalens formål I henhold til lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 43 og 44 er det etablert et interkommunalt utvalg mot akutt forurensing innenfor deltakerkommunenes grenser for region Sør-Trøndelag. IUA Sør-Trøndelag region etableres i henhold til kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid. IUA Sør-Trøndelag region skal utføre de tjenester som pålegges i henhold til og i samsvar med vedtektene til IUA Sør-Trøndelag region. Vedtektene til IUA Sør-Trøndelag region følger som vedlegg 1 til denne avtale. 2. Deltakerkommuner Følgende kommuner er i samsvar med denne avtale tilknyttet IUA Sør-Trøndelag region: Agdenes Meldal Roan Bjugn Melhus Røros Frosta Meråker Selbu Frøya Midtre Gauldal Skaun Hemne Oppdal Snillfjord Hitra Orkdal Stjørdal Holtålen Os Trondheim Klæbu Osen Tydal Leksvik Rennebu Ørland Malvik Rissa Åfjord 3. Organisering IUA Sør-Trøndelag region organiseres i henhold til bestemmelsene vedrørende organisering slik de fremgår av vedtektene, se vedlegg 1. 4. Forpliktelser Deltakerkommunene er forpliktet til å bære sin andel av kostnadene med IUA Sør- Trøndelag region i henhold til denne avtale og vedtektene til IUA Sør-Trøndelag region slik de fremgår av vedlegg 1. Side175

5. Vedtekter Vedtektene som følger som vedlegg 1 til denne avtale er bindende for deltakerkommunene. 6. Årsmøtet Det skal hvert år gjennomføres et årsmøte der ordføreren, eller den man bemyndiger i kommunen deltar. Kostnadene for selve årsmøtet dekkes av IUA Sør-Trøndelag region. Den enkelte kommune dekker selv reise- og oppholdsutgifter. 7. Økonomi Utgifter til drift og etablering av IUA Sør-Trøndelag region fordeles på samtlige medlemskommuner i henhold til folketall. Regnskapet skal revideres av godkjent revisjonsselskap. 8. Ikrafttreden Denne avtale trer i kraft ved godkjenning av avtalen med vedtekter i det enkelte kommunestyre. Side176

Vedtekter for IUA Sør-Trøndelag region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensing) Kap. I Generelt 1.1 Navn og formål Samarbeidet om forurensingsberedskapen i Sør-Trøndelag kalles IUA Sør-Trøndelag region (interkommunalt utvalg mot akutt forurensing). Formålet med samarbeidet er å ivareta deltakerkommunenes lovfestede plikt til å ha beredskap mot akutt forurensing. Samarbeidet skal gi deltakerkommunene den mest kostnadseffektive beredskap. 1.2 Beskrivelse av samarbeidet og lovgrunnlaget (rettslig status) IUA Sør-Trøndelag region er opprettet i medhold av lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) 43 og 44 lov av 25. september 1992 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 27. Deltakerkommunene har delegert sin beredskapsplikt etter forurensingsloven 47 til IUA Sør- Trøndelag region. Delegasjonen fritar ikke kommunene fra den lovfestede plikten til å ha en beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensing i egen kommune. Delegasjonen innebærer at årsmøtet i IUA Sør-Trøndelag region skal forvalte samarbeidet på vegne av kommunene, herunder fastsette størrelsen på tilskudd fra kommunene. 1.3 Funksjonelt virkeområde IUA Sør-Trøndelags funksjonelle virkeområde er å: Påse at kompetansen er tilstrekkelig i forhold til lovpålagte beredskapsoppgaver, herunder at personellet blir gitt nødvendig utdannelse og får muligheter til å utvikle seg slik at beredskapsorganisasjonen kan løse sine oppgaver. Påse at utstyrsressursene er tilstrekkelige, herunder å foreta innkjøp av nødvendig utstyr innenfor rammene satt på årsmøtet. Påse at det til en hver tid foreligger en hensiktsmessig og oppdatert beredskapsplan for IUA, og at denne revideres ved behov minst hvert 2. år. Administrere møtevirksomhet, fagsamlinger og andre aktiviteter, samt planlegge og gjennomføre dette etter behov. 1.4 Administrativ plassering og virkeområde IUA Sør-Trøndelag kjøper administrative tjenester og ressurser fra Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT). Virkeområdet innbefatter vassdrag og sjøområder inntil 4 nautiske mil fra grunnlinjen. Beredskapsog aksjonsplikten gjelder innenfor de vanlige kommunale grenser. 1.5 Ikrafttreden Denne vedtekts ikrafttreden skjer ved partenes godkjenning av samarbeidsavtalen i det enkelte kommunestyre. Side177

1.6 Endring av vedtektene Vedtektene kan endres av årsmøtet med alminnelig flertall. Forslag til endringer av vedtektene kan fremmes av en eller flere av deltakerkommunene, eller styret. Forslag til endringer må være innsendt til styret senest fire uker før årsmøtet. 1.7 Oppløsning, uttreden og oppsigelser Samarbeidet kan oppløses ved vedtak fattet med 2/3 flertall av årsmøtet. Fra vedtak om oppløsning fattes fortsetter samarbeidet i ett 1 år før det avvikles. Beslutning om oppløsning skal umiddelbart meddeles skriftlig til Miljødirektoratet. Når samarbeidet er besluttet oppløst sørger styret for at det blir satt opp en balanse med henblikk på avvikling. Alt fellesutstyr skal takseres av to takstmenn som styret oppnevner. Fellesutstyret skal selges til markedspris. Samarbeidets netto midler fordeles deretter til den enkelte kommune i forhold til innbyggertall. Dersom en kommune ønsker å tre ut av samarbeidet gjøres dette med ett års skriftlig varsel. Kommunen må samtidig orientere Miljødirektoratet om sitt ønske om å tre ut av samarbeidet. Innbetalte midler vil ikke bli refundert. 1.8 Tvist Tvist om forståelsen av disse vedtektene skal søkes løst i minnelighet mellom partene. I tilfelle enighet ikke oppnås skal tvister løses ved voldgift. Voldgiftsretten består av 3 medlemmer. Hver av partene oppnevner ett medlem hver, og velger det tredje medlem i fellesskap. Oppnås det ikke enighet om oppnevnelse av det felles medlem, oppnevnes denne av Sorenskriveren i Sør-Trøndelag tingrett. Voldgiftsdommen er endelig bindende for partene. For øvrig gjelder Tvistemålsloven kapittel 32. Kap. II Administrative forhold 2.1 Årsplaner og årsberetninger Styret skal sørge for at det utarbeides en plan for neste års drift, inkludert budsjett og årsberetning som gir et riktig bilde av forrige års drift. 2.2 Regnskap og revisjon Årsmøtet for IUA Sør-Trøndelag region vedtar regnskapet og overføring til/fra IUA s disposisjonsfond. Bruk av innestående midler på disposisjonsfondet gjøres etter vedtak på årsmøtet eller når slik bruk ligger som en forutsetning i budsjettarbeidet. Regnskapstjenesten og revisjon anskaffes eksternt. 2.3 Kvalitetssikringssystem IUA Sør-Trøndelag region skal ha et internkontrollsystem og et kvalitetssystem som er tilpasset de oppgaver som skal utføres. Side178

Kap. III Organisatoriske forhold 3.1 Årsmøte Øverste myndighet i IUA Sør-Trøndelag region er årsmøtet, som skal være sammensatt av én representant fra hver av de deltakende kommuner. Hver representant har en stemme. I tillegg inviteres representanter fra Politiet, Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag Sivilforsvarskrets, Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, Trondheim Interkommunale havn IKS, Kystverket og representanter for oljeselskap og industri. Inviterte møtedeltakere har kun talerett. Ordinært årsmøte skal avholdes innen utgangen av april hvert år. Det skal innkalles til ekstraordinært årsmøte når en av representantene krever det. Årsmøtet velger selv møteleder og 2 representanter til å underskrive protokollen. Årsmøtet er beslutningsdyktig dersom halvparten av de deltakende kommuner er til stede. Ved stemmelikhet er møtelederens dobbeltstemme avgjørende. Årsmøtet har følgende oppgaver: 1. Behandle årsberetning og årsregnskap 2. Behandle innkomne forslag 3. Behandle planer for kommende år 4. Vedta rammebudsjett for kommende år 5. Vedta økonomiplan for kommende fireårsperiode 6. Behandle endringer i samarbeidets rammebetingelser 7. Velge styremedlemmer og personlig vara i henhold til denne vedtekts pkt. 3.3 Saker som ønskes behandlet av årsmøtet må meldes skriftlig minst 4 uker før møtet avholdes. Innkalling til årsmøtet skal skje med 8 ukers varsel. Årsberetning og årsregnskap sendes Kystverket og NOFO (Norsk oljevernforening for operatørselskap) til orientering. 3.2 Årsmøtets fullmakter Årsmøtet kan ved ordinært flertallsvedtak overprøve et vedtak gjort av styret. Følgende oppgaver delegeres til årsmøtet fra kommunestyrene i deltakende kommuner: Organisering av IUA Sør-Trøndelag region Økonomiske forhold innenfor rammen av vedtatt budsjett Beslutning om nye oppgaver og avvikling av oppgaver innenfor vedtatte rammer Årsmøtet vedtar ved behov endring av tilskudd IUA. Endring iverksettes påfølgende år. Årsmøtet har ingen myndighet til å oppta lån eller på annen måte forplikte eierkommunene utover det som er bestemt i budsjettet og i disse vedtektene. Side179

3.3 Styret Styret er satt sammen av 6 representanter. Fast leder: Personlig vararepresentant Fast nestleder: Personlig vararepresentant Fast representant deltakerkommune: Personlig vararepresentant Fast representant: Personlig vararepresentant Brann- og redningssjefen Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) Brann- og redningssjefen Fosen brann- og redningstjeneste IKS (FBRT) Beredskapsrådgiver Trondheim kommune Trondheimsfjorden Interkommunale havn IKS Representant fra regional politimyndighet med personlig vararepresentant Representant fra deltakerkommunene med personlig vararepresentant (innlandskommune) Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede. Leder har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I saker hvor ikke annet er bestemt rapporterer styret til årsmøtet. 3.4 Styrets møter Det skal holdes møte i styret minst en gang hvert kvartal eller når ett av medlemmene krever det. Styret innkalles normalt skriftlig med minst én ukes varsel. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede. Sakspapirer og referat fra alle styremøtene skal sendes som orientering til alle kommunene som deltar i samarbeidet. Møtene i styret ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. 3.5 Styrets oppgaver Styret skal ivareta deltakerkommunene sine interesser knyttet opp mot den lovfestede plikt til å ha en interkommunal beredskap mot akutt forurensning. Styret skal være deltakerkommunenes administrative og utførende organ i beredskapsarbeidet og skal følge opp årsmøtevedtak. Styret har overordnet ansvar for planlegging, gjennomføring og rapportering av aktiviteten i IUA Sør- Trøndelag region, herunder finansiering, årsbudsjett og årsrapport. Styret har mandat innenfor vedtatte budsjettrammer i perioden. Styret skal påse at personell og utstyrsressursene er tilstrekkelig i forhold til lovpålagte beredskapsoppgaver, herunder at personellet blir gitt nødvendig kompetanse slik at beredskapsorganisasjonen kan løse sine oppgaver. Side180

Styret prioriterer og anbefaler for årsmøtet søknader fra deltakerkommuner om støtte til innkjøp av utstyr som ikke er vedtatt i budsjettet. Styret har ansvar for at det til en hver tid foreligger en hensiktsmessig og oppdatert beredskapsplan for IUA basert på gjeldende ROS-analyse. Beredskapsplan og ROS-analyse revideres ved behov, minst hvert 4. år. Styret fungerer som valgkomité for årsmøtet. Styret har ansvar for å tilrettelegge og gjennomføre årsmøtet for IUA. Møtevirksomhet, fagsamlinger og andre aktiviteter planlegges og gjennomføres etter behov. 3.6 Daglig drift og arbeidsgiveransvar IUA Sør-Trøndelag leier inn nødvendige administrative tjenester og ressurser (IUA-rådgiver) fra TBRT slik det fremgår ovenfor i vedtektens punkt 1.4. TBRT IKS har arbeidsgiveransvaret for IUA-rådgiver. Ressursbehovet utgjør anslagsvis 1 årsverk, og skal utføre følgende oppgaver: utføre sekretariatsoppgaver for IUA og være styrets faste sekretær ansvar for daglig drift av IUA og arbeidsoppgaver og myndighet beskrevet i egen stillingsinstruks rapportere faglig til styret Ovennevnte oppgavebeskrivelse er ikke uttømmende, og endres etter behov. Kap. IV Oppgaver Det vises til pkt. 1.3 funksjonelt virkeområde angående primæroppgavene. 4.1 Beredskapsplan Det skal til en hver tid foreligge en hensiktsmessig og oppdatert interkommunal beredskapsplan mot akutt forurensning. Beredskapsplanen skal ajourføres og revideres hvert 4. år av styret, og skal godkjennes av styret og Miljødirektoratet. Eventuelle avvik som blir avdekket ved tilsyn forutsettes å bli lukket iht. de tidsfrister som blir satt av tilsynsmyndigheten. 4.2 Aksjonsledelse Ved behov etablerer TBRT IKS stab på vegne av deltakerkommunene. Personell til staben rekrutteres etter behov fra TBRT IKS, deltakerkommuner, andre involverte kommuner og offentlige etater med tilknytning til IUA. Brann- og redningssjef i TBRT IKS er innsatsleder for IUA Sør-Trøndelag region. Brann- og redningssjefen i TBRT IKS kan beslutte at mindre hendelser håndteres lokalt. Dette besluttes i hvert enkelt tilfelle. Side181

Kap. V Økonomiske forhold 5.1 Årsbudsjett og årsregnskap Budsjett og regnskap skal følge kommunale regnskapsprinsipper og inngå i rådgiver for IUA Sør- Trøndelag region sitt ansvarsområde. Det skal utarbeides særskilt årsregnskap for IUA Sør-Trøndelag region. 5.2 Tilskudd fra deltakerkommunene Beredskapen finansieres av deltakerkommunenes tilskudd. Kommunene betaler et fast kronebeløp pr. innbygger etter folketallet iht. tabell fra statistisk sentralbyrå. Fordelingsnøkkel justeres 1.1 hvert år. Kronebeløpet fastsettes av årsmøtet for påfølgende år, og synliggjøres i økonomiplanen. 5.3 Større investeringer Større investeringer dekkes av de deltakende kommuner etter samme fordelingsprinsipp som for tilskudd. 5.4 Eiendomsrett til materiell Fellesmateriell som er anskaffet i forbindelse med tidligere og framtidig interkommunal beredskap er IUA regionens felles eiendom. Utstyr ut over dette er den enkelte kommunes eiendom. Utstyr eldre enn 20 år anses som avskrevet i verdi. 5.5 Fondsavsetning Eventuelt overskudd ett år avsettes til et særskilt fond til lavere dekningsbidrag, investeringer og utstyr. Underskudd ett år dekkes av dette fondet. Underskudd ett år som fondet ikke kan dekke skal fordeles mellom deltakende kommuner i form av forhøyet tilskudd året etter. Side182

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning IUA Sør-Trøndelags medlemskommuner (rådmann, miljøenheten, beredskapsavdeling samt andre relevante mottakere) Brannvesen i regionen Samarbeidspartnere Vår saksbehandler Anna Carlsson Vår ref. 14/1060-4 (6672/14) K21 Deres ref. Dato 06.05.2014 oppgis ved alle henv. Referat Årsmøte IUA 2014 IUA Sør-Trøndelags årsmøte ble avholdt 30. april på Clarion Hotel & Congress Trondheim, tradisjonen tro sammenfallende med årsmøte for Sør-Trøndelags 110-sentral. 26 av 30 kommuner var representert på selve årsmøtet. I tillegg var beredskapsstyret IUA, eierskapsenheten Trondheim kommune, Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt, Trondheim interkommunale havn og politimesteren i Sør-Trøndelag representert. Sak 02/14 Forslag til ny samarbeidsavtale og vedtekter krever særskilt oppmerksomhet i etterkant av årsmøtet, da vedtaket innebærer at samtlige kommuner må si opp eksisterende samarbeidsavtale og vedta ny avtale. Mer informasjon samt utkast til saksframlegg til kommunestyre vil bli sendt ut snarlig. Med hilsen IUA Sør-Trøndelag Anna Carlsson Rådgiver IUA Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Møtereferat, navneliste, orienteringer 6672/14 Postadresse: Besøksadresse: Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Kongens gate 2 Kongens gate 2 7011 TRONDHEIM Telefon: +47 72547600 Telefaks: +47 72547614 Organisasjonsnummer: NO 992 047 364 E-postadresse: postmottak@tbrt.no Internettadresse: www.tbrt.no Side183

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Vår referanse 14/1060-4 (6672/14) Vår dato 06.05.2014 Side 2 Dette dokumentet går til: IUA Sør-Trøndelags kommuner Politimesteren i Sør-Trøndelag Politimesteren i Nord-Trøndelag Fiskeridirektoratet Region Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Trondheim havn IKS Sør-Trøndelag Sivilforsvarskrets Kopi til: Brannsjefen i Agdenes kommune Brannsjefen i Bjugn, Roan, Ørland og Åfjord kommuner Brannsjefen i Frosta kommune Brannsjefen i Frøya kommune Brannsjefen i Hemne kommune Brannsjefen i Hitra kommune Brannsjefen i Holtålen, Os, Røros og Tydal kommuner Brannsjefen i Meldal kommune Brannsjefen i Melhus og Midtre Gauldal kommuner Brannsjefen i Meråker kommuner Brannsjefen i Orkdal, Skaun og Snillfjord kommuner Brannsjefen i Osen kommune Brannsjefen i Selbu kommune Brannsjefen i Stjørdal kommune Brannsjefen i Klæbu, Leksvik, Malvik, Oppdal, Rennebu, Rissa og Trondheim kommuner Andre deltagere på årsmøtet Kystverket Midt-Norge 6672/14 Side184

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Vår referanse 14/1060-4 (6672/14) Vår dato 06.05.2014 Side 3 Møtet gjelder: Dato, tid, sted: Deltagere: Årsmøte IUA Sør-Trøndelag 30.4.2014, kl. 09:00-12:30, Clarion Hotel & Congress Trondheim Se egen navneliste Saksnr. Sak Åpning - Presentasjon av møtedeltagerne - Orienteringer (se vedlagt fil) - Erfaringer av å sette stab ved en større hendelse v/andreas Kvingedal og Torbjørn Mæhlumsveen - Utvikling av flyttbar øvingsmodul for farlig gods Valg av møtedeltager og sekretær Årsmøtet valgte: Møteleder - Torbjørn Mæhlumsveen Sekretær - Anna Carlsson 01/14 Referat fra Årsmøte 2013 Vedtak: Godkjent 02/14 Forslag til ny samarbeidsavtale og vedtekter Trondheim Kommune v/eierskapsenheten gikk gjennom forslag til ny samarbeidsavtale og vedtekter. Forslag til vedtak: Forslag til ny samarbeidsavtale og vedtekt for IUA Sør-Trøndelag vedtas. Forslaget skal vedtas i det enkelte kommunestyre. Vedtak: Forslag til ny samarbeidsavtale og vedtekter ble godkjent. Informasjon og saksfremlegg sendes til Rådmenn. 03/14 Årsberetning 2013 Vedtak: Godkjent. Til neste år signeres årsberetningen av beredskapsstyrets medlemmer. 04/14 Økonomi Regnskap 2013 (bakerst i årsberetning) Vedtak: Regnskapet ble godkjent Budsjettramme 2015 Forslag til vedtak: Kartleggingen av depoter i IUA Sør-Trøndelag som presentert i «IUA Sør-Trøndelags depoter - status og behov» har vist at det er nødvendig å heve nivået på flere depot i regionen, samt å erstatte utstyr med begrenset holdbarhet. Beløpet på kr. 7 pr. innbygger beholdes derfor også i neste femårsperiode. Innbyggertallet justeres etter SSB befolkningstall den 1.1.2015, som beskrevet i vedtektene. Vedtak: Forslaget ble godkjent 6672/14 Side185

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Vår referanse 14/1060-4 (6672/14) Vår dato 06.05.2014 Side 4 05/14 Valg av representanter til Beredskapsstyret IUA. Forslag til nytt beredskapsstyre: Leder IUA Torbjørn Fast Mæhlumsveen Nestleder IUA Johan Uthus Fast Representant administrasjonskommunen Per Ketil Riisem Fast Vara administrasjonskommunen Ole Bjørn Nordland Gjenvalg Representant Trondheimsfjorden interkommunale Svein Kåre Aune Fast havn Vara Trondheimsfjorden interkommunale havn Svein Olav Fagerdal Gjenvalg Representant innlandskommuner Atle Engan Gjenvalg Vara innlandskommuner Arild Karlsen Gjenvalg Representant offentlig myndighet Marius Rønningen Velges Vara offentlig myndighet Stig Brodahl Velges Vedtak: Godkjent. Valgt styre sitter til nytt styre velges i henhold til nye vedtekter. Gjennomgang av formulerte vedtak på årsmøtet. Årsmøtet ble avsluttet med felles lunsj 6672/14 Side186

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Vår referanse 14/1060-4 (6672/14) Vår dato 06.05.2014 Side 5 Oversikt over påmeldte deltagere: Kommune/etat Etternavn Fornavn Anmerkning Agdenes Meland Ole Bjugn, Roan, Ørland, Åfjord Uthus Johan Frosta Kvelstad Arnstein Frøya Kvingedal Andreas Hemne Myren Reidulf Hitra Wilmann Per Holtålen, Os, Røros, Tydal Engan Atle Klæbu, Leksvik, Malvik, Oppdal, Rissa, Rennebu, Trondheim Mæhlumsveen Torbjørn Meldal Smeplass Ove Meldal Ramstad Odd Harald Melhus/Mitdre Gauldal Karlsen Arild Melhus/Mitdre Gauldal Pedersen Svein Erik Meråker - - Meldt avbud Orkdal, Skaun, Snillfjord Bremnes Leif Harald Osen Representert av Frosta Selbu - - Meldt avbud Stjørdal Rønning Bjørn Fiskeri dir. Reg. Trøndelag - - Fylkesmannen ST - - Fylkesmannen Miljø avd. ST - - Politimesteren N-T (Stjørdal) - - Politimesteren S-T Rønningen Marius Sivilforsvaret Solem Terje Trondheim Interkommunale havn Aune Svein Kåre Trondheim Kommune Riisem Per Ketil Trondheim kommune Eierskapsenheten Grønås Frank Trondheim kommune Eierskapsenheten Solem Hanne Hagen Trondheim kommune Eierskapsenheten Bakkejord Knut Controller TBRT Hellandsjø Knut Rådgiver IUA Carlsson Anna 6672/14 Side187

Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/1962-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 15/14 10.06.2014 Formannskapet 37/14 10.06.2014 Kommunestyret 48/14 16.06.2014 Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet og etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr Vedlegg: Utkast til felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet - folder ROS analyse trygghetsalarm Utkast til vertskommuneavtale- interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr Prisliste Saksdokumenter (ikke vedlagt) Helsedirektoratet IS-1990: Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg F. sak 37/10 Prosjekt samhandlingsmidler - Helse - og velferdsvakta Kommuneplanens Handlingsdel 2014-2017 Budsjett 2014 K sak 24/14: Sluttrapport interkommunalt velferdsteknologiprosjekt Saksopplysninger Innledning Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har Side188

kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Velferdsteknologi I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologibegrepet avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Kort historikk Des 2010: Som følge av Samhandlingsreformen innledet kommunene Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu og Malvik, senere definert som «Trondheimsområdet», et formalisert samarbeid fastsatt av Kommunestyret. Trondheim kommune var da godt i gang med en satsning innenfor velferdsteknologiområdet. 2010: Det ble søkt om midler via Helsedirektoratet om samarbeidsprosjektet «Helse og velferdsvakta» fra Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik kommune. Prosjektet ble ledet av Trondheim kommune og skulle vurdere muligheten for en 24-timerstjeneste for uplanlagte behov og som har beslutningsstøtte i form av en kjernejournal. Utfordringsbildet krevde en rekke tiltak i omkringliggende kommuner. 2012-2013: Det ble i denne perioden gjennomført et 2 årig interkommunalt prosjekt mellom Melhus, Midtre Gauldal, Klæbu og Malvik knyttet til velferdsteknologi. Viser til sluttrapport behandlet i kommunestyret Sluttrapporten peker bl.a. på viktigheten av å heve kompetansen innen velferdsteknologi til innbyggerne, brukere, pårørende, ansatte og politikere. Des 2013: I vedtatt Handlingsdel 2014-17 er det å tilrettelegge for økt kompetanse og bruk av velferdsteknologi et prioritert tiltak i forbindelse med sykehjem og omsorgsboligutbyggingen(pkt. 4.4.1.) 1) Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet 2013: På bakgrunn av Trondheimsområdets erfaringer fra blant annet fra interkommunale samarbeidsavtaler om drift av legevakt, krisesenter og kommunale akuttsenger for somatiske pasienter (Øya helsehus), og fra tidligere prosjektarbeid innen velferdsteknologiområdet, fikk kommunene i Trondheimsområdet statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av velferdsteknologi. Siktemålet med en felles strategiplan har vært å videreutvikle samarbeidet mellom kommunene ytterligere, slik at vi på en enda bedre måte kan utnytte kompetansen og ressursene mest mulig effektivt. Side189

Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra de nevnte kommunene som fikk dette som oppdrag. Forslag til mål og strategier er foreslått innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv samfunnsperspektiv: Mål Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Strategier Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. Mål Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Strategier Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi Mål Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Strategier Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Mål Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Side190

Viser til vedlagte Plan for felles strategier og mål for å ta i bruk ny velferdsteknologi og Folder (se vedlegg). 2) Etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, samt leie av trygghetsalarmutstyr I det interkommunale velferdsteknologiprosjektet(2012 13) ble det bl.a. foretatt en kartlegging knyttet til trygghetsalarmtjenesten i de respektive kommunene. Det vises til vedlagte ROS analyse. Vi har i dag til sammen ca. 150 trygghetsalarmer i Malvik kommune, hhv. 70 GSM alarmer og 80 analoge alarmer. Pr i dag er det Hjemmesykepleien som håndterer mottak av alle trygghetsalarmer for hjemmeboende. Alarmmottaket er plassert på Hommelvik bo- og servicesenter. Alarmene går til vakttelefon som hjemmesykepleien har med seg. Inntil nå har Malvik kommune kjøpt inn alarmer etter behov og økonomiske rammer fastsatt i budsjett. Anslagsvis koster en trygghetsalarm kr. 3000,- i innkjøp. Det er i dag vaktmester som monterer alarmene. Service og kontroll foretas av vaktmester eller leverandør. Kartleggingen i Malvik kommune som ble gjennomført i nov 2012 og tilhørende ROS analyse, avdekte områder som i dag er sårbare og som krever tiltak lokalt. Dette gjelder bl.a. mottak av alarmer som i dag utføres av et stort antall personer, samt back up på programvare. Helse og velferdsutvalget besøkte, på bakgrunn av ovennevnte punkter, Trygghetsalarmmottaket i Trondheim kommune i 2013. På bakgrunn av sårbarhetsområdene som fremkom i ROS analysen har Malvik kommune vært i drøftinger med Trondheim kommune for å se på muligheten for å etablere felles alarmmottak av trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr. Det er etablert et formalisert samarbeid i Trondheimsområdet, og spørsmålet om interkommunalt alarmmottak er drøftet med samtlige kommuner som inngår i dette samarbeidet(trondheim, Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal og Malvik). Pr i dag vurderes dette aktuelt også for Klæbu kommune. Økonomi: Årets budsjett for innkjøp og reparasjon av alarmer var på kr 65 000. Denne rammen er allerede oppbrukt inneværende år på grunn av at det har vært behov for å anskaffe flere alarmer. Et evt felles alarmmottak i Trondheim vil med føre følgende årlige kostnader: Pris for mottak av alarmeringer Månedsleie pr trygghetsalarm (kr 34,- for vanlig alarm og kr 60,- for GSM alarm) Pris pr alarm pr måned kr. 140,-. Basert på 150 alarmer: Kr. 21 000 pr mnd x 12. Kr. 34 x 80 analoge =kr. 2720 pr mnd Kr. 60 x 70 GSM= kr. 4200 pr mnd Til sammen kr. 7000 x 12 Årlig kostnad kr. 252 000 Kr. 83 000 Leie av tilleggsutstyr Røykvarsler kan leies for kr Usikkert mht behov. Pr i dag Side191

64,00 per måned per røykvarsler har ikke Malvik kommune denne tjenesten. Tilsammen Kr. 335 000,- Det vises for øvrig til vedlagte forslag til vertskommuneavtale inkl. prisliste fra Trondheim kommune. Det er i dag et bundet driftsfond på kr. 1 142 000 som er øremerket «Omsorgsplan 2015», og som skal benyttes for å løse utfordringer knyttet til «Morgendagens omsorg». Malvik kommune vil fortsatt måtte sørge for: Montering/ demontering av utstyr, inkl. flytting av trygghetsalarm til annen adresse Utrykning til tjenestemottaker Vurdering Denne saken omfatter to forhold som bør vurderes i en sammenheng. Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Dette krever et tett samarbeid på tvers av kommuner, med fag- og forskningsmiljø og næringsliv. Utvikling av bl.a. «bestillerkompetanse» vil være avgjørende for kommunene fremover, når velferdsteknologiske løsninger skal vurderes og anskaffes. Malvik kommune vil styrke sin posisjon gjennom å inngå samarbeid med de øvrige kommunene i Trondheimsområdet, og dermed bli en større avtalepartner. De samarbeidende kommunene kan dessuten, som det påpekes i strategidokumentet, bidra til regional næringsutvikling gjennom rollen som krevende kunde og derigjennom bidra til nye muligheter både for små og store bedrifter. Arbeidsgruppens forslag til å kategorisere mål og strategier i fire perspektiver(bruker, ansatt, økonomi, samfunn), vurderes nyttige. Det vurderes å være stor grad av samstemmighet mellom de foreslåtte mål og strategiene, og dagens styringsdokumenter i Malvik kommune. Rådmannen ser dessuten at de foreslåtte mål og strategiene hensyntar sentrale føringer innen området, noe som anses svært viktig. Rådmannen vil derfor anbefale at de foreslåtte mål og strategiene vedtas. Etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, samt leie av trygghetsalarmutstyr «Kommunene må delta i utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i et trepartssamarbeid med næringslivet og FUI-miljøer. Utvikling av trygghetspakker bør Side192

prioriteres først..» 1. Sitatet viser at det er en nasjonal målsetting å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke, der det f.eks. er mulig med oppkobling til fallsensor, brannvarsler o.l. En slik utvidelse vil naturlig nok kreve mere profesjonelle alarmmottak. Slike løsninger er godt utviklet og i drift bl.a. i Skottland. Dagens løsning, med at ansatte i hjemmesykepleien håndterer alle trygghetsalarmer i tillegg til sine pleieoppdrag, vurderes som lite hensiktsmessig og effektivt. I tillegg krever dagens organisering og løsning at mange ansatte må gis opplæring (70-80 ansatte må kunne vurdere og håndtere anrop/alarmer). Opplæringen vil i stor grad måtte skje kontinuerlig, for å sikre forsvarlig håndtering av alarmene. I tillegg det i dag en viss fare for at taushetsbelagte opplysninger kan komme på avveie. Med dagens løsning vil det ikke være mulig å videreutvikle trygghetsalarmen til en trygghetspakke. Ved et evt interkommunalt alarmmottak vil derimot alarmene bli håndtert av ansatte som kun har dette som oppgave, og som er trent i å foreta disse vurderingene. Ved evt oppkobling av brannvarsler, går det ved varsling en direkte melding til Trøndelag brann og redning som da rykker ut. Hjemmesykepleien vil bli varslet samtidig. Et interkommunalt alarmmottak vil også frigjøre tid for hjemmesykepleien. Erfaringene fra Trygghetpatruljen i Trondheim viser at mellom 80-90 % av alle alarmer blir avklart pr telefon, og at det dermed ikke er nødvendig å rykke ut. Det vises forøvrig til vedlagte ROS analyse. Økonomi Malvik kommune har i dag et eget lager på trygghetsalarmer. Dette utstyret må repareres og skiftes ut jevnlig. Dette vurderes lite kostnadseffektivt fremover, da det forventes betydelig produktutvikling på velferdsteknologoområdet fremover. Ved å satse på leie av utstyr, vil kommunen til enhver tid få oppdatert utstyrsparken ihht. behov, samt unngå å bli sittende med gammelt og lite funksjonelt utstyr. Basert på antallet trygghetsalarmer i Malvik kommune i dag, vil det påløpe en engangskostnad ved et evt. etablering av et interkommunalt alarmmottak på kr. 50 000. Dette omfatter kostnader til omprogrammering av alarmene(kr. 325 pr alarm). Totale årlige kostnader (pris for mottak av alarmeringer og månedsleie av trygghetsalarm) er beregnet til kr. 335 000. Rådmannen vil anbefale at årets kostnader dekkes av bundet driftsfond merket «Omsorgsplan 2015». Nedbygging av fastnett: De fleste kommuner vil måtte skifte ut sine trygghetsalarmer på grunn av utfasingen av det analoge telefonnettet, som starter i 2017. Helsedirektoratet vil komme med konkrete anbefalinger medio oktober 2014 som følge av dette. Dette vil bety at Malvik kommune uansett vil måtte skifte ut dagens analoge alarmer. Leie av nytt utstyr må sikres å være i tråd med disse anbefalingene. På bakgrunn av sårbarhetsområder fremkommet i ROS analyse og for å møte fremtidige behov, anbefaler Rådmannen at vedlagte vertskommuneavtale inngås. 1 Morgendagens omsorg, s. 28. Side193

Rådmannens innstilling Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet: Fremlagte forslag til felles mål og strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet innarbeides ved rullering av Kommuneplanens Handlingsdel og i rådmannens/ virksomhetenes utviklingsplaner. Etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr: - Vedlagte vertskommuneavtale om interkommunal leie av trygghetsalarmapparat og mottak av alarmeringer med Trondheim kommune, godkjennes. Avtalen baseres på Kommuneloven 28-1 b) Administrativt vertskommunesamarbeid. Avtalen signeres av ordfører. - Avtalen gjøres gjeldende fra 1.11.2014 - Kostnadene dekkes av bundet driftsfond «Omsorgsplan 2015». Behandling i Utvalg for helse- og velferd - 10.06.2014 Innstillingen enstemmig vedtatt Innstilling til formannskapet fra Utvalg for helse- og velferd - 10.06.2014 Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet: Fremlagte forslag til felles mål og strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet innarbeides ved rullering av Kommuneplanens Handlingsdel og i rådmannens/ virksomhetenes utviklingsplaner. Etablering av interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer, inkl. leie av trygghetsalarmutstyr: - Vedlagte vertskommuneavtale om interkommunal leie av trygghetsalarmapparat og mottak av alarmeringer med Trondheim kommune, godkjennes. Avtalen baseres på Kommuneloven 28-1 b) Administrativt vertskommunesamarbeid. Avtalen signeres av ordfører. - Avtalen gjøres gjeldende fra 1.11.2014 - Kostnadene dekkes av bundet driftsfond «Omsorgsplan 2015». Side194

Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet TRONDHEIMSOMRÅDET 19. februar 2014 Side195

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Bakgrunn Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal og Trondheim ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Trondheim kommune utarbeidet mål, strateger og handlingsplan for velferdsteknologi for helse og omsorg ultimo 2011 (vedtatt av bystyret). Ett av tiltakene i handlingsplanen er «Helse- og velferdsvakta», der det skal utvikles et helhetlig system og en organisatorisk modell for administrering og håndtering av mottak av alle typer henvendelser, både telefon, alarmeringer og varslinger. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner. Malvik kommune utarbeidet i 2011 en strategisk plan: «Strategi økt folkehelse ved hjelp av velferdsteknologi 2011-2014». Kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal har ikke tidligere utarbeidet egne planer for velferdsteknologi. Gjeldende planer for Malvik og Trondheim inngår i arbeidet med å utvikle felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi for samarbeidskommunene. Strategiene er særskilt knyttet til helse og omsorgstjenestene. Innledningsvis definerer dokumentet mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Videre gis en definisjon av begrepet velferdsteknologi og beskriver ulike typer velferdsteknologier. Det vises til noen etiske utfordringer ved bruken av slik teknologi og hvilke lovverk som regulerer dette. Dokumentet viser kommunenes befolkningsprognoser og hvilke velferdsteknologier som benyttes og hvilke teknologier som er tilgjengelige. Arbeidsgruppe Mål- og strategidokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus. Midtre Gauldal og Trondheim. Arbeidsgruppen har bestått av: Eirik Roos, prosjektleder Toril Moe, Klæbu kommune Eli Trøan, Malvik kommune Viggo Murvold, Malvik kommune Arne Løvset, Melhus kommune Målfrid Bogen, Midtre Gauldal kommune 1 Side196

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Mål og strategier for ny velferdsteknologi i kommunene Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Politikere som skal forvalte knapphet på ressurser må ha god informasjon og kunnskap om den samfunnsmessige nytteverdien av ny velferdsteknologi. Det er derfor utarbeidet spesifikke mål for aktørene. Mål Det er utarbeidet mål innenfor følgende fire perspektiv: Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Ansatte har kompetanse til å bruke teknologi i praksis og veilede brukere av teknologi. Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier På bakgrunn av erfaringer med bruken av velferdsteknologi i Norge og spesielt fra Trondheimsområdet foreslås følgende felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Strategiene skal bidra til å nå målene for valg og bruk av ny velferdsteknologi i kommunene for Trondheimsområdet. Brukerperspektiv: Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. 2 Side197

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Ansatteperspektiv: Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi. Økonomiperspektiv: Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Beskrivelse av velferdsteknologi - en ny ressurs I NOU 2011:11 legges følgende definisjon til grunn: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologibegrepet avgrenses ikke av alder eller type/grad av funksjonstap. Definisjonen har også et forebyggende perspektiv, der velferdsteknologi skal kunne tas i bruk for å utsette eller forhindre nedsatt funksjonsevne. Begrepet velferdsteknologi kan betegne alle typer hjelpemidler, tekniske løsninger og produkter som brukes for å fremme menneskers velferd (Hofmann, 2010), der velferd er et uttrykk for summen av levestandard og opplevelsen av å ha det godt. Velferd knyttes ofte til en allmenn opplevelse av trygghet og sikkerhet, og mulighet for aktiv sosial deltagelse. I denne planen legges til grunn en forståelse som er mer avgrenset mot de konkrete satsingene som skjer i den kommunale omsorgstjenesten, ved at det først og fremst vil være snakk om digital velferdsteknologi. 3 Side198

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Ulike typer velferdsteknologi Velferdsteknologi kan deles inn i fem hovedkategorier ut fra hvilket behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere: Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå kan utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Vanntåkeanlegg og lokaliseringshjelpemidler er andre eksempler. Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme gjennom for eksempel smarthusteknologi. Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi, spillteknologi/underholdning og sosiale nettverk. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. I tillegg er det elektroniske medisindosetter som varsler tidspunkt for å ta medisiner. Teknologi for styring av adm. av tjenester logistikk, automatisering av arbeidsprosesser. Eksempler; App èr for styring / oversikt over utlån av velferdsteknologi / håndholdt utstyr som styrer arbeidslister / avlysninger av oppdrag og omdirigere ressurser og lager mer effektive tjenester gjennom dagen. Hvorfor satse på velferdsteknologi? Velferdsteknologiske løsninger kan bli et viktig verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer. Men også i det helsefremmende arbeidet og som et av flere verktøy for å forebygge fall, ensomhet og kognitiv svikt. Hovedgrunnene for å satse på velferdsteknologi er at velferdsteknologi: Kan bidra til at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser. Kan bidra til at personer med behov for helse og omsorgstjenester kan bo lengre hjemme og dermed utsette tidspunktet de ellers ville måtte flytte til sykehjem for kortere eller lengre tid. Vil kunne bygge opp under målsetningen om et universelt utformet samfunn innen 2025. Kan bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø. Kan bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene og skape nye arenaer for samvirke med nærmiljø, pårørende, frivillige, ideelle aktører, akademia og næringsliv. Kan bidra til innovasjon og bedre samvirke og oppgaveløsning mellom kommunale og andre velferdsaktører. Kan gi offentlig og privat verdiskapning og utvikle seg til en ny viktig innenlands og eksportnæring. Vil kunne gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt. 4 Side199

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Utfordringer ved bruk av velferdsteknologi En undersøkelse foretatt av KS i 2011 viste at velferdsteknologi i svært liten grad var tatt i bruk i norske kommuner (Hoen og Tangen 2011). Så godt som alle kommuner har tilbud om trygghetsalarm, men bare et fåtall har utvidede funksjoner koblet til trygghetsalarmen. Svært få kommuner har teknologi for sosial kontakt integrert i tjenestene. Bruk av PDA`er (personlig digital assistent) er mer utbredt, men dette er teknologi som brukes av de ansatte og ikke av brukeren selv. Bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenesten supplerer den tradisjonelle måten å gi omsorgstjenester på. Velferdsteknologien kan bidra til å skape bedre løsninger, men kan også utfordre grunnleggende verdier. Etiske utfordringer Samtidig som velferdsteknologi kan bidra til trygghet og at flere kan bo hjemme i egen bolig lengre, kan den også utfordre den enkeltes privatliv og personvern. Eksempelvis kan overvåking medføre at brukeren får innskrenket sitt handlingsrom. Personvernet er avgjørende for å ivareta den individuelle friheten. Å få bestemme over sitt eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Derfor må vi sikre at den enkelte i størst mulig grad beholder selvbestemmelsesretten. For de som ikke har samtykkekompetanse må tjenesten ha nær kontakt med pårørende eller verge som bistår brukeren. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og vurderes å være forsvarlig. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet betyr at tiltakene må prøves mot alminnelige etiske prinsipper. Personopplysningsvern og velferdsteknologi Helse- og omsorgssektoren håndterer store mengder helseopplysninger, som er blant de mest sensitive personopplysningene som finnes. Det er dermed et stort behov for et godt rettslig rammeverk for håndteringen av slike opplysninger. Omfattende elektronisk innsamling av helseopplysninger og andre personopplysninger kan øke risikoen for spredning og misbruk, og skadepotensialet kan være stort. Det er viktig at befolkningen har tillit til at helse- og omsorgssektoren behandler personopplysninger på en slik måte at personopplysningsvernet er ivaretatt. Når helse- og omsorgstjenesten skal ta i bruk velferdsteknologi må de ha et rettsgrunnlag for å håndtere helseopplysninger og andre personopplysninger. Hovedregelen og utgangspunktet i helseregisterloven og personopplysningsloven er at slik behandling skal basere seg på samtykke fra den enkelte. I tillegg må all behandling av personopplysninger være i samsvar med kravene etter gjeldende personvernlovgivning, og oppfylle kravene til tilfredsstillende informasjonssikkerhet. 5 Side200

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Ny endring i lov og regelverk Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi som ledd i helse- og omsorgstjenester, vil kunne innebære inngrep overfor den enkelte. Dette krever rettslig grunnlag, enten i form av samtykke eller særskilt lovhjemmel (legalitetsprinsippet). Mange av dagens pasienter og brukere mangler samtykkekompetanse helt eller delvis. Særlig gjelder dette en økende andel personer med demens og andre med kognitiv svikt som trenger helse- og omsorgstjenester. Dette gjør det nødvendig med annet rettslig grunnlag enn samtykke, dvs. lovhjemmel. Dagens regelverk har vært fragmentert og til dels uklart og mangelfullt, når det gjelder bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i helse- og omsorgstjenesten til myndige pasienter eller brukere som mangler samtykkekompetanse. En stor andel av kommunene oppfatter også helselovgivningen som et hinder for å ta i bruk velferdsteknologi. For å skape rettslig klarhet og for å legge bedre til rette for ny teknologi som kan gi den enkelte større mulighet til selvstendighet, trygghet og fysisk aktivitet, har departementet hatt på høring forslag til lovendringer, som gir helse- og omsorgstjenesten adgang til å treffe vedtak om bruk av varslings- og lokaliseringssystemer som ledd i helse- og omsorgstjenester til myndige pasienter og brukere som mangler samtykkekompetanse. Prop. 90 L (2012 2013) om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi) ble behandlet i Stortinget og trådte i kraft fra 1.9. 2013, jf 4-6 a; Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Standardisering på velferdsteknologiområdet Standardiseringsarbeidet på velferdsteknologiområdet skal bidra til at standarder legger til rette for integrerte og leverandøruavhengige velferdsteknologiske løsninger på tvers av offentlig og privat sektor. Helsedirektoratet har ansvaret for et overordnet standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. Det forutsettes et nært samarbeid med KS-programmet KommIT (Program for IKT-samordning i kommunesektoren), Standard Norge, leverandør- og bransjeforeninger og Norsk Helsenett SF. Arbeidet skal sees i sammenheng med standardiseringsarbeidet på IKT i helseområdet. Standardisering på velferdsteknologiområdet skal gis prioritet i de nasjonale strategier for standardisering. Standardene skal blant annet bidra til at personopplysninger ivaretas i tråd med lovkravene til personopplysningsvern. Helsedepartementet har etablert et eget nasjonalt program som skal bidra til utvikling av standarder. http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-29-20122013/8/3.html?id=723391 Kunnskap, kompetanseutvikling - og deling En strategi for kunnskapsutvikling må nødvendigvis utgå fra behovene for kunnskap. I denne sammenhengen knyttes kunnskap om hvordan ulike typer av teknologi kan øke brukerens selvhjelpskapasitet, øke effektiviteten i tjenesteproduksjon, forholdet mellom teknologiens potensialer og omfang av faktisk implementering og bruk både i den enkeltes egen bolig og i praktisk tjenesteyting. Kunnskapsutvikling handler også om hemmende og fremmende faktorer for en brukerog behovsdreven utvikling og implementering av ny teknologi, etterspørsel og markedsforhold for 6 Side201

Velferdsteknologi 19.02. 2014 velferdsteknologiske produkter, herunder kommuners utøvelse av sin rolle som innkjøper av varer og tjenester. I nær fremtid kan vi forvente økte innkjøp av velferdsteknologiske løsninger. Det er viktig at denne bestillerkompetansen utvikles og forvaltes slik at den også bidrar til å fremme innovasjon på leverandørsiden. På denne måten kan det gis tydeligere signaler til næringslivsaktører og andre leverandørinteresser, om hva omsorgsektoren etterspør for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en bedre måte i framtida. For å styrke Trondheimsområdets evne til å utøve sin funksjon som en synlig, kompetent og krevende bestiller bør det iverksettes en systematisk opplæring av nøkkelpersoner som kan utøve rollen som bestiller av innkjøp med innovasjonspotensial, og kompetanse i å lede leverandørutviklings- og innovasjonsprosesser i samarbeid med aktører utenfor omsorgssektoren. Trondheimsområdet bør også utvikle felles opplæringsprogram for ansatte for å få kunnskap om nye teknologier og bruken av disse. Samarbeid med næringsliv Utvikling og innføring av velferdsteknologi i Trondheimsområdet vil kreve gode og tette samarbeidsrelasjoner med næringslivet. Næringslivet må delta aktivt i utformingen av løsninger på bakgrunn av kommunenes behov. For at anskaffelser skal bidra til bedre oppgaveløsning i helse- og omsorgstjenestene må kommunene kartlegge langsiktige utviklingstrender i brukernes behov og ha innsikt i den teknologiske utviklingen som muliggjør nye løsninger. Derfor må omsorgstjenesten og innkjøpsmiljøer i den enkelte kommune samarbeide tett ut fra felles målsettinger og kartlagte brukerbehov, slik at bestillingen til næringslivet dekker de behovene brukerne har. Kommunene i Trondheimsområdet kan bidra til næringsutvikling gjennom rollen som krevende kunde. Velferdsteknologi kan bidra til å utvikle norsk næringsliv og skape nye muligheter både for små og store bedrifter. I St. melding 29 (2012 2013) Morgendagens omsorg vises det til en strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. Strategien tar særlig fatt i tverrgående utfordringer i hvordan offentlige virksomheter arbeider med anskaffelser i for- og etterkant av sine utlysninger. Meldingen sier videre at der det er rasjonelt og riktig vil det legges til rette for at anskaffelser blir et strategisk virkemiddel i offentlige virksomheters utviklingsarbeid. Offentlige virksomheter skal ha god dialog med markedet om sine utviklingsbehov, og ha redskaper og kompetanse for å planlegge og gjennomføre innovasjonsfremmende anskaffelser. 7 Side202

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Program for utvikling og implementering av velferdsteknologi Det er etablert et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Hovedmålet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Programmet skal medvirke til at det utvikles og innføres velferdsteknologiske løsninger som styrker brukernes selvstendighet, egenmestring og sosiale deltakelse, og skaper større trygghet for brukere og pårørende og sikrer utbredelse i alle kommuner. I tråd med samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan skal programmet fremme forebyggende arbeid, tidlig innsats og rehabilitering, og legge til rette for nye arbeids- og samarbeidsformer mellom kommuner, brukere, pårørende, nærmiljøet, frivillige, spesialisthelsetjenesten og næringslivet. Økt bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å: forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparat Helsedirektoratet har fått hovedansvaret for å gjennomføre teknologiprogrammet som en del av Omsorgsplan 2020. Det forutsettes at Helsedirektoratet i gjennomføringen av programmet samarbeider med InnoMed og det kompetansesenteret som skal etableres som en del av den helhetlige kommunale innovasjonsstrategien. Programmet vil bestå av følgende innsatsområder, jf St. meld. 29 (2012 2013): Etablering av åpne standarder for velferdsteknologi. Utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger. Tjenesteinnovasjon Innovasjon er ikke å lete etter beste praksis, men hva som kan bli en bedre neste praksis. Det er et begrep for forandring og forutsetter risikovillighet. En måte å beskrive innovasjonsbegrepet på, kan være å si at innovasjon er (Jensen m.fl. 2008, Digmann m.fl. 2012): kjent eller ny viten kombinert på en ny måte eller brukt i en ny sammenheng ideer omsatt til en bedre praksis som skaper merverdi driftig, dristig og eksperimenterende i formen en måte å forholde seg til oppgaver på en kultur en prosess der resultatet ikke er kjent på forhånd Det er viktig å knytte bruk av velferdsteknologi til å understøtte de oppgavene og prosessene brukerne og ansatte har nytte av. Vellykket bruk av velferdsteknologi i tjenestene handler derfor ikke 8 Side203

Velferdsteknologi 19.02. 2014 bare om teknologiske løsninger, men i langt større grad om hvordan teknologien innarbeides som verktøy i tjenestene. Det er dette som kalles tjenesteinnovasjon. Skal en lykkes med tjenesteinnovasjon, må den starte med behovskartleggingen hos brukere/pasienter, (behovsdrevet innovasjon). I Sintef rapport A25308, 2013 Trygg Heim vises det til at teknologi ikke kan frikobles fra kunnskap, organisering og mennesker (Müller m.fl., 1984). Derfor er det essensielt at kartleggingsarbeid, utvikling og innovasjon utføres innenfor et rammeverk eller modell som innbefatter disse dimensjonene (Sintef, 2013 -Trygg Heim). Veikart for velferdsteknologi Kommunens Sentralforbund (KS) etablerte et FoU-prosjekt for å få kunnskap om hvordan velferdsteknologiprosjekter drives fram i kommunene, hvordan prosjekter bør drives fram for å være vellykket, og få kunnskap om hva som kan bidra til å øke og spre kunnskapen om hvilke muligheter som finnes på velferdsteknologiområdet. Prosjektet har vært gjennomført av SINTEF og NOVA i et samarbeid. Prosjektet leverte en rapport og et nettbasert veikart for innovasjon av velferdsteknologi i juni 2013. Rapport og veikart er tilgjengelig på www.ks.no/velferdsteknologi. Veilederen er utformet som et veikart og gir informasjon om hvordan velferdsteknologi prosjekter kan drives frem i praksis. Hensikten er å sikre at kommunene utvikler nye teknologiske tjenester og produkter som fungerer for både brukere og støtteapparat. Helsedirektoratet ønsker gjennom sin satsning og i samarbeid med KS å fylle på veikartet med rutiner og prosesser som vil lette arbeidet for kommunene videre. Veikart for utrulling av velferdsteknologi 9 Side204

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Hva er kommunenes utfordringer i helse og omsorg? Befolkningsstatistikk(KOSTRA,2013) Trondheim kommune 2012 2020 2030 2040 1601 Trondheim 0-24 år 57367 62034 67626 71021 25-34 år 28782 34818 33978 34230 35-44 år 25537 25342 29705 28825 45-69 år 49373 54232 57063 60892 70-79 år 8799 13561 16049 18675 80 år eller eldre 6490 6514 10561 14027 Totalt 176348 196501 214982 227670 I følge befolkningsprognosen som er utarbeidet i april 2013, vil Trondheim kommune ha om lag 40 000 flere innbyggere i 2030 enn ved inngangen til 2013. En så sterk vekst gir konsekvenser for alle funksjoner i en kommune og et bysamfunn, men for kommunen som tjenesteyter er det først og fremst befolkningsendringer i de yngste og eldste aldersgruppene som gir konsekvenser for omfanget av tilbudet som skal gis. Utviklingen i disse aldersgruppene er vist i figur 1: Tabellen viser at det er aldersgruppen 80-89 år som har desidert sterkest gjennomsnittlig årlig vekst i perioden 2019-2030. Antallet i denne gruppen øker med 3 840 personer, en økning på 75 prosent. Økningen fortsetter også frem til 2040. I følge prognosen forventes den årlige gjennomsnittlige veksten for befolkningen totalt å bli noe lavere i gjennomsnitt per år i perioden 2019-2030 enn i de kommende fire år. 10 Side205

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Klæbu kommune 2012 2020 2030 2040 1662 Klæbu 0-24 år 2188 2392 2588 2722 25-34 år 738 862 953 955 35-44 år 967 960 1095 1136 45-69 år 1664 1978 2264 2416 70-79 år 246 462 508 754 80 år eller eldre 127 166 345 451 Totalt 5930 6820 7753 8434 Tabellen viser en kraftig vekst av antall 80+ fra 2020 til 2030 og en ytterligere vekst frem mot 2040. Det vil samtidig bli en stor økning i aldersgruppen 70-79 år frem mot 2020. Malvik kommune 2012 2020 2030 2040 1663 Malvik 0-24 år 4507 4510 4695 4823 25-34 år 1346 1683 1722 1668 35-44 år 2133 1840 2071 2045 45-69 år 3836 4504 4652 4657 70-79 år 608 998 1280 1644 80 år eller eldre 355 421 769 1094 Totalt 12785 13956 15189 15931 Tabellen viser en kraftig vekst for aldersgruppen 70-79 år frem mot 2020 og en moderat vekst av 80+. Antall 80+ øker kraftig fra 2020 til 2030 og mot 2040. 11 Side206

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Melhus kommune 2012 2020 2030 2040 1653 Melhus 0-24 år 5253 5696 6292 6632 25-34 år 1816 2380 2356 2397 35-44 år 2328 2391 2926 2860 45-69 år 4528 5050 5528 6147 70-79 år 886 1328 1505 1798 80 år eller eldre 581 643 1029 1308 Totalt 15392 17488 19636 21142 Tabellen viser også her en kraftig økning av antall 70-79 år frem mot 2020 og en moderat økning av 80 åringer. Fra 2020 til 2030 og videre til 2040 blir det en kraftig økning av antall 80+. Midtre Gauldal kommune 2012 2020 2030 2040 1648 Midtre Gauldal 0-24 år 1933 2046 2374 2573 25-34 år 687 1024 858 858 35-44 år 839 913 1276 1109 45-69 år 1903 2024 2217 2529 70-79 år 430 586 594 752 80 år eller eldre 361 337 464 535 Totalt 6153 6930 7783 8356 Tabellen viser moderat vekst av antall 70-79 år frem mot 2020 og en svak nedgang i antall 80+. Fra 2020 til 2030 blir det økning i antall 80+ og en ytterligere økning frem mot 2040. 12 Side207

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Utfordringer: Mange eldre har ingen kunnskap om bruk av data nasjonale tall viser til at så mange som 400.000 eldre ikke behersker internett. Det er derfor en stor utfordring for kommunene å iverksette opplæringsprogram i bruken av IKT. Figuren nedenfor illustrerer sammenhengen mellom tjenesteinnovasjon hjelpemidler og informasjon/opplæring i bruk av IKT. Jo større innsats fra kommunene på informasjonsområdet så tidlig som mulig vil være med på å påvirke behov og innsats høyere opp i pyramiden. Det er også viktig at teknologi som tas i bruk på eget initiativ kan følge bruker/person videre opp i pyramiden når større hjelpebehov melder seg. I dag kan man risikere å måtte skifte døralarm 3 ganger pga av manglende standarder og muligheter for integrasjon og kommunikasjon mellom teknologiene som benyttes. 13 Side208

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Referanser Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030. Utgitt 06/2012, IS-1990, Helsedirektoratet. SINTEF rapport; Trygg Heim Rapport, Teknologi og tjenester som effektiviserer og forbedrer omsorgstjenester i hjemmet. Rapp.nr. A25308. Helse- og omsorgsdepartementet (2013), Morgendagens omsorg, Melding til Stortinget 29 NOU (2011) 2011:11 Innovasjon i omsorg, Helse- og omsorgsdepartementet, ISBN 978-82-583-1099-7. Trondheim kommune (2011a) Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år 2011 2020 Trondheim kommune (2011b) Velferdsteknologi i Trondheim kommune Handlingsplan Sluttrapport Interkommunalt velferdsteknologiprosjekt (2012-2014) 14 Side209

Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet TRONDHEIMSOMRÅDET 19. februar 2014 Side210

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Velferdsteknologi Mål og strategier for valg av ny velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Bakgrunn Kommunene Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal og Trondheim ble innvilget statlige prosjektmidler høsten 2013 for å utarbeide felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi. Trondheim kommune utarbeidet mål, strateger og handlingsplan for velferdsteknologi for helse og omsorg ultimo 2011 (vedtatt av bystyret). Ett av tiltakene i handlingsplanen er «Helse- og velferdsvakta», der det skal utvikles et helhetlig system og en organisatorisk modell for administrering og håndtering av mottak av alle typer henvendelser, både telefon, alarmeringer og varslinger. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner. Malvik kommune utarbeidet i 2011 en strategisk plan: «Strategi økt folkehelse ved hjelp av velferdsteknologi 2011-2014». Kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal har ikke tidligere utarbeidet egne planer for velferdsteknologi. Gjeldende planer for Malvik og Trondheim inngår i arbeidet med å utvikle felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi for samarbeidskommunene. Strategiene er særskilt knyttet til helse og omsorgstjenestene. Innledningsvis definerer dokumentet mål og strategier for å ta i bruk ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv - økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Videre gis en definisjon av begrepet velferdsteknologi og beskriver ulike typer velferdsteknologier. Det vises til noen etiske utfordringer ved bruken av slik teknologi og hvilke lovverk som regulerer dette. Dokumentet viser kommunenes befolkningsprognoser og hvilke velferdsteknologier som benyttes og hvilke teknologier som er tilgjengelige. Arbeidsgruppe Mål- og strategidokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene Klæbu, Malvik, Melhus. Midtre Gauldal og Trondheim. Arbeidsgruppen har bestått av: Eirik Roos, prosjektleder Toril Moe, Klæbu kommune Eli Trøan, Malvik kommune Viggo Murvold, Malvik kommune Arne Løvset, Melhus kommune Målfrid Bogen, Midtre Gauldal kommune 1 Side211

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Mål og strategier for ny velferdsteknologi i kommunene Å ta i bruk ny velferdsteknologi krever involvering av flere aktører. Det gjelder først og fremst brukere som skal være trygg på at ny teknologi fungerer i tråd med siktemålet og at de har kompetanse til å bruke den. Ansatte i kommunene må ha god kompetanse og kunnskap om nye teknologier og hvordan disse virker. Og ikke minst må ny teknologi analyseres etter metoder som viser kost- nytte effekt. Politikere som skal forvalte knapphet på ressurser må ha god informasjon og kunnskap om den samfunnsmessige nytteverdien av ny velferdsteknologi. Det er derfor utarbeidet spesifikke mål for aktørene. Mål Det er utarbeidet mål innenfor følgende fire perspektiv: Brukerperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til at innbyggerne opprettholder selvstendige og aktive liv. Velferdsteknologien bidrar til at bruker og pårørende opplever trygghet og mestring i egen bolig. Velferdsteknologi bidrar til at brukere på institusjon opplever mest mulig selvhjulpenhet. Brukere/ pårørende er i stand til å nyttiggjøre seg ny velferdsteknologi Ansatteperspektiv: Ansatte har kjennskap til velferdsteknologiske løsninger og deres anvendelsesområder. Ansatte har kompetanse til å vurdere forutsetningene for og konsekvensene ved å ta i bruk ny velferdsteknologi. Ansatte har kompetanse til å bruke teknologi i praksis og veilede brukere av teknologi. Økonomiperspektiv: Velferdsteknologi bidrar til god ressursutnyttelse og effektive tjenester innen helse/ velferdsområdet. Samfunnsperspektiv: Trondheimsområdet er pådriver i regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Interkommunale løsninger er formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Strategier På bakgrunn av erfaringer med bruken av velferdsteknologi i Norge og spesielt fra Trondheimsområdet foreslås følgende felles strategier for valg og bruk av ny velferdsteknologi innenfor fire perspektiver; brukerperspektiv ansatteperspektiv økonomiperspektiv - samfunnsperspektiv. Strategiene skal bidra til å nå målene for valg og bruk av ny velferdsteknologi i kommunene for Trondheimsområdet. Brukerperspektiv: Innbyggerne gis tilgang til relevant informasjon og rådgivning om bruk av både privat og offentlig velferdsteknologi. Etiske betraktninger sett i sammenheng med brukerbehov, samtykkekompetanse og nytte skal alltid ligge til grunn for valg av velferdsteknologi. Brukermedvirkning skal sikres i alle prosesser rundt valg og utvikling av teknologi. 2 Side212

Velferdsteknologi 19.02. 2014 Ansatteperspektiv: Kommunene oppretter fagansvarlige for oppfølging og implementering av velferdsteknologi, og bruken av denne (kompetanseutvikling). Kommunene samarbeider om felles opplæringsprogram innenfor velferdsteknologi. Økonomiperspektiv: Kostnader på nye produkter skal alltid vurderes opp mot nytteverdien av produktet og hvilket problem produktet skal løse. Kommunene samarbeider om anskaffelser av velferdsteknologiske produkter og løsninger. Samfunnsperspektiv: Kommunene inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger. Kommunene skal samarbeide aktivt med fag og forskningsmiljø. Kommunene skal samarbeide med NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag for å klargjøre partenes rolle og ansvar for ny teknologi. Du kan laste ned hele dokumentet her Eller du kan scannet QR-koden: 3 Side213

Merkantilt Brukerkoord. Vaktm. Hjspl Naboer og nettverk Fastlege og sykehus Bruker (og pårørende) Arbeidsflyt Trygghetsalarm Malvik kommune (Pr. aug. 2013 v0.1) Fase 1: Avklaring Fase 2: Etablering Fase 3: Drift Fase 4: Avslutning Kartl.- besøk Vedtak: Avslag Vedtak: Innvilget Montering av TA og nøkkelb. Utrykning ved behov eller når det ikke oppnås kontakt AVSLUTTNING/- Behovet opphører Nei Oppfølging: Sjekk av ubesvarte alarmer på kveld, natt, helg og høytid + Reg. flytting til ny bolig Besvare og agere på anrop/alarmer Arbeidsordre om TA til VM Registrere i TAprogr., Lage alarmkort, mont. TA og nøkkelboks Oppfølging: Sjekk av ubesvarte alarmer og batterialarmer på dagtid hverdager + Flytting av TA Demontering av TA og nøkkelb.=> GB Behov for TA meldt Kartlegging og vurdering Innvilget? Ja Ja Melder fra til VM for demont. Avslutter TA i Profil Kopi av vedtak på TA til merkantil? Viggo Murvold, Malvik kommune - 2013 Side214 ROS-Analyse

Fase 1 - Avklaring Behov: Mottar henvendelse om behov Postjournalføring Input: -Bruker -Pårørende -Fastlege -Sykehus -Nabo -Nettverk -Helsearbeidere i komm. Type henvendelse: -Telefon -E-Melding -Epikrise -Søknad (papir) -Epost (fra pårørende/ bruker) -Personlig oppmøte Henvendelser på telefon og personlig oppmøte skriftliggjøres. Alle henvendelser (unntatt e- melding) scannes og postjournalføres Kartlegging og vurdering: Avtale hjemmebesøk Sjekke om det er ledige alarmer og nøkkelbokser Gjennomføring av hjemmebesøk Vurdering etter hjemmebesøk Vedtak (avslag/innvilget) Lage avtale om hjemmebesøk: Pr tlf eller brev Viggo Murvold, Malvik kommune - 2013... Gjennomføring av hjemmebesøk: Gjennomgang av kartleggingsskjema (Generell vurdering av bosituasjonen, brukers funksjonsnivå og risikomomenter) Informere om: Iplos Aktiviteter Kommunens tjenester Praktisk info om TA og nøkkelboks Vurdering: Oppfyller kriteriene? -Falltendens -Mye alene -Sykdomsbilde -Helhetsvurdering -Helse -Bolig -Nettverk -Hverdagsrehabilitering -Brukes mobiltelefon? Innhente inntektsopplysninger og registrering av nettoinntekt i Profil Vedtaket signeres av virksomhetsleder og saksbehandler. Deretter ferdigstilles søknad og vedtak i Profil. -Sende ut vedtak til bruker. -Kopi til merkantil -Kopi av vedtak i journal ROS-Analyse Tilbake til hovedsiden Side215

Fase 2 - Etablering Arbeidsordre til vaktmester: Brukerkoordinator: Utfylling av skjema til Vaktmester (Navn, adr, tlf, personnr, viktige sykdomsopplysninger, nærmeste pårørende) Arbeidsoppgaver til vaktmester: VM Klargjør alarm, registrerer opplysninger i TAprogram, lager alarmkort og oppmontering av TA og nøkkelboks, opplæring og test hos/med bruker. Viggo Murvold, Malvik kommune - 2013 Side216 ROS-Analyse Tilbake til hovedsiden

Fase 3 - Drift Oppfølging: VM: Daglig oppfølging: Sjekke ubesvarte alarmer og batterialarmer (kl 7, 12 og ca15) Kvittering? Hjspl: Sjekke ubesvarte alarmer på kveld, natt, helg, høytid og i vaktmesters fravær. Kvittering i papirlogg. Flytting til ny bolig: Hjspl: endrer adresse i Profil, gi melding til VM VM: Endrer opplysninger i TA-programmet og skrive ut nye alarmkort. -Avtale flytting av TA og nøkkelboks -Foreta fysisk flytting av TA og nøkkelboks Besvare og agere på anrop Hjspl besvarer og agerer på utløste alarmer ihht egen prosedyre: - Forsøk først å få bruker i tale via TA: -Ved kontakt avklar situasjonen -Hvis ikke kontakt, ring brukers telefon: -Ved kontakt avklar situasjonen -Ingen kontakt: Rykk ut Viggo Murvold, Malvik kommune - 2013 Side217 ROS-Analyse Tilbake til hovedsiden

Fase 4 - Avslutning Avslutning: Behov opphører: -bedring i sykdomsbilde -flytting -dødsfall Brukerkoordinator: -Avslutter tjeneste i Profil (autom. kobling til merkantil) -Melding til vaktmester Vaktmester: -Avtaler nedmontering av TA og nøkkelboks. -Avslutte TA i programmet Viggo Murvold, Malvik kommune - 2013 Side218 ROS-Analyse Tilbake til hovedsiden

Risikomomenter Problemstillinger: Mangler bacup på TA-program Sammenbrudd i alarmmottak Vaktmester tilstede (7-15) i ordinær arbeidstid Mobilnett faller ut (krever min 2 pers ekstra for å serve) Lynnedslag Mange skal ha opplæring (70-80 ansatte må kunne vurdere og håndtere anrop/alarmer) Stort opplæringsbehov (kontinuerlig) Kommunikasjon mellom VM og HJSPL (sårbart) Upopulær og sårbar oppgave som er pålagt 1 person (vaktmester) Taushetsbelagte opplysninger kan komme på avveie (TA-permen) Innlegging av taushetsbelagte opplysninger i TA-program Forskjellig trygghet/tolking/håndtering av alarmer og situasjoner Tilbake til hovedsiden Viggo Murvold, Malvik kommune - 2013 Side219