UMB styreseminar 29.08.07 Forskningsstrategiske utfordringer Kristin Danielsen Innovasjonsdivisjonen
Satsing på fremtiden gjennom forskning og innovasjon
Et taktskifte: Kunnskap enda viktigere som konkurransefaktor FoU og ny teknologi hoveddrivkraft for økonomisk utvikling Forskningens rolle styrkes i den globaliserte økonomien Markedet for kunnskapstjenester globaliseres Konkurransen om talenter og kunnskap skjerpes
Norsk økonomi globaliseres i takt med resten av verden Eksportutvikling i Norge og verden 1990 = 100 350 300 250 Verden Norge 200 150 100 50 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Kilde: WTO
Vi må konkurrere på kunnskap 100 BNP per innbygger for utvalgte land (Norge = 100) 80 60 40 20 0 Global rangering 2 3 6 13 17 18 19 51
Human kapital: Andel av befolkningen med høyere utdanning USA Norge Tyskland Sverige Danmark Finland OECD Frankrike UK Minst videregående Høyere utdanning 0 50 100
UMB styreseminar 29.08.07 Forskningsrådet som kvalitetssikrer av norsk forskning
Forskningsmeldingen Ambisiøs, helhetlig og balansert «Norge skal bli ledende internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap» Kvalitet FoU i næringslivet Internasjonalisering Tematiske prioriteringer
Forskningsrådet rolle i forskningssystemet Sentral rådgiver i forskningspolitikken Sikrer kvalitet i forskningen Følger opp nasjonale priorite Mobiliserer FoU i næringslivet
Rådet kanaliserer nær 30% av de offentlige midlene til norsk forskning Hovedsakelig UFD UoH Offentlige kilder Institutter Forskningsrådet Div. departementer m.m. Næringslivet
Forskningsrådet samarbeider med alle departementer UD SD HOD Øvrige KRD KD Fondet MD LMD FKD OED NHD Totalt 4,9 mrd. kr.
Forskningspolitikken har noen evige spørsmål Frittstående prosjekter Tematiske satsinger
Prioriteringene i Forskningsmeldingen Internasjonalisering Grunnforskning Forskingsbasert nyskaping og innovasjon Energi og miljø IKT Hav Mat Nye materialer nanoteknologi Helse Bioteknologi
Evige spørsmål 2 Langsiktig Kortsiktig
Mye skjer i næringslivet 10000 5000 0 Næringslivet Instituttene Universiteter og høgskoler
men den langsiktige forskningen er i UoHog institutt-sektorene 10000 5000 0 Grunnforskning Næringslivet Instituttene Universiteter og høgskoler Utvikling Anvendt forskning
Forskningspolitikkens evige spørsmål 3 B r e d d e Spissing
Forskningspolitikkens evige spørsmål 3 B r e d d e Kvalitet
Noen spørsmål er blitt enda viktigere Nasjonalt Internasjonalt
Sammenheng nasjonalt og internasjonalt FP7 /EU ERAnet bilateralt Nasjonalfinansiering
Norsk forskning har store muligheter, men også utfordringer For ujevne prestasjoner Underkritiske grupper Svake ledelsestradisjoner Økt kvalitet i bredden for å sikre absorpsjonskapasitet Større evne til å få fram spissmiljøer For å sikre adgang til de beste Følge opp nasjonale prioriteringer Ut fra naturlige fortrinn Hvor vi er sterke
Norge skal være ledende på kunnskap og teknologi. Hva kreves? Kvalitet: Kritisk masse blir kritisk Institusjonenes rolle: Blir langt mer sentrale for utvikling av strategi (mål/tiltak) og ressursfordeling Omstillingsevne Ingenting var bedre før Endring er det naturlige
Uttelling i forhold til budsjettforslag 1200 1000 800 600 400 200 2006 2007 2008 Vekstforslag Budsjettvekst
Satsing nytter Kvaliteten øker 150 140 130 120 110 Norske forskere publiserer bredere og siteres mer Danmark Norge Sverige Finland 100 90 80 1981 1986 1991 1996 2001
Satsing nytter: Vi gjør r det godt i EU 30 % 20 % Godt norsk tilslag i EUs forskningsprogram 10 % Norge 28,6 % EU 18,4 % Norge deltar i 10 % av alle EUs prosjekter Totalt 601 0 % EUs finansierer forskning for 2 milliarder kroner i Norge 3500 norske forskere er involvert Per 1. januar 2006
Sentre for fremragende forskning (SFF) - stor internasjonal tiltrekningskraft -forandrer forsknings-norge
SFI SFF for næringslivet Antall søknader fordelt på søkerinstitusjon SINTEF Andre tekn-ind. NTNU UiO Andre UoH Andre inst. Bedr./helse Primærn.-inst UiB Antall søknader fordelt på fagområde IKT Kunnskapsint. tj. Farmasi/medisin Energi og petr. Bioteknologi Materialteknologi Bygg- og miljø Prosessteknikk Bioproduksjon Produktivitet Marin tekn. 0 5 10 15 20 0 5 10 15
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Integrerte operasjoner i oljefelt Betonginnovasjon Medisinsk bildebehandling Havbruksteknologi Neste generasjons produksjonsteknikker Sikre og kosteffektive konstruksjoner Måleteknikk og sensorteknologi Telemedisin Bioaktive produkter fra marine arktiske miljø Neste generasjons søkeverktøy Naturgass prosesser og produkter Flerfasestrømning i petroleumsvirksomheten Moderne statistikk i tjenestesektoren Stamceller i kreftbehandling
Et Forskningsråd for større ting Helhetlig virkemiddelportefølje Prioriteringene reflekteres i Forskningsrådets programmer Sentre for fremragende forskning Nasjonale satsinger Store programmer Sentre for forskningsdrevet innovasjon SFI Grunnforskningsprogrammer Innovasjonsprogrammer Fri grunnforskning Brukerstyrt innovasjonsarena SkatteFUNN
Blågr grønnforskning i Forskningsrådets tre divisjoner Vitenskap Frie prosjekter Satsinger FUGE HAVBRUK Renergi Norklima Miljø 2015 Innovasjon Matprogrammet AREAL Forny Instituttsektor
Tett samarbeid mellom næringene og Forskningsrådet Jordbruksavtalemidlene Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter
ET RÅD FOR STØRRE TING Arbeidsdelingen mellom institusjonene og Forskningsrådet må videreutvikles Hovedoppgaver Råd om prioriteringer og tiltak Organisere store satsinger Fremme kvalitet gjennom å bygge kritisk masse Fremme internasjonalisering Fagevaluering Bidra til arbeidsdeling og landslagstenkning Avvikle Fordelingsarenaer for mindre prosjekter
UMB styreseminar 29.08.07 Hva er UMBs utfordringer i årene fremover
Oppgaver på institusjonsnivå Må sikre en viss bredde vhja egne budsjetter Evne å fremme kvalitet Evne å skjevfordele ressurser mot prioriterte områder (marked, nasjonal rolle, kvalitet) - egenevalueringer - advisory boards
Finansiering fra Forskningsrådet UMB totalt Mill kr 140 120 100 80 60 40 20 0 2002 2004 2006 2007 År
Finansiering fra Vitenskapsdivisjonen UMB totalt (eksklusive teknologisk utstyr) Mill kr 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2002 2004 2006 2007 År
Finansiering fra Vitenskapsdivisjonen instituttene (eksklusive teknologisk utstyr) Mill kr 7 6 5 4 3 2 1 0 2002 2004 2006 2007 År husdyr realfag økonomi mat, bio planter naturforvaltning
MATprogrammet Institusjon 2006 %-fordeling 2007 %-fordeling UMB 42 198 862 30,1 42162008 27,6 Veterinærinsituttet 6 035 666 4,3 12134750 7,9 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 3 945 000 2,8 4450000 2,9 NVH 21 802 833 15,5 22790500 14,9 Norconserv AS 2 180 000 1,6 2120000 1,4 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2 060 000 1,5 3060000 2 NIFES 4 854 000 3,5 3842000 2,5 Matforsk AS 16 014 000 11,4 18842500 12,3 Havforskningsinstituttet 686 666 0,5 573334 0,4 Fiskeriforskning AS 6 714 000 4,8 4477000 2,9 Norsk senter for bygdeforskning 666 667 0,5 1000000 0,7 Bioforsk 32 986 390 23,5 37558750 24,5 Sum 140 144 084 100 153010842 100
AREALprogrammet Institusjon 2006 %-fordeling 2007 %-fordeling UMB 3 802 000 25,3 5205750 20,2 Norsk institutt for skog og landskap 2 062 000 13,7 4416000 17,1 NVH 2 900 000 19,3 3314500 12,9 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 3 690 666 24,5 4848834 18,8 Norsk senter for bygdeforskning 2 060 000 13,7 3934000 15,2 Bioforsk 530 000 3,5 4085000 15,8 Sum 15 044 666 100 25804084 100
Fordeling av MATprogrammets midler på ulike virkemidler (i prosent) 80 70 60 50 40 30 20 Forskerprosjekter KMB BIP 10 0 2005 2006 2007
Finansiering fra EU UMB totalt 20 Prosjekter av 69 søknader 1 med UMB koordinator ca 3,0 mill EURO
Campus ÅS utfordres av andre norske aktører: NCE Rogaland / NCE Culinology Matklyngen i Rogaland omfatter verdikjedene innen både landbruk og marin sektor; fra primærproduksjon via foredling til spisesteder og salg til sluttkunder...... er et dynamisk og vekstkraftig miljø innenfor matproduksjon og foredling. Prosjektet representerer interessante og utfordrende samspillsmuligheter mellom aktører i blå og grønn sektor og mellom aktører fra primærproduksjon til måltid...
NOFIMA Hva blir utfordringen?
Næringslivet
UMB + NVH?
Hvilke muligheter har UMB til å få nye sentra og nye prosjekter?
Matforskning - MATprogrammet
KBBE: The Knowledge Based Bioeconomy
Arealprogrammet natur- og trebasert næringsutvikling bioenergi nonfood Forskning for politikkutforming og forvaltning skog og tre turisme og reiseliv Internasjonalt samarbeid (ERAnet, nordisk, etc)
EU-forskning
Takk for meg!